Speiderbladet nr. 4 - 2022

20. årgang Medlemsblad for Norges KFUK-KFUM-speidere

REDAKTØR: Katrine Stenerud Andersen, katrine@kmspeider.no

REDAKSJONSKOMITÉ: Astrid-Amalie Heldal, Tomas Liberg Foshaugen, Håkon Kristofersen, Anne Haukland, Heidrun Sunde Stokke, Marisa Øvergaard

UTGIVER:

Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO

BESØKSADRESSE: Grubbegata 4, Oslo

TLF: 22 99 15 50

E-POST: post@kmspeider.no

ORG.NR: 971.274.018 BANKGIRO: 3000.16.88487

LANDSSJEF: Thor Andreas Moe Slinning

GENERALSEKRETÆR: Svein Olav Ekvik

LAYOUT: Strøk design

TRYKK: 07 Media AS

FORSIDEFOTO: Peder Undheim

OPPLAG: 8000

Lag mat til fuglene

Start juletiden med å lage fuglemat som du kan henge ut til fuglene for vinteren. Du trenger kun frø, en form og usaltet fett. Og litt hyssing for å henge opp, da!

SLIK GJØR DU

1. Begynn med å smelte fettet i en kasserolle.

2. Rør frøene inn når fettet er helt flytende.

3. Hell blandingen i formen lagvis sammen med snoren slik at denne sitter godt fast.

4. La formen stå kjølig noen timer, gjerne over natten.

5. Når fettet har stivnet helt, kan du løsne fuglematen fra formen og henge den ut. Heng den gjerne et sted det er lett å se innenfra.

Når fuglematen er hengt opp, kan du følge med. Kanskje det kommer noen fugler på besøk? Klarer du å se hvilke fugler?

UTSTYR

• Usaltet fett

• Frø, gjerne solsikkefrø

• Hyssing eller bånd

• Former du kan ha blandingen i. For eksempel pepperkakeform, tomt yoghurtbeger, melkekartong, muffinsform eller gamle kopper.

Husk tråd i fuglematen, så du kan henge den opp! Tips! Du kan lese mer om fugler i aktivitetsbanken. På kmspeider.no/kartlegg-fugler finner du et skjema der du kan skrive ned de fuglene du ser, og på kmspeider.no/fuglebingo finner du et bingobrett. Hva med å arrangere fuglebingo med familien eller venner?

Aktiviteten er hentet fra kmspeider.no/aktivitetsbanken. Se flere aktiviteter i vår aktivitetsbank.

FOTO: Helene Moe Slinning

Hva gjør vi egentlig i SPEIDEREN?

ET SPØRSMÅL MED MANGE SVAR

Når noen spør hva vi gjør i speideren kan det være vanskelig å svare. Speiding er så utrolig mye!

I speideren gjør vi alt fra klatring og kodeløsing, til skogstur, spikking og mat på bål. Vi lærer om spennende ting i naturen, deltar på førstehjelpsøvelser, prøver aktiviteter som frister, vi lager oss sitteunderlag for å ikke fryse på tur og mye mer.

Speideren handler om å ta vare på hverandre, få gode mestringsopplevelser og lære å ta ansvar for oss selv og andre. Det er ledertrening i praksis. Mye av det vi lærer i speideren er nyttig ellers i livet også.

SAMMEN ER VI BEST

Speiderhverdagen er veldig variert, og det er det som er så fantastisk! Du trenger ikke å være god i noe, og det aller beste er når alle i patruljen liker litt forskjellige ting eller er ekstra god på noe annet enn de andre. Da blir vi gode sammen!

• Gode venner

• Friluftsliv

• Et trygt sted

SPEIDING ER...

• Naturkjennskap

• Amatørradio

• Lederutvikling

• Et sted å teste egne grenser

• Naturopplevelser

• Et sted der barn og unge blir hørt

• Nye vennskap

• Mange ulike aktiviteter

• Unge ledere

• Padleturer

• Kristen tro

• Samhold

• Turer i skog og mark

• Store byggverk av sisal og raier

• Patruljeliv

• Spill og lek

• Demokrati

• Merker

• Internasjonale arrangementer

• Personlig utvikling

• Fellesskap

• Et sted der alle skal være velkomne

• Knuter

• Matlaging

• Samfunnsengasjement

• Gøy

• Et sted der du kan snakke om tro og tvil

• Et sted der du kan være deg selv

• Et sted du kan ta med vennene dine

Har du av og til lurt på hva du skal svare når andre spør hva du gjør i speideren? Det har i hvert fall jeg!

TEKST: Katrine S. Andersen

FOTO: Kristian Jørgensen

Vil du ha flere innspill? Hør på Speiderpodden: Alltid beredt! der du hører på podcast.

Har du noen tanker om hva speiding er?

Tegn eller skriv hva speiding er for deg her:

Ta gjerne bilde av det og tagg oss på sosiale medier med @kmspeider og #speider

Visste du at to av tre astronauter er speidere?

Her får du en smakebit på noen av spørsmålene. Hva svarer du?

PATRULJEBOKSEN

- snart på din vei!

