SK AP ROM
FOR LIVSK VALITET MILJØ SOM FØLES SOM HJEMME
Inspirerende innredningsløsninger som støtter beboere, personalet og pårørende. EKSPERTER OM HELSEFREMMENDE MILJØ:
«Forskning om påvirkningen til det fysiske miljøet må være til nytte for alle parter.» HELLE WIJK, SIDE 12
«Til og med plasseringen av møbler påvirker hvordan man opplever rommet.» GUN AREMYR, SIDE 8
«Ikke vent til slutten av prosessen før du begynner å planlegge innredningen.» ANNIKA LÜCKNER, SIDE 16
INNHOLD Det er på tide å stille krav til innredningen i omsorgsmiljøer........ 3 Bærekraftige og helsefremmende omsorgsmiljøer................................. 4 Entreen – En varm velkomst ............................................................... 6 Gun Aremyr – Vi er nødt til å snakke om personen, ikke sykdommen................................................................................... 8 Spiseplassen – Hjertet av virksomheten.......................................... 10 Helle Wijk – Fokus på personens livskvalitet................................... 12 Selskapsrommet – Følelsen av å være hjemme.............................. 14 Annika Lückner – Anbud med fokus på myke verdier...................... 16 Referansestudie – Eldreboligen Djupängen .................................... 18 Veien til din neste innredning .......................................................... 24 Helseøkonomiske effekter................................................................ 26 10 råd ved utforming av bærekraftige miljø.................................... 28
2
TIDEN ER INNE FOR Å STILLE RE T TE KR AV TIL INNREDNINGEN Forskning og studier viser en klar sammenheng mellom hvordan det fysiske miljøet påvirker personens trivsel og livskvalitet. Spørsmålet er om forskningen når frem når man planlegger nye spesial boliger? I moderne omsorgsmiljø må fokus ligge på individet, og derfor bør innredningsløsningen baseres på hver enkelt virksomhets unike behov og forutsetninger. For å skape bærekraftige og helsefremkallende omsorgsmiljø, må kunnskapen erfaring til flere interessenter tas i betraktning. Rette krav må stilles med tanke på innredning. Først da kan man oppnå helseøkonomiske effekter.
Kunnskapen rundt hvordan omsorgsmiljø utformes, har
Her finnes det naturlige og inkluderende steder for
utviklet seg mye i de siste tiårene. Det gjenstår fremdeles
samhandling, bevegelse og hvile. Møblene er ergono-
mye å gjøre i praksis, da det ikke har skjedd like mye når
misk riktige, fleksible og lettstelte, samtidig som de
det gjelder hvordan innredningen for omsorgsmiljøer
har et design med myke former og naturlige, taktile
faktisk planlegges og kjøpes inn. Det baseres ofte på
materialer som skaper varme og en følelse av hjem.
normer som ble etablert på 80-tallet, istedenfor å gå ut
En slik gjennomtenkt innredning som er basert på
i fra den siste forskningen rundt fokus på individet og
kunnskap og utformet etter kartlagte behov, fremmer
betydningen av det fysiske miljøet.
muligheten for at beboerne kan leve et så godt og
Vanligvis kommer innredningsperspektivet alt for sent
selvstendig liv som mulig. Dette gir mer tid og overskudd
i prosessen. Her er det behov for fornyelse og et hel-
for personalet til å fokusere på omsorgsarbeidet,
hetssyn på innredningen ved oppstarten til prosjektet, et
og få pårørende til å føle seg velkommen og inkludert.
fysisk miljø som bygger på gedigen kunnskap, kartlagte
Kort sagt er dette miljøer som får alle til å føle seg
behov og stilling av rette krav. Dette gir en langsiktig og
bra i en følelsesladd fase i livet.
bærekraftig investering. Tiden er inne for forandring. I årene fremover er
INSPIRERENDE EKSEMPEL
det en hel rekke med nye omsorgsplasser som skal
Kinnarps har et kontinuerlig samarbeid med ledende
bygges, med fokus på spesialboliger. Det er virkelig
eksperter, forskere og personale innen pleie og omsorg.
på tide å sette fokus på omsorg og prioritering av det
På de følgende sidene har vi intervjuet noen av de
fysiske miljøet. Det er tydelig at disse omsorgsmiljøene
om omsorgens fysiske miljøer, spesielt med tanke
må ha en innredning som støtter opp om menneskene
på spesialboliger for de eldre. Vi tar også en titt på
som befinner seg i dem og forenkler dere hverdag så
tre spesifikke innredninger – en entré, en spisestue og
de kan møte alle typer utfordringer. Tiden er inne
et hverdagsrom. Med utgangspunkt i disse rommene har
for å stille rette krav til innredningen i omsorgsmiljø!
vi lagd eksempler på hva vi ser på som helsefremmende og bærekraftige innredningsløsninger.
SLIK SKAPES FREMTIDENS OMSORGSMILJØER
Vi oppfordrer deg til å lese og bli inspirert av
Fremtidsrettede omsorgsmiljø tar hensyn til både harde
eksemplene og intervjuene – og gjøre deg tanker om
verdier, for eksempel funksjon, hygiene og ergonomi, og
hvordan det fysiske miljøet støtter opp om din bedrift.
de myke verdiene, for eksempel estetikk, duft og smak.
Du kan også lese om Kinnarps Next Care ®, vår metode
I slike miljø brukes farger og kontraster for å gjøre det enklere å finne frem, kjenne seg trygg og bli stimulert.
for å skape innredningsløsninger tilpasset til bedriften. God lesning!
3
BÆREKRAFTIGE OG HELSEFREMMENDE MILJØ Det fysiske miljøet påvirker hvordan vi har det og fungerer som mennesker. Det er spesielt tydlig i omsorgsmiljøer. Johan Franzén, konseptansvarlig hos Kinnarps Next Care® vil sette fokus på individet, og skape bærekraftige og helsefremmende innredningsløsninger som støtter opp om både beboere og personalet såvel som pårørende. HVA ER DRIVKRAFTEN BAK DITT OG KINNARPS
gjelder for alle helsebringende miljø; hvilke krav man
ARBEID MED OMSORGSMILJØER?
bør stille, hva som skal prioriteres og hva man skal unngå.
Det er at vi vet hvor godt man kan få det når man gjør det på riktig måte. Vi har flere prosjekt som har kommet veldig langt og da handler det ikke om økonomiske ressurser, men om at omsorgsmiljøene er bygget på enormt mye og aktuell kunnskap i tillegg til kartlagte behov. Det er gledelig, men samtidig frustrerende da vi ønsker at alle som trenger
Alt omhandler menneskers helse, livskvalitet og velvære.
det skal få bo i slike miljøer. Vi føler vi har funnet nøkkelen til hvordan man skaper
HVILKE KRAV BØR MAN STILLE TIL INNREDNINGEN?
fremtidens bærekraftige og helsefremmende omsorgsmiljøer,
Funksjon er et grunnleggende krav. Dette er en del av
og da vil vi selvfølgelig være med å skape slike miljøer.
designet i våre møbler, så man unngår en følelse av institusjon. Det er for eksempel ingen knapper eller spaker
HVA ER DE STORE FORSKJELLENE MELLOM
på møbelet. Det handler om detaljer som for eksempel
GÅRSDAGENS OG MORGENDAGENS OMSORGSMILJØER?
at stolene både kan stables og henges opp, overflater kan
På 80- og 90-tallet ble det formulert spesifikke funksjoner, mål
desinfiseres, stoff kan enkelt tas av og vaskes på 60 grader,
og standarder som dannet et slags rammeverk for innredning
og møbler har glipe mellom sete og rygg, så skitt og bakterier
av miljøet. Det var et viktig steg da, men mange av dagens
ikke setter seg fast. Bord som er hev- og senkbare så det er
prosjekt tar utgangspunkt i de gamle kravene, og har ikke
mulig å tilpasse til hver enkelt og bordplater med lyddemping
endret seg i takt med at det er kommet ny kunnskap og at
for et godt lydmiljø.
behovene har endret seg. Vi opplever ganske ofte at det stilles feil spørsmål om
Det å se helheten er selvfølgelig viktig det også – en innredningsløsning som er enhetlig gir et rolig inntrykk.
innredningen, noe som dessverre leder til feil svar. I dag
Farger, kontraster, lyd og dufter gjør stor forskjell på hvordan
er man nødt til å møte enkeltmenneskets behov, istedenfor
vi mennesker orienterer oss i et miljø – om det oppleves som
å etterspørre standardløsninger i stor skala. Fremtidens miljø
trygt og stimulerende eller ikke. Estetikk i form av god kunst,
har unike, bærekraftige og fremtidsrettede løsninger som
harmonisk fargesetting, utsikt gjennom vinduer, planter, og
går ut i fra mange faktorer, der enkeltmenneskets verdi,
møbler med nydelige avrundede former og taktile materialer,
velvære og selvstendighet står i sentrum.
kan lage en positiv distraksjon.
