Kommunalteknikk #4-20

4-2020

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Ny giv for renholdsfaget

Haugalandets nye aktivitetspark

VÌrnesregionens nye miljøkommune

• Redusert vedlikehold med opptil 85% • Lavere livssykluskostnader • Enkelt og raskt vedlikehold uten spesialverktøy • Lengre levetid for rotor og stator

Xylem har agenturet for Seepex eksenterskruepumper i Norge.

Seepex er et anerkjent fabrikat i VA-Norge, og står på mange renseanlegg rundt om i landet. Seepex er kjent for produktutvikling og kvalitet, og mange kunder er allerede kjent med «Smart Conveying Technology».

SCT er en revolusjonerende serie med eksenterskruepumper som gir et enkelt og effektivt vedlikehold. Stator kan demonteres på plass, og også etterstrammes ved slitasje. Rotor kan fjernes uten å måtte demontere hele pumpen.

Ta kontakt med Xylem Norge: ole.christian.stromberg@xyleminc.com 22 90 16 00

kommunal

LEDER

teknikk Jan-Egil Clausen Styreleder Norsk Kommunalteknisk Forening

113. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Kunnskapsdeling er viktigere enn noensinne Kommunene i Norge ivaretar viktige roller i samfunnet som myndighetsutøvere, tjenesteytere og utviklere av lokalsamfunn. Innbyggerne er i dag stort sett fornøyd med de tjenestene kommunen yter. Likevel står kommunesektoren overfor store utfordringer i årene som kommer. Kommunene må regne med lavere inntekstvekst og økt etterspørsel etter tjenester. Kommunene møter også store utfordringer innen klima og miljø.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Rune Aale-Hansen ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2021.

Som kunnskapsformidler og samfunnsutvikler ønsker NKF å bistå kommunene i dette omstillingsarbeidet på det kommunaltekniske området. Ikke alle kommuner kan være like gode på alle områder. Derfor ønsker NKF å dele de gode løsningene og de gode eksemplene med hele kommunesektoren. Måten vi deler kunnskap på er gjennom kurs, konferanser og ikke minst gjennom de mange lokale fagnettverkene NKF har etablert.

Over 850 kommunale enheter er aktivt med i disse nettverkene, og de representerer derfor en unik kanal for å nå ut med de gode løsningene.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no

NKF vil i tiden som kommer fokusere på å formidle kostnadseffektive og miljøsmarte løsninger innenfor de kommunaltekniske områdene. Som et ledd i dette arbeidet vil NKF videreutvikle foreningens digitale verktøy IK-bygg og Prosjekthjelper. Begge verktøyene kan gi kommunene bedre oversikt, bedre beslutningsgrunnlag og til dels store økonomiske besparelser.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82

NKF skal nå i gang med å revidere sin strategiplan for de kommende år. Hovedstyret håper på et bredest mulig engasjement i denne prosessen. Flere medlemmer i foreningen har ytret seg om at både klima, miljø og digitalisering må få en mer fremtredende plass i den reviderte strategiplanen.

TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

Arbeidet med å få ned klimagassutslippene er godt i gang i de fleste kommuner. Her har NKF en stor oppgave i form av å formidle de beste og mest virkningsfulle tiltakene.

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i hht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x Neste utgave: Artikkelfrist: 3. mars Annonsefrist: 10. mars Utgivelsesdato: 26. mars Forsidebilder: Øverst: Kjell Jørgen Holbye Nede venstre: Kjell M Jacobsen Nede høyre: Kjell M. Jacobsen

NKF er en arrangør av faglige møteplasser hvor hovedproduktene er kurs, konferanser og nettverksmøter. Koronapandemien har ført til at svært mye av NKFs virksomhetsplan har blitt snudd på hodet, og lært oss at det kan være vanskelig å planlegge for fremtiden.

Foreningens administrasjon har på en beundringsverdig måte klart å flytte arrangementene fra fysiske til digitale møteplasser. Til og med foreningens landsmøte ble i år avholdt digitalt. Pandemien har påskyndet utviklingen av digitale løsninger. Erfaringene så langt med digitale kurs og konferanser er gode. Dog kan ikke digitale møter fullt ut erstatte de fysiske møtene slik at fremtidens arrangementer muligens vil arrangeres som «hybrider», hvor deltakerne kan velge mellom fysiske og digitale møteformer.

I arbeidet med nye grønne og digitale løsninger må vi likevel ikke glemme de kommunaltekniske kjerneoppgavene. Kommunene i Norge eier ca. 35 millioner kvadratmeter bygningsmasse, over 100 000 kilometer med vann- og avløpsledninger, 40 000 kilometer kommunale veier samt et stort antall anlegg som broer, kaier, idrettsanlegg, parker og grøntområder. Utfordringen for de kommunaltekniske virksomhetene vil også i årene som kommer være å ivareta forsvarlig drift og vedlikehold av alt dette på en mest mulig kostnads- og miljøeffektiv måte. NKF håper å kunne hjelpe til ved å formidle de beste metoder og verktøy for å ivareta disse oppgavene.

Monotm munchere spiser dine pumpeproblemer • •

Knuser/maler, skjærer/klipper, river og blander fiber, filler og fremmedlegemer Lavt strømforbruk, høy virkningsgrad og meget stillegående www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no

NO_kommunalteknikk 2019.indd 5

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

28.01.2019 13:51:36

3

Viking Johnson UltraGrip kuplinger

Nytt lagerført produkt!

Markedets bredeste sortiment av strekkfaste kuplinger får du hos din VA-grossist Ahlsell!

- Nå lagerfører vi også UltraGrip fra Viking Johnson > RUSTFRIE BOLTER roterer ikke og er enkle å trekke til med en enkel nøkkel > VENDBARE BOLTER en klar fordel på steder der det er begrenset plass for montering

> GRIPEEVNEN ØKER i takt med at det indre trykket i røret øker > UNIKE GRIPERE som er meget skånsomme mot røret

> SPESIELL “VAFFELPAKNING” sikrer full tetning, selv på rør med ru overflate og på korroderte rør

> KORROSJONSFRIE gripere, skånsomme mot røret > FLENSER TILPASSET BÅDE PN10/PN16 Flensemuffene leveres som standard med boring for både PN10 & 16, ihht BS EN 1092-1

Strekkfaste og fleksible kuplinger for alle rørtyper • Designet og fremstilt etter kvalitetssystemer i overensstemmelse med BS EN ISO9001:2008

• Miljøstandard etter ISO 14001:2004

• Alle komponenter som er i kontakt med drikkevann er drikkevannsgodkjent.

innhold NR 4 – 2020 Gamle reguleringsplaner – en guide til enklere og bedre saksbehandling

24

18

Kjøkkenregelen: Når er en boenhet en boenhet

30

Setesdalens nye beredskapssenter 6 NKF prosjekthjelper tatt i bruk hjå Hemsedal kommune 8 Krisen – en gavepakke for renholdsbransjen?

10 Værnesregionens nye miljøkommune 15 Dialog med TietoEVRY og Acos – gir forventninger om å få på plass eByggesak 16 Byggherreforskriften er revidert 18 Kjøkkenregelen: Når er en boenhet en boenhet?

20 Haugalandets nye skatepark: Frakkagjerd aktivitetspark 24 Gamle reguleringsplaner – en guide til enklere og bedre saksbehandling 26 Ny giv for renholdsfaget 27 Korona-helter 28 Fra skurefille til maskinelt renhold KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

30 Setesdalens nye beredskapssenter 34 Kommuners innsats mot forsøpling i offentlige rom 36 Folkeparken: Sentrumsparken i Frosta kommune 40 Spørsmål og svar fra VEGJUS.no 42 Energi i arealplanen: Vil dere være med i forsknings­ prosjektet ARENDALE 44 Utfellingsproblemer med jern og mangan i norske drikkevannsbrønner 46 Viktig koronakompensasjon til kommunene. Vil bidra til å holde næringslivet i gang 47 Kritisk til ukritisk bekjempelse av Legionella 48 Kurs og konferanser 2020 49 Leverandørguide

Pandemien har påskyndet utviklingen av digitale løsninger Jan-Egil Clausen Styreleder Norsk Kommunalteknisk Forening

5

F.v.: Per Bosvik (prosjektleiar), Petter Karlsen (byggeleiar) og Odd Magne Anderdal (leiar eigedom). Foto: Hemsedal kommune

NKF prosjekthjelper tatt i bruk hjå Hemsedal kommune Hemsedal er ein liten kommune med ca. 2 500 innbyggjarar. Me er ein vekstkommune med stadig aukande innbyggjartal og større satsing og utvikling innan reiseliv. Sist med nytt hotell som aleine viser til eit personalbehov på nærare 100 årsverk.

