Gullsmedengen på hisøy

Guldsmedengen pr. ttrendal

Historiske glimt fra

Guldsmedengen på Hisøy Av Gunnar Tveiten o Tekstbearbeiding og redaksjon: Asmund Berg-Pedersen Bearbeidet og utgitt av Hisøy Historielag 2001 Hisøybilder VIII

Trykk og utforming: Birkeland Trykkeri AS - Tlf. 3728 OI 00 ISBN 82-91990-03-4

INNHOLD Forord ....................................................... s. 4 Guldsmedengen ................................................ s. 5 ~

. L Nilssen, stedets naturlige senter .............................. s. 10

Transport og samkvem ......................................... s. 20 Bebyggelse .................................................. s. 22 Glimt fra krigens dager ......................................... s. 25 Fra krigens dagbok ............................................ s. 29 ~

æringsliv ..... . ............................................. s. 31

Hverdagsliv .................................. . ............... s. 35 En vaskedag på Kjeholmen .................................. . ... s. 43 En deilig sommersøndag . ...................................... s. 44 tid ....................................................... s. 45

Forord

Hisøy Historielag vil rette en takk til

Gunnar Tveiten og Åsmund Berg-Pedersen som leverte et manuskript til dette heftet våren 2000. Vi har gått igjennom manuskriptet, bearbeidet det noe og har supplert Gunnar Tveitens bildemateriell med foto fra historielagets arkiv. Vi takker Gunnar Tveiten og Åsmund Berg-Pedersen for deres initiativ og gode arbeid. Det er meget verdifullt at disse opplysningene og minnene blir bevart for ettertiden. Hisøy Historielag vil også rette en stor takk til Hitec Marine og Arendal kommune v/Kultur og Fritid som hver har bidratt med kr. 10.000,-. Uten deres økonomiske støtte kunne boken ikke bli utgitt og fått den ønskede kvalitet.

Foranledningen til denne historiesamling er et ønske om å beskrive en epoke i Guldsmedengens historie. Det er ingen komplett historie med kronologisk datering, men dagliglivet slik den vanlige mann og kvinne opplevde den. N. I. Nilssens kolonialhandel var senter i alles hverdag for de som bodde på Guldsmedengen og i dens nærhet. I dette tidsrommet var avstandene helt annerledes, og offentlig kommunikasjon ikke utbygd. Husholdningene var beskjedne, og den enkeltes økonomi var som regel meget anstrengt. I det lille lokalsamfunnet var det nærmest felleshusholdning, med butikken som den sentrale del, som både stod for varelevering og bistandskreditt. Den bidro også med kOLTespondanse og kommunikasjon med lensmann, prest og andre myndigheter.

Gunnar Tveiten, eier og leder av N. I. Nilssen fra 1946 til den ble nedlagt i 1990, har samlet stoff og billedmateriale, samt laget skisser som er tatt med. Født og oppvokst på Guldsmedengen, ja for så vidt i butikken, fikk han førstehånds kjennskap til dagliglivet der, og knytter små tildragelser fra butikken, til dagliglivet i nærmiljøet.

Det er således en unik side av historien som her er laget, fordi den skildrer hverdagen for den alminnelige kvinne og mann, i motsetning til annen historie hvor bare de store tildragelser får plass, og hvor det kun berettes om sentrale personers offentlige liv.

Historien strekker seg fra 1800-tallet og frem til nyere tid, med vekt på de tidligere år og mellomkrigsårene, og tiden like etter den 2. verdenskrig.

Redaksjonens rolle i denne historien er kun av praktisk art, med journalistisk bearbeiding og sortering av stoffet, samt forsøk på å sette historien i et visst kronologisk system. Det er med stor interesse at det historiske bildet er vokst frem, og det har også gitt et innblikk i en forhistorie som bare stykkevis har vært kjent.

Hisøy 6. juli 2000 For Hisøy Historielag Ulrik S. Kirkedam og SØren Chr. Christensen

Hisøy 16.04.98 Åsm. Berg-Pedersen

4

Guldsmedengen rinneise. Det man kan slå fast er at stedet aldri har vært bebodd av noen gullsmed i eldre tid, så den forklaringen kan man se bOlt fra. Mest nærliggende er vel at man har gitt det navn etter forekomster av marihøne. Gullsmed er et annet navn for marihøne*.

Lang elva og byfjorden vokste det med årene fram små ett reder på Hisøy, naturlig avgrenset av topografiske forhold. Noen fikk naturgitte navn som Hisøystrømmen, Renna og Norodden, mens andre navn har en mer diffus og -jent opprinnelse, som Skarvedalen og Guldsmedengen.

Det iste navnet har fått mange forslag til forklaring av opp-

~RII!i:ill<ir.r.·i!?en

* (Se boken

"HisØY Gamle og nye stedsnavn ". Utgitt av HiSØY Historielag.)

på vesTsiden av Guldsmedengen. Til høyre ses plankestablene på eiendommen som nå eies av Jan Tim Gangestad. (H.H. arkiv)

5

I 1786 bodde det 6 familier på Guldsmedengen, eller Guldsmed Eng som det ble skrevet da. Den nåværende skri vemåte ble tatt i bruk rundt 1830. Etter år 1800 økte befolkningen raskt. I hovedsak var det sjøfolk som bosatte seg her. På sjøsiden fikk man skipperhusene og de mer velstående, bakom bygde allmuen sine små og ofte trangbodde hus, med opptil flere familier boende i få og små rom.

En del av husene på Holmen ble bygd på store tømmerstokker, og ved riving av eldre hus fant man disse "stokkfundamentene". Hvorvidt det var "flåtebygging" eller pæling, vites ikke, men det fortelles at det var trangt om plassen, og man utnyttet de grunne delene av elveløpene.

Mye av jorden og fyllmassen både på Holmen og fastlandet, består av ballastjord og sag- og huggerflis. Med ballastjorda kom det inn fremmede planter og frø, og en del fant livsgrunnlag og slo røtter på stedet for godt. Det er i eldre skrifter nevnt en hage på Joda som var svært spesiell med sine fremmede planter og urter.

Mens mennene seilte eller bedrev annen virksomhet, utviklet det seg "konebruk" hvor de hjemmeværende kvinner og barn fikk ansvar for jordveien. Mange av beboerne hadde små fjøs og åkerlapper, og for å få nok fOr, drev man også med utmarksslått. Ett av disse fjøsene er ennå bevart, det tilhører Jan Thorvald Gangestad. Det ligger bakenfor hans bolig (Vikaveien 76), og hadde plass til tre kuer. Huset til J. Thv. Gangestad er for øvrig et av Guldsmedengens eldste, hvor det i sin tid ble drevet en form for skole eller undervisning.

I takt med den industrielle utvikling i området, endret befolkningsgrunnlaget seg. Det var fortsatt mange sjøens folk bosatt her, men industriarbeiderne kom snart i flertall.

Det ble etablert såpefabrikk, tønnefabrikk, trevareproduksjon, og i 1868 ble det drift i Skarvedalen Dampsag.

Den hadde en bemanning på 40 personer, og var etter den tids skala en stor arbeidsplass. Mange av beboerne på Guldsmedengen hadde sitt arbeid der, og det var en stor og sikker arbeidsplass for flere generasjoner.

I 1903 fikk Guldsmedengen sin første forretning. Den ble startet av N. I. Nilssen , og holdt i begynnelsen til i huset rett i bunnen av nåværende Rennebakken, Fredrikke Jensens (Dikkas) hus (Vikaveien 92). Etter en tid ble den flyttet til huset hvor den skulle holde til helt fram til nedleggelsen i 1990. Huset ved bunnen av Rennebakken, ble

Fra den første bosettingen har det vært drevet små gårdsbruk med engstykker og åkrer. På denne delen av Hisøy var det ellers ikke husdyrhold av noe omfang langs fjorden, med unntak av Guldsmedengen og Renna.

Guldsmedengen strekker seg langs fjorden fra SkarvedalenJOdden og til Renna, som begynner noen hundre meter nordøst for bunnen av Rennebakken og strekker seg ned mot Norodden. Den gamle Rennebakken begynte oppstigningen omtrent ved huset til John Christian Christensen (Noroddveien 110, hus nr. 56 på kartet på side 24.)

I eldre tid lå Guldsmedengen under Hiis gård, og oppsitterne betalte jordavgift til denne gården. Den var i en kort periode omkring år 1900 eid av konsul A.D. Geelmuyden, som for øvrig grunnla Skarvedalen Dampsag i 1869.

Nåværende Guldsmedengen omfatter i dag også Holmen og Joda. På den tiden da bosettingen begynte langs fjorden , var Holmen atskilt fra Guldsmedengen med et elveløp eller en kanal. Det mest sannsynlige er at det gikk et elveløp mellom land og Holmen. Når det antydes at det var kanal der, kan det komme av at det er funnet steinsettinger langs det som må ha vært fastland. Men denne steinsettingen skriver seg nok fra den tiden da området ble brukt som lager og tørkeplass for plank. På grunn av den store eksporten av trelast, ble store områder brukt som lagerplass for trelast, antagelig langs hele strandsiden, og sikkert også på Terneholmen. Det har vist seg å være vanskelig å tidfeste gjenfyllingen av elveløpet, da det ikke er funnet kilder som kan fortelle om dette. Det antas at det har vært elveløp her etter 1800, men at man så etter hvert har begynt gjenfylling for å skaffe mer land og plass for bebyggelse. Det gamle elveløpet gikk fra det som på folkemunne kalles Gjeremundsvigen, området mellom Holmen og Odden, og utløpet var der hvor Alf Arnesen nå har båtverksted og opplagsplass. På gamle bilder fra ca. 1930 kan man se at det i ettertid har foregått oppfylling også her, idet bukten gikk lengre inn mot land enn nå, kanskje helt inn mot tidligere Svenkesens eiendom (Vikaveien 83).

6

De al/salte på Skarvedalel/ sagbruk & høvleri fotografe r! av J. Løvfold i 1934. Første rekke fra venstre: Willy Te/jesen, Tallak Nordbø, Nils Johnsen, -- Terjesen, Martin Johnsen, Odd Sundb); Hart vig Pedersen, Ingolf JørgelIsen, Sigurd Frantsen. Alldre rekke fra vem/re: Karl Selande/.: Kristian HanseIl. Johan NilseIl, Johall NilseIl, Bjarne NilselI, Kristiall JohIlseIl. Hølje B. Holta, Kllu/ Thorsdal, Ole AIlderseIl, Nestor JolllIsen, Karl KnutseIl, Jens Th orsdal. Tredje rekke fra venstre: Hans Trommestad, Jens NilselI, MagIlus EvelIseIl, Emil NordbØ, Sigurd Nilsen, Nils Th omassen, Lars Edvardsen, Leif Non/bø, Ånon Knutsen, Olaf Johnsen , Anders Danielsen, Nils Olsen, Lulle Marcussen, Nils Andreassen. Fjerde rekke fra venstre: Charles Te/jesell. Håkon Danielsen, Svein Salld,lke/: Olaf Nilsen, Alf Olsen, Augus/ Mathisen, Petter Pedersen, Arnt Sundby, Haldor OlselI, ukjent. Bildet er utlånt av Ruth Jørgensen.

7

Nyere bilde av Gjeremundsvigen, med Thorvald Th orsens hus sentralt i bildet. Nåværende eier er Jan Th v. Gangestad. Foto Birger Dannevig, HisØY Historielags arkiv.

helt annen karakter, nemlig kull- og kokslager med utsalg.

Dette lageret lå på Holmens nordøstside, og ved kaianlegget der var det stor virksomhet med import av kull og koks.

I begynnelsen kom varene med seilskip, senere med dampskip. Utviklingen i Skarvedalen har vært nevnt, men også i den andre enden av Guldsmedengen utviklet det seg virksomheter. Ved sjøkanten, der Roland AlS nå holder til,

solgt med klausul om at det ikke skulle være forretningsvirksomhet der, men denne klausul ble senere satt til side, og i noen år var det fortsatt forretning i den gården.

Utviklingen av N. L Nilssens forretning gjorde at den fikk en sentral plass og meget stor betydning for nærmiljøet, og virksomheten er derfor beskrevet i et eget kapittel.

Før dette var det etablert forretningsvirksomhet aven 8

var det tidlig på 1800-tallet etablert såpefabrikk og tønnefabrikk. Videre ned mot Renna hadde vi Huggerparken (Fanteparken), senere kom malmsiloen, og ved siden av den løp Rennebekken, som helt fra tidlig tjente som ferskvannsforsyning til skutene. Videre ned mot Norodden var det båtbyggeri, senere også slipp. Disse tingene hadde betydning for utviklingen på Guldsmedengen, som vi senere skal se.

Etter første verdenskrig ble det nedgangstider, og både såpefabrikken og tønnefabrikken ble nedlagt. Området ble liggende brakk og forfalt. I 1936 brant tønnefabrikken, og området ble ryddet. Etter annen verdenskrig startet det opp makrellager på området, men også denne virksomheten ble etter en tid innstilt, og området ble overtatt av Nilsen og Roland AlS, som etter hvert bygde opp plastbåtproduksjon, båtopplag og motorverksted.

Alle disse forhold virket inn på utviklingen av Guldsmedengen og hadde betydning for sysselsettingen og bomønsteret. Langsomt forandret stedet seg fra et boarnfunn av sjøfolk og fiskere, til blandingsbosetting, med overvekt av industriarbeidere og ansatte i tjenestenæringer.

I dag er Guldsmedengen et trivelig bosted for mennesker med forskjellig yrkesmessig tilknytning. Det har en rimelig ball anse mellom gamle og unge beboere. Næringsmessig utvikler stedet seg i retning av det øvrige samfunn, med utbygging av høyteknologisk næring og servicenæring av maritim karakter. Stedet er til dels plaget av den store gjennomgangstrafikken som den øvrige utbyggingen av Hisøy har medført. Dette og andre praktiske problemer, amt ønsket om å sette i gang trivselstiltak, førte til dannelsen av Guldsmedengen Vel, og det arbeides aktivt for å gjøre Guldsmedengen klar for å møte fremtiden, samtidig om man bevarer historien om den nære fortid.

