rd
a alb
Sv
ea
S ntz
re
+ G
e ro
nl
d an
ia
The P
+ + Tromsø
ola r
Circ le
Ba
Helsinki
rth
No
+
Nuuk
a
Se
Stavavger
+
d
an
Isl
+
Fields of Exploration - Limits of exploitation AHO giddadálvi (winterspring) 2012
Copenhagen
Knut Eirik Dahl Kjerstin Uhre www.dahluhre.no
D&U
Appearing and Disappearing Landscapes Master Studio, AHO, 2010
Navigator Jæren
Anders Hus Folkedal Med nye oljefunn i Nordsjøen er det ingen tegn til at boligutbygging vil avta. Jordbruksarealer omkranser dagens bebygde arealer, og de minst produktive jordbruksarealene vil bli transformert. På samme tid øker nedbøren, og det flate Jærenlandskapet sliter med å få unna vannmengdene. Jæren mottar mye sur nedbør fra kontinentet samtidig som overgjødsling fra landbruket fører til eutrofiering og algevekst i viktige vannårer, som også er viktige biotoper. Kan kvaliteten på jordbruksarealene, samt deres lokalisering i forhold til eksisterende bebyggelse og infrastruktur gi langsiktige føringer for hvordan vi planlegger for vekst som kan forholde seg symbiotisk til nærliggende jordbruksarealer og viktige vannbiotoper?
“In my next film I am searching for a location that does not exist.”
2003 change The head of the polar institure states: There is no doubth any more: The ice is melting!
75°
2010-2030 2040-2060
2070-2090
Tromsø
Environmental research has changed how we see the world around us.
The
cryosphere
includes ice sheets, glaciers, and
consists of the
frozen portions of the globe, and
ice caps, icebergs, sea ice, snow cover and snowfall, permafrost
seasonally frozen ground, as well as
lake- and river-ice.
Photo: Ann Sissel Jensen
K sat and E sat
Svalbard
Sea ise is melting and thinning
K sat and E sat
Greenland
The innland ice is shrinking and redrawing from the coast
Foto :: FilmCamp
Dividalen
- urørt natur eller eldgammelt kulturlandskap? Forskere fra Tromsø Museum, tilknytttet DYLAN, viste sine funn fra Dividalen på Øverbygd under forskningdagene 2011
Pollenanalyser fra Bjørkmomyra og Anjavassmyra. Per Sjøgren
OLD CULTIVATED LANDSCAPES
traces after reindeer herding 1650-1850
Kjerneprøver fra Bjørkmomyra Harvesting and livestock grazing in the pasture becomes dominant from 1850 century, now that it is almost wound up at the same time as the climate has become warmer, pollen density of tree pollen is at a historically high level.
DYLAN Dikka Storm Om samfunnsomveltningene på 1700 tallet. (Ottar nr 3, 2011)
(Utsnitt fra Peter Schnitlers kart fra 1743)
By Nikolai Hersleb Ramm Journey Directions in 1789 the Kingdom discovered the pine forest and agricultural potential, this opened for immigration and the growth of norwegian farm settlements in inner Troms. (This can also read in the pollen samples.)
Peter Schnitler boundary surveys (1743) consisted of interviews / witness statements from the sami population in which each reindeer herder told about their territories. Schnitler were looking to find the water shed between Norway and Sweden to define the Sweedish / Norwegian border
- Dynamiske Landskaper DYLAN er et forskningsprosjekt for kunnskapsbasert forvaltning og bevaring av kulturminner og biomangfold i verneområder. DYLAN er støttet av Norges Forskningsråd, program Miljø 2015 DYLAN involverer forskere fra universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og Scottish Natural Heritage fire områder: Jostedalsbreen Nasjonalpark, Budalen Landskapsvernområde, Dividalen Landskapsvernområde og Nasjonalpark, Grimsdalen Landskapsvernområde.
180°
165°
195° 15
45°
2
0°
2
165°
15
0°
22
5°
22 5°
5° 13
75°
60°
60°
24 0°
255°
255°
75°
4%
90°
90°
270°
er i ca
270°
2070-2090
Am
105°
75° No rth
105°
As ia
15
%
2040-2060
0° 12
0° 12
24 0°
2010-2030
180° 45°
° 10
5°
195°
° 10
13
The Pressure from outside
285°
5° 31
EU 59 %
5°
0° 30
0
0°
30
0°
0°
°
33 15°
31
45 °
°
30
60 °
6 0°
%
°
33 15°
345°
345°
0
180°
165° 15
45°
io
0°
n
co m
pe
tit
195° °
0 21
17
45
Tromsø
Tromsø Kiruna Oulu
ern Eu rop e
30
East
75°
75°
285°
Latin Am erica 2 %
Yo ut hF ilm
22 5°
5° 13
Seoll S
al W arm i ng
ge/ Glo b
ima te C han
PC
PCB H CH
Topi c: Cl
Roma ma project project Urba an cu an culture ult r
Nordic Youth Film fes tival N UFF 2 007 -
P
PCB H CH
45
5°
60 °
B HCH PCB PC °
31
Kopenhagen Kopenhage n Linz
Teheran friendship hip across borde borders rs Beirutt -JANA iinternational Film Fest Fe ttival Gaza az for Ch Children and Youth NUFF - 2006
Port Harcourt Youn oun ng Immigrant TV
Cape To own 4666 own 664 64 4
180°
30
0°
°