HAR DU HØRT om den nye patruljeboksen som snart kommer? Alle speidergrupper med speidere i vandreralder får en liten patruljeboks som dere kan ta med på tur, leir eller speidermøtet. Boksen er på størrelse med en kortstokk, og er fylt med spørsmål og leker. Kortene gir dere mulighet til å bli bedre kjent med hverandre, og tenke over og sette ord på større ting i livet.

LEK OG SYNG

SNAKK OM OSS

Hvordan vil andre beskrive deres patrulje eller gruppe?

SNAKK OM DEG

Hvis du våkner opp med en ny superkraft, hva ville det vært?

Velg et avgrenset område. En person gjemmer seg. Etterpå går alle ut for å lete etter personen.

Finner du personen skal du gjemme deg sammen med personen, uten at de andre ser det. Målet er å finne de som gjemmer seg så fort som mulig.

REFLEKTÉR SAMMEN

Jesus sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. kap. 8 v. 12) Hva liker du ved dette sitatet? Hva tror du det kan bety?

REFLEKTÉR SAMMEN

Hva gir deg håp? Snakk gjerne om hva håp er.

Psst.. Kan du kjenne igjen noen av symbolene på spørsmålene? Det er KFUKKFUM-speidernes helt egne verdier.

Tegn strek mellom våre verdier og de riktige symbolene.

SKAP DISKUSJON

I Speiderloven står det at «En speider tar ansvar og viser vei». Hvordan kan dere være forbilder for de yngre speiderne?

ANDAKTEN

En historie om håp

DET ER LIKE FØR JULAFTEN og adventskransen brenner med fire lys. Det er helt stille i rommet, faktisk så stille at om du hadde hørt veldig godt etter, kunne du hørt lysene snakke sammen.

Det ene lyset sukker høyt og utbryter: «Mitt navn er fred. Jeg skinner klart for alle som vil se meg. Jeg minner om at fred er det beste, men menneskene vil ikke ha fred. De klarer hvertfall ikke å skape fred. Jeg gir opp.» Lyset blir svakere og svakere. Til slutt slukker det helt.

Den andre lyset begynner også å snakke: «Mitt navn er tro. Jeg føler meg helt overflødig. Menneskene trenger ikke lenger å tro, de velger bort Gud. Det gir ingen mening at jeg skal stå her å brenne for en tro som ikke finnes». Så slukker dette lyset også.

Det tredje lyset vil også være med i samtalen: «Mitt navn er kjærlighet. Menneskene overser meg, de ser bare seg selv. De glemmer at de elsker hverandre. De glemmer å vise kjærlighet. Det er ingen vits at jeg står her og skinner når de likevel ikke tar lyset til seg.» Også kjærlighetens lys blir svakere og svakere, og slukker til slutt det også.

Da greier ikke det fjerde lyset være stille lenger, og det sier: «Mitt navn er håp. Nå er det opp til deg og meg. Så lenge jeg lyser er det håp. Så lenge jeg lyser, kan vi sammen tenne de andre lysene. Håpet kan endre alt. Så lenge noen mennesker viser kjærlighet kan det spres utover, og sammen tenner vi

kjærlighetens flamme. Så lenge bare noen mennesker tror kan de vise andre mennesker sin tro. De kan bringe Guds ord ut i verden, og sammen tenner vi troens flamme. Så lenge noen mennesker arbeider for fred vil det kunne spre seg utover. La oss tenne fredens flamme sammen!»

Nå lyser alle fire lysene igjen: Fred, tro, kjærlighet og håp. Når vi ser adventskransen lyse, kan vi tenke på det og være med på å spre lyset i verden.

Vi takker og ber

❤

Vi takker og ber for fred, tro, kjærlighet og håp.

Vi takker for at vi kan være med å spre lys i verden. ❤

❤

Vi ber for de som er ensomme og trenger et lys. ❤

Vi ber for speiderne i hele verden.

TEKST: Andakten er hentet fra kmspeider.no/aktivitetsbanken. FOTO: Helene Moe Slinning

Hjelper det at jeg ki lde s

Foto:KristinEikanger Foto:KristinEikanger

Har det noe å si at vi kildesorterer søpla vår? Kanskje du har hørt noen si at alt blir brent uansett? Men det stemmer ikke, hvertfall ikke nå lenger. Jo lenger vi kommer med teknologi og forskning, jo mer kan vi sortere, og jo mer kan brukes på nytt. Igjen og igjen.

DERFOR ER DET VIKTIG

Det er viktig at vi kildesorter søppel og gjenbruker materialene vi har brukt på grunn av flere ting. Mange av ressursene vi bruker for å lage for eksempel metall har vi begrenset tilgang på, og for å ikke bruke opp materialene må vi gjenbruke så mye vi kan. Andre ting krever mye energi når det blir laget, blant annet trengs det mye varme og energi for å lage glass. Ved å kildesortere kan vi lage nye ting av glass og samtidig bruke mindre energi og ha lavere temperatur.

HVA KAN VI GJØRE I SPEIDEREN?

Vi kan være gode eksempler. På turer og speidermøter kan vi lage egne poser for å kildesortere plast, mat, restavfall og glass/metall. Kanskje dere kan innføre noen nye vaner hjemme også? Er det flere ting dere kan kildesortere eller reparere hjemme?

sorterer?