9

N. I. Nilssen, stedets naturlige senter ! 1903 ble det på Guldsmedengen startet forretningsvirksomhet som skulle få stor innflytelse for stedet, menneskene der og utviklingen. Det var Nils !ngbredt Nilssens forretning, som i sitt første år holdt til i eget hus i bunnen av Rennebakken, deretter flyttet den til den plassen hvor den ble værende i nesten 90 år.

N. l. Nilssens fo rrellling.fotografert ca. 1905. Personene på bildet er f ra venstre: visergutten (navn ukjent), Ragna Nilssen (søster av innehaveren) samt N. I. Nilssen Ragna Nilssen ble senere eier aven garnforretning i Arendal. (H.H. arkiv)

N. I. Nilssen var sØnn av sagbruksarbeider og formann Nils Nilssen Tveiten, fra gården Tveiten i Austre Moland. Slekten skriver seg blant annet fra Danmark og Øyestad med innslag fra Froland. Nils Nilssen Tveiten bodde i mange år i Ormeviga før han flyttet til Hisøy. Som formann på

Skarvedalen Dampsag bodde han i formannsboligen, som er det huset som Hovdenak nå bor i (Jodaveien 2). I 1906 kjøpte han eiendommen Strandbo på Holmen ut mot Nidelva. Eiendommen har senere vært i slektens eie og ble i 1948 overtatt av sØnnesØnnen Nils.

10

litt status som øvrighetsperson, og det var til ham man henvendte seg med private gjøremål vedrørende myndigheter, så vel økonomiske som andre problemer. På den annen side brukte også myndighetene landhandlerens lokalkunnskap til å holde orden blant befolkningen i den grad det var nødvendig. Forretningen utviklet seg raskt til å bli en totalleverandør til befolkning og næringsliv. Det dreide seg ikke bare om matvarer og nødvendighetsvarer, men også maIervarer, jernvarer, bensin og brensel, samt kortevarer. Det sier seg selv at et slikt mangfold var svært krevende, og når man vet at det etter hvert ballet på seg med rederi- og fiskeridrift, samt omfattende hagehold, forstår man at dagen ofte ikke hadde timer nok.

Den første tiden i 1903 ble forretningen betjent av Nilssens to søstre, Jenny og Thora. Selv var han ansatt ekspeditør i en fonetning i byen, Jenssen Thrane. Etter et års drift ble forretningen flyttet til huset hvor Gunnar Tveiten nå har sin bolig (Vikavien 80), og eiendommen i bunnen av Rennebakken ble solgt. Nilssen kausjonerte ved salget, med den klausul om at det ikke skulle drives forretning der.

Senere ble det likevel åpnet forretning i huset, og Nilssen trakk sin kausjon. I huset hvortil forretningen nå flyttet, hadde det tidligere vært en slags skipshandel, nærmest en "slappkiste" , drevet av Thorvald Thorsen, skipsfører og reder. Denne hadde ikke utviklet seg synderlig, og eieren var heller ikke særlig interessert. Han hadde i utgangspunktet håpet på å få i gang en skipshandel, men det ble Ths. Løvold som fikk etablert seg med det inne i byen. De første årene leide man husvære her, men i 1905 ble huset kjøpt av N. I. Nilssen, og i 1953 overdratt til sØnnen Gunnar Tveiten.

Det kan kanskje virke forvirrende med navnene Nilssen og Tveiten, men det henger sammen med eldre tiders form for navneskrivning, da barn tok etternavn fra fars fornavn , med "sen"- ending (=sonJsønn). Tveiten-navnet skriver seg fra slektsgården Tveiten, og N. I. Nilssens far brukte navnet Nilssen Tveiten. Tveiten ble så utelatt av N. L Nilssen, mens generasjonen etter sløyfet navnet Nilssen, og kun brukte Tveiten. En parallell til dette er Nils Nilssen Tveitens søskenbarn Andreas. Han var sØnn av Jørgen Tveiten, og fikk derfor etternavnet Jørgensen. Et pussig sammentreff i denne sammenheng, er at de to søskenbarna skulle bli nære naboer på Holmen, idet Andreas Jørgensen slo seg ned på Joda som steinhogger.

Nilssen ( 1880 · /946), innehaveren a v jorretningen med samme navn. Nilssen rok senere jalllilienavnet Tveiten.

t . /.

. L Nilssen må ha vært et forretningstalent og en ildsjel.

Han hadde mange jern i ilden og drev med forretning både in nen eiendom, skip og landhandel. Som landhandel i tiden før, under og etter den første verdenskrig, var forretningen elve livsnerven i lokalsamfunnet, og det samme var nok tilfelle også under den annen verdenskrig og en tid etter.

Frem til etterkrigstiden var det så som så med befolkningens inntekter. Likeledes var utdannelsesnivået beskjedent, og derfor ble fonetningen en sentral del i folks hverdag, også i andre anliggender enn det som angikk handel. Det trengtes hjelp til kontakt med både lensmann og prest samt andre myndigheter. I tillegg var kredittmulighetene hos landhandelen av uvurderlig betydning for folks muligheter til å slå seg gjennom i vanskelige år. På grunn av sin økonomiske makt og sine kunnskaper fikk landhandleren 11

...

: ~

-

...

.. .

"",~­

., /

Tegning av forretningen slik dell så ut i mellomkrigstiden. (Tegn. av G. Tveiten.)

Med det voldsomme vareutvalget som etter hvert utviklet seg, og med bare manuell betjening, sier det seg selv at det stort sett var hektiske tider i og rundt landhandelen.

Forretningen var relativt liten i areal, og man måtte derfor ta i bruk både kjeller, bu og lager for å få plass til alle varene.

I tillegg fantes det noen varer i eksterne lager.

Foruten Nilssen selv, var det gjerne to butikkdamer og en visergutt til å betjene kundene, hente varer og bringe

varer ut til kundene. Viserguttjobben var gjerne besatt av halvvoksne gutter, eller voksne menn. Det kunne være en utakknemlig jobb, med mye slit. I all slags vær måtte de legge ut på sine bringerunder. Det skulle oftest skje etter forretningstid, og turene kunne omfatte hele Hisøy og deler av Arendal og Øyestad. Kjøpmannen hadde en stor og en liten trekkvogn. Ingen av disse hadde gummihjul, så de var jo tunge i seg selv, og med fullt varelass var det et slit på glatte 12

hø tveier i surt regnvær. Vinterstid brukte man kjelke, parkstøtting eller slede. Etter 1945 ble det brukt mer ykkel, og det kunne jo være en sjanseseilas særlig når melkeflaskene skulle ut til kundene. Senere ble det ankaffet en trehjuls motorsykkel med lastekasse, og det var jo et tort fremskritt. Etter et par år gikk man så over til bil, og med den var den nye tid kommet.

Visergutten hadde en sentral plass i kontakten med J.'Ulldene. .

Beretningen fra en visergutt tidlig på på 1960taljet forteller om servicenivået i datidens nærbutikk: "Etter skoletid, fra ca. kl. 14.30 til kl. 17.00 på hverdager kulle dagens bestilte varer leveres ut. Kundene hadde da levert eller telefonert inn sin bestillingsliste, eller de hadde

faste bestillinger for de enkelte ukedagene. Først skulle alle brødene leveres ut. Når visergutten kom til butikken, var brødene lagt i poser, og navn var skrevet utenpå posen.

Brødene ble sortert i kasser etter hvor de skulle leveres.

Med butikkvogna fullastet bar det ut på dagens første runde.

Etter brødene var det utlevering av pappesker med bestilte varer. Det kunne bli flere turer med butikkvogna. Som regel skulle varene avleveres helt inne på kjøkkenbenken.

På onsdagene skulle i tillegg alle bestilte blader, så som Hjemmet, Allers, Illustrert, Norsk Ukeblad samt ikke å forglemme Donald leveres ut. Lørdagene var det ofte ekstra mye å gjøre. Da kunne det bli mange tunge turer med butikkvogna eller en kasse bakpå sykkelen.

Tegning av fo rretllingens interiØ': (Tegn av G. Tveiten.)

13

AV

HÅL

1- fio .

FOR'!'?

AokAJ,f T

mellom var det godt å kunne sette seg ned inne på lageret og slappe av litt. Men det var mye mer som skulle ut. Kundene ringte hele tiden inn nye bestillinger med ting som var uteglemt.

Følgende historie forteller om servicenivået på den tiden. I halv femtiden en julaftens ettermiddag ble visergutten sendt til Norodden med et brød. Det snødde tung og våt snØ, og sparken gikk tregt. Vel framme mente imidlertid kunden at brødet var for mye stekt, så det kunne hun ikke ha. Vi måtte komme ned med et annet! Det ble en tung tur tilbake til butikken med beskjeden. Der var det imidlertid ikke mer brød igjen av den lagen. Gunnar ringte sin kollega på Ormetjern og spurte om han hadde middels tekt brød. Jo da, Gunnar kjølte tilOrmetjern og deretter til kunden som kunne feire jul med rna se mat fritt levert fra N. I. Nilssen , Guldsmedengen.

Den flittige visergutt som hver lørdag puttet de inntjente penger på sparebøssa, fikk lønn for strevet når han utpå våren etter en lang høst og vi nter kunne gå til byen og kjøpe ny sykkel. Kanskje var det penger nok til både lykt og tre gir!"

Den daglige vareinngangen var jo relativt stor. Noe kom direkte til døren med hest og vogn den første tiden, senere med bil. Mesteparten av varene kom imidlertid med elvebåtene og "Kolbjørn", og det krevde innsats å få dis e i hus. Elvebåtene la til ved Dampskipsbrygga som lå på Odden, der den fremdeles ligger i dag etter nylig restaurering. Ved brygga ble det bygd et vareskur, hvorfra det ble ekspedert bensin , olje og parafin.

Også i kjelleren var det installert en tank med parafin, og fra denne ble det pumpet opp mindre kvanta til kundene.

Kjelleren ble for øvrig brukt som lager for linolje, sinkhvitt, titanhvitt, kull , koks og spiker. Det ble således mye flying i kjellertrappa når kundene skulle ha en liter linolje og en neve sinkhvitt eller annet. Ute på lageret sto melbyrene med mel og kraftfor til dyrene. På lageret skulle det også være plass for klippfisk, tølTfi sk, salt ild og annen volumvare. I et kjøkken som var i forretningslokalene, var det tore kar for melken og ett mindre for fløten. Den ble gjerne level1 i 50-liters spann, og de ble så tømt i melkekarene. Melet kom i 100- og 50-kilos sekker, smøret i 50-kilos butter, grønnsåpe i 50-kilos baljer. Det var islandsk sauekjøtt i lOO-kilo tønner, og disse ble også lagret nede i kjelleren .

~1NI'NCg~

I Cf ff)-

/

'1tj~

C;;:,T. .

I

/ I

I

/..A(;ER.

Grunnriss av forre/Ilingen med romdelillg og vare-plassering. (Tegn. av G. Tveirell. )

Lille julaften og julaften var helt pesielle. Da var det å tille opp kl. 8 om morgenen for å bli med på utlevering av melk og fløte. Gunnar hadde l ange lister med hvor mange liter de enkelte skulle ha. Med fullastet varebil kjørte vi rundt og leverte det bestilte antall 'på trammen. Etter den runden var det tilbake til butikken og levere ut kasser med varer som kundene hadde bestilt for hele jula. Siden det var jul, hendte det at det vanket fersk julekake til visergutten eller kanskje et kronestykke. Dagen kunne bli lang, og inni14

e i forretningen var det småartikler og varer med litt omhet for lukt og fukt. Det dreide seg om allslags . dre kolonialvare, klesruller som metervare, støvler og '0. Et eget skap var satt av til sjokolade og godterier, og ~ffe n ved vekta lå skråtobakken, med mål på skuffen for ngde og pris.

På høyre side i butikken var det glasskap for oster, og . lle for brød, samt marmorplate for oppskjær. På butikkens n tre side var saltkassen, som både var til oppbevaring av [ flesk og sitteplass for stedets folk som hadde tid til en en passiar.

I husets andre etasje var det leilighet for utleie, så man i sannhet si at huset var vel utnyttet. Rundt huset var det n hage med uthus. Denne var også vel utnyttet, med grønn-

En av de Illange elvebåtene

SOlli

saker og frukt av mange slag.

Fra distriktet rundt, Øyestad, Nedenes og His, kom bøndene inn med sine varer. Både melk, poteter, kjøtt og grønnsaker ble enten levert på døren med hest og vogn, eller for Øyestads vedkommende ofte med elvebåtene. Melken kom i 50-liters spann medfølgende liste over varer som de skulle ha sendende med elvebåten (mellomhandel). Noen skulle ha varer igjen som betaling for melke- og landbruksproduktene sine, og enkelte skulle ha oppgjør i kontanter. Melkeleveringen gikk direkte fra bøndene til kjøpmannen i disse første årene, inntil det ble etablert meieri. Senere kom andre landbrukssamvirke som Gartnerhallen og Eggsentralen.

Oppgjør og kreditt var et eget kapitteL Pengeknapphet var jo et gjennomgående problem, særlig i tider eller

trafikkerte elva/ra byen til Helle. Bildet er tarr/ra Hisøystrømmen. (HB. arkiv)

15

I 1919 skrev N. I. Nilssen kontrakt med Norodden Baadbyggeri om å bygge en fiskebåt, "PrØven", for den nette sum av kr 7000, somjo var et pent beløp på den tiden.

Denne båten hadde han noen år, ført av B. J. Bartholdsen, som var medeier. Her ser vi kontrakten som ble inngått for bygging av den første "Prøven":

sesonger med stor arbeidsløshet. Enkelte hadde sykdom og alkoholisme å slite med, og det var oftest slik at de fleste på Guldsmedengen handlet på bok.

Det kunne gå måneder og år før enkelte gjorde opp, og i noen tilfeller var det nødvendig å ta pant i hus og hjem for å få en sikkerhet for nedbetaling. En slik kredittgiving måtte jo få konsekvenser den andre veien, og det var derfor nødvendig med lange kreditter på leverandørsiden. Allikevel tyder utviklingen på at N. I. Nilssen dreven god forretning, og var ganske likvid.

