HIS0Y- BILDER
Hisøy, aug. 1980
FORORD )
Det er med stor glede Hisøy Historielag kan presentere heftet «Hisøy-bilder». Laget vil på denne måten være med å gi kulturhistoriske verdier til etterslekten. Vi håper at dette hefte kan danne opptakten til en økende interesse innen vår egen kommune. Hisøy Historielag har siden starten i november 1978 møtt en meget stor velvilje fra alle kanter, og dette er vi svært glade for. I samme anledning vil vi få takke alle som har vært med og lånt laget bilder. Uten deres uforbeholdne positive innstilling hadde dette ikke vært mulig. Hilsen Hisøy Historielag styret
Omslagsbilde KOLBJØRN III kommer til Kolbjørnsvik på sin første tur, mai 1980. Foto . Harald 0igaard .
Fra Lassens kran Gjennom hele treskipstiden lå det verft og kjølhalingskraner omkring Arendals havneområde - også på Hisøy. Den 10. april 1744 fikk Madame Ellen salig Pedersens privilegium på å drive kran i Kolbjørnsvik - det var den samme som senere ble til Lassens kran. Dette bildet viser arbeidsstokken på Tellef Lassens verft og kran. Midt i første rekke sees arbeidsformannen, Andreas Hartvigsen (1848-1904). Er det noen av leserne som kjenner de øvrige? Bildet er utlånt av Margith Gundersen.
1
Fra Lassens verft Dette fotografi er over 100 år gammelt - det viser barken IONA under bygging i 1876. Skipet var på 579 netto tonn, hvilket var en vanlig størrelse på en bark den gangen. Fartøyet tilhørte et partrederi med Tellef Lassen som korresponderende reder gjennom mange år. Fotografiet er tatt av Tellef Lassen.
Barken IONA under seilsetting Fotografiet ble tatt idet IONA «går seil» utenfor Torungen. - IONA forliste på HavsØy under et kraftig uvær i desember 1909. Besetningen ble reddet under dramatiske omstendigheter. De fastboende på HavsØy var blant dem som utmerket seg i denne redningsaksjon. Fotografiet er tatt av Tellef Lassen.
Til venstre: Ingeniør, verftseier og reder Tellef Lassen (1846-1939). På sitt verft i Kolbjørnsvik bygde han i 1870-årene fem solide og velseilende skip, blant dem før omtalte IONA. «Tellef Lassen var den omhyggeligste og sirligste av distriktets byggmestre; hans skipstegninger er rene kunstverk og hans skipsmodeller enestående i nitid utførelse. Han ledet selv arbeidet på verftet. » (Den norske sjøfarts historie.) - Virksomheten på verft og kjølhalingskraner gav arbeide til så mange hender, at sjøfarten direkte og indirekte beskjeftiget den aller vesentligste del av befolkningen på Hisøy. Bildet er utlånt av Karen Lassen.
På bildet ovenfor sees i forgrunnen det såkalte «Steinkaret» i Kolbjørnsvik. Det ble benyttet til fortøyningsfester i forbindelse med opplag og i tilknytning til arbeidet på de nærliggende verft og kraner - Furst's kran på den ene side av bukten, og Lassens på den andre. Bildet er utlånt av Tore Voss Taraldsen .
«Det Lassenske hus» Gnr. 6, bnr. 77. Det ble oppført av Ellef Nielsen HUs i siste halvdel av 1600tallet, og ble påbygget omkring 1730. Huset inneholdt flere store rom, blant annet den såkalte «blåsalen». Bygningen ble kalt «Huset på Sletta» eller «Det Lassenske hus». Det var fredet inntil 1961. Foto: Birger Dannevig 1943.
8. juni 1963 En solblank forsommerdag rant - ingen ante hva det skulle skje på ettermiddagen den 8. juni 1963. Utpå ettermiddagen ble det brann på Tangen, og den holdt på å utvikle seg til en katastrofe. Før brannmannskapene fikk herredømme over ilden var 10 bygninger med stort og smått lagt i aske. Foto: Agderposten.