Hemsedal kommune har difor større utbyggingsbehov innan infrastruktur, skule og barnehage, og snart kjem også eldrebølga til Hemsedal.

Odd Magne Anderdal Leiar eigedom Hemsedal kommune

I desse dagar arbeider alle kommunane med budsjett og handlingsplan for komande år. Som tidlegare år

6

viser kommunane til større utfordringar. Fleire må redusere både økonomisk og personalmessig.

Den siste grunnverdien er at me skal sikte mot optimal drift med tanke på organisering, ressurs og ressursbruk.

I kvardagen er det tre sentrale grunnverdiar hjå eigedom Hemsedal kommune. Tillit – Ansvar – Samhald handlar om å gi tillit, ta ansvar og ha samhald. I tillegg skal me være visjonære, og med det ligge i forkant.

Kjøp av prosjekthjelperen Eigedom Hemsedal kommune ser på kjøp av prosjekthjelperen som ei god investering jamføre to av grunnverdiane våre, og med tanke på kommunens ressurssituasjon. Dette sjølvKOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

sagt tross den årlege lisensutgifta på prosjekthjelperen.

Med kjøp og bruk av prosjekthjelperen oppnår kommunen blant anna: • Meir effektiv bruk av personalressursane – mindre tidsbruk • Mindre bruk av konsulentbistand • Veileder frå A til Å. Heilt frå planleggingsfase – anbod – bygg og driftsfase.

• Veileder kjem med forslag. Du velger, og tek med det som er viktig for ditt prosjekt • Kvalitetssikring. Her ligg alt. Din oppgåve er å tilpasse til ditt prosjekt • Prosjekthotell. Lagring av dokument • Link til IK-bygg Prosjekthjelperen er etablert av og for kommunane. Fyrst og fremst dei største kommunane i storbynettverket har vore sentrale bidragsytarar.

No må alle sørge for å vedlikehalde og oppdatere prosjekthjelperen til det beste for alle.

Eigedomsavdelingas krav til nybygg Tidlegare har eigedomsavdelinga i Hemsedal etablert dokumentet Eigedomsavdelinga – krav til nybygg Hemsedal kommune. Her viser me eksempelvis til: • Eigedomsavdelinga/kommunens krav til golvbelegg • Formålsbygg i massivtre • Kommunens SD toppsystem Bruk av prosjekthjelperen og våre krav til nybygg, inklusive kontinuerleg oppdatering av desse, gjer oss svært trygge og effektive ved ulike byggeprosjekt. Me føler me har begge hender godt plassert på rattet.

Dette heilt frå planleggingsfase og inn i driftsfasen.

Vår erfaring med NKF prosjekthjelper Hemsedal kommune har nyleg gjennomført to anbod på skule og omsorgsbygg.

Anbodskonkurranse med: • Prekvalifisering • Tre inviterte til å utarbeide skisseutkast mm • Samspelfase med vinnar • Totalentreprise på gjennomføringa Med prosjekthjelperen og kommunens eige dokument på eigedomskrav til nybygg erfarer me tross lite personalressursar å ha full kontroll og ikkje vera nokon brems overfor entreprenør. Me har spelt entreprenør god i høve til deira arbeid og samarbeid godt omkring etablering av målpris, som er like viktig uansett type konkurranse og gjennomføringsform.

Samspelfasen er kraftig redusert.

Nesten alt er på plass og avklart i våre dokument på førehand. Dessutan er me langt tryggare på at me får det bygget me ynskjer - med dei kvalitetane me ynskjer og krev - når me kjem til driftsfasen.

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder.

Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

7

Krisen – en gavepakke for renholdsbransjen?

Under Jobb smartere 2020 holdt Merethe Forfang et av de foredragene med aller best tilbakemelding, der deltakerne rullet 5,4 på terningen. Innlegget diskuterte hvorvidt den pågående pandemien har gitt et løft for renholdsbransjen. – Vi er blitt anerkjent og har fått vår rettmessige og viktige plass som en samfunnskritisk funksjon.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Merethe Forfang er til daglig leder i Tromsø kommunes renholdsavdeling, Fagrent, og ny nettverkssekretær for NKFs renholdsnettverk. Under konferansen forklarte hun hvorfor hun mener at den pågående pandemien har vært viktig for renomeet til renholdsbransjen.

– Krisen ble definitivt en gavepakke for renholdsbransjen. COVID19 endret vår hverdag og renhold er for alvor satt på agendaen, forteller Forfang.

Hun peker på at renholderne, endelig, har blitt anerkjent og fått sin rettmessige plass som en samfunnskritisk funksjon.

– Vi blir sett, hørt og involvert i

krisehåndteringen og kriseberedskapsplanlegging i kommunene.

Renholdsfaget og bransjen har fått et nødvendig og viktig løft gjennom krisen. Renholdsleveransene er forbedret og forsterket samt at kompetanseheving er blitt høyt prioritert, spesielt smitterenhold. En fantastisk innsats fra renholdere i hele landet viser at vi med rette kan være stolte.

Samarbeid er nøkkelen – Nå må vi i fellesskap fortsette det viktige og nødvendige arbeidet videre. Det er riktig tid for dette og mulighetsrommet er stort. Vi er mange renholdsengasjerte mennesker i dette landet, som både via NKFs nettverksarbeid og på andre arenaer kan dra lasset sammen i framtida. Vi ledere må spesielt ta vårt ansvar og gå i front i dette arbeidet, på kort og lang sikt, sammen med våre dyktige medarbeidere i egne avdelinger.

– Nøkkelen til suksess er sam-

Merethe Forfang, Tromsø kommune.

arbeid. Og hver og en av oss – våre initiativ, prestasjoner og vår innsats – bidrar til vekst og utvikling.

Toaletthus med solceller – verner om naturen www.danfo.com post@danfo.no

8

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

“

Gjennom vårt partnerskap vil KPMG, Malthe Winje og Microsoft sikre måloppnåelse for kunde og brukere.

“

Malthe Winje leverer driftskontroll- systemer og automasjonsløsninger til bygg-, samferdsels-, energi- og kraftverk-, samt vann- og avløpsbransjen. Vi har fokus på bærekraft og den gevinst vår domenekompetanse og løsninger gir med tanke på driftseffektivitet, energieffektivitet og brukeropplevelser. Vi leverer også fremtidsrettede og standariserte skybaserte IT-systemer for overvåkning, datafangst og rapportering.

Informasjon i sanntid Rapporter

Betjening

Sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Eksterne tjenester

Lokale styringer Frittstående sensorer

ERP Adgangskontroll

Gjennom vårt partnerskap vil KPMG, Malthe Winje og Microsoft sikre måloppnåelse for kunde og brukere. Vi jobber sammen med kunde og brukere gjennom hele prosjektet, fra definisjon av verdiforslag til utarbeidelse av kravspesifikasjon, integrasjon med eksisterende systemer og idriftsettelse av ny skyløsning.

Gjennom vår tekniske domenekunnskap er funksjonalitet og sikkerhet i fokus – fra sensor til sky.

Integrert teknisk infrastruktur og en god brukeropplevelse Et optimalt overvåknings- og styringssystem skal ikke definere eller sette grenser i arbeidshverdagen. Systemet skal alltid være tilgjengelig med oppdatert informasjon, i et egnet format og til gjengelig på alle brukerflater som PC, PAD eller mobil. Vår skybaserte løsning for styring og overvåking kan integreres med eksisterende systemer for drift, bl.a. for adgangskontroll, lysstyring, varme og ventilasjon. Systemet kan tilpasses alle moderne driftssystemer, og kan også integreres med kundens økonomi- og regnskapssystemer.

