Hisøy – gamle og nye stedsnavn by Kjell side

HiSØY GAMLE OG NYE STEDSNAVN HIS0YBILDER VI En beskrivelse av steder, stedsnavn og veinavn på Hisøy.

Skrevet av U lrik Sissener Kirkedam

- - - - - ._ - --

- -

Omslagsbilder: FORSIDE: HAVS0YSUNDET 1925 Bildet er malt av Arendalsmaleren Fred Terkelsen (1887 - 1946) Originalmaleriet tilhører Storebrand, avd. Arendal Dannevig Foto 1998 BAKSIDE: VEISKILT 1905 Veiskiltet står på Rossøya like før Gjervoldsøy bro Foto: Kjell Kristiansen 1998

Grafisk produksjon: Mæland Offset as

Innbinding: Kristoffer Johnsen Grafiske Senter as

Utgitt av: Hisøy Historielag Hisøy 1998 ISBN 82-91990-01-8

INNHOLD Forord ................................................................................................................. 7 Kolbjørnsvik ....................................................................................................... 8 M/F Kolbjørn.............................. .................................................................... .... 10 Skrivergården ....................................... ... .. ..................... .................................... 12 Sperrevigen......................................................................................................... 14 ]omfruholmen .. ... .. ......... ........ ............................................................ ............ .... 16 Slaabervig .......... ..... ... ......... .... ..... ...... .... ...... ..... ........... .... ... .... .... ....... .... .... ......... 18 Sandvigen .......... ..................... ...... ... ...... ....... ......... ... ..... ... ... ....... ......... .... ....... .... 20 Sandvigodden fyr..................................................................... ......... .................. 22 Havsøy ........... ... ..... ....... ................. ................................................. ... ..... .. ........... 24 Torungene ...... ..... ...... ...... ... ... .... .. ...... ....... .... ....... .... .... ....... .... .... ..... ........ ..... ...... 26 Stølsvigen ... ....... ...... ..... .... ...... ...... ... ....... ... ... .... .... ... ................ ... .... ... .... .... .... ..... 28 Ausa ... .. ....... ........................................................................................................ 30 Utnes ........................................................................... ... .. ..... .. .. ......................... 32 Gjervoldsøy......................................................................................................... 34 Vippa .................. .................... ................................................... ...... .................... 36 \;l,Tillumstad........................................... ...... ......................................................... 38 Thorshaug ................................................... .................................................. .. ... 40 Løvold ........................................ ...... ................................................................... 42 Løvli.............. ...... ................................................................. ... ............................ 44 Flødevigen ....................................... .......... ....... ............ ................... .... .... ........... 46 Fagerheim ............... ......... ................ ........... ........... .... ........... .... .... ................ ...... 48 His ...................................................................................................................... 50 Trommestad .............................. ........ ............. .......................................... .......... 52 Den Vestlandske Hovedvei ............ .. ... ..... ......... ...... ..................................... ....... 54 Tangen ............................................................. ..... ..... ..... .................................... 56 Kokkeplassen.. ................. ............. ......... .... ........... .... .................... ...................... 58 Hisøystrømmen ............................................................................ .... .................. 60 Skarvedalen ........................................................................ ................................ 62 Guldsmedengen ....................................... ................................. ......................... 64 Alfabetisk liste over stedsnavn på Hisøy ........................................................... 67 Veinavn på Hisøy ........................................................-......................................... 125 Kart over Hisøy ................................................................................................... 139 Kilder ......................... .. .. ..................................................................................... 170

FORORD Innsamling av stedsnavn på Hisøy har vært en stor og utfordrende oppgave. Takket være god hjelp fra mange hold, har det vært mulig å samle stoffet til en bok. På et sted som Hisøy har det vist seg at det fortsatt eksisterer mange lokale navn, både på folkemunne, i gjemte kilder på arkiv og i offisielle kilder. Skrivemåten på mange navn har opp gjennom tidene vært svært forskjellig. Dette kan nok skyldes de ulike tidspunkt navnet har oppstått på, men påvirkningen vi har hatt gjennom skrift- og språkutviklingen opp gjennom tidene, har sikkert hatt en viss betydning. Det kan blant annet spørres om det skal være a- eller en- form f.eks. i Stølsviga/Stølsvigen eller Helsviga/Helsvigen. Jeg har på grunn av dette valgt å skrive orda slik som noen av mine informanter har sagt. I noen tilfeller har det vært vanskelig for meg å finne ut av hva navna betyr. Men der hvor det kan være flere tolkninger eller betydninger, har jeg valgt å ta med alle forklaringer som kan være aktuelle. Men mange navn (les: ord) er jo selvforklarende! Det vil sikkert dukke opp flere lokale stedsnavn etter hvert, nå som boka er ferdig! Kanskje interessen vil bli enda større etter at Hisøy Historielag gir ut denne boka. Det er jo ofte slik at interessen stiger når noe skriftlig foreligger. Til tross for at jeg har samlet inn nesten fem hundre lokale stedsnavn, og fått disse plassert på kartet, er det sikkert en del navn som ikke har kommet med. Historielaget har ikke sluttet å samle inn lokale stedsnavn med dette, snarere tvert imot! Mange mennesker har kommet med tips og innspill i den tiden jeg har jobbet med boka. Jeg vil rette en stor takk til: Dannevig Foto, Søren Chr. Christensen, Kjell Kristiansen, Eldbjørg N. Westbø og de øvrige styremedlemmene i historielaget. Til sist vil jeg takke Arendal kulturetat og Storebrand for økonomisk støtte, og ikke minst vil jeg takke styret i Hisøy Historielag, som har gjort det mulig å utgi denne boka.

Havsøyveien i oktober 1998.

KOLBJØRNSVIK SKRIVEMÅTER:

KOLBENSWIGEN (1690) KOLBENTZVIGEN (1717) COLBI0RNSVIIG (1720) KOLBI0RNSVIGEN (1730) COLBI0RNSWIIGS HAVN (173 6) KOLB I0RNSWIIG (173 6) COLBJ0RNSVIG (1800) KOLBJ0RNSVIG (1900)

Kolbjørnsvik 1916 Oversihlsbilde fra Kolbjøm sz' /k S Iwlelle ligger z'ed Fii rsls hmll og «Kolbjøm » ved del gall/le f elj eleie/. Dell høye pipa Iilh ørle .11. VO ll Kall/pells j erllsløperi i Kolbjørllsnk Fola ullålll a'U Tore Voss 7araldsell,

Kolbjørnsvik 1998 SOII/ v i ser av delte bildel har l/oe f orandrei seg i Kolbjønlsvih på 80-90 å,: De1/ dagell bildel ble talt, lå «Ko/bjøm Ill" på slipp, delfor 71'011løyfe17a i Ko lbjørnsvih, Forøvrig han v i ~:t:~~~1Itl1ll finne fo rbausende mange hus igjen på begge bildene, Dannevig Foto.

BELIGGENHET: Kolbjørnsvik er tettstedet som grenser ned mot sjøen i krysset mellom Sandvigveien, Vikaveien og Trommestadveien. Det kan brukes i noen sammenhenger også på et større område.

ble derfor tidlig et senter for distriktet. Fra 1938 til 1992 brukte Hisøy kommune Skrivergården som administrasjonsbygg. Slæba er bakken som går ned til ferjeleiet i Kolbjørnsvik. Dampferja «COLBIØRN» begynte sin ferjetransport i 1893, og fram til i dag har det gått ferjer her. Kolbjørnsvik har hatt posthus, melkeutsalg, slakter, kolonial- og bakeriutsalg, maler- og fiskebutikk. Videre har det vært skomakerverksted, frisørforretning, skipsverft og båtbyggeri. Alle hadde sine gjøremål, og dette utgjorde mange arbeidsplasser.

ORDFORKLARING: Kolbjørnsvik kan ha sin opprinnelse i mannsnavnet Kolbjørn eller Kolbein som bodde i viken. Vi finner navna i skattematrikkelen av 1647, og de kan derfor ha en sammenheng med stedet Kolbjørnsvik. Ser vi på topografien, danner landskapet en vik med lun og god havn omgitt av tette husklynger. Vi har noen få eksempler fra andre steder på at «kolbjønn » kan bety svart stein eller en stor, svart fjellnabb (jfr. kvitebjønn). Kan det tenkes at det har vært et svart fjell, en fjellnabbe som har vært synlig og typisk for stedet? Til slutt vil jeg nevne at vi finner førsteleddet «kol» i flere andre sammensetninger, men da brukt i betydningen kullbrenning. Det er ingen ting som skulle tyde på at dette var tilfelle her.

STEDET I DAG: Kolbjørnsvik framstår i dag som et bynært tettsted med lett atkomst til Arendal. Tre ganger pr. time går «Kolbjørn Ill» i rute mellom Kolbjørnsvik og Arendal, med Norodden som sitt tredje anløpssted. «Kolbjørn Ill» ble satt i drift 31. mai 1980, og ferja er en tilnærmet kopi av «Kolbjørn » (Il) . Nedleggelsesspøkelset hadde lenge truet posthuset i Kolbjørnsvik, og senhøstes 1996 ble det nedlagt, etter over hundre års drift. Den siste matbutikken er også nedlagt. Kun en kiosk og et hjemmebakeri er fortsatt i drift. I Skrivergården holder kulturetaten i Arendal kommune til. I tillegg brukes deler av bygningen til sogneprest- og menighetskontor. Ved siden av Skrivergården ligger flere eldreboliger. Det har blitt populært å bo i dette gamle boligmiljøet med så rike tradisjoner. Det ligger et grendehus i Kolbjørnsvik, som noen organisasjoner har gått sammen om å drive. Arendal kommune har planer om å selge Skrivergården. Det er ikke tatt stilling til salg ennå, bare framtiden vil vise om huset blir solgt på det åpne marked.

HISTORIKK: Kolbjørnsvik ligger godt beskyttet for vær og vind. Opptegnelser fra begynnelsen av 1600-tallet viser at det bodde to-tre familier her, men omkring 1650 økte innbyggertallet til over 30. Her bodde skomakere, fiskere, skreddere og handelsfolk. Skipsverft og annen kranvirksomhet i Kolbjørnsvik startet ganske tidlig. Denne virksomheten varte i over to hundre år, ja, faktisk nesten opp til vår tid. I 1711 fikk Kolbjørnsvik sin «skrivergård» hvor sorenskriveren holdt til. Nedenes len var delt i tre sorenskriverier. Ett av disse var Bringsværd som lå under Øyestad sogn. Kolbjørnsvik lå sentralt til og var et godt sted for sorenskrivergården. Kolbjørnsvik

9 2 HiSØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

M/F «KOLBJØRN» SKRIVEMÅTER:

COLBIØRN (1893) KOLBJØRN (1916) KOLBJØRN III (1980)

M/F «Kolbjørn» 1950 "Kolbjørn» på vei ul fm Ko lbjøm svill. S llipsreder ]. P. Jellsellli adde IlOelI en' sille bc11er i opplag på liold en. / vellslre bildelIalIl ligger/,assens Kran. På Bmllden (liøydell m·el) liggerflere eldre 1i1lS, bl. a. lo arbeiderboliger SO lli 1iØ/1e lil velftel. Folo Agdelposlen.

M/F «Kolbjørn» 1998 FOlo: Søren Cln: C/lrislensen.

«Colbiørn» gikk fram til 1915. Etter dette forsvant den sporløst fra skipslistene inntil 1920. Da dukket den opp som dampskipet «Kolbjørn » på Snåsavatnet. Den nye eieren var Sunnan-Grongbanen. Jernbanen brukte «Kolbjørn» i dampskipsfart på Snåsavannet i forbindelse med anleggsarbeidet av jernbanen langs vannet. På søndager, festkvelder og ellers når «Kolbjørn » var ledig, kunne den leies til lystturer. Etter anleggsperioden på Snåsavannet forsvinner «Kolbjørn» igjen fra skipslistene, og den endte sine dager i Elsfjord like før eller under siste verdenskrig. I 1915 fikk vi ny «Kolbjørn ». Den ble bygget på Pusnes Mekaniske Verksted, Tromøy. Prisen på fartøyet denne gang var 18.000 kroner. Julaften 1915, like etter sjøsettingen, kjørte «Kolbjørn » på Steinkaret i Kolbjørnsvik, og fikk propellen ødelagt. Det resulterte i at den måtte på slipp. Den ble ikke satt inn i rute igjen før utpå nyåret 1916. «Kolbjørn » trafikkerte på byfjorden helt fram til 1979. Den siste turen gikk til Risør for kondemnering. Den ble senere senket i fjorden utenfor Lindstøl. «Kolbjørn Ill» var da allerede bestilt fra Lindstøls Båtbyggeri og skulle stå ferdig mai 1980. Prisen var omtrent 800.000.kroner.

RUTEFART: Båten går i fast ferjetrafikk mellom Arendal, Norodden og Kolbjørnsvik. ORDFORKLARING: Båten er oppkalt etter stedet Kolbjørnsvik. I 1893 ble ferjeselskapet stiftet. Initiativtagerne var ikke i tvil om båtens navn. Det er usikkert hvem som kom med det forløsende ord, men skal vi prøve og sette oss inn i datidens navnebruk, så pekte nok «Colbiørn » seg ut som et godt ferjenavn i dobbelt forstand. Den ble fyrt med «trekol!». Ett av anløpsstedene var Kolbjørnsvik! HISTORIKK: Den 22.2.1893 ble det inngått kontrakt med Arendals Mekaniske Verksted om bygging av dampferja «COLBI0RN», og i Vestlandske Tidende 22.2.1893 kan vi lese følgende: «Dampfærgen Der er nu Afsluttet Kontrakt med Arendals Mekaniske Værksted om bygging af den til fart mellem Arendal og Kolbjørnsvik bestemte Dampfærge for en Pris af kr. 8.000,-. Den skal være færdig i løbet af Sommeren.-» Båten ble altså bygget på Arendals Mekaniske Verksted som lå på Kolbjørnsviktangen, Hisøy. Det var et stort ønske om å få en fast og sikker ferjeforbindeIse over fjorden. De største pådriverne for å få dette til, var bl.a.: Christen Christensen, Flageborg, Andreas Hartvigsen, Guldsmedengen, Ole Christian Moe Wikborg og Alfred Henrik Møller, de to siste fra Arendal. På slutten av året 1893 ble det opprettet en fast ferjeforbindelse mellom Hisøy og Arendal. Den første «Colbiørn» var av stål og på 10,58 bruttotonn. Fartøy av denne typen ble gjerne kalt dampslupp. «Colbiørn » var sertifisert for 51 passasjerer. Den første

BATEN I DAG: «Kolbjørn 111», som nesten er en kopi av sin forgjenger, har nå trafikkert mellom Arendal og Hisøy i 18 år. Det har gått bedre og bedre for selskapet, og de siste årene har ferja gått med overskudd. Mye av æren for dette har selvsagt befolkningen, som flittig bruker den. Det er også en allmenn oppfatning at selskapet ved styreformannen har gjort en særdeles god jobb.

SKRIVERGARDEN SKRIVEMÅTER:

SKRIVERGAARDEN (1711) VEGAT UN (1930) HORGE S HUS (1 935) SKRIVERGÅRDE (1965)

S krivergl1rden 1996 «Kolbjørn 11/» ligger ved blygga i S læ ba, Kolbjørnsvik. iHidl i bildel ligger S krivergån:len som ble byggel i I i Il . Se1/ere gjenIlomgikk husel flere Jorandri1/gel: HI/ sel ble kjøpl av llisøy kOlllmulIe i 19]8. I dag hm· Al·endal kllllllr- elal sin admillislrasjon hel: Folo gjel/gitt med lillaIeIse av Norske Fly bilder AlS.

BELIGGENHET: Skrivergården er den store hvite bygningen som ligger i Kolbjørnsvik. Huset er omgitt av et hvitt stakittgjerde. Ferjeleiet til «Kolbjørn» ligger like ved.

løsøre m.v. Dette gir oss et godt innblikk i husets historie. Under restaureringen av Skrivergården i 1980-årene ble det funnet rester etter datidens mest fornemme utsmykking, nemlig et rokokkotapet med blomstermønster i dyp rød velur. Dette svarer nøyaktig til det som ble funnet blant annet i Fagforeningens Hus i Arendal (1778) og i gamle Bondeheimen (1780) ved Torvet i Arendal. Vi må kunne anta at det tapetet var i Finnes nyoppførte storstue i første etasje. Huset ble solgt på auksjon i 1838 og ble ombygget i 18S0-årene av Herlofson, og «den tredje skrivergården» tok form. Huset fikk balkong på langsiden mot sjøen, og interiørene som huset har i dag, preges av Herlofsons ombygging. Balkongen er senere blitt fjernet. «Den fjerde skrivergårdens» historie begynte da huset ble solgt til Hisøy kommune i 1938. Bygningen fikk navnet Vegatun, noen kalte også huset for Horgens (hus). Men for vel 30 år siden ble navnet Skrivergården på nytt tatt i bruk. Fram til 1992 hadde Hisøy kommune Skrivergården som sitt administrasjonsbygg.

ORDFORKLARING: Navnet Skrivergården går tilbake til den tiden da eiendommen var sete for sorenskriveren i Nedenes (1711-1838). Folk tok i bruk navnet da de skulle til sorenskriveren i Kolbjørnsvik, og navnet brukes den dag i dag, selv om kontorene til embetet ligger i Arendal! HISTORIKK: Nedenes sorenskriverembete omfattet på den tiden Birkenes, Høvåg, Vestre Moland, Eide, Landvik, Fjære, Øyestad, Hisøy, Froland, Tromøy (med Barbu og Stokken), Austre Moland, Flosta, Dypvåg, Holt, Gjerstad og Søndeled. Som vi skjønner, var sorenskriverens virksomhetsområde stort. Den første sorenskriveren som bosatte seg i Kolbjørnsvik, var Claus Dibbern. Han hadde embetet fra 1711 til sin død i 1730, og mange mener at det var han som oppførte «den første skrivergården», like etter 1711. Sorenskriver Undal tok over etter Dibbern. Han søkte kongen om rett til å handle med utenlandske skuter utenom de privilegerte kjøpstedene, som var Arendal og Risør. Når vi samtidig vet at det i Kolbjørnsvik lå sju «incorporerede» handelshus til Arendal by, skal det ikke mye fantasi til for å forstå at dette må ha vært til stor irritasjon i samtidens debatt om handelspolitikk og privilegier. Det fulgte flere sorenskrivere i ettertid, men det var først i 1784,..da.sorenskriver Finne utvidet og bygde om huset, at vi fikk «den andre skrivergården». I en branntakst fra 1799 finner vi opplysninger om husets ulike rom, om de ulike etasjene, og om

STEDET I DAG: Etter kommunesammenslåingen i 1992 har Arendal kulturetat hatt sine kontorer der sammen med sognepresten og Hisøy menighet. Huset eies av Arendal kommune. Skrivergården vurderes solgt av Arendal kommune i 1998.

SPERREVIGEN o

SKRIVEMATER:

SPERVIGEN (1727) SPERREVIG (1727) SPERREVIGEN (1884) SPERREVIGA (1930)

Spen-evigen 1920 1 SpelTevigelI 'Val' del lO «incOI porerede» halldelshus. De hadde sa ll1me IWlldelsrettigheler SOlli hjøpl1lel1l1ene i A rell da I. Før var del slor halldelsv irhsomhel i perrevigel/. Tidligere eiere 0 '1' hl/sel hall f ølges lilbahe helllil 1736. FOlo ullå lll fra A l.lsl-Agder A rhivel.

Spen-evigen 1998 Sledel ligger idy llisll lil illnersl i perrevigell. Husels beliggelIheI er f or1satt sj øl1æ l1 med b·l yggelle n!lIl.1lellfOl"sluedøra. Da11uevig FOlo.

-BELIGGENHET: Sperrevigen ligger på østsiden av Hisøy. For å komme dit følger man ·Sperrevigveien fra ferjeleiet i Kolbjørnsvik og ut til ]omfruholmen. I Sperrevigen kommer vi helt ned til vannkanten. Her er det god utsikt til Jomfruholmen, Geiteholmen, Sagholmen og Kallevigbukta.

I 1905 startet øyen Kolbjørnsvik baatbyggeri i Sperrevigen. Firmaet ble snart kjent både lokalt og utover i landet. Båtbyggeriet hadde sin beste periode omkring 1910-20 med ca. 25 mann i arbeid. I 1910 laget båtbyggeriet blant annet en tro kopi av Gokstadskipet til den store verdensutstillingen i Chicago i 1911. Her ble også bygget mange småbåter som senere gikk i persontrafikk rundt omkring i landet vårt. To av de mest kjente var «Snarøen», som gikk i trafikk på Oslofjorden, og «Hesøy», som gikk i Ålt~sunds distriktet.

ORDFORKLARING: En av flere mulige forklaringer på navnet kan være at veien ble sperret f.eks. ved høyvann. Folk måtte da gå over Sukkertoppen for å komme ned til Sperrevigen. Navnets forklaring kan også være at veien rett og slett var uframkommelig. Den var med andre ord sperret. En tredje mulig forklaring er at deler av Sperrevigen ble brukt som huggerpark og opplagsplass. Det kan godt tenkes at veien ble stengt av sperrer i form av bjelker. En tømmerstokk som var hogd til en firkant, ble før kalt en sperrebjelke eller bare en sperre. Dette ordet forekommer som første ledd i navn, f.eks. i Østfold hvor vi har Sperraholtet, Sperrholen, Sperredalen, Sperrbakken og Sperrvika i Frogn. På sjøbunnen i Sperrevigen viser det seg at det finnes lange fliser i mudderet. Dette er sannsynligvis avfall fra tømmer som har blitt hugget til sperrer. På grunn av dette avfallet kan det derfor være mye som taler for at det har blitt tilvirket spesielle sperrebjelker her. Sperrebjelkene kan så ha blitt skipet ut herfra, og derav har vi fått navnet Sperrevigen.

STEDET I DAG: De to store «handelshusene » i Sperrevigen er i dag omgjort til privatboliger. Det gjelder Sperrevigveien nr. 71 og 80. Vi kan se noen få rester av båtbyggeriet i Sperrevigen, men de fleste båtbuene har veket plass for boliger, og strandlinjen er blitt omgjort til private brygger. Langs Sperrevigveien ligger det mange gamle hus. Flere av disse har en gammel tømmerkjerne og er stilfulle og pittoreske med sine små detaljer som beriker miljøet. Husa ligger trygt i et gammelt og koselig bomiljø. På toppen av Sperrevigbakken, opp mot det vi kaller Neset, kan vi fortsatt se enkelte hus fra «svensketiden». Disse ble satt opp av svenske sagbruksarbeidere som hadde sitt arbeid ved Gimle Dampsag.

HISTORIKK: I Sperrevigen fantes det så tidlig som i 1727 og i 1736 to «incorporerede» handelshus. De leverte utstyr til seilskutene som seilte ut fra Arendal. På Geiteholmen ved Sperrevigen fantes riggebuer og utstyr som skutene trengte. Tauverk fikk de fra Tangen Reberbane.

JOMFRUHOLMEN SKRIVEMÅTER:

JOMFRU HOLMEN (1740) JOMFRUHOLMEN (1860)

Jomfruholmen 1925 Vi kjenner til at holmen har vært bebodd i over to hundre ål: Pall I Lasse1l kjøpte holmen og bygget huset i 1865. Murstei11shuset på bildet ble sal1 opp av den ho/lm/{/s/~ e byggmester Femerlil/g. Foto utlånt av J ølgen Lassen, Jomfrullo/mell.

Jomfruholmen 1998 Det vm" i 194 7 at den f ørste trebroa ut ti! holmen ble bygget. 1 196] ble det bygget en ny betongbro. In1/til våren 1998 vw ' det f0l1 sal1 vi,"ks0111het i båtbyggeriet på holme11. Dannevig Foto.

BELIGGENHET: Jomfruholmen er en liten holme utenfor Sperrevigen. Det er den første øya man passerer på Hisøysiden når man seiler ut Galtesund. På innsida er det et fint og smult sund.

skuter. Lassen flyttet aldri selv inn i huset sitt på Jomfruholmen. På 1910- og 1920-tallet ble området rundt øya et sted hvor «båtfantene» slo seg ned. Her overvintret de, og det fortelles mange historier om deres meritter i omegnen. I 1947 ble det bygget ei trebro fra Sperrevigen over til Jomfruholmen. Denne ble erstattet med ei betongbro i 1963.

ORDFORKLARING: Jomfru kan vi kalle for et «godnavn». Godnavn ble ofte brukt om steder som representerte en mulig fare for de sjøfarende. Ofte ble det brukt andre navn på stedet, eller navnet ble omskrevet. Godnavn ble ofte brukt for å «blidgj øre » vonde makter, gjerne i omtale av ureine og farlige farvann. Det var ikke uvanlig at de sjøfarende bad til Jomfru Maria om beskyttelse til de var kommet forbi den farefulle strekningen. I tilknytning til slike godnavn oppstår det ofte et sagn eller en fortelling. J omfruholmen er intet unntak i så måte. Sagnet om vår Jomfruholme skriver seg fra siste halvdel av lS00-tallet, og forteller om en dansk hoffdame som ble forvist til øya. Det sies at hun tok livet sitt ved å drukne seg i en brønn på stedet. Sammenlignbare godnavn er Jomfruland, Kapp det gode håp og Landegode.

STEDET I DAG: I dag bor fjerde generasjon i Lassenfamilien på Jomfruholmen. Huset er i god stand. Stilarten minner mye om de husa vi finner i Arendals bykjerne etter bybrannene i 1860-årene , bare i mindre målestokk. Huset på Jomfruholmen ble bygget av den hollandske byggmesteren A. Femerling, som også var arkitekten bak et lignende hus som ble oppført på Batteriet i Arendal. På Jomfruholmen ligger et lite båtbyggeri som ble drevet av Steffen Tengelsen og Jørgen Lassen i fellesskap inntil våren 1998. Her bygde de 21,S fots sjekter i tre. Båter ble også tatt inn for reparasjon. Om vinteren ligger båter i opplag her. Stedet er vakkert, og holmen ligger fortsatt innbydende og forlokkende til.

HISTORIKK: Det har vært bosetting på øya i over to hundre år. Mursteinshuset som står på Jomfruholmen i dag, ble bygd av Poul Lassen. Han bodde i det store «Lassenske hus » på Sletta. (Huset brant ned til grunnen under en storbrann i 1963.) I 1860-årene var det to store bybranner i Arendal. Det var trolig med disse i friskt minne at Lassen valgte å bruke stein som byggemateriale til huset på Jomfruholmen. Mursteinene ble fraktet opp fra Holland som ballast på en av Lassenrederiets

17 3 1-11SØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

SLAABERVIG o

SKRIVEMATER:

SLAABERVI G (1645) SLUBREVIG(1865) SLAABERVIG SAMEIE (1946) SLAABERVIG (1990)

Slaabervig 1950 Fra sjøsiden Jortonet S laaberv ig seg S0111 et stort herskapshus lI1ed stOl-e pm"ker og Ilydelige hageanlegg. Foto Aust -Agder Jl1hivet.

Slaabervig 1998 Kommunen ervervet eiendommen på 1960tal/et_ Kort tid etter ble husa revet, og a lt IW111 i JOIfa ll. Området ligger i dag S0111 et naturom råde. Dannevig Foto.

BELIGGENHET: Stedet ligger på østsida av Hisøy ut mot Galtesund. Følges Sandvigveien ut mot Sandvigen tar man av til venstre like etter at Helsvigen er passert. Her ligger Slaabervig med Mølleheia boligområde.

ha vært kanoner på. Det mest sannsynlige er at det her dreier seg om noen små saluttkanoner. Det var ikke uvanlig at dette fantes på større herskapseiendommer. Naturparken var et skogsareal som lå sørøst for hoved-bygningen. Der var anlagt en del spaserveier, sitteplasser og to dammer. Her var broer over til hver dam, og alt var preget av idyll og skjønnhet. Forøvrig var det hageporter, store blomsterbed og frukt- og bærhage på noen terrasser like vest for hovedbygningen. I Søren Munk Kløckers tid ble hagen holdt i pinlig orden aven svensk gartner ved navn Sjøberg og to «havekoner», Andrea og Rosina. Mølleheia kalles høyden like nordvest for brygga. Det sies at det har stått en vindmølle her på slutten av 1700-tallet. Etter at Hisøy kommune overtok eiendommen i 1960-åra, ble husa revet ca. 1975, og stedet lå brakk i mange år. Stedets velforening har brukt noe av området til grønnsakdyrking.

ORDFORKLARING: Navnet kan ha sammenheng med at det på stedet har vokst slåpetorn. I dag ser vi ikke noe av det. Kan navnet også ha sin bakgrunn i at det på stedet har vært en «tømmerslebe » ned til vannet? En tredje mulighet kan være at det har «slubret» en bekk fra heia ovenfor og ned til sjøen. Vi har også Slaabervighullet som ligger under Trommestad gård, innerst under Kvernhusheia. HISTORIKK: 11645 er stedet omtalt under gården Trommestad. I 1665 ble Slaabervig utskilt som egen eiendom, og var i bondeeie helt fram til 1757. Da ble stedet kjøpt av foged Jens Juell og var i familiens eie i fire generasjoner. I 1849 kjøpte Waldemar Kallevig stedet. Slekten Kløcker kjøpte så eiendommen i 1866, og hadde den fram til Hisøy kommune kjøpte eiendommen i 1960-åra. Hovedbygningen var en 1 1/2 etasjes okerfarget trebygning i sveitserstil. Den var oppført i 1880-årene av SØren Munk Kløcker. Etter denne tiden ble det anlagt en stor hage i engelsk landskapsstil. Hele anlegget hadde en myk, men fast linjeføring. Fra sjøsiden fortonet eiendommen seg som et stort herskapshus, med tilhørende park. Her var opp murte terrasser og veier som var gruset med den klassiske brungule ballastsingelen fra Holland. Denne singelen var meget god, og gav hagen et spesielt preg. «Batteriene» kaltes to oppmurte terrasser like øst for hovedhuset. Den Øvre sies det å

STEDET I DAG: I dag er Mølleheia bebygd med fine eneboliger, mens det øvrige arealet ligger som et naturområde. Det har vært ulike planer for stedet, og i den siste tiden har Arendal seilforening hatt ønsker om å benytte stedet til sine aktiviteter.

SANDVIGEN SKRIVEMÅTER:

SANDWlIGEN (1690) SANDVIGEN (1960)

Sandvigen 1900 S tedet er ell a v de f å «la Ildfa ste» lIlhm 'ller i 'vårt distrikt. På fjo rde Il kall ~' i så v idt se losbcltelle til tlfikllel J ellsell og A as1l/ulld L øven'ell i sille m orillgeJ: De husa som lå y l1erst l1Iot sj øllallten, hadde sille j ordteiger lellger illIle. !-ler dy rllet de grøllllsaller og hadde bcerbllsllel: Foto Hisøy Historielags arkh·.