HVILKE ER DE TYDELIGSTE TREKKENE I ET
giene og ergonomi, såvel som myke verdier, som for eksempel
Man behøver altså stille krav til både harde verdier, som hySLIKT MILJØ?
estetikk og den sanselighet. Fleksible, trygge og støttende in-
Det finnes ingen ferdig fasit som kan brukes på enhver
nredningsløsninger for ulike behov. Tiltalende former sammen
bedrift. Før man innfører en endring i det fysiske miljøet
med naturlige, taktile materialer som tre, skinn og nydelige,
må man først bli enige om visjon og m¨ål, kartlegge
slitesterke stoff med tekstur. Hensikten er å skape et inklu-
behov og involvere alle som er berørte av prosjektet.
derende miljø for både samhandling og integritet, tilpasset
Det blir mye bedre når man har et langsiktig helhetssyn på
beboerne, personalet og pårørende. For eksempel kan en spis-
innredningen og når planleggingen kommer tidlig i prosessen.
esal med innredning som ikke er gjennomtenkt virke utrygg,
Når det er sagt, finnes det også mye generell kunnskap som
asosial, brautende, ekskluderende, diskriminerende, i tillegg til
4
å være tid- og ressurskrevende. Hvis vi i stedet skaper en innredning som er vel gjennomtenkt, kan dette endre situasjonen til en helt annen virkelighet. HVA SK AL MAN TENKE PÅ I FORK ANT AV ET PROSJEKT? Grunnlaget er å kartlegge dagens situasjon og tenke på hvordan du vil jobbe fremover, tilegne deg kunnskap og involvere alle de forskjellige interessentene. Med Kinnarps sitt konsept, Next Care ®, har vi samlet den lange erfaringen vi har rundt utformingen av helsebringende miljø, og byr på en metode med ulike verktøy i de stegene vi ser på som nødvendige for en endring av det fysiske miljøet. Grunnlaget for det er vår Håndbok for å skape et helsebrin-
En lite gjennomtenkt innredning kan skape en spiseplass som er utrygg, asosial, bråkete, ekskluderende, diskriminerende – samt, tids og ressurskrevende. Hvis man heller skaper en gjennomtenkt innredning, kan dette forandre virkelighetssituasjonen.
gende miljø som er en veiledning med både konkrete lister med krav, og råd for å skape et ideelt miljø tilpasset hver enkel bedrift. Den innsikten som vi tilegner oss i løpet av prosessen, blir analysert og satt sammen i en resultatrapport der vi gir anbefalinger om det fysiske miljøet i neste trinn. Rapporten blir et kunnskapsgrunnlag når innredningsløsningen skal lages og møbler skal kjøpes inn, for å sikre at man får den beste investeringen for akkurat sin virksomhet. Det grunnleggende er å spørre etter funksjoner og løsninger som lever opp til bedriftens etablerte verdier, snarere enn spesifikke produkter. Det stiller høyere krav til oss som leverandør, men resultatet blir bedre. Vi ønsker at flere kan se på totaløkonomien og helseøkonomiske effekter, dvs. verdien av den langsiktige investeringen, istedenfor den kortsiktige kostnaden. HVA INNEBÆRER DET Å SE OVER TOTALØKONOMIEN NÅR NOE NYTT SK APES? Alt handler om menneskets helse, livskvalitet og trivsel, da mener jeg beboere, ansatte og pårørende - individuelt og sammen. Med en innredning som er utført på rett måte, fungerer og føler enkeltmennesket seg bedre. Det er alt fra konkrete ting som å minske antallet fallulykker og tunge løft, til mer subjektive opplevelser i miljøet som kan bidra til bedre helse og mindre smerteopplevelse og stress.
OM JOHAN FRANZÉN
blant annet i form av innredning som varer lenger, men også
Johan Franzén er konseptansvarlig for Kinnarps Next Care® og sortimentsansvarlig på NC.
når det gjelder reduserte kostnader for eldre og sykefravær
Han har jobbet med innredningsløsninger og
for personalet. Påstanden «dagens laveste pris kan blir frem-
møbler for omsorgsmiljøer i flere tiår, og bygget
tidens høyeste kostnad», gjelder virkelig for hvordan
opp sin ekspertise i samarbeid med eksperter
det fysiske miljøet prioriteres og kjøpes inn. Jeg forstår
innen omsorg fra forskning og i praksis.
Helsefordelen er også en samfunnsøkonomisk fordel,
ikke hvorfor spesialboliger og andre helsefremmende miljø er av så ulik kvalitet. Det bør være likt overalt så
Les mer om Next Care ® på side 24.
alle mennesker kan leve et verdig liv.
5
ENTREEN En varm velkomst Entreen er det første inntrykket du får. Her gjør innredningsløsningen at alle kjenner seg velkommen, inkludert og det gir et inntrykk av visjonen til bedriften. Denne opplevelsen kan forsterkes med for eksempel rolig musikk og duften av ferske blomster eller urter. Miljøet i entreen er så mye mer enn bare en passasje – det er en plass der man venter, møtes, jobber eller drikker kaffe sammen. En frisone som er nærme og er forbundet med boligen. Miljøet har varme fargevalg, er enkelt å forstå og viser tydelig hvordan man tar seg dit man vil. Innredningen er myk og innbydende med plasser både for å være alene og å være sammen.
6
2
4
5 1 6
3
1. HUMLAN Møbelserie med sofaer og lenestoler i myke, runde former i taktile materialer som skaper trygghet og hjemmefølelse. Mulighet til å kombinere ulike nyanser på stoffet for en rett kontrast, harmoni og fargeopplevelse. For best mulig hygiene, har Humlan et gummimateriale, avtagbart og vaskbart stoff i setet, samt glipe mellom sete og rygg for å unngå at det fester seg smuss og bakterier.
4. DU & JAG I den inkluderende sofaen Du & Jag blir barn og voksne møtt med like vilkår, med en ergonomi som er tilpasset både liten og stor. Designet er lekent, omfavnende og imøtekommende gjennom sitt uttrykk, og er i seg selv en positiv opplevelse, til og med i sensitive miljøer.
2. BE A PART OF Fleksibel modulsofa som i designet sitt inkluderer rullestolbrukeren som sitter i sofaen på en naturlig måte, istedenfor å være på siden – eller skaper en sosial distanse der det trengs. For best mulig hygiene, har Be a part of et gummimateriale, avtagbart og vaskbart stoff i setet, samt glipe mellom sete og rygg for å unngå at det fester seg smuss og bakterier.
5. MAJA Salongbordserie i tilgjengelig høyde, ulike størrelser og former som gjør det enkelt å velge etter behov, og skape en harmonisk helhetsfølelse i innredningen. Hyllen under gir naturlig plass for oppbevaring av aviser og spill.
3. STURE Møbelsett som består av salongbord, lenestol med fotskammel og gyngestol som gir en gjennomgående harmonisk innredning. Salongbordet er tilgjengelig i tre ulike høyder og størrelser som kan kombineres etter behov – på dagen du kjøper det, eller over tid. Hjørnene er avrundede for en smidig passasje.
6. VIBE Fleksibel og multifunksjonell skjermserie i en rekke forskjellige versjoner og med tilbehør som kroker, hyller, speil, avislomme osv. Deler inn et rom på en rask og enkel måte ved behov, og gir et godt lydmiljø med sine lyddempende egenskaper.