De gode havner Hisøy har en rekke glimrende havner, som tidlig fikk betydning for all den aktivitet som knytter seg til skipsfart. På bildet sees barken BIRKELAND av Lillesand fortøyd ved Geiteholmen. Skipet er i ballast, og skal muligens ta inn trelast. Mannen i robåten er Søren Christensen. Bildet er trolig tatt l begynnelsen av dette århundre. Bildet er utlånt av Ole Martin Taraldsen.
"-
Gimle Dampsag I forrige århundre ble det anlagt en rekke dampsager omkring Arendals havneområder. Her ble det skåret store mengder trelast, som ble eksportert kloden rundt. HisØY hadde dampsager i Skarvedalen og ved Gimle, sistnevnte ble anlagt i 1868 og beskjeftiget omkring 50 mann. Virksomheten på Gimle Dampsag var i gang til mellomkrigstiden; noen få rester finnes ennå. Etter tegning av Chr. Poppe.
Ovenfor: Sandvigen fyr ble bygget i 1844 og ble nedlagt i 1933, etter at det var satt opp en fyrlykt like ved det gamle fyrtårn. Bygningen står delvis på platået til et av de batterier som i sin tid var anlagt her. Lengst tilhøyre på bildet sees tydelig muren til det andre batteri på Sandvigen; her er muren fortsatt l relativt bra stand. Bildet er utlånt av Vettegull Bruland.
Til høyre: Distriktet utenfor Arendal hadde tidligere et stort antall loser. Det var således stasjoner på Merdø, på Havsøy og på Sandvigen; omkring 1875 var det bare på Sandvigen 5 losbåter og 12 faste loser. Bildet viser en staut representant for losene på Sandvigen, det er Mikkel Jensen (1822-1915). Hans forfedre var loser gjennom flere generasjoner. Mikkel Jensen var blant de første i distriktet som gikk til anskaffelse av den type losskøyte som ble konstruert av Colin Archer. Den 6. mars 1894 ble Mikkel Jensen tildelt kongens fortjenstmedalje i sølv. Bildet er utlånt av K. M. Akselsen.
Bildet ovenfor viser Sandvigen Hedningemisjonsforening, og ble tatt utenfor bedehuset i anledning av foreningens 60-års jubileum i 1928. I første rekke sees fra venstre fru Gundersen, fru Maren Toft, fru Anna Ne vis dahl, sogneprest Eyvind Broch, fru Broch, fru Karen Pettersen. I bakerste rekke fra venstre står frk. Gusta Tellefsen, fru Pauline Berg, fru Jenny Andersen, fru Karoline Flørenes, fru fyrvokter Pedersen, frk. Lissie Toft, frk. Sigrid Olsen. Sandvigen Hedningemisjonsforening kan stå som .et typisk eksempel på en av de tallrike Hisøyforeninger med' religiøst formål. Det er en av Historielagets oppgaver å samle opplysninger om flest mulige. Foto utlånt av Ruth Holst Pedersen.
Stående på hyttetaket (med hatt) sees kaptein Christen Akselsen, Sandvigen; han førte skipet fra 1890 til 1903. Ved masten står hans bror, daværende styrmann og senere herreds kasserer A. M. Akselsen. JUPITER ble bygget på Havstad i 1858. Den første kaptein var Per Josephsen, Sandvigen; i en årrekke førte han skipet i bomullsfarten på New Orleans. Hans svigersønn Michael B. Nielsen, Sandvigen, hadde part i skipet og ble korresponderende reder i 1887; han førte også skipet en tid. - Under et lengre opphold i USA i 1876-1877 ble en del av besetningen sterkt påvirket av metodismen, og de grunnla metodistmenigheten i Arendal. Foto utlånt av Ruth Holst Pedersen .