Sandvigen 1998 Fra toppelI m ' S {I//{h.'igheia f ell' n" ollltrellt dell sallllile utsilItelI SO lli f or 100 å r ti/balle. S tedet har fO/i sa ll be~'art mallge a v sille galll le hus, m ell IlC/ge/; veier og lIlw'er har 110 11 lI1ål1et 'L'ille for garasj ealllegg, bredere veier og elt1?elte nye hus. Foto Sørell Cln: Christellsen.

BELIGGENHET: På sørøstsida av Hisøy, lengst ut mot Galtesund, ligger Sandvigen. Dersom vi følger riksvei 420 til Strømbroa, tar av mot Kolbjørnsvik og videre på Sandvigveien, kommer vi til Sandvigen.

ved Sandvig, nemlig det inderste med jordvoll og bestykket med seks 12-punds kanoner, og det yderste med en 24-punds og fire 12-punds kanoner, men trolig uten brystvern». Strandstedet vokste, og på slutten av 1800tallet hadde stedet blitt en sentral uthavn med losvirksomhet og handel. Stedet hadde en privat skipperskole, fikk egen skole for barn i 1833, og ti år senere kom Sandvigodden fyr. I Sandvigen var det også losstasjon med tolv faste loser og fem losbåter. Eget bedehus fikk stedet i 1902. Det ble satt opp av «sandvigerne ».

ORDFORKLARING: Navnet Sandvigen er naturgitt. Før all husbygging fant sted i Sandvigen, var det en fin, lun vik med en lang sandstrand her. Noen få rester av stranda kan vi ennå se innerst i vika mot Holla. Sandvigen fikk altså navn etter sin sandstrand og topografi. HISTORIKK: Når den første «sandviger» bosatte seg på stedet, er vanskelig å fastslå, men sannsynligvis må det ha vært en gang på 1400-1500 tallet. Salve Sandvigen var strandsidder, og var trolig en av de første handelsmenn som bodde her. Han er nevnt første gang omkring 1580 i beretningen om gamle handelsmenn på Sørlandskysten. Skattemanntallet for 1610 viser at det bodde tre familier i Sandvigen. Det var en smed, en handelsmann og en skipper, men det bodde nok flere strandsiddere der. Sandvigen lå fint til for vær og vind, og veien til havet var kort. Strandstedet økte i folketall u tover på 1600-tallet. I tiden som fulgte utviklet Sandvigen seg til å bli en stor uthavn, hvor de sjøfarende som kom innom for å proviantere og gjøre sine forretninger. I 1709 ble det besluttet å anlegge et batteri ytterst på Sandvigpynten. Dette ble utstyrt med to tolv-punds og to seks-punds kanoner. De som bodde på stedet, ble utkommandert som soldater. Under «Den store nordiske krig»/Napoleonskrigen i 1807-1814 ble det på nytt liv på det gamle batteriet. I samme tidsrom ble det bygget et indre batteri. I gamle papirer fra 1807 kan vi lese følgende: «ved søndre Indløb

STEDET I DAG: I dag vet vi at flere hus i Sandvigen er bygget så tidlig som 1650 eller kanskje før. Stedet har utviklet seg til å bli et lite lokalsamfunn hvor de fastboende trives. Riktignok har mange hageflekker blitt omgjort til parkeringsplasser med garasjeanlegg, men stedet innbyr fortsatt til en koselig rusletur ut til Sandvigodden fyr og ned til Laugholla. Den lokale rutebåten «Pelle » har sluttet å anløpe stedet. Tilbake er bare Pellebrygga. Kun en dagligvareforretning var igjen inntil 30. aug. 1996. Nå er den også opphørt. Skolen og det gamle fyret er forlengst nedlagt. Den gamle militærforlegningen fra siste verdenskrig er det bare rester igjen av. Det har med tiden blitt en del sommerhus blant tettbebyggelsen i Sandvigen, men stedet er ikke blitt et sovende vintersted. Den gamle skolen er omgjort til leiligheter, og bedehuset er blitt til Sandvigen grendehus, et kulturelt samlingssted for befolkningen.

SANDVIGODDEN FYR SKRIVEMÅTER:

SPILLEMANDS ODDEN (1736) SPILLEMANDS BATTERI (1807) SANDVIGODDEN FYRSTASJON (1860) SANDVIGODDEN FYR (1930) SANDVIGEN FYR (1960)

SandmgoddenfYr1920 Fyret ble bygget i 1844 og tent dell l. september samme liret. På laugsiden av lIusetlwl1 v i ty dehg se rester av de gamle f estningsmurene som høl1e til det y tre batteri. Foto utlånt av l. Fløl'enes.

Sandvigadden fYr 1998. l 1934 ble det bygget ell frittstående fyrlykt, og det gam le fyret ble solgt SOl1 t privatbolig. Foto Søn?1/ Cll1: Christensen.

BELIGGENHET: På den sørøstlige delen av Hisøy, ytterst mot havet, ligger Sandvigodden fyr.

inn til Arendal. I første omgang fikk de ikke dette til. Det ble derfor besluttet at de seilfartøy som passerte Sandvigpynten, skulle betale 1 1/2 skilling pr. Commercelæst av skipets drektighet. Denne «bomavgift» innbrakte til sammen 900 Spd. fra 1.1.1840 til 1844. Dette ble startkapitalen til Sandvigodden fyr. Endelig, ved kongelig resolusjon av 6. mai 1844, ble det bestemt at fyret kunne bygges. Tomten ble overdradd til fyrvesenet fra gårdeierne på Trommestad, Kallevig og Slaabervig. Det ble bestemt at tomten skulle være avgiftsfri. Bygget stod ferdig høsten 1844, og fyret ble satt opp på de gamle festningsmurene. Det ble tent 1. september samme år. Skipperborger Christian Fiirst (17881857), fra 0ster-Riisøer, ble den første fyrforvalteren på Sandvigodden fyr. Det skulle gå nesten 100 år før fyret ble nedlagt. Den siste fyrvokteren sluttet i 1934. Da ble fyret solgt til privatbolig, og det ble bygget opp en ny, frittstående fyrlykt utenfor fyret. I 1940 kom tyskerne, og Sandvigodden ble et viktig utkikkspunkt for dem. Tyskerne tok også området lenger oppe i heia, der vi etter krigen og fram til i dag har hatt en militær forlegning.

ORDFORKLARING: På den sørøstlige delen av Hisøy stikker det en odde ut i havet. Fyret ligger på denne odden og har derfor fått navnet Sandvigodden fyr. Se også Sandvigen. HISTORIKK: Skal vi fortelle noe om Sandvigodden fyr, er det rimelig å ta med det vi vet om stedet før fyret ble bygget. Før 1844 var det et gammelt festningsverk her. Det gamle platået til det ytre batteriet, visstnok kalt «Spillemands Batteri», var ett av festningsverkene for Arendal by. I oberst H. Griiners bok «Beretninger om Norges Befæstninger», s.123f (Chr.1902), står det oppført «nogle værker», bl.a. i Sandvigen. I 1807 var det to batterier «ved søndre Indløb ved Sandvig», nemlig «det inderste » med jordvoll og bestykket med seks 12-punds kanoner, og det «yderste » med en 24-punds og fire 12-punds kanoner. Det finnes en gammel skisse over stedet, hvor det blir omtalt som «Sandvigs- og Spillemands batterier». Skissen viser de to batteriene på Sandvigen. Det fortelles at i perioden omkring 1805-14 var det på Sandvigbatteriet omkring 50 mann som ble utkommandert til kystverntjeneste. I Christen Prahms innberetninger om forholdene langs kysten vår, forteller han at den 3. oktober 1810 kom briggen «Kolbjørnsvig», tilhørende Jacob Aalls rederi, inn til Sandvigen festning og avleverte en kadett og to matroser som var briggens fanger. Det var løytnant Dietrichsson som da var sjef på Sandvigen batteri. I 1838-39 tok redere og Arendal bys kjøpmenn opp saken om å bygge et ledfyr

STEDET I DAG: Staten holder på med en nasjonal verneplan hvor blant annet Sandvigodden fyr inngår. Det vil være av stor betydning for miljøet og distriktet at fyret også for ettertiden vil bli bevart og kan stå som en veiviser inn til Arendal by. I desember 1997 ble fyrvokterboligen skadet aven mindre brann. Det gamle fyret tjener fortsatt som bolig for Vettegull Bruland.

HAVSØV SKRIVEMÅTER:

HAFS0EN (1690) HAFFS0EN (1705) HAVS0E (1840) HAVS0Y (1900)

Havsøysund 1950 Dell ga ll/le bebyggelsell på illllsidell 0'1 ' Ilm :søy ligger idy llish lil 1/Ied !tilsa p I rehhe og rad. I ler !tar loser og sj øfolh bodd side om side. f 'olo Birger D01/11 e~' lj(.

Havsøysund 1998 Dell sisle fa slboellde på ! lanøy ~ 'ar L orelll::: Krislojfer !,orelll:::ell . 11011 døde i 1977. S ledel ha r ihhe foralldrel seg mye. Prammell i 1950å ra er byllel III med plaslbål og påhellgslllolor SOlli hører ~'å r lid lil. Form 'rig I/{Ir sledel beholdlIlly e av sill ide1/lilel. Sommerslid er øya fu ll av som1/1ergjesler SOIl1 lilbringer sill f en"e ogfrilid hel: DC/I/II e~ ' ig FOlo.

BELIGGENHET: Utenfor Hisøy ligger Havsøy med Lille og Store Torungen fyr som nærmeste nabo. Mot øst ligger Merdø.

dem idet de kom inn fra havet. Til tross for at han ikke hadde byborgerbrev, drev han med handel. Gunlech var gift to ganger, og slekten ble etter hvert stor. I 1701 bodde det to familier på Havsøy, og mot slutten av 1780-tallet bosatte flere loser seg her. Dette var en ny yrkesgruppe, som skilte seg ut fra handelsmenn og redere og de tidligere strandsidderne. Loshytta på toppen av Havsøy ble sannsynligvis bygget av Ole Andersen, som flyttet hit fra Aagerøya. Her hadde han en fin utkikksplass over sjøen. Det var lett å komme ut til skutene som trengte los, og det var lett å komme inn til Havsøy for å handle eller bytte varer. Noen år senere, i 1801, viste folketellingen at rundt 30 personer var bosatt på Havsøy. Den gamle bebyggelsen finner vi på innsiden av øya, mot Havsøysundet. Her ligger husa på rekke og rad, noen med gavlen mot sjøen, andre med langsiden mot sjøen. Under siste krig bodde det over 75 mennesker her, mange av disse var evakuert fra Finnmark. De var plassert her på grunn av tyskernes herjinger i nord. Den siste fastboende, Lorentz Kristoffer Lorentzen, døde i 1977. Inntil da hadde øya hatt fast bosetting i nesten 500 år.

ORDFORKLARING: Navnet Havsøy kan bety ei øy som ligger ute i havet, men det er kanskje for enkelt? Hafr er et gammelnorsk ord, og finnes i flere ordsammensetninger både i Norge og på Island. Husdyrnavn som galten og oksen var navn som ble brukt på farlige skjær i skipsleia. Hafr er muligens et slikt navn som kan ha blitt brukt om farlig farvann. Kan det samme være tilfelle for Havsøy? Det er også mulig at formen på øya har navngitt stedet. Ordet «hafr » betyr bukk, og med litt godvilje kan man si at øya har form som en bukkerygg Ufr.Geiteryggen). Mannsnavnet Hafr er også en mulig forklaring på øynavnet. Det kan være at en mann ved dette navnet har bodd på øya. Vi finner jo også genitivs s i stedsnavnet (Hafrs øy). En annen forklaring kan være at en som hette Hafr på Hiisgården har gitt navn til øya. HISTORIKK: To gravrøyser på Havsøy fra bronsealderen viser spor etter folk fra tidligere tider. Ytterst mot havet er øya fattig på vegetasjon. Litt lyng og bjørkekratt, hist og her litt forvridd einerkratt og noen forblåste furutrær er alt som finnes. For nesten fire hundre år siden fantes det ikke en eneste by på kyststrekningen Skien Stavanger, likevel var det livlig handel og skutefart på kysten, så også på Havsøy. Vi vet at Gunlech Ellefsen Havsøen bodde og drev handel og redervirksomhet på Havsøy. Hendelser i 1610, 1618, 1633 og 1639 stadfester dette. Havsøy var det ideelle sted for Gunlech. Han hadde hele øya for seg selv. Havsøya lå midt i skipsleia, og han behøvde ikke å vente på skutene, han så

STEDET IDAG: Havsøyer fortidens uthavn. Bebyggelsen ligger i le for uvær, og stedet har lett atkomst. De gamle skipperhusa ligger like ved sjøkanten med en jordlapp på baksiden. I dag er de fleste bygningene hvitmalte og danner en idyllisk ramme om sundet. Her hvor det før var stor handel og virksomhet, har ensomheten overtatt. Fraflytting fra uthavnene er et faktum. øya er død om vinteren, men sommerstid livner stedet til, og sommer-gjestene kan filosofere over gamle minner om hvordan livet var i en travel uthavn.

TORUNGENE SKRIVEMÅTER:

THOR UNGE RN E (1 844) YDRE OG INDRE THORUNGEN (1 850) YTRE OG IN DRE TORUNGEN (1920) STO RE OG LILLE TOR U I GEN (1 960)

Store Torungen 1949 f)elle[\'/d Itar sl /I ll sidelI 191-1. !'tI d el rllllde /i/l/{/aI/I Clllel lillt o \ 'r efr/l ) i 'I"et sl lid d el ga lll/e I/IlIi Sl ei l/.I/\ 'IPI , lIll sei lIIidl i bildel n Il I\''''l/ eS l e l"bo!t~~e ll . D el el" 1/(1 I"e'(·el .

N l logm/, I" ,),hoppe/ i I1 idel'rle.I·.fI.\'7·ese /slwp .

Store Torungen 1998

•

F\,rel er(iJl'I.I'1I1I ell helllallllet.!.i'I"sl a.l'jo l/. I /opel 150 (I r s dnl! er{\'I PI III od e m isel"I, og !J(I I -

1f'Z '

Itanlfl el" hlill Illbed' PI. ,)'Ia.l'j ollell /I"elll s/(/ 1" i dag S IlIlI 1'11 lII od erl/ e / \,/,sla s/olll lIIed eli god I/(/n/. fJell /ol"sle / \'//i/l TIl IIeJ'l!1I ha/le 0\ '11 /0 1" ,)'/. 11l! /ell{/ . f) ell g (l/Ig /wdde !tall fi dl /,{l rll:~!t l! 1 m'er

olle d e lterll~~lt e le l" ell .I.\'I"1'ohlel" lillillte

lellhe seg p{1 ei 0\' la I/g il/Il' i It m ~~ape l . FOlu S'ol"el/ ('//1 : ('!trisl ellsell .

BELIGGENHET: Store og Lille Torungen ligger ytterst ut mot havet ved innseilingen til Arendal. Den ene øya er litt større enn den andre. Innenfor ligger Galtesund, som fører inn til Arendal.

var Christopher Hvidt fra Sandefjord. Johan Christian Rømcke Knudsen var den første fyrforvalteren på Store Torungen. Fra folketellingen i 186S går det fram at det bodde 10 voksne mennesker på Store Torungen. Den yngste var 19 år, og den eldste var en kvinne, Lene Bergh, på 63 år, tanten til fyrvokterens kone. På Lille Torungen bodde det 16 mennesker. Den yngste var 2 år, og Julius S. Hansen på 44 år var den eldste. Han var husfar og fyrassistent. Lille Torungens historie ble forholdsvis kortvarig, og fyret ble nedlagt i 1914. Fyret var da i en dårlig forfatning, og mange mente at det burde rives, men Arendalsrederne og andre ville det annerledes. Fyret ble bevart for ettertiden. Det gamle tårnet på Store Torungen ble revet i 1914 og erstattet med nytt jerntårn slik det står i dag.

ORDFORKLARING: Det kan være vanskelig å finne en god forklaring på hva navnet Torungen kommer av. Det er lite som tyder på at navnet har noen forbindelse med den norrØne guden Tor. Ordet «tord » betyr skarn eller møkk. Kan holmene på lang avstand ligne to «torddynger», det vil si møkkhauger? øyene er langstrakte og flate, så dette kan være en mulig forklaring. Vi har sett på hollandske kart fra 1S00-tallet at navnet Mieuholmene er brukt om Torungene. Kan dette være en skrivefeil for Meeuwholmene? Da kan det i så fall bety måke holmene. På svensk kjenner vi ordet tordmule, som er det svenske navnet på alke. Kan det være en sammenheng med «tordungene » - alkeholmene? Det er fullt mulig at Torungene kan ha vært et «ferieparadis» for alkefuglene den gang da bestanden var større.

STEDET I DAG: Lille Torungens Venner har påtatt seg ansvaret for vedlikehold av Lille Torungen og har brukt atskillig tid, krefter og økonomiske midler til å rehabilitere det. Dette har de lyktes med, selv om økonomien er anstrengt. Storebror er fortsatt bemannet. Ved ulike anledninger har spørsmål om automatisering av fyret dukket opp. Mange har hevdet med rette at om så skjedde, ville kanskje mange menneskeliv gå tapt. Det er viktig å ha menneskelige ressurser ytterst i havgapet for å holde utkikk på havet. Vi ønsker derfor at «havets voktere » også i framtiden skal være på Store Torungen.

HISTORIKK: På den 18 mil lange strekningen mellom Jomfruland og Oksøy fyr skulle det i 1838 bygges nye fyranlegg. Det var nødvendig å sette opp to fyr utenfor Arendal, slik at seilskutene kunne skille stedet fra Oksøy og Jomfruland. Oksøy fyr ble satt opp i 1832 og Jomfruland i 1839. Disse fyrene var identiske med tårnene på Lille og Store Torungen. På sensommeren i 1844 ble det tent tre fyrlys ved innseilingen til Arendal. Det var begge Torungene - samt Sandvigodden fyr. (Les mer om fyrenes historie i boken: «Torungenes historie ». Utgitt av Hisøy Historielag 1994.) Den første fyrforvalteren på Lille Torungen

ST0LSVIGEN SKRIVEMÅTER:

ST0 LS' VII G (1 854) ST0 LSVIG ( 1890) ST0LSvlGEN ( 1960) ST0 LSVIGA (1973)

Stølsvig 1925 ,':;lolsnj[ gc'l rd zW ' lidl':lf(:'re el lill' gtlldsbl'llh /li ed h ller og g risel: 1'/1 hi/de l ser '1' i ]rJlgeli ]olill sell i s l(/ llell p/I S IOI,IT':lf gt/ul. n llo O le " lI/gese ll ,

Stølsvigen 1998 I d ag er sled el blill el pOplIliel'I !Jade - ug fiiIlIf lsu /IIn/d e /li ed slur parherillgsplass, s /IIlIrle le!?eap!W l'lller {o r d e /Il ill sle og !Jl'llhelTe llllliife I(Hd e llel: O /llu/d el er Ii/relle lllgl for I'IIl1eslolhrllhere, Ilrn-ed /I/r sel bnt/?es SO /ll salgs hod og

!w{e, /)Ollll en:!! /oiJ/O,

I den tiden da gruven var i drift, ble det funnet til sammen ca. 35 kg sølv. Det finnes blant annet en sølvplate som ble gitt til kongen under hans besøk i Arendal i 1733. Giveren, Thomes Thomesen, eide Hiis gård på fire huder og var således også eier av gruven. Sølvet som denne platen er laget av, ble funnet i Stølsvig sølvgruve. U nder siste verdenskrig var Stølsvigen base for tyskernes enmannsubåter, og området var derfor helt avstengt for offentligheten.

BELIGGENHET: Stølsvigen ligger ved veien mot Havsøy brygge like etter Lundåsgården og Flatens gartneri hvor veien faller ned mot sjøen. Stølsvigen friområde finner du på høyre side av veien ned mot vannet. ORDFORKLARING: Ordet «støJ" kan henge sammen med en støyl eller løe (et stø) som kan ha ligget her i tidligere tider. Mye tyder på at stedet kan ha vært et «melke-stø » under storgården Hiis. Ordet «vig» skriver seg fra den naturgitte side og stemmer overens med de faktiske forhold. Det er mulig at det kan ha vært en «melkestøplass » her, som senere har blitt til Stølsvigen. En annen tolkningsmulighet kan være det gammelnorske ordet «støl ull » som refererer til en opplagsplass for båter; med andre ord ei båtstø i viken. Stedsnavnets opprinnelse kan synes klar fordi her er gode fortøyningsplasser for båter, men begge forklaringene gir mening.

STEDET I DAG: Stranda og jordene, som i dag brukes til parkering for friområdet, ble utleid til Hisøy kommune fra midten av 60-tallet og fram til 1976. Området ble så ekspropriert, og Stølsvigen ble en offentlig badeplass som hele distriktet kan nyte godt av! Badeplassen har to fine strender, som er atskilt aven odde. Her er offentlige toaletter, som holdes godt vedlike. Et gammelt hus ligger litt ovenfor den største av de to strendene. Det er pusset opp og brukes som kafe på sommerstid. Stedet er svært populært og trekker til seg mange tusen badelystne i sommerhalvåret.

HISTORIKK: Området utenfor Indre og Ytre Lundåsen lå tidligere under gården Hiis. Området ble skilt ut fra det store Asdal-godset på 1400tallet. På I700-tallet og fram til 1970-årene sto en «gamles tue » på oversiden av Stølsvigen . Denne ble revet i forbindelse med en veiutvidelse på 1970-tallet. Gamlestua var hovedhuset på Stølsvig gård. Det har tidligere også vært et vertshus med gjestgiveri i området. På kong Christian !Vs tid (omkring 1650) fantes det en gruve i Stølsvigen, og i gamle dokumenter skrives det om sølvgruvedrift på stedet. Nær den tidligere gruveinngangen kan vi se forskjellige inskripsjoner og årstall i fjellet. I boken av I. C. Vogt om norske ertsforekomster kan vi lese om Stølsvig gruver.

AUSA SKRIVEMÅTER:

EUSEA (1787) ØSA (1880) AUSA(1973)

_ _~ ...... ---,.:1. " L ·

Øsa 1900 Fm Heimarnes til Ausa v ar det anlagtftne stieIe Hel' stod tidligere et båtnaust. S tedet har en lun ha.v n med k0l1 vei ut til de gode fiskeplassene. I bakgrunnen ser vi Ærøya. Personene på bildet er av Boe-slekten. Foto utlånt av N ils Thommesen.

Ausa 1998 I dag el' stedet et y ndet utfal'tssted JOl" dell lokalkjente. Stedet hm' gode bademulighetel; og området innbyr til stangfiskefrafjellet ulel1-

JOl"

fii~~!i:~!liiili&i:=.I Dannevig Foto.

BELIGGENHET: Ytterst ut mot havet, midt mellom Utnes og Flødevigen, ligger Ausa. En liten og trang slukt fører inn til stedet. Innenfor åpner Ausa seg og stedet danner en lun bukt. Stedet ligger østvendt mot Ærøy.

senere: «Om ettermiddagen rodde vi fra havnen mot Merdø og Eusea på jakt etter forsyninger til vår sjøreise. Men alt vi kunne oppdrive på Merdø var noen laks som de fanger oppe i elvene i store mengder. Etter å ha saltet dem lett, blir de tørket i røken fra bjerkenever. På Eusea fant vi den lille familien jeg alt har nevnt, opptatt med å melke sine kyr. Vi fikk den gode kone til å lage oss noe kaffe - og overtalte henne til å skille seg av med en av melkegjetene og for nok til reisen. Barna, som aldri hadde vært hverken på fastlandet eller på noen av naboøene, og hittil hadde vært utelukket fra å kunne se barn på sin egen alder, syntes uvillige til å være fra hverandre et eneste øyeblikk. Det var med den største sorg de skilte seg av med den lille hvite gjeten, de omfavnet, de kysset, de gråt over den. Moren kysset den også, og da hun mottok pengene, felte hun en tåre. Det var, sa hun, som å skille seg av med et barn hun hadde stelt. Og hadde hun ikke fått sterke forsikringer om at den aldri skulle lide den skjebne å falle i slagterens hender, så ville hun ikke ha solgt den for mange riksdaler».

ORDFORKLARING: Navnet er naturgitt, med litt velvilje kan man se at naturen har formet landskapet som ei øse. Den smale innseilingen danner øsearmen. Ause er første leddet i sammensatte ord som f.eks. Ausevik. Her er bare første leddet brukt. HISTORIKK: I Arendal historielags skrift «Sånn var det » for 1997 finner vi en artikkel av Charles Fox, en 38 år gammel engelskmann, som lå værfast en ukes tid i Arendalstraktene i 1787. Tore Dyrhaug og Astrid Høvik har oversatt Fox's reisebeskrivelser, og i hans dagboknedtegneiser fra august 1787 står det: «Etter å ha passert den vestre side av havnen, lander vi på Øen Eusea, beliggende nordvest for Hafsøen, som ligger mellom denne ø og Merdø, disse tre støter nesten mot hverandre vest i havnen. Jeg fant at denne lille Øen var bebodd av bare en familie, som besto aven mann, hans kone og to barn. De hadde en liten, men komfortabel bolig, beliggende nær en god og beskyttet landingsplass på stranden. Nær deres hytte var det noen områder med beiteland, som gjorde det mulig for dem å holde et par melkekyr og noen få gjeter som var ganske tamme. Dette, sammen med en liten hund, en kjøter, utgjorde alle innbyggerne. Mannens yrke var selvfølgelig å være los og fisker. Disse beskjeftigelser tillot ham sjelden å tilbringe en hel dag hjemme, unntatt i dårlig vær, så den gode kone og hennes små måtte av skjær nødvendighet leve nesten i total isolasjon størstedelen av tiden. » Videre skriver Fox noen dager

STEDET I DAG: Vi kan ikke med sikkerhet si at denne opplevelsen var fra Ausa, men til tross for at Fox omtalte stedet som en øy, er det ting som tyder på at det var Ausa han var i. Vi vet at forfedrene til maleren Ole Aagesen bodde i Ausa i forrige århundre. Det skal ha vært i en steinhytte. Ole Aagesen d.e. var født omkring 1830. Hans sØnn Aage Olsen flyttet senere til Flødevigens vestside, hvor han bygde seg et hus på en tomt som han fikk av Heimarnes' eier, konsul Boe. Den lille bekken tett ved huset til Aage Olsen i Flødevigen ble kalt for Lille øsa. Restene etter steinhytta i Ausa er nå borte. I dag er Ausa et populært utfarts- og badested. Her er det plassert et skilt som ønsker alle besøkende velkommen til stedet.

UTNES SKRIVEMÅTER:

UTNES (1903)

Utnes 1970 Amtmann Prebensen kJøpte Utnes i 1901, og bygningen stod f erdig i 1902. Huset bære1' tydelig preg av datidens jugendstil. Det ene bildet viser fasaden og det andre inngangspartiet. Begge foto utlånt av Kristian Lorentzen

•

Utnes 1970.

BELIGGENHET: Utnes ligger mot sØr ved slutten av Utnesveien. Huset er plassert på et nes langt ut mot havet. Neset stikker ut mellom Odderklevstrømmen og Karvåga.

Karvåga og rev ned ministerens badehus som stod på påler ut i vannet. Stedet ble rammet aven brann litt etter 1910, da brant stallene ned. På stedet lå også en privat brygge hvor bl.a. kystbåten <<Trafib la til på anmodning. Da ministeren gikk av for aldersgrensen, bosatte han seg på Utnes for godt. Prebensen døde i 1938. Fram til 1946 hadde stedet to forskjellige eiere, men i 1946 kjøpte sjøkaptein Kristian L. Lorentzen eiendommen. Lorentzen kom fra en av de gamle havsøyslektene. Han hadde alltid ønsket seg dette stedet, og drømmen gikk altså i oppfyllelse. I Lorentzens tid inneholdt huset en stor boksamling, og stilfulle møbler prydet den store ballsalen . I 1974 ble Utnes overdradd til de tre Lorentzen-barna i sameie.

ORDFORKLARING: Navnet Utnes er et «godt» naturnavn som sier noe om topografi og stedets geografiske beliggenhet. Stedet ligger litt øde på en fremstikkende odde ut mot havet. Ordet ut kommer nettopp av stedets beliggenhet. Vi kan sammenligne. med navn som Utøy og Utvær, Utstein og Utvik. HISTORIKK: I 1901 ble grunnen skilt ut fra Løvold, og enkefru Birgitte Thommesen solgte U tnes til amtmann N icolai C. G. Prebensen (1850-1938). Prebensen var opprinnelig fra Risør og amtmann i Nedenes amt. Han hadde tidligere vært amtmann i Finnmark. Han hadde av den grunn et godt kjennskap til datidens Russland. Det ble derfor et lett valg etter 1905 å utpeke Prebensen som norsk sendemann i St. Petersburg. Han var derfra 1906 til 1918. Det fortelles at Prebensen skal ha sett et slott på en vinetikett, og denne skal ha gitt ideen til det huset han lot oppføre på Utnes. Visse deler av huset er bygget i jugendstil. Det er oppført av byggmester Halvor Jensen fra Gjervoldsøy. Ministeren tok med seg hjem mange fine møbler og løsøre fra Russland, blant annet lvsekronen i ballsalen som er fra 1830årene og kom fra et tidligere storfyrstepalass i St. Petersburg. Med til eiendommen hørte også /Erøya. Her ble det foretatt en stor utplantning av furutrær litt før 1910. Det fortelles om seilskuten «Iona » som i 1909 gikk på Mellombåen mellom Torungene. Halvparten av skuta drev inn til Havsøy, og den andre delen drev inn i

STEDET I DAG: Kristian og Kirsten Lorentzen gikk bort 1995. Høsten 1996 ble Utnes solgt til Elise Sijthoff.

33 .~ III ~l ll

- <;.\ .\ 11.1-: (J( ; '\ Yl·: :'TI ·: IJ;-;'\.\ ' ":--'

GJERVOLDSØV SKRIVEMÅTER:

GjERVOLDS0EN (1700) GIERVOLD0EN(170S) GjERVOLDS0 (190S) GjERVOLDS0Y (1970)

G:jervoldsøy gllrd 1954 Eiendommen v ar tidligere en av de f å storgånlene på Hisøy. !-ler vm · alle de herligheter som hØl-te til et slikt gods med stor plydhage foran huset. På Bjodw lmel1 vm' det fruk thage, og pel Ramsøya vm' det anlagt en ji"n brygge og oppført en pavilj"ongfor utfluktelc Foto av Birger Dannevig.