7
VI MÅ ALLTID SNAKKE OM MENNESKET, IKKE SYKDOMMEN Gun Aremyr er nøyaktig med ord, siden språkbruket bidrar til å skape virkeligheten vår. For å kunne skape bærekraftige og helsefremmende miljøer for personer med demens, må vi se og prate om mennesket, ikke sykdommen. «Individets hele livshistorie må få spille en rolle i omsorgen», sier hun. GUN AREMYR, EKSPERT INNEN DEMENS
Det er en kort vei til å komme med egne konklusjoner
og hvile, gjerne sammen med muligheten til å velge å høre på
om verden og andre mennesker basert på sine egne
musikk eller nyte utsikten mot naturen», sier hun.
erfaringer, opplevelser og behov. Når det gjelder personer
Innredningen skal også by på trygghet, for eksempel
med demens kan det lett bli feil, særlig om man går i fellen
gjennom inkluderende møbler som er stabile og er kledd
for å se gruppen snarere enn individet.
med ensfargede stoff, da stoff med små mønster kan
«Selv om vi får nye behov og forutsetninger for å leve et godt liv om vi rammes av demens, bærer vi alltid med
oppleves som insekter av personer med demens. «Til og med plasseringen av møbler påvirker stemningen
oss våre egne, unike livshistorier, og det må avspeiles
i rommet. At møbler er overfor hverandre kan oppleves som
i det fysiske miljøet der vi lever og bor. Vi må alltid snakke
truende. Da er det bedre å stille de litt på skrå mot hverandre.
om mennesket, ikke sykdommen», sier Gun Aremyr.
Å sitte i et hjørne oppleves trygt og derfor er det bra med sofaer som har midt-og armstøtte. Selvfølgelig skal det ikke stå noen
Et fysisk miljø som lukter godt, er estetisk tilltalende og velkommen, viser at jeg fortjener å ha det fint rundt meg. Det kan også senke blodtrykket og minske behovet for smertelindring.
møbler i veien noen steder». SANSENES BETYDNING Når det gjelder muskler- og leddsansene, anbefaler hun robuste sittemøbler med bra sittehøyde som er enkle å sette seg i og å reise seg opp, siden det gir en mestring-følelse å klare det selv, uten assistanse. Ved å endre sittestilling aktiveres også musklene og trykket reduseres. Når Gun Aremyr snakker om sansene, er det sju hun snakker om; utenom syn, hørsel, følesansen, lukt og smak, finnes også leddsans og balansesans.
Gun har jobbet innen demens siden slutten av 80-tallet, og har
«Med en nedsatt balanse, er det forståelig at det er viktig
møtt masse mennesker og miljøer i rollen som arbeidsterapeut,
med stødige møbler man kan støtte seg mot. Vuggende
pårørende-konsulent, foreleser og forfatter. En sak hun jobber
lenestoler stimulerer balansesansen og virker beroligende,
med: et godt planlagt fysisk miljø letter livet på en rekke ulike
så en gyngestol kan ha positive effekter», sier Gun Aremyr.
områder for personer med kognitiv svikt. «Blant annet blir behovet for hvile større og man må kunne
Visuelt tydelige rom som ikke virker forstyrrende, virker pleiende. Visse farger på for eksempel toalettdører og tydelige
komme seg flere ganger om dagen for at hjernen skal orke.
markeringer rundt lysbrytere, gjør det lettere å orientere seg
Da kan for eksempel det å ha lenestoler plassert langs en
og øker følelsen av frihet og selvstendighet.
passasje¨i en korridor, bidra til en bra balanse mellom aktivitet
8
«Stengte dører kan derimot skape en følelse av innestengthet
og bidra til aggressivitet, mens glassdører kan være vanskelig å få øye på og gjøre at man går inn i dem. Utsikt mot naturen eller rammer med naturmotiv er ofte positivt», sier Gun Aremyr.
FEM TIPS FOR OMSORGSMIL JØER FOR MENNESKER MED DEMENS
«Når det gjelder fargevalg er det viktig å tenke på at om det er en lenestol eller sofa som har fargetoner som virker varme, er de ofte mer tiltalende å sette seg i. Ved bruk av
1.
å orientere seg. Et rom som har gulv, vegger,
kontrasterende farger, skal det være mettede farger snarere
dører og innredning i kontrasterende farger
enn pastellfarger», sier Gun Aremyr.
blir enklere å finne frem i. Det skaper en
Hun fortsetter:
trygghetsfølelse og selvstendighet, i tillegg
«Det aldrende øyet har en tendens til å oppleve farger
til å redusere engstelse og frustrasjon.
som mindre intensive, så om vegg- og gulvfarge ligner på hverandre, blir rommet vanskelig å orientere seg i. Det er også å lettere å skille mellom røde og gule
2.
skaper et avslappende miljø. Sildrende vann og
Alt dette igjen, påvirkes av lyssettingen. En bra belysning
musikk kan være både rolig og stimulerende,
som hjelper til med orientering av døgnet, øker livskvaliteten.
hvis man kan velge om og når man vil høre på det.
En enkel tommelfingerregel for å lette konsentrasjonen og Dufter som skaper en koselig hjemmefølelse, som f.eks.
3.
hjelpe med orienteringen, gi en døgnrytme
sansene, fungerer helsefremmende og kan til og med bidra til at
og skape fokus ved middagsbordet. Tenk på
maten smaker bedre. Sterke lukter fra rengjøringsmiddel, som
at opplevelse av farger endres med årene.
skaper assosiasjoner til sykehus, gir derimot motsatt effekt. « Et fysisk miljø som lukter godt, er estetisk tiltalende
4.
seg opp i, øker selvstendigheten. Ærlige, naturlige
for smertelindring», sier Gun Aremyr.
materialer og myke kanter øker sikkerheten. Trekk
Det er en effekt som til og med berøring kan gi,
som er enkle å ta av for å vaske er godt for miljøet.
og myke former med velkjente materialer som tre, stoff assosiasjoner på, er lyd som bølgeskvulp og fuglesang. HVORDAN SETTER VI KUNNSKAPEN UT I LIVET? Gun Aremyr sier at det viktigste er et kyndig, empatisk og tilstedeværende personale som får være med å påvirke hvordan det fysiske miljøet utformes.
Rette møbler skaper et trygt og sikkert miljø. Sofaer og lenestoler som er enkle å sitte i og reise
meg. Det kan også senke blodtrykket og minske behovet
og skinn kjennes trygt. En annen måte å skape positive
Tenk på at øynene endres med alderen. Belysning er viktig for å forebygge ulykker,
duften av nybakte boller, er en annen ting som stimulerer
og velkommen, viser at jeg fortjener å ha det fint rundt
Innred med myke lyder. Møbler som ikke gir fra seg en skrapende lyd og er lydabsorberende,
nyanser enn mellom blå og grønne.»
orientering er 80 år = 80 watt, eller omtrent 1200 lumen.
Ta i bruk kontrastfarger så det blir lettere
5.
Et hjem skal kjennes som et hjem. Den enkelte boligen er hjemmet til beboerne. Når det kjennes hjemmekoselig, gir det en følelse av harmoni, inkludering og trygghet. Tenk også på å innrede så til og med barn og barnebarn kjenner seg velkommen!
«For de menneskene det gjelder, er et helsefremmende miljø, et miljø der de kan leve godt, selv med kognitiv svikt. For å skape bærekraftighet må man satse på kvalitet. Møblene må være estetisk tiltalende og samtidig være fleksible og enkle å bruke, rengjøre, fornye og flytte.» Det betyr at gjennomtenkte funksjoner virkelig utgjør en forskjell. «Det er lett å skape uro hos mennesker med demens. Da trengs det både mer personale og medisinering. Det fører
En gjennomtenkt bedriftsog individtilpasset innredning, skaper en positiv effekt for alle.
til forverret helse, livskvalitet og økonomi for kommunen og omvendt. En gjennomtenkt bedrifts- og individtilpasset innredning, skaper en positiv effekt for alle.»
9
SPISEPLASSEN Hjertet i virksomheten Under måltidet kan alle sansene involveres. Her brukes estetikk, dufter, taktile materialer og tilpasset lydnivå for å forsterke roen rundt maten og smaksopplevelsen. Følelsen av å være hjemme på sitt eget kjøkken er sterk og spisekroken er hjertet av virksomheten. Rutiner og møbler er tilpasset individet og får alle til å kjenne seg trygge, respekterte og bekvemmelige. Stødige møbler sparer tid og krefter for personalet, hjelper beboerne til å kjenne seg selvstendige og får pårørende til å være delaktige. Her finnes det alltid plass, uansett størrelse eller begrensede funksjoner.
10
3 4
5 3 7 1 6 2
7
1. JACKIE Møbelsett med lenestoler, sofaer og stoler, med ulike funksjoner og størrelser laget av taktile materialer som skaper et variert men harmonisk og enhetlig inntrykk. En inkluderende og stille lenestol som er tilgjengelig i forskjellige bredder og høyder så den passer til alle og gir et rolig miljø. Det praktiske grepet bak på ryggen reduserer antall tunge løft for personalet. Stolen kan henges opp og stables (også de med rullehjul) for gode rydderutiner og effektivitet når det kreves. Gummimateriale, avtagbart og vaskbart stoff i setet, samt glipe mellom sete og rygg for å unngå at det fester seg smuss og bakterier.