Sandvigen skole Bildet er sannsynligvis tatt år 1900, og det har vært mulig å få rede på mange navn. Sittende i første rekke er fra venstre Jenny Olsen, Mary Akselsen, Nina Kristiansen, Bergljot Andersen, Karsten Tellefsen, Oscar Olsen, Albert Toft, Olaf Olsen, ukjent, Peder Nilsen. I annen rekke står lærerinne Gusta Tellefsen, Esther Evensen, ukjent, Emmy, etternavn ukjent, ukjent, Constance Borck, Borghild Rostrup, ukjent, Lovise Nilsen, Olivia Kristiansen, Jens Flørenes, ukjent, ukjent, ukjent, Louis Olsen, Alfred M. Akselsen, Bestyrer Nils G. Nævisdal. - I tredje rekke står Olga Olsen, Nanna Kristiansen, ukjent, Julie Gustavsen, ukjent, Margrethe Nævisdal, Selma Jørgensen, Martha Akselsen, Mandius Knudsen, ukjent, Adolf Albretsen, ukjent, Arnt Tellefsen. Bakerste rekke viser ukjent, frk. Andersen, Nelly Terkelsen, Klara, etternavn ukjent, Marie Nilsen, Martinius Evensen, Anders Pedersen, ukjent, ukjent, den aller siste er Oftedal Hansen.
* Nils G. Nævisdal er den lærer som har virket lengst på HiSØY. Han underviste her i 51 år, fra 1862 til 1913, og hele tiden på Sandvigen. Gusta Tellefsen sluttet i 1927, etter å ha vært lærerinne ved Sandvigen skole gjennom 41 år. Bildet er utlånt av K. M. Akselsen.
Her sees tre av de eldste hus på Sandvigen. Fra venstre ligger «Persens hus», bygget i 1647. Her var det i sin tid gjestgiveri og kro. I midten er «Tellefsens hus»; dette ble flyttet inn fra Vragvigen i 1720. Sandvigen skole leide i sin tid lokale her. Til høyre sees «Johs. Olsens hus», byggeår ukjent, men i 1720 omtalt som «Ole Konstabels hus». Bildet er tatt omkring århundreskiftet. Bildet er utlånt av Ruth Holst Pedersen.
Bildet viser fru S. M. Pedersen, skipsfører Eilert Pedersens hustru. Hun ble oftest omtalt som «madame Persen ». Sammen med sine sØnner kjøpte hun i 1881 «Persens hus», som ble i slektens eie frem til 1963. Bildet er sannsynligvis tatt omkring århundreskiftet, og gir et godt inntrykk aven statelig dame iført en staselig drakt. Madame Persens slekt lever fremdeles på Hisøy. Bildet er utlånt av Ruth Holst Pedersen.
Tidligere var det en rekke mindre landhandlerier på Hisøy, også på Sandvigen. Ovenstående bygning ble oppført i 1912 av G. M. Akselsen, som tidligere hadde drevet landhandel i sitt hjem like ved. Butikken ble overtatt av Alfred M. Akselsen (bildet), som drev forretningen til han døde i 1928. Senere var landhandelen på flere hender, inntil den ble nedlagt i 1950-årene. Bildet er utlånt av K.M. Akselsen.
øverst i Damveien ligger Kanaldammen (bildet er tatt fra der hvor veien går idag). Dammen var et tilleggsmagasin for vannforsyningen til Slåbervig. Der var tidligere også en liten demning, hvorfra det gikk en stenlagt kanal ned til hovedmagasinet lengre nede i dalen. Flere gode stier i området er opprinnelig laget av fe, som tidligere beitet i skogen. Foto: Daniel Pettersen.
Havsøy Den faste bosetting på Havsøy kan følges gjennom lang tid, helt ifra den gang da GundlechEliefsen Havsøen (født ca. 1570) bodde her. Han var handelsmann, og på hans tid var det livligere handelsvirksomhet i uthavnene enn i selve Arendal. Det var en velstandsslekt, og den var vel skolert. Sønnen Elleff Gundlechssønn var skrivefør, og på Havsøy holdt han huslærer for sine barn. - Alle hus på Havsøy var bebodd frem til mellomkrigstiden. Deretter ble det stadig færre fastboende, inntil den siste døde i 1977. Foto: Birger Dannevig 1956.