Kontragt Er i dag ingaaet (avsluttet) mellom Prøven og Norodden Baadbyggeri for bygging aven 38 fods Fiskeskøyte, 14 fod bred, 6/2 dyb.

Materialer Hud 172 t: ek kjøl og stevner av ek. Spanter af furu eller gran.

Dek 142 furu. Indredes lugar forud og alt trearbeide med Maskin og fundament og mast og Gaffel og klyverbom af ek.

Staaende rig 2 vant og stag, alt beslag medfølger Leveringstid midt i juni for en sum af 7000,syvtusendekroner som skal betales i 4 terminer.

1500, - ved contragtens underskrift. 1500,- ved ferdig opspantet.

2000, - ved ferdig opplanket. 2000, - ved leveringen.

Alt arbeide solid og fagmessig udført ..

Guldsmedengen, 5/4-1919 Leverandør Norodden Baadbyggeri, N. P. Nilsen

Bestiller N. I. Nilssen

16

tillegg fremgår det av papirer at N. I. Nilssen drev omende forretninger med flere båter, både kjØp og salg. båtene er en nevnt, "PrØven I", som ble solgt i 1919 til en Wåge, Brandesund, for kr 16.500. For øvrig fore:o_er flere salgstilbud på forskjellige båter, så det fremgår . 'il en hadde en omfattende forretningsaktivitet. I tillegg ligger det flere salgskontrakter på eiendommer på fvo ldsøy, det gjelder to eiendommer, som begge ble -= . En av eiendommene på GjervoldsØy hadde beiterett jærboholmen (samme som Skjellbergholmen i historie=e ··Hisøy. Gamle og nye stedsnavn"). Etter å ha sendt et . ',- til Innenriksdepartementet fikk han råderett over nne, og senere ble den solgt til skipsreder Prebensen, for bli overtatt av Arendal kommune.

Nordraaks grav. De to var journalistene Due og Alleren, og man var interessert i en av steinene som lå mellom de to holmene. Det var en stor rullestein som var skyllet opp av havet. Steinen skulle symbolisere Rikard Nordraaks liv.

Den ble fraktet med ferge til Oslo, og den ligger nå på Rikard Nordraaks gravsted på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Vi har tidligere vært inne på at kjøpmannens oppgaver var allsidige - både på grunn av befolkningens hjelpeløshet overfor myndighetene og dens manglende skriveferdighet.

Her er det tatt med et eksempel på hva han kunne være behjelpelig med for folk.

Guldsmedengen 1/8-1919

Til HisØY Herredstyre, HisØY.

itt skriv av 12. juli 1918 til Innenriksdepartementet, . ,-er

Etter anmodning tillater jeg mig herved at henvende mig til det ærede herredstyre angaaende Lars Jensen og hustru, Kolbjørnsvik. Lars Jensen og hustru har i ca. 20 aar udført pedeltjeneste ved Kolbjørnsvik skole. l den senere tid har begge vært sygelig, og har maattet sluttet ved skolen paa grund av at de ikke orker mer. Lars Jensen haver kr 5,- pr. maaned i husleiegodtgjørelse of kommunen og ellers intet udenom at de faar of Sjømandsforbundet, men det blir det jo ikke til at leve offor de begge to, og jeg tillater mig deljor at henvende mig til det ærede Herredstyre om en liten pensjon der understøtter for fremtiden.

Jeg vil være det ærede Herredstyre taknemmelig om søknaden blir imØtekommet.

ilssen som følger:

rværende for at forespørge det ærede departement anende min Eiendom på Gjervoldsøen. Jeg har en holme Idet "sjærboholmen" som eierne of min Eiendom har bettet i ca. 40-50 aar, og har været i denne tid benyttet Holmen som sommerbeite for sauer. Der er ingen andre end In Eiendom som har benyttet Holmen, og har deljor været pektert of Naboerne som tilhørende of min Eiendom.

Jeg vilde gjerne have hjemmel paa den og vilde i den anledning forespørge de ærrede Departement hvordan det otte ordnes for at hjemmel kunne blive gjeldende paa flolmen. Jeg kan skaffe de nødvendige vitner at Holmen har æret benyttet og kan betraktet som min Eiendom da vi har net det som hevd paa den til min Eiendom.

Deres ærede svar vilde jeg være taknemelig at fao gjerne raks.

Ærbødigst For Lars Jensen og hustru N. l. Nilssen

varet fra departementet må ha vært positivt, det ser vi av ovenfor nevnte salg og disposisjoner.

Det knytter seg en nasjonal hendelse til Sjærboholmen kjellbergholmen) i den tiden Nilssen hadde eiendomsretten til holmene. Etter krigen, i 1945, kom det besøk fra O lo. Det var to representanter for korniten som var oppe nt for å finne en merkesten for komponisten Rikard 17

lokale kjøpmann , fOlTetningens korrespondan se m.m. Av dette kan man se at driften var svært omfattende, og fOl'bruket lite hos den jevne mann og kvinne. øverst på side 117 i noteringsboken som N. r. Nilssen brukte i 1942, kan vi se hva Gurine Kittelsen kj øpte i løpet aven måneds tid. Datoen er de må tallene med strek under, og krone/øre-beløpene er skrevet ved hjelp av skråstrek.

Gurine bodde i huset som nå eies av familien Pihlmann, alt å Gamleveien 16 (hus nr. 7 på kartet).

Da telefonen gjorde sitt inntog, øket det på med ervicemengden. Den første tiden fante det kun en telefon i Strømmen og en i KolbjØrnsvik, foruten den som Nilssen anskaffet seg. Det ble etter hvert vanlig at folk både lånte telefonen og ringte beskjeder dit, som å betjeningen måtte pringe rundt med. Etter en tid søkte Nilssen om telefonboks for å lippe det verste maset, men det ble ikke innvilget.

I det følgende er det tatt med et utdrag fra butikkens noteringsbok som viser folks innkjøp mønster hos sin

if }<",.,.

Mai 28 1942 Gurine Kittelsen transp. . o o 22 o Fl kek. /% Melk 132 Melk /32 o o o Melk /42 Brød /51 1/6 Melk /32 o Z o o Brød /57 Melk 132 Melk /32 ~ o l o ~ o Melk /32 Melk /32 Melk h2 . o I o fann /34 smØr /os Brød /51 o o 2 o kaffet. /39 melk /32 melk /32 ill o O.li o melk /32 Brød /51 Melk /32

~

~

~

Sirup 0/ 44

12

melk 0/ 32

Farin 0/ 34

o .u o o melk /42 kaffer. h9 melk /32 ~ o o 11 o melk 132 Brød /51 melk /32 Jl o o O.l!l o melk /32 + /34 G. hme! /17 melk h2 o 2!l o o I Brød /51 Brød /51 melk /42 Smør /08

11

o

Kaffet. 139 o melk /32 ~ o Melk /32 Farin °h4 2l. o kaffet. 139 22 o melk /32

II

Farin 0/34 o Brød /51 ~ o melk /32 o G hmel /1 2 o Brød /51 JQ o melk / 32

il

o

melk /32 o

H. mel/51 o ~ melk h2 o melk /42 o 1/7 melk 132

.

kr. 65,29

= = = = = =

= =

= =

= =

~,

1,60 1,25 1,15 1,06 1,93 1,03 1,15 1,10 1,13 1,15 1,15 2,52

1.~ .,;.",,/ ":~{~d'~(. "

J,.

I ~O I l.S ,. J ;..

81,51

= = = = = =

f

1,05 0,83 1,15 0,78 1,32 0,96

Vi ser av dette at fra 1. juni til og med 30. juni kjøpte hun for 19,46 kr, og hun økte gjelden til 87,28 kr.

Side 117 i N 1. Nilssens Iloteringsbokfra 1945

18

Denne plakaten hadde N. L Nilssen på veggen i butikken sin:

Gj{ot~sc~ilds :JYCaximer.

Baron Rothschild har ladet følgende Maximer trykke og indfatte i smuk Ramme. De ere ophængte paa Væggen i hans Bank:

))~idfø r om~,~~gefig en~ver Gj)ef af din forretning.

G{)ær lestemt i afle ct1ing.

(9vervei nøie o~ u.dfør de17JCw dine 'Besfutninger med '13estemtAed. CJal 3[Cod tit at Ghandle ret· hjgt for at gjøre Uret.

6idhofd Prøver med C[Jaa/'noelighed.

Xjæmp X ivets Gj{amp mandig 0J 1'/1,0dig.

'JSøg iÆÆe slette 3Y[ennes~e l:) rBelsÆaC. Undfad aldrig at være redeli~. rSøg iÆ~e at s~ade andres gode GR~gte efter CJortjeneste. $ øg C{~t (9rngan~ med d~efi~e j }fennesÆel': Bevar dit 0 ind fra onde fJanÆel: Pyv i~~e nogen SJrund. rBøg ifcÆe at stifte mange "Be~enefts~aCeI: SJiv digiÆÆe ud /01' at være noget, som dui~~e el: Xæg 9)ind paa goele rSæe/a (Betal din SJjæfd pun~dig. fJvivf i~Æe paa en 9)ens (9prigt!5tAeef.

X~t til eline CJoræfdres ~aae/ l'ned ærCødi~hed.

Xie/ heltere fJaC Penge end at fornægle dine 'GPrincipel: (Rør iÆ~e, srnag i~~e, tag i~~e paa CaL/sende q)ri~Æe.

"Benyt dine lee/ige Vimer til at lære naget nytti5l'9)ov i!f"e at tage det første rSÆrie/t paa ~ndens G Bane.

9)aag omhyggelig over eline X ielens"aCer: 3Cils :n~ver rned 9)enfig~ed.

'13fiv iftke moe/føs. eArCeid flittig for det, SOWI. er 'Ret. CJøfg omhyggelig disse G k egfe/; saa vil elu gjøre '[fremgang i Xivet.

al

al

19

veksten av grosserere og landbrukssamvirke.

Det meste av denne handelen gikk med elvebåtene.

Bøndene på Rannekleiv og Helle sendte ned sine varer med disse, sammen med bestilling av varer som de trengte. I den forbindelse er det viktig å huske på at N. I. Nilssen ikke bare leverte dagligvarer, men stort sett leverte alt av nødvendighetsartikler til datidens husholdninger, så som bygningsartikler, maling, tauverk, kunstgjødsel osv. På oppturen tok så elvebåtene med seg tomemballasje, melkespann o.l., samt de bestilte varene. Denne gjensidighet var til fordel for begge parter, og elvetrafikken utviklet seg til en livsnerve for befolkningen langs fjorden og opp i Nidelva.

I tillegg til å drive regulær rutetrafikk, hadde elvebåtene spesialoppdrag, man kan si de var forløpere for dagens sightseeingbåter, idet de ofte ble bestilt til å frakte passasjerer rundt på fjorden og til byborgernes landsteder rundt i distriktet.

Samtidig som Strømbroa ble bygd i 1876, gjorde man seg ferdig med veistykket mellom Strømbroa og Vippa, og videre over Nedenes til Fevik. Da veien til Guldsmedengen ble ferdig i 1892, fikk man lettere tilgang til et større oppland. Folk i dette området benyttet seg av landverts transport, og hest og trille ble et vanlig syn utenfor butikken til N. I. Nilssen. Landbruket hadde behov for omsetningsledd for sine varer, og omvendt trengte de forsyninger til sine husholdninger. Dette utgjorde et godt samspill, og for N. I. Nilssen førte det til oppblomstring og vekst i forretningen.

Varedistribusjonen ut var annerledes komplisert.

I områdene hvor elvebåtene gjorde tjeneste, og der hvor bøndene kom med hest og kjerre, var alt greit, men andre kunder i mer perifer avstand fra forretningen måtte betjenes med bud/visergutt på apostlenes hester sammen med vogn, eller med sykkel da den kom. Guldsmedengens befolkning hentet stort sett sine varer selv, men mange bodde slik til at de ville ha varene brakt. Forretningen hadde nedslagsfelt fra Myrene til Nedenes, og fra byen til Sandvigen.

"Kolbjørn" brakte med seg noen av varene, og fra Norodden til Guldsmedengen kunne det bli mange tunge turer med varer av ymse slag. Forretningen handlet med leverandører fra Bergen i vest, og til Fredrikstad i øst. Disse varene kom med skip til Arendal, og ble da viderebefordret til fOlTetningen med elvebåtene eller "KolbjØrn".

Transport og samkvem Fram til slutten av 1800-tallet var Hisøy isolert fra fastlandet. All trafikk til og fra var avhengig av sjøverts forbindelse. Det utviklet seg derfor et mangfold av trafikkløsninger, mange av dem holdt seg til over midten av det 20. århundre.

Før 1876 var man avhengig av egen båt eller skyssbåter med egne fergemenn, men i dette årstallet ble Strømmen bro bygd, og året etter kom Vippa bro. Det var jo store framskritt, men for Guldsmedengen og østre del av Hisøy fikk denne begivenhet ikke den store betydning før i 1892.

Da bygde man ferdig veien fra Strømmen til Guldsmedengen. Før dette gikk det kun en kronglete sti mellom husene i Skarvedalen, langs sjøen og fram til Guldsmedengen. Det var nå mulig å transportere personer og varer landverts, med hest og vogn/slede, eller bruke beina.

I 1893 fikk vi det transportmiddelet som skulle få aller størst betydning for folket på østre Hisøy og for Guldsmedengen. Dette året startet man fergerute i trekantfart mellom byen, NOt'odden og KolbjØrnsvik. Det var dampsluppen "Kolbjørn" som startet en Infikk som så langt har holdt ut i over hundre år, riktignok med forskjellige utgaver av "Kolbjørn".

Omtrent samtidig med dette begynte andre dampdrevne fartøy å trafikkere fjorden og Nidelva. Den mest kjente var "Pelle", men de viktigste for Guldsmedengens vedkommende var elvebåtene "Trip", "Ferm" og "Rap", samt "Nidelv", som gikk i elvetrafikken. Den sistnevnte var motordrevet, og holdt det gående til ut på 19S0-tallet.

Som følge avelvebåttrafikken ble det langs sjøen og opp i Nidelva bygd flere "dampskipsbrygger" i rimelig avstand fra hverandre, eller der hvor det var trafikkgrunnlag for det.

