1!)isØp 1!)istorielag o
VANDRING PA TAl\TGEN Bildet til ven s tre : 1. Våningshus med brannfri Ig eUer. 2. Våningshus for repslageren. 3. Reperbanen, 164 favner under tak ca. 380 meler. 4. Drøghus, til å tjære tauverk i. 5. Hampebod. 6. Hus til råtjæ re. 7. Hus til brannsprøyte og fis kegarn . 8. Hus til folkene på reperbanen. 9. Haven med lysthus. 10. Fehus med have rundt. 11. Oppgang til huseL fra vannet. 12. Dueslag. Under: BildeL viser Tangen aUe. I bakkant kan vi skimte Tangen hovedgård (foto fra 1991 Odd TeIjesen). Alleen er imponerende sLor med sin e trær og steingjerder. Våren 1996 ble det plantet noen nye trær i alleen. o
TANGEN GARD - industrisenter nted historiske røtter. Prospektet av Tangen og reperbanen antas å væ re fra en gang etter 1750. Kunstneren har nok tatt seg visse friheter med perspektiv og proporsjoner for å få fram det som skulle vises, men avbildningen av hovedbygningen og området rundt virker imponerende og flott. I Det Kongelige Bibliotek i København finnes denne akvarellen som viser gården og rep erbanen slik den stod i Ole Falchs tid rundt 1750. Vi kjenner ikke kunstnerens navn, men han har sørget for å få seg selv med i bildet. Han sitter i forgrunnen opptatt av å feste motivet til tegneblokken fra toppen av heia i Vrengen . Fra 1400-tallet frem til vår tid har Tangen tilhørt først adel, senere rike arendalsborgere for så å bli kommunal eiendom og til slutt bli kjøpt opp aven bedrift. Tangen skal være utskilt fra Hiis gård. Den tilhørte Asdalgodset på 1400-tallet, altså like før reformasjonen, og det er derfor lite trolig at den har vært kirke- eller klostergods. Etter langvarige arvestridigheter om Tangen ble det forlik i 1646, og lensherren Christopher Gøye fikk Hiise-Tangen og tusen riksdaler mot å fraskrive seg sine fordringer . Det er lite trolig at han har bodd på Tangen for kongsgårdenlåjo like i nærheten (på Nedenes). I 1737 ble reperbanen bygget, og i 1742 fikk eieren, Ole Falch, det "privilegium" å starte en reperbane. Det var flere eiere i tiden fra 1742 til 1795, da overtok Ole Falk Ebbell. Han fikk oppleve toppen av høykonjunkturene, samt depresjonen etter
Her sees spinnenle - det var en egen avdeling på Tangen reperbane. Med hampen om livet og spinneskinnet for hånden spant de hampen. Bildet viser i første rekke fra venstre: Anton Olaussen, Niels Karl ielsen, Knud Martin de Lange, som var arbeidsformannen, Edward Ferdjnand ChrisLian Jensen, David Andersen. l bakre rekke står Laurits Olaussen, Waldemar Thorvald Jensen, Theodor Thorsen, Hans Han en Hils, ThoIVald de Lange, Knud Olsen, Oscar Olsen, Ole Severin Olsen (de tre sistnevnte var brødre) , Andreas Stokken, Svend ielsen og Knud Josefsen.
Napoleon fall. Det var han som i 1807-09 anla den lange lindealleen, som altså fyller 200 år i 2009. Steingjerdene som følger alleen, ble bygget av svenske og engelske krigsfanger. Steingjerdene skulle tjene som brystvern for skarpskyttere, for man fryktet at fiendtlige fartøyer skulle ta seg opp Nidelvens vestre løp og angripe Arendal fra "baksiden". Reperbanen var en stor bedrift. i vårt distrikt. Det var import av hamp fra Russland på skuter som eierne hadde. Ole Falch var en våken og Dink forretningsmann . Kort tid etter at han hadde overtatt Tangen ble det inngått leieavtaler og kontrakter på produksjon av tauverk for flåten, gmvene og jernverkene. Alt fra første stund gikk produksjonen bra. Det ble produsert tauverk av mange dimensjoner og med høy kvalitet. Etter hvert ble det laget store ankertau og smekre flaggliner. I starten var det 15 mann i arbeid, men dette økte etter hvert som tiden gikk. Reperbanen skapte arbeid til mange, og det var en sikker arbeidsplass. De fleste bodde i Vrengen og oppover langs elva. I den beste tiden var det over 100 mann i arbeid der. Arbeidsstokken som vises på bildene, var ansatt hos Kallevigene da de drev Tangen reperbane. Konsul Emil Kallevig kjøpte eiendommen av Peter Mangors enke i 1851 og drev den helt til 1938. Med Kallevigene opprant en ny høykonjunktur. Godt hjulpet av Krim-krigen ble husene fornyet, og gårdsbygningene ble satt i god stand. Produktene fra reperbanen ble delvis anvendt her i landet og ble delvis eksportert - de var viden kjent for sin høye kvalitet. Tangen reperbane var i drift fram til den 2. verdenskrig, og hadde da gjennom nesten 200 år vært en god arbeidsplass for lokalbefolkningen. 11874 overlot Kallevig reperbanen til sØnnen, konsul Morten Michael Kallevig. I hans tid var det dårlige konjunkturer, og det gikk tilbake med reperbanen. Enda verre ble det da sønnen, konsul Johs. Salve Kallevig, kjøpte gården og banen i 1917. Han drev banen inntil tyskerne eksproprierte den i 1940. Den ble da omgjort til - verdens lengste? - hestestall!