BELIGGENHET: Gjervoldsøy ligger sørvest for Vippa bro. Nidelva deler seg i to. Ett løp går i sØrvestlig retning og heter Natvigstrømmen. Det andre løpet går i østlig retning og heter Odderklevstrømmen. Mellom disse to elveløpene ligger Gjervoldsøy.

veier med små sitteplasser på utsiktsstedene. Herfra kunne de nyte de deilige rundskuene ut over havet. Foran hovedhuset står den dag i dag en gammellindealle. Den nåværende hovedbygningen og stabburet antas å være oppført på 1750-tallet. Langs strandbredden er det ført opp en stor gråsteinsmur med to brede trapper, slik at en båt kan legge til med langsiden. Det var først i 1880-årene at øya fikk ve i og broforbindelse. Ole Kittelsen forteller også om de gamle arendalsslektene som besøkte og hadde lo sji på gården. Arendalittene kunne bare sende bud i god tid om sine ønskede utflukter, så fikk de forfriskninger med jordbær og fløtemelk når de ankom stedet. Det hendte at herskapsfolket ble rodd opp elven av tjen ere eller leiefolk. Senere ble elvebåtene «Trip », «Rap » eller «Ferm» leiet for å frakte besøkende ut til Gjervoldsøy. Til eiendommen hørte også Ramsøya. H er var det bygget opp en flott brygge, og like innenfor på en slette var det oppført en paviljong som hørte med.

ORDFORKLARING: Geirulvr (-ulfr) var et mannsnavn i eldre tid. Vi støter blant annet på navnet Giervoldstad på Lister i Vest-Agder. Kan mannsnavnet Geirulf ha blitt forandret til Gjervold? Vi vet at en Gjerulfr har hatt tilknytning til stedet. Kan det tenkes at navnet har blitt omskrevet til Gierulfsøen, som senere er blitt til Gjervoldsøy? I dette tilfellet er det vanskelig å forklare nærmere øynavnets opprinnelse, men vi tror det kan henge sammen med det som er nevnt ovenfor. HISTORIKK: Første gang jeg støtte på navnet Gjervoldsøen, var i et dokument fra 1635. Da bodde det en mann på Natvig som hette Jan Gjervoldson. I skattematrikkelen fra 1647 finner vi Joen Gieruldsen. Det er mye som tyder på at disse to må ha vært en og samme person. Sammen med Targerd Kjetilsdotter eide han en storgård i Øyestad. De ble enige om å dele eiendommen i to, og Jan Gjervoldson lot bygge steingjerder som fortsatt finnes over deler av Gjervoldsøy. Targerd fikk ve lge sin del først. Hun valgte den indre delen av Gjervoldsøy, og mannen fra Natvig fikk den sørlige delen. I lensmann Ole Kittelsens nedtegneiser (på AAA) finner vi oversikt over Gjervoldsøy gårds (gnr. L, bnr. l. ) eiere helt tilbake til 1650. Gjervoldsøy var en storgård på den tiden. Foran huset var en stor prydhage, her var tidligere frukthage, samt rideog spaser-

STEDET I DAG: D en eksisterende hovedbygningen, samt stabburet, har beholdt sitt opprinnelige utseende. Hovedbygningen er i to etasjer med loft i laftet tømmer. Alt listverk er originalt. Flere av de gamle, lave og brede dørene er fremdeles i bruk med sine låser, profiler og hengsler. Hoveddøren, hengslene og låsemekanismen har imponerende størrelser, og de er et eksempel på god, gammel smedkunst.

VIPPA SKRIVEMÅTER:

VIPPA (1 876)

Vippa 1941 Den første Vippa bl'o ble bygget i 1879. På bildet el' en ny bl'O undel' arbeid. Den ble ferdig i 1942. Syklistene på bildet er fra venstre: Aslaug Seines, Emely Sundby og Sigrid Nilsen. Foto Hisøy Historielags G1'kiv.

Vippa 1998 Den siste utbedringen som ble gjort på Vippa bro, var ny sykkel- og gangsti. Den ble laget i 1995. Foto Søren Chr. Christensen.

BELIGGENHET: Vippa bro er punktet på Hisøy hvor riksvei 420 binder sammen Errgholmen på Hisøysiden og Rossøya på Øyestadsiden.

som «takk» for ugjerningen hun hadde gjort noen år tidligere. Begge ble senere dømt og henrettet på Helle i Øyestad. Omkring hundre år etter denne hendelsen ble Vippa bro bygget.

ORDFORKLARING: Navnet Vippa kan skrive seg fra en spesiell vippeinnretning som kan ha vært brukt her som et «vippefyr». Før fyr og andre faste innretninger kom til, ble det på slike steder tent et «vippe-lys» for de som skulle opp elva etter mørkets frembrudd. Broa ble bygget i forbindelse med utbedringen av Den Vestlandske Hovedvei i 1870-80 årene. I 1879 ble det bygget en bro i tre spenn, hvorav det ene kunne åpnes av hensyn til båttrafikken på elva. Stedet kan ha hatt betegnelsen Vippa lenge før broa kom. Engholmen er det eldste navnet som ofte blir brukt på området.

I reglementet for åpningen av broa het det: « 1. Broen aabnes til gjennemfart fra kl. 10 - 11 formiddag ... 2. Hvis gjennemgang ønskes for flere fartøier paa engang, skjer den efter tur... 3. For aabning erlægges ingen betaling.» Under en storflom i oktober 1892 ble den østlige delen, samt det bevegelige spennet, ødelagt av store, drivende tømmermengder. De partier som ble ødelagt, ble gjenoppført som et fast spenn i 1894-95. I 1942, under siste verdenskrig, ble det bygget en ny bro, som kunne tåle større akseltrykk og samtidig være en tidsmessig bro for den økende trafikken. De gamle brokarene kan vi se rester av den dag i dag. Ett av de gamle brospennene er fortsatt i bruk. Det er flyttet og står over Seksmannsstrømmen mellom Rossøya og Lille Bjorholmen ut til Gjervoldsøy.

HISTORIKK: På Engholmen er bosettingen gammel. Stedet ligger der hvor elva deler seg i to løp. Dette stedet var på mange måter et ferdselsknutepunkt, og enkelte slo seg ned her. De kunne leve av laksefiske, samt en liten jordlapp og noen få husdyr. Det har også trolig bodd en ferjemann ved elvebredden. Det huset som i dag ligger på Engholmen, er bygget på 1750-tallet. Deler av huset kan være enda eldre. Det er i dette området at det fortelles om Alet fra Helle, som ble kjent skyldig i et giftmord omkring 1770 (se Willumstad). Gabriel Scott forteller i romanen «Jernbyrden» om fange-transporten av Alet og hennes søster, Ane. De ble begge innhentet av lovens lange arm i Høvåg, fordi de hadde tatt liv. Slik forholdene var dengang, ble de ført med båt fra Høvåg til Helle i Øyestad. Da de kom forbi Engholmen, ble den ene kløpet med bøddelens glødende ildtang

STEDET I DAG: Gjennom de siste ti-år har Vippa bro blitt utbedret på nytt. Det har blitt sykkelsti med autovern på utsiden av broa, og støyskjerm har blitt satt opp på Engholm-siden. Riksvei 420 går over broa, og veien er blitt en stor trafikkåre mellom Grimstad i vest og Arendal i øst.

WILLUMSTAD o

SKRIVEMATER:

WILLE MSTAD (1723) WILHELMSTAD (1790) VILLUMSTAD (1808) WILLUMSTAD(1829)

Wtllumstad 1925. Her står f amilien Ole Olsen Willumstad på utsiden av huset. De hadde 10 barn. Den nesteldste sønnen Salve overtok gårdsbruket i 1925. Familiefotoet er utlånt av Ole Willumstad.

Wtllumstad 1998. Foto Søren Chr. Christensen.

BELIGGENHET: Willumstad gård strekker seg fra Sandholmen/Engholmen i vest og opp mot Beisland/Kveim og Odd Willumstads eiendom. Den følger stort sett Vesterveien ut til Vippa.

Salve Willumstad overlot så gården til sØnnen Ole i 1958. Gårdsdriften bestod i potet- og litt grønnsakdyrking, samt griseoppdrett, 5 kyr på båsen, hest og stut samt 100 høner. Der var også noen drivhus hvor de drev med grønnsaker og blomster. I Oles tid ble det festet bort en god del tomter. I 1972 ble store deler av utmarken solgt til Hisøy kommune. Ole Willumstad giftet seg med Edit (f. Nilsen), og de fikk 6 barn.

ORDFORKLARING: Mannsnavnet Villum er en nyere form av det eldre navnet Vilhjamr som var alminnelig i Norge på 1100-tallet. Stedet er gammelt, og det kan muligens ha bodd en Villum eller Vilhjamr på stedet. Når det gjelder endelsen «stad», så forbinder vi ofte dette ordet med et sted. Det norrønne ordet «stodull» i betydning melkeplass, kan være en tolking av Willumstad. Her var kanskje en gammel plasshvor kuene ble samlet og melket av Vilhjamr. Eller enkelt oversatt kan det bety stedet der Vilhjamr bodde.

STEDET I DAG: Eldste sØnn, Arnstein, overtok gården i 1980 og driver den fremdeles. Nå er det fjerde generasjon Willumstad som eier og driver gården. I dag er det på gården 1000 til 1200 høns. I veksthusa dyrkes det bl.a. tomater. På gården er det også et grønnsaksutsalg.

HISTORIKK: Gården har gnr.2 og bnr. 1. Det fortelles at det fant sted et giftmord på Willumstad i 1770-årene. Kona på gården fikk rottegift i brødet. Etter en stund døde hun, og ryktet spredte seg om at Ane og Alet kunne ha gjort dette. De ble senere dømt til å bøte med livet ved halshugging på Helle i Øyestad. Dette er nok en av de siste henrettelsene i distriktet. 11885 kjøpte Ole Olsen stedet av Alf Aanonsen og Karen Johnsdtr. Ole Olsen kom opprinnelig fra Treungen, og flyttet via Mykland til Rore i Grimstad og senere til Willumstad. Han tok gårdsnavnet Willumstad som slektsnavn, og bygde det huset vi ser i dag. Ole og kona Karen fikk 10 barn. Det var nesteldste sønnen, Salve, som tok over gården i 1925. I 1926 giftet han seg med Alise (f. Andersen). De fikk 2 barn. Salve oppførte drivhus for tomater og fortsatte gårdsdriften som før.

THORSHAUG SKRIVEMÅTER:

THORSHAUG (1875)

Thorshaug 1890 Eiendommen var typisk for sin tid. Huset ble satt opp i 1879-80 og hadde alle de herligheter som et slikt sted kunne tilby: Fine gangveier, store praktfulle prydtræl' og en flott alle som førte opp til hovedhuset. Foto fått av Ff. Thommesen.

Thorshaug 1998. Dannevig Foto.

BELIGGENHET: Eiendommen ligger sØr for Hisøy kirke. Følg veien ut mot Flødevigen, men ta av til høyre opp Løvliveien. Thorshaug ligger naturskjønt til på en høyde til venstre for Løvliveien.

delen av arealet lagt som veier og plen. Her har det tidligere stått grupper av vintergrønne trær, edelgran og sypress. En liten høyde beplantet med hestekastanjer kaltes for «kaffeplassen». Kjeglebane ble også anlagt, og ved østenden av den var det sitteplasser med benker. Her kunne damene sitte og kose seg, mens herrene spilte på kjeglebanen. Litt syd for kjeglebanen var det en ny sitteplass. Denne var anlagt i en stor jettegryte i fjellet. Her var det både benker og bord. Det kan være interessant å nevne de forskjellige gartnerne som har vært på Thorshaug. Zachariassen var fra 1876-1887, August Friberg 1887-1893, Gottfred Hammarlund 1893-1895, så August Friberg fra 18981903 og tilslutt en periode med Gottfred Hammarlund, «Tradegårdsmastaren», som han ble kalt. Som vi skjønner ble dette hageanlegget holdt i meget god stand på den tiden.

ORDFORKLARING: Thorshaug kan ha sin bakgrunn i mannsnavnet Thor. I og med at plassen ligger på en haug, er navnet også naturgitt. En annen forklaring er at det kan gå tilbake til guden Tor, og kan da bety Tors hov. Stedsnavnet er forholdsvis nytt, og vi har ingen sikre tegn på at plassen kan ha vært et gudehov. HISTORIKK: Eiendommen ble kjøpt av Jens Thomas Thommesen omkring 1875. Den er fortsatt i familiens eie. Hovedbygningen ble oppført i 1879-80. Den brunmalte trebygningen i sveitserstil ble bygget som helårsbolig, men ble til vanlig benyttet som landsted om sommeren. Her var også bolig for gartneren. Han bodde her hele året og hadde tilsyn med både hus og hage. Det fortelles at Thorshaug hadde et av de dyreste hageanlegg omkring Arendal på den tiden. Hagen ble planlagt samtidig med huset. Inn til stedet førte det en alle med store jernporter. Her fantes sirlige spaserveier, fine blomsterbed og en stor frukthage . Fra denne slynget det seg en vei videre østover til en utsikt ute i skogen. En annen vei førte ned til båt- og badehuset i Flødevigen. Som seg hør og bør ved slike fine herskapshus var det anlagt to damanlegg. Dammene lå på vei ned mot Flødevigen. I disse var det ender og en masse vannliljer. Eiendommen gikk ikke helt ned til sjøen, men hadde veirett over naboeiendommene. I grensen var det en hvitmalt port. Sørover fra hovedbygningen var største

STEDET I DAG: I dag kan vi så vidt fornemme hvordan det må ha vært på stedet. Huset står fremdeles, men hageanlegget omkring er forlengst grodd igjen eller lagt til plen. Huset har fortsatt beholdt noe av sin opprinnelige stil og brukes til boligformål.

41 6 HISØY GAlvILE OG NYE STEDSNAVN

LØVOLD o

SKRIVEMATER:

L0WOLL(1759) L0VOLD (1891)

Løvold 1998 Husa er i dag sommerboliger. De ligger fredelig til oppe på jordvoldene på Løvold. Dannevig Foto.

BELIGGENHET: Løvold gård ligger på Hisøys sørlige side, på oversiden av Flødevigen. For å komme dit følger man Løvliveien som går på tvers mellom Flødevigveien og Utnesveien.

men ble deretter delt opp i Heimarnes og Thorshaug. Løvold grenser ut mot havet og preges av dette. Betydelige lakserettigheter hørte med til gården, og dette gav gode inntekter. Slekten som bodde på Løvold, var meget arbeidsom, og gården gav godt utkomme.

ORDFORKLARING: Løvold er en svært gammel gård med lange og dype tradisjoner. Ordet «lodu» kan bety grøde, og vi har også det gammelnorske ordet (h)lada som betyr løe. Av det kan vi kanskje trekke den slutning at på Løvold kan det ha vært ei løe som har stått på volden. Ordet «vollr» blir oftest brukt i betydning av gresslette. I dag finnes det på Løvold noen store lauvtrær. Det kunne være fristende å si at stedsnavnet kommer fra dette naturgitte fenomen, men det er lite sannsynlig.

STEDET I DAG: Vi kan fortsatt se de gamle husene på Løvold. Gården ligger idyllisk til bare 2-300 meter fra sjøen. Flere fastboende har bygd sine hus på Løvold. Veien som fører opp dit, er en fin, parkmessig alle. Løvold gård er i dag sommerbolig for etterkommerne av Boe-slekten.

HISTORIKK: Vi hører i mange sammenhenger om det store Asdal-godset på 1400-tallet. Løvold hørte inn under Asdal-godset sammen med Tangen gård, Åsbie, Bie, Seldal, Bjorbekk, Hausland, Hiis og Trommestad gård. Løvold-gårdens historie kan vi følge gjennom 500 år. Vi vet at gårder som var i full drift på 1500- og 1600-tallet, også har eksistert i høymiddelalderen, altså før svartedauen (1349). Det var på 1600-tallet at gården kom i Løvoldslektens eie, og vi kan følge ættelisten helt opp til 1908. Eieren var da Knut Terjesen Løvold (1838-1908). Han var det trettende leddet. Knut Terjesen Løvold døde en vinterdag i 1908. Han var behjelpelig med å transportere en likkiste fra Sandvigen til His. Under transporten veltet vognen på det glatte holkeføret. Knut fikk store hodeskader i fallet. Dette førte senere til hans død. Sønnen Knut, som var født i 1903, var da fem år gammel. 11916 ble gården solgt til spekulanter. Det ble hogd en god del tømmer, og eiendom-

LØVLI SKRIVEMÅTER:

L0VLI (1880)

Løvli 1930 Til gården høl1:e det sommerfjøs. De lå ofte i yttel kantene av eiendommen. På bildet sel v i at det kjøres vintelflJr inn til L øvli. I forgrunnen ligger blcønnhuset. Foto Ole Aagesen. c

Løvli 1998. Dannevig Foto.

BELIGGENHET: Løvli gård ligger på His, ut mot Flødevigen. Like før Flødevigen tar man av fra Flødevigveien over Løvliveien. I skråningen opp mot Løvli står våningshuset, uthus og andre bygninger som hører til. Her ligger også en del av jordene til eiendommen.

I dag er det tredje generasjon de Presno som driver gården. Til stedet hører det også med strandlinje og to båtplasser. På grunn av strandrettigheter i Flødevigen ble det ofte et knippe fisk på eierne. Dette var som en del aven lott etter makrellfiske med vad. Etter gammel rett pliktet nemlig fiskeren som kastet vadet, å betale landslott til alle som hadde strandlinje. Løvli gård har opp gjennom tidene blitt drevet som et mønsterbruk. Eierne dyrket grønnsaker, og det har alltid vært hester, griser, kyr og noen høner på gården.

ORDFORKLARING: Løvli-navnet oppstod sannsynligvis rundt den nasjonalromantiske tiden (1870-80). Ofte fikk stedene på denne tiden velklingende og fine navn, slik som Løvli, Fagerheim og Skovsbo. De som har gitt stedet navn, har nok sett på natur og terreng, og da var Løvli et fint og passende navn. Vi skal heller ikke se bort fra at navnet kan henge sammen med stedsnavnet Løvold og at et nytt navn ganske enkelt ble Løvli. (Se forøvrig Løvold) .

STEDET I DAG: I dag er det kun høy og korn som produseres på Løvligårdens jorder. Storfe står fortsatt på båsen, men grønnsakdyrkingen, mistbenkene og drivhusene er det slutt på. Dersom man ser på et gammelt gårds kart fra 1876, kan det synes som om Løvli er den gården som har bevart de fleste stedsnavn inntil i dag.

HISTORIKK: Løvli er gått ut fra Løvold gård, som igjen i sin tid gikk ut fra Hiis gård. Hovedbølet var Løvold. Til Løvold hørte Heimarnes, Utnes, Thorshaug og Løvli. Løvli er i dag en gård på ca. 55 mål innmark, samt litt skog og heier. Gården har noen store jorder og er ialt på ca. 200 mål. Den strekker seg fra Flødevigveien over til Nidelven. Til gården er det egne lakserettigheter. Løvli gård var tidligere konsul Sam. Eydes eiendom, og i hans tid ble det anlagt fine hager, kjeglebane og parkanlegg. Rundt Kjelleheia ble det anlagt smale veier, som ble raket hver uke. Her var lysthus, og på «Lille Utsikten» hadde eiendommen et lite havgløtt til Torungen. På Skarpvoll var et rosehus, og et vindruehus lå nede ved våningshuset. Eyde solgte eiendommen til Henschen, som brukte stedet til sommerbolig inntil han i 1907 solgte gården til Johan Alfonso Garcia de Presno for 17000 kr.

FLØDEVIGEN SKRIVEMÅTER:

FL0DEVIGEN (1880)

Flødevigen 1960 Flødevigen Utk lekningsanstalt startet opp i 1882. Det var G. M. Dannevig som var den første bestyrer av stasjonen. I tilknytning til den biologiske stasjonen har det gjennom tidene vært tre forskningsfartøyer: På bildet ser vi fiskeskøyta «G. M. Dannevig» som ble brukt den gang. Foto Birger Dannevig.

Flødevigen 1998 Det har v ært en stor utvikling på stasjonen, særligfra midten av 19?0-åra ogfram til i dag. Det legges også store framtidsplaner for stasjonen. Til stedet er det knyttet stor ekspertise innen havforskning. Dannevig Foto.

BELIGGENHET: Flødevigen ligger på Hisøys sørlige side. Her er en stor og lun vik med en holme, Terneholmen, like utenfor. Flødevigen har gode ankrings muligheter, og atkomsten med båt fra havet er lett.

kom ble det bygget oppdretts bassenger, et reguleringsbasseng og andre installasjoner som var nødvendige for driften. G. M. Dannevig levde akkurat lenge nok til å se sitt langvarige slit bli møtt med forståelse, idet Stortinget besluttet å overta hele den økonomiske siden av driften. Sønnen, Alf N. Dannevig, som var bestyrer fram til 1957, ledet Flødevigen i mange vanskelige år. I 1920-årene ble det spurt etter en redegjørelse for hva som var viktigst å satse på i de nærmeste årene. Til dette svarte bestyrer Dannevig i fire punkter: 1. Fortsette undersøkelsene m.h.t. årsyngel av torsk. 2. Fjordene skal undersøkes m.h.t. torskeyngelens levevilkår. 3. Skaffe sikre opplysninger om aldersbestemmelse av fisk. 4. PrØve å forstå makrellens periodiske opptreden langs kysten.

ORDFORKLARING: Navnet Flødevigen har ikke noe med melkeproduktet å gjøre. Derimot kan ordet «fljotr » knyttes til stedet. Det er norrønt og kan bety «å komme raskt av sted», og det er jo lett atkomst til havet fra Flødevigen. Fljot, fljota eller fljøt forbindes med fløtning og knyttes gjerne til en oppsamlingsplass for tømmer. Det kan tyde på at det i Flødevigen har vært opplagsplass for tømmer. En annen forklaring av ordet Flødevigen kan ligge i ordspillet Grødevigen og Flødevigen. Disse to vikene ligger nokså tett opp til hverandre, og vi skal ikke se bort fra at det kan være en sammenheng her som henspiller på ordrimet: grøde/fløde. Ordene grjotr og flotr har hatt like utviklingslinjer og har senere blitt til Flødevigen og Grødevigen

Dette programmet dannet ved siden av hummerundersøkelsene, basis for den videre driften i Flødevigen. I 1957 fratrådte Alf Dannevig, etter å ha sittet som bestyrer i 46 år. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn, cand.real Gunnar Dannevig. I hans tid ble forskningen ytterligere utvidet. Man begynte med forsøk med blåskjell, og konkluderte med at dette kunne bli en ny næring på Skagerrakkysten. Senere har Per T. Hognestad og Jakob Gjøsæter vært tilsatt som bestyrere.

HISTORIKK: Flødevigen har alltid hatt en sentral plass i Løvold gårds historie. Flødevigen hører inn under Løvold. Etter hvert ble Løvold blant annet delt i Løvli og Heimarnes. Alle fikk sjørettigheter i Flødevigen. Dette inkluderte båtfester og deler av landslott i notfisket og lakserettigheter. Det var tidlig fast bosetting i Flødevigen. Mange forbinder Flødevigen med utklekking av fiskeyngel og det med rette. Denne begynte tidlig i 1880-årene under ledelse av G.M.Dannevig (1842-1911). Han var inspirert av amerikanske forsøk på kunstig utklekking av saltvannsfisk. Dannevigs store fortjeneste var at han klarte å løse de praktiske problemene, slik at klekking av yngel kunne foregå i stor skala. Utbyggingen av Flødevigen Utklekkingsanstalt begynte sommeren 1883, og i februar 1884 var anstalten ferdig. I tiden som

STEDET I DAG: Flødevigen har forandret seg gjennom de siste årene. En del av husa har blitt omgjort til sommerboliger, og et par små fiskerhjem fra 1800-tallet står der fremdeles. Noen få fastboende er igjen, og de trives godt. Om sommeren vender kjente og kjære sommerturister tilbake til den idylliske Flødevigen.

FAGERHEIM o

SKRIVEMATER:

FAGERHEIM (1876)

Fagerheim 1955 Da eiendommen ble bygget, fikk den en flott beliggenhet. En stor alle førte opp til anlegget. Her ble anlagt store parker, kjeglebane og små spaserveier. Bygningene ble oppført i 1870-åra av Herlofson. Den siste eier, Julius Smith, solgte eiendommen til Hisøy kommune. Bygningene ble revet i 1965. Foto Birger Dannevig.

Fagerheim 1998 På Fagerheim-området er det i dag bygget skole (1974). Her sees Fagerheim barnehage som ble satt opp i 1997. Området er fortsatt idyllisk og ligger soln·kt til oppe på åskanten. Dannevig Foto.

sønnen, bymaleren Julius Smith, den. Han solgte den videre til Hisøy kommune i 1959. Det ble avholdt en større auksjon på Fagerheim i 1960, og mye av det gamle inventaret, lysekroner, ovner og bl.a. noen store blomsterurner ble solgt. Etter dette forfalt stedet, og alle bygningene ble senere revet for å gi plass for ny skole.

BELIGGENHET: Fagerheim ligger vest for Hisøy kirke. Stedet ligger i enden av Julius Smiths vei. Vi kan også komme til stedet via Flødevigveien og så opp His Alle. ORDFORKLARING: Navnets opprinnelse er fra den nasjonalromantiske tiden i 1870-årene. Fra denne perioden har vi mange slike navn som Løvli, Egely, Fredly, Thorshaug mJl., og her Fagerheim. Vi kan med stor sikkerhet si at navnet er et nasjonalromantisk navn som er blitt konstruert for anledningen, da huset var under bygging.

STEDET I DAG: I 1974 stod His skole ferdig. Den gamle skolen ved Hisøy kirke var for liten og lite tidsmessig. Den nye skolen på His ble ofte kalt for Fagerheim skole de første årene, senere ble navnet His skole bestemt. Byggearbeidene til Fagerheim barnehage startet i 1995, og den stod ferdig 1.1.1996.

HISTORIKK: Det ble bygget i ren sveitserstil av grosserer Didrik Herlofson i 1870-årene. Hagen ble anlagt etter datidens mote og smak. Hovedatkomsten til eiendommen var opp en fin lindealle, som senere har fått navnet His Alle. Ved alleens begynnelse stod en smijernsport med runde portstolper av rød granitt. Hagen på Fagerheim bar opprinnelig preg aven stor park. Det var anlagt små spaserveier i en lund av bøk, alm, lønn og andre treslag. Her var det anlagt kjeglebane, som var vanlig den gangen for mange herskapshus på Hisøy. På Fagerheim var to dammer med ender i. Det fortelles også at det ble holdt påfugl på landstedet i sin tid. Her var også en fin hagepaviljong som lå på en kolle litt sØr for hovedhuset. Bygningen var 8-kantet og satt opp i mur. Paviljongen hadde full første etasje og et tårnbygg. På toppen av tårnbygget satt et lite spir. Fra taket av paviljongen hadde man en storslått utsikt over sjøen og deler av Hisøy. Dette fine byggverket ble revet i slutten av 1950årene, men grunnmuren står fremdeles. Omkring 1905 kjøpte skipsreder Mads Henrik Smith eiendommen. Senere overtok

49 7 HISØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

HIS SKRIVEMÅTER:

HISS (1320) I HIJSS (1413) HIlS (1737) HIS (1738) HISER0EN (1758) HIISER0EN (1788) HITZER0EN (1690) HISER0EN, HIS0EN (1910) HIS0E (1925) HIS0 (1940) HIS0Y (1950)

His 1890 Oversiktsbildet er tatt før 1900. Etter all sannsynlighet eIr det tatt fra havetårnet som ble bygget på Fagerheim i 1870-åra. Gamle Kirkevei skar seg gjennom landskapet opp til Hisøy kirke. Helt til høyre i bildet sees uthuset til Hiis gård. Langs begge sider av veien fantes store sandgroper hvor blant annet de sjeldne brune sandsvalene holdt til. Foto. P. A. Thoren, Christiania.

His 1998 His-området er i dag sterkt bebygget med boliger. På His finner vi også postkontor, frisør, helsesentel; kunstgalleri, eldresenter, aldershjem, legesenter, glassmester og vindusfabn·kk, bingo-lokaler, bilforhandler, bilverksted og andre servicefunksjoner. Dannevig Foto.

BELIGGENHET: I det vi passerer Kokkeplassen østfra og kjører ned mot Hisedukene på riksvei 420, kommer vi til His. Området strekker seg sørover mot Willumstad, østover bak Hisøy kirke og området bak Elim opp til Skovlyst. I sørlig retning går området opp til Fagerheim og Solheim.

Flødevigen, Vragevigen, Stølsvigen, Hafsøen og Torungene til Hiis. Helt opp i mot 1850 var der få veier på Hiis. Det var elva og sjøen som var landeveien. Fra Hiis hovedgård gikk der jordveier ut til alle husmannsplasser og en slepevei ut mot havet. » Omkring 1640 var Hiis-gården på 6 huder. Gårdens eier, den kongelige majestets sjøkaptein Thomes Thomesen, eide også Stølsvig sølvgruve. I 1733 var danskekongen på Arendals-besøk, og i den anledning hadde Thomesen laget en sølvplate som han forærte kongen. På sølvplaten sto blant annet inskripsjonen: «Ertzen er funden paa Hiisgaardens Eiendel i Nedenes Len ved Arendal.» (Sølvplaten finnes på Rosenborg slott. Se Stølsvigen.) Hiisgården ble utover på 17- og 18-hundretallet delt opp i flere bruk mellom arvingene. Kokkeplassen gikk ut fra Hiis gård i 1779.

ORDFORKLARING: Vi har ganske få steder i Norden som bærer navnet His. Det er f. eks. Hisingen, ei øy utenfor Gøteborg, Hisåsen i Risør, Hisarøy i Gulen, Sogn og Fjordane, og His på Hisøy. Tre av disse stedene kan vi si har litt felles topografi. Stedene ligger ved en elv. På to av stedene deler elva seg og renner ut i to løp. Roten av ordet His er gammelnorsk og kommer av ordet hit som betyr skinnsekk, egentlig fraskilt dyrehud. De topografiske forholdene er med og understreker ordets betydning; skilt fra land i og med elva. His kunne da bety den avskårne, eller den som er skilt (kløyvd) fra land. For ca. 2000 år siden var vannstanden noe høyere enn i dag. Kan det bety at den har vært så høy at det var vann mellom Flødevigen og Hisebukt? Da ville navnet His ha fått en dobbelt mening siden området da ville ha vært skilt fra land og også delt i to deler.

STEDET I DAG: Der hvor Hisøy Aldershjem Elim ligger i dag, lå den opprinnelige Hiis gård. Før Elim ble bygget, var Hiis gård i en tid brukt som fattighjem. Folk kalte det bare «Hjemmet». I dag finnes det en annen gård som bærer navnet His. Denne gården er et av de få gårdsbruk som er igjen på Hisøy. Ole Kjell Knudsen sitter som eier i 3. generasjon. Gården har tidligere hørt inn under Hiis gård. Hisøy kirke ligger på eiendommen til Hiis gård. Kirketomten ble gitt i 1847. Forøvrig er Hisområdet sterkt utbygget, og stedet har i dag postkontor, matbutikk, legesenter, trevarefabrikk, skole, barnehage, aldershjem og kunstgalleri. Statens biltilsyn var på His fram til 1997. Nå er denne bygningen overtatt av andre og nyttes bl.a. til bingo og bilverksted.