TEKST

: Tomas Isbjørn Liberg Foshaugen

Vi har hentet informasjon fra klimamyter.no, sortere.no og ssb.no.

Da disse glassflaskene ble laget for aller første gang, krevde det mye energi og varme. Heldigvis kan vi gjenvinne glass og på den måten

TIPS

Ta med handlenett når du handler, så slipper du masse plastposer.

Kjøp pakker for refill når du skal fylle på med såpe. Det er mer miljøvennlig enn å kjøpe en ny flaske i hardplast hver gang.

Reparere klær som har fått en rift eller et hull. Har klærne blitt for små, kan de leveres til gjenbrukssteder som Fretex, loppemarked eller lignende.

Lag krutonger eller arme riddere av brød som har blitt litt gammelt og hardt.

Lag en kviss eller kahoot for å lære mer om kildesortering for resten av familien eller speidergruppa.

Gamle glass fra taco-saus eller syltetøy kan brukes igjen til eget syltetøy, matrester eller hjemmelaget godteri. Husk å kildesortere det hvis du ikke skal bruke det igjen.

Les mer eller laste ned Sortere-appen på sortere. no.

QR­koden

ned

Det er mye vi kan gjøre for å være med i klimakampen, en av tingene er å reparere klærne våre når de blir ødelagte. Foto: Anette Vedøy

Foto: Ole Kristian Næs

Julekuler

Nå nærmer julen seg og det er snart på tide å finne frem juletreet!

Fargelegg julekulene

Det er ikke en bedre måte å komme i julestemning på enn å lage noe som minner om julen. På denne siden kan du derfor fargelegge julekulene i akkurat de fargene du måtte ønske!

– og

Design din egen julekule

Har du lyst til å lage designet på din helt egen julekule? På denne siden kan du tegne julekulen du alltid har ønsket deg!

Tilbakeblikk på FRIVILLIGHETENS ÅR 2022

I ÅR HAR DET VÆRT frivillighetens år, og landets viktigste lagarbeid har blitt feiret og markert i hele Norge. Over hele landet er det patruljeførere, speiderforeldre, ledere og rovere som jobber frivillig for at vi skal kunne ha ukentlige møter, helgeturer og større leirer. Derfor er speideren helt avhengig av frivilligheten og dere.

Hva vil det si å være frivillig?

Det å være frivillig betyr at du bruker fritiden din på å hjelpe til med ulike oppgaver eller aktiviteter, som å være speiderleder. Som frivillig får du ikke betalt i penger, men med opplevelser, kompetanse, mat og mye mer. Det å se noe du har jobbet med lenge utvikle seg, glede andre og gjøre en forskjell betyr mye for oss som er frivillige. I år, som mange år før, har vi speidere gjort mye spennende gjennom året. Over hele landet har vi markert speideren med alt fra Speidernes dag 23. april til landsleir for tusenvis av speidere og frivillige. Dette kunne ikke vært gjennomført uten alle dere fantastiske frivillige vi har med oss.

Det var blant annet biljard og gudstjeneste på årets roverkretskontaktsamling og kretsforum, et arrangement der landsstyret og kretsene møtes for å diskutere landstingsaker. Foto: Deborah Ognøy

Frivillighetens år

TEKST: SIlje Øderud og Håkon Kristofersen

Sammen med Norges speiderforbund hadde vi samling for unge talspersoner der flere speidere lærte om hvordan vi kan påvirke og snakke om speideren. Foto: Regine Skogmo Grotte

På Arendalsuka fikk mange unge talspersoner og frivillige påvirket i praksis! Foto: Nikolaj Holm Østereng

Foto: Sjur Magnus Krakk

Foto: Kristina Auestad

På Vinter-Roland og Ekspedisjon vinter fikk flere speidere, pefer og rovere lære mer om vinterfriluftslivet. Fikk du ikke vært med i år? Les om neste års vinterkurs bakerst i Speiderbladet!

Visste du at på årets landsleir var det cirka 200 frivillige i stab, i tillegg til alle de frivillige som var med i gruppene?

Hundrevis av aktiviteter

I tillegg har det vært flere arrangementer rundt omkring i speidergrupper og kretser. Har du noen gode minner fra turer eller aktiviteter? Tagg oss gjerne på Instagram med @kmspeider og #speider.

Viktig for samfunnet

Frivillighetens år er et viktig år for å vise frem hvor mange som er frivillige, og hvor viktig frivilligheten er for samfunnet. Under frivillighetens år har vi blitt mer synlige for andre og flere har sett hva vi holder på med. Synlighet bidrar til at vi kan spre ordet om speideren, få med flere og vise resten av samfunnet hvor gøy det er å være frivillig. For som Lord Baden Powell har sagt: «Er det ikke gøy, er det ikke speiding.»

Takk din leder, peff eller andre frivillige i speideren

Nominer en frivillig i KFUK-KFUM-speiderne som du syns har gjort en ekstra god innsats for speideren og som fortjener en oppmerksomhet. Vi trekker ut fem vinnere av premien som er en fin trekopp med forbundslogo. Frist for å nominere en frivillig er 10. desember på kmspeider.no/frivillig

Flere speidere var også med på digital speiderleir. Se bilder fra JOTA-JOTI på side 23.