4. GUSTAV 241 Bordsserie i en rekke størrelser og utforminger for å passe inn i ulike miljøer. Stabilt spisebord som er hev- og senkbart, og som kan kompletteres med en ileggsplate for å gjøre den fleksibel og inkluderende for alle individer.
2. RUTER En generøs serveringvogn som er enkel å håndtere, i tre som rommer mye. Det stilrene designet og stille hjul bidrar til en hjemmefølelese og et godt lydmiljø.
6. JULIA Møbelserie med hylle og serveringsvogn som gir et gjennomgående og luftig design for alle slags miljø. Hyllen med sitt tidløse design og avrundede former er lettplassert og fungerer både som oppbevaring og en luftig romdeler.
3. SPACE Praktiske oppbevaringsmoduler i en rekke ulike varianter, farger og materialer som kan kombineres etter behov og omgivelser. En lett og praktisk måte å skape et rolig og organisert miljø, samtidig som alt er innen rekkevidde.
7. KOMPIS Nett, nedfellbar og inkluderende krakk med generøs sitteplass og høyde som til og med kan henges på veggen. Enkel å ta med seg for en tilfeldig besøkende uten å ta opp noe annen plass.
5. GUSTAV 243 Bordsserie i en rekke størrelser og utforminger for å passe inn i ulike miljøer. Stabilt salongbord som kan kompletteres med en ileggsplate etter behov og møblering.
11
MENNESKETS LIVSKVALITET I SENTRUM Det fysiske miljøet kan enten støtte eller forhindre god pleie og omsorg. Det behøver ikke forklares mer komplisert enn det. Helle Wijk har forsket lenge på det fysiske miljøets betydning for helse og velvære, og for henne er det selvsagt at hvert menneskets livskvalitet må settes i sentrum når omsorgsmiljøer skal planlegges, bygges og innredes. HELLE WIJK, PROFESSOR I SYKEPLEIE MED FOKUS PÅ OMSORGSMILJØ OG ELDREOMSORG
Det har blitt bedre, men det finnes fremdeles mye å gjøre.
for omsorgsvitenskap og helse ved Gøteborgs universitet
Dette er måten Helle Wijk, professor i sykepleie ved Gøteborg
og Chalmers tekniske høyskole, og er en måte å utvikle den
universitet, oppsummerer situasjonen på spesialboliger i Norden.
nødvendige dialogen mellom omsorg, arkitektur og design for
Hun ser mindre av institusjonvirksomheten som fremdeles var vanlig bare for noen tiår siden, og mer av personsentrerte, gjestmilde og hjemmekoselige helsebringende miljø. «I dag er det en større bevissthet om at det fysiske miljøet
å nå ut til beslutningstakere», sier hun. Hun fortsetter: «Et helsebringende miljø av beste kvalitet kan aldri skapes av en enkeltperson eller yrkesgruppe, men krever samarbeid
er en del av behandlingsprosessen, og at ulike arbeidsgrupper
som er forankret i et bevisst lederskap på alle nivåer for å
må jobbe tverrfaglig mot et felles mål for å skape de beste
skape forutsetninger for utvikling.»
løsningene. Kunnskapsnivået er bra, men det bør også få større gjennomslag i virkeligheten», sier hun.
Hovedspørsmålet i samtalen med Helle Wijk, er hvordan vi skaper holdbare og helsefremmende miljøer for eldre på best mulig måte, et stort spørsmål med mange begrep
Grunnlaget bør alltid være å formulere hva funksjonen og formålet med miljøet er. Helse er en subjektiv opplevelse og innebærer ulike ting for ulike mennesker. Det å forstå målgruppen, det er viktig å høre på beboerne, og involvere og inkludere alle berørte.
som kan tolkes og forstås på mange ulike måter. Helle Wijks utgangspunkt er en personsentrert fremgangsmåte: alle kan bli syke, men man er aldri sin sykdom. Alle er vi unike mennesker som kan rammes av en situasjon som involverer sykdom eller skade som er spesifikk for hver enkelt, og der hver enkelt menneske er ekspert på sitt eget liv. Ut i fra det synspunktet kan man se på en mengde faktorer i helse miljøet som har en innvirkning på beboerne sin velvære, personalets muligheter til å utføre jobben, og de pårørendes opplevelse av boligen. «Grunnlaget bør alltid være å formulere hva funksjonen og formålet med miljøet er. Helse er en subjektiv opplevelse og innebærer ulike ting for ulike mennesker. Det å forstå
FORSKNINGEN MÅ KOMME ALLE TIL GODE
målgruppen, det er viktig å høre på beboerne, og involvere
Helle Wijk skrev avhandlingen sin i begynnelsen av 200-tallet
og inkludere alle berørte.»
om fargesyn når vi eldes, og har lenge vært en klar referanse når omsorgsmiljøets betydelse for menneskers helse
BÆREKRAFTIGE MILJØ
blir diskutert. Hun er også gjesteprofessor ved Sentrum
Når vi snakker om holdbarhet, er det flere faktorer å vurdere.
for arkitektur ved Chalmers tekniske høyskole. «Det er et velkomment samarbeid mellom institusjonen
12
«Utover de aspektene som omhandler klimasmarte valg, handler bærekraft om at det fysiske miljøet bidrar til trivsel for
mennesker, både eldre som bor i spesialboligen og personalet.
FEM TIPS TIL ET GODT MILJØ
Individets helsegevinst er også en samfunns gevinst. Det er en god investering å skape en innredning som er vel gjennomtenkt,
1.
Involvere flere i planleggingen. Beboerne,
så for eksempel antall fallulykker eller tunge løft minsker, eller
personalet og pårørende – de menneskene
at det frigjør tid for personalet til å faktisk bruke tid på omsorg.
som skal bruke miljøet – bør tidlig involveres
Alle vinner på bærekraftige helsemiljø», sier Helle Wijk.
i planleggings- og byggeprosessen.
Hun mener at det går an å se tydelige koblinger mellom et bærekraftig arbeidsmiljø og en bærekraftig samfunnsøkonomi.
2.
Funksjon og estetikk skal gå hånd i hånd.
En spesialbolig der personalet føler at det fysiske miljøet er
Møbler skal tilpasses beboerne og være
attraktivt fra et funksjonelt og estetisk perspektiv, har lettere
ergonomisk korrekte, men på samme tid være
for både å rekruttere og beholde kompetente ansatte.
fine å se på og ikke gi en følelse av institusjon.
«Sykefravær og personalflukt kan være kostbart, både fra et helseperspektiv og i kroner og ører. Uten
3.
Invester i kvalitet. Skift fokuset bort fra hva
å dra noen langdryge, sikre slutninger, er det også et
kvalitet koster, og heller mot hva det bidrar med.
perspektiv som er aktuelt i corona-pandemien. Å ha mye
Det lønner seg i lengden.
nytt, tilfeldig og uvant personale gjør det sannsynligvis vanskeligere å forhindre smittespredning.»
4.
Skap tydelighet med kontraster og koder. Ved å støtte opp om orientering med farger
RETTE FARGEVALG OG KONTRAST GIR TRYGGHET
og design skapes det trygghet og verdighet.
Et fysisk miljø som fungerer som en del av omsorgen må
Det skal være lett å ta de riktige valgene.
alltid ta hensyn til både det myke og harde miljøet. Sanselige opplevelser som gir trygghet og stimulans, sammen med arkitektur, design og møbler som er praktiske og trygge. Miljøet kan forbedres med kunnskap om for eksempel hvordan eldre opplever farge, lys og kontrast – et område som Helle Wijk brenner for. Det handler om å hjelpe mennesker med å orientere seg i rommet og kjenne seg
5.
