Beethoven nr. 5

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

Dirigent: Julian Rachlin

Solist: Alexander Ullman, piano

Beethoven

16. februar 2023

Konsertsalen

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

1. FIOLIN:

Adam Grüchot

Jian Ren

Lars Lunde

Katarina Skogheim

Miriam Bergset

Loussine Azizian Idsøe

Maria Andrén

Halvor Aasen

Jonas Båtstrand

Yuka Sato

Henriette Børven

Dorota Grüchot

2. FIOLIN:

Armando Toledo Aribú

Lene-Marie Helland

Andrea Berglihn

Solveig Husebø

Sigmund Eikeset

Josine van den Akker

Karen Walthinsen

Klei Prifti

Daniel Perek

Svetlana Jelic

Lars Audun Hadland

BRATSJ:

Nadia Debono

Kjell Åge Stoveland

Ivan Zecevic

Piotr Slowik

Trygve-Johan Simonsen

Edda Stix Zecevic

Jane Kärner

CELLO:

Ariel de Wolf

Leonardo Sesenna

Maarten Jansen

Jasper Havelaar

Mari Marte W Wærvågen

Krisztina Eikeset

Wolfram Kärner

KONTRABASS:

Erik Zeppezauer

John W. Harrison

Jan Mathiasson

Alfred Matre

Alexandra Boross

Kåre Dalane

FLØYTE:

Anne Randi Haugejorden

Wu Mengran

Nina Barkenes

OBO:

Torunn Irene Kristensen

Roar Brostrøm

KLARINETT:

Stig Nordhagen

Kari Ingelsrud

FAGOTT:

Yuan Tianwei

Odd Lyngstad

Thea Iselin Øyhus

HORN:

Simon Breyer

Ove Øgård-Repål

TROMPET:

Jens Forus

Trym Dalene

TROMBONE:

Alan Vavti

Nils Tore Brunvatne

Thor-Arne Martinsen

PAUKER:

Thomas Hansen

SYMFONISK MUSIKK MED KSO I 100 ÅR

Kjøp

Nå

Veil.

Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år Kristiansand Symfoniorkester 1920–2020

Jubileumsboken på billettkontoret i foajeen.

kr 100,-!

pris kr 299,-

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

Dirigent: Julian Rachlin

Solist: Alexander Ullman, piano

LUDWIG VAN BEETHOVEN (1770 - 1827)

Keiserkonserten og Skjebnesymfonien

Program

PIANOKONSERT nr. 5 i Ess-dur, op. 73

Keiserkonserten (38’)

• Allegro

• Adagio un poco mosso

• Rondo: Allegro

SYMFONI nr. 5 i c-moll, op. 67

Skjebnesymfonien (31')

• Allegro con brio

• Andante con moto

• Allegro

• Allegro

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt.

Mobiltelefoner må slås av.

Julian Rachlin ble før jul utnevnt til sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester, etter å ha vært orkesterets første sjefdirigent siden 2018. Han har i tillegg et engasjement som musikalsk leder av Jerusalem Symphony Orchestra, og er første gjestedirigent for Turku filharmoniske orkester. Videre har Rachlin siden 1999 fungert som fakultetsmedlem og professor ved Musik und Kunst Privatuniversität der Stadt Wien.

Rachlin er en ettertraktet symfonisk gjestedirigent med hele verden som virkefelt. De siste sesongene har han blant annet gjestet Chicago Symphony Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra, Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, Wiener Symphoniker, Konzerthausorchester Berlin og Helsinki filharmoniske orkester.

Som fiolinist har han delt scene med verdens mest prestisjefylte orkestre og dirigenter. Nylige høydepunkter inkluderer opptredener med Oslo-filharmonien og Klaus Mäkelä, Los Angeles Philharmonic Orchestra med Zubin Mehta, St. Petersburg-filharmonien med Yuri Temirkanov, og Pittsburgh Symphony Orchestra med Manfred Honeck.