195°
165° 15
45°
0°
21
0°
22 5°
5° 13
Aomori Sapporo
0° 12
24 0°
60° Harbin
Anchorage Fairbanks Whitehorse
Vancouver
255°
Tromsø
Poona
90°
270°
105°
75°
Gaza 75°
285°
Longyearbyen
Nuuk
Murmansk Finnmark Apatity and Troms
6
0°
Luleå
30
0°
°
31
45
5°
Kirov
0°
33
255°
270°
St Petersburg
Brussel sse ssel el
33
15°
285°
E
H C
0° 30
H
345°
D
N CH A D LO OR RDA NE CHL
Longyearbyen Long b en n Murman M Mu u mans man k Yout outh ou th expo Documentary ocumentary cumentary HIV/AIDS in North West Russia Youth culture train Y You TVIBIT I T
0
E
PCB E
H
75°
R LO CH
XA PH EN
HC
90°
TO
B
H
15°
P XA TO
N
E
HCH PCB H C
°
NE A
EN
B
105°
HE H
C
30
AP T OX
75°
-G
0°
24
0°
12
lob
al
60°
The 9 globes of Tromsø
0
345°
rd
a alb
Sv
ea
S ntz
G
r
n ee
la
nd
City on the move
x
Kiruna 2012
Pol
+
+ +
Tromsø
The
Sápmi
ar C ircle
re
Ba
Tampere
Helsinki
+
Nuuk
N
a
Se
Stavavger
+
d
an
Isl
th or
+
Copenhagen
len sda Tro m n-
Hje
rtti
nd
Ma
uke
BIOREGION Kö
nk
äm
ä
La
ini
Sa
ari
ov
vv
uo
ma
om
a
REINDEER HEARDING AND THE BORDERCROSSING SAAMI LANDSCAPE Kilde: www.reinkart.no og www.sametinget.se
Here we go! Having had to wait a while for rights clarification and new Mineral legislation, the mining companies started. It smells both gold and trouble
GEOREGION O I’m more worried than pleased that the elektromagnet planes are surveying Sámeednam, they do not do it for fun, and it is not certain that it will be so fun in the future even though it made ever so many jobs. In itself, I think it is uncomfortable to know that somebody maps the Saami areas with all kinds of measuring devices
Any new map introduces new realities. Raw material mapping adds a new pressure on the landscape, to meet this, we must draw the other maps, launch the other realities, gather information and strategize for transparency and democratization.
MAUKEN
SCANDINAVIAN HIGHLANDS
Foto :: FilmCamp
16
NÆRING
ONSDAG 4. JANUAR 2012
NORDLYS
NHO vil svekke lokal makt – Vi kaster bort både tid og penger på måten vi planlegger store veiprosjekter her i landet, mener NHO-sjef John G. Bernander. Han tar nå til orde for bruk av statlige reguleringsplaner for de største vei- og togprosjektene her i landet.
!
– Gjennomsnittlig tidsbruk for planlegging av de store veiprosjektene er på over ti år nå. Da er det åpenbart at vi skusler bort mye tid underveis og gjør prosessen unødvendig dyr, sier Bernander.
NÆRING
NORDLYS
Opptur
Oppturen fortsatte på årets andre handledag på Oslo Børs. Omsetningen var lav, men hovedindeksen løftet seg over 1 prosent for andre dag på rad. Hovedindeksen endte på 394,09 poeng, en oppgang på 1,18 prosent.
Sterkt bilsalg i Norge i fjor Finanskrisen har ikke gått ut over det norske bilmarkedet. Personbilsalget her i landet i fjor økte med 8,3 prosent sammenlignet med 2010. Til sammen ble det registrert 138.345 nye personbiler i 2011. Det er 10.591
flere biler enn året før, viser ferske tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OVF). 2011 er dermed det fjerde beste året OVF har registrert for nye personbiler. I fjor ble det importert 27.069 bruktbiler, nesten 2.000 færre
ONSDAG 4. JANUAR 2012
enn i 2010. Volkswagen topper listen med 15,1 prosent av nybilsalget. På annenplass ligger Toyota med 11 prosent. Deretter følger Ford og Volvo med henholdsvis 9,4 og 8,7 prosent. Tre firedeler av de
17
nye bilene har dieselmotor. Andelen på 75,7 prosent er den høyeste noen gang og 0,8 prosentpoeng høyere enn i 2010. Vel en firedel, 26,4 prosent, av bilene har firehjulsdrift, som er på samme nivå som året før.
Postkasseselskap har i det stille sikret seg rettigheterr til enorme områder i Nordland, Troms og Finnmark
MINERALRAID D I NORD Et postkasseselskap i Bærum har i det stille sikret seg rettigheter til mineraljakt i oppsiktsvekkende store områder i nord. Tekst: Bengt Nielsen bengt.nielsen@nordlys.no
I løpet av noen dager i månedsskiftet november/desember slo Kloster Rederi AS til i Troms, Finnmark og Nordland. Det sovende selskapet søkte Direktoratet for mineralforvaltning, og ble tildelt undersøkelsesrett i enorme områder: Det er snakk om til sammen 10.000-11.000 kvadratkilometer, fordelt på Pasvikdalen, Kautokeinovidda med en liten andel inn i Troms, store områder ved Karasjok, samt enorme arealer i Narvikområdet. – I norsk sammenheng er dette et voldsomt stort undersøkelsesområde. En av de største innenfor undersøkelsesrett som jeg har opplevd, sier direktør Bård Dagestad i Direktoratet for mineralforvaltning.