Ta utgangspunkt i en personsentrert omsorg. Det skal finnes en innebygd valgfrihet i omsorgsmiljøet som bygger på at vi alle er unike personer. Gi plass både for den som ønsker å være sosial og den som vil trekke seg tilbake en stund.
trygg, men også at de møtes med respekt og verdighet. «Et fysisk miljø som ikke tar utgangspunkt i de eldre, gjør ofte at de havner i en avhengighetsposisjon eller unødvendig opplever angst. Det handler om å skape et miljø som støtter opp om orientering, så det blir lett å finne frem, kjenne seg igjen og være selvstendig. En toalettdør malt i
STOLTHET MED Å JOBBE MED ELDRE
en tydelig farge som står i kontrast mot bakgrunnen,
Alt i alt handler det om hvilket menneskesyn man har –
gjør det enklere å finne frem i tide, og da blir fargevalget
det å se og møte alle mennesker med verdighet og respekt,
en viktig del av en god omsorg og uavhengighet!»
uansett alder. Når vi blir eldre, har vi absolutt andre behov
Akkurat hvilket fargevalg man lander på må tilpasses de unike forutsetningene, men tydelighet og kontrast er viktige prinsipper.
med alderen, men er i hovedsak de samme menneskene vi har vært gjennom et langt liv. «Det skal være en stolthet med å jobbe med eldre,
«Mørke møbler mot mørke tepper kan være forvirrende
noe positivt når en slektning flytter til en eldrebolig som skal
da det kan være vanskelig for en person med nedsatt syn
tilby noe bedre enn privathjemmet som ikke lenger møter de
å se hvor man skal sette seg – dette kan øke risiko for fall.
eldres behov – og fremfor alt være en stor glede for beboeren!
En lenestol i en tiltalende farge som stikker seg frem fra bakgrunnen er enklere å se og brukes derfor oftere. En svart kopp på en mørk bordplate kan være vanskelig å ta tak i og kan føre til at den slås over ende. Fargeforskjeller i nyanser mellom motstående vegger kan gi veiledning for oppfattelsen av rommet, mens skarpe kontraster ved terskler og gulv kan tolkes som hinder eller til og med nivåforskjeller og hull», sier Helle Wijk.
13
HVERDAGSROM Følelsen av å være hjemme Besøksrommet er et rom der det finnes store muligheter for å skape en hjemmefølelse. Her byr vi på samspill, fellesskap og god livskvalitet. Innredningsløsningen er fleksibel og kan endres på dagen og over tid. Her finnes en tv-krok og et bord i spisebordshøyde med stoler for spill og samtaler, det kan enkelt gi plass til en rullestol i fellesskapet. Naturligvis kan man også delta passivt og på egne vilkår, gjennom for eksempel egne soner med romslige lenestoler. Variasjoner er viktig for å inkludere alle sammen og skape en følelse av å høre hjemme. Samtidig finnes det en rød tråd med møbler og farger som hører sammen for at rommet ikke skal oppleves som rotete. Store vinduer slipper inn dagslys og gir fin utsikt. Alle sansene stimuleres.
14
5
4
2
1 3 6
1. STURE Møbelsett som består av salongbord, lenestol med fotskammel og gyngestol som gir en gjennomgående harmonisk innredning. Den jevne, men gyngende bevegelsen til gyngestolen stimulerer balansenerven og virker beroligende.
4. KNOP Bordsserie i en rekke størrelser og former for å passe inn i ulike miljøer. Velg lyddempende bordplate for et godt lydmiljø.
2. KURBITS Møbelserie med lenestoler, stol, sofabenk, fotskammel og salongbord som gir et variert men helhetlig inntrykk. Lenestolen med sin generøse, svært stabile og omfavnende design, gir plass som viser verdighet og trygghet for personen som sitter i den. Mulighet til å kombinere ulike nyanser på stoffet for en rett kontrast, harmoni og fargeopplevelse. Gummimateriale, avtagbart og vaskbart stoff gir god hygiene. Ryggstøtte og nakkestøtte er alltid inkludert. Velg sittepute for best mulig komfort!
5. DAHLIA Myk og behagelig lenestol og sofaer som skaper en ekte hjemmefølelse. Dahlia er lett å sette seg i og reise seg opp igjen, for å inkludere alle individer, i kombinasjon med alle nødvendige funksjoner for å opprettholde en god hygiene: gummimateriale, avtagbart og vaskbart stoff, samt glipe mellom sete og rygg for å unngå at det fester seg smuss og bakterier. Mulighet for å kombinere ulike nyanser på stoffet for en rett kontrast, harmoni og fargeopplevelse.
3. JOHN Funksjonslenestolen John er utviklet for å gi alle individer, uansett forutsetninger og behov, verdighet, respekt, komfort og en følelse av selvstendighet. De diskret, innebygde funksjonene gir et elegant design, men er lett tilgjengelige. Alt for å gi en god ergonomi, sikkerhet og trygghet. Gjennom sine mange tilbehør som f.eks. transporttralle med fotplate, bord med hjul, regulerbar korsryggstøtte og fotskammel, er John et fremtidssikkert konsept som kan varieres alt etter individ og behov.
6. JACKIE Møbelserie med lenestoler, sofaer og stoler med ulike funksjoner og størrelser, samt taktile materialer som skaper et variert, men harmonisk og helhetlig inntrykk. Sofaen er fleksibel og inkluderende da den kan tilpasses i en mengde ulike varianter etter individ og behov. Kombiner for eksempel høy og lav rygg og legg til et armstøtte i midten for å skape tydelige sitteplasser – eller en hel plass til å strekke seg ut på. Gummimateriale, avtagbart og vaskbart stoff, samt glipe mellom sete og rygg for å unngå at det fester seg smuss og bakterier er selvsagte detaljer.
15
ANBUD MED FOKUS PÅ MYKE VERDIER Samarbeid på tvers av yrker, fokus på myke verdier og et anbud der man vil finne den beste løsningen, snarere enn den laveste prisen. Det er nøkkelen til å skape miljøer som gir god helse og er bærekraftig over tid, ifølge Annika Lückner, prosjektleder for den nye eldreboligen, Djupängen, i Hammarö kommune. ANNIKA LÜCKNER, PROJEKTLEDER, HAMMARÖ KOMMUNE
Annika Lückner gjør det gjerne litt vanskelig for både seg
Det kan ikke være sånn at sykepleieperspektivet,
selv og andre, ihvertfall n´år det handler om en så stor og
som er kjernen i det vi ønsker å skape, kommer inn kun
viktig investering som en ny eldrebolig med 120 leiligheter
på slutten, da fungerer det ikke», sier Annika Lückner.
i en kommune med drøyt 16 000 innbyggere. «Vi valgte en arbeidsmåte som stilte høyere krav både
Denne måten å jobbe på har gjort det mulig å la visjonen for miljøet og hvordan den oppleves, være toneangivende.
til oss selv og våre samarbeidspartnere i dette prosjektet,
Som også forsterkes av at Hammarö jobbet sammen med
men det var nødvendig for at det skulle bli så bra som vi
en arkitekt som forsto og var interessert i helse perspektivet.
ønsket og som det må være for de eldres skyld», sier hun.
«Vi hadde en arbeidsgruppe med flere ulike yrker, inklusive personalet som skulle jobbe på Djupängen, for å få så mange
Det kan ikke være sånn at sykepleieperspektivet, som er kjernen i det vi ønsker å skape, kommer inn kun på slutten, da fungerer det ikke.
ulike perspektiv og ekspertise som mulig, så vi kunne få et helhetsperspektiv på kravene, mulighetene og behovene. I tillegg hadde vi en dialog med ulike interesseorganisasjoner, for eksempel PRO (pensjonistenes landsorganisasjon i Sverige).» Når det gjelder innredningen, sier Annika Lückner at møbelforetakene må få en sjanse til å bli inkludert i prosessen
Det Annika Lückner sikter til er blant annet hvordan anbudet
på et tidlig tidspunkt. Både for å få en forståelse for visjonen
til innredningen til Djupängen formuleres. Kommunen ville
til innkjøper og et behov for å selv kunne bidra med sin
komme med en ensidig fokus på pris. I stedet valgte de en
kompetanse.
tilnærming der det ble mulig å etterspørre en funksjonell
«Innredningen er helt avgjørende for opplevelsen av
løsning ut i fra visjonen om et varmt og innbydende miljø.
boligen, det er den som skaper stemningen i miljøet. Jeg
«Vi inviterte interiørdesignfirmaer og prøvde å beskrive
ser på møbelbedriften mer som en samarbeidspartner enn
følelsen vi ønsket å skape, i stedet for bare å be om produkt-
en leverandør, noen man kan ha en dialog med og utbytte
forslag. Det var mer som et åpent spørsmål der firmaene fikk
kunnskap og ideer med. Her har Kinnarps virkelig levd opp til
tolke det vi var ute etter og komme med ideer. Det stiller høyere
forventningene og bidratt mye med sitt konsept Next Care©,
krav til leverandøren, men resultatet blir bedre for alle.
som viser at de forstår de spesielle behovene til omsorgs-
For beboerne, personalet, pårørerende og kommunen», sier hun.
miljøer.»
