~is~ ~istoriclaB VANDRING I SLAABERVIG SIaabervig tilhørte det store Asdalgodset sammen med Hiis-,Trommestad-, Bie- og Aasbie-gårdene. En av de personene som blir nevnt som eiendomsbesitter rundt 1570-tallet for blant annet Slaabervig, er Ambjørg Pedersdatter. Fra ca. 1650 og i over 100 år var Slaabervig i bondeeie. Det var i 1757 at fogd Jens Juell (1720-1768), som var gift med Karen Hardung, kjøpte Slaabervig. Da var det i Slaabervig "huuse og herligheder" tilsvarende 3 skinn /1 900 Rdl. Mølleheia kalles høyden like nord for bryggene. Der ble det på slutten av 1700-tallet bygget en vindmølle, som senere ble benyttet til lysthus. Familietradisjonen sier at Richard Wagner besøkte stedet på en reise i 1839. Han kom ut for en storm i Skagerrak og måtte søke nødhavn. I denne mølla skal han ha blitt traktert med champange. Bildet er fra 1863 og viser det ganlle huset med hagen sett fra Mølleheia.
Huset var et 1 1/2- etasjes, okerfarget tre bygg i sveitserstil. Det ble oppført i 1880-årene for daværende eier Søren Munk Kløcker. I den tiden som fulgte , ble det anlagt en stor og flott hage i engelsk landskapsstil. Her var plener, grusganger og blomsterbed. Hagen var omkranset av store pryd trær.Vi kan øyne bryggen med den herskaplige veien opp til hovedhuset. Stedet ble i denne nasjonalromantiske tiden benyttet som sommersted for eierne, men gården hadde både forpaktere , gartnere og hagekoner til å gjøre gårdsarbeidet. Her er hovedbygningen sett fra Mølleheia.
Slaabervig ble overdradd til Waldermar Kallevig omkring 1850, og han hadde eiendommen til 1866. Waldermar Kallevig var gift med Hanna ]uell, datter til tidligere eier Augustinuis Ebbel ]uell, som var statshauptmann, forlikskommisær og kjøpmann i Arendal. Han eide Slaabervig fra ca. 1815 og til 1850.Tunet og veiene i hagen var belagt med gul, rund singel. Denne var hjemført ballast fra Holland. Den gule fargen gav hagen et meget fmt preg, og Slaabervig fremstod som en av flere herskapsboliger på Hisøy.
I perioden fra ca. 1880 til ca. 1920 var det familien Kløcker som hadde hånd om stedet. I 1904 søker enken, Fredrikke Kløcker, om å endre navnet på gården fra Slubrevig til Slaabervig (tgl. 2/ 8-1904.) Fra ca.1nO til 1947 var Slaabervig i Nicolay og Dorthee Kløckers eie. Fortsatt er det noen som husker de store festene og hyggelige te-selskapene i Slaabervig i mellomkrigsårene. Etter deres død ble det stiftet et sameie som var en sammenslutning av 9 eiere. Alle tilhørte de ulike grenene av familien. Søren Hilmar og Maria Kløcker bestyrte Slaabervig Sameie fram til Hisøy kommune kj øpte eiendommen i 1972. På bildet ser vi Søren Hilmar og Maria Kløcker utfor Slaabervig omkring 1960. Slaabervig Sameie ble et familieforetak som vokste i omfang. Søren Hilmar Kløcker betalte en årlig leie på 1800 kroner til sameiet. De hadde myndighet til å parsellere ut tomter, kreve inn grunnleie og se til at eiendommen ble ivaretatt på beste måte for Slaabervig Sameie.
Vi ser i gamle matrikler at det var få bruk under Slaabervig i 1838. I matrikkelen fra 1889 er det fradelt 43 tomter!bruk under Slaabervig. Fradelingen bare fortsatte slik at vi i dag kan spore tilbake over 300 bruk som har vært under Slaabervig gnr. 6 bnr. l. Hele Slaabervig eiendomskomplekset har vært stort. I grove trekk kan vi si at det strakk seg fra Sandvigen bedehus, over til Trommestads grenser til Slaabervighullet, derfra over til Hisøy Menighetshus, opp til Galliåsen, og ned til Kolbjørnsvik mot Norodden. Hagene og pryd trærne som var i Slaabervig, var unike og meget store. Hele anlegget bar tidligere preg av å være en stor naturpark med till1ørende skogsareal som gled meget pent inn i hele gårdskomplekset. Tidligere var skogbunnen oppryddet og fm. Det var sitteplasser langs veiene. Her var dammer og to oppmurte terrasser, som ble kalt for batteriene. Sannsynligvis var det her det sto to salutt-kanoner. De har sikkert vært brukt i ulike sammenhenger som ved regatta-seilas, fellesavgang for seilflåten om våren eller ved større markeringer når seilskuter kom tilbake fra fjerne land.