Gammelt cruiserederi Undersøkelsesrett innebærer at Klosters Rederi har sikret seg retten til å lete etter mineraler i områdene, samt retten til å søke utvinningsrett dersom de finner drivverdige forekomster. Selskapet kan sitte på retten i inntil syv år framover. I praksis kan de stenge andre leteaktører ute i områdene for lang tid framover. Framstøtet har kommet overraskende på mineraleksperter i nord. Klosters Rederi er helt ny aktør på mineralfeltet nordpå. Navnet bærer med seg tradisjoner fra cruisetrafikk og skipsfart, slett ikke av kobber, gull og malm. – Hvorfor vi gjør dette? Det er vel rimelig opplagt. Fordi man tror at det kan være mineraler av betydelig omfang i disse områdene, sier Bernt Stilluf Karlsen, eier av Kloster Rederi AS. Karlsen er i Osloområdet kjent fra vervet som styreleder i Oslo Havn. – Jeg tror du bare må se på dette som en indikasjon på interesse, opplyser han. Karlsen sitter i dag som hundre prosent eier av selskapet, som er papirrestene av det som
engang var et av verdens største cruiserederi. Da rederivirksomheten forvitret, overtok han selskapet - for å beskytte navnet, forteller han.
Mellomledd I flere år har selskapet i praksis ligget i søvn, med null omsetning. Firmaet har i dag ingen tilknytning til rederivirksomhet. Bernt Stilluf Karlsen er svært økonomisk med sine kommentarer rundt mineralframstøtet i nord. Men han bekrefter langt på vei at Klosters Rederi i denne sammenheng opptrer som et mellomledd. Etter det Nordlys forstår kan selskapet her operere på vegne av andre, foreløpig ukjente aktører. – Hvis man er et postkasseselskap, så er det jo interessant å se hvem som har huset bak postkassen. Det vil komme fram etter hvert. – Akkurat nå er det egentlig ikke noe mer å si, framholder Karlsen.
AVSLØRER STORE OMRÅDER: Klosters Rederi har sikret seg undersøkelsesrett i store områder, blant annet på vidda ved Kautokeino. Kart: Direktoratet for mineralforvaltning.
Må betale mer Ifølge Direktoratet for mineralforvaltning i Trondheim, har Klosters Rederi i løpet av den siste tiden søkt om, og i dels fått tildelt i alt 1164 leteområder i nord. Dette har så langt kostet selskapet over en million kroner i etableringsgebyr. Senere i januar må selskapet punge ut ytterligere over 10 millioner kroner for å kunne beholde leterettighetene. – Ønsker dere å gjennomføre leting i områdene, og betale dette? – Dere må vente og se til rundt 15. - 16. januar, svarer Bernt Stilluf Karlsen. Større interesse i nord Generelt registrerer Direktoratet for mineralforvaltning en større interesse for mineraljakt i nord. – Det er ikke noe bonanza, men det er en økt interesse. Ikke minst i form av interesse fra seriøse og tyngre aktører, opplyser direktør Bård Dagestad. Forklaringen ligger i at verden hungrer etter nye funn av mineraler og metaller. Samt at prisen på mineraler har flerdoblet seg de senere år. – Dette betyr at forekomster som man snuste på for ti år siden, kan være meget drivverdige i dag, sier Dagestad. SIKRET SEG: Det sovende selskapet Klosters Rederi har sikret seg leterett i enorme områder ved Kautokeino, Karasjok og i Paasvikdalen i Finnmark, øverst i Reisa i Troms og mellom Skjomen og Rombak ved Narvik i Nordland. Her ved Biddjovagge i Kautokeino.
Foto: Svein Lund
Before the mapping of the northern margins of the world accelerated in the 1700s Sรกpmi (Lapland) was a territorywhere where the people navigated by following the stories. A name given landscape full of lokalities of friendly places, hospitable places, hard places and sacred sites. "Where the river narrows up", "Where's good to live in the winter", "There grouse congregate". A dynamic, mutable narrative of the terrain. Yoik sings this landscape. There are not many landscapes in the world that are sung anymore. But our landscape still is.
“Putting Sculpture into the cold” project design team KE Dahl arch. Aa. Gaup artist I Jåks artist K. Johnsen project leader N. Mjåland arch. Adviser Prof. G. Cajete American Inst. of Indian arts
Model for a new sami art academy in the centre of Karasjokk, blå strek arkitekter
Øst- samisk museum i Neiden (2003) Pris i åpen arkitektkonkurranse Hellsten + Ghilardi arkitekter
KIRUNA “There grouse congregate.”
A mining town or a town with a mine (Brynhild Granås, UiT)
Flyfoto LKAB Kiruna
Still shaking grounds
2015
2030
rasriskområden (se fig. 3). Utbredningen är delvis avhängigt eventuellt framtida huvudnivåer.
Fig. 2. Skiss som visar hur sprickbildningen uppstår. Sättningar i hängväggen påverkar efterhand stadsbebyggelsen.
Fig. 2. Skiss som visar hur sprickbildningen uppstår. Sättningar i hängväggen påverkar efterhand stadsbebyggelsen.
Fig. 3. Skiss över deformationsområdets utbredning. Skissen, framtagen av LKAB, visar bolagets prognoser för hur Kiruna kan påverkas både på kort och lång sikt genom brytningen av Kiirunavaaramalmen.
I bildet over Kiruna sentrum forvinner store deler av denne bebyggelsen, bla R책dhuset nederst til venstre.
