senter Kommuners innsats mot forsøpling i offentlige rom

Kommuners innsats mot forsøpling i offentlige rom

Når avfall kommer på avveie, blir det definert som forsøpling. Det har vært et sort fokus på forsøpling, spesielt plastforsøpling og den alvorlige påvirkningen det har på miljøet, de siste årene. Media har hatt søkelys på marin forsøpling, kampanjer og strandryddeaksjoner som er gjennomført av - i stor grad frivillige enkeltpersoner og organisasjoner. Ikke minst fikk plast i havet og utfordringer med plastforsøpling oppmerksomhet i årets tv-aksjon «Et hav av muligheter».

Ingrid Kiær Salmi

Rådgiver Norwaste

For å redusere mengde forsøpling er det viktig å avdekke kilder og årsaker til hvorfor forsøplingen oppstår. I den forbindelse er det minst like viktig å inkludere utfordringer med landbasert forsøpling. Det meste av den marine forsøplingen på verdensbasis stammer tross alt fra landbaserte kilder. Den landbaserte forsøplingen utgjør også et stort miljøproblem for økosystemet på land.

Økt fokus på forsøpling blant flere kommuner i Norge I forurensningsloven § 28 er det nedfelt at det er forbudt å forsøple. Videre står det i § 35 at kommunen har ansvar for inn- og oppsamling av avfall i det offentlige rom.

Bærekraftsmålene til FN om å redusere miljøpåvirkningen av avfall og forsøpling går igjen i den nasjonale handlingsplanen mot marin forsøpling og i flere kommunale handlingsplaner. Flere kommuner i Norge jobber derfor aktivt med tiltak mot marin og landbasert forsøpling.

Oslo har ansatt et plastteam ledet av en plastkoordinator som har hovedansvaret for oppfølging av den poli-

Nedgard avfallsbeholder i Telegrafbukta i Tromsø. Foto Norwaste

tisk vedtatte handlingsplanen mot forsøpling i Oslofjorden.

– Det er sentralt i arbeidet mot forsøpling at Oslo prioriterer et eget plastteam som arbeider med reduksjon av unødvendig bruk av engangsplast og miljøproblemer knyttet til plastforbruk, sier Oslo kommunes plastkoordinator Synnøve Fagerhaug Dalen.

– I min stilling har jeg erfart hvor viktig det er å tenke nytt på hvordan kommuner jobber med forsøpling for å forhindre at søppel havner i fjorden. Vi er helt avhengig av et godt samarbeid på tvers i kommunen, samt med eksterne aktører for å finne gode og innovative løsninger på plast og forsøplingsproblematikken, forklarer Dalen.

Er det forskjell på mengde forsøpling ved ulike avfallsbeholdere? Kommunene ønsker å redusere forsøplingen. Derfor har Tromsø, Kristiansand og Oslo nylig samarbeidet i et prosjekt som har sett på forskjell i forsøplingssituasjonen i offentlig rom, avhengig av hvilken avfallsbeholder som brukes. Prosjektet ble ledet av Norwaste og støttet av Handelens Miljøfond med målsetning om å undersøke sammenhengen mellom ulik oppsamlingsløsning, og forsøpling i offentlig rom.

Handelens Miljøfond er et privat miljøfond som forvalter midlene fra plastposekontingenten. Det er i praksis en kontingent på 50 øre per plastbæreposer som blir solgt i Norge. Fondet støtter opp om miljøtiltak knyttet til plast og opprydding av forsøpling.

Hovedformålene til Handelens Miljøfond er å redusere plastforurensing, øke plastgjenvinning og redusere forbruk av plastbæreposer.

– Avfallsinfrastruktur og systemer for avfallsoppsamling har til hensikt å motvirke forsøpling, men i enkelte tilfeller kan disse løsningene være en forsøplingskilde i seg selv, sier Anja Stokkan i Handelens Miljøfond. – Dette er grunnen til at Handelens Miljøfond så viktigheten i å innvilge støtte for gjennomføring av dette prosjektet. Vi ønsker å øke vår kunnskap om sammenhengen mellom avfallsinfrastruktur og forsøpling, utdyper Stokkan.

Fokus på forsøpling i FNs bærekraftsmål

14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter

11.6) Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi

En rekke parker, torg og samlingssteder har de siste årene fått installert moderne avfallsløsninger, som for eksempel nedgravde beholdere med et større volum enn vanlig avfallsbeholdere. Andre steder er selvkomprimerende beholdere tatt i bruk. Fordelen til begge er at de kan tømmes sjeldnere ettersom de har større kapasitet. Noen er også utstyrt med en sensor som varsler når den må tømmes. Ulik belastning og mengde besøk, påvirket av for eksempel vær eller aktiviteter på stedene avfallsbeholderne står utplassert gjør at noen beholdere tømmes oftere enn andre. Ofte ser man dessverre at flere blir fulle - noe som fører til at avfall dras utover (lekkasjer) og ender opp som forsøpling.

I prosjektet ble det observert en sammenheng mellom ulike beholdere og forsøplingsgraden rundt beholderne, og andel observerte «lekkasjer» fra de ulike beholderne. Det ble skilt mellom ordinære, selvkomprimerende og nedgravde avfallsbeholdere. Resultatene viste at de ordinære avfallsbeholderne hadde flest tilfeller av forsøpling.

Eksempler på strategi for bekjempelse av forsøpling fra kommuner:

• Tromsø kommune har en visjon om plastfri by og har utarbeidet en strategi og handlingsplan for å redusere mengden plast, hindre at plast kommer på avveie og øke kunnskap om plast som et miljøproblem. • Kristiansand kommune har utarbeidet en handlingsplan mot marin forsøpling. I denne trekkes det fram tiltak som rydding av avfall på offentlige områder og tømming av avfallsbeholdere med fokus på innføring av selvkomprimerende avfallsbeholdere. • Oslo kommune har en handlingsplan mot plastfourensning i

Oslofjorden hvor opprydding og håndtering av plastavfall er ett av fire tiltaksområder. Oslo har også ansatt en egen plastkoordinator som jobber for å fase ut unødvendig bruk av engangsplastartikler.

– For å unngå spredning av forsøpling på land og til marine miljøer er det avgjørende å ha gode avfallssystemer på land, sier Terje Lilletvedt, Byingeniør i Kristiansand kommune. Videre sier Lilletvedt: – Dette er årsaken til at kystkommunen har gått til anskaffelse av flere smarte, selvkomprimerende avfallsbeholdere som er plassert ut i sentrum av Kristiansand.

Kommunenes økte satsing mot forsøpling bidrar til FNs bærekraftsmål innen avfallshåndtering og forsøpling. Valg av riktig avfallsoppsamlingsløsning vil medvirke til renere offentlige rom. Deltagelse og engasjement fra kommunene i prosjektet har vært avgjørende for å få økt kompetanse på dette området.