Teknologi skal være usynlig Det er brukerens behov som til enhver tid skal stå i fokus. Ulike brukere har ulike behov, og den skybaserte løsningen vil kunne tilby relevant informasjon og funksjonalitet på alle brukerflater, både for besøkende, ansatte, teknisk driftspersonell og ledelse.

Besøksadresse: Haukeliveien 48, 1415 Oppegård. Postadresse: Postboks 531, 1411 Kolbotn.

Tlf. 66 99 61 00. | e-post: firmapost@mwg.no | mwg.no

Tømra renseanlegg er ett av i alt tre tilsvarende anlegg med biologisk renseprosess. Anlegget ligger tett ved en sidearm til Selbusjøen (i bakgrunnen). Foto: Kjell M. Jacobsen

Værnesregionens nye miljøkommune Det er høyt aktivitetsnivå på VA-området i Selbu kommune. Prosjektleder i kommunen, Jostein Moslet, forteller om en landsens kommune med 4 000 innbyggere som bruker vesentlige midler på utbygginger og utbedringer.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

– Disse investeringene er betydelig både i form av kroner og øre, og i antall tiltak. I tillegg til det som er utført har vi omfattende planer de neste fire årene, forteller Moslet.

Kommunen har de siste fire årene oppgradert i eksisterende anlegg og investert i nye VA-prosjekter for 116

10

millioner kroner. Blant investeringene finner vi fire høydebasseng og fem renseanlegg. VA-investeringene utgjør 7 % av kommunens økonomi hvert år, og det er planlagt ytterligere 40 millioner i investeringer de neste fire årene.

I tillegg har kommunen investert i en rekke nye kommunale byggeprosjekter som for eksempel sykehjem og omsorgsboliger.

– Prosjektavdelingen består av tre personer. En på VA, en på bygg og en som er med på begge deler, og det er et høyt aktivitetsnivå. Eksempelvis kan det nevnes at vi nettopp har gjennomført et nytt sykehjemsprosjekt, der overtakelsen fant sted for tre uker siden. Når sykehjemmet er tatt i bruk så skal vi sette i gang med riving i det gamle sykehjemmet, som skal bygges om til omsorgsleiligheter i 2022.

Fremoverlente folkevalgte Moslet forteller om en prosjektavdeling som tar mye av regien på egne prosjekter.

Kommunen har hatt en hovedplan for vann og avløp som politisk forankret og vedtatt. Planen har vært grunnlaget for investeringstakten og følges nøye.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

– Vi er heldige som har politikere som er interessert og villige til å investere, forteller Moslet.

Høydebassengene sikrer brannvann – For å sikre tilgang på brannvann og stabil vannforsyning har vi bygget noen nye og bygget om noen gamle basseng.

Høydebassengene er stort sett av mindre størrelser (se fakta). Totalt er det investert i høydebasseng for 43 millioner kroner i kommunen.

Det største høydebassenget, Mebonden, kan forsyne hele Selbu dersom alle andre vannkilder skulle stoppe.

Kapasiteten gjør at bassenget kan forsyne kommunen i minimum ett døgn.

Selbu har en dekningsgrad på 96 % fra kommunale vannverk.

Biologisk og kjemisk rensing.

Kommunen har i senere tid bygget fire mindre renseanlegg (400 pe) og et større kjemisk anlegg (2 000 pe).

Total investering for de fem anleggene har vært 46 millioner kroner. Det er lagt totalt 300 kilometer med vannog avløpsledninger i kommunen.

– For de fire minste anleggene (400 pe) har vi biologisk rensing som vi er godt fornøyde med, forteller Moslet.

Det er Selbusjøen som er hovedresipient for alle renseanleggene. Valget av renseprosess kom etter å ha sett på flere forskjellige løsninger, og landet på den som passet best for kom-

Selbu kommune har fått fire nye høydebasseng de siste 4 årene – og alle anleggene har svart til forventingene. Det største bassenget kan gi kommunens innbyggere vannforsyning i ett døgn ved krisesituasjon. Foto: Kjell M. Jacobsen

munens forbruk. – Enkel teknologi som har gitt gode resultater, forklarer Moslet.

For det største renseanlegget, Mebonden (2000 pe), har kommunen landet på kjemisk rensing. – På dette anlegget har vi også vår største abonnent, Tine meierier.

Septikprosjekt – Vi bruker driftsassistansens kompetanse fra tid til annen, og spesielt når vi nå kommer til 2021, i forbindelse med et nytt septikprosjekt. Det er slik at vi i dag kjører vi alt slam og septik ut av bygda, men nå planlegger vi nytt

septikmottak som medfører at vi slipper unødvendig transport.

Plan og virkelighet – Vi har en god del samarbeid med arealplanleggerne, og vi er nøye med å poengtere at så fort det kommer nye planer, så ønsker vi å være med i prosessen fra dag én. Vi har blant annet en del erfaringer fra gamle planer, hvor det ikke har gått så bra. Det er en vanlig utfordring når utbygger tar kontakt med planavdeling om nye prosjekter, at det er en viss avstand mellom regulert plan og byggeprosjektets plassering i forhold vann og avløp, forteller Moslet.

Vi gratulerer!

Vi gratulerer Selbu kommune med nytt og flott Brimer™ høydebasseng levert fra oss i ENTEC. Vi takker for oppdraget! www.entec.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

11

På en høyde, med Selbusjøen i bakgrunnen, ligger det moderne høydebassenget Åsbaret. Bassenget er ett av i alt tre like bassenger som kommunen har investert i løpet av de siste fire årene. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Utbyggeren har først kontakt med planavdelingen før vi kommer inn i bildet. Men da er vi veldig «handson». Samarbeidet fungerer bra, men det har ikke alltid vært slik. Det er viktig at planavdelingen tenker mer enn plan, og involverer alle parter, slik at det praktiske er hensyntatt, fortsetter Jostein Moslet.

I prinsippet gjennomføres utbyggingsavtaler i kommunen etter en mal.

Ved privat utbygging gjennomfører kommunen prosjektene i sin helhet:

Prosjektering, anbudsrunde, byggeledelse og oppfølgning. Utbygger faktureres så for utbyggingskostnadene og Selbu kommune overtar vann- og avløpsanleggene etter utbygging, i enkelte tilfeller også vei.

Tre milepæler – Den første milepælen er når prosjektet går ut på anbud. Da er vi i gang og kan konsentrere oss om å bygge.

Vi har vært veldig heldige med at innmeldte tiltak har blitt godkjent av politikerne uten vesentlige forsinkelser i beslutningsprosessen. Fra politisk hold er det vist både interesse og

innsikt som skaper god dialog. Som eksempel kan nevnes at ordføreren ofte stikker innom for å høre hvordan det går med prosjektene.

Gode drikkevannskilder Selbu kommune får mye skryt av innbyggerne for det gode drikkevannet og kommunen deltok også i den landsdekkende drikkevannskonkurransen i 2019.

– I høst hadde vi en hel sides artikkel i lokalavisen her om viktigheten av drikkevannet for lokalbefolkning.