HISTORIKK: His bestod tidligere av tre gårder: Løvold, Trommestad og Hiis. Disse gårdene hørte opprinnelig til det store Asdalgodset i Øyestad. I boken «0yestad-Hiis historie », bind I, kan vi lese følgende på side 88 ff: «Til Hiisgården hørte Engholmen, Willumstad, Tangen, Engene, Kokkeplassen og strandstedene Hiis, Strømmen og Guldsmedengen. I retning mot sjøen hørte også

TROMMESTAD SKRIVEMÅTER:

THROMASTWLL (1413) THROMMESTAD (1480) TRUMMMUSTADT (1593) TROMMESTA (1601) THROMSTAD (1610-1611) TROMM0STAD (1630) THROMMESTADIR (1700) TROMMESTAD (1723-1900)

Trommestad 1930 Begge våningshusa ligger på høyden med godt utsyn over Trommestadjordene. B.nr.1. Foto Hisøy Historielags arkiv.

Trommestad 1930 B.nr. 30.

Trommestad 1994 Dette flyfotoet viser oss en god oversikt over våningshus og uthus. Dannevig Foto.

BELIGGENHET: Trommestad ligger midt mellom Hisøy kirke og Kolbjørnsvik. På-dette stedet er det i dag to gårdsbruk, som hver for seg har sin innmark og utmark. Trommestadveien, som går fra Hisøy kirke til Kolbjørnsvik, fram til Tollholt bro, skjærer gjennom Trommestadslettene. Kvernhusbakken og søndre del av Trommestadjordene avgrenser området.

bygslet bort i mange år. I 1759 ble Trommestad delt inn i fire deler eller gårder: Gimle, Slaabervig, Trommestad bnr. 1 og Trommestad bnr. 30. Etter hvert ble flere strandsteder og husmannsplasser bygslet ut i fra Trommestadgårdene. Disse leietomtene gav i tidligere tider en god inntekt for gårdeierne. Trommestad strekker seg ned til Sandvigen i øst, Kolbjørnsvik i nord, utover mot Norodden, opp til Villaveien og deler av Nordskog-området (Nyskogen) i østlig retning og til Grødevigen i sørøst.

ORDFORKLARING: Tromøy og Trommestad mener vi kan høre til samme ordgruppe. Disse to stedsnavna kan ha forbindelse med hverandre. Topografien på begge steder har også sine likhetstrekk. Ordet Trommestad kan ha med ordet trumu/thruma i betydning kant eller rand å gjøre. På begge steder er det et platå eller en kant. Trommestad ligger ganske fritt på et høydedrag og har utsyn til mange kanter. Om ordet Trommestad kan ha en norrØn mytologisk tilknytning, vet vi ikke. Det er lite trolig at guden Trym eller Trum kan ha tilknytning til stedet. Det første leddet i Trommestad kan være avledet av mannsnavnet Thrymr fra Thrumar. Det er svært interessant at vi finner ordet Trommestad skrevet som Thromastwll i 1413. Stavelsen «stwll» kan referere til en støl hvor kuene ble melket. Dersom Trommestad var en støl, måtte det være en støl under en storgård! I historisk tid var Trommestad en plass under det store Asdalgodset.

STEDET I DAG: I dag består Trommestad av to bruk. De to eierne har hver sin Trommestadgård. Begge eierne heter Trommestad, men er ikke i slekt. Brukene ligger side om side, og drives på en mønstergyldig og god måte. De har ca. 50 mål dyrket mark hver. Der er fortsatt kyr, griser og høns. Skogsarealet som hører til gårdene, er nokså stort sammenlignet med de forhold vi er vant til på Hisøy.

HISTORIKK: Det er gjort noen få oldfunn på Trommestad. Flintøkser, kniver og sverd er blant noen av funnene. Stedet Trommestad er svært gammelt og tilhørte det store Asdal-godset, og var således innlemmet i Øyestad sogn. På 1400-tallet ble Asdalgodset delt, og gården Trommestad ble

DEN VESTLANDSKE HOVEDVEI SKRIVEMÅTER:

DEN VESTLANDSKE HOVEDVEI (1890) DEN SØRLANDSKE HOVEDVEI (1930)

Den Vestlandske Hovedvei 1910 Dette bildet viser den gamle riksveien fra Strømmen mot His. Den første tiden var veien smal og hadde stabbestein langs veiens ytterkant. Foto Hisøy Historielags arkiv.

Den Vestlandske hovedvei 1998 Veien har fått et helt nytt preg. Støyskjerm er satt opp, og i forgrunnen ligger Myrudveien. Foto Søren Chic Chn·stensen.

BELIGGENHET: I denne sammenheng blir stedet avgrenset til bare å gjelde veien fra Strømbroa til Vippa bro.

Mange Arendals-redere og -kjøpmenn hadde sine sommerhus på Hisøy. Det var bl.a. på Heimarnes, Fagerheim, Skovsbo, Slaabervig og Gimle.

ORDFORKLARING: Den Vestlandske Hovedvei ble et begrep i vårt distrikt omkring 1870-1880 årene. Målet var å bygge en ny og god veiforbindelse mellom Christiania og Stavanger. Den Vestlandske Hovedvei (veitraseen) ble bygget over Hisøy og var en del av den ytre veilinje. Det var Vilhelm Krag som gav landsdelen vår navnet Sørlandet. I den forbindelse ble hovedveien senere kalt Den Sørlandske Hovedvei. Senere ble veien videre til Grimstad hetende riksvei 40, for så å hete E-18 og nå riksvei 420 med postadresse Vesterveien.

STEDET I DAG: I dag har veien fått riksveinummer 420. Navnet er Vesterveien, og den strekker seg fra Arendal til Grimstad. Veien har stadig blitt utbedret, og tidlig i 1990-årene ble det laget en rundkjøring ved His-krysset, samt en ny avkjørsel til nærbutikken og boligområdet innenfor Hisedukene. Veien forbi Tangen-Willumstad er bred og fin, og på utsiden av Vippa bro er det blitt sykkelsti.

HISTORIKK: I 1876 ble det bygget bro over den gamle trekkveien mellom Hisøy og Øyestad. Broa over Hisøystrømmen var en svingbro som kunne åpnes for trafikk når det var nødvendig. Det var viktig å få fullført veianlegget, slik at veiforbindelsen kunne bli bedre mellom byer og tettsteder. Veien som ble anlagt, var smal og hadde stabbestein langs ytterkanten ned mot Hølen. Fra strandkanten ved Hølen og oppover er veien bygget opp av store, firskårne stein, nesten som trappetrinn. Dette anlegget vitner om et stort arbeid som de gamle steinarbeiderne utførte på en meget god måte. Veien var grusiagt, og det var veivoktere som foretok vedlikehold og oppsyn med forholdene. Den vanlige ferdsel foregikk den gang med hest og kjerre. Det skulle gå noen tiår før biler ble mer vanlig. Familien Kallevig på Tangen hovedgård var forøvrig de første på Hisøy som fikk bil. Det var i året 1909.

TANGEN o

SKRIVE MATER:

HIlSE-TANGEN (1670) TANGEN (1723

Tangen 1920 Stedet har en lang og rik historie som går over 500 år tilbake. Reperbanen ble anlagt i 1742 og var i drift fram til siste verdenskrig. I forgrunnen sees noen hus i Vrengen. Foto utlånt av Hans Olav Aanensen.

Tangen 1998 Stedet er i dag blitt erobret aven helt annen industri. Flere bedrifter på Tangen arbeider aktivt og målbevisst innen datateknologi. Her er også et firma som lager båter og propeller. Alle er kjent for sine gode produktel" Dannevig Foto.

BELIGGENHET: På nordvestspissen av Hisøy ligger Tangen. Ved Kroverten/Essostasjonen på Hisøy tar man av mot nordvest fra riksvei 420 og følger veien ut mot Tangen hovedgård. Veien går gjennom en av Norges største alleer.

fortsatte driften av reperbanen. Den eksisterte helt fram til 1938, da ble gården solgt til andre. Så kom krigen 1940-45. I denne perioden brukte tyskerne stedet til hovedkvarter for sine offiserer. Reperbanen ble brukt til hestestall, kanskje verdens lengste? (380 meter).

ORDFORKLARING: Ordet «tange » betyr odde eller nes. Det kan være en lav (flat), smal odde eller et nes. Området kan ha blitt dannet etter en stor flom i Nidelva for flere tusen år siden. Flommen brakte i så fall med seg store mengder av jord og leire som ble liggende Igjen. Etter hvert som vannmassene trakk seg tilbake og vannstanden sank, ble området liggende i dagen. I nyere tid har området blitt dyrket opp og er slik vi ser det i dag.

STEDET I DAG: Tangen hovedgård har hatt sine glansdager. Hovedhusene mangler vedlikehold, og eiendommen er delt opp i mindre enheter. Fabrikkbygningen, hvor Ericsson og Sonec holder til, ligger på den gamle tomten til reperbanen. En privat gravplass ligger i utkanten av området. Vi finner den ved å lete mellom de store bøketrærne nede ved vannet mot Brattåsen. De frodige jordene er blitt til fotballbane og gressplener. En gang var det en barokkhage som omgav hovedhuset. Restene av denne hagen er en stor tuja (Norges største?), et magnoliatre og noen gamle frukttrær. Dersom vi tar en tur opp mot Brattåsen, til Kallevigs utsikt, kan vi treffe på gjengrodde stier og rideveien i området som vitner om en tidligere, stor glanstid for stedet. I den siste tiden har noen ryddet der og funnet fram de gamle stiene og trappene til Kallevigs utsikt på toppen av Brattåsen. Ta en tur opp, og du vil få et flott utsyn.

HISTORIKK: Tangen tilhørte det store Asdalgodset. I 1420-årene ble området skilt ut fra Asdalgodset, og etter langvarige eiendomsstridigheter fikk lensherren Christoffer Gøye Tangen hovedgård i 1646. Stedet har en lang og rik historie og har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom tidene. I 1742 fikk Tangen Reberbane kongelig privilegium til å drive reperbane. Tangen ble distriktets største industristed med en stor arbeidsstokk. Det ble produsert tauverk til jerngruvene og riggebuene i distriktet. Tangen hovedgård var en rikmannseiendom med sine store, fine våningshus og store dyrkbare områder. Den prektige bøke- og lindealleen, som fører inn til hovedbygningen, minner om innkjørselen til de danske herregårdene. På begge sider ligger også de gamle steingjerdene som er satt opp omkring 1807-1809. I 1856 kjøpte familien Kallevig Tangen og

57 8 HISØY - GAM LE OG NYE STEDSNAVN

KOKKEPLASSEN SKRIVEMÅTER:

KOKKEPLASSEN (1791) MARIENLUND (1 792)

Kokkeplassen 1948 I den første tiden hette stedet Manoenlund. Det var prokurator Ussing som kjøpte stedet i 1789 og bygget opp den vakre hovedbygningen i 1792. Stedet ble oppkalt etter hans hustru. Dette navnet har imidlertid aldn' blitt brukt i den daglige omtalen. Foto Birger Dannevig.

Kokkeplassen 1998 Eiendommen har vært i fam. Bakkes eie i over 100 år. Bygningen er fredet, og stedet gjennomgår i disse dager en større restauren·ng. Foto Søren Chr. Chn·stensen.

BELIGGENHET: Kokkeplassen ligger meget sentralt til ved Hølen, spesielt med tanke på at den tidligere hovedveien var vannveien opp gjennom Hisøystrømmen. I dag kommer vi til Kokkeplassen ved å følge en alle ned fra riksvei 420. Veinavnet, Vesterveien, er ganske nytt. Veien het tidligere Riksveien.

omtrent slik som vi ser den i dag. I 1797 ble eiendommen kjøpt av Christopher Flirst, som brukte plassen som landsted. Det var mange Arendals-kjøpmenn som på den tiden hadde sin vinterbolig i byen og flyttet ut på «landet» om våren eller tidlig på forsommeren. Tre generasjoner av familien Flirst bodde på Kokkeplassen. Familien tok godt vare på eiendommen og opparbeidet hager og alleer, anla spaserveier, hvile- og utsiktsplasser. Den gamle Liljedammen var et lite hvilested. I midten av dammen var det ei øy med bro over til «fastlandet». Familien Flirst opprettet sin private gravplass. Familiegravstedet ligger på oversiden av Kokkeplassen. Her er ni personer gravlagt. I 1889 kjøpte Nils Christopher Bakke eiendommen. lover hundre år har den vært i denne slekten. Den lokale båttrafikken på elva var stor i begynnelsen av vårt århundre, og på Kokkeplassen hadde rutebåtene sitt faste anløpssted på den offentlige dampskipsbrygga på Kokkeplass-odden.

ORDFORKLARING: Det har vært gjort flere forsøk på å forklare hva ordet Kokkeplassen kommer av. En mulighet er at navnet kan ha en hollandsk opprinnelse. Hollandske skip hentet tømmerlasten sin i Hølen. Vi må ha lov til å anta at de og andre brukte plassen som rasteplass og kokte sin mat her. Jeg mener at vi kan se bort fra at stedsnavnet stammer fra ordet «kokke». Kokke som yrkesgruppe er av nyere dato, slik at forklaringen neppe ligger her. Om stedet kan ha tilknytning til slektsnavnet Kokk (tysk Koch?) og derav fått navnet Kokkeplassen, er tvilsomt. Vi kjenner navnet Kokkedal på Jylland i Danmark. Det sies at dette navnet kan ha forbindelse med de hollandske koggene, som var en kjent og mye brukt båttype på 1500-tallet. Kan det på Kokkeplassen ha vært samlingssted for slike kogger? I 1780-årene hette plassen Marienlund, men dette navnet kommer i skyggen av Kokkeplassen, som i dag er det navnet som er mest brukt.

STEDET I DAG: Kokkeplassen er i dag et privat hus. Det er bygget i rokokko-stil. Stedet går nå inn i fjerde generasjon i familien Bakkes eie. Fra å være et stort gårdsbruk med store driftsbygninger, er det i dag blitt et sted hvor flere i slekten har sine boliger. Stedet er fortsatt en landbrukseiendom med 50 dekar innmark og ca. 90 mål med blandingsskog av varierende bonitet. Den siste fradelingen fant sted i 1980-årene. Området øst for Kokkeplassen blir i disse dager bebygget med flere terrasseboliger og eneboliger. Området heter Lystheia.

HISTORIKK: Kokkeplassen gikk ut fra Hiis gård. Det første bygget ble reist på dette stedet i 1779. I 1789 kjøpte prokurator Ussing stedet. Han var gift med Anna Maria Hiis. Det var i denne perioden at stedet fikk navnet Marienlund. Stedet skulle være en morgengave (bryllupsgave) til U ssings kone, Anna Maria. I 1792 ble den vakre hovedbygningen reist

HISØVSTRØMMEN SKRIVEMÅTER:

HIS0YSTR0MMEN (1876) HIS0 STR0MS BR0GGE (1881) DEN GAMLE TREKKVEIEN (1882). HIS0Y-STR0MMEN (1950)

Strømmen 1910 Strømbroa ble bygget som en svingbro i 1876. Stedet ble omtalt som «Den gamle trekkveien». Foto P. M . Danielsen.

Strømmen 1998. Foto Søren Chr. Christensen

BELIGGENHET: Hisøystrømmen ligger på Hisøys nordvestlige side. Stedet strekker seg fra nedre del av Hølen, under Strømbroa og nedoverelvesida mot Skarvedalen.

Øyestad og Hisøy enige om å dele de påløpne utgifter «hvad angaar Hisø Strøms Brøgge». Et viktig vendepunkt for Hisøystrømmen var året 1876 da broa ble bygget. Deler av Den Vestlandske Hovedvei ble lagt over Hisøy, og dette bedret kommunikasjonen mellom by og tettsteder. Strømbroa ble bygget som en svingbro. Den ble svingt til side, slik at nyttetrafikken kunne passere. Skutene ble trukket opp av gangspill og lokale taubåter. Dersom vi kjører under broa med båt, kan vi se restene av de gamle brokarene, og ved nøyere ettersyn kan vi også se de utvidelsene broa har hatt frem til i dag. Broa ble bl.a. utvidet i 1940 og i 1971.

ORDFORKLARING: Områdene på begge sider av elva kalles Strømmen. Hisøystrømmen er en presisering av Strømmen-området på Hisøysida. Nidelva har sin elveos her før den renner ut i byfjorden. Til tider kan det være stri strøm i den trange passasjen mellom Hisøy og Øyestad. Navnet oppsto i 1870-årene da Strømbroa ble bygget. Før ble området bare omtalt som Strømmen. Før broa ble bygget, ble stedet også kalt for «Den gamle trekkvelen».

STEDET I DAG: Helt opp til vår tid trafikkerte slepebåtene «Rygene» I og Il fra Helle, ned gjennom Vrengen, forbi Tangen, videre ned til Hølen og Arendal med slep av tremasse. Hisøystrømmen er i dag en del av den såkalte «kongeruten» Hisøy rundt. Noen av de gamle boplassene kan vi fremdeles se langs elvebredden, et og annet sveitserhus med stor hage ligger ved vannkanten. Ved Hølen kan vi se den gamle og ærverdige Kokkeplassen. Øverst oppe i Hølen ligger Tangen hvor elveløpet går opp i Vrengen.

HISTORIKK: Langs Hisøystrømmen var det tidlig bosetting. Så sent som i 1890 forelå det en plan for en vei som skulle strekke seg fra «Broen ved Strømmen til Guldsmedengen». Vegvesenet bemerket bl.a.: «Paa den 880 m lange strækning mellom Strømmen og Guldsmedengen er en meget tæt Bebyggelse, væsentlig bestaaende af Smaahuse tilhørende Tomte- og Saugbruksarbeidere, Skibs tømmermænd og Søfolk». Tømmeret fra indre bygder kom ned Nidelwassdraget. Ved Asdalbommen ble tømmeret skilt, og en god del av det kom gjennom Hisøystrømmen. Det var en viktig ferdselsåre ikke bare for tømmeret, men også for den lokale trafikken. Så tidlig som i 1742 fikk Tangen Reberbane kongelig privilegium til å drive med produksjon av tauverk til gruver og seilskuter i distriktet. Det betydde at atkomsten gjennom Hisøystrømmen var viktig. Det var ikke noen regulering av vassdraget den gang, og passasjen var trangere enn den er i dag. 11881, da Hisøy ble egen kommune, ble

SKARVE DALEN o

SKRIVEMATER:

SKARVEDALEN (1730)

Skarvedalen 1925 I 1860-åra ble det bygget mange dampsager i distriktet. En av dem var Skarvedalen Dmnpsag. Den lå nederst i Hisøystrømmen like før Guldsmedengen. Tømmeret kom ned elva fra Asdalbommen. Dampsaga fikk vannkraften fra Sagedammen oppe ved Kirkeveien, eller Sveven som det heter. Foto Ole Aagesen.

Skarvedalen 1998 Stedet har forandret seg i vesentlig grad. Området gå1' under nav net Brygga Næringssenter. Her er satt opp flere kontor- og servicebygg. Over tyve forskjellige næringsdrivende har sin virksomhet her. Foto Søren Chr. Christensen.

BELIGGENHET: Skarvedalen ligger langs Vikaveien midt mellom Hisøystrømmen i vest og Guldsmedengen i øst. Skarve dalen har sitt «dalføre» opp mot Sagedammen ved Kirkeveien.

og en stor oppgangssag. Det var også en vedkappsag. En eldre hisøymann som har arbeidet på Skarvedals-saga, fortalte følgende: «Jeg arbeidet på Skarvedalssaga i 1905 fra våren til høsten. Det var slik at saga stod hver vinter p.g.a. vannmangel i «Savedammen» og is på fjorden. Bedriften hadde eget gassverk som sørget for nok lys inne i bedriften. Ole Kråkebakken passet lillegrinda, og Ole Jacob passet storegrinda. o Anon, med tilnavnet «enkeltsirkel», passet skjæret på storegrinda. Conrad var -ribbegutt ved dobbeltsirkelen, og Gunnerius stod og tok imot de ferdige materialene og sorterte kappet. Avfallsveden og hona ble solgt for 5 kroner lagteren. Finveden gikk til eksport. Toppene på tømmeret fikk arbeiderne kjøpt. Hver arbeider fikk kjøpt kapp etter 3 dagers drift. Formann blant arbeiderne var i en periode Nils Tveiten. Arbeidsdagen var fra klokka 0600 til klokka 1800.» I 1920 årene ble Skarvedalssaga overdradd til NS Timber i Skien. Senere overtok Hølje B. Holta. Omkring 1950 ble saga modernisert og gikk over til elektrisk drift. Opplagsplassen var på Guldsmedengen og Terneholmen.

ORDFORKLARING: Skarvedalen har sannsynligvis lite med fuglen skarv å gjøre, selv om denne fuglearten enkelte ganger kan ha vært observert her. Disse fuglene holder vanligvis til langt til havs. Ordet skarv kan i andre sammenhenger bety naken klippe. Kan det ha vært et nakent berg som nærmest har «hengt» ut over og ned mot vannspeilet? Topografien på stedet kan minne om dette, selv om det i dag ser noe annerledes ut. Vi kjenner til at ordet skarv i enkelte deler av landet brukes i betydning «dårlig» «sleivete»! Å«skave» betyr å ta barken av tømmeret. Stedet danner en naturlig opplagsplass for tømmer, og vi kan derfor ikke se bort fra at Skarvedalen kan knyttes til denne tolkningen. Men da må r'en i Skarvedalen ha kommet til ved en feiltagelse. HISTORIKK: For å komme til Skarvedalen før veien ble bygget i 1892, måtte man gå over «dalstengte berg», som det står i en sang. Det var en «Besværlig Sti». Tenker vi oss Skarvedalen før veien ble bygget, ser vi at stedet lå nokså isolert til fra landsiden. Det ligger en dam øverst oppe i Kirkeveien ved Sveven. Dammen har et naturlig fall ned gjennom Skarvedalen, og dampsaga brukte denne som sitt vannbasseng i den tiden de drev sagbruket med damp. Fabrikken betalte for leie av dammen til Trommestad , gård. I 1869 ble Skarvedalen Dampsag oppført av fabrikkeier Geelmuyden. I starten arbeidet det 40 mann på fabrikken. Maskinparken bestod av 2 grinder; en liten

STEDET I DAG: Skarvedalen lå noe i «dødvanne» frem til 1980-tallet. Området ble kjøpt av Jan Syvertsen, og det ble gjort omfattende arbeider på området. De gamle buene ble pusset opp og modernisert, og i dag inneholder de kontorer for flere bedrifter. Industriområdet heter i dag Brygga Næringssenter. På stedet er det også kommet opp et større boligkompleks.

GULDSMEDENGEN SKRIVEMÅTER:

GULDSMED SLETTEN (1681) GULDSMED ENGEN (1773) GULDSMED ENG (1808) GULDSMEDENGEN (1830)

Guldsmedengen 1915 På Guldsmedengen lå mange gamle og fine hus. Midt på bildet sel' vi et gammelt skipperhus, midtgangshus med utgang rett til sjøen. Det var svært vanlig før. Huset ligger like ved en liten bukt som ble kalt for Gjel'emundsvigen. Foto utlånt av J. Th v. Gangestad.

Guldsmedengen 1998 Det er ikke store endn'ngel' som hm' skjedd i dette miljøet. Skipperhuset ligger del; men nå med en tmfikkert vei mellom huset og sjøen. De tidligere arbeiderboligene på Lillevei (øvel'st i bildet) ligger fortsatt på rekke og md. Foto Søl'en Clu: Christensen.

det også her vanlig at folk hadde kyr og et lite fjøs. Her var små enger, eller utslåtter, som de ble kalt. Guldsmedengen var et strandsted under gården His. Man mener at elva kan ha hatt ett av sine gamle løp der Vikaveien går gjennom Guldsmedengen. Det er grunn til å tro at det gamle elvefaret ble fylt igjen for å få bedre plass og større beiteland. Lenger ut mot elva ligger Holmen. I 1786 bodde det 6 fam ilier på Guldsmedengen, og etter hvert økte befolkningen sterkt fram mot 1801. Mange av stedets innbyggere var sjømenn, og vi fikk «konebruk». Det var da oftest den hjemmeværende kona som tok seg av «jordveien». Bebyggelsen på Guldsmedengen økte for alvor på 1800-tallet og da særlig i forbindelse med etableringen av trevare-, såpe- og tønne fabrikken som ble anlagt her. Etter hvert kom de store plankestablene, huggerparkene på Guldsmedengen, som beskjeftiget mange arbeidsfolk. Arbeidsfolka på Skarvedalssaga hadde sine boliger på Guldsmedengen. Noen av disse arbeiderboligene lå blant annet på Lillevei (Sladregata) . Kullhandler Bakkes store kulltomt på Guldsmedengen må også nevnes. På Guldsmedengen var det også tidligere en kolonialforretning og en liten tobakksog sjokolade butikk.

BELIGGENHET: Guldsmedengen ligger på nordvestsiden av Hisøy, og er i dag et lite tettsted med mange gamle hus. Stedet har en klar avgrensning til Skarvedalen og mot Noradden. I dag går Vikaveien tvers gjennom Guldsmedengen. ORDFORKLARING: Det blir ofte sagt at solnedgangen på Guldsmedengen «gyller på enga». Med det mente man at området var gullgult å se til. Det hevdes også at stedet kan ha blitt oppkalt etter en blomst som på dialekt skulle hete «gullsmea». Denne blomsten har det vært vanskelig å identifisere. Imidlertid vet vi at gulspurven har blitt kalt «gullsmed» i enkelte distrikter. Kan det ha vært store flokker av «gullsmeder» her? I «Bokmålsordboka» heter det at gullsmed kan bety marihøne. Guldsmedengen kan altså ha sin bakgrunn i ordet marihøne. Det er et annet insekt, en øyestikker-art, som blir kalt gullsmed. Den har det latinske navnet Labillul. Kan dette knyttes til stedsnavnet? Den siste delen av navnet har med eng eller jordstykke å gjøre, og dette finner vi jo på stedet den dag i dag. Gulle og Gulli er svært gamle personnavn. Om stedet kan knyttes til disse navna har vi ingen sikre kilder om. Ordet gul er i «slekt» med gjo som betyr kløft. Dersom vi ser på stedets topografi, så ligger Guldsmedengen nedenfor Furukongen. Om vi «tøyer» det topografiske bildet noe, så ser vi at med Holmen på utsiden dannes det en liten dal eller kløft der Vikaveien går. Legger vi dette til grunn, kan navnets opprinnelse være naturgitt.

STEDET I DAG: I dag er Guldsmedengen et koselig bosted på Hisøy med rike historiske tradisjoner. «Elvestua», som er det eneste huset med gavlen mot sjøen, skiller seg ut fra sjøsiden som et av de eldste husa på stedet. Det ligger på Holmen. Ellers finner vi flere gamle midtgangshus hvor Hisøy-skippere bodde. Vi kan fortsatt se enkelte av de gamle husa fra 1860- 70 åra. Kulltomta er i disse dager under utbygging av firmaet Hitec.

HISTORIKK: Guldsmedengen har lett atkomst fra alle kanter. Som så mange andre steder på Hisøy, var

65 9 HISØV - G.-\J\ILE OG NVE STEDSNAVN

På vei ut Galtesund. Foto Birger Dannevig 1948

ALFABETISK LISTE OVER STEDSNAVN PA HiSØY Gjennom medlemsmøter, skriftlige og muntlige kilder har jeg samlet inn nesten 500 navn. Det har vært et langt større arbeid enn det jeg i utgangspunktet ventet meg. Problemene var mange. Steder har fått endret sin opprinnelige natur, og mange plasser er borte. Likevel eksisterer stedsnavna. Det har ikke vært mulig for meg å gi en fyldig nok forklaring på hva alle navn kan bety. Likevel har jeg forsøkt å gi en kortfattet beskrivelse på hva de kan inneholde, hvor de er på kartet, og om de fortsatt finnes. Jeg har bare tatt med noen ganske få navn på plasser eller hus tomter. I de gamle matriklene fra 19S0-årene var det vanlig at det var navn på eiendommene. Jeg har ikke tatt disse med i denne boken. Det ville ha blitt for omfattende! Jeg vil derfor henvise den spesielt interesserte til å se i matrikkel-oversiktene. Forøvrig vil jeg oppfordre leserne til å sette seg inn i de stedene som måtte være ukjente. Jeg har gjennom dette arbeidet fått vite mye om Hisøy, og samtidig lært en masse nye stedsnavn. Dette unner jeg også alle andre interesserte. Lykke til!

ved Spel~revigveien, på hvel~ side av bakken opptil Sukkerheia, stod to asketrær. De fikk i sin tid navnene; Adam og Eva. I dag står bare ett tre tilbake.

ADAM kalles et stort asketre som vokser ved Sperrevigveien opp mot Sukkerheia. Tidligere stod enda et stort asketre like ved. Det ble kalt for Eva. Se foto. Kartblad N IE ALLEMANNSHAVEN var tidligere «kjøkkenhager» som folk hadde. Husa langs vannkanten hadde ikke egen jord. De fikk en hageflekk til å dyrke grønnsaker og bær på. I dag er det meste av arealet brukt til lekeplass og parkeringsplasser. Allemannshaven ligger i Sandvigen mellom Losveien og Sandvigveien. Kartblad LEIE ALLEMANNSHAUGEN er plassen bak Allemannshaven i Sandvigen. Kartblad LEIE AMTMANN S SKJÆRA er noen små skjær like utenfor Utnes i Odderkiev. De blir også kalt for Strømskjæra.