Den andre nøkkelen var samarbeide. Fra prosjektet
Høres dette for bra til å være sant? På spørsmål
ble påbegynt for alvor i 21017, har sosialadministrasjonen
om alt har gått knirkefritt hele veien, sier Annika Lückner
jobbet tett med tjenesteadministrasjonen.
at det faktisk ikke har vært noen store problem på veien,
«De bygde og hadde ansvaret for de harde verdiene, og vi tok ansvar for innholdet og de myke verdiene.
16
men at det selvfølgelig alltid er en utfordring å bygge en eldrebolig for ca. 300 millioner svenske kroner.
F E M T I P S F O R KO M M U N E R S O M SK AL INNREDE SPESIALBOLIGER. «Vi begynte å diskutere dette allerede i 2013. Et forslag var å renovere en eksisterende eldrebolig, men en demografisk beregning viste at bygningen ikke passet til prosjektet. Det ble en motivasjon til å bygge noe nytt istedenfor å bygge om det vi hadde.» Annika Lückner fortsetter: «Men det er selvfølgelig enda en utfordring å forklare at dette er en investering over tid, både i livskvalitet og økonomi. De eldre får en bedre bolig, personalet får en mer funksjonell arbeidsplass og kommunen styrker varemerket sitt som arbeidsgiver.»
1. Sats på samarbeid helt ifra begynnelsen. Jobb tverrfaglig, skap deltagelse, og få med ulike perspektiv, ikke minst fra personalet, så man ikke går glipp av viktig kunnskap. 2. Tenk tidlig på innredning. Ikke vent til slutten av prosessen før du begynner å planlegge innredningen. Inviter innredningsbedrifter tidlig i prosessen for å diskutere deres visjon. Test og dra nytte av dereskompetanse. 3. Kjøp inn den beste løsningen. Formuler anbudet
Innredningen er helt avgjørende for opplevelsen av boligen, det er den som skaper stemningen i miljøet. Jeg ser på møbelbedriften mer som en samarbeidspartner enn en leverandør, noen man kan ha en dialog med og utbytte kunnskap og ideer med.
så fokuset ligger på visjonen deres. Ikke spør etter de billigste møblene, men heller den mest funksjonelle løsningen. Beskriv følelsen dere er ute etter. 4. Tenk langsiktig for alle sin skyld. En ny eldrebolig er en stor investering, ikke minst for små kommuner. Det er viktig å prøve å forstå at kvalitet er en investering som lønner seg for alle på sikt. 5. Skape en god følelse. Spesialboliger er bare plasser der mennesker bor. Deres hjem. «Varmt, hjemmekoselig og innbydende», er viktige verdier for å skape bærekraftige og helsefremmende miljøer.
Samlingssalen på Djupängen. Se mer på de neste sidene.
REFERANSESTUDIE:
ELDREBOLIGEN DJUPÄNGEN Den eksisterende eldreboligen var for liten, så Hammarö kommune besluttet å bygge en ny. Prosjekteringen av Djupängen ble en mulighet til å tenke igjennom både funksjon og estetikk fra bunnen av. Med støtte fra Kinnarps koncept Next Care®, har Djupängen fått et fysisk miljø som øker livskvaliteten til de eldre, frigjør mer tid for personalet til omsorg, og gjør at kommunen kan være stolt av investeringen.
Behovet for en ny eldrebolig har blitt diskutert i Hammarö
«Det har vært et langsiktig arbeid for å nå dit, der kom-
kommune siden 2013. Den første planen var å renovere
munen virkelig ville vise alle de involverte, hvorfor vi bygger
en eksisterende aldershjem, men en utredning visste at det
og møblerer på en spesifikk måte for eldre og mennesker
hadde vært en kortsiktig løsning ettersom antall eldre øker
med demens», sier hun.
og plassene hadde snart blitt for få. «Dessuten tror jeg at alle forsto at det ikke hadde blitt så bra med en renovering. Vi hadde ikke kunnet skape det vi ville skape – nemlig et miljø med en varm og innbydende følelse som utstråler respekt, omtanke og verdighet», sier kommunens prosjektleder, Annika Lückner. For Kinnarps Karlstad begynte det hele med et møte med arbeidsgruppen for Djupängen. På møtet forklarte gruppen sin visjon med den nye eldreboligen og var tydelige på at de ville ha forslag på løsninger, heller enn bare en liste med produkter. Det passet veldig bra, siden Kinnarps alltid vil tilby kunnskap i sine prosjekter. Med konseptet Next Care® har Kinnarps utviklet en metode for å kartlegge og analysere omsorgsmiljøer før selve innredningsløsningen lages. Deler av denne metoden var selvklart i prosjektet med Djupängen. Basert på kundens ønsker, skreddersydde Kinnarps Karlstad en prosess som
Jeg hadde opplæringsdager med håndverkere og interiørdesignere for at alle skulle få grundig informasjon om hvordan vi tenker og hva vi vil oppnå. Vi var også nøye på å hele tiden fange opp synspunkter fra personalet som skulle jobbe på Djupängen for å ikke gå glipp av viktige detaljer. K ARIN BOSTRÖM, SILVIASYSTER (PLEIEHJELPER) I HAMMARÖ KOMMUNE
blant annet inneholdt en workshop for å samle ulike interessers
Hun fortsetter: Jeg hadde opplæring med håndverkere og
ekspertise, og involvere alle som var innblandet i prosjektet.
interiørdesignere for at alle skulle få grundig informasjon om
Karin Boström, Silviasyster (pleiehjelper) i Hammarö
hvordan vi tenker og hva vi vil oppnå. Vi var også nøye på å
kommune og spesialutdannet innen demensomsorg
hele tiden fange opp synspunkter fra personalet som skulle
på Sophiahemmet i Stockholm, understreker hvor viktig
jobbe på Djupängen for å ikke gå glipp av viktige detaljer. Karin
det var at arbeidet med Djupängen var basert på kunnskap
Boström sier at Kinnarps var svært lydhøre og hadde en god
i hver minste detalj.
forståelse av behovene. «Man la øyeblikkelig merke til at de
18
Ved planleggingen av Djupängen kom det fram at man tidligere har savnet et tak ved entreen ved henting og bringing. Dette tok man hensyn til når huset skulle tegnes.
hadde en stor kompetanse og at de tar dette området på alvor. De kom ikke med mange forslag, men det vi fikk var alltid vel gjennomtenkt og utformet etter våre krav. Det er jo også avgjørende at de har rette produkter som er funksjonelle og estetisk tiltalende når det gjelder design og valg av materialer.» ET VARMT OG TYDELIG HJEMMEMILJØ. Elin Larsson hos Tengbom Arkitekter forteller at personalets involvering i alt fra funksjonen til bygget, til detaljer i innredningen, var en sentral del i utformingen av Djupängen. Den moderne boligen skal gjenspeile livet utenfor under ett og samme tak. Men engen og skogen på baksiden og byen på fremsiden, skal du kjenne deg trygg. Leiligheten er ditt private bosted. På avdelingen finnes det mulighet for å passivt eller aktivt delta i det sosiale samværet med dine nærmeste naboer. Gangveien utenfor avdelingen finnes din nærmeste gate og samlingsrom med café, og gårdsplassen er torget ditt. Du kan gå til frisøren, delta i dans og sang, ta en kaffe på kaféen, stable ved i hagen, lese en bok på bibiloteket, invitere familien på bursdag, eller bare sitte å nyte miljøet du er i – både ute og inne. Innredning og valg av produkter fremmer et godt boog arbeidsmiljø, bidrar til at det er lettere å finne frem, og er tilpasset utifra målgruppens behov. Kontrast mellom gulv og møbler bidrar til en tydelig oversikt over rommet og dens funksjoner. Møbler i fellesrommet
Ruter serveringsvogn og Sture gyngestol.
19
Ved samlingsrommet finnes det et separat rom med skyvedører som beboerne kan leie sammen med sine pårørende for private tilstelninger.
for beboerne er like i form og følger fargene på avdelingen.
