Fields of Exploration Limits of Exploitation

rd

a alb

Sv

ea

S ntz

re

+ G

e ro

nl

d an

ia

The P

+ + Tromsø

ola r

Circ le

Ba

Helsinki

rth

No

+

Nuuk

a

Se

Stavavger

+

d

an

Isl

+

Fields of Exploration - Limits of exploitation AHO giddadálvi (winterspring) 2012

Copenhagen

Knut Eirik Dahl Kjerstin Uhre www.dahluhre.no

D&U

Appearing and Disappearing Landscapes Master Studio, AHO, 2010

Navigator Jæren

Anders Hus Folkedal Med nye oljefunn i Nordsjøen er det ingen tegn til at boligutbygging vil avta. Jordbruksarealer omkranser dagens bebygde arealer, og de minst produktive jordbruksarealene vil bli transformert. På samme tid øker nedbøren, og det flate Jærenlandskapet sliter med å få unna vannmengdene. Jæren mottar mye sur nedbør fra kontinentet samtidig som overgjødsling fra landbruket fører til eutrofiering og algevekst i viktige vannårer, som også er viktige biotoper. Kan kvaliteten på jordbruksarealene, samt deres lokalisering i forhold til eksisterende bebyggelse og infrastruktur gi langsiktige føringer for hvordan vi planlegger for vekst som kan forholde seg symbiotisk til nærliggende jordbruksarealer og viktige vannbiotoper?

“In my next film I am searching for a location that does not exist.”

2003 change The head of the polar institure states: There is no doubth any more: The ice is melting!

75°

2010-2030 2040-2060

2070-2090

Tromsø

Environmental research has changed how we see the world around us.

The

cryosphere

includes ice sheets, glaciers, and

consists of the

frozen portions of the globe, and

ice caps, icebergs, sea ice, snow cover and snowfall, permafrost

seasonally frozen ground, as well as

lake- and river-ice.

Photo: Ann Sissel Jensen

K sat and E sat

Svalbard

Sea ise is melting and thinning

K sat and E sat

Greenland

The innland ice is shrinking and redrawing from the coast

Foto :: FilmCamp

Dividalen

- urørt natur eller eldgammelt kulturlandskap?

Forskere fra Tromsø Museum, tilknytttet DYLAN, viste sine funn fra Dividalen på Øverbygd under forskningdagene 2011

Pollenanalyser fra Bjørkmomyra og Anjavassmyra.

Per Sjøgren

OLD CULTIVATED LANDSCAPES

traces after reindeer herding 1650-1850

Kjerneprøver fra Bjørkmomyra Harvesting and livestock grazing in the pasture becomes dominant from 1850 century, now that it is almost wound up at the same time as the climate has become warmer, pollen density of tree pollen is at a historically high level.

DYLAN Dikka Storm Om samfunnsomveltningene på 1700 tallet.

(Ottar nr 3, 2011)

(Utsnitt fra Peter Schnitlers kart fra 1743)

By Nikolai Hersleb Ramm Journey Directions in 1789 the Kingdom discovered the pine forest and agricultural potential, this opened for immigration and the growth of norwegian farm settlements in inner Troms. (This can also read in the pollen samples.)

Peter Schnitler boundary surveys (1743) consisted of interviews / witness statements from the sami population in which each reindeer herder told about their territories.

Schnitler were looking to find the water shed between Norway and Sweden to define the Sweedish / Norwegian border

- Dynamiske Landskaper DYLAN er et forskningsprosjekt for kunnskapsbasert forvaltning og bevaring av kulturminner og biomangfold i verneområder.

DYLAN er støttet av Norges Forskningsråd, program Miljø 2015 DYLAN involverer forskere fra universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og Scottish Natural Heritage fire områder: Jostedalsbreen Nasjonalpark, Budalen Landskapsvernområde, Dividalen Landskapsvernområde og Nasjonalpark, Grimsdalen Landskapsvernområde.

180°

165°

195° 15

45°

2

0°

2

165°

15

0°

22

5°

22 5°

5° 13

75°

60°

60°

24 0°

255°

255°

75°

4%

90°

90°

270°

er i ca

270°

2070-2090

Am

105°

75° No rth

105°

As ia

15

%

2040-2060

0° 12

0° 12

24 0°

2010-2030

180° 45°

° 10

5°

195°

° 10

13

The Pressure from outside

285°

5° 31

EU 59 %

5°

0° 30

0

0°

30

0°

0°

°

33 15°

31

45 °

°

30

60 °

6 0°

%

°

33 15°

345°

345°

0

180°

165° 15

45°

io

0°

n

co m

pe

tit

195° °

0 21

17

45

Tromsø

Tromsø Kiruna Oulu

ern Eu rop e

30

East

75°

75°

285°

Latin Am erica 2 %

Yo ut hF ilm

22 5°

5° 13

Seoll S

al W arm i ng

ge/ Glo b

ima te C han

PC

PCB H CH

Topi c: Cl

Roma ma project project Urba an cu an culture ult r

Nordic Youth Film fes tival N UFF 2 007 -

P

PCB H CH

45

5°

60 °

B HCH PCB PC °

31

Kopenhagen Kopenhage n Linz

Teheran friendship hip across borde borders rs Beirutt -JANA iinternational Film Fest Fe ttival Gaza az for Ch Children and Youth NUFF - 2006