Chapter
86
87
Chapter
Kiruna, August 2008
ON THE MOVE The design of the LKAB office in Kiruna, a small copy of the UN building, underpins the position of the mining company in the Swedish town. Now the powerful company wants to move the entire town in which it operates. The massive global demand for iron has generated billions in income for the state-owned LKAB, but the area of excavation of the valuable iron ore has now reached underneath the existing town boundaries. Deformations created on the surface as the ground is emptied underneath force the town to move if the mining is to continue. LKAB’s plan for the new town, designed by Wilhelmson Arkitekter, introduces a new type of effective infrastructure, minimizing the time it takes to drive from A to B. it remains unclear if the vision will ever come to be, or if the town will be moved piece by piece as the mining progresses. The Barents Urban Survey Team
Illustrations by Anders Wilhelmson Arkitekter AB
NORTHERN EXPERIMENTS, 0047,2009
Chapter
IRON TRAILS
62
by TESTBEDSTUDIO
The city of Narvik lies in a fjord, along the coastline of Norway. The inhabitants of the fjords live their lives by the sea, but close bye, there is a hidden resource in the hinterland. Behind the mountain range are the vast lands of Sweden, not normally considered an asset for the Barents region. But at one specific point, this connection becomes visible and active. This is at Narvik, through its connection to city of Kiruna via the Malmbanan railroad. The project concerns the Kiruna Narvik area of the Barents Sea region, and takes as its departure the Malmbanan railroad. The
63
Chapter
track transports purified iron ore pellets from the mine in Kiruna to the port of Narvik. This trail of transportation ties together the two cities. It is their base of economy and it permeates everyday life. Together with the landscape and the resources of nature, these factors open up the possibilities for the future of the region. This has given rise to what may be called a testing ground, where many experimental and new technology ventures has started. Eventually, these activities may take over and form the new base of life in the post-industrial society. The drawing plots the characters and interconnections that together make up the region. The drawing offers a certain reading of the area, and enables speculation on how the region holds its future development in its own hands.
NORTHERN EXPERIMENTS, 0047,2009
DiG A HOLE, DiG iT DEEP... -50
-150
-100
-200 -250 -300
-400
-350
-450
550
500
450
400
350
300
250
200
150
100 50
T H E W O R L D’ S H I G H ES T B U I L D I N G 2 0 0 9 , 8 0 7 . 7 m B U R J D U BA I , D U B A I , U N I T E D A R A B E MI R ATES
600
T H E W O R LD ’ S DE E P E S T H O LE 2 0 0 9 , 1 2 . 2 9 0 m K O LA S U PE R D E EP B O R EH O LE , ZA P O LYA R N Y , R U S S I A
K O LA ’ S DE E P ES T U N D E RG R O U N D MI N E 2 0 0 9 , 1 0 4 4 m S E V E R N Y -G LU BO K Y MI N E , ZA P O LYA R N Y , R U S S I A
N O RW AY ’ S D EE P E ST O P E N C A S T / U N D E RG R O U N D MI N E 2 0 0 9 , 8 0 / 4 0 0m B J Ø R N E VAT N MI N E , S Ø R -VARA N G ER , N O R WAY
650
RUSSIA’S HIGHEST BUILDING 2009, 506m F EDE R AT I O N T O W E R , MO S C O W, RU S S I A
c u rren t o u tl i n e
700
etc.etc.etc.
-12.290m!
-1050
e x p ec te d o re bo d y
778 0 0
N O R WAY ’ S H I G H E S T BU I L D I N G 2 0 0 9 , 1 1 7 m R A D I S S O N S A S PL A Z A H O T E L , O S LO , N O R WAY
Global pool of resources Chapter 76 Chapter
750
0
-500
-600
-550
-650 -700
-750 -800
-900
-850
-950
-1000
NORTHERN EXPERIMENTS, 0047,2009
rd
a alb
Sv
ea
S ntz
re
ola r
Circ le
Ba
G
ro
e
a nl
nd
The P
Tromsø Kiruna
ia
Tampere
Helsinki
the Middle of the World the Middle of Nuuk ea
S rth
No d
an
Isl
Stavavger
Copenhagen
Low budget flyover, Asiac
Department of Natural Resources: “secret hypermapping�
Debate: Democracy, Rights, Technology.
NASJONALINTERESSER, KARTLEGGING OG OG KULTUR
“Legend I-V unites life experiences rooted in personal biography with geopolitics; how the small strokes of the pen, which change a map, a map picture, and which draw in a territory, which can completely at one and the same time, affect and define people’s lives.” Jan erik Lundstrøm
PETROLEUM POTENTIAL and NATIONAL PARKS
ANADYR
PEVEK NORILSK
NOVY URENGOÏ
SALEKHARD FAIRBANKS ANCHORAGE
PECHORA
WHITEHORSE ALERT
ARCHANGELSK
SVALBARD