Den gamle utkikkshytte Den sterke vekst i Arendalsdistriktets skipsfart i siste halvdel av i700-årene førte med seg et stort behov for loser. Havsøy, med beliggenheten ut mot havet, var et velegnet sted for bosetting og utkikk. Lorents Olsen flyttet fra Lillesand til Havsøy i 1781, og var sannsynligvis den første regulære los her. På toppen av øya ble det bygget en stenhytte, hvor man holdt utkikk. Noen rester av den sees ennå. Det var loser på Havsøy i alle år frem til 1920, da den siste av dem døde - det var Jacob Jacobsen. Foto : Birger Dannevig 1947.
«De tvende fyrtårn» Torungene hører med til Hisøy. l «Losen og hans hustru» skriver Jonas Lie om gamle Jakob, som bodde på Lille Torungen i 1820-årene. Det har ikke lykkes å finne noen som helst bekreftelse på dette, og sannsynligheten taler for at der ikke bodde noen på Torungene før fyrene ble bygget og det samtidig ble anlagt ha"vner, som gjorde det mulig å ha båter der ute. - Torungene fyr sto ferdige i 1844. Grunnen til at man bygget to tårn var at dette var før blinkfyrenes tid. Der sto fra før fyrtårn på Jomfruland og på Oksøy, og det var for å unngå forveksling med disse at det ble bygget to tårn utenfor Arendal, som stundom
kunne bli kalt «byen med de tvende fyrtårn». - I 1914 ble det bygget et nytt tårn på Store Torungen. Dette var utstyrt med blinklys, og det gamle stentårn ble deretter revet. Fyret på Lille Torungen ble nedlagt, men tårnet har senere vært holdt vedlike av Arendal kommune. Husene på Lille Torungen ble flyttet inn til Hisøy, hvor de står fortsatt. - Lokalbefolkningen taler mest om Store og Lille Torungen, mens Ytre og Indre Torungen er en n:er offisiell versjon. - Bildet til venstre viser Lille Torungen slik som den var da fyret var i bruk. Ovenfor sees Store Torungen umiddelbart etter at jerntårnet var bygget. Bildene er utlånt av Aust-Agder Arkivet.
Makrellvadet til tørk Vadfisket, særlig etter makrell, spilte tidligere en stor rolle for kystbefolkningen. Sommerstid trengte fisken inn i en rekke bukter og kiler, og straks den var kommet inn, ble stedet sperret av med vadet. Å drive vadfiske var ensbetydende med å holde vakt omtrent døgnet rundt. Vadfiske etter makrell er blant de kapitler av kystbefolkningens liv som snart hører historien til. Bildet er fra Ansgar Henriksens brygge i Flødevigen. Foto: Birger Dannevig 1943.
/
Kornhøst Store deler av kystbefolkningen hadde tidligere sitt eget lille bruk, og kombinasjoner som sjøfart/jordbruk og fiske/jordbruk var lenge svært alminnelig. Etter hvert kom driften på mange små bruk noe i bakgrunnen, men den ble tatt opp igjen for fullt under den 2. verdenskrig. Da ble det dyrket korn og poteter og meget mere på nær sagt hver jordlapp. Dette fotografi er fra Flødevigen i 1943, og viser Gunnar Dannevig i ferd med å slå hveteåkeren. Foto: Birger Dannevig.
Til venstre sees maleren Julius Smith (1885-1960). Mange av sine mest kjente motiver hentet han fra skjærgården eller fra Arendal. Han hadde god kjennskap til den tidligere bebyggelse, og han har malt en lang rekke kjente bilder med rekonstruksjoner av den gamle by. Ovenfor sees Fagerheim, gnr. 5 og bnr. 54. Husene ble bygget av D. Herlofson i 1883, og i 1907 overdradd til Mads Henrik Smith. Her var et utsøkt parkanlegg med kjeglebane og mere som hørte et sted av denne klasse til. Julius Smith overtok eiendommen i 1941. Etter ham ble stedet kjøpt av Hisøy kommune. Alle bygningene er revet; på Fagerheim står idag His skole, og adskillig av eiendommen er utlagt til boligområde. Foto: Birger Dannevig i henholdsvis 1952 og 1960.