KSOs nye sjefdirigent er født i Litauen, og emigrerte til Wien med familien i en alder av tre. Han studerte fiolin under Boris Kuschnir ved Musik und Kunst Privatuniversität der Stadt Wien, og fikk privattimer av Pinchas Zukerman i New York. Med en karriere som strekker seg over mer enn tretti år, har Rachlin tatt sine mangefasetterte interesser over hele verden som dirigent, solist, kammermusiker, lærer og kunstnerisk leder. Hans kritikerroste innspillinger er gitt ut av Deutsche Grammophon, Sony Classical og Warner Classics.

Foto: Anders Frode Marum

ALEXANDER ULLMAN

Pianisten Alexander Ullman

(f. 1991), vinner av Franz Liszt internasjonale pianokonkurranse i 2011 (i Budapest) og 2017 (i Utrecht), høster stor anerkjennelse for sine subtile tolkninger og tekniske raffinement. Han studerte ved Purcell School, Curtis Institute og Royal College of Music, og fullførte sitt artistdiplom som «Benjamin Britten Piano Fellow» i 2017.

Ullman kan vise til en rekke opptredener de senere år i ledende konserthus og med berømte dirigenter og orkestre. Blant høydepunktene kan nevnes Tsjajkovskijs pianokonsert nr. 1 i Orquestra

Simfònica de Barcelona under ledelse av Josep Vicent, Franz Liszts

pianokonsert nr. 2 med Beijing symfoniorkester under ledelse av Markus Stenz, og debuter med Münchner Symphoniker (under Joseph Bastian) og Hong Kong Sinfonietta (under Ola Rudner) – begge med Rakhmaninovs pianokonsert nr. 3.

I 2019 ga Ullman ut sin første CD på Rubicon, med Tsjajkovskijs

Nøtteknekkersuiten, seks pianostykker fra Prokofjevs Askepott samt Stravinskijs Petrusjka- og Ildfuglen-suiter. I fjor lanserte han et nytt album på Rubicon; Frans Liszts klaversonate i h-moll og pianokonsert nr. 1 og 2 med BBC Symphony Orchestra ledet av Andrew Litton. Begge utgivelsene har fått svært gode anmeldelser.

Den britiske pianisten har også gjort seg bemerket som kammermusiker. Han har blant annet opptrådt på Festspiele Mecklenburg-Vorpommern i Tyskland, Pablo Casals Festival i Frankrike og kammermusikkfestivalen La Jolla Summerfest i USA.

Foto: Matt Russell

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er et av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre og består av 71 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 17 ulike nasjoner.

I tillegg til et omfattende klassisk orkesterrepertoar, gjennomfører KSO konserter og prosjekter med stor variasjon. Dette inkluderer barne- og familiekonserter, kammerkonserter og samfunns- og sjangeroverskridende prosjekter, med blant annet Kilden Opera, Kilden Teater og Kilden Dialog. Orkesteret er en viktig del av Kildens mål om å skape kunstnerisk samspill på tvers av kunstformer.

Tabita Berglund og Julian Rachlin har tittelen første gjestedirigent. Rachlin tiltrer som sjefdirigent høsten 2023.

Mer informasjon om KSO finnes på Kildens hjemmeside og på Youtube finner du flere flotte opptak med Kristiansand Symfoniorkester.

Kilden teater og konserthus rommer Kristiansand Symfoniorkester, Kilden Teater, Kilden Opera, og Kilden Kulturdrift. Konsertsalen med hele 1185 seter er blant Skandinavias flotteste saler. Det siste innen akustisk teknologi gjør Konsertsalen i stand til å huse alt fra rocke-konserter til de store symfoniske opplevelsene.

Foto: Jon-Petter Thorsen

LUDWIG

VAN BEETHOVEN

(1770 - 1827)

1770 Ludwig van Beethoven blir født i Bonn 16. desember.

Far: Johann van Beethoven, sanger og musiker ved erkebiskopens hoff.

Mor: Maria Magdalena Keverich.

1780 Studier i komposisjon med Christian Gottlob Neefe.

1782 Ludwigs første verk publiseres.

1784 Ansatt som musiker i hoffkapellet i Bonn.

1787 Studier i Wien med Joseph Haydn. Vender tilbake til Bonn da Ludwigs mor blir alvorlig syk. Hun dør to uker senere. Faren synker ned i alkoholisme og

Ludwig må, med støtte fra familien Breuning, ta ansvar for sine sine to brødre.