Port Harcourt Youn oun ng Immigrant TV

Cape To own 4666 own 664 64 4

180°

30

0°

°

195°

165° 15

45°

0°

21

0°

22 5°

5° 13

Aomori Sapporo

0° 12

24 0°

60° Harbin

Anchorage Fairbanks Whitehorse

Vancouver

255°

Tromsø

Poona

90°

270°

105°

75°

Gaza 75°

285°

Longyearbyen

Nuuk

Murmansk Finnmark Apatity and Troms

6

0°

Luleå

30

0°

°

31

45

5°

Kirov

0°

33

255°

270°

St Petersburg

Brussel sse ssel el

33

15°

285°

E

H C

0° 30

H

345°

D

N CH A D LO OR RDA NE CHL

Longyearbyen Long b en n Murman M Mu u mans man k Yout outh ou th expo Documentary ocumentary cumentary HIV/AIDS in North West Russia Youth culture train Y You TVIBIT I T

0

E

PCB E

H

75°

R LO CH

XA PH EN

HC

90°

TO

B

H

15°

P XA TO

N

E

HCH PCB H C

°

NE A

EN

B

105°

HE H

C

30

AP T OX

75°

-G

0°

24

0°

12

lob

al

60°

The 9 globes of Tromsø

0

345°

rd

a alb

Sv

ea

S ntz

G

r

n ee

la

nd

City on the move

x

Kiruna 2012

Pol

+

+ +

Tromsø

The

Sápmi

ar C ircle

re

Ba

Tampere

Helsinki

+

Nuuk

N

a

Se

Stavavger

+

d

an

Isl

th or

+

Copenhagen

len sda Tro m n-

Hje

rtti

nd

Ma

uke

BIOREGION Kö

nk

äm

ä

La

ini

Sa

ari

ov

vv

uo

ma

om

a

REINDEER HEARDING AND THE BORDERCROSSING SAAMI LANDSCAPE Kilde: www.reinkart.no og www.sametinget.se

Here we go! Having had to wait a while for rights clarification and new Mineral legislation, the mining companies started. It smells both gold and trouble

GEOREGION O I’m more worried than pleased that the elektromagnet planes are surveying Sámeednam, they do not do it for fun, and it is not certain that it will be so fun in the future even though it made ​​ ever so many jobs. In itself, I think it is uncomfortable to know that somebody maps the Saami areas with all kinds of measuring devices

Any new map introduces new realities.

Raw material mapping adds a new pressure on the landscape, to meet this, we must draw the other maps, launch the other realities, gather information and strategize for transparency and democratization.

MAUKEN

SCANDINAVIAN HIGHLANDS

Foto :: FilmCamp

16

NÆRING

ONSDAG 4. JANUAR 2012

NORDLYS

NHO vil svekke lokal makt – Vi kaster bort både tid og penger på måten vi planlegger store veiprosjekter her i landet, mener NHO-sjef John G. Bernander. Han tar nå til orde for bruk av statlige reguleringsplaner for de største vei- og togprosjektene her i landet.

!

– Gjennomsnittlig tidsbruk for planlegging av de store veiprosjektene er på over ti år nå. Da er det åpenbart at vi skusler bort mye tid underveis og gjør prosessen unødvendig dyr, sier Bernander.

NÆRING

NORDLYS

Opptur

Oppturen fortsatte på årets andre handledag på Oslo Børs. Omsetningen var lav, men hovedindeksen løftet seg over 1 prosent for andre dag på rad.

Hovedindeksen endte på 394,09 poeng, en oppgang på 1,18 prosent.

Sterkt bilsalg i Norge i fjor Finanskrisen har ikke gått ut over det norske bilmarkedet.

Personbilsalget her i landet i fjor økte med 8,3 prosent sammenlignet med 2010.

Til sammen ble det registrert 138.345 nye personbiler i 2011. Det er 10.591

flere biler enn året før, viser ferske tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OVF).

2011 er dermed det fjerde beste året OVF har registrert for nye personbiler. I fjor ble det importert 27.069 bruktbiler, nesten 2.000 færre

ONSDAG 4. JANUAR 2012

enn i 2010.

Volkswagen topper listen med 15,1 prosent av nybilsalget. På annenplass ligger Toyota med 11 prosent. Deretter følger Ford og Volvo med henholdsvis 9,4 og 8,7 prosent. Tre firedeler av de

17

nye bilene har dieselmotor.

Andelen på 75,7 prosent er den høyeste noen gang og 0,8 prosentpoeng høyere enn i 2010. Vel en firedel, 26,4 prosent, av bilene har firehjulsdrift, som er på samme nivå som året før.

Postkasseselskap har i det stille sikret seg rettigheterr til enorme områder i Nordland, Troms og Finnmark

MINERALRAID D I NORD Et postkasseselskap i Bærum har i det stille sikret seg rettigheter til mineraljakt i oppsiktsvekkende store områder i nord.

Tekst: Bengt Nielsen bengt.nielsen@nordlys.no

I løpet av noen dager i månedsskiftet november/desember slo Kloster Rederi AS til i Troms, Finnmark og Nordland.

Det sovende selskapet søkte Direktoratet for mineralforvaltning, og ble tildelt undersøkelsesrett i enorme områder: Det er snakk om til sammen 10.000-11.000 kvadratkilometer, fordelt på Pasvikdalen, Kautokeinovidda med en liten andel inn i Troms, store områder ved Karasjok, samt enorme arealer i Narvikområdet.

– I norsk sammenheng er dette et voldsomt stort undersøkelsesområde. En av de største innenfor undersøkelsesrett som jeg har opplevd, sier direktør Bård Dagestad i Direktoratet for mineralforvaltning.

Gammelt cruiserederi Undersøkelsesrett innebærer at Klosters Rederi har sikret seg retten til å lete etter mineraler i områdene, samt retten til å søke utvinningsrett dersom de finner drivverdige forekomster. Selskapet kan sitte på retten i inntil syv år framover.

I praksis kan de stenge andre leteaktører ute i områdene for lang tid framover.

Framstøtet har kommet overraskende på mineraleksperter i nord.

Klosters Rederi er helt ny aktør på mineralfeltet nordpå. Navnet bærer med seg tradisjoner fra cruisetrafikk og skipsfart, slett ikke av kobber, gull og malm.