Kartblad F2E ANDEDAMMEN Se Stemmen. Kartblad E2A

ASLAK er den holmen som ligger vis-a-vis Verven i Øyestad. Holmen ligger i utløpet av Natvigstrømmen. På Aslak er det ei hytte. Kartblad CIA AUSA Se egen omtale. Kartblad Il C

III BADSTUDALEN er en trang dal fra krysset Trommestadveien/Gamle Sandvigvei. Den går i nordlig retning og munner ut ved Sveven på Kirkeveien. Dalen er også blitt kalt «Den glemte dal». Kartblad HIA BARNEHJEMMET ble bygget i 1920-årene. Det var Hisøy Indremisjon som drev det. Barnehjemmet har vært privat bolig i de siste 30-40 år. Stedet ligger på Trommestadveien nr. 80 og heter Lunden. Kartblad H2A

Det første barnehjemmet lå i Prestegårdsveien nr. 2, og ble senere Misjonshuset. Huset er i dag privat bolig. Kartblad G2E

BASSENG HEIA er et navn som finnes på eiendommen Utnes. Det var stedets vannreservoar. Kartblad F iB BATTERIET var to festningsverk som ble bygget under napoleonskrigene. Det Ytre Batteri lå der Sandvigodden fyr står i dag. Det Indre Batteri lå på Sandvigveien nr. 215. Kartblad LB2A BAKKES JORDE ligger i kanten av Skovlyst ved inngangen til Lystheia. Jordene tilhører Kokkeplassen og bærer navn etter eierne. Se Moltemyr og Fiirsts Lysthei. Kartblad D2C BAKKES UTSIKT ligger på Lystheia. Den har navn etter tidligere eier av stedet. Kartblad DiB BEKKEN gikk fra Grisedammen, der Hisøy ungdomsskole og Kolbjørnsvik skole ligger, ned forbi Hisøy Menighetshus og langs Trommestadveien. Bekken hadde sitt utløp innerst i Kolbjørnsvik. Se også Slingrabekken. Kartblad N2B/G2C BENTZENS KRAN var tidligere et skipsverft som lå i Kolbjørnsvik. En av eierne var Ivar H. Bentzen, som drev båtbyggeri. På verftet var det stor virksomhet i seilskutetida. Fram til ca. 1960 ble det bygget store drakeseilere her (se Fiirsts kran). På 1980-tallet ble eiendommen overtatt av Redningsselskapet (NSSR), som senere solgte den videre. Kartblad NiB o

BERJEDRABE er dalen i bukta innenfor Geiteholmen. Fjellet på hver side stuper bratt ned i sjøen (spesielt på nordsida). Det drypper alltid vann fra fjellsiden. Tett ved ligger Lergroben. Se denne. Kartblad N2A BERGS HOPPBAKKE bærer navnet til speiderleder, lærer og senere skolesjef i Øyestad, Magnus Berg. Han var aktiv på mange måter både på Hisøy og i Øyestad. Han var primus motor for å få satt opp en hoppbakke bak Elim i 1950-åra. Bakken fikk navn etter ham. Den er nå revet. Se foto. Kartblad D2C BEISKELISKJÆR er skjæret som ligger vest for Store Torungen. Betelskjær er det samme som Beiskeliskjær. Kartblad J i B BEVERDALEN ligger på eiendommen Utnes. Det er et spesidJ sted hvor beveren holdt til. Stedet ligger innerst i Karvåga. Kartblad FiA

BERGS HOPPBAKKE, HIS 1953. Bildet gir god oversikt over området nmdt Hisøy kirke i 1953. Hoppbakken ligger til høyre i øvre bildekant. Fotograf Vilhelm Skappel, Widerøs flyveselskap.

BJERKEHOLMEN blir i dag også kalt for Sava, Sagholmen eller Bordholmen. Holmen ligger like utenfor Gimle gård. I dag vokser det bjerketrær på holmen og navnet er sannsynligvis av nyere dato.

Kartblad N2A BJERKELIA var en liten hoppbakke som lå vis-a-vis Svendsens eiendom ved Trommestadveien på andre sida av Trommestadjordene. Det ble hoppet 10-20 meter i denne bakken. Kartblad Hi C. BJERKENE er i Sandvigen ved krysset Sandvigveien/ Gamle Sandvigvei. Der stod det tre bjerketrær. I dag er det to igjen. Stedet omtales som Bjerkene. Kartblad LB i B BJORHOLMENE ligger nord for Gjervoldsøy. Bjor betyr bever. Vi har Lille og Store Bjorholmen som ligger på veien ut mot Gjervoldsøy. Kartblad B2B/2C BLIKKMAKERBUKTA er ei bukt på Gjervoldsøy. Her var det før i tida samlingsplass for fantejekter. Som kjent laget noen av de "reisende" blikkvarer som senere ble forsøkt solgt på dørene. Bukta har også navnet Børresbukt og Iversbukt. Se disse. Kartblad CiB o

BLINDBAENE ligger ved staken i Havsøysundet. Kartblad Mi B

BRAKKA 1998 l forbindelse med starten av Gimle Dampsag i 1862 ble det bygget en arbeiderbolig f or sagbruksarbeidere. Denne bygningen ble i mange år kalt for Brakka. Etter hvert fOifalt den, men ble restaurert tidlig på 1980-tallet. Den representere1~ svensk byggeskikk i f ra fo rrige århundre. Foto S øren Clu: Christensen.

BLINDTARMEN er området sØr for Sletta ved Sperrevigveien hvor det er en liten veiutvidelse. Kartblad N lA BLÅBÆRHEIA finnes flere steder på Hisøy, blant annet heia mellom Stemme hagen og Damveien. Dette heipartiet kalles også for Nuten. Kartblad H2A Heia nedenfor Alf Dannevigs vei nr. 5. bærer samme navnet. Kartblad GlC o

BLABÆRLIA var en hoppbakke ved Villaveien. Kartblad G2B BLÅBÆRMYRA er ei myr ovenfor Villaveien nr.35. Kartblad G2B

BOES UTSIKT ligger på eiendommen Heimarnes. Stedet har navn etter konsul Boe. Han hadde sine rideog spaserveier opp til toppen, hvor det er flott utsikt over havet. Kartblad E2C BORDHOLMEN Se Bjerkeholmen, Sagholmen eller Sava. Kartblad N2A 72

BOSSVIGA er bukta nord for Nidelv Camping. Hisøy kommune hadde tidligere fyllplass her. Kan navnet komme av «boss »- altså søppel? Noen bruker også navnet Bøsseviga på samme bukta.

Kartblad B2A

BRAKKA var tidligere arbeiderboliger til bl.a. svenske sagbruksarbeidere på Gimle Dampsag, også kalt Kallevigssaga. Boligen eies i dag av Arendal kommune og har adresse Sandvigveien 7. Den viser en typisk svensk byggestil for arbeiderboliger fra 1860-åra. Se foto. Kartblad N2A BRANDEN ligger i Kolbjørnsvik ut mot Norodden. Brand betyr en høyde og er høyden rett bak Lassens kran i Kolbjørnsvik. Området strekker seg fra Noroddveien og ned mot sjøen. Se foto.

Kartblad N IB BRANNHEIA finner du til venstre når du kjører opp Dalbakken på Havsøyveien mot Stølsviga. Heia kalles også for Kvennbekkheia eller Kvennbekkåsen. Se denne. Navnet Brannheia er forholdsvis nytt og kommer fra en brann i området på 19l0-tallet. Kartblad E2B BRANNKOSTEN er navnet på et jordstykke på eiendommen til Ole Trommestad. Jordteigen ligger opp mot Badstudalen. Kartblad HIB

Branden 1998 Foto S øl'en Chr. Christensen

73 10 HISØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

BRATTÅSEN er et vanlig navn som vi kan finne flere steder. På Hisøy finner vi det blant annet på Tangen.

Kartblad A2E Åsen mellom Den romantiske dal og Badstudalen bærer samme navn. Her var det en hoppbakke. Kartblad HIA

BREIBUKTA finner vi på Havsøy. Det er ei fin, brei bukt. Det mest brukte navnet er i dag Paradisbukta. Den blir også kalt for Vestre Breibukt. Se denne. Kartblad Ml C BRENNEVINSHOLLA er ytterst i Galtesund mellom Sandvigen og Slaabervig. Stedet blir også kalt Griseholla, Leskeviga eller Drammeholla. Kartblad L2A BRØNNENE er like nord for Lassens hus på Noroddveien. Her hadde befolkningen i området sine brønner. Stedet brukes nå til parkeringsplass. Kartblad NIE BUENE er et parti ved Nidelva som strekker seg fra Seksmannsstrømmen og ut mot Aslak i Natvigstrømmen. På jordet (som nå er helt gjengrodd) var det satt opp noen buer. De hørte til skipsverftet på Natvigverven. Det har også stått ei utløe på jordet hvor kyrne kunne søke ly for uvær. Buene grenser ned til elva med store våtmarksområder. Kartblad El C o

BURASEN er det høydedraget på Gjervoldsøy bak Buene, som vender ned mot Nidelva. Se Hulderheia. Her stod noen buer som hørte til skipsverftet på Natvigverven. Se Buene. Kartblad CIA BUTIKKHEIA ligger bak butikken til «RIMI» på His. Bryggeveien går fra Hisebrygge og opp til toppen av Butikkheia. Kartblad EIA BUSHEI er der Sandvigveien nr. 19 står i dag. Kartblad KlE BØRRESBUKT er på Gjervoldsøy. Her bodde tidligere byggmester Børresen. Han hadde blant annet byggeoppdrag for Hisøy kirke og var en anerkjent bygningssnekker på Hisøy. Bukta har også navnet Blikkmakerbukt og Iversbukt. Se disse. Kartblad CIE BØRSEN er i Slæba like ved Sprøytehuset. Før samlet de eldre seg her for å slå aven prat. Kartblad N2E

Vi har også Børsen i Sandvigen. Det lå ved veien utenfor det gamle Sprøytehuset. Kartblad LB2B B0SSEVIGA ligger ved Maurbommen på Tangen. Det er samme sted som Bossviga. Se denne. Kartblad B2A BÅDSMANNSHEIA ligger ved Grønnslett på Guldsmedengen. Kartblad Gi C

Vi finner det samme navnet ved Marineveien. Kartblad G2C BÅDSMANNSHULA finnes på Guldsmedengen. Kartblad GlC og på Marineveien. Kartblad G2C BÅSEN er ei bukt ved Vragevigen. Stedet blir omtalt som et grensemerke i gamle utskiftningspapirer. Bukta har form som en bås. Kartblad MiA

CALLABOSSA kan komme av ordet kalebass som er et fruktskall av kalebasstreet eller et kar av kalebass. Ordet kan også være avledet av et portugisisk uttrykk, calabos, som er et uttrykk for et tarvelig sted. Ordet kunne i vår sammenheng da bety et fengsel. Stedet er like bak Noroddveien nr. 26. Kartblad N2B CANADADALEN Se Paradisdalen. Kartblad Li C

m DALEN er flere steder på Hisøy. Dalen går fra Vikaveien og ned til Noroddveien. Kartblad G2B/N2B

Atkomsten ned til Laugholla ble også kalt for Dalen. Kartblad LB2A Nederst i Dalbakken på Havsøyveien, mot Hisøy kirke, lå et hus. Området her heter Dalen. Kartblad E2B

DAMMEN Se Stemmen og Andedammen. Kartblad E2A DAMPSKIPSBRYGGA er på Odden ved Guldsmedengen. Her hadde elvebåtene ett av sine anløpssteder. Se Odden. Kartblad D2A DAUHOLLA er en del av riksveien. Dauholla er en liten veiutvidelse like før Hisøystrømmen når du kommer fra His. Opprinnelig dugurdsholla (måltid). Dugurd er blitt til «dauer», som så er blitt til «dau». Den kalles også for Leirholla. Kartblad DIE DEN GAMLE TREKKVElEN Se Draveien. Kartblad D2A DEN GLEMTE DAL Se Badstudalen. Kartblad HIA DEN KOLDE BUGT Se Kallevigbukta, Gimlebukta. Kartblad Kle DEN ROMANTISKE DAL er et lite dalføre som går fra Trommestadveien og opp mot fotballplassen på Hisøy ungdomsskole. Tidligere gikk her en vei gjennom dalen. Dalen har også vært kalt for Sukkenes dal. I Den romantiske dal lå tidligere en liten husmannsplass. Jordene inn til Den romantiske dal ble omtalt som Amanda Borchs jorder. Se foto. Kartblad HIA

DEN ROMANTISKE DAL 1930

Hel' lå tidligere et lite gårdsbruk som ble d1'evet av A manda B01Th. Jordene blil' kalt for «Amandas jOl'den> . I dag tilhører området Nils Kristian Trommestad. Bildet er gitt av J. C. Brock.

DIANAS GRØNNE JAKT STI lå på Gjervoldsøy. Den gikk fra parkeringsplassen og ut til sjøen mot Klaua. Se omtalen under Gjervoldsøy. Kartblad C2A/FlB

DIKKA er avgrenset til det området der Fredrikke Jensen bodde på Vikaveien. Stedet er like før Rennebakken starter oppstigningen fra Guldsmedengen. Kartblad GlB DOKKA er skråfjellet nedenfor Det Indre Batteri (Løversens hus) i Sandvigen. Her pleide folk å dra opp båtene sine for oppussing og bunnsmøring. Kartblad LB2A DRAMMEHOLLA Se Brennevinsholla. Kartbald L2A

DRAVEIEN er Den gamle trekkveien langs Hisøystrømmen. Vannveien ble kalt slik, fordi man her dro opp båtene til Hølen. Kartblad D2A DUKENE/DUKE SLETTENE er navn som brukes på dyrkbare jordstykker. I Den romantiske dal var jordene oppdelt i mange duker. Nederst på Trommestadmyrene var det også mange duker. Noen duker fikk navn etter de/den som opparbeidet jordstykket, f.eks. Bjørnsduk, Martesduk m.v. Vi finner også duker i Slaabervig. Her var det en hoppbakke. Kartblad LlA Duker finnes også: På His. Kartblad DlC På Trommestad. Kartblad HlC I tilknytning til Willumstad gård. Kartblad B2A I tilknytning til Løvli gård. Kartblad El C

DUNDRAHOPP ligger i Trommestadveien vis-a-vis der Prestegårdsveien tar av fra Trommestadveien. Hvorfor stedet bærer dette navnet, vites ikke, men det ligger på en liten topp. Kartblad G2B DYBKROGEN er innerst i Lillehavn, vika utenfor Flødevigen. Se Lillehavn. Kartblad E2C DYBDABBE lå i Presteskogen omtrent ved Prestegårdsveien nr. 27. Se Presteskogen. Kartblad G2B DYNESENGA er fjellet sØr for Saulekilen inn til Fredvik på Gjervoldsøy. Kartblad ClB DØLA er et lite område på vestsida av Olaheia på Norodden. Kartblad N2C

Il EB-BANEN en en fotballbane på Tangen. Den blir også kalt «Electric Park». Kartblad Al C EB-STRANDA er oppkalt etter Elektrisk Bureau som kjøpte området og førte opp en stor fabrikkbygning der. Se Tangenrompa. Kartblad Al C EIKELIA ligger innerst på Trommestadmyrene under Trommestad gård. Det er lia som ligger vis-a-vis Trommestadveien 149, på andre siden av jordene. Kartblad HIC ENGA kan vi fortsatt se litt av på Guldsmedengen. Det var tidligere et større jorde som ble kalt Enga. Kartblad GIB Enga finner vi også ved Hisebrygge. Kartblad Dl C.

ENGENE er to steder på Hisøy. Ett på Løvli gård. Kartblad EIB Det andre stedet er på Tangen. Kartblad A2A

ENGHOLMEN er et gammelt navn på holmen øst for Vippa bro. Der ligger det et gammelt hus fra 1700-tallet. Gabriel Scott omtaler Engholmen i romanen «Jernbyrden». Se foto. Kartblad B2B ENGELSHOLLA er et jorde nedenfor huset på Willumstad gård - mellom Sandholmen og Engholmen. Kartblad B2A

.. FABRIKK-DAMMEN lå ved Kirkeveien nr. 20. I dag ligger det et hus der dammen lå. Tidligere tønne- og såpefabrikken på Guldsmedengen fikk vann herfra. Kartblad GIB FAGERHEIM er der His skole og Fagerheim barnehage ligger. Her lå en praktfull sveitsersvilla som ble satt opp i 1883 av D. Herlofsen. Til eiendommen hørte det kjeglebane, parkanlegg og en stor frukthage. Navnet oppstod i den nasjonalromantiske perioden. Kartblad EIA

FANTE PARKE N ble også kalt for Hogstparken. Den ligger på Guldsmedengen. Det går noen trapper opp til Noroddveien herfra. Her ligger flere kommunale båtplasser. Det sies at det aldri har vært fast tilholdssted for fanter her! Kartblad GIB

FISKEBOLLBUKTA er nok et nyere navn på en liten bukt på sørøstsida av Ramsøya. Kartblad FIA FISKEFJELL ligger ved Helsvigen. Her er det fin badeplass ut mot Galtesund. Kartblad Kl C FISKEHEIA er et lite platå på Det Indre Batteri i Sandvigen, like innenfor Dokka. Se dette. Kartblad LB2A FJELLET kalles det tidligere platået på Gamle Sandvigvei, omtrent der vi i dag tar av til Utsikten. Kartblad LB2C FJELL-LIA var en hoppbakke som lå på østsida av Lystheia med sletta ut på Tveits jorder. Se dette. Kartblad D2B FJ0SBAKKEN er den gamle veien fra bussholdeplassen i Tangen-krysset og opp til et forhenværende sommerfjøs ved grensen til de gamle jerngruvene som ligger der. KartbladA2A

FLADHEIA ligger oppe i skogen bak Hisøy Menighetshus. Stedet er også blitt kalt for Nesheia. Kartblad G2C FLAGET er et lite svaberg ute ved Mortensbukt. Kartblad 12B FL0DEODDEN er en liten odde på Hisøy vis-a-vis Ramsøya. Kartblad B2B FL0DEVIGEN Se egen omtale. Se foto. Kartblad E2B/2C og IlB FL0YSTADS DAM lå i Villaveien nr. 22. Det er senere bygget hus der. Kartblad G2B FREDVIK er navn på en eiendom innerst i Saulekilen på Gjervoldsøy. Kartblad CIA FRESKEVIGA Se Leskeviga og Gjespeviga. Kartblad L2A FROGNER er noen jorder på sørvestsida av Gjervoldsøy. Kartblad C2B FURUKONGEN kalles den fjelltoppen der teletårnet står. Toppen blir også kalt Oslumsheia. Tårnet var ment å være et vanntårn, slik at vanntrykket til boligene i Vestheiområdet skulle bli bedre, men det har aldri vært vann i tårnet! Se Vannbassenget. Kartblad Gl C

FLØDEVIGEN 1935 Her ligger fortsatt to gamle fiskerhjem. Stedet kalles for Lille øsa. I huset til venstre bodde Aage Olsen med sin familie, før de i 1911 flyttet til Mortensbukt. Foto Ole Aagesen.

FURSTSKRAN ligger i Kolbjørnsvik. Her foregikk det reparasjoner av seilskuter. I dag er det opplagsplass for fritidsbåter (se Bentzens kran). Kartblad NlE FURSTS LYSTRE I ligger i bakkant av det private gravstedet som Kokkeplassen hadde i sin tid. Vi finner Filrsts lysthei på sørsida av Vesterveien vis-a-vis Kokkeplassen. Kartblad Dl C FYRSKJÆRET ligger like utenfor Sandvigodden fyr. Det blir også kalt for Sandvigskjæret. Kartblad LE2A FYRSLÆBEN

Kartblad LE2A

GALLIASEN betyr bratt fjell eller skrent. Det er heia over gamle Kolbjørnsvik skole som lå i Villaveien. Her finner vi Lille Galliåsen og Store Galliåsen. Kartblad G2C GALTEN er et lite skjær øst for Langodden vis-a-vis Skottholmen i Galtesund. Se foto. Kartblad KlE

GALTE SKJÆRE T er det lille skjæret nord for Galten. Skjæret blir også kalt Sugga. Kartblad KlE GALTESUND er sundet langs Hisøys østside. Se foto. Kartblad L2A 81 Il HISØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

GAMPYNTEN finner vi ytterst i Klaua, og den danner odden ut mot havet på Gjervoldsøysida. Kartblad FlB GEITEBERGET er et høyt fjell med fin utsikt utover havet og store deler av Hisøy. Det ligger mellom Grødevigen og Stølsvigen. Noen få bruker også navnet «Giddeberg». Kartblad f2A GEITEHOLMEN har mange navn og blir omtalt som Geitekrana, Geiteholmkrana, Geida eller Kallevigsholmen. Navnet kan komme av at geiter har beita på holmen, men her har også vært riggerbuer som har utstyrt seilskutene for langfart, derav navnet Geiteholmkrana. Holmen ligger utenfor Sperrevigen, litt sØr for Jomfruholmen. Kartblad N2A/KlB GIMLEBUKTA går inn til Gimle gård på innsida av Sagholmen. Den heter også Kallevigbukta. I boken om Conrad Nicolai Schwach blir bukta omtalt som «Den kolde bukt». Kallevigene skal ha tatt sitt familienavn fra stedet. Kartblad Kl C GIMLEPORTEN markerte eiendomsgrensen til Gimle. Porten stod ca. 50 meter fra sørenden av Snappe kleiv. Kartblad KlB GIMLEGÅRD ligger innerst i Gimlebukta. Stedet var sommerresidensen til Kitty og Morten M. Kallevig som bygde Arendal Rådhus. De hadde Gimle som sin private sommerbolig fra tidlig på 1800-tallet. Se foto. Kartblad KlC GIMLE DAMP SAG ble opprettet i 1860-årene og hørte til Gimle bruk. Den ble også kalt for Kallevigsaga. Den lå på Sagholmen, som også blir kalt Sava, Bordholmen eller Bjerkeholmen. Se disse. Kartblad Kl B GJEREMUNDSVIGEN er vika utenfor huset på Holmenveien nr. 1 på Guldsmedengen. Kartblad G lB GJERVOLDS0Y Se egen omtale. Kartblad B, C,F GJERVOLDS0Y BRO er broa som går fra Rossøya i Øyestad og over til Lille Bjorholmen. Det gamle brospennet stod tidligere mellom fastlandet og Rossøya. Broa ble kalt «Mose Bro». I 1942 ble hovedveien utbedret og «Mose bro» ble flyttet og gjør fortsatt tjeneste over Seksmannsstrømmen. Den første broa ble satt opp i 1905: ~artblad B2B o

GJERVOLDS0Y GARD Se omtale under Gjervoldsøy. Kartblad B2C 82

GJESPEVIGA Se Freskeviga og Leskeviga. Kartblad L2A GLUGGET er enjordteig under Løvli gård. Det var tidligere en husmannsplass her (1865). Den lå i skogen og så nærmest ut som en glugge. Kartblad E2B GRANLIA var en ganske stor hoppbakke. Den lå i lia på sørsida av Trommestadveien vis-a-vis et lite gårdsbruk på Trommestadveien nr. 149. Kartblad HIC GRAUDVIGA Se Grødevigen. Kartblad MIA GRAVERHEIA ligger mellom Kirkeveien og Trommestadveien lengst mot vest, bak Hisøy kirke. Kartblad E2A GRISEDAMMEN er nå borte. Den lå der Hisøy ungdomsskole ligger i dag (se Skoledammen). Kartblad H2A GRISEHOLLA Se Brennvinsholla, Leskeviga. Kartblad L2A GRISEN er samme dammen som Grisedammen (se denne). Kartblad H2A GRUVA Se Stølsvig gruve. Kartblad 12A

Nr. l.

GIMLE GÅRD 1910 Hovedbygningen ble bygget i 1805. Det var kjøpmann og reder i Arendal, Morten Michael Kallevig, som bygget denne prakteiendommen til sommerresidens. Her var det mange hester; et praktfullt parkanlegg, og utenfor Kallevigen, på Sava, ble det 60 år senere bygget en dampsag. Foto P. M. Danielsen.

O illlle, rl isø pr. Aren dal

Ellc h er c tlig'et 'P. M. nal1jcl~cn , Arenda l

CARESUND 1957 Denne sidekanalen i N idelva er nå nesten gjengrodd. Kanalen går ft'a det østre løpet i Nidelva f01'bi Gjervoldsøy gård, inn unde1' broa i sundet og ut i det vestre Nidelv løpet, som også kalles for Natvigstrømmen. Personen på bildet er R. Nf. Kirkeda111. Foto Hisøy Historielags arkiv.

GR0DEVIGEN kommer av ordet grjotr som betyr stein. Stedet blir også kalt for Graudviga. Det er et av kommunens friareal og er et populært utfarts- og badested om sommeren. Kartblad MlA GR0DEVIGHAUE er den ytterste pynten på nordsida av Grødevigen ut mot Seilerhytta. Kartblad MlA GR0NNSLETT er på Guldsmedengen. Her ligger Lille og Store Grønnslett. Kartblad Gle o

GRA-ASEN ligger på vestsiden av Kleheia i Sandvigen ned mot et jorde. Her var det en skibakke som barna i Sandvigen brukte. Kartblad LB2B GULDSMEDENGEN Se egen omtale. Kartblad GIB GULLPYNT blir også kalt Gulepynt. Det er den ytterste pynten mellom Flødevigen og Lille Stølsvig eller den gamle Kabelhusbukta. Se Lille Stølsvig. Kartblad IlB o

GARESUND er sundet mellom Gjervoldsøy og Store Bjorholmen. Se foto. Kartblad B2C 84

GÅSEHOLMEN er en av holmene ved Strikjetta. Gåseholmen og Ramsøya ligger på hver sin side med Strikjetta i midten. Kartblad B2C GÅSUNGENE er småskjæra i Natvigstrømmen mellom Treskoen og Skinnbleia. Kartblad CIB

m HALBERGDAMMEN er en liten dam som ligger ved Sukkerheia 16. Stedet hadde navn etter familien Halberg som bodde her. Kartblad N2A HALBERGHEIA er ei hei ved Sukkerheia nr. 16 (ved Halbergdammen). Kartblad N2A HASSELDALEN er dalføret nordvest for Sandvigen. Før i tiden var Hasseldalen begrenset til jordet mellom Sandvigveien og skogkanten. Her var det en hoppbakke. Navnet kommer av store mengder med hasseltrær som tidligere vokste på stedet. Kartblad LIA HAVARISTEN kaltes det gamle huset som lå på Noroddveien nr. 22. Det var et losjihus for sjøfolk. I dag er det satt opp et nytt hus på tomta. Kartblad N2B HAVEBYEN Se Hisøy Haveby. Kartblad GIC HAVEN er iSnappekleiv. Kartblad N2B HAVS0Y Se egen omtale. Kartblad Ml C HAVS0YBRYGGA er enden på Havsøyveien ved Havsøysundet. Kartblad Ml B

HAVS 0YFJORD EN er et navn som vi av og til kan finne på noen kart. Det er fjorden øst for Havsøy, mot Merdø. Noen bruker også navnet Vestregapet. Se dette. Kartblad M2B HAVS0YKALVEN er den lille holmen på nordsida av Havsøy, mot Merdø. Kartblad MIB

HAVS0YKL0FTA går fra Paradisbukta og opp mot Losvarden på toppen av Havsøy. Kartblad MIC HAVS0YSUNDET er sundet mellom Havsøy og Havsøybrygga. KaJltblad MIB HEINHElEN er innenfor og på oversiden av Holla (se denne). Kartblad LBIB HEIMARNES ligger mellom Utnes og Flødevigen. Kartblad E2C HELSVIGA ble skrevet Hellewiig i 1736. Helle kan være et personnavn. Stedet kan gjerne ha vært oppkalt etter Helle. Stedet ligger mellom Langodden og Slaabervig. Se foto. Kartblad Kl C HESTERYGGEN Se Kjerringraua. Kartblad CIA HE SVI GA er den store bukta på Gjervoldsøy, like ved det østre utløpet av Nidelva, i Klaua. Kartblad F lC

HIS Se egen omtale. Kartblad EIA

lÆLSVIGEN 1938 S tedet ligger naturskjønt og lunt ved Galtesund. Foto Hisøy Historielags arkiv.

HISEBUKT ligger på sørsida av Hølen mot His. Kartblad DlC HISEBRYGGE er innerst i Hisebukt. Kartblad DlC HISEDUKENE er jordene som strekker seg fra Hisebrygge og opp mot Vesterveien. Nå er jordene overgrodd av or-, bjørk- og ospetrær (se også Dukene). Kartblad DlC HISEMYRA er jordene som ligger ved enden av Trommestadveien lengst mot sørvest. Kartblad HtC

Et sted som har samme navn, ligger mellom Havsøyveien og Flødevigveien. Kartblad E2B HISØY var fra 15. januar 1881 til l. januar 1992 egen kommune og omfattet også Gjervoldsøy, Havsøy, Ærøy, Torungene og mange andre mindre øyer, holmer og skjær. Følgende navn på kommunen har blitt brukt: - Hisø Herred 1881 - 1917 - His Herred 1917 - 1930 - Hisøy Herred/Hisøy kommune 1930 - 1991 Når det gjelder navnets betydning, se forklaring under His. HISØYSTRØMMEN Se egen omtale. Kartblad D2A HISØY HAVEBY er navnet på området fra Galliåsen og ned til Sveven. Kartblad Gl C HISØY SYKEHJEM ligger på Nyskogen ved Fyrforvalter Knudsens vei. Kartblad D2C HaLLA ligger innerst i Kallevigbukta. Kartblad Kl C

Holla er også i Sandvigen. Stedet omfatter de siste husa som ligger nede ved sjøkanten mot Sandvigheia. Kartblad L2A HOLMEN ligger mellom Vippa bro og Ramsøya. På Holmen er det litt skog og en liten gresslette. Den blir også kalt for Skogholmen eller Skauholmen. Se denne. Holmen ligger like etter Persbukt. På motsatt side ligger Store Bjorholmen. Kartblad E2B

Holmen finner vi også på Guldsmedengen. Kartblad GlE

HOLUMSHOLLA er en teig på Løvli gård. Kartblad E2B

HORGENS HUS og hage var navnet som ble brukt på Skrivergården i Kolbjørnsvik i den perioden Horgen eide huset (fram til 1938) . Se Skrivergården. Kartblad N2B HULDERHEIA ligger på Gjervoldsøy. Området går ned mot elva ved Natvigverven (se Buråsen). Kartblad CIA H01DEN er på toppen av Gamle Sandvigvei. Høiden finner vi også på Utsikten. Herfra er det fin utsikt over Galtesund. Stedet heter i dag Utsikten. Kartblad LB2B/2C H0LEN er det ferskvannsbassenget som ligger mellom Strømbroa og Vrengen. Kartblad AlA

JOMFRUHOLMEN/GEITEHOLMEN 1937 Dette oversiktsbildet fra før siste ve1rdensk17g gir oss en svak forn emmelse av den virksomhet som har foregått i om1rådet tidlig på 1900-tallet. Foto Hisøy Historielags arkiv.