Drikkevannets kvalitet gjør seg ikke

Høydebassengene i Selbu kommune Høydebasseng: Mebonden Åsbaret Holtet Berg Tomteareal 810 m2 232 m2 400 m2 232 m2 Byggeperiode 2014-2017 2018 2020-2021 2020 Investering 13 mill 7 mill 15 mill 6,1 mill Ledningsnett 500 m 950 m 1900 m 350 m Volum 3 000 m3 175 m3 200 m3 200 m3 Høyde 8 m 3,5 m 4 m 4m Diameter 22 m 8 m 8 m 8m Ventilkammer 40 m2 21 m2 24 m2 24 m2

Frittstående Frittstående Integrert Integrert

12

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Renseanleggene i Selbu kommune Renseanlegg: Tømra Investering 4 mill Tomteareal 6 994 m2 Byggeperiode 2017

Innbygda 13 mill 2 679 m2 2017-2019

Fossan 4 mill 2 558 m2 2020

Fuglem Overvik 7 mill 4 mill 2 055 m2 Festegrunn 2019 2019

Bygget BYA Prosesshall Administrasjon

328 m2 159 m2 58 m2

62 m2 53 m2 9 m2

81 m2 72 m2 9 m2

62 m2 53 m2 9 m22

1 650-1 900 300 m3/døgn 600 m3/døgn 112 m3 (+ 45 Tine m3) 45 m3 2 x 100 m3

270-300 8,8 m3/døgn 17,5 m3/døgn 25 m3

296-300 8 m3/døgn 16 m3/døgn 25 m3

250-400 6,7 m3/døgn 13,4 m3/døgn 25 m3

20 m3 3 x 15 m3

20 m3 3 x 15 m3

20 m3 3 x 15 m3

62 m2 53 m2 9 m2

Nøkkeltall Pe 233-300 Qdim 8,3 m3/døgn Qmax 6,6 m3/døgn Mottakstank 25 m3

Slam 20 m3 Reaktorer 3 x 15 m3

selv, og det ligger mye jobb bak produksjonen av drikkevannet. Vi har to vannkilder: En overflatekilde som er en innsjø, og en grunnvannskilde fra en elv uten noen barrierer. Hele ledningsnettet henger sammen slik at

hvis en vannkilde uteblir kan vi koble til den andre vannkilden.

Hva kunne vært gjort annerledes?

Moslet forteller at de nok kunne vært enda flinkere til å evaluere underveis.

– Men en god del av tjenestene og entreprenøren er lokale. Det som skaper entusiasme og et litt annerledes tillitsforhold.

Gjør som Selbu Kommune og velg et

avløpsrenseanlegg fra Biovac I 40 år har Biovac levert store avløpsrenseanlegg til både private utbyggere, kommuner og industri. Vår prosess kan tilpasses de strengeste krav og kan enkelt utvides i fremtiden. Vi anser oss selv som eksperter på rehabiliteringer av eldre avløpsrenseanlegg, da vi har over 20 års erfaring med dette. Biovac trenger kun en tegning av ditt eksisterende renseanlegg for å gi deg et uforpliktende forslag og en budsjettpris.

Vi har løsninger for alle behov fra 5-20.000pe.

Vi benytter kun anerkjente underleverandører til våre prosjekter.

Vi leverer komplett underlag for prosess, dimensjonering, bygg, elektro og grunnarbeider.

Vi tar også totalentrepriser.

Gjør hverdagen din enklere og ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Kontakt prosjektavdelingen: prosjekt@biovac.no eller Kenneth Haugseth, 917 50 727

Biovac Environmental Technology AS +47 63 86 64 60 | kontakt@biovac.no www.biovac.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

13

Prosjektleder Jostein Moslet er klar for nye VA-prosjekter de neste fire årene. Sammen med engasjerte medarbeiderne ser han frem til å ta fatt på de nye utfordringene. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vi spør Moslet om det kan gå over «stokk og stein» når man har så mange jern i ilden samtidig.

– Vi er innenfor både juridiske og økonomiske rammer. Jeg har arbeidet her i over tyve år og gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Tenk om det bare hadde vært noen få prosjekter her, smiler prosjektlederen.

Ta regien Når Moslet skal ta stilling til hva han anbefaler andre å gjøre mener han at det er hensiktsmessig å ta så mye av regien man kan selv.

– Bruk eksterne kompetanse der det trengs. Mange legger nok opp til å ha en ekstern byggeleder til å håndtere prosjektgruppe og entreprenør. I vårt tilfelle føler vi at det er et unødvendig mellomledd. Hvis du selv er med i prosjektet blir eierforholdet viktig og man føler et større ansvar.

oppgaver kjører vi også totalentrepriser på større komplekse prosjekter.

– Som de fleste andre er vi avhengige av innspill fra driftsoperatene gjennom hele prosessen. Det er de som

Vi gratulerer Selbu kommune med nye høydebasseng og renseanlegg.

Røset AS har vært totalentreprenør på alle de nye anleggene.

skal videreføre i hverdagen. Vi har en flat struktur i organisasjonen, så hvilken tittel du har er det ingen som bryr seg om her. Det eneste som betyr noe er å få jobben gjort, avslutter prosjektleder Moslet.

Vi gratulerer Selbu kommune med nye vannog avløpsanlegg.

Ingeniørfirma Paul Jørgensen AS har levert automatikk og driftsovervåkning til Selbu kommunes nye anlegg.

– I tillegg til delte entrepriser på mange

14

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Dialog med TietoEVRY og Acos – gir forventninger om å få på plass eByggesak Tidligere i høst uttrykte NKF stor frustrasjon på vegne av mange kommuner, over mangel på løsninger for eByggesak. Som følge av dette ba TietoEVRY og Acos om møte for å gjennomgå frustrasjonene. – Jeg opplever det positivt at de store aktørene ba om møte med NKF både for å gjennomgå undersøkelsen vi har gjort, og samtidig redegjøre for det arbeidet de gjør. Jeg håper og tror kommunene fremover vil oppleve økt innsats og fremdrift, sier Rune Aale-Hansen adm.dir. i NKF.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

NKF gjennomførte tidligere i høst en undersøkelse blant alle landets kommuner om de har innført eByggesak, eventuelt hvorfor ikke. På bakgrunn av undersøkelsen rettet NKF kraftig kritikk mot de store IT-leverandørene av eByggessaksystemer.

– Etter at vi rettet kraftig kritikk mot leverandørene tok TietoEVRY og Acos kontakt for å få innblikk i kritikken fra kommunene, samtidig som de også ønsket å redegjøre for arbeidet de gjør. NKF opplever det som utelukkende positivt at aktørene tar kontakt på denne måten, forklarer adm.dir. i NKF, Aale-Hansen: – Vi har nok litt ulik oppfatning av realitetene, samtidig opplever jeg stor forståelse fra aktørene for frustrasjonen kommunene gir uttrykk for. Tilsvarende opplever jeg at IT-leverandørene på sin side viser økt engasjement og innsats for å få på plass gode løsninger.

Komplekse systemer og integrasjoner – Det er ingen hemmelighet at dette ikke er snakk om en enkel modul. Skal digitaliseringen av denne delen i kommunene bli effektiv, må man forstå at det handler om komplekse løsninger med integrasjoner mot flere systemer i den kommunale byggesaksbehandKOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

– Vi har nok litt ulik oppfatning av realitetene, samtidig opplever jeg stor forståelse fra aktørene for frustrasjonen kommunene gir uttrykk for, sier adm. dir. i NKF, Rune AaleHansen. Foto: Sindre Haarr

lingen, sier NKF-direktøren: – Når systemene er så komplekse er det også viktig med både teknisk forståelse og god innkjøpskompetanse.

– KS har denne måneden sendt på høring forslag til helt ny kravspesifikasjon for blant annet eByggesakssystem. En god kravspesifikasjon vil bidra til å sikre felles forståelse fra både kommuner og IT-leverandør på hva et nytt system skal inneholde. En kravspesifikasjon i seg selv er imidlertid ikke løsningen på alle tekniske

utfordringer, sier Aale-Hansen: – I prosessen med kravspesifikasjonen er det viktig med smidig utvikling, samarbeid og gode testrutiner. En godt gjennomarbeidet kravspesifikasjon, stadig mer profesjonalisert innkjøp fra kommunene og engasjementet NKF opplever fra IT-leverandørene nå, gir forventninger om at vi kan få på plass fungerende og gode eByggesakssystemer i kommunene.

15

Byggherreforskriften er revidert Norske kommuner er samlet sett kanskje landet største byggherre. Kommunene bygger alt fra små omsorgsboliger til store administrasjonsbygg, veier og ikke minst alt som skjer innen VVA. Det er derfor viktig at store som små kommuner oppdaterer seg på de nye endringene i forskriften.

Per Stranger-Thorsen Seniorrådgiver SHA Kompetanse

Fra 01.01.2021 skal endringene i byggherreforskriften gjøres gjeldende. Forskriften har vært revidert tidligere, og 2010 var siste omfattende revidering. Nå kommer det en ny revidering.

