Kommuners innsats mot forsøpling i offentlige rom Når avfall kommer på avveie, blir det definert som forsøpling. Det har vært et sort fokus på forsøpling, spesielt plastforsøpling og den alvorlige påvirkningen det har på miljøet, de siste årene. Media har hatt søkelys på marin forsøpling, kampanjer og strandryddeaksjoner som er gjennomført av - i stor grad frivillige enkeltpersoner og organisasjoner. Ikke minst fikk plast i havet og utfordringer med plastforsøpling oppmerksomhet i årets tv-aksjon «Et hav av muligheter».
Ingrid Kiær Salmi Rådgiver Norwaste
For å redusere mengde forsøpling er det viktig å avdekke kilder og årsaker til hvorfor forsøplingen oppstår. I den forbindelse er det minst like viktig å inkludere utfordringer med landbasert forsøpling. Det meste av den marine forsøplingen på verdensbasis stammer tross alt fra landbaserte kilder. Den landbaserte forsøplingen utgjør også et stort miljøproblem for økosystemet på land. Økt fokus på forsøpling blant flere kommuner i Norge I forurensningsloven § 28 er det nedfelt at det er forbudt å forsøple. Videre står det i § 35 at kommunen har ansvar for inn- og oppsamling av avfall i det offentlige rom. Bærekraftsmålene til FN om å redusere miljøpåvirkningen av avfall og forsøpling går igjen i den nasjonale handlingsplanen mot marin forsøpling og i flere kommunale handlingsplaner. Flere kommuner i Norge jobber derfor aktivt med tiltak mot marin og landbasert forsøpling. Oslo har ansatt et plastteam ledet av en plastkoordinator som har hovedansvaret for oppfølging av den poli-
34
Nedgard avfallsbeholder i Telegrafbukta i Tromsø. Foto Norwaste
tisk vedtatte handlingsplanen mot forsøpling i Oslofjorden. – Det er sentralt i arbeidet mot forsøpling at Oslo prioriterer et eget plast-
team som arbeider med reduksjon av unødvendig bruk av engangsplast og miljøproblemer knyttet til plastforbruk, sier Oslo kommunes plastkoordinator Synnøve Fagerhaug Dalen. KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020