D o

INDRE LUNDASEN var tidligere et gammelt gårdsbruk med uthus og innmark. Nå er stedet omgjort til privatbolig, Havsøyveien nr. 25. Kartblad lIA INDRE SKALLEVIGA ligger på vestsida av Gjervoldsøy. Her er store forekomster av mergel og skjellsand, derav navnet Skalleviga (skall=skjell). Kartblad C2B INNESTEPLASS er navn på et jordstykke som hører til Willumstad gård. Det er betegnelsen på det innerste området av jordene til Willumstad. Kartblad B2A IVERSBUKT ligger på Gjervoldsøy, og er bukta før Indre Skalleviga. Bukta bærer navn etter mannspersonen Iver. Den blir også kalt for Børresbukt og Blikkmakerbukt. Se disse. Kartblad ClB

o JACOBS BRØNN er på Havsøy. Det er en brønn mot østre Breibukt på Havsøy. Kanskje var det her eneboeren Jacob hadde sin brønn? KartbladMlC JODA er jordene opp til Lille Trommestad. Kartblad HIC Det er også et lite område ved Jodaveien på Guldsmedengen, som bærer samme navnet. Kartblad GIB

JOMFRUHOLMEN Se egen omtale. Se foto. Kartblad N lA/Kl B JUDEVARDEN er heia nordøst for Steinbukta mot Laugholla. Navnet har samme opprinnelse som Judingen og blir også kalt for dette. Judevarden kommer av det danske navnet jyde eller jude. Her kan det ha bodd en mann fra Jylland i Danmark, disse kalles for jyder. Kartblad LB2B JYDENPLADS er ved Tangen Alle. Stedet blir også kalt for Judingen. Begge navna har samme opprinnelse. Kartblad A2B

89 12 HISØY - GAM LE OG NYE STEDSNAVN

13 KABELHUSBUKTA er den østre bukta i Stølsvigen. Her gikk tidligere en telefonkabel over til kontinentet. Kartblad 12B KALLEVIGBUKTA kan ganske tidlig ha hatt navnet, «Den kolde bukt». Conrad Nicolai Schwach skriver i sin bok at Kallevig tok familienavnet sitt fra dette stedet. Kallevigbukta ligger utenfor Gimle gård mot Galtesund. Bukta blir også kalt for Gimlebukta. Se denne. Kartblad KlC KALLEVIGHOLMEN er samme holme som Geita. Kallevigholmen blir beskrevet i gamle dokumenter. Her ble skutene rigget for langfart. Kartblad N2A KALLEVIGPORTEN Se Gimleporten. Kartblad KlB KALLEVIGSAGA er det samme som Gimle Dampsag. Den lå på Sagholmen i Kalleviga. Se Gimle Dampsag. Kartblad N2A KALLEVIGS UTSIKT ligger på den høyeste toppen på Brattåsen ved Tangen. Kallevigene kjøpte Tangen gård og reperbane i 1860-årene. De laget ridestier og spaserveier opp til utsiktsplassen. Stedet blir også kalt Tangen utsikt. Se denne. Kartblad A2B KAMELRYGGEN ligger i Natvigstrømmen like etter Kjerringraua. Kartblad CIA KANALEN er en liten dam som ligger øverst i Damveien. Vannet gikk i kanal ned til Magasinet og videre ned til Slaabervig (se Magasinet). Kartblad LlB KANALL0YPA var stien der skiløypa gikk om vinteren fra Damveien og over til Kloppemyra. Kartblad LlB KANINHOLMEN er på Guldsmedengen. Det vanligste navnet som brukes i dag er Holmen. Se denne. Kartblad GIB KARENSHOLMEN er en liten halvøy som stikker ut på den sørøstre pynten av Havsøy mot Lille Torungen. Den har navn etter Karen Bjelland. Kartblad M2C

KARUSSEN er en liten dam mellom Marineveien og «Lollaborg». Det var satt ut småfisk, karusser, i dammen, derav navnet. Kartblad G2C KARVÅGA er området utenfor Saulekilen, sjøområdet fra Utnes i vest til Ausa i øst. Kartblad F2A KATTERYGGEN er en holme i Natvigstrømmen. Den ligner på en katterygg. Kartblad CIA KINGSELS BRYGGE ligger i Kolbjørnsvik like ved ferjeleiet til «Kolbjørn». Brygga har navn etter en tidligere eier.

Kartblad N2B KJEHOLMEN ligger øverst i Hølen mot Tangen hvor Nidelva har sitt utløp. Lokalbefolkningen foretok klesvasken sin her før i tida, særlig i tørkeperioder. Se foto. KartbladAlB KJELLEHEIA er et jordstykke eller en teig på Løvli gård. Rundt denne heiknatten var det anlagt fine turveier. Se Løvli. Kartblad E2B KJERRINGBUKTA kalles en liten vik som ligger mellom Helsviga og Fiskefjell. I dag kan det være vanskelig å få øye på Kjerringbukta fordi det har blitt satt opp brygger mot sjøsiden. Kartblad Kl C

KOLBJØRNSVIKTANGEN 1900 I bakgrunnen sees Gimle Dampsag. I høyre bildekant ligger det store Lassenske hus som brant i 1963. Foto utlånt av Uln'k S. Kirkedam.

KJERRINGRAUA eller Hesteryggen er en holme i Natvigstrømmen. Holmen ser ut som navnet beskriver. Like etter kommer Kamelen. Kartblad CIA KJÆRLIGHETSSTIEN er en sti på Kokkeplassen. Den går langs strandkanten mot Hølen. Kartblad DIB Navnet ble også brukt på en sidevei av Havsøyveien, på vei ut mot Mortensbukt. Kartblad MIB KLAUA betyr delt. Selve Klaua er det området du kommer til når du runder pynten i Odderkiev og havet åpner seg. Odderkiev blir brukt på hele området fra Vippa bro og ut til Slettebakkområdet, som igjen er like før Klauabukta. Se Odderkiev. Kartblad FIB KLAUABUKTA ligger på Gjervoldsøysida, like før vi kommer ut til det åpne havet. Kartblad FIB KLAUASKJÆRA er noen skjær som ligger ytterst i Klaua, like før Rødskjær. Kartblad FIB

KLEHEIA er ytterst i Sandvigen, ovenfor Sandvigveien nr. 214. Kartblad LE2E KLIPPEN ligger der Sandvigveien nr. 159 er. Kartblad LEiE KLOPPEMYRA ligger ved s-svingen på Gamle Sandvigvei og er myra der stien til Grødevigen begynner. Kartblad H2C KLØCKERSKOGEN ligger sØr for Marineveien. Kartblad H2A KNUBBEHOLLA Se Røverholla, Havsøy. Kartblad M2C KOKKEPLASSEN Se egen omtale. Kartblad Di C KOKKEPLASSEN LYSTHEI Se Lystheia. Kartblad DiE KOLBJØRNSVIK Se egen omtale. Kartblad N2E KOLBJØRNSVIKTANGEN ligger mellom Kolbjørnsvik og Sperrevigen. Navnet Kulltangen blir også brukt på samme området. Se foto. Kartblad NiA KOMMUNELOKALET er Villaveien nr. 3. Det ble bygget i 1934. Hisøy kommune benyttet lokalet i første etasje, og skolen brukte andre etasje til sløydrom. I dag holder Hisøy frivillighetssentral til i huset. Kartblad G2C KORSEN er krysset ved Løvliveien og Utnesveien. Korshaven var en gammel boplass som lå på samme sted. Kartblad Ei C KRANA-BENTZENSKRAN lå i Kolbjørnsvik. I dag er det en privat brygge med båtopplagsplasser (har også tilhørt Redningsselskapet). Kartblad NiE KRÆKSA er den ytterste delen av Karvåga. Kartblad F2A

KRÅKEPIGGEN er den framstikkende odden på Gjervoldsøy i Natvigstrømmen. Kartblad ClA KULLTANGEN Se Kolbjørnsviktangen. Kartblad NlA KULLTOMTA er på Guldsmedengen. Her lå tidligere et stort kullager. Kartblad GlB KVENNBEKKHEIA ligger mellom Havsøyveien og Flødevigveien. Den kalles også for Kvennbekkåsen og Brannheia (se Brannheia). Kartblad E2B KVERNHUS kalles stedet øst for Trommestadveien mot Slaabervighullet. Kartblad H2B KVERNHUSBEKKEN renner fra toppen av Trommestadveien og ned mot Trommestadjordene. Her endrer bekken navn til Trommestadbekken. Se denne. Kartblad H2B KVERNHUSHEIA Se Slaabervighullet. Kmtblad H2B

KVIA finnes flere steder på Hisøy. Vi har en på toppen av Dalbakken på Havsøyveien, hvor det tidligere stod ei utløe. Kartblad IlA

Det samme navnet finnes også innerst i Den romantiske dal. Kvia er det stedet hvor kuene samles for melking. Se foto. Kartblad HlB KYREHEIA er en liten hei nordøst for Trintoppen, ved Vikaveien nr. 132. Kartblad N2B

Il LANGEMYR ligger på eiendommen under Lundåsen. Jordteigen ble opparbeidet i 1930-årene. Myra har en langstrakt form. Den ligger i skogen bak Havsøyveien nr. 33. Kartblad 12A LANGEVIGA er vika som går inn under Boes utsikt. Den ligger mellom Ausa og Karvåga. Kartblad F2A o

LANGEVAGSKJÆRET er de små skjæra som ligger ytterst i Karvåga inn mot Langeviga. Kartblad F2A LANGJORDET var et jordstykke i det området hvor Hisøy ungdomsskole ligger i dag. Kartblad H2A

LANG ODDEN er odden som stikker ut mellom Gimle og Helsviga. Kartblad Kl C LASSENS KRAN ligger midt imot Skrivergården i Kolbjørnsvik. Den har navn etter tidligere skipsverftseier Lassen. Kartblad N2B

LASSENSKRAN 1876 Innerst i Kolbjømsvik l& den gamle Lassens Kran. Det ble bygget flere seilskuter her. På beddingen står barken «fONA». Fm1øyet tilhørte et partsrederi med Tellef Lassen som reder. «iONA» forliste utenfor Havsøy under et kraftig uvær i desember 1909. Foto Hisøy Historielags arkiv.

LASSENS SLETTE Se Sletta. Kartblad NIE LAUGHOLLA er badeplassen ytterst ved Sandvigodden fyr. Området er i dag friareal. Kartblad LE2A LEIRHOLLA Se Dauholla. Kartblad DIE LENSMANNSJORDET ligger rett ovenfor Allemannshaven i Sandvigen. Nå er det overgrodd, og stedet er vanskelig å få øye på. Kartblad L2E LERGROBEN er i Kalleviga, sØr for Berjedråbe. I gamle dokumenter skrives navnet også som Leirgrova. Kartblad N2A/KIE LESKEVIGA Se Brennvinsholla/Griseholla. Når folk kom roende fra Arendal, stoppet de først i Leskeviga. Der lesket de seg og smådrakk, hvilte litt igjen og «freska på» i den andre vika, Freskeviga. Etter dette ble de døsige innen de kom til Gjespeviga. Etter Jens Tårup Jensens fortellinger. Kartblad L2A LIKODDEN er odden utenfor Slaabervig. Kartblad L2A LOSVARDEN pA HAVSøy 1947 På toppen av Havsøy ble det bygget en steinhytte. Den tjente som ly for vind og uvær når man holdt utkikk etter båter som tl'engte losing. Det har vært loser på Havsøyfra 1720 ogfram til 1920, da døde den siste losen. B egge foto Birger Dannevig.

LILLE BJORHOLMEN Se Bjorholmene. Kartblad B2B LILLEDABBE ligger ved St. Hansveien. Her var en liten dam. Nå er det bygget hus på stedet. Kartblad N2C LILLEHAVN er en liten havn/badeplass like utenfor Flødevigen vis-a-vis Terneholmen. Her er en lun liten bukt med en odde som stikker ut. Innerst i Lillehavn ligger Dybkrogen. Se denne. Kartblad E2C

LILLE SKJÆR ligger like sØr for Sandvigodden fyr. Kartblad LB2A o

LILLE GALLIASEN ligger øst for veien som heter Galliåsen. Her er det bratt fjell og ulendt terreng, derav navnet. Kartblad G2C LILLE GIMLE er en eiendom nord for Gimle. Kartblad Kl C LILLE NORISHAVEN ligger ved St. Hansveien. På stedet ble det før i tiden av og til holdt lotteri og basarer. Det lå «nord i haven» under Trommestad gård. Se Noroddshaven. Kartblad NlC LILLE ST0LSVIG er en liten bukt øst for Gulepynt. Ut fra Lille Stølsvig gikk det en gammel telekabel over til kontinentet. Her lå også et kabelhus. Derfor ble stedet også kalt for Den gamle Kabelhusbukta. Kartblad IlB LILLE TORUNGEN Se egen omtale av Torungene. Kartblad J LILLE TROMMESTAD var et lite gårdsbruk som lå inne i skogen mot Grødevigen. Husa er revet, og i dag kan vi bare se tuftene. Kartblad HlC LILLE0SA er en liten bukt i Flødevigen. Det ligger to hus der i dag. Kartblad E2C LOLLABORG er navnet på et stort hus på Trommestadveien nr. 55. Det er oppkalt etter Lolla Sørensen. Kartblad G2C o

LOSVARDEN PA HAVS0Y Se foto. KartbladMlC

97 13 HISøy - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

LUA er et lite skjær i Natvigstrømmen. Det ser ut som ei lue. Kartblad ClA LUNDEN er Trommestadveien nr. 80. Se Barnehjemmet. Kartblad HM LUNDÅSEN er havnet på et gårdsbruk. Det er fjell på begge sider, så boplassen ligger svært lunt til. Navnet kan komme av at stedet var lunneplass for tømmer. Det eldste navnet var Lonneråsen. Vi finner det skrevet også som Lonnaasen (1886). Lundåsen, eller Indre Lundåsen, som det av og til står omtalt, er i dag Havsøyveien nr. 25. Ytre Lundåsen var en gammel boplass som lå på en kolle på motsatt side, like før Havsøyveien nr. 33. Se foto side 156. Kartblad Hl C/IlA o

LUNDASSLETTA Se Sletta. Kartblad IlA LYNGSLETTE er en teig under Løvli gård. Kartblad E2B LYSTHEIA finnes minst fire steder på Hisøy. Vi finner disse bl.a. i Kolbjørnsvik, ovenfor Prestegårdsveien. Kartblad G2C På His øst for Kokkeplassen. Her er et nytt byggefelt hvor det bygges terrassehus og eneboliger. Området heter Lystheia. Kartblad DlB Heia sØr for denne blir kalt for Ftirsts Lysthei (se denne). Kartblad DlC Kallevigs utsikt på Tangen har også blitt kalt for Lystheia. Se Kallevigs utsikt. Kartblad A2B

LØKKA går fra Vikaveien nr. 132 og ned til Noroddveien. Kartblad N2B Vi har også Løkka på Sletta i Kolbjørnsvik (se Sletta). Kartblad NlB

LØVOLD Se egen omtale. Kartblad E2B LØVLI Se egen omtale. Kartblad E2B

m MAGASINET er en liten dam som ligger ved Damveien (ved et stort bartre). Det var drikkevannsmagasinet til Slaabervig (se Kanaldammen). Kartblad LIA MARIANNE SKAUE N er et lite skogsområde sørvest for enden av Lillevei på Guldsmedengen. Marianne Pedersen bodde i enden av Lillevei. Kartblad GIC

MARIENLUND Se egen omtale under Kokkeplassen. Kartblad D l C MARINEDABBE er en liten dam midtveis på Marineveien. Se Marineveien. Kartblad Kl C MARSEIL ligger på et lite høydedrag midt mellom Alf Dannevig~ vei og Trommestadveien i retning Hisøy Menighetshus. Kartblad G2C MAURBOMMEN er på Tangen ut mot Nidelva, vest for båthavna i Bossviga. Kartblad BIA MELKE ODDEN ligger nord for Ramsøya. Det er en odde som stikker ut i elva. Kanskje det var her kuene samlet seg for å bli melket. Kartblad El C

MELLOMDABBE lå ved Prestegårdsveien nr.33 (se Dybdabbe og Presteskogen). Kartblad G2B MINNAS DAMMER ligger vest for Lensmannsjordet og nord for St. Hansheia. Det var noen små dammer eller pytter som var oppkalt etter Minna (Pedersen). De lå like innenfor Sandvigveien 162. Kartblad LBIB MOLTEMYR er den jordteigen som ligger øst for Lystheia. Området hører inn under Kokkeplassen. Jordet blir også kalt for Bakkes jorde. Se dette. Kartblad D2C MORTENSBUKT henger sammen med mannsnavnet Morten. Det er første bukta vest for Havsøysut1tdet. Her lå det gamle hjemmet til fiskeren og kunstmaleren Ole Aagesen. Se foto side 100. Kartblad 12B

MORTENSROMPE er navn på en teig under Løvli gård. Kartblad EiB MYRA er navn på flere jordteiger i kommunen. Det er et svært vanlig navn her på Hisøy. Vi finner blant annet Myra på Løvli gård. Kartblad E2B

Myra finnes også: På Willumstad. Kartblad B2B I Sandvigen, tvers over veien for Sandvigen grendehus. Kartblad LBiB Den gamle skolehagen til Kolbjørnsvik skole, der fotballøkka er i dag, kalles også for Myra. Kartblad G2C En gammel hoppbakke i Badstudalen hette Myra. Kartblad HiA Jordstykket under gården Lundåsen bærer Myra-navnet. Kar-tblad f2A

MYRENE ligger mellom Galliåsen og Alf Dannevigs vei. Kartblad G2C

100

M0LLEHEIA ligger ved Galtesund. Tomtene i området ble lagt ut på slutten av 1980-tallet, og området framstår i dag som et meget attraktivt boligområde. Navnet kan tyde på at det har bodd en møller her, eller at det kan ha ligget ei mølle i området. Kartblad Kl C MÅLSKJÆRET ligger sØr for Karensholmen. Det er det ytterste skjæret som ligger ut mot Lille Torungen. Kartblad M2C

NATALIES PLASS er en gammel boplass vest i Buråsen på Gjervoldsøy. Eiendommen lå tidligere under Hiis gård på Natvig i Øyestad. Kartblad CIA NATVIGSTR0MMEN er området fra Natvigverven på Øyestadsida og ut til Saulekilen. Se foto. Kartblad CIA NATVIG STYKKET er en jordteig på Moldahls eiendom på Gjervoldsøy. Kartblad ClE

NESET ble sløyfet som veinavn på Hisøy i 1993 fordi vi hadde flere steder i Arendal med dette navnet. Veien heter i dag Sukkerheia. Kartblad N 2E ij.

' NATVIGSTRØMMEN 1906 Foto Hisøy Historielags arkiv.

101

NIDELVEN/NIDELVA deler seg ved Tangen. Den har sitt utspring i innsjøene Nisser og Fyresvatn i Telemark. Det første leddet i elvenavnet, Nid-, kan komme av nidur, som betyr elvebrus. Det finnes også andre teorier om navnets betydning. Ett løp av Nidelva renner ut i by-fjorden, og det andre går ut ved Vippa bro. Der deler elva seg igjen. Det østre løpet er Klaua (Odderklevstrømmen) og det vestre løpet renner ut i Natvigstrømmen. KartbladA, B, C og F NIDELV CAMPING er en fin campingplass med flere hytter til leie, og andre fritidstilbud sommerstid. Kartblad B2A NORDSKOGEN er området som i dag går under navnet Nyskogen. Hele boligområdet er nå (1998) nesten ferdig. Det er flere veinavn i feltet. Kartblad H1B NORODDEN strekker seg fra Noroddveien nr. 70 til Rolands slipp. Kartblad N1C NORODDSHAVEN er området hvor St. Hansveien ligger. Det blir også sagt «Norshaven». Stedet er <<nord i haven» og hørte til Trommestad (se Lille Norishaven). Kartblad N1C NORVIGA er ei lita vik hvor N oroddveien nr. 52 ligger. Her lå den første skolen i Kolbjørnsvik. Den startet opp i 1786. Kartblad N1B

102

NUTEN er det høyeste punktet mellom Stemmehagen og Damveien. Heia kalles også for Blåbærheia. Se denne. Kartblad H2A . o

NYGARD er et nedlagt gårdsbruk i Sandvigen. Se foto. Kartblad LI C

NYHAVEN er området sØr for Gimle, mellom Sandvigveien og Marineveien. Kartblad Kl C NYLID er naboplassen til Nygård i Sandvigen. Kartblad LIC NYSKOGEN Se Nordskogen. Kartblad HIB

ODDEN er pynten sørvest på Guldsmedengen hvor elvebåtene la til. Brygga kalles også for Dampskipsbrygga. Kartblad D2A

Vi har også Odden på Kokkeplassen hvor de samme elvebåtene hadde sitt anløpssted. Kartblad AIA/D l C ODDERKLEV eller Odderklevstrømmen, som den også kalles, er området mellom Gjervoldsøy og Hisøy. Nidelva deler seg i to løp ved Vippa bro. Det vestre løpet heter Natvigstrømmen, og det østre blir kalt Odderkiev. Se Klaua. Kartblad B2B/FIB OLAHEIA er navnet på fjellknatten på østsida av St. Hansveien. Kartblad NI C OLASHOLME er sørøst for Ramsøya. Kartblad FIA OSCARSBORG er et hus i Norviga, Noroddveien nr. 50. Huset er kalt opp etter skipper Oscar Jensen. Kartblad NIB OSCARSHOLLA heter en liten holle øst for Grødevighaue. Kartblad L2C

103

OSPEVIGEN er en boplass mellom Strømbroa og Kokkeplassen, nede ved Hølen. Kartblad DiB

PARADISBUKTA er et friområde på Havsøy. Det er et «paradis» om sommeren! Se Breibukta eller Vestre Breibukta. Kartblad MiC PARADISDALEN er dalen fra Kloppernyra og ned til Grødevigen, sørvest for Høiden og Nygård. Her var mye storfugl før. Dalen blir også kalt for Canadadalen (se denne). Kartblad LiC PARAPLYEN er holmen som ligger like etter Aslak i Natvigstrømmen. Kartblad CiA PARKEN er vestsida av Langodden fra Gimle gård og utover langs odden. Kartblad Ki C PAULSENS JORDE ligger foran Kolbjørnsvik barnehage ved Trommestadveien. Det bærer navn etter en tidligere eier av eiendommen. Kartblad G2C PELEN er staken som står på Sandvigskjæret (se Sandvigskjæret eller Fyrskjæret). Kartblad LB2A PELLEBRYGGA finnes flere steder i distriktet. Den har navn etter dampbåten «Pelle» som tidligere gikk i persontrafikk. Hisøy har sin Pellebrygge i Sandvigen. Den er fortsatt offentlig og flittig i bruk sommerstid. Se foto. Kartblad LBiB PERSBUKT kalles også bare for Pers. Her bodde Per Dyre (1865). Hovedvannledningen går over Persbukt fra Sandholmen til Gjervoldsøy. Kartblad B2B PERU er ei hei som ligger sØr for Alf Dannevigs vei ved Trettenmannsboligen i Hisøy haveby. Kartblad GiC

PAVILJONGEN pA GIMLE 1952 De fleste store sommersteder som ble bygget på Hisøy ntndt 1870-80, hadde ji"ne naturparker og lysthus. Slik var det også på Gimle. Det gikk en liten alle inn til den gamle paviljongen. Alleen kan vifortsatt se i bunnen av Kallevigkleiva, vis-a-vis Gimle. Giver av foto J.C. Brock.

104

SANDVIGEN 1956 J bakgnmnen ligger Sandvigen uthav n og tettsted. L engst til høyre ligger Pelle brygga. Dampbåten «Pelle» gikk i fa st rute ut

Galtesund bl.a. til7Cnjushol1nen, Sandvigen, Revesand og Merdø. Foto Birge7' Dannevig.

PILEFJELL ligger på oversiden av Bøsseviga på Tangen. Mange vil huske reklamen for «Biue Master» som stod øverst på denne høyden. I dag står det et hus her. Kartblad B2A PIMPEN går fra toppen av Slæba og opp trappene til veien som nå heter Sukkerheia. Navnet kan ha sin opprinnelse fra bordell og/eller hallikvirksomhet. Pimpe kan også bety drikke ofte og mye. Kan stedet ha noe med et vertshus/skjenkested å gjøre? Kartblad N2B PjOLTERLAGUNEN er et nyere navn på ei vik på nordsida av Sagholmen. Kartblad N2A/KlB PLASSEN er en liten jordteig etter Holmen i Odderklevstrømmen (se Holmen). Slaabervighullet blir også kalt for Plassen. Kartblad B2B PRESTEjORDET er jordstykket foran presteboligen ned mot Prestegårdsveien nr. 8. Kartblad N2B PRESTEGÅRDSSKOGEN er skogen i området ovenfor presteboligen på Prestegårdsveien. Se Dybdabbe og Mellomdabbe. Kartblad G2C 105 14 HISØY - GA.I\IILE OG NYE STEDSNAVN

PRISEN er en jordteig til Løvli gård. I dag ligger det en hytte her. Ble det betalt for høy pris på denne jordteigen? Kartblad E2B

RAMS0YA er ei stor øy som hører inn under Gjervoldsøy gård. Tidligere var her ridestier og fine spaserveier. Nå brukes øya for det meste av båtturister sommerstid. Kartblad B2C/FIA RENNA ligger mellom Norodden og Guldsmedengen. «Vannbåter» og dampbåter fylte vann fra ei trerenne. Vannet kom fra en kilde lenger oppe i skogen. Kartblad GIB RENNEBEKKEN renner ned til Grødevigen. Kartblad LI C Vi har også Rennebekken som går fra Hisøy Menighetshus og ned langs Trommestadveien. Se Slingrabekken eller bare Bekken. Kartblad G2C

REVEKJERR ligger på Utnesveien. Navnet stammer fra et revehi som var i krattskogen ved Utnes. Kartblad FIA REVEN var en liten gård som lå ved begynnelsen av Vikaveien opp mot Bakkes jorder. Se foto. Kartblad D2A REVEDALEN er området mellom Kleheia og Vakta i Sandvigen. Den nye veien går her. Kartblad LE2A REVESDALEN ligger på oversiden av Helsviga. Kartblad Kl C RIBBERBANEN var et avlangt jorde som lå like ved «rundkjøringen» inne på Sandvigheia. Sletta var omgitt av mange lerketrær. Midt på plassen var det en dam. Stedet kalles også for Ridebanen. Kartblad L2A RIDEBANEN Se Ribberbanen. Kartblad L2A ROMANTISKE DAL Se Den romantiske dal. Kartblad HIA 106

RONDEMYR er en liten jordteig under gården Lundåsen på Havsøyveien nr. 33. Myra ble opparbeidet i 1930-årene og bærer navnet Rondemyr · , fordi den hadde en rund fasong. Den ligger i skogen bak gårdsbruket. Myra er nå nesten grodd igjen. Kartblad lZA ROSCHERS UTSIKT ligger opp mot Nuten. Her ble det påbegynt ei hytte. Stedet kalles også for Nuten eller Blåbærheia. Se denne. Kartblad HZA ROSEHAVEN er et jordstykke på Moldahls eiendom på Gjervoldsøy. Kartblad C2B ROSS0YSUNDET Se Seksmannsstrømmen. Kartblad Bl C R0DMOLDSBAKKEN Se Rødsandbakken. Kartblad G2C R0DSANDBAKKEN var en liten hoppbakke mellom Store og Lille Galliåsen. Her var det mye rødmold og rødlig sand. Den ble også kalt for Rødmoldsbakken. Kartblad G2C R0DSKJÆR er et lite skjær like utenfor Mortensbukt. Kartblad Il C Samme navn har en liten holme utenfor Klaua. Kartblad FIB

RØNNINGEN er et lite gårdsbruk som ligger like ved Fagerheim/His skole, med atkomst fra riksveien på His. Kartblad EIA RØVERHOLLA er navnet på ei lita bukt på Havsøy. Holla ligger sØr for østre Breibukt. Navnet kan ha sin bakgrunn i at vrak og ting fra vrakplyndring ble tatt inn her av «røvere » i tidligere tider. Stedet blir også kalt for Knubbeholla eller Svarteholla. Kartblad M2C R0YSA ligger like etter Slettebakken, nesten ytterst i Odderklevstrømmen på Hisøysiden. Kartblad B2C

107

SAGHOLMEN ligger i Kalleviga. Den har mange navn, bl.a. Bordholmen, Sava, Bjerkeholmen. Se disse. Kartblad N2A/Kl B SAGEDAMMEN finnes to steder på Hisøy. Sagedammen på Sveven ved Kirkeveien var vannmagasinet for Skarvedalssaga. Den blir også kalt for Skarvedalsdammen. Se denne. Kartblad D2A Sagedammen, Andedammen eller Stemmen var magasinet for gårdssaga til His gård. Se Stemmen. Kartblad E2A

SALINGEN ligger på Gamle Sandvigvei. Sandvigbarna brukte å ake på Gamle Sandvigvei før i tida. Salingen er omtrent midt i bakken. Uttrykket kommer fra seilskuteriggen. Kartblad LB2C SANDHOLMEN er en liten holme som ligger innenfor Engholmen, mot Gjervoldsøy. Kartblad B2B SANDVIGEN TORV 1935 I forgrunn en ligger Skoleheia. På plassen mellom skolen og bedehuset ble det holdt basarer o.l. Da heiknatten ble skutt bort i 1950åra ble plassen enda større. Foto Hisøy Historielags aI'kiv.

SANDVIGEN TORV 1998 Den gamle skolen er nedlagt, nærbutikken opphørte i 1997, og bedehuset har blitt grendehus. Bussen går fortsatt i sin faste rute ut til Sandvigen. Nå er plassen igjen blitt lekeplass for barna. Dannevig Foto.