– Hvorfor vi gjør dette? Det er vel rimelig opplagt. Fordi man tror at det kan være mineraler av betydelig omfang i disse områdene, sier Bernt Stilluf Karlsen, eier av Kloster Rederi AS. Karlsen er i Osloområdet kjent fra vervet som styreleder i Oslo Havn.

– Jeg tror du bare må se på dette som en indikasjon på interesse, opplyser han. Karlsen sitter i dag som hundre prosent eier av selskapet, som er papirrestene av det som

engang var et av verdens største cruiserederi.

Da rederivirksomheten forvitret, overtok han selskapet - for å beskytte navnet, forteller han.

Mellomledd I flere år har selskapet i praksis ligget i søvn, med null omsetning. Firmaet har i dag ingen tilknytning til rederivirksomhet.

Bernt Stilluf Karlsen er svært økonomisk med sine kommentarer rundt mineralframstøtet i nord.

Men han bekrefter langt på vei at Klosters Rederi i denne sammenheng opptrer som et mellomledd.

Etter det Nordlys forstår kan selskapet her operere på vegne av andre, foreløpig ukjente aktører.

– Hvis man er et postkasseselskap, så er det jo interessant å se hvem som har huset bak postkassen. Det vil komme fram etter hvert.

– Akkurat nå er det egentlig ikke noe mer å si, framholder Karlsen.

AVSLØRER STORE OMRÅDER: Klosters Rederi har sikret seg undersøkelsesrett i store områder, blant annet på vidda ved Kautokeino.

Kart: Direktoratet for mineralforvaltning.

Må betale mer Ifølge Direktoratet for mineralforvaltning i Trondheim, har Klosters Rederi i løpet av den siste tiden søkt om, og i dels fått tildelt i alt 1164 leteområder i nord. Dette har så langt kostet selskapet over en million kroner i etableringsgebyr.

Senere i januar må selskapet punge ut ytterligere over 10 millioner kroner for å kunne beholde leterettighetene.

– Ønsker dere å gjennomføre leting i områdene, og betale dette?

– Dere må vente og se til rundt 15. - 16. januar, svarer Bernt Stilluf Karlsen.

Større interesse i nord Generelt registrerer Direktoratet for mineralforvaltning en større interesse for mineraljakt i nord.

– Det er ikke noe bonanza, men det er en økt interesse. Ikke minst i form av interesse fra seriøse og tyngre aktører, opplyser direktør Bård Dagestad.

Forklaringen ligger i at verden hungrer etter nye funn av mineraler og metaller. Samt at prisen på mineraler har flerdoblet seg de senere år.

– Dette betyr at forekomster som man snuste på for ti år siden, kan være meget drivverdige i dag, sier Dagestad.

SIKRET SEG: Det sovende selskapet Klosters Rederi har sikret seg leterett i enorme områder ved Kautokeino, Karasjok og i Paasvikdalen i Finnmark, øverst i Reisa i Troms og mellom Skjomen og Rombak ved Narvik i Nordland. Her ved Biddjovagge i Kautokeino.

Foto: Svein Lund

Before the mapping of the northern margins of the world accelerated in the 1700s Sรกpmi (Lapland) was a territorywhere where the people navigated by following the stories.

A name given landscape full of lokalities of friendly places, hospitable places, hard places and sacred sites. "Where the river narrows up", "Where's good to live in the winter", "There grouse congregate". A dynamic, mutable narrative of the terrain. Yoik sings this landscape. There are not many landscapes in the world that are sung anymore. But our landscape still is.

“Putting Sculpture into the cold” project design team KE Dahl arch.

Aa. Gaup artist I Jåks artist K. Johnsen project leader N. Mjåland arch.

Adviser Prof. G. Cajete American Inst. of Indian arts

Model for a new sami art academy in the centre of Karasjokk, blå strek arkitekter

Øst- samisk museum i Neiden (2003) Pris i åpen arkitektkonkurranse Hellsten + Ghilardi arkitekter

KIRUNA “There grouse congregate.”

A mining town or a town with a mine (Brynhild Granås, UiT)

Flyfoto LKAB Kiruna

Still shaking grounds

2015

2030

rasriskområden (se fig. 3). Utbredningen är delvis avhängigt eventuellt framtida huvudnivåer.

Fig. 2. Skiss som visar hur sprickbildningen uppstår. Sättningar i hängväggen påverkar efterhand stadsbebyggelsen.

Fig. 2. Skiss som visar hur sprickbildningen uppstår. Sättningar i hängväggen påverkar efterhand stadsbebyggelsen.

Fig. 3. Skiss över deformationsområdets utbredning. Skissen, framtagen av LKAB, visar bolagets prognoser för hur Kiruna kan påverkas både på kort och lång sikt genom brytningen av Kiirunavaaramalmen.

I bildet over Kiruna sentrum forvinner store deler av denne bebyggelsen, bla R책dhuset nederst til venstre.

Chapter

86

87

Chapter

Kiruna, August 2008

ON THE MOVE The design of the LKAB office in Kiruna, a small copy of the UN building, underpins the position of the mining company in the Swedish town. Now the powerful company wants to move the entire town in which it operates. The massive global demand for iron has generated billions in income for the state-owned LKAB, but the area of excavation of the valuable iron ore has now reached underneath the existing town boundaries. Deformations created on the surface as the ground is emptied underneath force the town to move if the mining is to continue. LKAB’s plan for the new town, designed

by Wilhelmson Arkitekter, introduces a new type of effective infrastructure, minimizing the time it takes to drive from A to B. it remains unclear if the vision will ever come to be, or if the town will be moved piece by piece as the mining progresses.