På Guldsmedengen ble bryggen bygd på Odden, like ut for Gjeremundsvigen, og dette var et trafikknutepunkt lenge etter at biler og busser hadde gjort sitt inntog.

Fra oppstartingen i 1903 hadde N. I. Nilssen henvendt seg til det kjøpekraftige oppland i Øyestad og Nedenes.

Her kunne han også hente forsyninger i form av melk, poteter, egg og kjøttvarer. Etter hvert utviklet det seg en gjensidig handelsvirksomhet som holdt seg helt til fram-

20

På selve Hisøy var det i begynnelsen av 1900-tallet ingen annen transportmulighet enn å bruke beina, eller for de som var så heldig: hest, eller hest og trille. Men det store flertallet måtte nok bruke beina, og det vises i det tette stinettet som vi ennå finner . over hele øya. Fra Guldsmedengen går det sti rett opp heia og over mot Trommestadgårdene, og det er ennå ganske god sti fra Lillevei til Granveien og over Bakkes jorde, som man brukte som kirkevei.

I mellomkrigstiden hadde noen fått anskaffet seg motorbåt, og når været tillot det, fylte man opp motorbåten, tok noen prammer på slep, og så kjørte man til Kokkeplassen eller His, hvor båtene ble fortøyd , og så gikk man derfra til kirken.

Robåten hadde en viktig plass blant befolkningen helt til etter den annen verdenskrig. Å ro var noe man kunne, og gj orde det flittig , enten det var til fisking, besøk hos kjente eller til søndagstur med familien. Etter hvert som den industrielle utvikling vant fram, ble det større spredning på arbeidsplassene, og det ble vanlig å ro til byen på jobb, til Pusnes og andre steder hvor det var adgang til sjøverts forbindelse.

Etter hvert forandret trafikkbildet seg. Bilen ble mer og mer utbredt, og det ble enklere med dør-til-dør-transport.

Grossererne vokste fram i byen, og det forenklet vareleveringen. Landbrukssamvirket vokste opp og endret på leverandørforholdet mellom bøndene og kjøpmannen.

19. november 1945 sta11et den første bussruten på Hisøy.

Den trafikkerte strekningen Arendal - Strømmen Guldsmedengen og videre ut til Sandvigen. Dette, sammen med utviklingen av landverts transport med bil, avløste sakte men sikkert trafikken med båt, og i 1950-årene stoppet elvetrafikken. Man hadde da bl.a. fått bussrute mellom Rygene og Arendal, Fevikruta kjø11e over Nedenes og His, og grunnlaget for båtdrift forsvant.

De gamle dampskipsbryggene kan man ennå se langs fjorden og oppe i elva. Noen er det tatt vare på, og noen er forfalt. Da Gunnar Tveiten la ned fonetningen N. I. Nilssen i 1990, ble det dannet et Guldsmedengen Vel for å ta vare på og utvikle trivelige samlingsplasser for befolkningen. I tillegg til mange fellestiltak, som vi skal komme tilbake til i et senere kapittel, begynte man på restaurering av den gamle dampskipsbrygga på Odden. Meningen er å lage et friområde for Guldsmedengen og en av- og påstigningsplass for båtfolk, men uten parkering og fortøyning av båter.

Dette arbeidet ble ferdigstilt sommeren 1999, og det blir nok et trivelig samlingspunkt, samt et verdig minnesmerke over en tidsepoke som en gang var.

21

f

f; (

II

iI I

'I

{: r~ !ir i' ('..I

. !

Iq I

t, \

I I' I

!

i

f

Tegning av vestre del av Guldsmedengen mot Odden. Huset til venstre tilhører Jan Tll v. Gangestad..

Bebyggelse

med kanal eller elveløp. I første halvdel av det 19. århundre skjedde det lite eller intet på byggesiden. Først etter 1850 skjøt det fart i byggingen, noe som kan tilskrives den industrielle utviklingen på og rundt Guldsmedengen, samtidig med at det var et oppsving i skipsfarten.

I 1786 bodde det 6 fa miUer på Guldsmedengen. Den eldste bebyggelsen man kjenner, lå på sjøsiden av Holmen, ut mot elva. Her bodde skipsførere og de mer velstående, mens

Den første bebyggelsen på Guldsmedengen var relatert til sj øen og skipsfarten. Den eld te bebyggelsen man kjenner, frontet sjøsiden, og det var svært få hu s i begynnelsen, noe som kan til krives det forhold at Hisøy på den tiden var uten landverts forbindelse. Så langt man vet, lå de første husene ute på Holmen, og denne var da atskilt fra Guldsmedengen 22

konkurranse med Ths. Løvold. Nåværende eier er Jan Thorvald Gangestad, barnebarn av Thorsen.

Det er etter denne tid en pause i byggingen på Guldsmedengen, men etter 1850 skyter byggingen av nye hus fart. Særlig etter 1869, da Skarvedalen dampsag ble bygd. Det er etter den tiden at hovedtyngden av husene langs Lillevei og Gamleveien ble bygd.

Ser vi på N. I. Nilssens eiendomsmasse gjennom årene, har han hatt hånd om flere hus på Guldsmedengen, og i tillegg gårder på Gjervoldsøy. Disse gårdene er omtalt i tidligere kapittel, og nevnes her skal kun de eiendommer han hadde hånd om på Guldsmedengen.

Sitt første huskjØp gjorde han i 1903, og det var her han startet sin forretningsvirksomhet. Dette huset lå i bunnen av Rennebakken, og ble etter et par år solgt til Syvert Jen en.

Nilssen hadde da kjøpt en ny eiendom på Guldsmedengen i 1904, og hit ble da butikken flyttet. Dette andre huset, som i dag bebos av Gunnar Tveiten, var en eldre trebygning fra 1885. Bygningen ble påbygd i 1910, og huset forretningen i nesten 90 år. Gunnar Tveiten overtok forretningen i 1946, og bygningene i 1953. Huset ble i følge skjøte fra den tiden, kjØpt fra S. Simonsen, og kjøpe ummen var kr 2500.

Et stort beløp etter datidens pengeverdi.

Allerede i 1906 kjøpte Nilssen sitt neste hus, det som nå er Holmenveien 17, og ble så overtatt av N. I. Nilssens sØnn, Nils Tveiten som døde høsten 2000. Hit flyttet hele familien Nilssen, og det ble i meste laget med innvånere der, for allerede etter få år kjøpte Nilssen Holmenveien 13, og hit flyttet da Nilssens søstre, som inntil da hadde bodd sammen med resten av familien. I 1924 løste den ene av søstrene, Ragna Nilssen ut eiendommen. Hun drev forretning i Arendal.

I 1931 bygde han huset som i 1936 ble overtatt av ski psfører Anker Pettersen. Dette ble den siste eiendomshandel hvor Nilssen hadde interesser.

For oversiktens skyld har vi tatt med en skisse fra 1955 som viser bebyggelsen på den tiden, husenes plassering og navn på eierne. Det har nok forandret seg siden den gang, men de fleste av Guldsmedengens beboere vil kjenne sine hus igjen.

den mindre bemidlede del av befolkningen bygde bak disse og inn mot Hisøy-landet. Byggemåten var preget av den plassen som var til rådighet. Ved riving av eldre hus, har man funnet at en del av dem var satt opp på flåter eller stokkfundament. Det kan bety at man utnyttet plassen på Holmen til det ytterste, inntil kanalen eller elveløpet ble gjenfylt. I tiden mellom 1850 og 1900 ble det vesentlig bygd langs Lillevei og Gamleveien.

Det eldste huset vi kjenner til, er Holmenveien 13, som i dag bebos av Ingrid og Nils Kristen Bygland. Det er datert til år 1700, men vi vet ikke hvem som bygde det og heller ikke noe om de tidligste beboere. Eiendommen ble i sin tid kj øpt av N. I. Nilssen til hans søstre, for at det skulle fungere som en avlastningsbolig for Holmenveien 17, hvor N. L Nil en selv bodde.

Holmenveien 17, "Strandbo", ble ombygd i 1810, og kjØpt av N. I. Nilssen i 1906, og har siden vært i familiens eie.

Holmenveien 1, "Gjeremundsvigen", ble bygd j 1750, og var i byggherrens eie fram til 1850. I 1940 ble eiendommen overtatt av Hedvig Nielsen, og har senere fått nye clere.

Gamleveien 23 ble bygd ca. 1800. Det er ukjent hvem byggherren var, men eiendommen ble i slektens eie til 1858. Den ble da overtatt av Tonny Jensens slekt, og hun overtok eiendommen i 1915.

Hol men vei en 19 ble oppført i 1801, og var i byggherrens de fram til 1847. Den ble da overtatt av familien til maskinsjefBjarne Gundersen, som overtok eiendommen i 1915.

Noroddveien 110 er i ytterkant av Guldsmedengen. Huset hle oppført i 1803 (lV tømmer, men er siden ombygd og rcstaurert flere ganger. Det har vært i nåværende slekts eie siden 1884, og ble overtatt av John Christian Christensen i 1945.

Holmenveien 5 ble oppført i 1819. Byggherren er ukjent, Itlen huset ble i 1916 overtatt av skipsfører Thomas I ~ i lertsen. Eiendommen er senere gått over til nye eiere.

Vikaveien 76 er oppført i 1835, og har vært i familiens de siden da. Eiendommen ble i 1897 overtatt av Thorvald Thorsen, som var skipsfører. Han forsøkte å starte skipshandel i det huset som N. I. Nilssen senere skulle drive sin fo rretning i. Dette var ved forrige århundreskifte, men ~k ipshandelen fikk liten respons, og han måtte gi opp i 23

6u/d..srnedengen .6y/)?~sS.

6r:6Y.9.9~/.s€'.

rY

I

rt

l e Ve;" "",.. iØ

Huseiere (andre beboere eller tidligere/senere huseiere i parentes): Nielsen 32. Anna Sundby 33. Thomas Eilertsen 34. Cl ara Christensen 35. Rulla (rullebu som senere ble bolig) 36.

Ragna Nilssen 37. Forby Olsen 38. Nils Tveiten 39.

Cecilie Norgaard 40. Andreas Jørgensen 41. Bjarne Gundersen 42. Kulltomta (NS Halvor Blom-Bakke) 43.

Gustav Bernhard Jonassen (leieboer Bernhard Jonassen) 44. Inga Lien 45. Karl Henriksen 46. Olaf Henriksen 47.

Aage Sundby (tidligere Oskar Olsen) 48. Christina Gangestad (og Johan Gangestad) 49. Sprøytehuset 50. Johan Marcussen 51. Olaf Svenkesen 52. Anton Arnesen 53.

Cecilie Jensen 54. Harald Bothas lagerbu (nå Arnesens Båtrep og Arendals Stenhuggeri) 55. Såpefabrikken fTønnefabrikkenfMakrellageret fRoland 56. John Chr. Christensen

I . Sigrid Kristensen 2. Fredrikke (Dikka) Jensen 3. Fredrik Jensen 4. Halfdan Olsen 5. Alf Dahl 6. Otto Hansen 7.

Ernst Knutsen (tid ligere Gurine Kittelsen, senere KarlO. Jensen) 8. John Forsberg (tidligere Karoline Karlsen) 9.

Ole Andersen 10. Harald Nilsen 11. Jens og Sigurd Nilssen 12. Otto Nielsen 13. Halvor Olsen 14. Botha Peder en 15.

Conrad Mørland* (leieboer Bertha Owesen) 16. Lovise Pedersen 17. Tarald Taraldsen ] 8. Daniel Ugland 19.

Marianne Pedersen (og Knut Selmer Pedersen) 20. Tonny Jensen 21. Karl Th. Olsen 22. Anker Pettersen 23. Halvor Olsen* (leieboer Karl Andreas Olsen) 24. Oline Henriksen 25. Robert Værstad 26. Gunnar Tveiten (Butikken) 27. Ole Harboe Johannessen 28 . Anna Thorsen 29. Helga Nelson 30. Hølje B. Holta* (leieboer Kristian Johnsen) 31. Hedvig

* Bodde i kke sel v i huset.

24

Glimt fra krigens dager etter opptegnelser av Gunnar Tveiten (han er også fortellingens j eg-person).

Så kom krigen til oss. Det medførte brått store forandringer for alle, også for folket på Guldsmedengen. 9. april opprant som en vanlig dag.

Vi hørte riktignok noe om en tysk båt utenfor Lillesand, men følte at det ikke angikk oss. Det var en sak for de krigførende parter, Tyskland og England. Men å kom radiomeldingen om at også Norge var i krig.

Jeg gikk på middelskolen den gang, og dro dit som på en vanlig skoledag. Der møtte det meg oppslag om at skolen var stengt på grunn av krigen. Vi så ingen ting til krigen , og jeg dro hjem til Guldsmedengen. En kameratgjeng tok en tur opp på heia for å se om det var noe å se, men alt var fredelig og stille.

Nede ved pumpehuset (sprøytehuset) sto Iloen av de eldre guttene og diskuterte hva man "kulle gjøre. Alle ville melde seg til tjeneste og gj øre en inn ats. Noen tok beina fatt og la i vei oppover landet, andre tok sykkelen og en ryggsekk og dro i vei. Alle kom raskt tilbake, de traff ikke på noen å sloss sammen med, og hadde heller ikke militært utstyr.

Ut på dagen kom den første tyske ]G'igsbåten ill n til Langbrygga. Der var det forsamlet en stor Illenneskemengde. Tyskerne fikk ingen hjelp til a fortøye, men fikk da omsider lagt til bryggen, ng begynte ilandsettingen av soldater og matericl I. Noen av de første som kom i land, var et sykkelkompani, syklene var påmontert mitraljø"er. Soldatene tok seg raskt inn Langbrygga, og hesatte strategiske steder i byen.

I Kolbjørnsvik lå det fortøyd en nor k torpedobåt, dessverre med akterenden mot byen. Del hersket full forvirring om bord, dampen var ik ke oppe, og provianten var ikke kommet om ho rd. Men det hastet med å komme av gårde, så da provianten kom, var de på glid ut fra brygga.

