BJARNE LANGSETH
FOLK OG FJELL I ROMSDALEN
Viktige tidsbilder
Både bildene og tekstene handler om hvordan menneskene levde på denne tida. I pakt med den spektakulære naturen de var omgitt av, i arbeid, i fritid, i samvær med familie og naboer, i sorg og glede, og med stolthet over det livet som kunne leves i Romsdalen. Bildene stammer fra amatørfotografiets spede begynnelse i lokalsamfunnet. Derfor åpner boka med en kort gjennomgang av fotografiets historie både overordnet og lokalt. Harald Gimnes ble en pioner innen amatørfotograferingen da han startet opp i 1914. Hans forhold til natur, mennesker og den nære familie ble grunnlaget for hans fotografiske aktivitet. Fotosamlingen er derfor blitt til viktige historiske tidsbilder hvor fortiden forteller fra en families liv i Romsdalen for 100 år siden.
ISBN 978-82-300-2000-5
www.kolofon.no
Bjarne Langseth FOLK OG FJELL I ROMSDALEN
Boka «Folk og fjell i Romsdalen» bringer deg inn i en fortid fortalt med 100 år gamle bilder fra et lokalsamfunn i Romsdalen. Boka er også krydret med tekster fra skolestiler og andre skoleoppgaver som er ca. 130 år gamle.
Innhold 1
FORTIDEN FORTALT I BILDER ....................................................... 7
2
Å KUNNE FESTE SPEILBILDET PERMANENT .......................... 11 Camera obscura ................................................................................. 13 Naturen selv har malet ....................................................................... 15 Fulgte turiststrømmen ........................................................................ 17 Mørkerom under bordet ..................................................................... 22 Den arrangerte virkeligheten ............................................................. 23
3 FRA HAV TIL JORD ........................................................................... 27 En geografisk skildring af min födebygd ............................................ 30 Farslekta mi ....................................................................................... 31 Julen paa landsbygden ....................................................................... 33 En oversvömmelse .............................................................................. 36 En dröm ............................................................................................. 37 4 GÅRDSBESTYRER PÅ AAK ............................................................. 41 Den vanskelige begynnelsen ............................................................... 42 Det vanskelige språket ........................................................................ 43 En fjøsbygning til besvær .................................................................... 45
5
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 5
19.09.2019 09:17:06
Innhold
5 MED BLIKK FOR NATUREN .......................................................... 49 En sommerudflugt .............................................................................. 50 Laksefiske ............................................................................................ 53 Tinder og turer .................................................................................... 56 6 DET NÆRE LIV ................................................................................... 61 Gårdsdrift ........................................................................................... 62 Familien på Aak ................................................................................. 69 Familien på Venge .............................................................................. 72 Lokalsamfunnet .................................................................................. 76 7
MEN FJELLENE ER DE SAMME ..................................................... 83
Kilder og litteratur ........................................................................................ 87
6
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 6
19.09.2019 09:17:06
1
FORTIDEN FORTALT I BILDER
Denne boka vil bringe deg inn i en fortid fortalt med rundt 100 år gamle bilder fra et lokalsamfunn i Romsdalen. Boka er også krydret med noen tekster fra skolestiler og andre skoleoppgaver som er ca. 130 år gamle. Både bildene og tekstene handler om hvordan menneskene levde i pakt med naturen på denne tida. 7
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 7
19.09.2019 09:17:07
2
Å KUNNE FESTE SPEILBILDET PERMANENT
«Hvor hyggeligt vil det ikke kunne være for en Familiefader, at kunne portrættere sig selv, sin Hustru, sine Børn og Venner, at erholde et Billede af sit Huus, sit Skib eller andre Gjenstande og at kunne mangfoldiggjøre Disse? Han behøver blot at konvolutere den i et Brev og med Posten sende den til fjernt boende Venner!»
11
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 11
19.09.2019 09:17:10
3
FRA HAV TIL JORD
Harald Gimnes vokste opp på gården Hamran på Nordmøre. Der fikk han sine første yrkeserfaringer, som smed og som fisker, før han valgte å utdanne seg til agronom. I skolestiler, blant annet fra tida på Nordmøre Amtskoles Guttekursus, har han beskrevet sin fødebygd, juletradisjoner, en oversvømmelse og en drøm.