Forskriftsendringen har som mål å klargjøre enkelte bestemmelser som har vært oppfattet som uklare. Det var flere aktører i bransjen som hadde gitt tilbakemeldinger om uklarheter i krav om risikovurderinger, rundt koordinators plikter og ikke minst hvem som kan fylle rollen som koordinator og byggherres representant. Med den reviderte byggherreforskriften er disse spørsmålene nå klarere, men det har også skjedd en innskjerping med hensyn til byggherres plikter og ansvar.

De viktigste endringsforslagene ser slik ut: Det er mange mindre justeringer i den reviderte forskriften, men også mange justeringer som har direkte konsekvenser for kommunene som byggherre. De bestemmelsene som er revidert er: § 4 pkt. 5 om definisjoner, er det foreslått en tydeliggjøring av omfanget av sanering og vedlikehold ved at arbeide som er rutinemessig eller mindre omfattende ikke omfattes av byggherreforskriften. § 5 Byggherres generelle plikter fremkommer det en tydeliggjøring av byggherres plikt til å sørge for og

16

legge til rette for nødvendig dialog og samhandling mellom prosjekterende, arbeidsgivere og enmannsbedrifter for å sikre at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt ved planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider. Videre er det en innskjerping av kravet til dokumentasjon.

inneholde en rutine for behandling og endringer og oppdateringer av planen.»

§ 6 Risikoforhold som skal inngå i tilbudsgrunnlaget. Her er det en tydeliggjøring og presisering av byggherres plikt til å risikovurdere og dokumentere all risiko som byggherre kjenner til i plan- og prosjekteringsfasen, slik at de entreprenørene som skal gi pris, er kjent med byggherres planer og krav til tiltak. På denne måten vil tilbyder eller entreprenørene kunne vurdere risikoforholdene og prissette nødvendige risikoreduserende tiltak, og byggherren vil få et bedre grunnlag for å kunne ta stilling til de innkommende anbudsforslagene fra de ulike anbudsgivere.

§ 11 Kravet om Interkontroll foreslås fjernet – da kravet om systematisk HMS-arbeide allerede eksisterer i annet lovverk.

§ 7 Byggherres plikt til å utarbeide en SHA-plan. Her kommer en innskjerping rundt bestemmelse om at byggherre plikter å informere alle entreprenører, samt fortløpende sørge for å informere alle involverte om eventuelle endringer i SHA-planen som kan ha betydning for arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. § 8 Krav til SHA-planens innehold.

Her er det en ny bestemmelse under bokstav c pkt. 17. om at byggherre skal risikovurdere «arbeide som kan innebære fare for helseskadelig ergonomiske belastninger.» Videre er det under pkt. d) i bestemmelsen en endring som lyder: «Planen skal bygge på risikovurderinger, tilpasset det aktuelle bygge, - eller anleggsarbeidet og

§10 Forhåndsmelding til Arbeidstilsynet. Her er bare noen små endringer med hensyn til antall virkedager samt informasjon om byggherres navn osv.

§ 12 FDV dokumentasjon. Her er det bare en innskjerping om at byggherre plikter å sørge for å overlevere FDVdokumentasjonen etter ferdigstillelse eller at brukstillatelse er gitt. §13 Byggherres valg eller utpeking av koordinator. Her er det flere endringer i skjerpende retning for byggherre.

• SHA-arbeidet skal koordineres dersom det er flere prosjekterende eller dersom det er flere utførende virksomheter på bygge- eller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre.

• Byggherren kan selv ha rollen som koordinator eller velge å utpeke en ekstern koordinator.

• Byggherren kan utpeke en koordinator for hele prosjektet, eller en for planleggings- og prosjekteringsfasen og en for utførelsefasen, som på byggherrens vegne utfører koordineringen etter §14.

• Utpeking av koordinator fritar ikke byggherren for sitt ansvar på området. Koordinatoren skal ikke ha andre plikter eller oppgaver som kan komme i konflikt med rollen som koordinator.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

• Byggherren skal før valg av koordinator vurdere om slik konflikt kan oppstå. Vurderingen skal dokumenteres.

• Byggherren skal gjennom en skriftlig avtale klargjøre hvilke plikter og fullmakter som koordinatoren skal ha. I tilfeller der byggherren selv har rollen som koordinator, skal det foreligge en tilsvarende skriftlig beskrivelse.

• Byggherren skal jevnlig følge opp at koordinatoren oppfyller sine plikter. Byggherren skal dokumentere oppfølgingen.

• Koordinatoren skal ha den nødvendige kunnskap om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert arbeidsmiljølovgivningen og inneha nødvendig kompetanse for å følge opp aktuelle risikoforhold i prosjektet. § 14 Koordinering. Her er endringsforslagene først og fremst tydeliggjøring av tidligere tekst, med en bedre beskrivelse hvilke plikter byggherre har i tilknytting til begrepet koordinering. Første ledd tydeliggjør og presiserer byggherres plikt til å tilrettelegge for dialog mellom aktørene i planfasen. § 15 Oversiktslister. Her er det noen justeringer og tydeliggjøring av tidligere uklare punkter. Eksempler er presisering av at listene skal føres og oppdateres daglig med tanke på registreringer, og at det skal skje elektronisk. Videre er det noe skjerpende krav med tanke på innholdet i listene. § 16 Byggherres representant. Her er det vesentlige endringer med tanke på de faglige kompetansekravene til byggherres representant (BHR).

Videre er endringene tydelige når det gjelder kravet om at BHR ikke skal ha andre plikter eller oppgaver som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren. Byggherren skal før valg av byggherrens representant vurdere om slik konflikt kan oppstå. Vurderingen skal dokumenteres.

Her er endringen relativt likt kravene til koordinator med tanke på rollekonflikt osv. Videre tilkommer et forslag om byggherres plikt til å følge opp BHR, og at oppfølgningen skal dokumenteres.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

§ 17 De prosjekterendes plikter Her er det noen materielle tilføyelser og krav til de prosjekterende om at de skal gjøre sine risikovurderinger opp imot grensesnittet for andre fag.

Videre presiseres det at den prosjekterende skal medvirke aktivt i dialogen og samhandlingen under § 5. § 18 Arbeidsgivere og enmannsbedrifter, her er det to vesentlige tilføyelser hvorav den ene presisere arbeidsgivers plikt til å sørge for at de forebyggende tiltak i § 9 blir gjennomført og at arbeidsgiver nå skal delta i dialogen jfr.5. første ledd bokstav c. § 19 Arbeidsgivers informasjonsplikt her er det en innskjerping i forhold til tidligere. Arbeidsgiver skal på en forståelig måte informere arbeidstakerne og verneombudet om alle tiltak som treffes om SHA på byggeplassen.

Dette innebærer at hvis den entreprenøren du har engasjert leier inn polske arbeidstakere, så plikter entreprenøren å informere på et språk arbeidstakerne forstår, som da ikke er norsk eller engelsk, men polsk.

Konklusjon Revideringen av forskriften dreier seg i all vesentlig grad om innskjerping på tre områder. Kravet om at byggherre skal dokumentere mer og bedre er tydelig. Dette kravet innebærer at byggherre som veldig ofte har andre viktige oppgaver, eller er i en situa-

sjon hvor han mangler byggeteknisk kompetanse, nå blir mer avhengig av å knytte til seg en byggherres representant, som kan bistå byggherren.

Det andre momentet er innskjerping av byggherres engasjement, deltakelse eller krav til oppfølgning. Kravet om at byggherre skal følge opp prosjektet og de han har gitt fullmakt, som BHR, KP/KU og de prosjekterende, stiller nye og strengere krav til rapporteringsrutiner, eller egne møter med påfølgende dokumentasjon. Videre ser vi at det stilles krav til at byggherre skal legge til rette for dialog mellom de involvert i prosjektet, dette er et nytt krav og som forhåpentligvis vil bidra til å redusere antall ulykker innen bygge og anleggsfaget.

Kurs 8. desember gjennomføres det webinar i regi av NKF. Webinaret er et fordypningskurs i byggherreforskriften, som fordre at man har grunnkunnskaper rundt forskriften for å få fullt utbytte kurset.