«Det har vært et godt samarbeid der vi har delt kunnskap,
Det er seks forskjellige fargevalg – hver med to avdelinger
ideer og visjoner med hverandre. På slutten handlet det om
tilknyttet. Hver avdeling, tolv i alt, har et eget symbol i form
at Kinnarps forsto hva vi trengte og ville ha, og hadde både
av en blomst fra engen.
produktene og kompetansen som kreves for å levere en
Miljøet og innredningen skaper en følelse av hjem. Alle offentlige områder fungerer for sosialt samvær,
helhetlig løsning», sier Annika Lückner. Hun fortsetter: «Vi ville at Djupängen skulle føles så hjemmekoselig som
er stimulerende og tilbyr komfortable, adskilte sitteplasser.
mulig, samtidig som vi naturligvis har respekt for spesielle
Møbleringer fremmer både aktiv og passiv deltakelse.
behov som eldre kan ha. Innredningen skal være flott og
Den kan for eksempel være vendt mot vinduet for å nyte
funksjonell på samme tid for da skapes det en god følelse!
utsikten, eller innover mot rommet for sosialt samvær. VEIEN TIL BÆREKRAFTIGE OMSORGSMILJØER I mange omsorgsprosjekt finnes det to tydelige utfordringer når det kommer til hvordan innredningen kjøpes inn. Den ene er at man ofte fokuserer på laveste pris istedenfor å fokusere på kvalitet som blir en langsiktig, god og bærekraftig investering. Den andre utfordringen er å stille rett krav til både design og funksjoner i kombinasjon. Innredning som er basert på både harde og myke verdier, skaper trygghet, stimulans og respekt som gir økt velvære. «Å skape det ene uten det andre er enkelt – det er kombinasjonen som gjør Kinnarps helt særegen. Et slikt utvalg er nøkkelen til at dette prosjektet ble så vellykket, sier Kinnarps Karlstad.» Når Hammarö kommune formulerte anbudet til Djupängen, hadde de fokus på både de harde og myke verdiene, samtidig som de vurderte kombinasjonen av funksjon og design. I entreen møtes man av sofaen Du & Jag. 20
I samarbeid mellom Kinnarps og Elin Larsson på Tengbom, kom det frem et ønske om en sofa med hjemmefølelse, som var tilpasset omsorgsmiljøer. Møbelserien Dahlia ble utviklet i prosessen.
Den vakre gårdsplassen er lett tilgjengelig og nøye planlagt for å stimulere flere sanser.
FAKTA
I korridorene finnes det naturlige pauseplasser foran bildetapeter med motiv fra velkjente omgivelser på Hammarö. Tankene bak motivene er å skape en gjenkjennelse, vekke minner og oppmuntre til samtale.
Arkitekt:
Tengbom
Antall beboere:
120
Antall arbeidplasser:
45
Ferdigstilt:
2020
21
Selskapsrommet på Djupängen har utsikt mot den vakre gårdsplassen og naturen utenfor. Her finnes Kurbits lenestoler og armstoler i tillegg til Dahlia sofaserie med Maja salongbord.
Med et stort fokus på beboerne, et godt arbeidsmiljø og gjennomtenkte valg av materialer og produktet, har vi sammen i prosjektet gjennom hele prosessen, skapt forutsetninger for et varmt og tydelig hjemmemiljø som skal holdes og kjennes flott ut over tid. ELIN L ARSSON, BYGGINGENIØR/ De gjennomgående store vinduene i bygget gir alltid en nærhet til naturen.
Stolen Curt i ulike utforminger, gir variasjon og samtidig et enhetlig formspråk. 22
INTERIØRDESIGNER/PARTNER, TENGBOM
Skjult oppbevaring gir et rolig og harmonisk uttrykk, her vises Space med skyvedører. Ved siden av står Kurbits lenestoler med generøs sitteplass i tillegg til sine myke sitte-og ryggstøtter for best mulig komfort.
For å kunne inkludere og tilpasse til enkeltpersoners behov, er alle matplasser utstyrt med det hev- og senkbare bordet Nivå, samt armstolen Jackie med hjul, som kan stables og henges opp. Armstolen finnes til og med i en ekstra bred variant for å inkludere alle, uansett kroppstørrelse. Med møbler fra samme møbelserie, skapes et helhetlig og harmonisk inntrykk.
Alle sansene skal stimuleres, så Djupängen jobber mye med myke verdier som duft og syn.
Armstolen Jackie kan lett henges opp på bordet, og serveringsvognen Ruter rulles bort for en lett rengjøring.
Taktile og naturlige materialer oppmuntrer til berøring. Stoff med struktur, tre- og skinndetaljer. 23
ANALYSE
INNREDNINGSLØSNING
IMPLEMENTERING
OPPFØLGING
VEIEN TIL DITT NESTE HELSEBRINGENDE MILJØ Hvordan skaper man et attraktivt og velfungerende miljø, der beboere, personale og pårørende trives og har det bra? På Kinnarps skreddersyr vi alltid en prosess som passer for deres unike prosjekt. Med vår erfaring ser vi fire tydelige faser som involverer alle interessentene i prosjektet, alltid med utgangspunkt i den spesifikke bedriften og med individet i sentrum. I den første fasen anbefaler vi vår analyse Next Care ® der visjon og mål fastsettes, utfordringer og muligheter identifiseres, og nåværende og fremtidige behov kartlegges. Resultatet sammenstilles og analyseres før det gjøres om til konkrete forslag på en innredningsløsning som er tilpasset etter behov. Implementering skjer i form av dato for levering, installasjon, og gjennomgang av produkter og de nye miljøene med personalet for å sikre at alle vet hvilke muligheter det nye miljøet gir og hvordan den fungerer. I den siste fasen blir det utført en oppfølging for å evaluere, analysere og eventuelt justere slik at miljøet fungerer på den beste måten for alle individer.
24
SLIK FUNGERER KINNARPS ANALYSE
Vår analyse Next Care®, tar for seg hva som trengs for å skape et ideelt miljø for akkurat dere. Den gir gode forutsetninger for et støttende miljø, og et grunnlag å gå ut i fra når innredningsforslaget skal tegnes. En viktig del av analysen er å lære opp de ansvarlige i rett kravstilling på innredningen. En annen del er å involvere, inkludere og forberede alle individer som skal bo i de fremtidige miljøene. Enkelt sagt handler det om å forstå og analysere hele situasjonen for å kunne foreslå de beste løsningene akkurat for dere. Slik ser metoden vår ut:
+
=
VISJON OG MÅL
KARTLEGGING OG INVOLVERING
RESULTAT OG ANBEFALINGER
Først samler vi ledelse eller
I neste steg involverer vi perso-
Alt som kommer under møter,
prosjektgruppe for å skape
nalet og andre interessenter
diskusjoner og workshops,
konsensus rundt prosjektet.
i prosjektet for å samle så
blir oppsummert i en rapport.
Vi holder en forelesning om
mange ulike perspektiv som
Sammen går vi gjennom
fremtidens helsefremmende
mulig. Vi gir informasjon om
resultatet og konklusjonene
miljø med utgangspunkt i
kravstilling og innredning
til rapporten . Med utgangspunkt
forskning og erfaring, i tillegg
og kartlegger nåværende og
i visjon og mål, gir vi anbefalin-
til å gjennomføre en workshop
fremtidige behov. Gjennom ulike
ger om det fysiske miljøet og
for å identifisere utfordringer
workshops tester vi nye ideer
hva som er viktig å tenke på i
og muligheter.
og tenkemåter, går gjennom de
neste trinn, når en tegning skal
Sammen formulerer gruppen
forskjellige rommene og hvilke
utformes og innredning kjøpes
verdiord, visjon, mål og strategi.
aktiviteter som foregår i dem, og
inn. Med rapporten og den nye
Det er viktig at ledelsen har
diskuterer harde og myke verdier.
kunnskapen som utgangspunkt,
et tydelig og felles bilde av
har vi forutsetninger for å skape
bedriftens mål og verdier.
et bedriftstilpasset miljø.
FRA ANALYSE TIL ET NYTT
leverer og installerer innredningen og gir samtidig
HELSEBRINGENDE MILJØ
en introduksjon til det nye miljøet. Sammen går
Vi konkretiserer miljøet gjennom å tegne en
vi gjennom hvilke funksjoner og muligheter
innredningsløsning som tar utgangspunkt i
som finnes, hvordan miljøene skal brukes
resultatene fra analysen. Med møbler i nøye utvalgte
på en ergonomisk korrekt måte, og hvordan
materialer og farger, designer vi et fysisk miljø som
de fungerer i henhold til de fremhevede
realiserer bedriftens visjon. Kinnarps eget personale
retningslinjene for den spesifikke aktiviteten.