The Barents Urban Survey Team

Illustrations by Anders Wilhelmson Arkitekter AB

NORTHERN EXPERIMENTS, 0047,2009

Chapter

IRON TRAILS

62

by TESTBEDSTUDIO

The city of Narvik lies in a fjord, along the coastline of Norway. The inhabitants of the fjords live their lives by the sea, but close bye, there is a hidden resource in the hinterland. Behind the mountain range are the vast lands of Sweden, not normally considered an asset for the Barents region. But at one specific point, this connection becomes visible and active. This is at Narvik, through its connection to city of Kiruna via the Malmbanan railroad.

The project concerns the Kiruna Narvik area of the Barents Sea region, and takes as its departure the Malmbanan railroad. The

63

Chapter

track transports purified iron ore pellets from the mine in Kiruna to the port of Narvik. This trail of transportation ties together the two cities. It is their base of economy and it permeates everyday life. Together with the landscape and the resources of nature, these factors open up the possibilities for the future of the region.

This has given rise to what may be called a testing ground, where many experimental and new technology ventures has started.

Eventually, these activities may take over and form the new base of life in the post-industrial society.

The drawing plots the characters and interconnections that together make up the region. The drawing offers a certain reading of the area, and enables speculation on how the region holds its future development in its own hands.

NORTHERN EXPERIMENTS, 0047,2009

DiG A HOLE, DiG iT DEEP...

-50

-150

-100

-200 -250 -300

-400

-350

-450

550

500

450

400

350

300

250

200

150

100 50

T H E W O R L D’ S H I G H ES T B U I L D I N G 2 0 0 9 , 8 0 7 . 7 m B U R J D U BA I , D U B A I , U N I T E D A R A B E MI R ATES

600

T H E W O R LD ’ S DE E P E S T H O LE 2 0 0 9 , 1 2 . 2 9 0 m K O LA S U PE R D E EP B O R EH O LE , ZA P O LYA R N Y , R U S S I A

K O LA ’ S DE E P ES T U N D E RG R O U N D MI N E 2 0 0 9 , 1 0 4 4 m S E V E R N Y -G LU BO K Y MI N E , ZA P O LYA R N Y , R U S S I A

N O RW AY ’ S D EE P E ST O P E N C A S T / U N D E RG R O U N D MI N E 2 0 0 9 , 8 0 / 4 0 0m B J Ø R N E VAT N MI N E , S Ø R -VARA N G ER , N O R WAY

650

RUSSIA’S HIGHEST BUILDING 2009, 506m F EDE R AT I O N T O W E R , MO S C O W, RU S S I A

c u rren t o u tl i n e

700

etc.etc.etc.

-12.290m!

-1050

e x p ec te d o re bo d y

778 0 0

N O R WAY ’ S H I G H E S T BU I L D I N G 2 0 0 9 , 1 1 7 m R A D I S S O N S A S PL A Z A H O T E L , O S LO , N O R WAY

Global pool of resources Chapter 76 Chapter

750

0

-500

-600

-550

-650 -700

-750 -800

-900

-850

-950

-1000

NORTHERN EXPERIMENTS, 0047,2009

rd

a alb

Sv

ea

S ntz

re

ola r

Circ le

Ba

G

ro

e

a nl

nd

The P

Tromsø Kiruna

ia

Tampere

Helsinki

the Middle of the World the Middle of Nuuk ea

S rth

No d

an

Isl

Stavavger

Copenhagen

Low budget flyover, Asiac

Department of Natural Resources: “secret hypermapping�

Debate: Democracy, Rights, Technology.

NASJONALINTERESSER, KARTLEGGING OG OG KULTUR

“Legend I-V unites life experiences rooted in personal biography with geopolitics; how the small strokes of the pen, which change a map, a map picture, and which draw in a territory, which can completely at one and the same time, affect and define people’s lives.”

Jan erik Lundstrøm

PETROLEUM POTENTIAL and NATIONAL PARKS

ANADYR

PEVEK NORILSK

NOVY URENGOÏ

SALEKHARD FAIRBANKS ANCHORAGE

PECHORA

WHITEHORSE ALERT

ARCHANGELSK

SVALBARD

MURMANSK KANDALAKSHA ROVANIEMI TROMSØ

YELLOWKNIFE

UPERNAVIK BODØ HELSINKI TALINN

STOCKHOLM

100 %

OSLO

ILULISSAT

KØBENHAVN

CHURCHILL SISIMIUT IQALUIT

NUUK

STRAVANGER TASIILAQ

HAMBURG REYKJAVIK

PAAMIUT QAQORTOQ

LONDON DUBLIN

>50 %

>10 % < 10 %

ABERDEEN GLASGOW

GOOSE BAY

ILIMANASSUSEQ SANDSYNLIGHED

>30 %

IMEQ ATORLUGU NUKISSIORFIK VANDKRAFTVÆRK NATIONALPARKIT/ IMARSIORNERMI NATIONALPARKIT NATIONALPARKER/ MARINE NATIONALPARKER NEW SHIPPING ROUTES Pasissutissat: USGS aamma UNEP/grid Kilde: USGS og UNEP/grid

GREENLAND GEOLOGY AND SELECTED MINERAL OCCURRENCES

PETROLIUM

Citronen Fjord Zn, Pb

Navarana Fjord Zn, Barite

G E U S J.C. Christensen Land Cu

▲

Washington Land Zn, Pb, Ag

▲ ▲ ▲ ▲

▲

▲ ▲

▲ ▲ ▲

▲ ▲ ▲ ▲

▲

Inglefield Land Au, Cu Inglefield Land Fe

Qaanaaq Moriusaq Ti

▲ ▲

▲ ▲

Melville Bugt Fe

▲

INLAND ICE

Brogetdal Cu Clavering Ø Pb, Zn, Fe Ymer Ø Sb, W, Au

Upernavik ■ ■

■

Langø Graphite

Malmbjerg Mo, W Bredehorn Barite Devon Dal Cu Illoqqortoormiut Karstryggen Celestite Milne Land Zr, REE, Ti