Etter nyttår vil det bli flere grunnkurs eller heldagskurs om byggherre­ forskriften: Innføring i Byggherreforskriften – 1. februar og 23. mars Fordypning i Byggherreforskriften – 15. februar og 19. april Se kursoversikten for mer informasjon og påmelding.

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

WaBack Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere!

Sikker Unik design sørger for god tetning.

Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift.

Flere installasjonsmuligheter

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper.

Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag

mft.no

17

Kjøkkenregelen: Når er en boenhet en boenhet?

Hvilke regler gjelder dersom det i en eksisterende bolig etableres en eller flere utleieleiligheter?

Elisabeth Kynbråten Byutviklingssjef Haugesund kommune

For boliger som er oppført før 1. juli 2011 gjelder forenkla regler om du ønsker å endre en del av boligen din til en hybel/utleiedel. Dersom den nye delen har dør til den opprinnelige boenheten – regnes den ikke som fysisk adskilt og anses ikke som en selvstendig boenhet. Utleieleiligheten kan ha egen inngang, kjøkken, bad/toalett, stue/soverom, uten at den blir regnet som en ny boenhet.

Disse forenklede reglene har ført til stor pågang av søknader om ombygging av eneboliger og tomannsboliger til leilighetsbygg og flermannsbolig.

Regelverket er uklart og kommunene er usikre på om de har hjemmel til å kreve at hver av utleiedelene skal betraktes som en egen boenhet.

Ettersom eldre boliger ofte har fysiske forutsetninger som gjør det krevende og kostbart å oppfylle krav som for nybygg, ble det i 2016 gitt unntak for noen tekniske krav ved søknad om bruksendring fra tilleggsdel (bod etc.) til hoveddel (stue og soverom mm).

Unntaksbestemmelsen gjelder ikke bruksendring som medfører at det etableres en ny boenhet.

For å unngå at det stilles krav som til en ny boenhet, etableres det forbindelse mellom utleiedel og eksisterende bolig. Da vil disse kunne betraktes som en boenhet, selv om de fremstår som flere leiligheter. De kan ikke seksjoneres og selges, da de ikke er godkjent som egne boenheter, men kan fungere som utleieboliger.

18

Byutviklingssjef i Haugesund kommune, Elisabeth Kynbråten. Her fra Tromsøkonferansen 2020. Foto: VaagVisuals

De nye utleieleilighetene får ikke krav til uteoppholdsareal og parkering, samt brannskille og lydkrav.

Disse forenklede reglene har medført stor pågang for å etablere utleieleiligheter på loft og kjeller. For å unngå krav som for ny boenhet, blir det etablert «leiligheter» som har forbindelse med en annen leilighet i bygget. Ofte blir hele bygget omgjort fra enebolig eller to-manns bolig til en bolig med tre eller flere utleieleiligheter. Dette kan ha stor betydning for nabolaget og gi uheldige konsekvenser for bomiljø. Når en enebolig bygges om til 4-6 utleieleiligheter, vil behovet for parkering og avfallshåndtering bli større. Ofte vil store deler av det ubebygde arealet bli benyttet til avfallsbeholdere og parkering. Noe som går på bekostning av allerede knapt uteareal og bomiljø/estetikk.

Eksisterende boliger mister sine bodarealer i kjeller og på loft. Dette er også med på å forringe bokvaliteten til eksisterende boliger. Eiendommen endrer karakter, og bruken avviker fra det vi legger i eneboligbegrepet.

Noen kommuner er usikre på om de

har hjemmel til å nekte etablering av slike utleieenheter som bryter med intensjonen i reguleringsplan/kommuneplanen/sentrumsplanen.

Spørsmålet er tatt opp med Kommunal og moderniseringsdepartementet, som i brev datert 21.10.20 bekrefter at plan- og bygningsloven i utgangspunktet ikke regulerer utleie.

Det å etablere et utleieforhold i egen bolig er i seg selv ikke noe kommunen skal saksbehandle. Hovedregelen er at boligeier fritt kan leie ut hele eller deler av boligen sin, så lenge arealet som leies ut er godkjent boligareal.

Når det ikke ligger til rette for å kunne godkjenne ombygging av kjeller eller loft som egne leiligheter, blir dette omgått ved å søke om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Dette arealet fremstår som en selvstendig boenhet med stue/opphold, kjøkken og bad/toalett, men ved å lage en forbindelse til eksisterende boenhet, kan du betrakte dette som en bolig med en eller flere «utleiedeler».

Som det fremgår av svaret fra departementet vil sentrale tema i vurderingen KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Illustrasjonsfoto: Jean van der Meulen fra Pexels

være om ny bruk får konsekvenser for brannsikkerhet eller andre krav i TEK, som kan tale for en bruksendring.

Videre bør virkningen av den påtenkte bruken for omgivelsene vurderes. For eksempel om bruken får betydning for utomhusareal, atkomstforhold, økt parkeringsbehov eller trafikkbelastning. Det bør også vurderes om den påtenkte bruken innebærer en økning i antall beboere utover det som følger av vanlig familiesituasjon. Det er ikke mulig å tallfeste nøyaktig hvor grensen går. Det foreligger ikke rettspraksis eller forvaltningspraksis som tilsier at det må foreligge en kvalifisert endring for at det skal inntre krav om bruksendring. Så lenge bruken knytter seg til ordinær beboelse, antar departementet at det må en viss økning til av antall beboere før det oppstår en søknadspliktig bruksendring.

bindelse mellom leilighetene. Det er bekreftet av departementet at dette er en mulighet. Da vil også utleieleiligheter får krav om brannskille, lydskille, dagslys og uteoppholdsareal (evt. fritak mot anleggsbidrag til nærliggende park etc.).

Det er klart at kommunen kan lage bestemmelser til plan som hindrer en slik utvikling.

Bygge om en mindre del av boligen til en utleiebolig: Har du intern dør mellom eksisterende bolig og utleieboligen, anses den ikke som en selvstendig boenhet. Om kommunen vil sikre bokvalitet også for de som er henvist til å leie slike leiligheter, vil dette sannsynligvis være betinget av

Det kan lages bestemmelser om at utleiedel (inneholder kjøkken, bad, sov-/oppholdsrom) skal regnes som en boenhet selv om det er intern forKOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Etablerer du 5 kjøkken, 5 bad og oppholdsrom i tilknytning til disse, organisert i boligen som selvstendige leiligheter, vil det ikke lenger være en enebolig. Det er klart at omgåelse av regelverket løses ved at det etableres forbindelse mellom leilighetene, gjerne via et felles trapperom. Beboerne lever adskilt i hver sin «leilighet» uten de kvaliteter våre planer krever og uten den brannsikkerheten, lydskille etc. som TEK krever.

Problemstillingen er todelt.

at kommunen styrer dette gjennom bestemmelser til plan.

Endre en enebolig eller tomanns­ bolig til flere utleieleiligheter: Endringen får konsekvenser for brannsikkerhet og andre krav i TEK. Endret bruk vil kunne påvirke omgivelsene og få betydning for utomhusareal, atkomstforhold, økt parkeringsbehov, eller trafikkbelastning. Den nye bruken innebærer en økning i antall beboere utover det som følger av vanlig familiesituasjon.

Vi antar derfor at det kan stilles krav som for etablering av nye boenheter i eksisterende bygg med de lempingene som fremgår av eksempelsamlingen.

Som departementet sier, så er det lite rettspraksis eller forvaltningspraksis på dette område. Det sikreste er å løse dette gjennom planbestemmelser.

Departementets svar finner du på eInnsyn.no: «Departementet svarer på henvendelse om utleiedel i eksisterende bolig»

19

Det er en nøye planlagt og moderne aktivitets- og skatebane på 1 200 m2 i gjennomgående betong kommunen kan tilby innbyggerne – spesielt de yngre som bruker parken fra kl 07.00 til solen går ned om kvelden. Etter åpningen i sommer er det flere tusen brukere som har benyttet seg av parkens tilbud. Foto: Kjell M. Jacobsen

Haugalandets nye skatepark:

Frakkagjerd aktivitetspark Sammen med foreldreutvalg og arkitekt har Tysvær kommune bygget en ny aktivitetspark til 6,6 millioner kroner i kommunens tettest befolkede område. Aktivitetsparken er etablert som en arena for egenorganisert aktivitet i kommunen og komplementeres med allerede gode idrettsanlegg i nærområdet. I tillegg fungerer den som en sosial møteplass. Kommunen er aktiv i bruk av kulturbudsjettet til idretts- og fritidsanlegg, og Tysvær kommune er faktisk best i klassen målt per innbygger av alle kommunene på Haugalandet.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

– Fra før lå det deler av en gammel grusbane her, så området var velegnet for å lage en aktivitetspark, fortel-

20

ler idrettskonsulent Geir Stakkestad i Tysvær kommune.