Rasjoneringsmerker .' Under krigen var det rasjonering på det meste av dagligvare/: Kundene fikk wdelt rasjoneringsmerke/; og kjøpmannen målte rapponere belroldningsoppgave. Dell stemte aldri.

25

Visergutten fra kjøpman Jørgensen, Ivar Henriksen, en gutt fra Guldsmedengen, måtte da kaste provianten om bord i torpedobåten, og dermed strøk de av gårde ned Tromøysund.

På Guldsmedengen ble det mye å gjøre, fordi folk begynte å hamstre matvarer. Både mel og andre kolonialvarer ble kjØpt i store kvanla, og det ble fullt opp med å frakte varene ut til folk. En melsekk den gang veide 100 kg, og det var noe å ta på ryggen og bære rundt. Det ble snart tomt for enkelte varer både hos kjøpmenn og grossister, og 15. april var far med Martin Thorsen i lastebilen hans og fikk hentet mel fra Skiens Aktiemølle til Guldsmedengen.

Etter hvert kom rasjoneringen i gang, og det ble ikke fri omsetting av varer. Det ble nesten full stopp i import av varer, og med 300 000 tyskere i landet som skulle ha mat først, ble det etter hvert vanskelig for den norske befolkningen å skaffe seg nok mat. Etter hvert stanset mange arbeidsplasser opp, den norske handelsflåten var i alliert tjeneste, og det ble vanskelig for rederne å betale ut hyrepenger.

Matmangelen ble fort merkbar på folk, og de fleste fikk slanket seg godt. Vi hadde en vekt på lageret hvor folk pleide å veie seg. De forskjelliges vekter skrev jeg opp på lagerdøra, men på grunn av senere ombygging er den dessvelTe gått tapt. Kunder som før veide 70 - 90 kg, var nå nede i 40 kg, så det var snakk om store vekttap.

Folk var imidlertid ualminnelig friske, men til tider nokså oppblåste. Bakerne måtte ty til nødløsninger for å drøye melet, og hadde blant annet cellulose i deigen. På den måten ble det lite heving i brødene, og ofte var de flate som "hunved" med bred rårand.

Høsten 1944 ringte en smøragent til meg og sa jeg kunne komme og hente en kartong med margarin. Jeg tok sykkelen ned til Barbu hvor margarinlageret var, og fikk med meg 12 kg. Dette skulle vare fra jul til påske for mine ca. 100 kunder. Det var vanskelig å være kjøpmann og skulle fordele disse tingene rettferdig, det ble gjeme familier med småbarn som ble forfordelt. En av mine søsken som på den tiden hadde en baby, fikk således tildelt 1/2 kg margarin som skulle vare fra jul til påske. Ellers laget vi pålegg av poteter og lignende. Rå og kokt kålrot var et godt tilbud. Far skrev i et notat den 23. oktober 1944: "Det er lite poteter i år, og det ser ut til å bli en vanskelig vinter med mat. Det går slik en mengde poteter og annet til tyskerne."

En dag kom det store mengder sild til byen. Jeg tok prammen til byen og hentet flere kasser til forretningen. Det gikk fOtt unna, opp tilSa kg kunne den enkelte familie ta med seg. Det ble noen ganger med prammen fram og tilbake med sildekasser. På den tiden fantes verken fryse- eller kjølemuligheter, men folk tok vel vare på silda. Det ble saltet og syltet, og det ble laget sildekaker. Stekefett var det vanskelig med, så det ble til at man stekte silda i tran. Det smakte ikke godt.

Tyskernes innflytelse gjorde seg etter hvert også gjeldende på flere områder, og bl.a. ble motorbåten vår midlertidig beslaglagt, og var underlagt befalshaveren i distriktet.

I begynnelsen av krigen levde folk som tidligere, i stor åpenhet for hverandre. Etter som tiden gikk, ble fortroligheten mindre, idet noen begynte å sympatisere med tyskerne, eller prøvde å oppnå fordeler selv ved å være rapportører. Folk sa etter hvert mindre til hverandre, informasjonen ble mindre, og opphørte nesten da radioene ble beslaglagt.

Men dette var noe man lærte seg å leve med.

Noen av oss ble utskrevet til spesielle tjenester, og jeg havnet i det sivile luftvern. Ved flyalarm eller spesiell ordre, måtte vi møte fram på angitte samlingsplasser. Der måtte vi ha. med tjenestebok ved fremmøte, og møteunnlatelse medførte stTaffeansvar. På Guldsmedengen var det to fremmøtesteder: ett i kjelleren til Gangestad og ett i kjelleren hjemme hos oss privat. Jeg var ordonnans ved redningsag rydningsavdelingen, og hadde møteplass hos Gangestad.

I 1944-45 ble jeg med i en hemmelig motstandsgruppe av unge gutter.

Første gang vi møttes, var vi på lageret hos Halvorsen på Tyholmen, der hvor det gamle politikammeret nå er. Jeg skulle først gå inn, men banket på feil dør, så jeg sprang ut med en gang. Da situasjonen hadde roet seg, gikk vi en og en med mellomrom for ikke å vekke oppmerksomhet. Leif Petter Halvorsen tok imot oss og førte oss gjennom mange dører til det innerste lageret. På dette første møtet ble vi forevist en revolver, men ellers intet spesielt. Det ble ikke ført noen notater fra møtet, og etter en stund kunne vi 8-10 hisøygutter gå hjem. Vi var fire gutter fra Guldsmedengen: Anton Lien, Ivar Henriksen, Karl Andreas Olsen og jeg.

Resten kom fra KolbjØrnsvik. Min bror Nils var i en annen gruppe som jeg ikke hadde noen anelse om. Alt var jo strengt hemmelig av sikkerhetsmessige grunner.

26

Neste møte var ovenpå revisor Ørnulf Christensens kontor på den gamle rutebilstasjonen. Det lå rett ovenfor pissoaren hvor det til stadighet gikk folk ut og inn. Christensen var tydeligvis sjefen, og hadde en hel sekk med granater, revolvere m.m. Det var begynnel en på Milorg i Arendal.

En gang det var flyangrep over byen, gikk luftvernsirenen mens jeg var på fest i ungdomsforeningen. Jeg sprang det forteste jeg kunne mot "Kolbjørn" for å komme meg ·til Guldsmedengen . Da jeg kom til Hiis' hjørne, like før "Kolbjørn"s brygge, måtte jeg søke dekning i et lite innhugg i husveggen. Noen få meter fra der jeg søkte dekning, lå det to ty ke krigsfartøyer. Fra disse ble det åpnet ild, og det ble skutt med sporlys fra mitraljøser, og med luftvernkanoner.

Jeg kunne høre tyskerne lo når sporlysene var nær ved l1yene. Fra flyene ble det også skutt med maskinkanoner og mitraljøser, og kulene sang mndt meg der jeg lå.

Om ider tilnet det såpass av at jeg kom meg videre bort til Rådhuset hvor jeg fant ny dekning. Etter en stund kom "Kolbjørn", den hadde ligget i ro i Kolbjørnsvik mens angrepet pågikk. Ikke før var vi 'kommet ut på fjorden, før tlet på nytt kom et luftangrep. "KolbjØrn" satte full fart inn mot land igjen i retning Kittelsbukt. Det var flere passasjerer om bord, blant dem noen kvinner: De var naturligvis engstelige, og et par av dem gråt. Jeg trøstet dem så godt jeg kunne, ga dem noe av nistematen min og ba dem holde godt på livbeltene. Da skytingen sluttet, kom "Kolbjørn" over til Hisøy, og jeg lØp til Guldsmedengen og til møteplassen i kjelleren hos Gangestad hvor de andre var samlet. Det var sporadisk skyting, og plutselig så vi et brennende fly over Guldsmedengen med kurs mot Hølen. Vi kunne se at noe hang under flyet.

Senere var vi oppe på Hølen og så på styrtplassen. Flyet hadde gått gjennom isen, og tyskerne hadde vært og fjernet det som eventuelt var av menneskerester. Det lå ennå noen re ter igjen, som vi samlet sammen og begravde i skogen ovenfor. Et fly hadde styrtet også i Moland, og vi var også der oppe og så på restene.

Endelig kom kapitulasjonen, og vi var et fritt land. Men fo rtsatt var det tyske soldater igjen, og de var ikke avvæpnet. Vi måtte derfor opptre meget forsiktig for ikke d provosere dem. En dag mens jeg arbeidet i min fars forretning, kom det kodet melding om at nå skulle vi møte Grethe, dette var koden for oss når vi skulle i tjeneste.

Vi skulle møte på hovedgården til Herlofson så fort som mulig. Jeg sa til far at jeg måtte ut en tur og at det hastet. Vi fra Hisøy som skulle møte, ble rodd over etva og til avtalt møtested. Her var det forsamlet en mengde mennesker.

Noen av dem var folk som hadde ligget i dekning inne på heia, og ellers var det folk fra hele distriktet. Noen lass med høy var kjØrt inn, og inni høy vognene var det gjemt geværer og ammunisjon. Vi fikk ordre om å bevæpne oss. Karl Andreas Olsen og jeg ble plassert i en drosje sammen med flere andre, og i kolonne bega vi oss nedover Strømsbuveien. Det møtte folk opp langs hele ruten, og folk jublet.

Vi kjørte til politistasjonen og overtok den, det var gjort på noen få minutter. Etterpå ble vi postert rundt i byen, og jakten på nazistene og sympatisørene begynte. Karl Andreas . Olsen, Anton Lien, Finn Otterbeck og jeg ble plassert som vakter utenfor Rådhuset, med beskjed om å passe på at det ikke ble øvet vold mot de som ble arrestert. Andre av karene ble sendt rundt for å hente inn nazistene, en jobb som ikke . var helt ufarlig, ettersom noen av dem var desperate og ikke så Iite redde.

"Kolbjørn" hadde jo gått frem og tilbake hele tiden, og ryktet nådde min far om at Gunnar sto utenfor rådhuset med gevær. Han skjønte jo hva som lå under, men var skuffet over å være blitt holdt utenfor, og ikke hadde fått rede på at min bror og jeg var med i undergrunnsbevegelsen. Men det lå jo i akens natur at færrest mulig måtte ha rede på hva vi holdt på med.

Etter at nazistene var "hanket" inn, måtte vi levere fra oss våpnene, og vi fikk i tedet utlevert armbind og køller for å gjøre polititjeneste i byen. Vi skulle spesielt passe på at tyskerne ikke ble provosert, og at nordmenn ikke antastet pikene deres. Noen av disse ble dessverre tatt, og fikk hård medfart. Det førte til at tyskerne satte opp mitraljø er på Langbrygga, og skjØt innover byen, men det gikk heldigvis bra.

Min bror Nils og Karl Andreas Olsen var ute for en nifs opplevelse under vakttjeneste. De gikk nattevakt på Myrene, der hvor rundkjøringen ve t for tunnelen nå er.

Mellom der og portnerboligen til Herlofson var det ført opp store bygninger, og tyskerne hadde det som leirOlmåde.

En natt mens de gikk der, kom noen tyskere hjem fra byen, og det var en del bem el e. På slutten av følget var det to offiserer. De forsøkte å provo ere de norske vaktene,

27

viftet med pistolene. foran ansiktene deres, og forsøkte å få nordmennene til å gjøre motstand. Da de ikke klarte å tirre opp guttene, ga de seg, og alt ble rolig.

Episoden ble rapportert til politikammeret, og guttene ga beskjed om at de ikke ville gå slik vakt lenger. Deretter gikk de hjem.

Etter en uke ble de kalt inn til politikammeret for forhør.

De to tyske offiserene, som var øverstbefalende i distriktet, ble konfrontert med guttenes rapport. Den tyske distriktskommandant fra Kristiansand, ga offiserene beskjed om å be om unnskyldning for sin oppførsel, men de vegret seg lenge. Det var tydelig en forsmedelig sak for en offiser fra "herrefolket" å be to jyplinger av nordmenn om unnskyld-

ning. Til slutt måtte distriktskomrnandanten først si fram unnskyldningen, og de to andre offiserene gjenta etter ham.

Det ble litt latter da Karl Andreas etterpå sa: "Det er all right."

Da krigen var slutt, var det svært skralt i forretningen .

I hyllene var det bare surrogater og ingen ekte varer. Alt var nedslitt. Der var en gammel vekt og et gammelt pengeskap og ellers lite av verdi. Økonomien var dårlig. Det hadde vært dårlig med arbeid for folk, og kreditten ble derfor stor.

Den 9. april 1946 skriver far at et år er gått, og det har rettet seg betraktelig etter krigen, bedre enn ventet både med arbeid og mat.

Hjemmejronten sto vakt på flere steder rundt i byen.

Her er elt del av dem oppstilt joran politikammeret.

Fra venstre: 111: 2: Rolf Baust, 11/: 3: Leif Petter Halvorsen, Ill: 6: He/strØm, Ill: 7: Karl Andreas O/seil f ra Gu/dsmedellgen, Ill: 8: Gunnar Tveitenjra G!I/dsmedengell, nr. 9: Karl Johansen fra KolbjØrnsvik, fli: 10: Fin/l Otterbeck

28

Fra krigens dagbok Det følgende er en dagboksliste etter N. 1. Nilssen.

Av plasshensyn er det bare tatt med hovedpunkter fra de fem årene som krigen varte.

1940 1940 1940

1940 1940 1940 1940 1941 1941 1941 1941 1941 1942 1942 1942 1942 1942 1942 1942 1942 1942 1942 1942 1943 1943 1943 1944 1944

20. mars. Ca. en meter sne. Is over hele fjorden , Kolbjørn fast i isen.

9. april. Engelske miner på Vestfjorden. Krig mellom Tyskland og Norge.

10. april. Krigen utvides. Tyskerne møter motstand.

Tyskerne kjører forbi Guldsmedengen med 127 hester som trekker kanoner og annet materiell.

De befester Gimle gård, Slobbervik og hele ytre Hisøy.

11. april. Tyskerne besetter en rekke byer. Bomber OdderØya, sjøslag i Kattegat.

12. april. Forretningen lukket hele påsken for mat. Melk leveres ut fra privaten.

15. april. Har vært i Skien sammen med Martin Thorsen og hentet mel.