Her sees spinnerne - en egen avdeling på Tangen Reberbane. Med hampen om livet og spinneskinnet for hånden ble hampen spunnet. Bildet viser i første rekke fra venstre: Anton Olaussen, Niels Karl Nielsen, Knud Martin de Lange (formann), Edward Ferdinand Christian lensen, David Andersen. I bakre rekke står Laurits Olaussen, Waldemar Thorvald lensen, Theodor Thorsen, Hans Hansen Hiis, Thorvald de Lange, Knud Olsen, Oscar Olsen, Ole Severin Olsen (de tre sistnevnte var brødre), Andreas Stokken, Svend Nielsen og Knud losefsen. Bildet er utlånt av Alf Hansen.
I 1742 fikk Ole Abrahamsen Falck bevilling for drift av Tangen Reberbane. Dette var den første større industrielle bedrift i hele Arendalsdistriktet. Reberbanen leverte tauverk av alle dimensjoner og til alle formål. Produktene ble delvis anvendt her i landet og ble delvis eksportert - de var viden kjent for sin høye kvalitet. Tangen Reberbane var i drift frem til den 2. verdenskrig, og hadde da gjennom nesten to hundre år vært en god arbeidsplass for lokalbefolkningen. Bildet er trolig tatt omkring århundreskiftet. Et større område på Tangen ble beslaglagt av tyskerne i 1940, og da begynte banens forfall. Bildet er utlånt av Hans Olav Aanensen.
Dokumenter fra middelalderen kan tyde på at Hisøy hadde sin kirke allerede da. I så fall må øya ha vært en velstandsbygd som har hevet seg over gjennomsnittet, idet de aller fleste kirker på den tid ble bygget av høvdinger eller velstående bønder. Det kjennes imidlertid ingen detaljer, og det er heller ikke funnet levninger som kan tyde på en middelalderkirke. - Den nåværende kirke ble bygget i 1849. Bildet ovenfor viser det opprinnelige tårn, som sto til 1891. Bildet er utlånt av Hisøy kirke.
Bildet ovenfor er tatt St. Hansaften i 1953. Man ser tydelig at første byggetrinn av det nåværende alders- og sykehjem er fullført, og at det neste er såvidt påbegynt. Ved siden av står fortsatt det tidligere aldershjem. I kanten av kirkegården står gravkapellet, som ble bygget i 1933. - Flere ting har forandret seg siden bildet ble tatt. Man legger således merke til at forbindelsen mellom kirken og riksveien følger en annen trace enn den gjør idag. Foto: Widerøe's Flyveselskap .
Våronn iStemmehagen Her sees Christian Trommestad og Daniel Pettersen i gang med våronna antagelig i 1943/1944. Det pløyes iStemmehagen - en av de mangfoldige jordlapper som idag er nesten igjengrodd. Da jorden ble drevet, hadde Daniel Pettersen 2-3 kuer på båsen. Hesten het «Flink», og skrevet stykke historie ved at den var den siste hest på Arendal brannstasjon. Foto : Daniel Pettersen.
Det gamle uthus på Trommestad Det er mye som tyder på at dette uthuset eller deler av det kunne stamme helt ifra 1600-tallet. Men det ble brukt godt trevirke den gang. Ved rivingen i 19591 1960 så man tydelig at mye av materialene var tømmer av store dimensjoner, som for det meste var like godt. Uthuset hadde en grunnflate på vel 300 kvadratmeter og var i bruk til 1955. Bildet er utlånt av J. C. Brock.
Gran lia Det var HisØY Idrettsforening som bygde Granlia hoppbakke; den lå i vestre enden av Trommestadjordet. Bakken hadde naturlig unnarenn, men hele overrennet var bygget opp av tømmer. Bakkerekorden var på 35 meter. Her ble det i mellomkrigstiden avholdt en rekke renn, som kunne samle så mange HisØyfolk at det ble rene folkefesten. - Stillaset ble revet etter krigen. Foto: Daniel Pettersen.
Den romantiske dal Opprinnelsen til navnet kjennes ikke, men plassen ligger s책 idyllisk til og har en slik natur at det kan forsvares 책 dra sammenligning mellom navnet og beliggenheten. Amanda Borck bodde der hele sitt liv og drevet sm책bruk med en ku. Som et kuriosum kan det nevnes at huset aldri har hatt innlagt vann eller elektrisitet. Eiere idag er Klaus og Per Borck. Bildet er utl책nt av J. C. Brock.
