![](https://assets.isu.pub/document-structure/201201182738-e88025aecf562360e5eeff8c5ea6ddaa/v1/a6cafbaada5b7333512a7c04a2c34391.jpg?width=720&quality=85%2C50)
2 minute read
Ny giv for renholdsfaget
– Ethvert godt vedlikehold av bygg starter med riktig renhold, sier Hanne Eriksson, renholdssjef i Fredrikstad kommune. Sammen med Voica Imrik, bygg- og eiendomssjef, etterlyser hun mer oppmerksomhet rundt dette viktige arbeidet.
Kjell Jørgen Holbye
Advertisement
Journalist nkfmagasin.no
Skoler, barnehager, legevakt og sykehjem – alle disse sentrale samfunnsinstitusjonene har én ting til felles: uten renhold må de stenge. Renholderne har et utrolig viktig samfunnsoppdrag, noe ikke minst korona-krisen har vært med på å synliggjøre.
I Fredrikstad kommune er det omkring 200 ansatte som til enhver tid sørger for å holde kommunens 430 000 kvadratmeter rene, med til sammen hele 33 nasjonaliteter representert.
– Dette er en stor skare med flotte mennesker som virkelig fortjener anerkjennelse for det viktige arbeidet de utfører, sier Eriksson. Hun peker på at renholdsavdelingen er viktig for integrering og gir mange innvandrere mulighet til språklæring og kompetansebygging.
– For mange er dette den første jobben de har i Norge, og på mange måter kan du si at det er fremtidens arbeidstakere som får en god start her hos oss, legger hun til.
Det er et minimumskrav at alle ansatte skal kunne lese HMS-blader, og derved benytte maskiner og kjemikalier riktig, presiserer hun.
– Renholdsfaget er i rivende utvikling, og det må utføres korrekt, sier hun. Økende bruk av maskiner i kombinasjon med nye metoder gjør arbeidet mindre fysisk krevende enn tidligere, samtidig som bruken av kjemiske
Voica Imrik og Hanne Eriksson leder renholdsfunksjonen i Fredrikstad kommune. Foto: Kjell Jørgen Holbye
vaskemidler er blitt kraftig redusert. Bærekraft og miljøtankegang har for lengst nådd renholdsfaget, og mye av arbeidet foregår nå med rent vann og mikrofiberkluter, forteller Eriksson. – Det er veldig lite kjemi involvert, kanskje med unntak av idrettshaller der vi må fjerne klister, og i dusjanlegg. Det krever at vi bruker mer enn vann, sier Eriksson. Kommunen har lagt et stort arbeid og tilsvarende investeringer inn i modernisering av renholdsfunksjonen og benytter blant annet renholdsroboten «Kåre» til renhold av store flater i en av kommunens idrettsanlegg, noe som frigjør renholderne. Kommunen har også tatt i bruk desinfiseringsroboter ved sykehjem, på legevakten og helsehuset. Dette er maskiner som fjerner all smitte i form av bakterier og virus uten at renholderen må utsette seg for smittefare.
– Roboter er nok en viktig del av fremtiden i faget, men de vil aldri erstatte renholderen fullt ut, sier Voica Imrik. Folk både varer lenger og er ikke minst mer effektive, så det er lite å frykte, mener hun.
– Roboter kan imidlertid være veldig nyttige og ta de aller tyngste oppgavene, og på den måten avlaste de