▲

Karrat Au, Cu, Zn, REE

Mestersvig (‘Blyklippen’) Pb, Zn

▲

▲

▲ ▲

▲

▲

▲

▲ ▲

▲

▲

■

Qullissat Coal Nuussuaq Coal Ilukunnguaq Ni, Pt Qeqertarsuaq Arveprinsen Ejland Cu, Zn Aasiaat Attu Au Eqalussuit Graphite Sisimiut

Maarmorilik (‘Black Angel’) Zn, Pb, Ag Uummannaq Saqqaq Au

▲

Hammer Dal Fe, Pt

Itilliarsuk, Itilli Fe, Au, Cu, Co, Ni

Eqi Au Ilulissat Qasigiannguit

Flammefjeld Mo, Au, Ag

Naternaq Cu, Zn

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

▲

Kap Edvard Holm Au, Pt

Kangerlussuaq Sarfartoq REE, Nb Garnet Lake Diamond

Tasiilaq Ni, Cu, Pt 500 km ▲

Sillisissanguit Ni, Pt Maniitsoq Qaqqaarsuk REE, Nb, P Majuagaa Diamond

▲

Isukasia Fe

▲

▲

Ice caps / Lakes

Isua Au

Seqi Olivine

Skærgaard Au, Pd, Ti, V

Tasiilaq

Quaternary rock

Ivisaartoq W

Amikoq Qussuk Pt, Pd, Os Au Storø Au Fiskenæsset Cr, Pt, Ruby Paamiut Taartoq Au Nuuk

Ivittuut Cryolite Grønnedal-Ika Fe Kobberminebugt (‘Josva’) Cu Isortoq Fe, V, Ti

Phanerozoic basins (<400Ma) Lower Palaeozoic and Neoproterozoic basins

Sinarsuk V, Ti

Mesoproterozoic basin

Paamiut Au, Li Motzfeldt Sø Ta, Nb Narsarsuaq Narsaq

Palaeoproterozoic supracrustal rock Archaean supracrustal rock Palaeogene magmatic province

Illorsuit U Ilímaussaq (Kvanefjeld) Niaqornaarsuk Be, REE, Nb, U, Th Au Amitsoq Nalunaq Ilímaussaq (Kringlerne) Au Graphite Zr, REE Nanortalik Qaqortoq

Caledonian magmatic province

Kangerluluk Au Stendalen Cu, Ni, Ti

Proterozoic magmatic province Proterozoic basement Reworked Archaean basement Archaean basement ▲ ■

▲

■

Fault, thrust Mine site

Minik Rosing:

This is the oldest Granite in the world! the Nuuk peninsula

Searchlights on Nuuk and Greenland

Masterplan Nuuk, Sermersooq municipality and the Government of Greenland Dahl & Uhre + tnt nuuk + + + + 2009-11

IN THE MIDDLE OF THE WORLD // IN THE MIDDLE OF NUUK NUNARSUUP QEQQANI // NUUP QEQQANI

KALAALLIT NUNAANNI NAMMINERSORLUTIK OQARTUSSAT GOVERNMENT OF GREENLAND AND SERMERSOOQ MUNICIPALITY

2009-2011

R EN O EN V EN ER ER GGIFIF E OORR R BBRR I UUGG N G

GGIFIF OORR BBRR UUGG

OOPP TITI MM ER ER EETT

N Y B Y EN EN G ER ER OOPP TITI MM ER ER EETT

DDISIS TR TR IBIB UUTITI OONN

EG EG EN EN

DDUU KKTITI OONN

N Y EN EN B ER ER Y GGIPIP G RROO

SÆ SO N LA G R IN G

R E EN N EN ER O ER GGIPIP V RROO DDUU E KKTITI R OONN I N G 11

Ekstra effekt 5400 eksisterende boliger

3 3

A LT ER N A TI V E EN EN ER ER GGIPIP RROO DDUU KKTITI OONN

V A N D

MW

Ekstra effekt ved optimeret udnyttelse af affaldsforbrænding

Kiassaateqarfik Fjernvarmenet

Innaallagissiorfik Elværk

Innaallagissap aqqutaa Elnet

Kuuffiup aniaffia Kloakudløb

Imeq atorlugu nukissiorfik Vandkraftværk

NUKISSIUUT ATORUMINARNERUSOQ?

MW

?

ENERGI

Ekstra effekt

Kiassaateqarfik Varmeværk

NUKISSAQ

MW

Ekstra effekt ved 1 ekstra turbine i Buksefjorden

2. Varmegenvinding af gråt vand 3. Solpaneler med lagring 4. Varmepumpe/vandtank

PILERSUINEQ FORSYNING

F G FAL IT D AT

MW 80 70 60 Tilgængelig effekt Spidslast

50 40

Gennemsnitslast

30 20 10

ÅR

2050

MERE TILGÆNGELIG ENERGI?

MW

Ekstra effekt ved udnyttelse af organiske affaldsressourcer

A

Varmeproduktionen fra det eksisterende forbrændingsanlæg kan udnyttes bedre. Ved at optimere forbrændingen vil presset på affaldsforbrændingens kapacitet kunne aftage og anlægget vil kunne fortrænge oliebaseret varmeproduktion.

MW

3 3

5 5

EN EN ER ER GGIPIP RROO DDUU KKTITI OONN

Der er fortsat en del erfaringer, der skal gøres med hensyn til alternative og vedvarende energikilder i Grønland.