22. april. Engelske og franske tropper er landsatt på Vestlandet.

1. februar. Isen ligger over hele fjorden, folk går fra vika til byen.

8. februar. Isen ligger tykk helt ut til Torungen.

6. mars. Råk skjæres for Kolbjørn fra Nordodden til byen.

20-22. juni. Telefon og telegraf stengt over hele landet.

26. juni. Sverige lar tyske tropper få adgang gjennom landet.

27. januar. Isen ligger til byen.

9. februar. Isen ligger til Torungen.

18. februar. Biler med last kjører til Skilsø.

25. februar. 3 tonn is kjøres fra Arendal til Merdøfjorden 15 . mars. Guttene fra Kolbjørnsvik dømt og skutt.

25. mars . Kaldeste vinter i manns minne, uavbrutt kulde fra desember til 22.03.

1. april. Isen ligger ennå tykk. Det kjøres fremdeles til Sandviken.

10. april. Presten blir oppsagt og flyttes fra distriktet.

12. april. Strålende vær, isen har begynt å åpne seg.

Råk fra Strømmen forbi Guldsmedengen 15. april. Kolbjørn begynner å gå igjen.

29. mai. Portforbud i en måned for menn.

23. januar. Russerne rykker frem, nordfronten tok Normandi, russerne tar Stalingrad og 60 000 tyske fanger.

17. februar. Russerne tar Rostov, Kiev, Charkow. Silda kommer.

21. november. Brann på eydehavn. Sabotasje på Smelteverket.

29 . februar. Russerne og de allierte rykker stadig fram, tyskerne kjemper fortvilet.

29. april. Flyalarm. Mange engelske bombefly fløy over i natt.

29

1944 1944

1944 1944 1944 1944 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1946

20. juni. Attentat mot Hitler av tyske offiserer.

23. oktober. lite poteter i år. Ser farlig ut for mat i vinter.

Gud hjelper oss gjennom denne krigen. Det går slik en masse poteter og annet til tyskerne.

12. november. Flyalarm to ganger.

12. november. Tyskerne kjemper nå i sitt eget land.

29. november. Flyalarm med luftvernskyts fra to båter på havna.

8-9-10. desember. Tyske tropper trekkes ut av Norge.

1. januar. Oslo bombet. Amerikanerne har fremgang i Belgia.

Har tatt 12500 fanger.

4. januar. Fremdeles ingen avgjørelse i krigen, men er nå gått inn i siste akt, tyskerne kjemper innen egne grenser.

21. januar. Russisk og alliert framgang, er helt inne i Tyskland.

23. januar. Tyskerne blir trengt tilbake over alle fronter.

Det ser ut til at det blir slutt på krigen, nå kan det ikke være lenge slik. februar. Gunnar begynner i butikken, er 21 år.

23. februar. Flyalarm to ganger.

24. februar. flyalarm tre ganger i natt.

25. februar. Nye flyangrep . Tyrkerne blir med i krigen.

26. februar. Forferdelig larm i luften over Arendal.

Skyting med fly, fly skutt ned over Hølen og i Froland og i sjøen.

7. mars. Tyskerne taper på alle fronter, er snart ferdig nu.

8. mars. Allierte tar Køln over Rhinen. Russerne rykker også fram.

16. mars. Det går dårlig for tyskerne, de taper overalt.

23. mars. Det er vår. Vi ordner i hagen det vi har tid til.

27. mars. Storslag ved Rhinen Allierte går over mange steder, det bebudes fred snart.

28. mars. Det står foran sammenbrudd i Tyskland.

Allierte tropper strømmer inn i Tyskland fra alle kanter.

31. mars. Flykamper over Arendal. 2 fly skutt ned, det ene ved Myra skole (han mener antagelig Bråstad skole).

5. mai. Danmark, Holland og nordtyskland kapitulerer.

7. mai. Krigen er nå så godt som slutt. Tyskland med alle sine forbundsfeller har kapitulert. De tyske styrkene i Norge har ennå ikke offisielt kapitulert.

8. mai. Fred! Blendingen ble avsluttet i går aftens. Kirkeklokkene ringer i dag, og det er stor glede over alt som ikke kan beskrives.

17. mai. Regn fra morgenen. Det var den høytideligste 17. mai i mitt li v, et leven overalt som ikke kan beskrives.

5. juni. Kongen kommer tilbake fra England.

9. april. Ett år er gått, og det har rettet seg betraktelig etter krigen.

Bedre enn ventet med alt, både arbeid og mat.

30

l.=.u-..u~ae"'J!en fotografert

mot Kulltomta. Til venstre ser vi den høye pipa tiL røllnefabrikken. Her i området lå også såpefabrikken.

Fram mot århundreskiftet og på begynnelsen av 1800tallet vokste befolkningen raskt. Man mener at det hadde sammenheng med framveksten av industri og næringsvirksomhet, særlig på den nordøstre del av Holmen og Guldsmedengen. Her fikk man både såpefabrikk, tønnefabrikk, en del trelastaktivitet, samt båtbyggeri. All denne virksomheten var konsentrert i området fra Kulltomta i vest til Rennebekken i øst. I siste halvdel av I800-tallet ble det vest for Guldsmedengen, i Skarvedalen, etablert sagbruk, og på østsiden, på Norodden , ble det etablert båtbyggerier.

Den største virksomheten fant man i Skarvedalen, hvor det i

- 6 bodde det 6 familier på Guldsmedengen. Så vidt man :: var det på den tiden ingen næringsvirksomhet, verken eller industri. Stedet var i hovedsak bebodd av sjø' . hvor mannen seilte ute, mens kona styrte hjemme. På tiden og senere i hele neste århundre utviklet det seg te konebruk, hvor mange familier hadde en liten jord~. med et par husdyr som attåtnæring. De fleste hadde et -e fjøs og en åkerlapp, og ennå har man på Guldsmedengen ·art et fjøs fra 1868.

31

1868 ble etablert sagbruk, som sysselsatte mellom 40 og 100 personer, svært mange av dem bosatt på Guldsmedengen. øst for Rennebekken etablerte to båtbyggerier seg, av begge er det bevart rester og bygninger i dag. Det er Hisøen Båtbyggeri (Thorkildsens båtbyggeri) og Norodden Baadbyggeri. Den siste er bare representert med rester av slippen til Roland AlS.

Holder vi oss innenfor det som man regner for Guldsmedengen, hadde man i øst Rennebekken hvor det helt opp til den annen verdenskrig ble hentet vann med spesielle vannbåter, og det ble distribuert rundt i distriktet.

I seilskutetiden var det den beste ferskvannsforsyningen for skipene. Det er ikke kjent at det var knyttet faste arbeidsplasser til Rennebekken, bortsett fra dem som bemannet vannbåtene.

Etter krigen ble det etablert mottak av makrell de r den gamle tønnefabrikkelI hadde ligget. Unggutten midt på bildet er Svenke Svenkesen, de øvrige personene på bildet er ukjente. (H.H. arkiv)

32

ed siden av Rennebekken lå Høggerparken, eller -'1lteparken som den kalles i dag. Her var det sysselsatt .:mge personer for tilhogging av tømmer og trelast, og en av trelasten ble nok også handsaget. Ferdigvaren ble så _ et rundt omkring på Guldsmedengen, for senere å bli pet ut med seilskutene. I dag er Fanteparken kommunalt mråde med småbåthavn.

Der som Arnesens båtrep. er i dag, har det også tidligere fl en hoggerpark.

Tidlig på 1800-tallet ble det etablert tønnefabrikk og såpefabrikk på området som Roland AlS holder til på i dag.

Disse to fabrikkene hadde en jevn sysselsetting i over 100 år, men etter den første verdenskrigen måtte de gi opp, og virksomheten stanset. Området lå lenge brakk, og i 1936 brant tønnefabrikken. Først etter den annen verdenskrig ble det igjen aktivitet på dette området, da man etablerte fiskemottak, hovedsakelig beregnet for makrell. Men denne virksomheten varte ikke lenge, og i 1950 ble området overtatt av

...

•

, j

pbåten "Hill " var en ombygd seilskute. og varden siste SOIl1 ble bygd mens Norodden Bådbyggeri holdt til på Guldsmedellgen. "Hill " fløt ikke rett da den ble sjøsatt. og måtte trim.. med ballast for å få riktig flyt. (HH arkiv)

33

2

firmaet som den gang hette Nilsen og Roland, nå Roland AlS. I de fø r te årene var det kun lagerplass for Norodden Baadbyggeri, senere, etter at den gamle bygnings massen brant på slu tten av 60-tallet, startet man produksjon av plastbåter for yrke fiskere og fritidsbruk. I dag er det her motorverksted, salgslokaler for fritidsbåter, og kontorlokaler for Roland AlS, som bl.a. bygger brygger i skjærgården.

I området der Arnesens motorverksted holder til i dag, muligens lenger ut mot Kulltomta, ble det tidlig på 1800tallet etablert båtbyggeri , og her bygde man større fartøy om eilte i Nordsjø-fart og tok lengre turer. En av skutene som ble bygd rundt 1900, bar navnet "Hill". Det fortelles at rundt båten ble den store lagerbua til Halvor Blom-Bakke bygd, den må i så fall være bygd rundt 1916, for da ble, i følge registreringspapirene, den første bygningen oppfØrt på Kulltomta.

"HjlJ" gikk i mange år i Nordsjø-fart på England og Tyskland med kull og koks. De siste årene lå den i opplag ved Kulltomta.

11 896 ble den første forretningen etablert på Guldsmedengen. Det var kaptein og kipsreder Thorvald Thorsen som sluttet sjøen og begynte med det som han trodde skulle bli skipshandel og kolonial. Dessverre for ham lyktes han ikke i dette, skipshandelen gikk til Ths. Løvold AlS, og Thorsen sluttet sin virksomhet etter noen få år. l 1903 startet så Nils Nilssen Tveiten sin kolonialforretning på Guldsmedengen, og det skulle vise seg å være en mer livskraftig virksomhet. I 88 år holdt forretningen det gående, og utviklet seg til å bli et senter av betydning for befolkningen på Guldsmedengen. I begynnelsen gikk handelen me t med bøndene i Øyestad og på His og Nedenes, etter hvert ble det mer og mer en a ortert landhandel, med stor bredde i vareutvalget. Kundekretsen økte til å omfatte hele Hisøy og store deler av distriktet, og leverandører fra hele Sør-Norge.

Eieren var meget aktiv, han hadde andel i flere båter, eide flere gårder og gårdsbruk, sa mt skjærgårdsholmer med beiterettigheter.

Kulltomta var på 1800-tallet lagringsplass for trelast, både tømmer og ferdigvirke for eksport. I 1914 ble området på ca. 5 mål kjØpt av Halvor Blom-Bakke AlS. Den førs te bygnin gen her ble oppfø li i 1916, og var et toetasjes hus av

bindingsverk, areal ca. 350 m • 1 1949 ble det reist to lagerbuer og garasjer på tomta. Firmaet drev handel med kull, koks, sinders og byggeartikler, og hadde også fo rretningslokaler i byen.

Under den annen verdenskrig var det liten aktivitet på kullrnarkedet, det slang innom en og annen tysk båt med forsyninger. I en periode ble tomt og bygninger brukt til produksjon av brakkeelementer for okkupasjonsmakten.

Etter hvert som oljefyring fikk større og større omfang, dabbet virksomheten til Blom-Bakke av. På slutten av 60tallet monterte Fina lagertanker for olje og parafin på det stedet hvor Arnesen nå driver sitt motorverksted. Området hvor kullageret var, ble leid ut til Nilsen og Roland, og de dreven tid med bygging av lektere for Rygene Smith og Thommesen, samt annen sveise- og byggeaktivitet.

De siste årene har området st011 ett vært brukt til båtopplagsplass, verkstedet til Arnesen med andre aktiviteter for fritidsflåten, samt et lite steinhuggeri eid og drevet av Peder Pedersen.

I 1996 begynte så den nye tid for Guldsmedengen for alvor. Selskapet Hitec Marine, som i hovedsak arbeider med konstruksjon og salg av oljelastings- og losseutstyr for offshorevirksomhet, var ute for å finne en sjørelatert tomt til sitt nye administrasjonsbygg. Valget falt på Kulltomta, og med hjelp av velvillige politikere, kunne man i desember 1998 flytte inn i et moderne og tidsmessig bygg.

34

mye drukkenskap, og det gjorde store innhugg i en fra før liten inntekt.

All denne kredittgivningen tærte på likviditeten, for det var ingen som betalte renter på sin varegjeld . Så mens kjøpmannen måtte betale sine varekjøp ved forfall, ofte ved mottagelsen, kunne kundene profittere på rentefritt kjøp i både en og tre måneder. I enkelte tilfeller måtte det tas pant i hus og hjem der det fantes, inntil gjelden ble betalt.

På det sosiale plan fungerte butikken som treffpunkt og nyhetsformidler. Her møttes husmødre og andre hjemmeværende, og da kunne praten gå livlig om dette og hint. Slik ble man oppdatert om det som skjedde på stedet, og slik fikk man innsikt i de forskjellige innbyggernes gjøren og laden.

Saltkassa i butikken gjorde tjeneste som nyhetsbenk og venteplass, og den beholdt sin posisjon helt til butikken ble modemisert.

Et annet treffsted fant man hos Karl Skomaker, eller Karl Henriksen som han egentlig hette. Karl hadde hatt poliomyelitt som barn, og var delvis lam i bena. Allikevel var han aktivt med i venneflokken, og de igjen tok vare på han og hjalp når det trengtes. At han manglet førlighet i bena, gjorde at han måtte bruke hendene mye, og som følge av det, utviklet han kraftige arm- og skuldermuskler. Dette var til stor hjelp når han skulle bevege seg utendørs, og det fortelles at han en gang pigget på spark fram og tilbake til Grimstad.

Litt aven bragd.

Karl Skomaker utførte en redningsdåd fra sin lille pram "Ola Vipp", og fikk belØnning fra Camegies heltefond. For disse midlene kjøpte han skomakermaskiner og verktøy, og startet skomakerverksted i huset på heia hvor han bodde.