På Speidernes dag feiret vi alle våre frivillige og speidere sammen med Norge speiderforbund. Over hele landet var det speideraktivitet og mye moro. Foto: Anne Månum

Over 1000 speidere ble samlet i juni for å konkurrere i NM i speiding! Foto: Håkon Kristofersen

På Landsleiren Gnist Forsand skjedde det masse forskjellig! Hva er ditt favorittminne?

TØFL og silent disco var noe av det som preget årets Peftival! Foto: Lars Røraas

På Blikshavn hadde de leir med blant annet livlinekasting og spikking av skjerfknute. Foto: Kristian Jørgensen

TA TUREN UT

I VINTER

Når det vert kaldt ute er det deilig å sette seg framfor peisen eller under eit teppe med ein kopp kakao. Men det er ekstra deilig dersom du tek ein tur ut i naturen først.

VINTEREN ER perfekt for tur, enten om du vil på dagstur eller overnatting. Kva for ein tur vil du gjennomføre i vinter?

TEKST: Heidrun Sunde Stokke

Foto: Jiri Paur

Skitur

Det er ikkje lange tida til snøen kjem. Då kan ein endeleg reise på skitur igjen. Pakk sekken med sitjeunderlag, ein appelsin og noko varmt å drikke, og hugs å ta med ein ullgenser!

Fjelltur

Noko av det beste eg veit er å dra på fjelltur. Det er heilt spesielt å gå opp på ein topp og få utsikt over flott natur. Sjølv om det er vinter er det fullt mogleg å gå på fjelltur, så lenge det ikkje er for mykje snø. Ettersom det er vinter kan det vere fint å ikkje gå på den høgaste toppen, då toppturar om vinteren krev kunnskap og forståing om vinterfjellet. Er det komt ein del snø, kan du gå på ski eller truger. Hugs å ha med ein varm genser og ei vindjakke i sekken, det kan vere mykje vind på toppen. I tillegg er det lurt å ha med litt ekstra mat og drikke.

Overnatting i hengekøye eller telt

Å overnatte i naturen om vinteren er kjekt! Det er litt kaldare enn dei andre sesongane, men om ein tek med ekstra varme klede, ein god sovepose og varmt liggeunderlag går det heilt fint. Du kan enten sove i hengekøye eller i telt, eller finne ein gapahuk eller ei hytte å sove i. Det blir fort mørkt, og uten mat og drikke blir du fort kald, hugs difor å ha med lommelykt og mat. Å sove ute om vinteren er fint. Er du heldig, vaknar du til ein fin vintermorgon. Dersom det er nok snø, kan du prøve å lage ei snøhole i løpet av vinteren saman med nokon som kan det. Ei overnatting i snøhole er spennande, og noko ein bør oppleve.

Dagstur med bål

Pakk sekken med sitjeunderlag, ved og kniv, og gå ein tur i nærmiljøet ditt. Er du heldig finn du ein allereie etablert bålplass du kan bruke. Lag eit bål av vedkubbar, småkvist og never du finn på vegen. Det er godt å ha noko å steike på bålet, du kan for eksempel ha med pinnebrøddeig eller lage pizzabolle. Noko varmt å drikke er også fint å ha på ein vinterdag. Når du skal forlate bålplassen din er det viktig at du ryddar opp etter deg, slik at det er fint for dei neste som kjem.

Tur i fjøra

Dersom du bur ved ein fjord eller ved sjøen er det fint å gå ein tur langs med sjøen. Her er det mykje spennande ein kan sjå etter, både fisk, fugl, krabber og skjell for å nemne noko. Kanskje finn du ein fin plass å setje deg ned for å ete matpakken? Dessverre kan det vere du kjem over søppel når du vandrar i fjøra, så det kan vere lurt at du har med ein plastpose for å plukke det du finn av søppel. Då kan du samtidig gjere noko bra for naturen og dyra som bur i sjøen. Snart vert det også minusgrader, og er du heldig kan du gå på skøyter i løpet av vinteren. Hugs å sjekke om isen er trygg å gå på før du startar skøyteturen.

Foto: Anne Månum

Foto: Helene Moe Slinning

Foto: Magnus Heltne

Foto: Helene Moe Slinning

NOKON

– Lag ein adventskalender!

Det er hyggeleg både å få og gje vekk kalendarar. Det treng verken å vera dyrt eller vanskeleg. På desse sidene finn du forslag til adventskalendarar du har tid til å laga ferdig før

Astrid-Amalie Heldal

Kalender full av kompliment

DU TRENG: Noko å skriva med, saks, ark, ei fin eske, boks eller krukke.

Det er lett å gleda nokon med kompliment. Bestem deg for kven du vil laga ein kalender til. Klipp tre A4-ark opp i åtte like store firkantar kvar, sånn at du til saman har 24 lappar. Skriv eit kompliment til den som skal få kalenderen, på kvar lapp. Legg alle lappane i ei eske, ein boks eller ei krukke. Du kan gjerne dekorera lappane og boksen. Nå er adventskalendaren klar, og den som får kalendaren kan gleda seg over ein lapp med eit kompliment kvar dag

Foto: Katrine S. Andersen

Konfekt og fine ord

DU TRENG: Noko å skrive med, 24 inn pakka konfekt eller sukkertøy, eitt A4-ark, tape og bileterame.