Alternative kilder

2 2

MW

Ekstra effekt 5400 eksisterende boliger

3 3

FO R B R Æ N D IN G

Forbrænding

11

2 2

Behovet for energi udspringer af den enkelte bolig, Med indførelsen af den gældende planlov kan man fremover reservere areal til energirigtigt byggeri, og med en kommende revision af BR06, må man formode, at der strammes op i forhold til energiklasser.

Både bygningernes orientering, forhold til sol og læ og selve bygningernes konstruktion og design spiller her en rolle.

Ved en indsats på bygningsniveau vil der samtidig ske en værdiforøgelse af den enkelte bolig og dermed for den enkelte borger.

1. Højisoleret glas 2. Højisoleret facader og tag 3. Automatisk styresystem

1. Ventilation med varmegenvinding 2. Varmegenvinding af gråt vand 3. Fjeldvarme 4. Solpaneler med lagring 5. Varmepumpe/vandtank

EN EN ER ER GGIPIP RROO DDUU KKTITI OONN

Nuuks spildevands udledes via 18 kloakudløb direkte i havet. Det bør undersøges om det er realistisk at investere i bioforgasning, og de mulige mængde produceret biogas bør beregnes.

Ekstra effekt 5400 nye boliger

3 3

4 4

5 5

Nybyggeri og renovering

MW

11

Ekstra effekt 5400 nye boliger

PILERSUINEQ FORSYNING

MW

BYGNING

2 2

MW

5 5

SIAMMARTERINEQ DISTRIBUTION

Ekstra effekt ved 1000 M3 lager

BY

En stadig større tilslutning til fast elvarme har resulteret i, at kapaciteten i Buksefjordsværkets 3 turbiner presses i vinteren spidsbelastningstidspunkter. Eneste mulighed for ekstra effekt er en 4. turbine/nyt vandkraftværk.

11

3 3

DDISIS TR TR IBIB UUTITI OONN

Ved geotermisk varmelagring pumpes varmt vand op af et fjelddepot og opvarmer fjernvarmevandet via varmevekslere og varmepumper. Det afkølede vand pumpes efterfølgende ned i undergrunden. Overskudsvarmen fra sommerperioden kan derved lagres og erstatte dyr spidslastvarme om vinteren.

Forgasning

4 4

1. Højisoleret glas 2. Højisoleret facader og tag 3. Automatisk styresystem 4. Solvendte facader 5. Direkte solvarme

Sæsonlagring

Vand

2 2

FORBRUG

MW

Ekstra effekt ved sammenkobling af fjernvarmenettet

Ved at sammenkoble byens 3 fjernvarmenet i ét samlet net kan varmetabet reduceres og effekten optimeres.

EG EG EN EN

Diagrammet viser hvordan energisystemet i Nuuk udgør et samlet kredsløb. Der sondres mellem energiforsyning og energiforbrug, og det viser de mulige effektgevinster, der er at hente i tiltag i systemets enkeltdele.

Fjernvarme

FO R G A SN IN G

The energy cirkles of Nuuk

Hvis 10.800 boliger skal forsynes med ren energi

FJ ER N V A R M E

DISTRIBUTION

EN EN ER ER GGIPIP RROO DDUU KKTITI OONN

nUUK eneRgiKRedSlØB

I

O A RG FF A A NI LD S K

KKild aff aff ild so alal eeso ddssss rtrt uugg eererett sasa nnlæ læ gg

PILERSUINEQ FORSYNING

BYDEL

MW

BBee hhan an ddlin lin gg

PILERSUINEQ FORSYNING

SP IL D afaf E so so rtrt V sp A sp ild ild eeva va N nndd D

Ekstra effekt ved 10.800 boliger i Nuuk

MW

Ekstra effekt ved 10.800 boliger i Nuuk

160

Kildesorteret affaldssugsanlæg

Spildevandsbehandling

Der findes ikke tal på hvor store eller små ressourcer affaldet udgør, ej heller for hvor stor en del af den biologisk nedbrydelige del af det samlede affald er. Kommunen er allerede igang med at undersøge de præcise mængder og fysiske/kemiske sammensætning af byens affald.

Et kvalificeret gæt lyder på en samlet affaldsmængde på 15.000 ton/år, hvoraf ca. 5.000 ton er husholdningsaffald. Derudover kommer affald fra fiskeindustrien på mindst 8.000 ton.

Det bør undersøges om det er realistisk at rense indholdet i spildevandet med henblik på bioforgasning, og de mulige mængde produceret organisk materiale bør beregnes.

161

NUNarSUUP qEqqaNI / NUUP qEqqaNI ❚ MIDT I VErDEN / MIDT I NUUK

7 reminders

<3 7

5 9 5 1 2 8 6 10 11 12 3

4 FAMILIERNES PASSIVHUS

Økologisk prof il

TEGNINGSNUMMER: XXXX XXXX

EMNE: Konseptplan DATO: 18.10.2010 MÅL: 1:100 SAKSNR.:

TEGNING: KONTROLL: GODK.:

Byggherre: NUUK - V/Dahl & Uhre Arkitekt: Fantastic Norway AS, Storgata 37 A, 0182 Oslo Landskapsarkitekt: Entrepenør, EL, VVS:

ILINNIAGAQARNEQ AALLARTIFFITTUT Learning as Catalyst

NUNARSUUP QEQQANI/ NUUP QEQQANI the international dimension

ILLOQARFIUP ILAA NUTAALIORFIUSOQ FIELD OF INNOVATION

ILLOQARFIMMIK PIGINNITTUSSAATITAANEQ THE RIGHT TO THE CITY

NUNAP QAAVA DEEP STRUCTURE

HMA Tlf xxxx xxxx Tlf 9518 8215 Tlf xxxx xxxx Tlf xxxx xxxx

ILLOQARFIUP ILAA QORSUUSOQ ENVIRONMENT

1. Solvendte glassf later 2. Direkte solvarme 3. Varmtvannstank 4. Varmepumpe 5. Solcellepanel 6. Vannbåren varme 7. Ventilasjon med varmeveksler 8. Høyisolert/lavutslipp glassf later 9. Høyisolerte tak og vegger 10. Styringssystem 11. Gråvannsbehandling 12. Fjernvarme

AAQQIISSUTISSAT ULLUMIKKUINNAQ NASSAARINEQARSINNAANNGILLAT AAQQIISSUTISSAT SUMIIFFIMMIITTUINNAANNGILLAT IMMERSORNEQARTUARTARIAQARPOQ. BUILD CENTRAL HOUSING , BEFORE YOU DEMOLISH EXISTING HOMES!