Sin opplæring som skomaker fikk han av skomakermester Gabrielsen i Kolbjørnsvik. Som skomaker var det mange som hadde ærend til ham, og særlig ungdommen hadde tilholdssted i og ved skomakerverkstedet hans. Etter krigen ble det satt i gang en aksjon for å skaffe ham et fremkomstmiddel. Hilma Olsen, datter av Cecilie Jensen på "Klippen", det lille huset som lå i svingen før Rennebakken, sydde en bunad som ble loddet ut. Aksjonen fikk bred støtte i befolkningen, og man kunne snalt gå til innkjøp aven motordrevet sykkel til Karl. Innkjøpet ble foretatt av Fredrik Jensen, også han fra "Klippen", han arbeidet den gang i Joseph Hammers fOlTetning.

Hverdagsliv En tilnærmingsmåte for å få greie på folks hverdagsliv, er å se på deres handlemønster og forbruk. For folk på Guldsmedengen var nok hverdagen nokså lik gjennomsnittet for den norske mann og kvinne, men ved å ta utgangspunkt i historien, gjennom den kunnskap som er bevart hos stedets kjøpmann i gjennom 90 år, blir personene og folket levende. Det oppsto et felleskap og samhold mellom menneskene som bare er mulig gjennom det at man kjente hverandre så godt som det overhode var mulig i et tett samfunn, og med bare ett felles knutepunkt, kjøpmannen.

Selv om det var sosiale forskjeller også på Guldsmedengen, var ikke hverdagen preget av det. Man delte sorger og gleder og hadde en viss omsorg for hverandre, og det var aldri vanskelig med en håndsrekning når det trengtes. Det ble alltid -flagget når ett eller annet skulle markeres.

En som særlig fikk fØling med folks hverdag, var kjøpmannen, N. I. Nilssen. Det var til ham man henvendte seg når det skulle handles, han var behjelpelig med kreditt, ofte langt ut over rimelighetens grenser. Han var en forlengelse av lovens alm, ved behov var det hit lensmann og fut først henvendte seg. Trengtes del hjelp til å få en båre ut av huset, var det hit man henvendte seg, og i telefonens barndom var det hit man kunne ringe beskjeder om dette og hint. Her fikk man hjelp til korrespondanse, og her kunne man få hjelp når mannen i huset var blitt arbeidsløs eller hadde tatt en tår for mye for tørsten.

Det som utvilsomt var den største belastningen, var nok kredittgivningen ved varekjøpene. Alle handlet på bok, og det var vanlig helt opp til moderne tid. Men det var ikke alle som gjorde opp ved månedens slutt. Da var det mest vanlig at man delbetalte, og fikk henstand med resten. Og så var det på han igjen med en ny måned. Dette varierte jo mye, avhengig av arbeidssituasjonen til den enkelte.

Arbeidssituasjonen var veldig variabel. Noen hadde fast jobb, og selv om den ikke kastet så mye av seg, så var det jo de faste inntektene hver måned. Andre seilte til sjøs, og det var også gode og faste inntekter. Det var også en del fiskere som soknet til Guldsmedengen, og her kunne det variere med inntektene avhengig av årstid og vær. Mange var sesongarbeidere, og det var en utsatt gruppe hvor inntektene mildt sagt var variable. Blant disse kunne det også være

35

Mediaservice har laget. Gurine var torgkone og hadde sin plass på torget i Arendal. Hun bodde i det huset som Pihlmann nå bor i på Gamleveien 16. Her res iderte hun i første etasje, mens broren, Charlie, holdt til i andre etasje.

Hun var en meget spesiell dame, gikk med tykke, side kjørt, og hadde faste be øk i fon-etningen. Der pla serte hun seg på saltkassen, og kom der en ungjente inn med for . kort kjole eller skjørt, slo hun etter henne med stokken sin.

Hadde hun ikke stokken sin for hånden , kunne hun ta en stokk fra stakittgjerdet sitt og bruke den. I tillegg til sine faste butikkbesøk, brukte hun å gå mye rundt til folk, og da ble det både mye prat, og kaffe og kake. På den måten sparte hun jo på sin egen husholdning. En liten titt i hennes " handlebok" avslører litt av henne forbruk. Fra 28. mai og til 2. september 1942, handlet hun for kroner 136,12, ve entlig melk, brød og kaffe, med en smørklatt innimellom. Nå skal det jo føyes til at de fleste husene på Gu1dsmedengen hadde en liten hageflekk, hvor det ble dyrket grønnsaker og poteter, slik at kostholdet var nok ikke så ensidig som man kan få inntrykk av fTa den nevnte handlelisten.

Ved den nye veien gjennom Guldsmedengen, Vikaveien, ble det bygd et brann prØytehus ved Gangestads eiendom (nå Else Ingebretsens). Bygningen Val: en litt stor garasje med to rom og klokketårn. Klokken var jo beregnet for bruk Karl Henriksen, eller "Karl Skoll/aker" som han hel på fo lkemunne, i sill Irehjuls ved brannvarsling, men var også flittig i bruk ved festlige motorsykkel. Den var en gavefra befolkningen på Guldsmedengen, og ble kjøpt fo r anledninger som nyttår og sankthan . I det bakre rommet på innsamlede midle/: (Folo /lIlålll av G. Tveilell.)

Sprøytehuset sto det en manuell pumpe, beregnet for bruk med 6 manns bemanning, tre på hver ide. I det andre rommet var det plassert en motorpumpe, bensindrevet og beregDen iste formannen på Blom-Bakkes kull ager, var net til å sveives i gang. Et par mann fra stedet hadde tilsyn Bernhard Jonassen. Han bodde like bak kullageret, og holdt med pumpen, og startet den opp noen ganger i året. Det var et våkent øye med det som forgikk der og på kaiene. Slik jo alltid spennende om den ville starte. Ellers var det dugnad hadde det seg at han kom til å redde 4 barn fra drukningsdønår slanger og seilduksbøtter skulle etterses. den. En av disse var Ivar Henriksen. Han skulle kaste en Ungen~ syntes det var spesiel t moro med sprøyteøvelser. kvisthaug på vannet, og så fulgte han like godt med kvistene En episode, slik den huskes aven som var barn i 1960ut i vannet, og bleljggende under kvistene. Bernhard var årene, tåler muligens å gjenfortelles. vitne til det hele fra hagen sin , og hoppet ned fra sin høye Alle slangene var dradd ut av Sprøytehuset, og det Val' hagemur, styrtet ut på bryggekanten, hvor han stupte uti sjøblitt tørrtrent på sammenkobling og rutiner. Øvelsen skulle en. Der dukket han under kvisthaugen, fikk tak i Ivar og dro avsluttes med å koble på vannet fra kummen i veien nedenhan på land. Det er ikke kjent om Bernhard Jonassen fikk for Enga. Slangen var rullet ut, koblingene utført, og ved offentlig anerkjennelse for si.ne mange redningsdåder. munnstykket stod en som nok ikke tenkte på at vannbasEn annen markant person som bodde på Guldsmedsenget var hele 100 meter oppe i heia, da han ropte:"Sett på engen, var Gurine Kittelsen, eller "Jødegurine" som hu n ble vannet!" Vannet kom med full kraft, slangen snodde seg kalt. Hun er for øvrig omtalt i filmen om Arendal som 36

Bernhard Jonassen på traktoren som ble brukt ti/lasting og lossing av kull. Bernhard Jonassen varfo rmannfor Blom·Bakke i en man/lsaldel; og hadde overtatt jobben etter sinfell; GuSIC/V Jonassen. (HH arkiv)

folk tumlet omkring for å få kledd seg, for strømmen var gått Det brant i den gamle tønnefabrikken. Ilden hadde fått godt tak i de gamle bygningene, og de sto ikke til å redde.

For å berge huset til Helga Sørensen (nåværende eier John Christian Christensen), ble det rigget til brannseil som man holdt vått ved hjelp av motorsprøyta. Så tok det plutselig fyr i sprøyta, og alle rundt den hoppet på sjøen. Sprøyta ble ikke ødelagt, og etter en stund roet det seg ned, man fikk sprøyta i gang igjen, og klarte å berge huset til John Christian

som en stålorm, og munnstykket og karen som holdt i det, ble slengt fra retningen mot Enga til stikk motsatt retning, mot det åpne kjøkkenvinduet til en pensjonert major, som derfra holdt oppsyn med øvelsen. Fortelleren husker med skrekk den hi ssige og våte mannen som kom farende ut og med militær ekspertise og presisjon avleverte sin karakteristikk av Guldsmedengens Frivillige Brannvesen.

Tidlig om morgenen 19. september i 1936 gikk brannalarmen. Klokken kimte voldsomt Det var mørkt ennå, så 37

Guldsmedengen med N. I. Nilssensjorremillg ijorgrunllell. Til vellstre i bildet ser vi det gamle brannsprøytelwset med klokketürnet. Foto Birger Dannevig.

38

Christensen. Litt svidd i malingen, men ellers uskadd.

John Chr. Christensen - som ela var 22 år gammel - var tilstede under brannen, og han forteller at før slokkingen kom i gang, var elet problemer med å få brannsprøyta forbi bua og ned i haven. Den gangen var åpningen mellom hagemuren og bua smalere.

Etter brannen ble området ryddet, den høye pipa ble tatt ned, og etter krigen kom det i gang makrellmottak, Makrellageret. Det var jo en typisk sesongbedrift, med saging av is på Fabrikkdammen om vinteren. Den lå .oppe i svingen ved Kirkeveien 20, hvor 0igård har bygd sitt hus.

Så var det å vente på makrellen, som kunne gi noen ukers drift. Etter noen få år ble driften innstilt.

Omtrent 30 år senere - i desember 1967 - ble det igjen brann på samme stedet. Da hadde firmaet Nilsen og Roland begynt plastbåtproduksjon i trebygningen som markellaget hadde hatt fiskemottak i. Brannen startet om natten og utviklet seg voldsomt. Mange kom etter hvert for å se.

Guldsmedengens lokale bralIDvesen utførte det lille de kunne. Forsterkninger med profesjonelle brannfolk kom fra byen. Tidlig på morgenen var flammene fra den utbrente

bygningen i ferd med å dø ut da et voldsomt leven hørtes fra toppen av Rennebakken. Det var brannbilen fra Kolbjørnsvik, en gammel Opel Blitz - en bensindrevet lastebil med sommerdekk og kjettinger. På lasteplanet sammen med slokningsutstyret satt frivillige bramlmenn og ropte sirenelyder. Det var sparsomt med bremser på den gamle lastebilen, og farten ned den bratte og lange Rennebakken ble stor. Derfor klrute de ikke å stoppe og fortsatte rundt svingen og kom nesten helt bort til butikken før de fikk rygget tilbake. Det ble mye latter av det.

Men alt i alt må det likevel ha blitt gjort en god innsats av brannvesenet, for John Chr. Christensens hus ble for andre gang reddet fra flammer som slikket oppetter det.

En form for sesongarbeid foregikk når det kom båter med kull og koks. De la til ved Blom-Bakkes kulltomt, og da måtte det bygges rullebaner og skaffes folk til å trille kullet fra båten og inn tillagerhaugen. Kullet ble heist opp i kurver som ble fylt av et arbeidslag nede i rommet. På toppen av rullestillaset var det flere mann i sving med ttillebårer, og de tømte kurvene og fikk kullet inn på brygga.

39

OET /-iV/Te

BAR ;=

cYoIol

-I.

Skisse av kul/sjau på Blom·Bakkes kullromt. Det var en ordentlig grisejobb, og de som var med på dette, var dekket av kullstøv fra innerst til ytterst. IngelI lett oppgave åfå hjem arbeidsfolk som skulle rengjøres etter arbeidstid. (Tegn. av G. TveiteIl .)

Det var en ordentlig gri sejobb, alle mann var svarte som negrer. Man kunne ofte bare se det hvite i øynene på mannfolkene, og både munn og svelg var tette av kullstøv. Da smakte det godt med en bayer eller to, og trøtte og slitne som karene var, skulle det ikke mer til før de ble gode og brisne.

Det var ikke bare bare å få hjem arbeidsfolk i den tilstanden. Man hadde jo ikke innlagt vann, bad eller dusj , så det var å hente inn vann fra brønnen, varme det, og fylle en stamp så de kunne få av seg den verste skitten. Etter en slik kull sjau kunne det gå dager før man ble ordentlig ren.

Under krigen ble det så godt som topp i kull- og koks-

importen . I stedet tok man til med ved salg, en aktivitet som man fortsatte med også etter krigen.

Området var i denne tiden ledig, og tyskerne begynte å produsere brakkelemmer der. Man brukte treplugger til å binde materialene sammen med. Selv om det ikke var populært å arbeide for okkupasjonsmakten, så var det kjærkomne inntekter i en tiel med stor arbeidsløshet Brønnene var jo et kapittel for seg. De færreste hadde brønner som var så gode at de holdt vannet året rundt Ut på sommeren gikk eie fleste brønnene tomme, og da var det rundt med bøtter og spann og hente i småbekker og oller som fantes .

40

Sondagsutflukt pĂĽ Furukongen /9/4. FI/rukongen var et populĂŚrt utfartsted og ble lIlye brukt som samlingsplass ved spesielle anledninger. Fra venstre Ill/hvit hatt Johannes Johannesen, Olga l. Nilssen, Sigrid Nilssen, Nils /. Nilssen 111. fle re. (H.H. arkiv.)

41

Med en slik tungvint vannforsyning, var det ikke mulig å tenke på klesvask hjemme. De som hadde mulighet, og det var vel de fleste, sparte på vasken i to til tre uker. Så slo man seg sammen noen stykker, lastet en pram eller to, og så var det å ro opp i elva og ta klesvasken der. Et populært sted til den slags var Kjeholmen oppe i Hølen. Der kokte man, vasket og tørket tøyet, hele dagen kunne gå med, og så var det å ta på hjemveien. Den gikk jo som regel mye lettere enn oppturen. Hvis elva var stor, måtte man gå i land før Strømmen og trekke prammen forbi. På begge sider av Strømmen gikk det gode trekkstier beregnet på den slags arbeid.