Denne kalenderen er litt meir avansert enn kalender full av kompliment, men minst like kjekk å få. Start med å legga arket inni ramma. Del den synlege delen av arket opp i 24 like store ruter. Skriv eit kompliment, eit fint sitat, eit bibelvers eller liknande, i kvar rute. Rull ein teipbit sånn at det er teip på alle sider. Fest teipen til eit sukkertøy, og fest deretter sukkertøyet til ei rute på arket sånn at det skjuler skrifta som står i ruta. Den som får kalendaren kan nå eta eit sukkertøy og lesa noko fint kvar dag fram til jul.

24 koppar te

I staden for konfekt og sukkertøy, kan du bruka 24 teposar, gjerne med litt ulike smakar, fram

Du kan òg bruka kreativiteten og finna andre måtar å festa teposane saman til ein kalendar på. Då kan du droppa kompliment og fine ord, om du vil det. Du kan til dømes bruka teipsirklar og festa dei til eit ark som eit juletre eller finna ei fin grein og festa dei til.

Glad i deg DU HAR SÅ FINT SMIL

Tid saman-kalender

Noko å skriva med, 24 lappar, ei fin eske, boks eller krukke.

Mange sett pris på å bruka tid saman med menneske dei er glade i, spesielt i jula. Denne kalendaren kan vera fin å gje til familien.

Skriv ned ulike aktivitetar på 24 lappar og legg dei i ei krukke. Kvar dag fram mot jul kan de trekka eit nytt aktivitetsforslag som de kan gjennomføra saman med familien.

Ting du kan skriva på lappane er til dømes: Gå ein tur saman, bak julekaker, sjå film, lag middag på bål, besøk besteforeldre, pakk inn julegåver, lag snømann, drikk kakao. Finn aktivitietar familien din liker å halda på med.

Tips: Det kan vera vanskeleg å få tid til å gjera ting som tek lang tid, på kort varsel. Viss du legg lappane i to ulike krukker, ei for aktivitetar som tek kort tid, og ei for aktivitetar som tek lang tid, kan det vera enklare å planlegga. Då bør du ha fleire enn 24 lappar, sånn at de har moglegheit til å trekka eit ujevnt tal lappar frå krukkene.

ADVENTSKALENDER

- tek du ei utfordring?

Denne adventskalenderen gjev deg ei ny utfordring kvar dag fram til jul. Tek du utfordringa?

10. Hopp 50 froskehopp.

11. Syng, spel eller dramatiser ein julesang for nokon.

12. Drikk fire koppar valgfri drikke på 1 minutt. 13. Spring rundt huset eller blokka syv gonger.

14. Kle deg i så mange raude klede som mogleg.

15. Inviter nokon på kakao.

16. Lag ei heimelaga julegåve.

17. Tenn eit bål berre ved hjelp av fyrstikker, kniv og det du finn i naturen.

18. Bruk nisselue heile dagen. 19. Bind deg saman med ein annan person i 2 timar.

20. Gå med speidarskjerf på skulen.

21. Lag middag til familien.

22. Skriv ned fem ting du er takksam for.

23. Ta ut av oppvaskmaskinen eller vask opp for hand.

24. Sei «God jul» til alle du tref på. Er det snø der du bor?

Foto: Helene Moe Slinning

SPEIDEREN:

Verdens største vennegjeng!

Det blir ofte sagt at speideren er verdens største vennegjeng. Hvorfor det, spør du? Jo, fordi det er over 60 millioner speidere i hele verden.

Visste du at...

med 60 millioner speidere er det tolv ganger flere mennesker enn vi er i Norge. Det er også like mange som det bor i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Irland, Belgia og Portugal til sammen! Det er ganske mange folk!

DET FINNES SPEIDERE i nesten alle land i verden. Går du med skjerfet på ferie i utlandet, er sjansen stor for at noen ser at du er speider.

INVITER FLERE MED TIL VENNEGJENGEN

I Norge er vi nesten 30 000 speidere, men vi vil gjerne bli flere! Hvis vi får med oss flere inn i vennegjengen vår får vi det morsommere, og det blir enklere å ha speidermøter og turer. Hadde det ikke vært fint om enda flere i klassen din eller håndballaget får gleden av å være speider?

Hvis vi skal få med oss flere inn i vennegjengen vår må vi fortelle vennene våre om det. Den som gjør det best er akkurat deg. Ved å fortelle om speideren til vennene dine og invitere dem med på et møte eller en tur er sjansen større for at de blir med. Da får de også oppleve alt speideren kan by på. Speideren trenger også voksne som kan passe på og hjelpe til. Kanskje du kan spørre en foresatt om de har lyst til å være med?

Hvis vi gjør en innsats, kan vi få med oss flere venner i speideren. Tenk hvor moro det blir å dra på turer sammen med enda flere.

VERVET EN VENN

I høst har vi hatt en vervekonkurranse. Møt to av dem som har invitert venner med i speideren.

Henriette (8)

fra Nøtterøy KFUK-KFUM-speidere

– Hva er din beste speideropplevelse?

– Gå på tur og lære nye ting.

