ANDREAS VERMEHREN HOLM
Gaia uhyre
Nye dikt
Gjendiktet av Jørn H. Sværen
kolon forla G
Antropocen
Økologiske figurer
Forvrengningenes bok
Fall fra et hvilket som helst sted
Sinnets forvandling
Kosmologia
Fortelleren
De første år
Sagntider
Tidebønn
Opplysninger
Dette er en bok om å se verden forandre seg.
e lizabeth k olbert
den brente jords poesi
Jørn h . Sværen
FORORD
Denne boken er et vitnesbyrd om
Jorden bekjennelser jeg har vært redd den ødsle bruken av verden
å nedkalle avgrunner
naturen kan merke oss spørsmål om helhet konsekvens
menneskene er blitt gjennomtrengte av
en større tids
hele et hele som forkynner helhetens nåværende og kommende behov helingen
denne vandringen ut i havet
[vi er på vei inn i vår egen tid]
ANTROPOCEN
Grålysningen var også en språklysning.
Peter Waterhou S e
VEKKELSE
i en helt forskjellig tidsalder en sterk følelse av begrensning en egen virkelighetssans
denne verden bak menneskelige fremskritt
[hvem tør gi et bilde] min
egen natur leseren strykninger og utelatelser forsøk betydning opprinnelige former trer frem menneskets natur historie
vi er ikke
udødelige ikke udødelighetstro Jorden bakgrunnen alt var «levende» fjell, elver og alt vindene og tordenen var ånder frembrakt gjennom forening gjennom betingelser som blir til JORDBUNDNE her på Jorden jord-fødte
ØKOLOGISKE FIGURER
Hvis jeg ikke kan se det hellige også i den raserte biotopen, kan jeg heller ikke tro.
Ca SP er a n D ré l u GG
[Maria i den brennende tornebusken]
JORDISK
som mennesket som denne verden
S o M fau S t S ier et S te D ho S G oethe
« all v Å r
teoreti S erin G klarer ikke Å røre virkeli G heten »
J e G tror J e G ha DD e følel S en av Å
røre virkeli G heten
sagnene om frelse flakket og forsvant
FORVRENGNINGENES BOK
Et monster er et levende vesen som ennå ikke er blitt gjenkjent.
Ja C que S Derri D a
Forandre det du ser.
l oui S e Glü C k
Jeg kunne ikke ta alt for gitt ordene mine langsomme
åpne søkende nå frykten sterkere enn ventet oppmerksom berørt en uuttalt virkelighet å ønske gjennom mørke blekk den hellige teksten
som er vokst frem
som hviler på slektskap
å sørge for velsignelse øglekrypet kasteløs
Gud kan ikke romme deg men hjertene de levende de tre treenigheten men hvor er den fjerde
å finne en tjørnebusk eldgammel en tjørnebusk som rørte seg
i varmen natur er en uttømmelig rikdom
Pan som betyr «alt»
truer med å dø ut fortell frem i tid velsigne forbinde det fremmede ansiktet med et navn historier ikke hørt før språket å gå omkring med det overalt
besvergelser feil
å avbilde en annen å ha berørt: lovene for å finne hjelp forvandles en jotunslekt i verden som skapte hav og elver stein under himmelen vi er jotner nå jeg stanser kler av meg, langsomt lar vinduet stå åpent og slukker lyset
en stemme sier: Messen begynner
takk for alle ting