1792 Beethoven flytter til Wien og tar timer med Josef Haydn og senere

Johann Georg Albrechtsberger og Antonio Salieri.

1795 Pianotrioene opus 1 blir fremført i Prins Lichnowsky hjem.

Beethoven møter igjen Haydn som er tilbake etter sin andre periode i London.

1800 Urfremføring av Symfoni nr. 1.

1802 Plages av dystre tanker. Bor i Heiligenstadt sommerhalvåret. Arbeider med bl.a. 2. symfoni.

1803 Urfremføring av symfoni nr. 2 og pianokonsert nr. 3.

1804 Napoleon kroner seg selv til keiser 2. desember.

En rasende Beethoven forandrer navnet på sin 3. symfoni.

1805 Symfoni nr. 3 Eroica, urfremføres.

Premiere på Fidelio blir en solid fiasko.

1806 Konflikt med mesenen Prince Lichnowsky.

Komponerer bl.a. symfoni nr. 4, pianokonsert nr. 4 og fiolinkonserten.

1808 Legendarisk fire timer lang konsert 22. desember i Theater an der Wien.

Urfremføring av symfoni nr. 5 og 6, pianokonsert nr. 4, korfantasien og konsertarien Ah! Perfido.

1809 Wien okkuperes av Napoleons armé.

Skriver pianokonsert nr. 5 Keiserkonserten.

1812 Komponerer symfoni nr. 7 og 8. Møter Johann Wolfgang von Goethe.

Skriver lidenskapelig brev til Den udødelige elskede.

1813 Symfoni nr. 7 og Wellingtons seier fremføres med stor suksess.

1814 Symfoni nr. 8 og tredje versjon av operaen Fidelio urfremføres.

1824 Symfoni nr. 9 blir urfremført.

1827 Ludwig van Beethoven dør 26. mars.

CD-platen ble utviklet i 1980 av Sony og Philips. Philips hadde foreslått at det skulle være plass til én time musikk på platen.

Sonys visepresident Norio Ogha hadde imidlertid studert musikk i Berlin og var av den mening at Beethovens 9. symfoni måtte passe på en CD. Etter å ha gjennomsøkt arkivet var resultatet at den lengste innspillingen var på 74 minutter, og standarden var fastlagt.

1783, Maleri Ukjent opprinnelse

1804, Maleri W. J. Mähler

Våren 1809 var en tung tid for Beethoven. Det berømte "akademiet" den 22. desember året før, hadde blitt en ufordøyelig skuffelse og skapet økonomiske problemer. I tillegg gikk Østerrike til krig mot Frankrike i løpet av våren, noe som bidro til at Wien ble okkupert av Napoleons styrker senere på sommeren. Beethoven beskrev situasjonen som "en konsentrert elendighet" og han klarte bare å produsere "bruddstykker her og der".

På tross av dette, ble Pianokonsert nr. 5 så godt som ferdig mot slutten av året. I nr. 3 og 4 finnes en tydelig streben etter å komme bort fra å komponere en melodi med akkompangement og i stedet integrere solostemmen i orkesteret. Med den femte tok Beethoven denne utviklingen ett steg videre og skapte nærmest et symfonisk verk med en obligat pianostemme, hvor soloinstrumentet behandles orkestralt.

I førstesatsen, hvor den majestetiske stemningen har skapt navnet Keiserkonserten, viser Beethoven sin uovertrufne kapasitet til å skape konsentrasjon og intensitet gjennom å nagle fast og utvikle den lille triolbevegelsen i temaet slik at den gjennomsyrer og er stadig nærværende. Andresatsens rolige atmosfære, nærmest av improvisatorisk karakter, leder uten avbrudd inn i finalesatsens fanfarelignende, triumferende tema, som om krig og fattigdom aldri hadde eksistert!