108

SANDKLEVEN er et gammelt navn, og stedet lå sannsynligvis på His. Vi vet at det fra Hisøy kirke og ned til His-krysset var en del sandholdige jorder som veien gikk over. Sandkleven beskrives i boken «Fylkesvegene i Aust-Agder» av Olav Dukefoss. Kartblad EM SANDVIGBERGET er en liten høyde som ligger øst for Trommestadgårdene ved Gamle Sandvigvei. Fra toppen her er det fin utsikt over Sandvigen og utover sjøen. Kartblad H2B SANDVIGEN TORV er området utenfor Sandvigen grendehus, Sandvigen skole og over til tidligere Sandvigen varehandel. Etter at Skoleheia ble fjernet, ble området større. I mellomkrigsåra og etter den 2. verdenskrig ble dette området brukt til basarer o.l., derav navnet. I dag er området endestasjonen for bussen. Kartblad LBiB SANDVIGHAVEN er et jorde ved Gamle Sandvigvei. Det ligger i bunnen av den bratte bakken mellom Kloppernyra og Trommestad (se Kloppernyra). Kartblad H2B SANDVIGHEIA blir også kalt for Snobbetoppen. Det ligger like nord for Sandvigen torv. Kartblad LiB SANDVIGEN Se egen omtale. Kartblad LiB/2B SANDVIGODDEN er den ytterste odden i Sandvigen. Her står Sandvigodden fyr. Laugholla ligger vestenfor odden. Se denne. Kartblad LBM SANDVIGURA Se Urene. Kartblad LM SANDVIGSKJÆRET blir også kalt for Fyrskjæret. Det er et lite skjær like utenfor Sandvigodden fyr. Kartblad LBM o

SANDVIGASEN beskrives av Hartvig W. Dannevig i boken «Fiske- og redskapsutvikling på Sørlandet». Stedet må være åsen du ser heve seg opp bak Sandvigodden fyr når du er langt ute på sjøen. SANKTHANSBAKKEN var en skibakke i Sandvigen. Kartblad Li C

109

SANKTHANSHEIA finnes to steder på Hisøy. Den ene ligger i Sandvigen, på heia ovenfor Losveien nr. 5 og 7. Kartblad LI B Den andre er på Norishaven, på det nordligste neset på Hisøy. Her er fin utsikt over byfjorden og Arendal. Kartblad G2B

SANKT OLAVSHOLLA ligger mellom Langeviga og Ausa. Kartblad F2A SAULEKILEN ligger ved Utnesveien. Her ligger slam- og renseanlegget for Arendal kommune. Stedet er avgrenset innenfor broa. Kartblad FIA Vi har også Saulekilen inn til Fredvik. Se denne. Kartblad CIA

SAVA blir også kalt Bordholmen, Sagholmen, Bjerkeholmen. Her stod den gamle Gimle Dampsag (se Gimle Dampsag) . Kartblad N2A SEKSMANNSSTR0MMEN er det smale sundet mellom Rossøy på 0yestadsiden, og Lille Bjorholmen mot Gjervoldsøy i Natvigstrømmen. Navnet forbindes med en historie som har oppstått under siste verdenskrig, da seks tyskere kjørte utfor og druknet i strømmen. Det ble påstått at den norske sjåføren hadde planlagt utforkjøringen! Men navnet er nok noe eldre. Det er også knyttet en annen ulykkeshistorie til navnet; angivelig skal en sandlekter ha gått ned, og seks mennesker druknet. En tredje versjon forteller at det måtte seks menn til for å ro opp sundet når strømmen var på det sterkeste! Sundet blir også kalt Rossøysundet, men dette navnet er lite kjent. Kartblad B2B/IC SELMERS JORDE ligger mellom Sandvigen skole og Sandvigveien nr. 163. Kartblad LBIB SILDEVIGA er på Gjervoldsøy, den nest ytterste bukta i Klaua. Kartblad FIB SKARPVOLL er en jordteig under Løvli gård. Kartblad El C SKARVEDALEN Se egen omtale. Kartblad D2A SKARVEDALSDAMMEN Se Sagedammen. Kartblad D2A

110

SKAUHOLMEN er en liten holme vis-a-vis Bjorholmen i Nidelva. Den blir også kalt for Skogholmen eller bare Holmen. Se denne. Kartblad B2B SKAUL0A tilhørte Slaabervig. Før i tida oppbevarte de høy fra slåtteteigene i slike løer. Den lå i skogen, mellom Trommestadveien og Damveien, derav navnet. Kartblad H2B SKIBBERHEI ligger mellom Kirkeveien og Vesterveien. Kartblad D2B

Skibberhei er også på Trommestad. Det er den høyden som ligger sØr for den vestre Trommestadgården. Kartblad H2C Vi har et tredje Skibberhei som ligger nord for Lystheia, øverst i Prestegårdsveien. Se Lystheia. Kartblad G2C SKINNBLEIA er det lille skjæret ytterst i Saulekilen. Den ligger i bukta inn til Fredvik (se Fredvik) . Kartblad Ci B SKJÆRET var en liten holme, et skjær, som lå vest for Arendals Mekaniske Verksted på Kolbjørnsviktangen. I dag er det bygget flere boliger her. Kartblad NiB SKOLEBEKKEN rant fra Myra, under Sandvigveien, og under en del av den gamle skoleplassen ved Sandvigen skole. Den kom så fram igjen på Selmers jorde. Kartblad LBiB SKOLEDAMMEN lå der Hisøy ungdomsskole ligger i dag. Før var her en dam som ble kalt for Grisedammen eller bare Grisen (se Grisedammen). Kartblad H2A SKOLEHAGEN var den gamle hagen til Hisøy sentralskole. Området er omgjort til fotballøkke og hører til Kolbjørnsvik skole. Kartblad G2C SKOLEHEIA var en liten kolle mellom Sandvigen skole og Sandvigveien. Den er nå fjernet. Se foto side 108. Kartblad LBiB SKOVLYST er et boligfelt som ble utbygd hovedsaklig i 1970-åra. Området ligger mellom Kirkeveien og Lystheia og grenser til Bakkes jorde. Kartblad D2C

111

SKOVSBO er navnet på det stedet på Tangen hvor det tidligere stod et stort sveitserhus. Det ble bygget i 1878/79 av Morten Michael Kallevig. Huset ble senere solgt til generalkonsul Peter Krags enke. Vinteren 1940 evakuerte familien Johs. Salve Kallevig fra Arendal ut til Skovsbo som de leide dengang. Under oppfyring oppstod det pipebrann, og huset brant ned til grunnen. Det ble aldri bygget opp igjen. Senere bygget Hisøy kommune en pumpestasjon i området på andre siden av veien ned mot elva. I 1970-åra ble et stort garasjeanlegg for maskinparken satt opp i samme området. Kartblad A 2B SKRIVEREN er et lite skjær mellom Gjervoldsøy og Ramsøya, like før Strikjetta. Kartblad B2C SKRIVERGÅRDEN Se egen omtale. Kmtblad N 2B SKUDA er et naturområde som ligger mellom Villaveien og Alf Dannevigs vei. Kartblad G2C SKURVENE er i alt fire små holmer som ligger langt til havs i nærheten av Store Torungen. Kartblad J i C

SLAABERVIGHULLET 1955 Plassen ligger litt gjemt, lengst mot nord på Trommestadjordene, bak Kvernhusheia. Stedet tilhører i dag Trommestad gård. Foto Hisøy Histon·elags arkiv.

SLAABERVIG var tidligere en praktfull eiendom og med en stor sveitservilla med en vakker og stor hage. En del av stedet, Mølleheia, er i dag bygget ut. I Slaabervig kan vi ennå se de gamle hagemurene, og noen av de store trærne kan fortsatt beundres. Området ligger mellom Helsviga og Sandvigheia, med store strandområder langs Galtesund. Navnet blir også skrevet Slubrevig. Kartblad LiA SLAABERVIGHULLET ligger innerst mot Kvernhusheia nordøst for Trommestad gård. Det skrives også som Slubrevighullet. Stedet kalles også for Plassen. Kartblad H2B SLETTA er den store plassen hvor «Det Lassenske Hus» stod i Kolbjørnsvik. Det brant ned i en stor brann i 1963. Området blir også kalt for Løkka eller Lassens slette. Kartblad NiB Innenfor Trommestadveien nr. 32 ligger det flere småhus. Her heter det også Sletta. Kartblad G2B

112

Vi har Sletta eller Lundåssletta på Havsøyveien mellom Havsøyveien nr. 25 og nr. 33. Kartblad IlA Et område på Vesterveien fra Tangen til Willumstad kalles også det samme. Kartblad B2A

SLETTEBAKKEN er en eiendom ved utløpet av Nidelva. Den ligger i Odderklevstrømmen. Stedet er gammelt, og huset ligger i en liten bakke som heller ned mot elva (se Odderklevstrømmen). Kartblad FIA SLETTEN var en liten gård som lå like ved Bakken. Kartblad D2A SLINGRA er den delen av Trommestadveien som strekker seg fra Hisøy Menighetshus og ned til Tollholt bro. Vi kan godt tenke oss at denne veien før i tiden var særlig «slingrete». Kartblad N2B SLINGRABEKKEN renner parallelt med Slingra/Trommestadveien fra Hisøy Menighetshus og ned til Kolbjørnsvik. Før i tiden var denne bekken mer synlig enn nå. Den ble også bare kalt for Bekken. Kartblad N2B SLÆBA er fra Sandvigveien i Kolbjørnsvik og ned til ferjeleiet. Stedet ble mye brukt i forbindelse med «slæbing» av tømmer. Fortsatt er dette en rettighet som tilhører Trommestad gård, men den blir ikke benyttet i våre dager. Se foto. Kartblad N2B 113 15 HISØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

SNOBBETOPPEN er et nyere navn på området som ble bebygget i slutten av 19S0-åra. Da fikk dette stedet sine fine, og den gang eksklusive boliger. Stedet heter i dag Sandvigheia (se dette). Kartblad LlB SOLHEIM ligger ved Flødevigveien, opp Solheimsveien. Kartblad E2B o

SOLASEN er heia bak Hisedukene på østsida av Vesterveien. Solåsen strekker seg fra Fiirsts gravsted, og opp bak Hisøy Aldershjem Elim. Kartblad D2C SPERREVIGEN Se egen omtale. KartbladNlA/KlB SPILLEBUKTA er den lille bukta før Gampynten på Gjervoldsøy-siden. Kartblad FlB Navnet har også en tid vært brukt på et område innerst i Kolbjørnsvik. Kartblad N2B

SPR0YTEHUSET var der hvor Hisøy brannvesen oppbevarte sitt brannvernutstyr. Det var minst tre sprøytehus på Hisøy. Ett var i Sandvigen. Kartblad LB2B Det andre i Kolbjørnsvik, midt i Slæba. Kartblad G2B/N2B Det tredje var på Guldsmedengen, like ved Vikaveien nr. 79. Kartblad GlB

STAFFENSURA er i Sandvigen ved Festningsveien. Her var også en hoppbakke. Stedet kan ha navn etter Staffan eller Steffen som bodde i nærheten. Kartblad Ll C STAKEN Se Sandvigskjæret. Kartblad LB2A STEINBUKTA er i Sandvigen. Når du går ut Losveien, ligger Steinbukta like ned til venstre før den store Nato-brygga. Vi har også Steinbukta på Æ røya. Kartblad L2C STEINBUKTURA er borte nå. Den lå der Losveien ligger i dag. Like nedenfor ligger Steinbukta. Kartblad L2C STEINBUKTSKJÆRET var et skjær som lå der Nato-brygga ligger i dag. Kartblad L2C 114

STEINDALEN lå i området før innkjøringen til Utnesveien, mellom Willumstad gård og innkjøringen til Tangen når du kommer fra øst. Dalen er i dag borte, og riksvei 420 ligger der bred og fin. Kartblad B2A STEINKARET ligger midt i havnebassenget i Kolbjørnsvik. Det var opprinnelig et lite skjær som ble brukt til fortøyning av seilskuter. Det lå også noen fast fortøyde brannprammer her, i tilfelle branntilløp på skipskranene. Steinkaret ble videre brukt i forbindelse med kjølhaling av skuter. Kartblad N2B STEMMEHAGEN har vært et lite gårdsbruk. Den ligger nord for Kvernhusbakken. Et naturlig navn på stedet er Stemmehagen, fordi det i enden av havnehagen var en stem. Kartblad H2A STEMMEN er en liten dam vest i Trommestadveien. Den blir også kalt for Sagedammen, Dammen eller Andedammen. Vannet herfra drev før i tiden en liten gårdssag. Det har tidvis vært mange ender i dammen, derav navnet Andedammen (se også Stemmen). Kartblad E2A STOREDABBE lå ved siden av Lilledabbe. Dammen er blitt fylt igjen (se Lilledabbe). Kartblad N2C STOREMYR er ei myr sØr for Vestheia under gården til Nils Kristian Trommestad. Kartblad HIA Det er også et jordstykke som ligger inne i skogen under gården Lundåsen til Andreas Flaten. Storemyr ble ryddet i 1930-åra. Kartblad 12A Storemyr finnes også på Gjervoldsøy. Kartblad C2B STORESKJÆR ligger midt i Laugholla, like nedenfor Sandvigodden fyr mot Steinbukta. Kartblad LB2A STORE BJORHOLMEN har broforbindelse til Gjervoldsøy over Gåresund. Kartblad B2C o

STORE GALLIASEN Se Galliåsen. Kartblad G2C STORE TORUNGEN Se egen omtale. Kartblad J STORSLETTA er de jordene som ligger langs Trommestadveien nedenfor uthusa til Ole Trommestads gård. Kartblad HI B 115

STRANDA er en liten badeplass mellom Sandvigveien nr. 183 og brygga til Sandvigveien nr. 179 Kartblad L2B STRANDEN er et gammelt navn som eksisterte på His i 1801. Vi må bare gjette oss til hvor stedet var. Det er nærliggende å tro at Stranden kan ha vært en boplass eller et sted ved vannet mellom Kokkeplassen og Tangen. Kartblad DIe STRIKJETTA er det smaleste partiet når du kjører med båt ut Odderklev-strømmen, mellom Ramsøya og Gåseholmen. Her kan strømmen gå stri. Det er kun små båter som kan passere gjennom dette løpet. Kartblad B2C STRØMMEN Se egen omtale av Strømbroa og Hisøystrømmen. Kartblad D2A STRØMSSKJÆRA Se Amtmannsskjæra. Kartblad F2B

STUBBE LIA er ved St. Hansveien på Norishaven. Her var en hoppbakke. På stedet står det i dag et hus. Kartblad NI C STØLSVIGEN Se egen omtale. Kartblad 12B STØLSVIG GRUVE lå like ved Stølsvigen. Fra starten omkring 1650, og i den tiden gruva var i drift, ble det utvunnet ca. 35 kg sølv. Det foreligger flere opplysninger om gruvedriften. Gruva lå ved en privat vei opp til Havsøyveien nr. 45. Gruvesjakten er nå fylt igjen. Kartblad 12A SUGGA Se Galteskjæret. Kartblad KlB SUKKENES DAL Se Den romantiske dal. Kartblad HIA SUKKERHEIA er heia som ligger mellom ]omfruholmen og Kolbjørnsvik. Det er også et veinavn. Se foto. Kartblad NlA SUKKERTOPPEN er nordøst for Sukkerheia, mellom Sperrevigen og Kolbjørnsvik. Kartblad N lA

116

SUSEN er en liten dam som ligger sØr for enden av Prestegårdsveien. Den har vært vannmagasin til Gimle gård. Rundt damanlegget er det gamle steinsettinger. Kartblad G2C SVARTEHOLLA Se Røverholla. Kartblad M2C SVARTEKNOLL er en fjellnabbe som ligger ved vannkanten mellom Laugholla og Steinbukta. Kartblad LB2B SVARTEPORT er stedet vis-a-vis Trommestadveien 64 (Kolbjørnsvik skole). Det kalles også for Kallevigsporten. Kartblad G2C SVART SKJÆR er noen holmer ca. 400 m sørvest for Mortensbukt. Kartblad 11 C

SVARTHOLLA er den østre bukta ved Utnes. Her er det mørkt og trist, derav navnet! Kartblad F2B

SUKKERHEIA 1998 Området er preget av ro og idyll. Dannevig Foto.

117

SVEVEN er krysset mellom Kirkeveien og Vestheibakken. Sagedammen ligger ved Sveven (se Sage dammen) . Kartblad D2B SØLEWIGEN blir nevnt i noen gamle dokumenter fra 1699. Etter nedtegneisene å dømme, kan dette være innerst i Helsviga, like ved Sandvigveien 83. Kartblad Kl C Men vi har jo som kjent Saulekilen ved Utnesveien. Kartblad FIA Saulekilen er også ved Fredvik på Gjervoldsøy. Kartblad CIA

TANGEN Se Kolbjørnsviktangen/Kulltangen. Kartblad N IA/G2A TANGEN Se egen omtale. Kartblad Al C TANGENROMPA er den nordligste pynten på Tangen-landet. Her er det et friområde med badeplass (se EB-stranda). KartbladAIC TANGEN GRAVSTED er et privat familiegravsted nordvest for Brattåsen. Se omtale av Tangen. KartbladAIB o

TANGEN HOVEDGARD Se egen omtale av Tangen. Kartblad Al C TANGEN UTSIKT er på toppen av Brattåsen. Området lå tidligere under Tangen hovedgård. Stedet blir også kalt for Kallevigs utsikt eller bare Lystheia. Se også Kallevigs utsikt. Kartblad A2B TEINEHOLMEN ligger utenfor Ytre Skalleviga eller Sildeviga, som også noen kaller området. Den ligger utenfor Gjervoldsøy, i retning mot Jerkholmen. Kartblad C2C o

TELETARNET Se Furukongen. Kartblad GIC

118

TERNEHOLMEN er en liten holme utenfor Flødevigen. Kartblad Il C THORSHAUG ligger på toppen av Løvlibakken. Det tilhørte eiendommen Løvold. Thorshaug er navnet på et stort hus som er oppført i sveitserstil. Se egen omtale. Kartblad E2B TOBORGS SKANSE ligger i Karvåga. Det er den høye pynten rett nedenfor hovedbygningen på Utnes. Kartblad F2A TOFTSJORDE ligger innenfor Sandvigveien nr. 168 opp mot Losveien. Jordet har navn etter eieren av området. Kartblad LB2B TOLLHOLTA er strekningen fra Tollholt bro i Kolbjørnsvik og opp Trommestadveien omtrent til krysset ved Prestegårdsveien. Kartblad N2B TOLLHOLT BRO går over Trommestadveien nederst i Kolbjørnsvik. Broa ble bygget i 1920-årene i forbindelse med utvidelse av Vikaveien ut til Kolbjørnsvik. Det ble bygget ny og bredere bro i 1988. Kartblad N2B TOLVSKINNSBERGET er en fjellknaus som ligger like ved Trommestadgården. Navnet kommer av at en på fjellet kunne brette ut 12 kalveskinn. Kartblad H2B TORUNGENE Se egen omtale. Kartblad J TORUNGSKJÆRET ligger øst for Store Torungen. Kartblad J2B TRESKOEN er en liten holme ved utløpet i Natvigstrømmen. Holmen ligger før Saulekilen. Kartblad ClA TRETTENMANNSBOLIGEN kalles de første rekkehusa som ble bygget på Hisøy i 1961. Kartblad Gl C TRINTOPPEN er mellom Villaveien og Vikaveien. Kartblad N2B

119

TROMMESTAD Se egen omtale. Kartblad H2B TROMMESTADBEKKEN er fortsettelsen av Kvernhusbekken. Bekken renner i rØr på Trommestadjordene. I enden av Trommestadmyrene er den åpen og renner ut i Stemmen. Derfra renner den ned forbi sagbruket til His gård, for så til slutt å renne ut i Flødevigen. Til sine tider er det meget stor vannføring i bekken. Kartblad E2A TROMMESTADJORDENE er de store oppdyrkede myrene nederst ved Trommestadveien mot Stemmen (se Dukene). Kartblad Hl C TUKARTEN er et jordstykke som hørte inn under Løvli gård. Kartblad El C TVEITS JORDE ligger n'o rdøst for Lystheia ovenfor Kokkeplassen. Det bærer navn etter eieren av området. Kartblad D2B

m UNJESKJÆR ligger mellom Aslak og Paraplyen i Natvigstrømmen. Kartblad CIA

120

UTNES Se egen omtale. Kartblad F2B UTNESBUKTA er den vestre bukta ved Utnes. Kartblad F2B UTNESKOLLEN Kartblad Fl B URENE er de to små buktene mellom Holla og Slaabervig. Den ytre blir også kalt for Sandvigura. Kartblad L2A

VAKTA er et lite sted på veien like ved Sandvigodden fyr. Huset på Sandvigen nr. 217 blir også kalt for Vakta. Kartblad LB2A VANNBASSENGET var det åpne drikkevannsbassenget like sØr for Furukongen. Det ble bygget i 19S0-årene. I dag er her et lukket trykkbasseng for de høytliggende boligene på Hisøy. Kartblad GlC o

VANNTARNET Se Furukongen. Kartblad Gl C VASKJÆRA Vestre og østre Vaskjær ligger mellom Paradisbukta og Havsøysundet. Kartblad MlC VASKJÆRSUNDET er det lille sundet mellom Havsøy og Vaskjæra. Kartblad MlC

VERDENS ENDE kalles huset på Sperrevigveien nr. 67. Kartblad NlA

VESTRE GAPET ligger mellom Havsøy og Merdø. Se også Havsøyfjorden. Kartblad M2B

VESTRE BREIBUKTA Se Paradisbukta eller Breibukta. Kartblad MlC VESTRE VARDEN er på Festningsheia i Sandvigen. På dette området hadde tyskerne sine kanoner og

121 16 HISØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

befestninger under den andre verdenskrig. I seilskutetiden var dette en utkikksplass for loser og andre som speidet etter seilskuter. Like innenfor Vestre Varden lå det fire dammer som hette Far, Mor, Søster og Bror. Kartblad LI C

VILLASTRØKET er navnet på området på begge sider av Villaveien. Kartblad N2C VIPPA BRO Se egen omtale. Kartblad EIE VRAGEVIGEN ligger ved Havsøyveien, før Havsøybrygga. Når det blåser sterk vind fra øst, samles det mye drivgods i vika, derav navnet. Her ligger en gammel boplass. Kartblad MIE VRAGEVIGTANGEN/ VRAGEVIGPYNTEN er det ytterste neset på Hisøylandet i den østre enden av Havsøysundet. Kartblad MIE

VRAGEVIGEN 1961 Stedet ligge!' lunt og vakkert til innenfor Vragevigpynten v ed Havsøyveien. Foto Tiden.

WILLUMSTAD Se egen omtale. Kartblad E2E WILLYSDAM lå nordvest for det gamle kommune lokalet i Villaveien. Kartblad G2E

Il YTRE SKALLEVIGA er på Gjervoldsøy. Kartblad FIC o

YTRE LUNDASEN lå på en liten kolle like før gartneriet og gårdshruket på Havsøyveien 33. Ytre Lundåsen har sannsynligvis vært en gammel boplass. Kartblad IlA

122

ÆRØYA er den store øya sØr for Stølsvigen. Den har vært hekkeplass for ærfugl. Omkring århundreskiftet var det en stor utplantning av furutrær. Minister Prebensen på Utnes eide øya da. Det var tidligere utplassert kaniner der. Kartblad JM ÆRØYBUKTA er den største bukta på sørsida mot Torungene. Kartblad JM ÆRØYKNØA er den lille «knollen» som stikker opp på østre enden av Æ røy. Det fortelles om et forlis her i 1860-årene. Kartblad JM ÆRØYSKJÆRA er de tre små skjæra som ligger på innsida av Æ røya mot Utnes. Kartblad JM

m ØSTRE BREIBUKTA er på Havsøy, mot Merdø. Kartblad MIC

ØVRE ENGENE er en jordteig på Løvli. Kartblad EIE ØYA er litt utenfor Strikjetta i Odderklevstrømmen, før Slettebakken. Kartblad E2C ØYTANGEN er det ytterste neset mot vest på Gjervoldsøy. 0ytangen stikker ut mot Aspholmen ved utløpet av Natvigstrømmen. Kartblad Cl C

ASLOMSBERGET er et gammelt navn for Furukongen. Skrives også som Oslumsheia (se Furukongen). Kartblad Gl C o

ASPEVIGEN Se Ospevigen. Kartblad DIE

123

Bymaler Julius Smith, mai 1952. Foto Birger Dannevig.

124

VEINAVN PA HiSØY Hisøy har over 70 forskjellige veinavn. I forbindelse med kommunesammenslåingen oppstod det flere steder i storkommunen med samme veinavn. Hisøy og Arendal hadde f.eks. hver sin Kirkevei. Dette førte til at Arendal fikk Jens Gjerløws Vei, og Hisøy fikk beholde Kirkeveien. Neset i Kolbjørnsvik, ble endret til Sukkerheia. Lyngveien ble endret til Alf Dannevigs vei, og slik fortsatte det inntil alle like navn i de tidligere kommunene ble byttet ut. Dette var nok i orden for postverket, men kanskje en ulempe for de beboerne som hadde vent seg til de gamle veinavna. På Hisøy har det ikke vært noen tradisjon å kalle opp veier etter kjente personer. Likevel har seks veier blitt oppkalt etter tidligere hisøyfolk. Dette skjedde første gang i 1981, da kommunen feiret 100 år som egen kommune. Følgende navn ble da bestemt:

Fyrforvalter Knudsens vei, oppkalt etter Johan Christian Rømcke Knudsen, som var den første fyrvokter på Store Torungen. Han var der fra 1844 til 1853. Ordfører Nielsens vei, oppkalt etter skipsreder, og Hisøys første ordfører, Søren p. Nielsen. Han var ordfører fra 1881 til 1886. Sogneprest Heffermehls vei, fikk navnet etter den første sogneprest som var her på Hisøy, da sognet ble eget prestegjeld i 1872. Følgende navn ble bestemt etter kommunesammenslåingen i 1992:

Alf Dannevigs vei, er oppkalt etter bestyreren på Flødevigen Utklekningsanstalt, som det het den gang. Han var driftsleder der fra 1911 til 1957, og ordfører på Hisøy fra 1948 til 1960. Julius Smiths vei, er oppkalt etter bymaleren Julius Smith som bodde på Fagerheim fra 1941 til 1960. Lensmann Bakkes vei, er oppkalt etter Lensmann Niels Christopher Bakke (1844-1932). Han var en kjent og aktet lensmann på Hisøy i svært mange år. Som det vil gå frem av det følgende, er det en del navn som ikke sees på karter eller i lokale veivisere. Dette er uoffisielle navn som bare eksisterer på folkemunne. Disse er merket med n.

125

126

Alf Dannevigs vei

Hisøy Hageby. Se Lyngveien. Kartblad G

Bakken

1. Hisøystrømmen. Sidevei opp fra Vikaveien.

2. Strekningen fra Strømbergs Minde i Kolbjørnsvik tillike over Tollholt bro ble også kalt Bakken. 3. En liten veistubb ved Noroddveien nr. 66 bærer det samme navnet. Kartblad DIGIN

Brattåsen

Tangen. Kartblad A

Bryggeveien

Veien går fra Hisebrygge og opp bak det vi i dag kaller Butikkheia. Denne veiparsellen fikk sitt navn i 1996. KartbladD

Dalbakkenn

Et lite veistykke på Havsøyveien fra sagbruket og opp til toppen, Kvia, kalles for Dalbakken. KartbladE

Dalen

1. Kolbjørnsvik.

2. Samme navn har også nederste del av Havsøyveien, der Trommestadbekken krysser veien. Kartblad GIN

HAVSøYVEÆN. Før lå husa ofte tett ved veien. Den nederste delen av Havsøyveien, som vi ser her; kalles for Dalen, og bakken kalles for Dalbakken. På toppen er Kvia. Foto OleAagesen 1950.

127

Damveien

Sandvigen. Kartblad L

Eigesvingen

Tangen. KartbladA

Einerveien

His. Kartblad D

Engeneveien

His. KartbladA/E

Fagerheim

His. KartbladE

Festningsveien

Sandvigen. Kartblad L

FiabakkenJ:(

Kolbjørnsvik. Det er en liten veistubb som går fra Brønnene på Noroddveien og opp mot St. Hansveien. Kartblad G/N2B

GAMLE KIRKEVEI Her lå den gamle Kirkeveien til Hisøy kirke omkring århundreskiftet. Den store gården oppe i venstre bildekant, er Hiis gård. Fotoet er en gave fra Gunnar de Presno i 1981.

128

Finkelbakkenn

His. Det er en liten veistubb fra toppen av Trommestadveien, hus nr. 149, og ned til Stemmen (Andedammen). Her bodde tidligere Andreas Finkelsen, derav navnet. Kartblad E2A

Fjøsbakkenn

Det er i bunnen av Gimlebakken mot Helsviga. Navnet kommer av at uthus a på Gimle lå her. Kartblad Kl C

Flødevigveien

His. KartbladE

Furuveien

Hisøy Hageby. Kartblad G

Fyrforvalter Knudsens vei

Nyskogen. KartbladH

Galliåsen

Hisøy Hageby. KartbladG

Gamle Kirkevei

His. KartbladE

Gamle Nygårdsvei n

Sandvigen. Den startet der Utsikten begynner i dag og gikk opp til Nygård/Nygårdsjordene. KartbladL

Gamle Sandvigvei

Sandvigen-Trommestad. KartbladH

Gamleveien

Guldsmedengen. KartbladG

Gimlebakkenn

Kolbjørnsvik. Det er den delen av Sandvigveien som går forbi Gimle. Kalles også for Kallevigbakken. Kartblad Kl C

Gjervoldsøyveien

Gjervoldsøy. Kartblad BIC

Granveien

Hisøy Hageby. KartbladG

129 17 HISØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

Hasselbakken

Sandvigen. Kartblad L

Hasseldalen

Sandvigen. Før veien ble anlagt, var Hasseldalen begrenset til jordet fra Sandvigveien og inn i skogkanten. Her var det en hoppbakke. Kartblad L

Havsøyveien

His. KartbladE

His Alle

His. KartbladE

Holmenveien

Guldsmedengen. Kartblad GIB

Hyttebakkenl:i

Er den østligste delen av Gamleveien, dvs. fra Gamleveiens høyeste punkt og i nordøstlig retning ned til Vikaveien. Kartblad GIB

Jodaveien

Guldsmedengen. Kartblad GIB

Julius Smiths vei

His. KartbladE

Kaiabakkenl:i

Helsviga. Det er bakken fra bunnen av Helsviga mot Sandvigen på Sandvigveien. Kartblad Kl C

Kallevigal:i

Veien ble bygget i 1868. Den går fra Sandvigveien, midt i Gimlebakken, og opp til Kallevigsporten ved Kolbjørnsvik skole. Kartblad G2C

Kallevigbakkenl:i

Gimle. Det er bakken fra Gimle i retning mot Kolbjørnsvik på Sandvigveien. Se Gimlebakken. Kartblad Kl C

Kirkeveien

Kolbjørnsvik-His. I ganske mange år etter at veien var ferdig opp til vannbassenget, brukte folk Nyveien som veinavn på nåværende Kirkeveien. Kartblad DIE

130

Kjø1bakkenXl:

Det er en liten veistubb i Sandvigen mellom hus nr. 201 og nr. 206. Den blir også kalt for Sladrebakken. En gjeng med mannfolk i alle aldre samlet seg i kveldingen for å slå aven prat, sladre sammen. Kartblad L2B Konfr. Børsen i Slæba, Kolbjørnsvik. Kartblad G2B

Kulltangen

Kolbjørsvik. Kartblad NlA

KvernhusbakkenXl:

Kolbjørnsvik. Det er den delen av Trommestadveien som strekker seg fra bunnen av Trommestadslettene og opp bakken til Stemmehagen. (Det lille gårdsbruket som ligger like ved Trommestadveien.) Den blir også kalt for Kvernh uskleiva. KartbladH

Lassens bakkeXl:

Kolbjørnsvik. Det er en liten del av Noroddveien, fra Dalen til Brønnene. KartbladN

Lensmann Bakkes vei

Nyskogen. KartbladH

Lillevei

Guldsmedengen. Også kalt Sladre gata. KartbladG

Lisabakken

Kolbjørnsvik. Kartblad N2B

Losveien

Sandvigen. KartbladL

LundåsslettaXl:

Sletta langs Havsøyveien sørøst for Kvia. Kartblad IlA

LyngveienXl:

Tidligere et veinavn i Hisøy Hageby. Navnet er nå endret til Alf Dannevigs vei. Kartblad G

Lystheia

Det er det nyeste boligområdet på Hisøy, nordøst for Skovlyst-Skibberheiområdet. KartbladD

131

Løvliveien

Utnes. KartbladE

Løvold

Utnes. KartbladE

Marinas vein

Guldsmedengen. KartbladG

Marineveienn

Kolbjørnsvik. Det er skolestien mellom Sandvigveien/Damveien og Kolbjørnsvik skole. Navnet kan stamme fra en kvinne som tidligere bodde i området. Hun hette Marie/Marina? KartbladH

Midtbøes Bakken

Kolbjørnsvik. Det er en liten bakke ved Sukkerheia. Se foto. Kartblad N lB

Myra

His. KartbladD

132

Myrudveien

Hisøystrømmen. KartbladD

Nesetn

Kolbjørnsvik. Dette navnet er sløyfet som offisielt veinavn. Veien heter nå Sukkerheia. Kartblad N2A

Noroddveien

Kolbj ørnsvik. Kartblad N I C

Nyveien n

1. Da Kirkeveien var ny, ble den kalt for Nyveien. 2. Navnet er også blitt brukt på en del av Vikaveien, fra toppen av Rennebakken til Kolbjørnsvik.