MURMANSK KANDALAKSHA ROVANIEMI TROMSØ
YELLOWKNIFE
UPERNAVIK BODØ HELSINKI TALINN
STOCKHOLM
100 %
OSLO
ILULISSAT
KØBENHAVN
CHURCHILL SISIMIUT IQALUIT
NUUK
STRAVANGER TASIILAQ
HAMBURG REYKJAVIK
PAAMIUT QAQORTOQ
LONDON DUBLIN
>50 %
>10 % < 10 %
ABERDEEN GLASGOW
GOOSE BAY
ILIMANASSUSEQ SANDSYNLIGHED
>30 %
IMEQ ATORLUGU NUKISSIORFIK VANDKRAFTVÆRK NATIONALPARKIT/ IMARSIORNERMI NATIONALPARKIT NATIONALPARKER/ MARINE NATIONALPARKER NEW SHIPPING ROUTES Pasissutissat: USGS aamma UNEP/grid Kilde: USGS og UNEP/grid
GREENLAND GEOLOGY AND SELECTED MINERAL OCCURRENCES
PETROLIUM
Citronen Fjord Zn, Pb
Navarana Fjord Zn, Barite
G E U S J.C. Christensen Land Cu
▲
Washington Land Zn, Pb, Ag
▲ ▲ ▲ ▲
▲
▲ ▲
▲ ▲ ▲
▲ ▲ ▲ ▲
▲
Inglefield Land Au, Cu Inglefield Land Fe
Qaanaaq Moriusaq Ti
▲ ▲
▲ ▲
Melville Bugt Fe
▲
INLAND ICE
Brogetdal Cu Clavering Ø Pb, Zn, Fe Ymer Ø Sb, W, Au
Upernavik ■ ■
■
Langø Graphite
Malmbjerg Mo, W Bredehorn Barite Devon Dal Cu Illoqqortoormiut Karstryggen Celestite Milne Land Zr, REE, Ti
▲
Karrat Au, Cu, Zn, REE
Mestersvig (‘Blyklippen’) Pb, Zn
▲
▲
▲ ▲
▲
▲
▲
▲ ▲
▲
▲
■
Qullissat Coal Nuussuaq Coal Ilukunnguaq Ni, Pt Qeqertarsuaq Arveprinsen Ejland Cu, Zn Aasiaat Attu Au Eqalussuit Graphite Sisimiut
Maarmorilik (‘Black Angel’) Zn, Pb, Ag Uummannaq Saqqaq Au
▲
Hammer Dal Fe, Pt
Itilliarsuk, Itilli Fe, Au, Cu, Co, Ni
Eqi Au Ilulissat Qasigiannguit
Flammefjeld Mo, Au, Ag
Naternaq Cu, Zn
▲
▲
▲
▲
▲
▲
▲
▲
Kap Edvard Holm Au, Pt
Kangerlussuaq Sarfartoq REE, Nb Garnet Lake Diamond
Tasiilaq Ni, Cu, Pt 500 km ▲
Sillisissanguit Ni, Pt Maniitsoq Qaqqaarsuk REE, Nb, P Majuagaa Diamond
▲
Isukasia Fe
▲
▲
Ice caps / Lakes
Isua Au
Seqi Olivine
Skærgaard Au, Pd, Ti, V
Tasiilaq
Quaternary rock
Ivisaartoq W
Amikoq Qussuk Pt, Pd, Os Au Storø Au Fiskenæsset Cr, Pt, Ruby Paamiut Taartoq Au Nuuk
Ivittuut Cryolite Grønnedal-Ika Fe Kobberminebugt (‘Josva’) Cu Isortoq Fe, V, Ti
Phanerozoic basins (<400Ma) Lower Palaeozoic and Neoproterozoic basins
Sinarsuk V, Ti
Mesoproterozoic basin
Paamiut Au, Li Motzfeldt Sø Ta, Nb Narsarsuaq Narsaq
Palaeoproterozoic supracrustal rock Archaean supracrustal rock Palaeogene magmatic province
Illorsuit U Ilímaussaq (Kvanefjeld) Niaqornaarsuk Be, REE, Nb, U, Th Au Amitsoq Nalunaq Ilímaussaq (Kringlerne) Au Graphite Zr, REE Nanortalik Qaqortoq
Caledonian magmatic province
Kangerluluk Au Stendalen Cu, Ni, Ti
Proterozoic magmatic province Proterozoic basement Reworked Archaean basement Archaean basement ▲ ■
▲
■
Fault, thrust Mine site
Minik Rosing:
This is the oldest Granite in the world! the Nuuk peninsula
Searchlights on Nuuk and Greenland
Masterplan Nuuk, Sermersooq municipality and the Government of Greenland Dahl & Uhre + tnt nuuk + + + + 2009-11
IN THE MIDDLE OF THE WORLD // IN THE MIDDLE OF NUUK NUNARSUUP QEQQANI // NUUP QEQQANI
KALAALLIT NUNAANNI NAMMINERSORLUTIK OQARTUSSAT GOVERNMENT OF GREENLAND AND SERMERSOOQ MUNICIPALITY
2009-2011
R EN O EN V EN ER ER GGIFIF E OORR R BBRR I UUGG N G
GGIFIF OORR BBRR UUGG
OOPP TITI MM ER ER EETT
N Y B Y EN EN G ER ER OOPP TITI MM ER ER EETT
DDISIS TR TR IBIB UUTITI OONN
EG EG EN EN
DDUU KKTITI OONN
N Y EN EN B ER ER Y GGIPIP G RROO
SÆ SO N LA G R IN G
R E EN N EN ER O ER GGIPIP V RROO DDUU E KKTITI R OONN I N G 11
Ekstra effekt 5400 eksisterende boliger
3 3
A LT ER N A TI V E EN EN ER ER GGIPIP RROO DDUU KKTITI OONN
V A N D
MW
Ekstra effekt ved optimeret udnyttelse af affaldsforbrænding
Kiassaateqarfik Fjernvarmenet
Innaallagissiorfik Elværk
Innaallagissap aqqutaa Elnet
Kuuffiup aniaffia Kloakudløb
Imeq atorlugu nukissiorfik Vandkraftværk
NUKISSIUUT ATORUMINARNERUSOQ?
MW
?
ENERGI
Ekstra effekt
Kiassaateqarfik Varmeværk
NUKISSAQ
MW
Ekstra effekt ved 1 ekstra turbine i Buksefjorden
2. Varmegenvinding af gråt vand 3. Solpaneler med lagring 4. Varmepumpe/vandtank
PILERSUINEQ FORSYNING
F G FAL IT D AT
MW 80 70 60 Tilgængelig effekt Spidslast
50 40
Gennemsnitslast
30 20 10
ÅR
2050
MERE TILGÆNGELIG ENERGI?
MW
Ekstra effekt ved udnyttelse af organiske affaldsressourcer
A
Varmeproduktionen fra det eksisterende forbrændingsanlæg kan udnyttes bedre. Ved at optimere forbrændingen vil presset på affaldsforbrændingens kapacitet kunne aftage og anlægget vil kunne fortrænge oliebaseret varmeproduktion.
MW
3 3
5 5
EN EN ER ER GGIPIP RROO DDUU KKTITI OONN
Der er fortsat en del erfaringer, der skal gøres med hensyn til alternative og vedvarende energikilder i Grønland.