25
26
HELSEØKONOMISKE EFFEKTER
Effekten dere får av en analyse av miljøet, er et bærekraftig og helsefremmende miljø som skaper rom for livskvalitet. Det er miljøer som er utformet etter kartlagte behov, og i oppfordrer til måltider, selskap, møter, aktiviteter og hvile – alene eller sammen. De tar også hensyn til både harde og myke verdier, støtter beboerne, personalet og pårørende over tid, og skaper helseøkonomiske effekter ut i fra tre parameter:
MENNESKER SOM FUNGERER SAMMEN
BÆREKRAFTIG ØKONOMI
•
•
Effektiv bruk av lokaler, som utnytter alle områder
•
Helseøkonomiske effekter som et resultat av at alle
• • • •
Inkludering og involvering av alle interessenter i prosjektet fra første stund for å skape delaktighet og styrke kulturen. Et miljø som inspirerer, stimulerer og aktiverer både beboere og personale i tillegg til pårørende. Et trygt miljø med hjemmefølelse som er avlastende og støtter individet i hverdags aktiviteter. Økt velvære for alle gjennom muligheten til variasjon – ved å bevege seg mellom ulike typer sanseopplevelser og ergonomisk riktige miljøer. Følelse av tilhørighet og stolthet over miljøet man bor i (hjem, arbeidsplass og møteplass).
• • •
av rommet. miljøer er vel gjennomtenkte og støtter hverdagen. Rett innredningsløsning helt fra begynnelsen – en fremtidssikker og bærekraftig investering basert på kartlagte behov. Et miljø som styrker, skiller og markerer virksomhetens visjon og varemerke og i tillegg gjør det lettere å rekruttere både beboere og personalet. Redusert risiko for ulykker og sykemeldinger.
BÆREKRAFTIGE LÆRINGSMILJØ
•
Rette innredningsløsninger på rette plasser som
•
Variasjon av fleksible og multifunksjonelle miljøer
• • •
gir miljøer som effektivt støtter faktiske aktiviteter. som kan tilpasses etter type omsorg. Fremtidssikre miljøer når det gjelder kvalitet, tidløst design og mulighet til å tilpasses over tid. Et miljø som er inkluderende og kan individtilpasses etter mange ulike behov. Omgivelser som er trygge, lett å forstå og enkelt å bevege seg i.
27
10 RÅD VED UTFORMING AV BÆREKRAFTIGE HELSEFREMMENDE MILJØ Her kommer det et utvalg av råd som er viktige å tenke på ved utforming av et helsebringende miljø. Dette er viktige krav man bør stille til innredningen ved anbud og innkjøp av møbler, for å skape bærekraftige, helsefremmende og fremtidssikre miljø. En komplett veiledning finner du i Håndboken for helsebringende rom.
1 2 3 4 5 28
Velg slitesterke og avtakbare stoff som kan vaskes på 60 grader.
Møbler med glipe mellom sete og rygg bidrar til en god hygiene da smuss og bakterier ikke fester seg.
Tenk på at opphengbare og stoler man kan stable (selv med hjul), gjør det lettere ved rengjøring og er enkel å rydde bort ved behov.
Velg en innredning med myke, avrundede former for smidig passasje, og taktile, naturlige materialer som oppmuntrer til berøring for å stimulere sansene og bidra til ro. Tenk på at integrerte, lyd-dempende funksjoner som for eksempel lyd-absorbent under seter, lyd-dempende bordplater og glide-hjul, eller filtknotter under bena for et godt lyd-miljø. Lydabsorbenter på vegger kan også fungere som vakker kunst.
Før miljøet som går gjennom en endring, ber vi alle de involverte stille seg selv fem spørsmål: 1. Hvordan fungerer virksomheten vår i dag – for eksempel når det gjelder delaktighet, samspill og trygghet? 2. Støtter det fysiske miljøet behovet til beboerne, personale og pårørende? 3. Hvordan oppleves akustikk, lys, luft og fargevalg i det n¨åværende miljøet?
kin na rp s.n o/
6 7 8 9 10
om so rg /h an
4. Støtter omgivelsene vårt helse og velvære hos beboerne, personale og pårørende? db ok
5. Er omgivelsene tilpasset nåværende og fremtidige arbeidsmåter og behov?
Innred med møbler som har innebygde funksjoner for komfort, sittevariasjon og trykkavlastning.
Velg et spisebord som er hev- og senkbart for individtilpasning, og mulighet for å tilpasses ulike aktiviteter. Innred med varme farger og tydelig kontrast mellom møbler og omgivelser for å gjøre det lettere å orientere seg i miljøet. Velg ensfarget stoff istedenfor små-mønstret da det kan virke stressende for personer med demens.
Husk at møbler ofte fungerer som rom avdeler, og at baksiden på en sofa eller en hylle noen ganger kan være en forside. Velg derfor møbler som er estetisk tiltalende fra alle sider. Innred med armstoler i ulike størrelser men fra samme møbelserie. Dette skaper inkludering og mulighet til å tilpasses individet, samtidig som innredningen gjennomgående har samme formspråk og gir et helhetlig og harmonisk inntrykk.
29
TA GJERNE KONTAKT! Vil du vite mer om KinnarpsNext Care® og hvordan vår omsorgsmiljøanalysekan utvikle deres bedrift? Eller er du kanskje interessert i spesifikke aspekt av metoden vår? Vi tilpasser alt etter behov og hvor i prosessen dere befinner dere. En inspirerende forelesning? Opplæring i kravstilling på innredning for omsorgsmiljøer før innkjøp av innredning? Produktrådgivning? Arbeidsseminarer for å skape en felles visjon i personalgruppen? En analyse av den nåværende situasjonen eller en komplett omsorgsmiljøanalyse? Ta kontakt, så finner vi en skreddersydd løsning som fungerer for deg.
K I N N A R P S .N O
30
LES ME R OM HVORDAN DE T F YSISKE MIL JØE T K AN PÅVIRKE LIVSK VALITE T. • Aremyr, Gun & Wijk, Helle. Miljøtilpasninger. Sundbyberg: Myndigheten for delaktighet, 2015. • Aremyr, Gun & Wijk, Helle. Checklista – Miljøtilpasninger som bidrar til økt delaktighet. Sundbyberg: Myndigheten for delaktighet, 2015. • Falk, Hanna. There is no escape from getting old – Older persons’ experiences of environmental change in residential care. Gøteborg: Gøteborg Universitet, 2010 • Nätverket Hälsofrämjande sjukhus och vårdorganisationer. Bedre helse. Tema: Helsefremmende kultur og omsorgsmiljø. Nr 2, 2010. • Greasley-Adams, Corinne; Bowes, Alison; Dawson, Alison & McCabe, Louise. Good practice in the design of homes and living spaces for people with dementia and sight loss. Stirling: University of Stirling, 2014. • Kinnarps. Handbok för skapande av läkande rum. 2018. • Nordin, Susanna; Elf, Marie; McKee, Kevin & Wijk, Helle. Assessing the physical environment of older people’s residential care facilities: Development of the Swedish version of the Sheffield Care Environment Assessment Matrix (S‐SCEAM). BMC Geriatrics. Vol. 15, No. 3, Art. 3. • Reifeldt, Kicki (red); Aremyr, Gun; Thunborg, Charlotta; Wijk, Helle & Wångblad, Christina. Livskvalitet vid demenssjukdom – Rörelse, bemötande, aktivitet i en personcentrerad miljö. Göteborg: Kickihemmet/Hjälpmedelcenter Sverige, 2020. • Ulrich, Roger. Evidensbas för vårdens arkitektur 1.0. Forskning som stöd för utformning av den fysiska vårdmiljön. Göteborg: Chalmers Tekniska Högskola, 2014. • Wijk, Helle. Goda miljöer och aktiviteter för äldre. Lund: Studentlitteratur, 2004. • Wijk, Helle. Vårdmiljöns betydelse. Lund: Studentlitteratur, 2014.
31
ANALYSE AV HELSE OG OMSORGSMILJØ
Vi hjelper deg med planlegging av
din fremtidige innredning!
KINNARPS GLOBAL MARKETING & COMMUNICATIONS / 8610899003 / 2020-09 / ALL INFORMATION IS SUBJECT TO CHANGE
NEXT CARE ®