For noen år siden ble kommunen kontaktet av foreldreutvalget ved skolen som ligger like ved. De etterlyste et område for egenorganisert aktivitet for rulleutstyr.

– Ballen begynte å rulle og det ble nedsatt en prosjektgruppe med en representant fra kommunen og en fra foreldregruppen. Kommunen bevilget midler til et forprosjekt, og etterhvert som prosessen skred fremover, engasjerte vi en arkitekt som hadde god kunnskap om slike anlegg, i tillegg til at vedkommende selv var en ivrig skater, sier Stakkestad.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Frakkagjerd aktivitetspark Totalinvestering: 6,6 millioner Byggeperiode: 2 mnd (mai-juli 20) Størrelse park: 1 400 m2 Størrelse bane: 1 200 m2 Volum betong: 200 m3 Lysarmatur: 2 stolper med 2 armaturer hver på vestsiden

Sammen med arkitekten inviterte kommunen engasjerte foreldre til workshop, der også ungdommen deltok. Alle fikk komme med innspill og synspunkter på hvordan de ville ha aktivitetsparken. Dette dannet grunnlaget for tegning (2019), prosjekteringen og anbudsprosessen våren 2020.

– Dette er det mest folkerike område i kommunen, med nedslagsfelt til store deler av Haugalandet. Vi ser brukere som kommer fra flere kommuner i nærområde. I sommer var det folk her fra tidlig morgen til solen gikk ved midnatt.

Betongpark – Før var det vanlig å bygge slike parker i tre, men i de senere år er det blitt mer vanlig med betong, grunnet varighet og vedlikehold. I tillegg er det mindre støyende for nærområdet. Treverk og mange regndager på Vestlandet fungere dårlig, forklarer

Sentrale personer i gjennomføringen av Haugalandets nye moderne aktivitets- og skatepark: F.v Geir Stakkestad (idrettskonsulent, Tysvær kommune), Jon-Gunnar Vikingstad (leder prosjektavdeling, Tysvær kommune) og Sigmund Skar (foreldreutvalget).

Foto: Kjell M. Jacobsen

Sigmund Skar, som er brukerkontakt for foreldreutvalget.

Flyten i parken Skaterne fremhever spesielt den gode «flyten» i parken. Selv om det er veldig mange brukere er det lite kø og kollisjoner. – De er også fornøyd med de ulike elementene som er tilknyttet parken. I den forbindelse vil vi også vektlegge den betydningen entreprenøren hadde i forbindelse med implementeringen av tegningen, som gikk nærmest knirkefritt, sier Skar.

Hvis vi kommer til en skatepark i en annen by, vil vi da finne en tilsvarende park?

– Nei, ingen skateparker er like hverandre, men brukerne kommer fort frem til om parken er god eller ikke.

Den evalueringen tar de på noen få minutter, forklarer Skar.

Utfordringer På spørsmål om utfordringer i prosjektperioden er leder for prosjektkontoret, Jon-Gunnar Vikingstad tydelig.

– Pandemien. Vi la ut prosjektet midt i korona-perioden, noe som endte med at vi bare fikk inn ett anbud. Vi måtte ta noen vurderinger på hvordan vi skulle gå videre. Grunnet søken etter ekspertise hadde prosjektgruppa håpet på utenlandske anbud.

Men under en pandemi ville praktisk gjennomføring for en utenlandsk entreprenør vært veldig vanskelig, for ikke å si umulig, forteller Vikingstad.

Suksessfaktorer På spørsmål om de viktigste suksessfaktorene trekker gruppa frem tre punkter. Brukergruppa, finansieringen og den korte byggeperioden.

Dette er en moderne og designmessig riktig utformet skatepark som gir en veldig god «flyt» for brukerne. Foto: Kjell M. Jacobsen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

– En engasjert foreldregruppe, en oppstartsgruppe med kompetanse og en sammensatt brukergruppe var

21

land, men det endte ikke opp med et tilbud. Det er også noen spanske selskap har prøvd å bygge skateparker her i Norge, uten å lykkes nevneverdig. Klimaet på Vestlandet er annerledes enn i Spania, forteller Vikingstad.

– Det viktigste er å få med brukerne på råd. Sett av god tid til planlegging og sett ned en gruppe med kompetanse. Flinke folk som kan bygge denne type aktivitetspark er også et absolutt krav, avslutter en samstemt prosjektgruppe.

Aktivitetsparken: 14 mai 2020 før byggeprosessen startet. Foto: Sigmund Gard.

sentralt for å kunne bygge en skatepark som er av, og for, brukerne. Vi kunne fort ha havnet i en situasjon med en tradisjonell prosjektgruppe uten den nødvendige praktiske erfaringen og bygget en «ubrukelig» park.

Finansiering kom i stand gjennom bevilgninger fra kommunen og spillemidler, forteller prosjektgruppa: – I tillegg ble parken bygget på bare to måneder, mellom mai og juli 2020.

Med det fikk mange ungdommer tatt parken i bruk allerede i sommerferien.

Gratulerer Tysvær Kommune med Frakkagjerd Skatepark.

Takk for at vi fikk muligheten til å tegne og prosjektere anlegget.

Lokal tilpasning og råd – Vi har fått mye igjen for pengene, og kan ikke få understreket nok den avgjørende medvirkningen fra brukergruppen. Vi hadde få anbud, men det viser seg at det ikke er mange entreprenører som bygger skateparker. Vi hadde interesse fra et selskap i Eng-

Gratulerer Tysvær kommune med ny moderne, skate park.

Sammen fikk vi det jammen meg fint!

Tusen takk for tilliten.

.betongpark.no www

Benker og border i betong og solid treverk står i designmessig og arkitektonisk stil med parken. Foto: Kjell M. Jacobsen

22

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Din totalleverandør av VMT- og Trafikkmateriell Vannkum i PE

en solid, varig og bærekraftig løsning

Sjekk ut vår kampanje

VINN OVER VINTEREN STRØKASSER, SANDSTRØ OG BRØYTESTIKK TIL GODE PRISER

Scann og se kampanjen dahl.no

BD SF Anno_Kommunalteknikk utgv 4_2020.indd 1

06.11.2020 07:28:12

Gamle reguleringsplaner – en guide til enklere og bedre saksbehandling Over hele landet finnes en mengde eldre reguleringsplaner som fortsatt gjelder. Å vurdere et tiltak i lys av en planbestemmelse som ble vedtatt for 25 år siden, samtidig som man skal følge føringene i den rykende ferske kommuneplanens arealdel, er «en vanlig dag på jobben» for mange byggesaksbehandlere og kommunepolitikere. Her er noen enkle tips kan være til hjelp i oppdraget.

Marianne Reusch Jurist ph.d.

Unngå de vanligste snubletrådene Hvis man skal peke på bare én ting, så må det være dette: Ikke glem at planen er et dokument som må tolkes i lys av sitt formål og sin hensikt. Å ta en bestemmelse i en plan på ordet, uten å ta høyde for formålet og hensikten med planen, kan føre galt av sted. En snever «bokstavforståelse» kan gi uønskede resultater. Planen skal forstås i sin kontekst. Tolkningen skal være objektiv. Ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig. Men legg litt innsats i å stille noen kontrollspørsmål: Hvorfor har vi denne planen? Hva er hensikten med denne bestemmelsen? Hva ønsket man å oppnå da denne planen ble vedtatt?