Alternative kilder
2 2
MW
Ekstra effekt 5400 eksisterende boliger
3 3
FO R B R Æ N D IN G
Forbrænding
11
2 2
Behovet for energi udspringer af den enkelte bolig, Med indførelsen af den gældende planlov kan man fremover reservere areal til energirigtigt byggeri, og med en kommende revision af BR06, må man formode, at der strammes op i forhold til energiklasser. Både bygningernes orientering, forhold til sol og læ og selve bygningernes konstruktion og design spiller her en rolle. Ved en indsats på bygningsniveau vil der samtidig ske en værdiforøgelse af den enkelte bolig og dermed for den enkelte borger.
1. Højisoleret glas 2. Højisoleret facader og tag 3. Automatisk styresystem
1. Ventilation med varmegenvinding 2. Varmegenvinding af gråt vand 3. Fjeldvarme 4. Solpaneler med lagring 5. Varmepumpe/vandtank
EN EN ER ER GGIPIP RROO DDUU KKTITI OONN
Nuuks spildevands udledes via 18 kloakudløb direkte i havet. Det bør undersøges om det er realistisk at investere i bioforgasning, og de mulige mængde produceret biogas bør beregnes.
Ekstra effekt 5400 nye boliger
3 3
4 4
5 5
Nybyggeri og renovering
MW
11
Ekstra effekt 5400 nye boliger
PILERSUINEQ FORSYNING
MW
BYGNING
2 2
MW
5 5
SIAMMARTERINEQ DISTRIBUTION
Ekstra effekt ved 1000 M3 lager
BY
En stadig større tilslutning til fast elvarme har resulteret i, at kapaciteten i Buksefjordsværkets 3 turbiner presses i vinteren spidsbelastningstidspunkter. Eneste mulighed for ekstra effekt er en 4. turbine/nyt vandkraftværk.
11
3 3
DDISIS TR TR IBIB UUTITI OONN
Ved geotermisk varmelagring pumpes varmt vand op af et fjelddepot og opvarmer fjernvarmevandet via varmevekslere og varmepumper. Det afkølede vand pumpes efterfølgende ned i undergrunden. Overskudsvarmen fra sommerperioden kan derved lagres og erstatte dyr spidslastvarme om vinteren.
Forgasning
4 4
1. Højisoleret glas 2. Højisoleret facader og tag 3. Automatisk styresystem 4. Solvendte facader 5. Direkte solvarme
Sæsonlagring
Vand
2 2
FORBRUG
MW
Ekstra effekt ved sammenkobling af fjernvarmenettet
Ved at sammenkoble byens 3 fjernvarmenet i ét samlet net kan varmetabet reduceres og effekten optimeres.
EG EG EN EN
Diagrammet viser hvordan energisystemet i Nuuk udgør et samlet kredsløb. Der sondres mellem energiforsyning og energiforbrug, og det viser de mulige effektgevinster, der er at hente i tiltag i systemets enkeltdele.
Fjernvarme
FO R G A SN IN G
The energy cirkles of Nuuk
Hvis 10.800 boliger skal forsynes med ren energi
FJ ER N V A R M E
DISTRIBUTION
EN EN ER ER GGIPIP RROO DDUU KKTITI OONN
nUUK eneRgiKRedSlØB
I
O A RG FF A A NI LD S K
KKild aff aff ild so alal eeso ddssss rtrt uugg eererett sasa nnlæ læ gg
PILERSUINEQ FORSYNING
BYDEL
MW
BBee hhan an ddlin lin gg
PILERSUINEQ FORSYNING
SP IL D afaf E so so rtrt V sp A sp ild ild eeva va N nndd D
Ekstra effekt ved 10.800 boliger i Nuuk
MW
Ekstra effekt ved 10.800 boliger i Nuuk
160
Kildesorteret affaldssugsanlæg
Spildevandsbehandling
Der findes ikke tal på hvor store eller små ressourcer affaldet udgør, ej heller for hvor stor en del af den biologisk nedbrydelige del af det samlede affald er. Kommunen er allerede igang med at undersøge de præcise mængder og fysiske/kemiske sammensætning af byens affald. Et kvalificeret gæt lyder på en samlet affaldsmængde på 15.000 ton/år, hvoraf ca. 5.000 ton er husholdningsaffald. Derudover kommer affald fra fiskeindustrien på mindst 8.000 ton.
Det bør undersøges om det er realistisk at rense indholdet i spildevandet med henblik på bioforgasning, og de mulige mængde produceret organisk materiale bør beregnes.
161
NUNarSUUP qEqqaNI / NUUP qEqqaNI ❚ MIDT I VErDEN / MIDT I NUUK
7 reminders
<3 7
5 9 5 1 2 8 6 10 11 12 3
4 FAMILIERNES PASSIVHUS
Økologisk prof il
TEGNINGSNUMMER: XXXX XXXX
EMNE: Konseptplan DATO: 18.10.2010 MÅL: 1:100 SAKSNR.:
TEGNING: KONTROLL: GODK.:
Byggherre: NUUK - V/Dahl & Uhre Arkitekt: Fantastic Norway AS, Storgata 37 A, 0182 Oslo Landskapsarkitekt: Entrepenør, EL, VVS:
ILINNIAGAQARNEQ AALLARTIFFITTUT Learning as Catalyst
NUNARSUUP QEQQANI/ NUUP QEQQANI the international dimension
ILLOQARFIUP ILAA NUTAALIORFIUSOQ FIELD OF INNOVATION
ILLOQARFIMMIK PIGINNITTUSSAATITAANEQ THE RIGHT TO THE CITY
NUNAP QAAVA DEEP STRUCTURE
HMA Tlf xxxx xxxx Tlf 9518 8215 Tlf xxxx xxxx Tlf xxxx xxxx
ILLOQARFIUP ILAA QORSUUSOQ ENVIRONMENT
1. Solvendte glassf later 2. Direkte solvarme 3. Varmtvannstank 4. Varmepumpe 5. Solcellepanel 6. Vannbåren varme 7. Ventilasjon med varmeveksler 8. Høyisolert/lavutslipp glassf later 9. Høyisolerte tak og vegger 10. Styringssystem 11. Gråvannsbehandling 12. Fjernvarme
AAQQIISSUTISSAT ULLUMIKKUINNAQ NASSAARINEQARSINNAANNGILLAT AAQQIISSUTISSAT SUMIIFFIMMIITTUINNAANNGILLAT IMMERSORNEQARTUARTARIAQARPOQ. BUILD CENTRAL HOUSING , BEFORE YOU DEMOLISH EXISTING HOMES!