<3

When Block P disappear, the childrens school stands alone as the heart of the changes to come.

The school children will see the future appear and shall themselves take part in it.

A stunning report from the The Tax and Welfare Commition

A walk through P

Helena Lennert from tnt nuuk in open air dialogue

CITY RENEWAL FESTIVAL INNUTTAASUNUT PULAARNEQ ILLOQARFIMMI ANGALAAQATIGIINNEQ ILLOQARFIMMIK NUTARTERINEQ PILLUGU FESTIVAL COFEE VISITS CITY WALKS

Nuummi illussanik titartaasartut // Byens arkitekter //

Nunap ilusaanik titartaasartutut ilinniartunik workshopertitsineq // Workshop med landskabsarkitektstuderende //

”Apeqqut tinnersaasut tassaavoq pilersaarusiorneq upperineripput? Suut tamarmik pilersaarusiorneqarsimagaangata sooq avatangiisit pigisavut pisarpavut?” ”Det udfordrende spørgsmål om vi i det hele taget tror på planlægning? Hvorfor får vi de omgivelserne vi har, når der er planer for alt?”

”Nuummi biilit angallallu pigissaarnertut takussutissatut ipput, atorneqakulappullu, atorneqarfissaannut aammali misigisaqarniutitut. Inuit susassaqanngikkaangamik tamani tamaani angalaarujoortarput.” ”I Nuuk har bilen og båden en form for status symbol og disse bliver brugt flittigt, både af praktiske men i lige så høj grad af oplevelsesmæssige årsager. Folk cruiser rundt, når man ikke har bedre at tage sig til.”

”Nuuk biilinut inussiarnisaartumik politikkeqarsimavoq, biilit pingaartuutitaallutik, pisuinnarnut cykelertunullu pissutsit ajorlutik.”

Tromsømi oqaloqatigiinnerit // Tromsøsamtalene //

Illoqarfimmik nutarterineq pillugu festival // Byfornyelsesfestival

”Blokkinik pitsaasunik najugarineqarsinnaalluartunillu taartissanik inissiaqartaqanngitsunik, ilaqutariit iseritakitsut akilersinnaasaannik isaterinerit naakkittaatsuliornerinnaanngilaq, aammali inoqatigisanut soqqusaalluni akeqqersimaarnertut iliuuserisaavoq. Tamanna Tuapannguani takuarput, inissiaqarfiit piumaneqarluartut sisamat imaluunniit tallimat nungutitaapput illoqarfimmi pitsaanerpaamik isikkivilerlugit pissarissaartunut inissiiniartoqarmat. Nunatsinni inissiatut blokkit anginersaat, Blok P nungusarneqarpat tamanna takusussanngorparput.”

”Isumaqarpunga naalagaaffiup tapiissutai aammalu tapiissutit allat atorunnaaraluarpata – aammalu taakku amerleriaataattut sunniutaat ilanngullugit – nunatsinni aningaasaqarniarneq suussuseerutivissasoq.” ”Personligt mener jeg, at fjernes bloktilskud og de øvrige tilskud - og multiplikatoreffekten af samme - vil der reelt ikke være en pengeøkonomi tilbage på Grønland.”

”Nedrivning af gode og fuldt beboelige blokke uden erstatningsboliger, som lavindkomstfamilier kan betale, er for mig at se ikke bare hjerteløst, det er ondskabsfuldt, en fjendtlig handling mod landsmænd. Det var det, vi så på Tupannguit, hvor 4 eller 5 fine, eftertragtede blokke måtte lade livet for at give plads for nogle overklasseboliger med byens bedste udsigt. Det er det, vi vil se, når landets største boligblok, Blok P, må lade livet.”

”Nuummi assorsuaq inissaaleqisoqarpoq, portusuunillu sanaartorutta illoqarfiup qeqqata qanigisaanut inuit amerlanerit najugaqartilissavavut. Sulilu illut akornanni silaannaqassuseq atasuutissinnaallutigu.” ”Der er stor boligmangel i Nuuk, og ved at bygge højt får vi flere mennesker boende i nær bymidten. Vi bevarer fortsat luftigheden mellem bygningerne.”

“Nuuk har haft en særlig bilvenlig politik, hvor bilerne bliver prioriteret og forholdene for fodgængere og cyklister er ringe.” ”Blok P-mi inissiat inoqarpallaarput, inissiaaqqani kinguaariit arlallit najugaqatigiipput.

Taamaattumik Blok P-eermiut inisseqqinnialerpata inissiat marloriaatinngornissaat imaluunniit pingasoriaatinngornissaat isumaginiartariaqarparput. Tamaaniipput innuttaasut inissiamut nutaamut utaqqisut allattorsimaffianniinngitsut. Inissiamik pisariaqartitsineruvoq toqqoqqasoq.” ”Lejlighederne i Blok P er overbefolket, flere generationer bor sammen i små lejligheder. Skal man genhuse beboerne i Blok P må vi derfor tage højde for at doble eller tredoble antallet af lejligheder. Her er der i stor grad tale om borgere, som ikke står på ventelisten til en ny lejlighed. Der er tale om et skjult boligbehov.”