Ordfører Nielsens vei

Nyskogen. Kartblad Hl B

Prestegårdsbakkenn

Kolbjørnsvik. Et gammelt navn på bakken forbi presteboligen. Kartblad G2B

Prestegårdsveien

Kolbjørnsvik. Kartblad G2B

Rennebakkenn

Det er bakken fra krysset Vikaveien/Kirkeveien og ned til Guldsmedengen. KartbladG

Riksveienn

Navn på hovedveien fra Strømbroa til Vippa bro. Den hette Riksvei 40, så E-18, og nå heter den Vesterveien.

Sandklevenn

His. KartbladE

Sandvigheia

Sandvigen. KartbladL

Sandvigveien

Kolbjørnsvik-Sandvigen. KartbladL

Skarvedalsbakken n

Skarvedalen. Det er den bratte bakken som går opp i heia bak Brygga Næringssenter. Kartblad D2A

Skibberhei

His. KartbladD

133

Skib berheitunet

His. Kartblad D2B

Skogveien

Hisøy Hageby. KartbladG

Skolebakkenll

Det er den lille bakken fra Norvigen, hvor den første skolen lå, og opp til nåværende N oroddveien. Vi kan fort satt se litt av denne bakken ved trappene som er der i dag. Kartblad N2B

SkolesvingenII

Kolbjørnsvik. Det er der Villaveien munner ut i Slingra på Trommestadveien. Kartblad G2C

Skovlyst

His. KartbladD

Slaabervig

Helsviga. Kartblad LIA

Slingrall

Det er veistykket fra Hisøy Menighetshus og ned til Tollholt bro. Det offisielle navnet på veien er Trommestadveien, men alle på Hisøy kjenner dette veistykket som Slingra. Navnet har nok sin bakgrunn i vanskelig og uframkommelig vei i eldre tider. KartbladG

Slæball

Det er siste stykket av Vikaveien, ned til ferjeleiet i Kolbjørnsvik. Her har den gamle tømmerslepa gått. Børsen ligger midt i Slæba, ved det tidligere Sprøytehuset. Kartblad N2B

Smalveienll

Det kalles den lille veistubben som går fra Noroddveien og ned forbi de ytterste husa på Branden i Kolbjørnsvik. Kartblad NI B

Smauetll

eller Smaubakken er bakken fra Sandvigen grendehus og innover mot Kolbjørnsvik. Kartblad NI B

Snappekleiv

Den går fra Sandvigveien og ender i noen trapper rett ut i Vikaveien. Kartblad N2B

134

STØPER/BAKKEN 1943. Dette bildet viser den gamle S tøpen'bakken som gikk fra Sperrevigveien og opp til Neset (i dag Sukkerheia) i Kolbjørnsvik. Foto Birger Dannevig.

Sogneprest Heffermehls vei

Nyskogen. Kartblad HIB

Solheimveien

His. KartbladE

Sperrevigbakkenl:{

Kolbjørnsvik. Navnet brukes på bakken som går fra Jomfruholmen og opp til toppen mot Neset i Sperrevigveien. KartbladN

Sperrevigveien

Kolbjørnsvik. KartbladN

St. Hansveien

Kolbjørnsvik. KartbladN

135

Støperibakken ll

Det gikk en liten bakke fra Sperrevigveien og opp til Kampens jernstøperi som lå i Neset. Se foto side 135. Kartblad N2B

Sukkerheia

Kolbjørnsvik. KartbladN

S-svingen ll

På Gamle Sandvigvei er det en s-sving. Herfra går det en bom-vei ned til Grødevigen. Stedet kalles også for Kloppernyra. Kartblad H2C

Svingkleiv ll

Det er fra Sandvigen torv til høyeste punktet på Gamle Sandvigvei. Bakken oppover har mange navn. Barna som akte kjelke i bakken, hadde navn på forskjellige steder. Nederste delen kalte de for Svingkleiv. Lenger oppe var Fjellet, så Salingen, og tilslutt var det Høiden. Kartblad Li B

Tanangerbakken ll

Det er navnet på en bakke i Villaveien. Skole bestyrer Tananger bodde der. Kartblad G2B

Tangen Alle

Tangen. KartbladA

Trommestadveien

His-Kolbj ørnsvik. Kartblad G/H

Utnesveien

Utnes. Kartblad B/F

Utsikten

Sandvigen. KartbladL

Verkstedbakken ll

Navn på bakken fra Sperrevigveien ned til «Værven» (Arendals Mek. Verksted).

Vesterveien

Strømmen-Vippa. Kartblad A/B/D

Vestheia

Hisøy Haveby. KartbladH

Vestheibakken

ligger i Hisøy Haveby, fra Sveven og opp mot Vestheia. KartbladH 136

Vikabakkenl:t

Se Slæba.

Kartblad N Vikaveien

Strømmen-Kolbjørnsvik.

KartbladD Villaveien

Kolbjørnsvik. Området ble kalt for Villastrøket i den første tiden etter utbyggingen av området.

KartbladG Willumstad Terrasse

Willumstad.

KartbladB Åsveien

His.

KartbladD

HISØYSTRØMMEN.

Bildet er fra Hisøystrømmen hvor Vikaveien stm1er. J det hvite huset med kvist hadde baker Fløystad sitt baken' og utsalg av svært gode bakervarer. Foto Widerøes fly veselskap 1961.

137 18 HiSØY GAMLE OG NYE STEDSNAVN

Tor1 Gammelt kartutsnitt over Hisøy. Ca. 1930.

138

KART OVER HiSØY Det finnes gode kart over Hisøy i dag. Vi har blant annet orienteringskart som er lette å bruke for ivrige turgåere. Det finnes noen få gamle gårdskart og en stor samling av gamle oppmålingskart over eiendommer i Kolbjørnsvik. Disse oppmålingene er fra 1830-åra. Det kartgrunnlaget som vi har brukt til denne boka, er fra Statens kartverk i Aust-Agder. De har velvilligst gitt oss lov til å bruke deres kartverk. Kartene er lagt inn digitalt. Dette har gjort det mulig å få inn alle de lokale stedsnavna på Hisøy med stor nøyaktighet. Hisøy Historielag vil rette en stor takk til Statens kartverk. NEDENFOR FØLGER KARTBLAD OVER DE FORSKJELLIGE OMRÅDENE. Kartblad A område Tangen Kartblad B område Vippa-Strikjetta Kartblad C område Natvigstrømmen Kartblad D område Strømmen-Hølen Kartblad E område His-Heimarnes Kartblad F område Odderklevstrømmen Kartblad G område His Haveby-Norodden Kartblad H område Trommestad Kartblad I område Stølsvigen område Torungene-Ærøy Kartblad J Kartblad K område Sperrevigen-Helsviga Kartblad L område Slaabervig-Sandvigen Kartblad LB område Sandvigen Kartblad M område Grødevigen-Havsøy Kartblad N område Kolbjørnsvik

139 9 H ISØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

KARTBLAD A 1. Brattåsen 2B 2. Engene 2A 3. EB -banen, «Electric Park» 1C 4. Odden på Kokkeplassen lA 5. Kallevigs utsikt, Lystheia (på Tangen), Tangen utsikt 2A 6. Kjeholmen lB 7. Skovsbo 2B 8. Tangen lC 9. Tangenrompa, EB-stranda lC 10. Tangen gravsted lB 11. Hølen lA 12. Tangen hovedgård lC 13. Gammelt ferjeleie over til Øyestad 1C 14. Jydenplass 2B 15. Fjøsbakken 2A

Tangen A lle har over 250 trær. Alleen som vi ser i venstre bildekant, ble plantet omkring 1807. Vi" kan se rester av reperbanen øverst i bildet. Foto Hisøy Historielags arkiv (1963) .

140

Kartblad A

Høl e n

B \

;; \

(f)

\ ~

120

240

360

480

600

Målestokk I : 6000

KARTBLAD B l. Lille Bjorholmen 2B 2. Store Bjorholmen 2C 3. Bossviga, Bøsseviga 2A 4. Buene 1C 5. Seksmannsstrømmen, Rossøysundet 2B/1C 6. Dukene på Willumstad 2A 7. Engholmen 2B 8. Engelsholla 2A 9. Gjervoldsøy 2C 10. Gjervoldsøy bro 2B 11. Gjervoldsøy gård 2C 12. Gåresund 2C 13. Gåseholmen 2C 14. Holmen, Skogholmen, Skauholmen 2B 15. Innesteplass 2A 16. Maurbommen lA

17. Myra 2B 18. Odderkiev, Klaua 2B 19. Persbukt 2B 20. Pilefjell 2A 21. Plassen 2B 22. Ramsøya 2e 23. Røysa 2C 24. Sandholmen 2B 25. Skriveren 2C 26. Sletta 2A 27. Steindalen 2A 28. Strikjetta 2C 29. Vippa bro lB 30. Willumstad 2B 31. øya 2C 32. Nidelv Camping 2A 33. Flødeodden 2B

Det er svært smalt mellom Gåseholmen (til venstre) og Ramsøya (til høyre) . Mindre båter kan passere, men ved mye vannjøn'ng i elva blir det stri strøm, og da kan det være vanskelig. Foto Gj eruldsens bokhandel, 1930.

142

Kartblad B

..... I.ille Oifnm..rk..... "\)

____~===-__~==~____~==~___c==~~__c=~600

120

240

360

480

Målestokk I : 6000

KARlBLAD C l. Aslak lA

2. Blikkmakerbukt, Børresbukt, Iversbukt lB 3. Rosehaven 2B 4. Buråsen lA 5. Dianas grønne jaktsti 2A 6. Dynesenga lB 7. Fredvik lA 8. Frogner 2B 9. Gjervoldsøy 2A 10. Gåsungen lB 11. Hulderheia lA 12. Indre Skalleviga 2B 13. Kamelryggen lA 14. Katteryggen lA 15. Kjerringraua, Hesteryggen lA 16. Kråkepiggen lA 17. Natalies plass lA

18. Natvigstykket lB 19. Paraplyen lA 20. Saulekilen lA 21. L ua lA 22. Skinnbleia lB 23 . Teineholmen 2C 24. Natvigstrømmen lA 25. Treskoen lA 26. Unjeskjær lA 27. 0ytangen lC 28. Storemyr 2B

-..-

...ø:,- --~~

Ut gjennom Natvigstrømmen ligger det mange små holmer. Paraplyen er en av dem. Det gamle furutreet, som før i tida prydet holmen og sto som en paraply, er etter hvert blitt så medtatt at det snart vil dø. Foto Søren Chr. Christensen 1998.

144

Kartblad C

B rO O

Skalleviga

Teineholmen

øytangen

o. .__. .60~==~ 120 ____~====; 24~0____-===~3~6:0____c===~ 48~0~__-===~600 I

Målestokk I : 6000 19 HISøy - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

KARTBLAD D 1. Bakkes jorde, Moltemyr 2C

2. Bakkes utsikt 1B 3. Bergs hoppbakke 2C 4. Dauholla, Leirholla lB 5. Draveien, Den gamle trekkveien 2A 6. Dukeslettene, Hisedukene 1C 7. Fjell-lia 2B 8. FUrsts Lysthei 1C 9. Hisøy sykehjem 2C 10. Hisebukt lC 11. Hisebrygge 1C 12. Hisøystrømmen 2A 13. Kjærlighetstien lB 14. Kokkeplassen, Marienlund lC 15. Kokkeplassen Lysthei lB 16. Odden, Dampskipsbrygga på Guldsmedengen 2A

16. Odden, Dampskipsbrygga på Kokkeplassen 1C 17. Ospeviga, Åspevigen lB 18. Skarvedalen 2A 19. Sagedammen, Skarvedalsdammen 2A 20. Skibberhei 2B 21. Skovlyst 2C 22. Solåsen 2C 23. Stranden 1C 24. Strømmen 2A 25. Sveven 2B 26. Tveits jorde 2B 27. Reven 2A 28. Enga lC 29. Sletten 2A

Kokkeplassen har en n'k og lang histon·e. Ytterst på Odden, i høyre bildekant, lå den gamle dampskipsbrygga. Det var et av de mange anløpsstedene for elvebåtene. rota Normanns Kunstforlag AS, 1960.

146

Kartblad D

2 \

I \

Hølen

120

240

360

Målestokk I : 6000

480

600

KARTBLAD E 1. Boes utsikt 2C 2. Brannheia, Kvennbekkheia 2B 3. Butikkheia lA 4. Dalen 2B 5. Andedammen, Dammen, Stemmen 2A 6. Melkeodden 1C 7. Engene lB 8. Fagerheim lA 9. Flødevigen 2B/2C 10. Glugget 2B 11. Graverheia 2A 12. Heimarnes 2C 13. Holumsholla 2B 14. Kjelleheia 2B 15. Korsen 1C 16. Lille Øsa 2C 17. Lyngslette 2B 18. Løvli 2B

19. Løvold 2B 20. Mortensrompe lB 21. Myra, Løvli gård 2B 22. Prisen 2B 23. Hisemyra 2B 24. Sandkleven 2A 25. Solheim 2B 26. Thorshaug 2B 27. His lA 28. Rønningen lA 29. Dybkrogen 2C 30. Lillehavn 2C 31. Trommestadbekken 2A 32. Dukene 1C 33. Tukarten 1C 34. Øvre Engene lB 35. Skarpvoll2B 36. His skole lA

Boes utsikt har godt utsyn til S tølsvigen og ut til Torungene. Her stod tidligere to kanoner. I dag el' stedet et fint mål for en søndagstur. Foto Ole A agesen, 1956.

148

Kartblad E

120

240

360

480

600

Målestokk I : 6000

KARTBLAD F 1. Amtmannsskjæra, Strømsskjæra 2B 2. Bassengheia lB 3. Beverdalen lA 4. Fiskebollbukta lA 5. Gampynten lB 6. Karvåga 2A 7. Klaua, Odderkiev lB 8. Klauaskjæra lB 9. Kræksa 2A 10. Langeviga 2A 11. Langevågskjæret 2A 12. Olas holme lA 13. Ramsøya lA 14. Revekjerr lA 15. Rødskjær lB 16. Saulekilen 2A 17. Sildeviga 1B

18. Slettebakken lA 19. Spillebukta lB 20. Svartholla 2B 21. Toborgs Skanse 2A 22. Utnes 2B 23. Utnesbukta lB 24. Utneskollen lB 25. Hesviga 1C 26. Ytre Skalleviga 1C 27. Sankt Olavsholla 2A 28. Klauabukta lB 29. Odderkiev lB 30. Dianas grønne jaktsti lB

S lettebakken ligger y tterst i Odderklevstrømmen, like f ør du nmder py nten ut i Klaua. Foto Birger Dannevig, 1951.

150

Kartblad F

()

Klauva .', , ,

,".,

,I }'

..,.

..>,

_.,"'~

. \

G l /I

Klauva

120 . __ .,

_ I

240

360

Målestokk I : 6000

480

600

KARTBLAD G 1. Bådsmannsheia og Bådsmannshula på Guldsmedengen 1C 2. Bekken, Slingrabekken, Rennebekken 2C 3. Blåbærheia 1C 4. Blåbærmyra 2B 5. Blåbærlia 2B 6. Dalen 2B 7. Dikka lB 8. Dundrahopp 2B 9. Dybdabbe 2B 10. Fabrikkdammen lB 11. Fanteparken lB 12. Fladheia 2C 13. Fløystads dam 2B 14. Furukongen, Åslumsberget 1C 15. Store Galliåsen 2C 16. Grønnslett 1C 17. Sprøytehuset på Guldsmedengen 1B 18. Hisøy Haveby, Havebyen lC 19. Kaninholmen, Holmen lB 20. Karussen 2C 21. Kulltomta 1 B 22. Lille Galliåsen 2C 23. Lollaborg 2C 24. Marseil2C 25. Mellomdabbe 2B 26. Myra, tidligere skolehave 2C 27. Myrene 2C

28. Paulsens jorde 2C 29. Peru lC 30. Prestegårdsskogen 2C 31. Renna lB 32. Rødsandbakken, Rødmoldsbakken 2C 33. Skuda 2C 34. Sletta 2B 35. Susen 2C 36. Svarteport, Kallevigsporten 2C 37. Vannbassenget 1C 38. Willys dam 2B 39. Gjeremundsvigen lB 40. Joda lB 41. Kolbjørnsvik skole 2C 42. Kolbjørnsvik barnehage (den gamle skolen) 2C 43. St. Hansheia 2B 44. Enga lB 45. Sprøytehuset i Kolbjørnsvik 2B 46. Lystheia 2C 47. Guldsmedengen lB 48. Trettenmannsboligen 1C 49. Kommunelokalet 2C 50. Marianneskauen 1C 51. Vanntårnet, Teletårnet 1C 52. Bådsmannsheia og Bådsmannshula ved Marineveien 2C 53. Barnehjemmet, Misjonshuset 2B

Vannbassenget ligger like sør for Furukongen, ved Kirkeveien. Det var tidligere et åpent trykkvannsbasseng for de høyereliggende områdene på Hisøy. Nå er det støpt et betongdekke over bassenget. Foto A lf Dannevig J957.

152

Kartblad G

--I I

~. L '-~. Tangen

)

f 'l ø

;'5.

____60C===____====____====360____

120

240

Målestokk I : 6000 20 HiSØY - GAMLE OG NYE STEDSNAVN

480 ====~

600 c ~== ~

KARTBLAD H 1. Badstudalen, Den glemte dal lA 2. Barnehjemmet Lunden 2A 3. Bjerkelia lC 4. Brannkosten lB 5. Den romantiske dallA 6. Granlia 1C 7. Grisedammen, Skoledammen, Grisen 2A 8. Trommestadjordene, Dukene 1C 9. Joda lC 10. Kløckerskogen 2A 11. Kvernhusbekken 2B 12. Kvia lB 13. Blåbærheia, Nuten 2A 14. Sandvigberget 2B 15. Sandvighaven 2B 16. Trommestad Skibberhei 2C 17. Slaabervighullet 2B 18. Stemmehagen 2A 19. Storsletta lB 20. Tolvskinnsberget 2B

21. Trommestad 2B 22. Nordskogen, Nyskogen lB 23. Lundåsen lC 24. Hisøy ungdomsskole 2A 25 . Storemyr lA 26. Langjordet 2A 27. Lille Trommestad 1C 28. Kloppemyra 2C 29. Brattåsen lA 30. Kvernhusheia 2B 31. Myra hoppbakke lA 32. Hisøyhallen 2A 33. Skauløa 2B 34. Eikelia 1C 35. Myra, Hisemyra lC 36. Kvernhus 2B

S temmehagen er det lille gårdsbruket som ligger på toppen av Kvernhusbakken ved Trommestadveien. [ dag leies jordene og fjøset ut. Det står noen kv iger på båsen. Foto Daniel Pettersen, 1935.

154

Kartblad H

,--, .. ,

'- ... ····"'-./'1.

120

~====~

240 ~==~

360 -===~

Målestokk I : 6000

____

480 ~==~

600 c=~ --I

KARTBLAD I 1. Ausa le 2. Flødevigen biologiske stasjon lB 3. Flaget 2B 4. Geiteberget 2A 5. Gruva, Stø1svig gruve 2A 6. Gulepynt, Gullpynt lB 7. Indre Lundåsen, Lundåsen lA 8. Langemyr, Myra 2A 9. Ytre Lundåsen (gammel boplass) lA 10. Mortensbukt 2B 11. Rondemyr 2A 12. Sletta, Lundåssletta lA 13. Storemyr 2A 14. Stølsvigen 2B 15. Kabelhusbukta 2B 16. Svartskjær le

17. Terneholmen le 18. Rødskjær le 19. Lille Stølsvig lB 20. Kvia lA

Indre Lundåsen var en gammel gård som gikk ut fra Slaabervig Sameie. Til gården var det våningshus, bryggerhus og uthus. I dag er alt revet. Det er satt opp nytt hus på deler av den gam le grunnmuren. Foto Ole Aagesen, /940.

156

KARTBLAD J 1. Betelskjær, Beiskeliskjær lB 2. Skurvene 1C 3. Store Torungen lB/2B 4. Torungskjæret 2B S.Ærøya 2A 6. Ærøybukta 2A 7. Ærøyknøa 2A 8. Ærøyskjæra 2A 9. Lille Torungen lA

Store Torungen en sommerdag i 1950. Foto Birger Dannev ig.

158

Kartblad J

. .,

o{;>

lille Torungen

---- ----------------------------,

Torungskjæret

~ ø

Betelskjær

c Skurvene

o St",e Toeungen ; mllertokk I ,

7~ 120

240

360

480

600

Målestokk I : 6000

KARTBLAD K 1. Bus hei lB 2. FiskefjelllC 3. Galten lB 4. Galteskjæret, Sugga lB 5. Geiteholmen lB 6. Gimle gård 1C 7. Gimlebukta, Kallevigbukta, Den kolde bugt 1C 8. Gimle Dampsag, Sagholmen 1 B 9. Gimleporten lB 10. Helsviga lC 11. Langodden 1C 12. Lergroben lB 13. Lille Gimle 1C 14. Mølleheia 1C 15. Parken 1C 16. Pjolterlagunen lB 17. Revesdalen 1C 18. ]omfruholmen lB

19. Sperrevigen lB 20. Holla 1C 21. Sølewigen 1C 22. Marinedabbe 1C 23. Nyhaven 1C 24. Kjerringbukta 1C

Langodden ligger ved Gimlebukta. Området ble tidligel'e benyttet som opplagsplass av Gimle Dampsag til trevirke. 1 dag er den y ttente delen av odden overgrodd av lauv trær. Foto Søren C/u" Chl"istensen 1998.

160

rlaretkjær

<:)

t,), Kotibl)l?f1

lk$

Geiteholmen

Sagholmen

Porta

600

240 _

36~IO~. .~====~~....c=_____I

Målestokk I : 6000 21 HISØY GAMLE OG NYE STEDSNAVN

KARTBLAD L 1. Brennevinsholla, Drammeholla,

Griseholla, Leskeviga ZA 2. Canadadalen, Paradisdalen l C 3. Hasseldalen lA 4. Rennebekken lC 5. Kanalen lB 6. Kanalløypa 1B 7. Lensmannsjordet 2B 8. Magasinet lA 9. Nygård 1C 10. Oscarsholla 2C 11. Sandvigheia, Snobbetoppen 2B 12. Sandvigen lB/2B 13. Sandvigura, Urene ZA 14. St. Hansbakken 1C 15. St. Hansheia lB

16. Slaabervig lA 17. Staffensura 1C 18. Steinbukta 2C 19. Steinbuktura 2C 20. Steinbuktskjæret/Nato-brygga 2C 21. Stranda 2B 22. Vestre Varden 1C 23. Dukeslettene, Dukene lA 24. Holla ZA 25. Likodden ZA 26. Gjespeviga ZA 27. Freskeviga ZA 28. Nylid lC 29. Ribberbanen, Ridebanen ZA 30. Galtesund ZA

Sandvigen har lange og n"ke tradisjoner blant fiskere. Her sees noen fiskeskøyter i Halla i 1946. Husa ligger tett ved sjøen og det er kort vei ut til de nærmeste fiskeplassene. Foto Birger Dannevig.

162

Kartblad L

2 Q

-p

r ....-\

(f>

-z. C)

[) Flingsirjær

Vestre

o1.....-...: 60_ _

240 ~ ~ 41 0 600 ~==~~'~ . ._=====~ 36~0~. .-===~~ . . . .~=-~

120 I • ....

___

Målestokk I : 6000

KARTBLAD LB 1. Allemannshaven 1B 2. Allemannshaugen 1B 3. Batteriet ZA 4. DokkaZA 5. Fjellet 2e 6. Fyrskjæret, Sandvigskjæret, Staken, Pelen ZA 7. Grå-åsen 2B 8. Heia lB 9. Høiden v/Utsikten, Høiden på toppen av Gamle Sandvigv. 2B/2e 10. Judevarden 2B 11. Kleheia 2B 12. Klippen lB 13. Laugholla ZA 14. Lilleskjær ZA 15. Pellebrygga lB 16. Revedalen ZA

17. Sandvigen torv 1B 18. Sandvigodden fyr ZA 19. Sprøytehuset, Børsen 2B 20. Selmers jorde lB 21. Skolebekken lB 22. Skoleheia lB 23. Storeskjær ZA 24. Svarteknoll 2B 25. Vakta ZA 26. Dalen ZA 27. Fiskeheia ZA 28. Minas dammer lB 29. Bjerkene lB 30. Tofts jorde 2B 31. Myra lB 32. Salingen 2e 33. Fyrslæben ZA

________________._. ~. __.,._ _~=:J~

I Sandvigen kan vi finn e flere vakre og idylliske plasse1e Foto Sø1~el1 Clue Christensen 1998.

164

Kartblad LB

GALTESUND

KARTBLAD M 1. Blindbåene lB 2. Vestre Breibukta, Paradisbukta 1C 3. Båsen lA 4. Grødevigen 1 A 5. Grødevighaue lA 6. Havsøy lC 7. Havsøybrygga lB 8. Havsøykalven lB 9. Havsøykløfta 1C 10. Havsøysundet lB 11. Karensholmen 2 C 12. Knubbeholla, Røverholla, Svarteholla 2C 13. Må:lskjæret 2C 14. Vaskjæra lC 15. Vaskjærsundet lC 16. Vragevigen lB 17. Vragevigtangen, Vragevigpynten lB

18. østre Breibukt lC 19. Losvarden lC 20. Kjærlighetsstien lB 21. Vestregapet, Havsøyfjorden 2B 22. Jacobs brønn 1C

I 19 11 søkte oppsitterne i Stølsvigen om å f å vei f ra Hisøy kil'ke og ut til Havsøyszmdet. Al'beidet ble bekostet av oppsitterne langs veien, og f ørst i 19 14 ble den f erdig. Etter den tid har veien blitt utbedret flere gange1; sist i 1979. Foto Ole Aagesen, 1935.

166

Kartblad M

Grødevi haue

Havsøyfjorden

Vestregapet

, \

120

240

360

480

600

Målestokk I : 6000

KARTBLAD N l. Adam lB 36. Pimpen 2B 2. Bekken, Slingrabekken, 37. Pjolterlagunen 2A Rennebekken 2B 38. Prestejordet 2B 3. Bentzens kran, 39. Slingra 2B Fursts kran, Krana lB 40. Slæba 2B 4. Berjedråbe 2A 41. Sperrevigen lA 5. Blindtarmen lA 42. Spillebukta 2B 6. Bjerkeholmen, Bordholmen, 43. Steinkaret 2B Sagholmen, Sava 2A 44. Storedabbe 2C 7. Brakka 2A 45. Stubbelia lC 8. Branden lB 46. Sukkerheia lA 9. Brønnene lB 47. Sukkertoppen lA 10. Børsen, Sprøytehuset 2B 48. Tollholta 2B 11. Callabossa 2B 49. Tollholt bro 2B 12. Verdens ende lA 50. Trintoppen 2B 13. Døla 2C Sl. Skjæret lB 14. Geiteholmen 2A 52. Løkka ved Noroddveien 2B 15. Villastrøket 2C 53. Ferjeleie, Norodden lC 16. Halbergdammen 2A 54. Ferjeleie, Kolbjørnsvik 2B 17. Halbergheia 2A 18. Haven 2B 19. Horgens hus, Vegatun, Skrivergården 2B 20. Jomfruholmen lA 21. Kingsels brygge 2B 22. Kolbjørnsvik 2B 23. Kolbjørnsviktangen, Kulltangen lA 24. Kyreheia 2B 25. Lassens kran 2B 26. Lassens slette, Sletta, Løkka lB 27. Lergroben 2A 28. Lilledabbe 2C 29. Lille Norishaven, Noroddshaven 1C 30. Neset 2B 31. Havaristen 2B 32. Norodden lC 33 . Norviga lB Bildet er f ra Kolbjørnsviktangen en junidag i 1961. I forgl'unnen ligger Skjæl'et, i 34. Olaheia 1C bakgrunnen sees Jomfru/iolmen. 35. Oscarsborg lB Foto Widel'øes f lyveselskap.

168

Kartblad N

Jomfruholmen

Tangen

Kolbjørnsvik

Norodden

35 70 . . . . . .====~. . . .~=====14~0. . . .-===~2~10~. .~====~2B:0~. .-===~ 350 I

22 HISØY GAiVILE OG NYE STEDSNAVN

Målestokk I : 3500

KILDER Arendal fra fortid til nutid. Jubileumsboken til Arendal 200 år. AUST-AGDER ARKIVET: Kartreg. Økonomisk kartverk BR 010-11/1-4. AUST-AGDER ARKIVET: Kortregister over Hisøy. Øyestad gårdshistorie Bind I. Sånn var det: Årbok nr. 1 1995 Arendal Historielag. Torungens historie utg. 1994 av Ulrik S. Kirkedam. Erindringer om dagliv liv og helg på Løvli gård av Henrik Garcia de Presno 1981. Privat skrift. Løvold-slekten Gr.nr. 4 Hisøy. Historien om Løvold gård av Waldemar Smith 1966. Privat skrift. Hisøy menighetsblad nr. 2 april 1992 22.årg. NedtegneIser om Sandvigen Batteri. Privat skrift av Kristian Akselsen, Sandvigen, 1982. Hilsen fra Øyestad 1989 Nr. 21. Utg. Actieselskabet Kolbjørn 1893-1993 J ub.skrift utg. av Hisøy Historielag 1993. Nedenes Amt 2. del. s. 314. A. Helland, Kristiania 1904. Norges bebyggelse Aust-Agder østre del s. 375 ff. Siste havn av Hartvig W Dannevig. Om gården Gjervoldsøy Gnr. 1. Bnr. 1 i Hisøy. AAA. Hisøy-matrikkelen 1950. Datautskrift fra Blindern. Norske gaardnavne av O. Rygh Bustadnavn i Østfold av Kåre Hoel. utg. av avd. for Navnegransking, v/Tom Schmidt Oslo 1994. navn 12,2. Maal og minne. Artikkel av Oddvar Nes: Nokre øynamn laga til germansk *hi-. s. 53 til 65. Det norske samlaget 1974. Namn och bygd. Tidskrift for nordisk ortnamnsforskning 1916 årg. 4 hefte 1-2 s. 49-65. Fra Norges kystled av Magnus Olsen. Norsk stadnamnleksikon, ny rev. utg. av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug. DNS.1980. Institutt for namnegranskning, Blindern v/Tomm Schmidt. Fylkesvegene i Aust-Agder av Olav Dukefoss. Utg. av Statens Vegvesen Aust-Agder. Notater om stedsnavn på Sandvigen skrevet av K M. Akselsen, Sandvigen i 1980. Notater om stedsnavn fra Sandvigen skrevet av LeifWebenstad, Sandvigen den 9.11.1996. Notater om stedsnavn på Hisøy skrevet av Gunnar Aarstøl, His den 8.12.1980. Lokale informanter: Tore Voss Taraldsen, Tore J. Clausen, Kåre W Henriksen, Johannes Trommestad, Bjørn Trommestad, Johan de Presno, Ole Willumstad, Steffen Mjåland, Vidar Solberg-Jacobsen, Ole Kjell Knutsen, Rolf Olsen, Gunnar Flaten, Gunnar Tveiten, Harald Lock Møller m.fl.

170