.
'fli
•
Til venstre: Fra Kokkeplassen (Marienlund). Navnet Marienlund har sammenheng med at eiendommen, som lå under gården Hiis, mot slutten av 1700årene ble overtatt av prokurator Ussing. Han var gift med Anne Marie, datter av Hans Thommesen Hiis, og eiendommen fikk navn etter henne. Like før 1800 ble gården overtatt av Christopher Fiirst. Etter kongelig bevilling i året 1800 anla Fiirst en begravelsesplass på gården. I 1889 ble gården overtatt av skipsfører og senere lensmann Nils Bakke, og har senere tilhørt denne slekt. Foto: Birger Dannevig 1948.
Ovenfor: Kong Oscar Il var i Arendal i juli 1891 og besøkte også Hisøy, hvor han gjestet konsul Kallevig på Tangen gård. Bildet er tatt på tilbakeveien, like etter at kongen og hans følge har passert en æresportal på Strømbroen. Ved siden av kongen sitter Arendals ordfører, Thv. Christensen. Kusken er Anders Andersen, som var i Kallevigs tjeneste. Bildet er utlånt av Stian W. Erichsen.
Selv om den samlede jordvei på Hisøy må sies å være relativt liten i areal og endel områder er grodd igjen, har jordbruket fortsatt en solid plass i næringslivet. Dette skyldes blant annet overgangen til intensiv drift. En foregangsmann på dette området var Arne Beisland (1882-1968), som tidlig i dette århundre begynte å produsere i drivhus. Arne Beisland (til venstre) er gått inn i historien som en betydelig pioner på sitt felt. Ovenfor er et bilde fra hans gartnerier. Foto: Birger Dannevig 1956.
I eldre tid lå Guldsmedengen under Hiis gård, og oppsitterne betalte jordavgift til denne. Som så mange steder ellers på HisØY, var det vanlig at beboerne hadde fjøs og kuer - det siste fjøs på Guldsmedengen står fortsatt. Ettersom mange av innbyggerne var sjømenn, talte man her som ved øvrige småbruk på Hisøy om «konebruk» - det var oftest den hjemmeværende kone som tok seg av jordveien. - De store plankestabler på Guldsmedengen og Øyestadsiden glr et glimt av trelasteksportens omfang. Huggerparken på Guldsmedengen hadde et betydelig omfang, og den beskjeftiget mange mann. Bildet er utlånt av Aust-Agder-Arkivet.
Bebyggelsen på Guldsmedengen økte for alvor i 1600-årene og 1700-årene. Bygningen til venstre (gnr. 5 bnr. 42) kan stå som et eksempel på 1700-tallets bebyggelse. Sannsynligvis er huset oppført omkring 1750 av østen Christenssen. ØKS - østen Christens sØn - står hugget inn flere steder i loftsbjelkene. Lignende identifiseringsmerker finnes forøvrig i adskillige hus på Hisøy. 1 1859 ble grunnen til bruksnummer 42 frikjøpt. Beiteretten for en ku, som eiendommen betalte for, ble innløst, samtidig som fjøset ble revet. Huset eies idag av Margith Gundersen. Huset til høyre tilhører Nils Tveiten. Bildet er utlånt av Margith Gundersen.
I forbindelse med utbedring av den sørlandske hovedvei i 1870-1880 årene ble det bygget bro ved Vippa. Det var en jernbro i tre spenn, hvorav det ene kunne åpnes av hensyn til båttrafikken på elven. Det var en vippebro, og derav kommer navnet Vippa. I reglementet for åpning av broen het det: § 1. Broen aabnes til gjennemfart fra kl. 10-11 formiddag . . . §2. Hvis gjennemgang ønskes for flere fartøier paa engang, skjer den efter tur .. .. §3. For aabningen erlægges ingen betaling.