”Iliveqarfik attorneqassanngivippoq.

Toqusimasut eqqissisimatinneqassapput, taamaattoqanngippat ataqqinnittoqanngilaq.

Tamaani aanakkukka/aatakkukka tamarmik qatanngutinnilu nukarlersarput iliveqarput.

Uangattaaq iliveqarfiusimasup qaani najugaqarnissara takorloorsinnaanngilara.”

“De skal overhovedet ikke røre kirkegården. De døde skal hvile i fred, alt andet er mangel på respekt. Begge mine bedsteforældre og vores yngste i søskendeflokken er begravet her. Jeg kan heller ikke forestille mig at bo ovenpå en nedlagt kirkegård.”

”Grillissagaangatta ikinngutitsinnukartarpugut, angerlarsimaffitsinni taamaaliorsinnaannginnatta.

Soormi sanaartukkat akornanni pinngortitaqassanngilagut?

Qaarsortat meeqqat qallorfiginerini nukimmik atorsinnaassusaannik pitsanngorsaatigisartagassaat?” ”Når vi skal grille tager vi hjem til venner, da vi ikke har mulighed for dette herhjemme. Hvorfor ikke have naturen midt i mellem bygningerne?

Klippestenene, som børn får god motorik af at bevæge sig på?”

Naja Ane Louise Heilmann

Hans Heilmann

Maalia Møller

Learning as Catalyst

”Nuummut tassaavoq periarfissatut isikkivissiaq. Maanna piffissanngorpoq siunissamilu ukiualunnut.”

TOKYO

ANADYR

“Dette er et window of opportunity for Nuuk.

Tiden er nu og i nogle år fremover.”

PEVEK NORILSK BEIJING

NOVY URENGOÏ

SALEKHARD FAIRBANKS ANCHORAGE

PECHORA

MOSKVA

WHITEHORSE ALERT

ARCHANGELSK

SVALBARD

MURMANSK

ISS ITTU MI IL ISIMAS ANUT ATTAVEQAAT

YELLOWKNIFE

UPERNAVIK

Tr om sø m i

SK ARKI

a oq

MANIITSOQ IQALUIT

MONTRAL

HELSINKI TALINN

STOCKHOLM

in ne q

a ir gre e

OSLO

nland

KØBENHAVN AARHUS

STAVANGER

ilis m as an ik

CHURCHILL TORONTO

tig qa lo

BODØ

ud ns ide :: v t ri ne iin

ITTOQQORTOORMIIT

::

AASIAAT SISIMIUT

K RK e amtalen VÆ msøs ET N :: Tro NS ing l E s k ve VID

av its eq at ig i

ILULISSAT

KANDALAKSHA ALTA KARASJOKK ROVANIEMI TROMSØ

HAMBURG TASIILAQ

NUUK

REYKJAVIK

BRÜSSEL ABERDEEN

PAAMIUT NARSAQ QAQORTOQ

NEW YORK

GLASGOW LONDON PARIS DUBLIN ROMA MADRID

BOSTON GOOSE BAY

ILINNIARTITSIFFIUSOQ UDDANNELSESHORISONT

RIO DE JANEIRO GYMNASIUM INUUSSUTISSARSIUTINUT ATUARFIK ERHVERVSKOLE

ILINNIAQQIFFIIT SIVIKITSUMIK INGERLANNEQARSINNAASUT KORTERE VIDEREGÅENDE UDDANNELSE ILINNIAQQIFFIIT AKUNNATTUMIK SIVISUSSUSILLIT MELLEMLANG VIDEREGÅENDE UDDANNELSE ILINNIAQQIFFIIT SIVISUUMIK INGERLANNEQARTARTUT LÆNGERE VIDEREGÅENDE UDDANNELSE TIMMISARTORFIIT FLYRUTER

arctic wetlands and Bird migration

ia nd /I qa ien nd

raliamit timmissat tik /Aust iutt t i n art stasien / Austra gia Ø a n r ut f a lien k gle u p f a e i d s ren Aa …C …A gre a en Mi tra siap las qe ie q n / I

frikap kangia a/A kita ap Østafrika asi ien / …A estas V ... …

…Stil lehavet

ku ja ta a

…Ak u l l e rsu aq …Mid d e l h ave t

yd

…

pi ip iss iss …M

ka afri p ka

…Manerassuaq

D e

…

A tv tla e nt stli ik ge up a im tlant e art aat rhav / S y a ki taa / damerika Afrikap kujat

S / ri v Af a / rh te gia n tla an e a ata k g i l t rta t øs …De p ima

u ntik …Atla

TIMMISSANUT AAMMA TIMMISSAT AQQUSAARTAGAATTUT FUGLEOMRÅDER OG TRÆKRUTER

AASAANERANI SIKUNIK SIAMMARTERINEQ UDBREDELSE AF IS OM SOMMEREN AFF-ip (Conservation of Arctic Flora and Fauna) issittumi killinga (Issittumi naasunik uumasunillu misissuineq) CAFFs (Conservation of Arctic Flora and Fauna) arktiske grænse Paasissutissat : UNEP/GRID aamma Arctic Wetlands international Kilde: UNEP/GRID og Arctic Wetlands international

Jørgen Chemnitz making a paper plane

Participants and guests

arkitekturmässan 2011 award winner in the category best nordic urban plan

a continious life on skype Thorkild in Nuuk and Knut Eirik in Tromsø

”The jury commended the clear and strong narrative that resulted from an intense research and exchange with the local community. The plan comprises a contemporary approach to landscape and cultural issues. This is a convincing project that pushes the boundaries between many disciplines and is not afraid to touch on the hard social ambiguities and the adverse local conditions. It subtly deals with different typologies and introduces urban qualities by creating diversity and a balanced density.”

Kelly Doran In Panama