– Hvorfor bør andre bli med i speideren?

– For det er gøy å lære nye ting.

– Hva er ditt beste vervetips?

– Si at det er gøy på speideren og være mye ute.

Filip (8)

fra Asker KFUK-KFUM-speidere

– Hva er din beste speideropplevelse?

– Det morsomste jeg har opplevd i speideren var overnattingstur til Tveiterhytta med stifinnergruppa. Der var det gøy å bli kjent med nye. Vi fikk nye skjerf og ble tatt opp i speideren rundt bålet.

– Hvorfor bør andre bli med i speideren?

– Det er morsomt, man lærer mye og man får nye venner.

– Hva er ditt beste vervetips?

– Fortelle alt morsomt du har opplevd i speideren og spør en venn om de vil være med på et møte eller en tur.

TEKST: Magnus Heltne

Foto: Cecilie Wåg

Foto: Anders Angen

Foto: Helene Moe Slinning

OPPSLAGSTAVLA

DET ER FORTSATT MULIG å samle inn penger til Globalaksjonen! Pengene dere samler inn går til støtte for KFUK-KFUM Global sine prosjekter. I år fokuserer vi på speiderarbeid, og samler inn til blant annet speidergrupper i Tanzania og Sri Lanka, og tar opp kampen mot fattigdom og urettferdighet.

Spør din gruppe eller patrulje hva dere skal gjøre for årets Globalaksjon, og bli med og gjør en forskjell! Les mer på kmspeider.no/globalaksjonen.

Fullt hus og stemning i taket under JOTA-JOTI

MED PANDEMIEN BAK OSS, ble det endelig et storstilt JOTAJOTI-arrangement i Lier igjen. Over 200 speidere og ledere samlet seg til en helg med full aktivitet og god stemning. I alt 13 speidergrupper fra både KFUK-KFUM-speiderne og Norges speiderforbund deltok.

JOTA-JOTI-arrangementet på Lier pleier å være et stort dataparty (LAN-party), og er derfor et høydepunkt for svært mange speidere. I år var det også et stort tilbud av andre aktiviteter i løpet av helga, med blant annet kurs i radiokommunikasjon og walkie talkie, livredning og førstehjelp, lego-byggekonkurranse, luftgeværskyting, svømming og gresskarkutting. Det var også mulig å steke sin egen svele dersom sulten ble for stor eller prøve seg på sumobryting for å få ut litt energi.

I tillegg til å kommunisere med speidere fra hele verden, kunne deltakerne bli kjent med speidere fra andre speidergrupper i området, styrke speiderfellesskapet og få nye venner. Vi sov, spiste og gamet sammen i to døgn! Dessuten har vandrere og rovere vært sentrale i planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. De får stort rom for å ta på seg ansvar og å bli med å forme hvordan helgen blir. Speiding skal være gøy!

Patrulje to med Mari, Ingrid og Guro. Foto: Privat

Patrulje en med Håvard, Endre, Jone og Joakim. Foto: Privat

Oppdrag bærekraft

To patruljer fra Jørpeland KFUK-KFUMspeidarar vant oppdrag bærekraft. Vi gratulerer til begge to! Dere kan fortsatt bestille oppdrag på kmspeider.no/oppdrag-baerekraft.

STORT OG SMÅTT FRÅ KFUK-KFUM-SPEIDARVERDA. SEND INN DINE HELSINGAR, TIPS, OPPSKRIFTER ELLER ANDRE OPPSLAG TIL SPEIDERBLADET@KMSPEIDER.NO!

Foto: Ingrid Thorsen Norland

TEKST: Magnus Heltne

FOTO: Helene Moe Slinning

SAMMEN KAN VI FÅ FLERE SPEIDERE

Speideren, som mange andre organisasjoner, har mistet medlemmer i løpet av pandemien.

Det gjør at det nå er ekstra viktig å invitere med flere!

DET ER IKKE BARE viktig for at vi skal kunne fortsette å tilby fritidsaktiviteter i lang tid fremover, men for at barn og unge skal ha et sted å høre til, og en trygg arena hvor de kan få nye venner og oppleve mestring.

Økt utenforskap

Andelen barn og unge som faller utenfor er økende, og under og etter pandemien har stadig flere meldt om ensomhet. Ved å invitere flere inn i speideren kan vi bidra til å redusere dette antallet, og gjøre en forskjell for mange. I tillegg til å gjøre en god gjerning vil det også gjøre det bedre for ditt barn. For vi ser at mange av de som melder seg ut av speideren gjør det fordi vennene deres slutter. Jo flere venner barnet ditt har i speideren, jo større er sjansen for at barn og unge blir lenger og får oppleve alt det fantastiske speideren har å by på.

Spre ordet sammen med din speider

Litt lenger frem i dette bladet oppfordrer vi speiderne til å ta med seg en venn eller tre på det neste møtet. Det gjør vi fordi vi vet at de beste ambassadørene for speideren er speiderne selv. Du som voksen kan hjelpe til med å oppfordre din speider til å invitere med de fra skolen, og kanskje spesielt de som ikke har så mange aktiviteter eller venner fra før. Vi sier at “rundt våre leirbål er det plass til alle”, men for at nye skal kunne bli med må vi invitere inn.