Under en storflom i oktober 1892 ble den østlige del, samt det bevegelige spenn, ødelagt av store drivende tømmermengder. Disse partier ble i 1894-1895 gjenoppført som ett fast spenn. Vippa bro ble deretter slik som det er vist på bildet til venstre. Med den tiltagende biltrafikk ble broen for smal. Det ble derfor bygget en tredje bro i 1942, slik som vist på bildet ovenfor. På dette bilde sees det tydelig hvor de to tidligere broer har gått. Foto: Daniel Pettersen.
Gjervoldsøy - gnr. 1, bnr. 1
..
Første gang en har funnet gården Gjervoldsøy nevnt er i 1635. Da bodde en mann som het Jan Gjervoldson på Natvig, og en kvinne, Targjerd Kjetilsdotter, på Gjervoldsøy. Disse to eide gården sammen, men ble dette året enige om å dele den mellom seg. Delingen skulle foregå slik at mannen skulle sette grenselinjen, og så skulle kvinnen få velge sin part først. Fremdeles viser gamle steingjerder hvor grensen gikk. Det er Targjerd Kjetilsdotters del som har fått betegnelsen gnr. 1, bnr. 1. Gården har hatt mange eiere gjennom tidene, bl. a. flere kjente Arendalsslekter - som f.eks. Herlofson, Juell og Ebbel, som også eide Tangen Gård. Nåværende eier av hovedhuset er Anne Thorsen, hvis familie har eid gården siden 1854. Det meste av jordarealene ble solgt fra etter krigen. Gjervoldsøy var en storgård, med alle de herligheter som hørte til. Tidlig ble det anlagt en stor inngjerdet prydhage foran bygningene, og på Bjorholmen - med trebro over sundet - var det frukthage. En vakker lindealle står fremdeles. På Ramsøy var det anlagt fin brygge, og oppført en paviljong for utflukter. Fra husene og tvers over øya til Odderklevstrømmen var det anlagt ride- og spaservei - med det idylliske navnet «Dianas grønne jaktvei». Herskapet tok -sine gjester denne veien til en fjellknaus ute ved sjøen. Her var murt opp en kjegleformet pyramide av gråstein, kalt «Stenmannen», med benker rundt hvorfra de hadde et praktfullt rundskue over sjø og land. Den eksisterende hovedbygning, samt stabburet, antas å være oppført ca. 1750, og har beholdt den opprinnelige stil og innredning. Hovedbygningen er i 2 fulle etasjer med loft i laftet tømmer. Alt listverk er originalt. Flere av de gamle lave og brede dørene er fremdeles i bruk, med sine opprinnelige låser, profiler og hengsler. Hoveddørens nøkkelhengsler og låsemekanisme har en særlig imponerende størrelse, og er et eksempel på gammel smedkunst. Kjelleren har jordgulv og jordhyller, alltid tørt og temperert. Bryggerhuset ble oppført i 1860. De gamle eierne og deres venner savnet Gjervoldsøy etter at stedet ble solgt i 1854. De spurte derfor de nye eierne om de kunne få lov til å ta turer dit ut, samt om de kunne få servert forfriskninger. Dette ble ordnet, og det ble mange utflukter i årenes løp. «Gjestene» lot seg i begynnelsen ro oppover elven av tjenere eller leiefolk, senere ble «Trip», «Rap» og «Ferm» engasjert til å ta dem frem og tilbake. Båtene kunne legge til ved 2 brede trapper like ved stuedørene. (Etter Ole Kittelsens nedtegnelser. )
Postombringelsens historie på HisØY vil ikke minst være knyttet til Severin Trommestad (1883-1957). Han bodde på Sandvigen, og begynte arbeidet med å gå til postkontoret i Arendal etter dagens brev og aviser. Fra Kolbjørnsvik spaserte han rundt Nordodden, fortsatte via Guldsmedengen-Skarvedalen - langs riksveien til His og snudde først på Gjervoldsøy. Tilbake gikk han over Løvli, Flødevigen og Stølsvigen; derfra gikk turen over Trommestad til Kolbjørnsvik med avgående post. Han holdt sin rute år ut og år inn, under alle vær- og føreforhold, med en imponerende presisjon. - Bildet er tatt den 31. desember 1950, da han hadde sin siste ordinære tur før han gikk av for aldersgrensen. Foto: Birger Dannevig.