<3
When Block P disappear, the childrens school stands alone as the heart of the changes to come. The school children will see the future appear and shall themselves take part in it.
A stunning report from the The Tax and Welfare Commition
A walk through P
Helena Lennert from tnt nuuk in open air dialogue
CITY RENEWAL FESTIVAL INNUTTAASUNUT PULAARNEQ ILLOQARFIMMI ANGALAAQATIGIINNEQ ILLOQARFIMMIK NUTARTERINEQ PILLUGU FESTIVAL COFEE VISITS CITY WALKS
Nuummi illussanik titartaasartut // Byens arkitekter //
Nunap ilusaanik titartaasartutut ilinniartunik workshopertitsineq // Workshop med landskabsarkitektstuderende //
”Apeqqut tinnersaasut tassaavoq pilersaarusiorneq upperineripput? Suut tamarmik pilersaarusiorneqarsimagaangata sooq avatangiisit pigisavut pisarpavut?” ”Det udfordrende spørgsmål om vi i det hele taget tror på planlægning? Hvorfor får vi de omgivelserne vi har, når der er planer for alt?”
”Nuummi biilit angallallu pigissaarnertut takussutissatut ipput, atorneqakulappullu, atorneqarfissaannut aammali misigisaqarniutitut. Inuit susassaqanngikkaangamik tamani tamaani angalaarujoortarput.” ”I Nuuk har bilen og båden en form for status symbol og disse bliver brugt flittigt, både af praktiske men i lige så høj grad af oplevelsesmæssige årsager. Folk cruiser rundt, når man ikke har bedre at tage sig til.”
”Nuuk biilinut inussiarnisaartumik politikkeqarsimavoq, biilit pingaartuutitaallutik, pisuinnarnut cykelertunullu pissutsit ajorlutik.”
Tromsømi oqaloqatigiinnerit // Tromsøsamtalene //
Illoqarfimmik nutarterineq pillugu festival // Byfornyelsesfestival
”Blokkinik pitsaasunik najugarineqarsinnaalluartunillu taartissanik inissiaqartaqanngitsunik, ilaqutariit iseritakitsut akilersinnaasaannik isaterinerit naakkittaatsuliornerinnaanngilaq, aammali inoqatigisanut soqqusaalluni akeqqersimaarnertut iliuuserisaavoq. Tamanna Tuapannguani takuarput, inissiaqarfiit piumaneqarluartut sisamat imaluunniit tallimat nungutitaapput illoqarfimmi pitsaanerpaamik isikkivilerlugit pissarissaartunut inissiiniartoqarmat. Nunatsinni inissiatut blokkit anginersaat, Blok P nungusarneqarpat tamanna takusussanngorparput.”
”Isumaqarpunga naalagaaffiup tapiissutai aammalu tapiissutit allat atorunnaaraluarpata – aammalu taakku amerleriaataattut sunniutaat ilanngullugit – nunatsinni aningaasaqarniarneq suussuseerutivissasoq.” ”Personligt mener jeg, at fjernes bloktilskud og de øvrige tilskud - og multiplikatoreffekten af samme - vil der reelt ikke være en pengeøkonomi tilbage på Grønland.”
”Nedrivning af gode og fuldt beboelige blokke uden erstatningsboliger, som lavindkomstfamilier kan betale, er for mig at se ikke bare hjerteløst, det er ondskabsfuldt, en fjendtlig handling mod landsmænd. Det var det, vi så på Tupannguit, hvor 4 eller 5 fine, eftertragtede blokke måtte lade livet for at give plads for nogle overklasseboliger med byens bedste udsigt. Det er det, vi vil se, når landets største boligblok, Blok P, må lade livet.”
”Nuummi assorsuaq inissaaleqisoqarpoq, portusuunillu sanaartorutta illoqarfiup qeqqata qanigisaanut inuit amerlanerit najugaqartilissavavut. Sulilu illut akornanni silaannaqassuseq atasuutissinnaallutigu.” ”Der er stor boligmangel i Nuuk, og ved at bygge højt får vi flere mennesker boende i nær bymidten. Vi bevarer fortsat luftigheden mellem bygningerne.”
“Nuuk har haft en særlig bilvenlig politik, hvor bilerne bliver prioriteret og forholdene for fodgængere og cyklister er ringe.” ”Blok P-mi inissiat inoqarpallaarput, inissiaaqqani kinguaariit arlallit najugaqatigiipput. Taamaattumik Blok P-eermiut inisseqqinnialerpata inissiat marloriaatinngornissaat imaluunniit pingasoriaatinngornissaat isumaginiartariaqarparput. Tamaaniipput innuttaasut inissiamut nutaamut utaqqisut allattorsimaffianniinngitsut. Inissiamik pisariaqartitsineruvoq toqqoqqasoq.” ”Lejlighederne i Blok P er overbefolket, flere generationer bor sammen i små lejligheder. Skal man genhuse beboerne i Blok P må vi derfor tage højde for at doble eller tredoble antallet af lejligheder. Her er der i stor grad tale om borgere, som ikke står på ventelisten til en ny lejlighed. Der er tale om et skjult boligbehov.”