Bli med du også!

I speideren ønsker vi ungt lederskap og voksent nærvær. Det er de unge som skal ta førersetet i aktiviteter, men det trengs stødige voksenpersoner som passer på. Det største hinderet for å få med flere i gjengen er ofte mangel på nok voksne. Kanskje du selv kan være den voksenpersonen som gjør at flere barn får muligheten til å komme til en trygg og god fritidsaktivitet? Ved å møte opp en gang i blant og hjelpe til med enkle oppgaver gjør du en forskjell for ditt og andres barn, og kanskje du også får noen nye venner? Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med ditt barns speiderleder for å høre om hvordan du kan bidra.

I speideren finnes det gode felles- skap for både barn og voksne.

Velg riktige tursko

DET ER DUMT å skafa sko som ikkje passer til deg og behovet du har. Det er først etter å ha gått fleire turar i ulikt terreng og med ulik lengde at du kan vita kva turar du liker å gå, og dermed også kva eigenskapar turskoa dine bør ha.

I starten, før du veit kva turar du liker å gå, om friluftsliv er noko for deg, og om du faktisk har behov for nye tursko, er det mest berekraftige og billigaste alternativet å bruka dei skoa du allereie har. Det kan også vera ein idé å låna sko frå nokon du kjenner, eller frå andre utlånssentralar som BUA.

GENERELLE RÅD

Felles for alle sko som skal brukast på tur i terreng, er at dei bør vera vasstette. Dei bør også ha tydeleg mønster under solane sånn at dei har godt grep på bakken. I tillegg er det enklare å gå dess lettare skoa er. Likevel kan det vera at andre behov gjer at du ikkje bør velja dei lettaste skoa på marknaden.

Hovudregelen når det kjem til val av sko, er at du mest sannsynleg har behov for meir robuste sko dess røfare turar du går på til vanleg. Både lengda på turen, tyngden på sekken og vanskelegheitsgraden på terrenget er faktorar som speler inn på kva sko som passer best til deg.

Joggesko og låge tursko kan vera eit godt alternativ for deg dersom du liker best å gå kortare turar med relativt lett sekk på grusveg og godt oppgåtte stiar.

Dersom du liker betre å gå lengre turar med tyngre sekk, kan det vera lurt å velja litt høgare tursko sånn at dei støttar opp rundt anklane dine. Både tung sekk og ulendt terreng kan gjera det enklare å trø feil. Høge sko med god støtte kan førebygga at du vrikkar føtene.

ULIKE TYPAR TURAR

TEKST OG FOTO: Astrid-Amalie Heldal

Gode tursko kan vera med på å gje deg ei betre turoppleving, men å skaffa gode tursko kan vera både vanskeleg og dyrt.

KVA SKO PASSER TIL MEG?

På mange turar vil dei skoa du allereie har vera gode nok. Dersom du har sko som egnar seg best for lettare turar, kan du også bruka dei på lengre turar og med tyngre sekk. Då må du berre passa på å ta pausar viss du blir sliten i anklane. Du kan også gå kortare turar sjølv om du har høge, meir robuste sko, men fordi dei ofte er tyngre enn låge sko, vil dei vera tyngre å gå med.

NYE SKO

Dersom du finn ut at du faktisk treng nye sko, kan det vera lurt å spørja folk du kjenner om tips. Det er også lurt å spørja dei tilsette i butikken om hjelp. Dei har mykje kunnskap om dei ulike skoa, og kan hjelpa deg å gjera eit godt val.

SKOTIPS

• «Gå inn» skoa før du legg ut på langtur ved å bruka dei på kortare turar. Då tilpassar skoa seg til føtene dine, og sjansen for at du får gnagsår blir mindre.

• Pass på at du har plass til eit ekstra par sokkar i skoa, men at skoa ikkje blir så store at dei er tunge og klumpete å gå med.

• Viss du bruker to par sokkar i skoa, vil friksjonen skje meir mellom sokkane og mindre på huda, og det reduserer sjansen for gnagsår. Bruk to tynne par i sommarhalvåret, og eit tynt lag inst og eit tjukkare lag ytst i vinterhalvåret.

• Ha med sportsteip og elastisk teip eller gnagsårplaster på alle turar sånn at du er budd på gnagsår.

• Hugs å gjera nødvendig vedlikehald, som å reingjere og pusse turskoa dine, sånn at dei varer lengst mogleg.

Reingjer og puss skoa dine med jamne mellomrom, så varer dei mykje lenger!

På høg tid å leite fram skokremen!

Foto: Helene Moe Slinning

TEGNFORKLARING

FOR HVEM

INNHOLD

TID STED PRIS

ARRANGEMENTER

Patruljeførerting

Vil du påvirke hva som skjer i organisasjonen og sakene som skal være med på landsting 2023? Har du lyst til å lære mer om demokratiet og hvordan du kan påvirke vår organisasjon? Bli med på patruljeførerting (PF-ting)!

Bli med og lær om aktuelle saker for KFUKKFUM-speiderne, hvordan du kan debattere sakene, organisasjonsarbeid og hvordan du kan delta i organisasjonsdemokratiet. Deltakerne på tinget velger fire representanter som får dra på landsting 2023 på Sunnmøre. Disse representantene vil få stemme-, forslags- og talerett som ordinære delegater på landsting og får muligheten til å tale patruljeførernes sak.