Tangen Reperbane omkring 1900.
______.~mEBNE VED :) § ..
rbeftlttne nnt gd og (skelligt.s ( " dltrbannut itr. fortlllm .tntpntHgd~r brrtll.
ortrn
alLtblg. rUtr at ban9' ll1f$ttl'
t((tr
§ 2.
3.
tr 14
orgftl til kl. G (ttn. mtn lInmr ban inlls rænkt5; ortJolb til rbtl SI Iben '( n 2 ntb Hl en limt i tr.
rlJrlb91itltll for (nlb o 1Jolbtllt Imtbrr btt.
, onninll (orrnaar hbtr anllrn
gt mtbminbre ril nllrn for brmrr arltr tlgt ([Jlgjfrist ntb rbeibtl't mister 1tlb(.lgtl ntntbtt epfrlntl5t5(rmt.
rbag I
dllfU
Ol ubbctalfS bettnbbt . (britler Il
11 blDt 5'mntnlrr I jfilbrikktn. pribat rbtibr rlltl' obillutr gnmg trmgt: fot1mbt i rbcroanrn prm
IlDtn l\tbtt1Nlnt pr. ~
• :111. bt
ngt
..
I'ug i · rbtlb tibtn (iHllll pla~obtnt
t'ltr i
Jlil~
ifikt on tr
n ~ betlen Jf jflJ brlhktn.
l'tnba l i UIIl gt l. unbtr!trn
l'ilaObt.
.. ..ni It(en
lHUll'
HAGEANLEGGENE PÅ TANGEN
"'.u ...J . " ...... ~~..l . . . .. . .
Emil Kallevig og hans kone bygget opp nye uthus, anla park og plantet mange sjeldne trær. Blant annet finner vi i dag et av orges største magnoliatrær her. Plener og ganger ble formet i tidens smak som var barokkstil . Her var rektangulære flao ter, pent klipte syrinbusker, store grønne ple,...". .. ,ner innhegnet av spireahekl<:er og andre busker plantet i streng symmetri. Her var frukt- og 19økkenhage, alt saU sammen til en flott arkitektoniske enhet. I dag finner vi en av orges største hengetujaer på plenen utenfor hovedhuset. Den store alleen som fører ut til hovedhuset, består av over 50 store linde- og bøketrær og er enestående i sitt slag i Norge. Med en s lik storslått have og dertil hus ble det ofte holdt mange og store festligheter på Tangen. Den 27. august 1882 kan vi lese hva Tegning fra hagen på Tangen gård - fra boken: • marinelege Cato Andreas Christian Holm en skriver i sin dagbok da han var gjest hos Kallevigene på Tangen: "I tilfeide av godt vær var jeg bestemt på å gjøre en tur opp idelven til Helle og se den smukke Rygenefoss ... .. . Klokken halv to gikk vi gallaldedte i båtene for å ro og danlpe opp elven til Tangen, hvor der var stor middag ho konsul Kallevig sen. Stedets beliggenhet var underskjønn på en odde mellom idelvens to armer, deilige gamle alleer, nydelig have, stor park, kjeglebane, drivhus etc. tort glimrende selskap. På grunn av overflod på herrer førtes jeg til bords av Consul Geelmuyden. Det ble servert suppe, melon, østersposteier, skinke, sardiner, grillede høns, kjøttpudding, grønnsalrretter, gåseleverposteier, steik og en uendelig masse frukt med dessert og champange. Vi rodde ned elven kl. 11 i det deiligste måneskinn." Slik en tur skulle vi vel ha vært med på! Bildel viser Tangen hovedgård med magnolialreet i forgrunnen. Fola: Odd Teljesen 1991
Ønsker du lDedielUsskap i ffisøy ffisforielag ? Kontakt Hisøy Historielag: v/formann illrik S. Kirkedam, Havsøyveien 45, 4817 HIS eller: v/kasserer Anna Henriksen, Fagerheim, 4817 HIS MÆLAND OFFSET /VS