27
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 27
19.09.2019 09:17:29
3. FRA HAV TIL JORD
Julen paa landsbygden
Jula var en viktig høytid, også for Gimnesfamilien. Dette er en framstilling av hvordan julehøytiden kunne arte seg på landsbygda i slutten av 1800-tallet, beskrevet av Harald Gimnes i en skolestil.
Slik var julen for Harald Gimnes på et langt senere tidspunkt. Dette er fra en juletrefest på Sogge bedehus i 1918. Eksponeringstida her er imponerende 8 sekunder, så her har folkene på bildet vært nødt til å stå helt i ro og ikke lee på en muskel i den tiden som var nødvendig.
33
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 33
19.09.2019 09:17:38
3. FRA HAV TIL JORD
Det er ingen helg man forbereder sig saaledes til som til julen, thi da skal alt være saa herligt som mulig. Til julen skal der brygges, bages, vaskes og pudses. Nye klæder og nye sko må arbeides. Mad maa der i almindelighed hentes fra byen; thi foruden at det skal være selskaber i julen, skal det ogsaa være bedre kost desforuden. Paa mange steder må ogsaa brendevinskaggen frem og tættes (?) op til jul. Juleaften maa alle tilberedelser være ferdig. Som merke paa helgens indtræden ringes der med kirkeklokkerne, og korndbånd sættes op til smaafuglene. Julen er kommen. – Travelheden er slut; stilhed og höitidelighed er indtrådt i stedet. De to förste dagene varer stilheden. Er veiret pent, reiser somme af folken til kirken; i modsat tilfælde bliver de i almindelighed hjemme. Förste og anden juledag drives tiden med stilfærdig moro. Der fortælles eventyr, læses stykker i morsomme böger, skrives haarlug (?) m. m. Naar det lider ud paa kvelden den anden juledag, da taales ikke stue livet længer. – De unge må ud og tage sig en tur. Bygdefolkene træffes. De gamle slår skröner, som man siger; fortæller hverandre, hvor daarlige de er blevet af roligheden, samt beder hverandre hjem på besög. Ungdommen har også en eller anden historie at fortælle. De snakker om, hvorledes det har været för i julen, om, hvor de skal leie danserhus til næste kveld og om, hvem de skal faa til at spille, samt bestemmer en eller flere til at ordne det nödvendige til dansen. Kvelden gaar fort. Efter at det nödvendige beslutninger angående dansen, er taget, og en mængde morsomme skröner er fortalt, skilles de for ud paa næste dags eftermidag at træffes. De, som har faaet til opgave at tinge hus og spille mand til dansen, må den næste dag ikke drye for længe, för de begynder. – Det lider utd paa eftermiddagen. Gutter sees fare frem og tilbage efter bygdeveien. Et og andet sted gaar de heim til gaarden, hvor de da oftest træffer jenter ude. Efterat der er vekslet nogle hemmelighedsfulde ord, gaar gutterne. Kvelden er kommen. – Jenter og gutter er samled. Violinen laater og dansen begynder. 34
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 34
19.09.2019 09:17:38
3. FRA HAV TIL JORD
Nedste dag kommer en smågut- eller jente fra den ene gaard over til den anden og melder at jenter og gutter skal komme over til dem paa eftermiddagen. – Det skal være selskab. Den derpaa fölgende bliver det de indbudtes tur at bede til selskab. De ældre gaar heller ikke og arbeider. Ogsaa de gaar til hverandre paa besög om eftermiddagene. Ifald konerne ikke er med sine mænd, naar disse er ude på besög, beder de hjem hverandre, når de får hövelig anledning. Saaledes gaar det udover til nytaar, da bliver det stilt en dag; men naar nÿtaarsdagen er forbi, begyndes atter som för. Ofte maa det være en dans efter nytaar ogsaa. Först naar «trettenhelgen» er gået, regnes julen for at være endt. Det gamle vanlige stræv begynder atter paany. I «det gamle vanlige stræv» inngikk også å kjempe mot natur kreftene, slik som for eksempel en oversvømmelse med kraftig vind:
Harald Gimnes fikk også oppleve naturkreftenes ødeleggelse etter at han kom til Aak. Her har han fotografert et jordras på gården i april 1922.