Beethovens 5. symfoni ble fremført første gang på den legendariske konserten i Theater an der Wien 22. desember 1808. På grunn av økonomiske problemer kunne bare én prøve gjennomføres, og konsertlokalene var i tillegg lite oppvarmet. Det er nok mange musikkelskere som kunne ønske seg å reise tilbake i tid og være til stede denne kvelden der flere framføringer fant sted; Beethovens symfonier nr. 5 og 6, den fjerde pianokonserten, deler av Messe i C-Dur, Korfantasien og konsertAh! Perfido .

Publikummet som var tilstede på den drøyt fire timer lange konserten, var sannsynligvis like utmattet og frosne som de var entusiastiske. Det ble heller ikke omtale i avisene, noe som var en stor skuffelse for komponisten.

I juli 1810 ble imidlertid Beethoven og flere av hans verk, blant annet symfoni nr. 5, løftet frem og hyllet av E. T. A. Hoffmann i Allgemeine

Musikalische Zeitung. Hoffmann var forfatter, journalist, komponist, musiker og embetsmann – rett og slett et universalgeni. Hans fortellinger dannet grunnlaget for både Tsjajkovskijs Nøtteknekkeren , Leo Delibes Coppelia , og Johann Strauss (den yngre) sin opera. Hoffmann hyllet i artikkelen Beethoven som en sann romantiker, og hevdet samtidig at instrumentalmusikken, kunstarten som ikke trenger støtte fra noen andre kunstarter, var den eneste som kunne uttrykke kunstens sanne vesen. Artikkelen fikk stort gjennomslag og skapte et bilde av Beethoven som en ensom, stridslysten kjempe. Den femte symfonien stemte godt overens med dette bildet.

1820, Maleri, Joseph Karl Stieler

Symfoniens popularitet trenger nok ikke forklares med noe annet enn dens kvaliteter. Den korte, kompakte innledningen er sannsynligvis den klassiske musikkens mest velkjente og ikoniske tema. Den innehar både melodisk og rytmisk energi og griper umiddelbart tak i lytteren. Når det mer melodiøse andre temaet overtar er rytmikken fra åpningen fremdeles tilstede. Beethoven viser deretter sin suverene evne til å utvikle, variere og flette sammen et enkelt grunnmateriale med godt bevart substans og intensitet.

Første satsen varer i 7- 8 minutter og er uten tvil noe av det mest overveldende man kan oppleve i en konsertsal. Spenningen opprettholdes imidlertid gjennom hele symfonien. Andre sats består av variasjoner over to kontrasterende, men beslektede temaer. Det første, vakre og lyriske temaet høres først i bratsj og cello, mens det andre, presentert av horn og trompeter, er mer heroisk. Opprørsstemningen fra første sats dukker opp igjen i tredje satsens scherzo. Etter en lavmælt åpning hører man hornene spille den rytmiske figuren fra symfoniens innledning, men denne gangen går den over i et annet tema. Etter en triodel bestående av en strengt konstruert fuge, først presentert av hardt arbeidende cellister og bassister, kommer scherzoen tilbake igjen, men denne gang lavmælt og mystisk i pizzicatoform.

Melodien fra satsens åpning høres på nytt og leder over til den jublende finalen. Triumfen er et faktum, musikken beveger seg oppover i en dur-treklang og reisen fra mørket til lyset er fullført.

KAMMERKONSERTER I MARS

Vennesla bibliotek, lørdag 11. mars kl 13.00 Fri entré

Meta Hansens Hus, søndag 12. mars kl 18.00 Billetter kjøpes på Hotel Norge, lillesand@hotelnorge.no,

01 44 eller i resepsjonen. Samarbeid med Lillesand kunstforening. Program: Kodaly: Intermezzo | Reger: Stryketrio nr. 1 i a-moll | Francaix: Trio for strykere Musikere: Josine van den Akker (fiolin), Edda Stix (bratsj) og Jasper Havelaar (cello)

BARE BAROKK MED AIR AV BACH

Torsdag 9. mars

Kristiansand Symfoniorkester

Dirigent: Peter Whelan

Program:

J.S. Bach: Brandenburgkonsertene nr. 1 og 3

E.F. Dall’Abaco: Concerto grosso à più istrumenti

J.S. Bach: Orkestersuite nr. 3

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE SAMARBEIDSPARTNERE

Grafisk produksjon: Anders Frode Marum