Rett opp fra Guldsmedengen ligger Furukongen, Hisøys høyeste punkt, ca. 100 meter over havet skal det være. I godt vær skal man kunne se syv kirketårn derfra. Dette var et populært utfartssted for folk fra Guldsmedengen og andre steder. Særlig påskemorgen var det mange som tok turen dit for å se soloppgangen, den liksom danset opp over horisonten. Nedenfor Furukongen ligger Bådsmannsheia som man kalte den. Det er en bratt klippe hvor særlig ungene fikk øvet opp sine klatreferdigheter. I bunnen av klippen ligger Bådsmannshula, og den knytter det seg mange mystiske historier til, i hvert fall for un·gene som lekte der.

Helt nede, nedenfor Lillevei ("Sladregata") hadde ungene sitt vintersportssted, fru Thorsens eng. Den tilhører nå Jan Thv. Gangestad. Her var del rikelig med plass, det fantes ikke garasjer og hus der på den tiden. Her bygde man seg flere hoppbakker og akebakker. Eneste problemet var at veien kom for brått på, slik at man måtte slenge seg ned for å unngå å havne i veien. SnØen ble skuffet fra Lillevei og ned i enga, og slik kom muren på Lillevei til utgjøre et perfekt hopp for de aller dristigste. Med start oppe i skogen ovenfor Marianne Pedersens hus, Lillevei 11, nå Vitols hus, kunne vi hoppe på muren og ned i enga. Det kunne gjerne bli opp til 20 meter med fall.

En ny tid kom etter hvert som bilen gjorde sitt inntog.

Man fikk regelmessig bussforbindelse, folk ble mer mobile, og avstandene ble mindre. Et generasjonsskifte fant sted, men det gode samhold og den menneskelige kontakt er delvis bevart. Beboerne på Guldsmedengen bor fortsatt nær naboen, og det er et godt samhold og gode naboforhold.

Guldsmedengen Vel har mye av æren for det, og selv om butikken er borte, og dermed den naturlige møteplassen, finner

befolkningen hverandre i et godt og byggende samarbeid, hvor man tar vare på det beste av det gamle, og tilpasser det nye til den felles hverdag.

I det følgende har jeg tatt med to fortellinger fra hverdagens Guldsmedengen i mellomkrigsårene. Det er enkle fortellinger, men har en ordbruk og nerve som jeg fant passende å bruke i denne anledning. Fortellingene er skrevet av Ruth Jørgensen, datter av Ånon og Cecilie Jensen, på "Klippen". Ruth ble gift med Ingolf Jørgensen, sØnn av Olga og Andreas Jørgensen på Joda.

Ruth var 77 år da disse fortellingene ble skrevet, og jeg har tatt dem med i uavkortet form, og med den ordbruk som Ruth selv brukte.

42

Den turen jeg skal fortelle om her, var det noe helt spesielt med.

Vi hadde fått alt vi trengte om bord i prammen, og la ut fra land. Den som satt greiest til fikk ro, det var ca. en times

En vaskedag på Kjeholmen Forberedelsene startet dagen i forveien, sengetøy skulle skiftes, og vi måtte pakke mat og brensel. Neste morgen skulle alt bæres ned i prammen. Vi hadde en pram som vi satt i, og så hadde vi en på slep med diverse ting i. Jeg husker godt den store, sorte jerngryta med det store trelokket.

Vi barn gledet oss veldig til en slik tur, for sel v om det var mye arbeid, så ble det alltid tid til litt kos utpå dagen.

rotur.

Det første vi måtte gjøre da vi kom fram , var å varme en masse vann. Det tok vi fra elva, så vi hadde mye å ta av.

Etter at vi hadde fått på oss badetøyet, la vi filleryene i vann.

Når de var blitt gode og våte, la vi dem på fjellet og skrubbet med børste og grønnsåpe. Først den ene siden og deretter den andre. Så vasset vi et stykke ut i vannet og skylte

lIaskedag på Kjeholmen i Hølen 1922. Det var svært vanlig å reise opp til Kjeholmenfor å vaske klær. Ofte var detflere/amilier som slo seg sam//len til en/el/es vaskedag. De hadde med seg //lye ved, en .1101' gl)/te som de kokte tøyet i og mye tøy SOl/'! skulle vaskes. Det hadde stor sosial verdi med slike vaskedage/: Falk hadde nae/elles, og det ble tid til en lang prat. Her ser vi Olivia (Dedda) Bartholdsen og dalleren Tordis Irene (gift KI/utsen) som vasker tøyet. Fata urlånt av Roald KuU!sen, StØlsvigen. (H.H. arkiv.)

43

til vannet ble klart. Ryene ble tørket på et tørt sted på fjellet.

Denne oppgaven var det gøyeste vi unger visste. Noen fikk være med på den, mens andre måtte vaske klær og henge opp snorer.

To av mine eldste søsken hadde vært en stund i Amerika, for den gangen var jo det landet hvor man dro for å tjene seg rik. Men det er ikke gull alt som glimTer. De kunne ikke språket, så de fikk jobb på et norsk sjømannshotell. Det var små kår hjemme, men de fikk erfare ordspråket: "Borte bra, men hjemme best." De skrev hjem og fortalte hvor mye de savnet hjemmet og familien, og mamma svarte sporenstreks tilbake at de måtte komme hjem igjen. Vi har ikke en for mye, sa hun.

Så kom de hjem og ble med på vasketmen. Den eldste av dem gikk til byen og kjøpte hummer, og kokte dem hjemme.

Deretter gikk hun landeveien til Kokkeplassen, ca. 5 km. Vi

rodde over og hentet henne, og da ble det festmåltid på Kjeholmen.

Tenk, nå var alle oss søsken samlet igien. Vi var sju jenter og to gutter, og jeg minnes at pappa sa: "Når de blir store skal de bli første- og andrestyrmann." Det var det gjeveste den gangen.

Den ene av de søstrene som hadde vært i Amerika, spurte minstemann om hun skulle hjelpe han å smØre brødskiva.

Det ble stille en lang stund, men så kom del høyt og tydelig: "YES". Så ble det latter og mye moro over minsten som snakket engelsk.

En annen ting som jeg husker spesielt, var en av de tingene de hadde med fra Amerika, nemlig en flott konfekteske. På lokket var det et rødt hjerte av silke. Men det mest uforglemmelige var at jeg skulle få den når den ble tom, og da skulle jeg ha glansbilder i den.

En deilig sommersøndag

Til dessert hadde vi kald blåbærsuppe og melk, og det smakte fortreffelig.

Etter å ha hvilt en stund, gikk vi for å bade og amle skjell.

Da var alle med, og vi hadde det kjempekoselig. Den eneste som ikke var med, var pappa. Jeg husker at han pleide å legge seilet over greinene på et tre. Der sov han middag.

Ved tretiden var det kaffetid. Da fikk vi vørterkake med rosiner og nellikost på. Det er den beste kaken jeg har smakt til dags dato, og nå går jeg snart mot de 80.

Så var det rundt å finne bjØmebær, og de var det mange av. Bærene rØr le vi til kveldsmaten, og den måtte vi ha litt tidlig, for det tok lang tid å komme seg hjem igjen. Vi hadde også et annet godt pålegg til brødet, og det var potetost. Vi tok poteter som var igjen etter middagen og moset dem. Så blandet vi boksfløte i og rørte det hele godt sammen.

Deretter hadde vi salt og viltvoksende gressløk i. Og så hadde vi myses mør. Det var laget av surmelk, rugmel og sirup og ble en fa t masse som vi smurte på maten. Jeg synes jeg ser det for meg, og når jeg tenker på det, så renner tennene i vann .

Nå var sola gått ned bakom fjellet. Da måtte vi pakke sammen og starte på hjemveien.

Det hadde vært nok en deilig og uforglemmelig sØndag i Graudviga.

Forbereelelsene begynte på lørdags ettermiddag. Da skulle vi steike kjøttkaker, brune saus, og kålen skulle kokes til stuing. Disse tre rettene hadde liksom fast fØlge. Og så måtte vi hjelpe til med potetskrellingen.

Og søndagen opprant med det fineste været en kunne tenke seg. Klokken halv åtte sto pappa i loftstrappa og ropte: "Nå må eiere komme unger, så vi kan komme oss av gårde før vinden kommer".

Vi hadde en 20-fots jekte med årer og seil. Det var jo ikke store båten for en så stor familie som oss, vi var ni sØsken og far og mor. Maten og de minste fikk plass i båten, mens de største måtte ta apostlenes hester fatt. Det var jo landfast, så det gikk greit.

De største bama syntes det var spennende å se hvem om kom først frem, og jeg tror at de hadde det lengste beinet foran, for de vant bestandig. Da satte de seg ned på fjellet, og ventet til de så båten runde Graudvighaue. Da fikk de fart på seg. De skulle finne tørre kvister og småved til bålet.

Potetene skulle kokes, og det andre skulle varmes.

Klokken tolv sto middagen på "bordet". Hver og en forsynte seg av grytene, men de minste måtte jo ha litt hjelp.

44

Ny lid. Bildel fra Gjeremundsvigen er tatl i /998. Som vi ser er de! STOre fo randringer både i bebygge/seil, bl}'ggelle og ikke m.inSI belteIle. (Fola av Søren Ch,: Christensen..

I Ul. arkiv.)

Ny tid

bjørnsvik, i Strømmen og i byen. Kommunikasjonen bedret seg, det gikk bussruter flere ganger daglig til og fra byen, "Kolbjøm" gikk som vanlig, og en del år etter krigen gikk elvebåtene som tidligere.

Enda senere begynte privatbili men å gjøre seg gjeldende, folks aksjonsradius utvidet seg, og de ble mer og mer "troløse" i sitt kundeforhold. Mens man tidligere hadde holdt seg til sin faste kjøpmann, både av kreditthensyn og tilhørighet, forandret dette forholdet seg dramatisk.

Under oppbyggingstiden etter den annen verdenskrig, bygde det seg langsomt opp større og større konkunanse om markedet. Den første tiden var dette ikke særlig merkbarl, det var mangel på varer, og man solgte som regel alt som kunne skaffes.

Men menneskene ble etter hvert mer mobile, og N. 1.

Nilssen måtte konkurrere med forretninger både i Kol45

Folk hadde også etter hvert fått mer penger mellom hendene. De var ikke lenger så avhengige av kreditt eller nærhet til leverandøren, og ville utforske valgmulighetene.

Først på 70-tallet begynte en annen konkurranse å gjøre seg gjeldende. Da oppstod det etter hvert så kjente begrepet "kjeder", sammenslutninger i første omgang av matvarebutikker, senere omfattet det de fleste varetyper. Man begynte også å snakke om varehus, stor bygningsmasse med mange bransjeforretninger under samme tak.

Alt dette tappet etter hvert den lokale kjøpmann for kunder, og man måtte tenke nytt for å prøve å overleve.

Service ble et nytt konkurransebegrep, og tingene ble etter hvert stikk motsatt av hva de tidligere hadde vært. Mens kjøpmannen i tidligere tider hadde vært et nervesenter i lokalmiljøet, og et sted man gikk til med små og store problemer, måtte kjøpmannen mer og mer henvende seg til kundene for å få deres oppmerksomhet. I tillegg til konkurranse på pris og antall leverandører, var vareutvalget avgjØrende sammen med serviceomfanget. Det kunne dreie seg om slike ting som å skaffe kundene alle typer varer, mer enn normalutvalget, og i tillegg ha en omfattende tilbringertjeneste, samt tilby en utstrakt grad av kreditt, handel på bok.

Allikevel var handelslekkasjen omfattende. Folk dro i sine biler lange veier etter de beste tilbudene, og den lokale kjøpmann satt ofte igjen med levering av tunge, lite inntektsbringende varer som melk og brød og annet som det sjelden var tilbud på i de nye kjedene og varehusene.

En viktig faktor i konkurransesituasjonen var kostnadene. N. I. Nilssen hadde helt fra starten benyttet seg av leid hjelp i tillegg til sin egen innsats. Gunnar fortsatte i samme spor, det var vanligvis to til tre ansatte i tillegg til ham selv.

I den harde priskonkurransen kunne dette ikke fortsette, og for å redusere personalkostnadene, bygde Gunnar om forretningen til selvbetjening. Etter hvert ble det omlegging av bringetjenestene, men fortsatt hadde han god service, i den forstand at han både skaffet det kundene trengte, og brakte varene i en tilfredsstillende ordning. Rasjonaliseringen gikk så langt at det til slutt utviklet seg til en "mannkone" -butikk, og slik var det da Gunnar etter nådd pensjonsalder, avsluttet forretningsdriften. Han hadde lenge visst at utviklingen gikk den gale veien. Kampen mot de store

kjedene var dømt til å tapes, og dermed var grunnlaget for lønnsom forretningsdrift borte.

På Hisøy var N. I. Nilssen en av de forretningene som holdt ut lengst. Av forretningene i Kolbjørnsvik var alle de opprinnelige lagt ned, på toppen av Rennebakken var det slutt, og alle forretningene i Strømmen var borte. Det var således ikke mangel på vilje, eller evne til å konkurrere, som avgjorde det hele. Utviklingen gikk bare ikke de små nærbutikkenes vei, og dermed var løpet lagt. En nesten nitti års eventyrlig forretningsdrift var definitivt slutt. Men utviklingen viser at N. I. Nilssen hadde sin berettigelse, og har skrevet seg inn Guldsmedengens historie som en hjørnesten i nærmiljøet.

46

(, lIldsllledengen i /970-årene. Til venstre sel' vi husene ved Gjeremulldvingen, og til høyre ses Kulltomta og kokssiloen. Forn: SØren C/LI: Christensen

47

Baksidebilde: Guldsmedengells lIye ansikt mol nordøst. Her p!t den gamle kuL/tomtelltil Blom-Bakke, lIar det i de senere !trene ell opplagsplassforjritidsbåtel; og her var lagerbukker og diverse skrot. Som man ser har Hitec Marine på en forbilledlig melte plassert sill administrasjonsbygg til liten sjenanse for beboerne.

Samtidig har de tatt kostnadene med å rydde tomtelI og har sørget for pen beplantI/il/g og I)lddig parkeringsplass. (Foto aug. 2000 utlånt av Kristen Taralelsen.)

48