35
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 35
19.09.2019 09:17:41
4
GÅRDSBESTYRER PÅ AAK
Aak gård var eid av tobakksfabrikant Henry Overton Wills III fra Bristol da Harald Gimnes ble ansatt som gårdsbestyrer i 1899. Gården hadde vært amtslandbruksskole og internasjonalt turisthotell før H. O. Wills kjøpte gården i 1884. Bygningen ble deretter feriested – og gårdsdriften ble fjernstyrt fra England.
41
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 41
19.09.2019 09:17:45
5
MED BLIKK FOR NATUREN
Fra ungdomstida hadde Harald Gimnes fått med seg gleden over å bruke naturen til jakt, fiske og friluftsliv. Derfor var han også glad i å fotografere natur og aktiviteter i natur. Laksefiske, fjellturer, jaktturer, familieutflukter, mennesker i naturen eller bare synliggjøring av den storslåtte naturen i Romsdalen.
49
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 49
19.09.2019 09:17:51
5. MED BLIKK FOR NATUREN
Det er tydelig at også kvinner kunne fiske laks. Dette er Harald Gimnes’ kone, min bestemor, Bertha Gimnes.
Gartneren på Aak, Gustav Dypdal, var også tydelig interessert i laksefiske. Denne praktfulle laksen veide 16 kilo og bildet er tatt 20. juni 1915. Gustav viser også fram redskapen han har brukt – stang og klepp. I bakgrunnen står Marit Fiva og Ragnhild Haugaløkken og beundrer fangsten og fiskeren. Personen lengst til høyre er ukjent. Bildet er fra tunet på Aak med «Børstauå» m/klokketårn og fjøsen. Begge disse bygningene ble revet ca. 1950.
54
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 54
19.09.2019 09:17:58
5. MED BLIKK FOR NATUREN
Et annet bilde av gartnere Gustav Dypdah. Her i liggende positur med fiskeutstyr og tre fine lakser foran seg.
En fin fangst med stort og smått på forsida av hovedbygningen. Denne fangsten er sannsynligvis tatt av de engelske eierne eller noen av deres gjester siden de er avbildet på forsida av bygget, og ikke på tjenersida.
55
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 55
19.09.2019 09:18:01
5. MED BLIKK FOR NATUREN
Tinder og turer
For Harald Gimnes var ikke naturen bare til matauke som jakt og fiske. Sammen med venner og naboer klatret han opp på selveste Romsdalshorn. Han gikk også turer i andre fjellområder i nær området, både rett opp fra Aak og på andre siden av dalen opp fra Sogge. Da han ble gift og fikk familie, tok han også kone og barn med på turer. Han var også på setra til konas familie i Brøstdalen.
Tre kamerater på toppen av Romsdalshorn med Vengetindene i bakgrunnen. Fra venstre Harald Gimnes, Sverre Reiten og Erik Midtgård. Bildet er tatt den 22. juli 1916.
56
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 56
19.09.2019 09:18:05
5. MED BLIKK FOR NATUREN
Her har Harald Gimnes klatret opp i fjellet rett over Aak. På toppet står det en varde. Den var Gimnes med å bygge. Bildet har han tatt oppover dalen med Romsdalshorn midt imot.
57
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 57
19.09.2019 09:18:08
6
DET NÆRE LIV
Harald Gimnes var agronom, og gårdsdriften sto hans hjerte nær. Men etter at han ble gift, og han og Bertha fikk sitt første barn, ble fotolinsa først og fremst rettet mot barna og familien. Han fotograferte også Berthas familie på Venge, og merkedager som dåp, bryllup og begravelser ble sikret som framtidige minner. 61
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 61
19.09.2019 09:18:22
6. DET NÆRE LIV
Skogplanting hørte også til blant en gårdbrukers arbeidsoppgaver. Her er bygdas yngre garde engasjert til å hjelpe til med skogplanting på Aakesholmen. Datoen er 6. juni 1919. Personene på bildet: Fremste rekke: Ole Midtgård, Lea Østigård Næs, Bertha Gimnes, Aasta Hanekamhaug Heen, lærer Rødven, Ovidia Rød, Marie Bakke Kroken, Marit Fiva, Petra Aak, Birger Aak. Bakerste rekke: Bjarne Sæther, Emil Rød, Olaf Soggemoen, Jørgine Brevik, Kaspar Sandnes, Edvard Aak, Enok Devold, Oskar Brevik, Jon Bakke, Karl Aak.