Se flere kurs og aktiviteter på kmspeider.no.

For deg som ønsker å lære om organisasjonsarbeid og hvordan du kan delta i organisasjonsdemokratiet. Hver krets kan sende to representanter som skal være valgt av kretsen. For deg født i ’09–’07.

Aktuelle saker for aldersgruppen og for organisasjonen diskuteres og debatteres på ulike måter. Inspirasjon til det lokale speiderarbeidet. Samfunnsengasjement, både lokalt og internasjonalt.

10.–12. mars 2023.

Nordtangen. 1300,–På Hypersys innen 19. februar.

Helgen vil også inneholde inspirasjon til det lokale speiderarbeidet og samfunnsengasjement, lokalt og internasjonalt. Det vil bli mye sosialt og du vil bli kjent med speidere fra hele Norge. Hver krets kan sende to representanter som skal være valgt av kretsen, gjerne gjennom kretsens ungdomsting/patruljeførerting eller på et årsmøte.

Alle påmeldinger skjer via medlemssystemet, du finner lenke til påmelding inne på arrangementet på kmspeider.no/arrangement. Har du spørsmål? Ta kontakt på post@kmspeider.no Påmelding er bindende Pengene betales til konto: 3000.16.88487, merket med navn og arrangement.

Foto:: Håkon Kristofersen

Vinter­Roland

Drømmer du om å ta med patruljen din på vintertur? Vil du oppleve å våkne opp i en snøhule? Da er Vinter-Roland det perfekte kurset for deg.

På Vinter-Roland får du lære om bekledning, utstyr, skismøring, proviant, enkel og avansert orientering, førstehjelp i vinterfjellet og naturlig sunt fjellvett. Haiken er med overnatting i snøhule som dere selv graver dersom snøforholdene tillater det. Resten av turen er overnattingen inne på Hotell Utsikten. Det blir også tid til leirbålskos, lek og moro sammen med dine nye speidervenner! Kurset gir kunnskap som kreves for å delta på Ekspedisjon Vinter.

For deg som vil lære mer om vinterfjellet. Kurset krever ikke forkunnskaper, bortsett fra at dette ikke bør være første gang du går på ski. For deg født i '09–'05.

EKSPEDISJON VINTER er et perfekt kurs for alle som har vært på Vinter-Roland, eller har tilsvarende kunnskaper fra vinterfriluftsliv. Dette er en flott mulighet til å oppleve en flere dagers tur i vinterfjellet med tett oppfølging og god veiledning fra staben.

I løpet av kurset får du praktisk erfaring og kunnskaper om vinterfriluftsliv. Temaer vi vil gå igjennom på kurset er proviant, reparasjon og vedlikehold av utstyr på vinteren, leirbygging, orientering, trygg ferdsel om vinteren og førstehjelp.

KILT

HAR DU LYST TIL å lære mer om hvordan det er å være på leir? Da bør du delta på KILT!

KILT står for kurs i leirteknikk, og handler om patruljeledelse på leir. Du får være med på en sosial minileir der du lærer om leirbygging, matlaging, sosialt fellesskap, patruljeledelse på leir og leirbål. Kurset passer for deg som ikke har så mye leirerfaring fra før, men som har lyst til å klare deg mest mulig på egenhånd i patruljen på leir til sommeren.

Du vil få god veiledning fra lederne, og tid til å bli godt kjent med speidere fra andre deler av landet.

For deg som forbereder deg til å reise på leir som patruljefører eller assistent for første gang.

For deg født i '10–'06.

Patruljeledelse i vinterfjellet. Haik med overnatting i snøhule dersom været og snøforholdene tillater det. Teori og praksis om vinterfjellet og påskebudskapet.

31.–5. mars/april 2023. Utsikten i Odda. 2600,–

På Hypersys innen 12. mars.

For deg som har vært på VinterRoland eller har tilsvarende kunnskap fra vinterfriluftsliv. For deg født i '07–’05.

Opplevelseskurs med fire teltdøgn i vinterfjellet. Skred, proviant og overnatting.

1.–5. april 2023. Haukeliseter. 1500,–

På Hypersys innen 12. mars.

Grunnleggende pionering, førstehjelp, matlaging på leir, telt­ og leirliv og patruljeledelse på leir.

26.–29. mai 2023.

Nordtangen. 1400,–

På Hypersys innen 7. mai.

Foto: Selma Marie Haug

Foto: Peder Undheim

Foto: Lars Røraas

batterier. Batterier er inkludert.

Vær trygg i trafikken med CE-godkjent refleksbånd som synes. Velg mellom fargene refleksgul eller sølv. .

Praktisk og god matboks med lokk som sitter, inkludert 1 brettekopp og 1 spork. Laget av 60% plantebasert plast.

En perfekt turtallerken som ikke går i stykker. God kant å holde i. Forbundslogo trykket på kanten.

T-skjorte i supermyk bambusfiber fra Fair & Square – det mykeste stofet du kan tenke deg! Rettferdig og miljøvennlig produsert med kult silketrykk på brystet.