”Iliveqarfik attorneqassanngivippoq. Toqusimasut eqqissisimatinneqassapput, taamaattoqanngippat ataqqinnittoqanngilaq. Tamaani aanakkukka/aatakkukka tamarmik qatanngutinnilu nukarlersarput iliveqarput. Uangattaaq iliveqarfiusimasup qaani najugaqarnissara takorloorsinnaanngilara.” “De skal overhovedet ikke røre kirkegården. De døde skal hvile i fred, alt andet er mangel på respekt. Begge mine bedsteforældre og vores yngste i søskendeflokken er begravet her. Jeg kan heller ikke forestille mig at bo ovenpå en nedlagt kirkegård.”
”Grillissagaangatta ikinngutitsinnukartarpugut, angerlarsimaffitsinni taamaaliorsinnaannginnatta. Soormi sanaartukkat akornanni pinngortitaqassanngilagut? Qaarsortat meeqqat qallorfiginerini nukimmik atorsinnaassusaannik pitsanngorsaatigisartagassaat?” ”Når vi skal grille tager vi hjem til venner, da vi ikke har mulighed for dette herhjemme. Hvorfor ikke have naturen midt i mellem bygningerne? Klippestenene, som børn får god motorik af at bevæge sig på?”
Naja Ane Louise Heilmann
Hans Heilmann
Maalia Møller
Learning as Catalyst
”Nuummut tassaavoq periarfissatut isikkivissiaq. Maanna piffissanngorpoq siunissamilu ukiualunnut.” TOKYO
ANADYR
“Dette er et window of opportunity for Nuuk. Tiden er nu og i nogle år fremover.”
PEVEK NORILSK BEIJING
NOVY URENGOÏ
SALEKHARD FAIRBANKS ANCHORAGE
PECHORA
MOSKVA
WHITEHORSE ALERT
ARCHANGELSK
SVALBARD
MURMANSK
ISS ITTU MI IL ISIMAS ANUT ATTAVEQAAT
YELLOWKNIFE
UPERNAVIK
Tr om sø m i
SK ARKI
a oq
MANIITSOQ IQALUIT
MONTRAL
HELSINKI TALINN
STOCKHOLM
in ne q
a ir gre e
OSLO
nland
KØBENHAVN AARHUS
STAVANGER
ilis m as an ik
CHURCHILL TORONTO
tig qa lo
BODØ
ud ns ide :: v t ri ne iin
ITTOQQORTOORMIIT
::
AASIAAT SISIMIUT
K RK e amtalen VÆ msøs ET N :: Tro NS ing l E s k ve VID
av its eq at ig i
ILULISSAT
KANDALAKSHA ALTA KARASJOKK ROVANIEMI TROMSØ
HAMBURG TASIILAQ
NUUK
REYKJAVIK
BRÜSSEL ABERDEEN
PAAMIUT NARSAQ QAQORTOQ
NEW YORK
GLASGOW LONDON PARIS DUBLIN ROMA MADRID
BOSTON GOOSE BAY
ILINNIARTITSIFFIUSOQ UDDANNELSESHORISONT
RIO DE JANEIRO GYMNASIUM INUUSSUTISSARSIUTINUT ATUARFIK ERHVERVSKOLE
ILINNIAQQIFFIIT SIVIKITSUMIK INGERLANNEQARSINNAASUT KORTERE VIDEREGÅENDE UDDANNELSE ILINNIAQQIFFIIT AKUNNATTUMIK SIVISUSSUSILLIT MELLEMLANG VIDEREGÅENDE UDDANNELSE ILINNIAQQIFFIIT SIVISUUMIK INGERLANNEQARTARTUT LÆNGERE VIDEREGÅENDE UDDANNELSE TIMMISARTORFIIT FLYRUTER
arctic wetlands and Bird migration
ia nd /I qa ien nd
raliamit timmissat tik /Aust iutt t i n art stasien / Austra gia Ø a n r ut f a lien k gle u p f a e i d s ren Aa …C …A gre a en Mi tra siap las qe ie q n / I
frikap kangia a/A kita ap Østafrika asi ien / …A estas V ... …
…Stil lehavet
ku ja ta a
…Ak u l l e rsu aq …Mid d e l h ave t
yd
…
pi ip iss iss …M
ka afri p ka
…Manerassuaq
D e
…
A tv tla e nt stli ik ge up a im tlant e art aat rhav / S y a ki taa / damerika Afrikap kujat
S / ri v Af a / rh te gia n tla an e a ata k g i l t rta t øs …De p ima
u ntik …Atla
TIMMISSANUT AAMMA TIMMISSAT AQQUSAARTAGAATTUT FUGLEOMRÅDER OG TRÆKRUTER
AASAANERANI SIKUNIK SIAMMARTERINEQ UDBREDELSE AF IS OM SOMMEREN AFF-ip (Conservation of Arctic Flora and Fauna) issittumi killinga (Issittumi naasunik uumasunillu misissuineq) CAFFs (Conservation of Arctic Flora and Fauna) arktiske grænse Paasissutissat : UNEP/GRID aamma Arctic Wetlands international Kilde: UNEP/GRID og Arctic Wetlands international
Jørgen Chemnitz making a paper plane
Participants and guests
arkitekturmässan 2011 award winner in the category best nordic urban plan
a continious life on skype Thorkild in Nuuk and Knut Eirik in Tromsø
”The jury commended the clear and strong narrative that resulted from an intense research and exchange with the local community. The plan comprises a contemporary approach to landscape and cultural issues. This is a convincing project that pushes the boundaries between many disciplines and is not afraid to touch on the hard social ambiguities and the adverse local conditions. It subtly deals with different typologies and introduces urban qualities by creating diversity and a balanced density.”
Kelly Doran In Panama