Slaabervig ble overdradd til Waldermar Kallevig omkring 1850, og han hadde eiendommen til 1866. Waldermar Kallevig var gift med Hanna ]uell, datter til tidligere eier Augustinuis Ebbel ]uell, som var statshauptmann, forlikskommisær og kjøpmann i Arendal. Han eide Slaabervig fra ca. 1815 og til 1850.Tunet og veiene i hagen var belagt med gul, rund singel. Denne var hjemført ballast fra Holland. Den gule fargen gav hagen et meget fmt preg, og Slaabervig fremstod som en av flere herskapsboliger på Hisøy.
I perioden fra ca. 1880 til ca. 1920 var det familien Kløcker som hadde hånd om stedet. I 1904 søker enken, Fredrikke Kløcker, om å endre navnet på gården fra Slubrevig til Slaabervig (tgl. 2/ 8-1904.) Fra ca.1nO til 1947 var Slaabervig i Nicolay og Dorthee Kløckers eie. Fortsatt er det noen som husker de store festene og hyggelige te-selskapene i Slaabervig i mellomkrigsårene. Etter deres død ble det stiftet et sameie som var en sammenslutning av 9 eiere. Alle tilhørte de ulike grenene av familien. Søren Hilmar og Maria Kløcker bestyrte Slaabervig Sameie fram til Hisøy kommune kj øpte eiendommen i 1972. På bildet ser vi Søren Hilmar og Maria Kløcker utfor Slaabervig omkring 1960. Slaabervig Sameie ble et familieforetak som vokste i omfang. Søren Hilmar Kløcker betalte en årlig leie på 1800 kroner til sameiet. De hadde myndighet til å parsellere ut tomter, kreve inn grunnleie og se til at eiendommen ble ivaretatt på beste måte for Slaabervig Sameie.
Vi ser i gamle matrikler at det var få bruk under Slaabervig i 1838. I matrikkelen fra 1889 er det fradelt 43 tomter!bruk under Slaabervig. Fradelingen bare fortsatte slik at vi i dag kan spore tilbake over 300 bruk som har vært under Slaabervig gnr. 6 bnr. l. Hele Slaabervig eiendomskomplekset har vært stort. I grove trekk kan vi si at det strakk seg fra Sandvigen bedehus, over til Trommestads grenser til Slaabervighullet, derfra over til Hisøy Menighetshus, opp til Galliåsen, og ned til Kolbjørnsvik mot Norodden. Hagene og pryd trærne som var i Slaabervig, var unike og meget store. Hele anlegget bar tidligere preg av å være en stor naturpark med till1ørende skogsareal som gled meget pent inn i hele gårdskomplekset. Tidligere var skogbunnen oppryddet og fm. Det var sitteplasser langs veiene. Her var dammer og to oppmurte terrasser, som ble kalt for batteriene. Sannsynligvis var det her det sto to salutt-kanoner. De har sikkert vært brukt i ulike sammenhenger som ved regatta-seilas, fellesavgang for seilflåten om våren eller ved større markeringer når seilskuter kom tilbake fra fjerne land.
I en avisartikkel forteller Ths. Middelthon om Slaabervig:
"Spesielt husker jeg den engelske peis i karnappet, de nydelige hvite bjelke tak, gelenderet opp fra hallen og de kunstferdige ornamentene i dørspeilene. I kjelleren fantes det gamle tjenerkjøkken med emaljert vedkomfyr og alt gammelt husgeråd. ... Det hele var kort sagt ubeskrivelig. ... og nå står stedet og forfaiter. ...."
Her ser vi kanskj e det aller siste bilde t som ble tatt av huset før det ble revet. Fotograf og journalist Kristen Taraldsen gav dette til Hisøy Historielag i 1980.
Ønsker du medlemsskap i Hisøy Historielag? Kontakt Hisøy Historielag: v/formann Ulrik S. Kirkedam, Havsøyveien 45,4817 HIS v/kasserer Petter Harald Anllmdsen, Sukkerheia 18,4816 KOLBJØRNSVIK