Den legges oftest i kompost for at oppspore og for at ugræsfrö, som den i almindelighed indeholder i stor mængde, kan dræbes. Svingjödselen bruges paa let jord og til planter med lang voksetid. Til gjödsling i kjökkenhaver er den noksaa heldig.
67
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 67
19.09.2019 09:18:31
6. DET NÆRE LIV
Hesten kom seg fram også på vinterveger. Bildet er tatt ved Skogly (Kvamhuset) den 26. november 1915.
Snømengdene kunne også skape store problemer for nærtrafikken mellom hus og fjøs. Dette bildet er tatt den 6. januar 1940. På bildet fra venstre søstrene Gimnes: Helga, Hanna, Sigrid og Marta.
68
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 68
19.09.2019 09:18:36
6. DET NÆRE LIV
Familien på Aak
De to eldste døtrene. Fra venstre: Marta og Sigrid. Bildet er tatt den 4. september 1921.
Familieidyll på Aak den 19. august 1923. Harald og Bertha Gimnes med sine tre barn. Fra venstre: Marta, Helga og Sigrid. Den fjerde av døtrene, Hanna, ble født i 1925.
69
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 69
19.09.2019 09:18:41
6. DET NÆRE LIV
Familien på Venge
Bertha Gimnes født Venge kom fra Venge gård rett under Romsdalshorn. Hun var født den 3. mars 1885 og hadde en stor familie på Venge.
Venge gård rundt 1920. I forgrunnen Sigrid Gimnes.
72
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 72
19.09.2019 09:18:50
6. DET NÆRE LIV
Harald Venge gifter seg med Elida Remmem den 10. oktober 1919. Samtidig ble Marta Gimnes døpt. Til høyre i bilde ser vi Bertha med Marta i dåpskjole og med sin søster Sigrid ved siden av. Marta ble født den 20. september og var altså bare 20 dager gammel da bildet ble tatt.
Elida og Harald Venge med sønnen Hans som er født 15. mai 1921. Bildet er tatt den 4. september 1921.
73
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 73
19.09.2019 09:18:54
6. DET NÆRE LIV
Lokalsamfunnet
Bildet viser søndagsskolebarn med lærere på Halsa bedehus den 10. oktober 1915. Bedehuset på Halsa ble oppført i 1908.
76
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 76
19.09.2019 09:19:08
6. DET NÆRE LIV
Dette bildet har tittel Sangforeningen og er tatt 1. juni 1914. Fra venstre i første rekke: Kristine Grytten, Beret Hole (Nerhole) Laura Tonberg, Martha Tonberg, Borghild Tonberg. Andre rekke: Bertha A. Venge, Brit H. Venge, Oleanna Tonberg. Tredje rekke: Knut Hole, Laurits Tonberg, Ingvald Grytten, Erik Midtgaard, Harald Gimnes.
77
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 77
19.09.2019 09:19:11
7
MEN FJELLENE ER DE SAMME Kjære bestefar. Verden er langt fra den samme som den var i din tid. Det overrasker deg vel neppe. Du ble jo en gammel mann og opplevde endringer i din tid som du hadde problemer med å forholde deg til. Fly likte du ikke, fortalte du meg. De var støyende og skremmende. Seilbåter kunne vi snakke om. De var mer i tråd med både Guds og den menneskelige natur. De beveger seg gjennom det våte element uten annen støy enn det som er naturlig – og bare det som naturen selv skaper er naturlig, mente du vel. Naturen ble din arbeidsplass, ditt spiskammer og din lekestue. Men ikke havet, slik det først kunne se ut. Du utdannet deg til jordens dyrker istedenfor til havets høster. Dyr i stille stående natur tiltalte deg mer enn fisken i et opprørt hav. Årer, seil og det urolige underlaget gjorde livet ditt slitsomt, usikkert og farlig. Jorda, fjellet og elva var tryggere og passet bedre til ditt lynne. Her fant du dine scener, og dyrene ble dine medspillere.
83
Folk og fjell i Romsdalen_provesider ver 1.indd 83
19.09.2019 09:19:27