Tolkingsplikt Ta en hvilken som helst reguleringsplan et hvilket som helst sted i landet, og du vil finne mer eller mindre vage begreper som ofte kan forstås på flere måter. Hva betyr for eksempel dette, fra reguleringsplanen for skulpturparken på Ekeberg i Oslo: «Bebyggelse, møblering og andre konstruksjoner skal ha et moderne uttrykk og tilfredsstille høye krav til design og materialer.»? Når man skal anvende slike bestemmelser i praksis, er det avgjørende at de tolkes i samsvar med planens formål og hensikt.

24

Eksempler Her er eksempel på to gjengangere, som gjør at det er nødvendig med tolkning: Planer med bestemmelser om «grønne friområder for lek og sport» (og variasjoner over samme tema), samt vern om «bygningsstil eller arkitektonisk verdi» (inkludert variasjoner over samme).

Først grøntområdene. Kan det legges kunstgress der? Etablering av kunstgress er fargemessig grønt, og benyttes til lek. Men kunstgress er ikke nødvendigvis «grønt» i planens betydning. En kunstgressmatte vil ikke så lett kunne benyttes som friområde for den som vil slå seg ned med teppe og matkurv for en piknik, eller lufte og leke med hunden.

er annerledes. Plikten til å utarbeide kommunal planstrategi følger av pbl. § 10-1. Ambisjonsnivået er høyt. Men oppgaven med å se over de gamle planene er formulert som en kan og ikke en må-regel (tredje ledd): «Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.»

Et lite hint: Når de fleste byggesaker innenfor et planområde innledes med at det må gis dispensasjon fra gjeldende plan – da er det på tide med revisjon. Denne situasjonen er dessverre ikke så sjelden som man kanskje skulle tro.

Dette er kun eksempler. Poenget er at man ikke må være for rask med å hoppe til en konklusjon direkte basert på ordlyd, før planen er tolket i lys av sitt formål.

Holdbarhetsdato Reguleringsplaner kommer normalt ikke med utløpsdato. Det følger av pbl. § 34-2 at planene gjelder inntil de blir endret, opphevet eller erstattet. Private reguleringsplaner dekkes av en spesialregel i pbl. § 12-4 femte ledd. Når planen er mer enn ti år gammel har kommunen plikt til å påse at planen er tilstrekkelig oppdatert. Dersom kommunen mener planen ikke lenger holder, kan det nedlegges midlertidig forbud mot tiltak i påvente av ny plan.

Hva er «gammel?»

Alder er som kjent bare et tall. Siden arealplanlegging er en høyt prioritert oppgave, ville man kanskje tenke seg at de fleste reguleringsplaner er oppdatert til enhver tid. Virkeligheten

Delvis utløpt Deler av planen kan være satt ut av spill. Delvis opphevelse av eldre planer er ganske vanlig. Det innebærer samtidig at andre deler videreføres.

Noen regler om varighet er også lov-

Varianter av bygningsvern må på samme måte tolkes innen rammene av planens formål. Det kan for eksempel la seg gjøre å opprettholde arkitektonisk verdi i et område der planen har vern om byggestil, selv om en bygning tilføyes en ekstra etasje.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

festet. Hensynssone med båndlegging i påvente av ny regulering etter pbl. § 11-8 bokstav d, varer bare i fire år. Muligheten til å ekspropriere for å gjennomføre planen faller bort etter ti år, se pbl. § 16-2. Det er muligens flere enn meg som synes det er frustrerende at bestemmelser som handler om det samme temaet er så spredt i loven?

Overgangsregler Hvor gammel kan egentlig en gyldig plan være? Det enkle utgangspunktet er at planen gjelder hvis den er vedtatt med hjemmel i gjeldende lov. Den er fra 2008. For at en eldre plane skal være bindende for arealbruk i dag, må den ha «overlevd» tidligere skifter i regelverk, altså at den ikke er opphevet eller bortfalt etter den til enhver tid gjeldende lovgivning. Dette løses vanligvis gjennom overgangsregler.

Både bygningsloven fra 1965 og planog bygningsloven fra 1985 hadde overgangsregler som tok med gamle planer videre. Byplaner vedtatt med hjemmel i lov om bygningsvesenet fra 1924 kan ha klart å komme seg gjennom denne «stafetten» - fra lov til lov.

Skulle det finnes enda eldre planer, må man granske loven som gjaldt da planen ble vedtatt, og overgangsreglene videre derfra.

Når planer kolliderer En ganske vanlig situasjon er at et areal er omfattet av flere planer.

Typiske en ny kommuneplan og en eldre reguleringsplan.

Utgangspunktet er at alle gyldige planer gjelder, de skal altså summeres.

Tiltaket må oppfylle alle plankrav.

Problemet oppstår først hvis det skulle vise seg at planene er motstridende. Den ene legger opp til fritidsbebyggelse, den andre sier friareal. I slike tilfeller har plan- og bygningsloven følgende kollisjonsregel i § 1-5: Ny plan går foran gammel. Med mindre det motsatte er fastsatt i den nye.

Og det er ganske vanlig.

God, gammel «årgangsplan» Mange gamle planer lever i beste velgående. En eldre plan, rund i formuleringen og klar i formålet, kan vise seg KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Gammel reguleringsplan for Blindern i Oslo.

å fungere like nyttig som den nye. Forutsatt at man ikke snubler i en av de vanlige fellene når gamle planer skal løse nye problemer.

Marianne Reusch er jurist ph.d., underviser i eiendomsjuss og har bloggen planogbygningsrett.no.

En god start er å stille følgende kontrollspørsmål: «Hva er planen med denne planen?»

25

Ny giv for renholdsfaget – Ethvert godt vedlikehold av bygg starter med riktig renhold, sier Hanne Eriksson, renholdssjef i Fredrikstad kommune. Sammen med Voica Imrik, bygg- og eiendomssjef, etterlyser hun mer oppmerksomhet rundt dette viktige arbeidet.

Kjell Jørgen Holbye Journalist nkfmagasin.no

Skoler, barnehager, legevakt og sykehjem – alle disse sentrale samfunnsinstitusjonene har én ting til felles: uten renhold må de stenge. Renholderne har et utrolig viktig samfunnsoppdrag, noe ikke minst korona-krisen har vært med på å synliggjøre.

I Fredrikstad kommune er det omkring 200 ansatte som til enhver tid sørger for å holde kommunens 430 000 kvadratmeter rene, med til sammen hele 33 nasjonaliteter representert.

– Dette er en stor skare med flotte mennesker som virkelig fortjener anerkjennelse for det viktige arbeidet de utfører, sier Eriksson. Hun peker på at renholdsavdelingen er viktig for integrering og gir mange innvandrere mulighet til språklæring og kompetansebygging.

– For mange er dette den første jobben de har i Norge, og på mange måter kan du si at det er fremtidens arbeidstakere som får en god start her hos oss, legger hun til.

Det er et minimumskrav at alle ansatte skal kunne lese HMS-blader, og derved benytte maskiner og kjemikalier riktig, presiserer hun.

– Renholdsfaget er i rivende utvikling, og det må utføres korrekt, sier hun. Økende bruk av maskiner i kombinasjon med nye metoder gjør arbeidet mindre fysisk krevende enn tidligere, samtidig som bruken av kjemiske

26

Voica Imrik og Hanne Eriksson leder renholdsfunksjonen i Fredrikstad kommune.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

vaskemidler er blitt kraftig redusert.

Bærekraft og miljøtankegang har for lengst nådd renholdsfaget, og mye av arbeidet foregår nå med rent vann og mikrofiberkluter, forteller Eriksson.

– Det er veldig lite kjemi involvert, kanskje med unntak av idrettshaller der vi må fjerne klister, og i dusjanlegg. Det krever at vi bruker mer enn vann, sier Eriksson. Kommunen har lagt et stort arbeid og tilsvarende investeringer inn i modernisering av renholdsfunksjonen og benytter blant annet renholdsroboten «Kåre» til renhold av store flater i en av kommunens idrettsanlegg, noe som frigjør renholderne. Kommunen har også

tatt i bruk desinfiseringsroboter ved sykehjem, på legevakten og helsehuset. Dette er maskiner som fjerner all smitte i form av bakterier og virus uten at renholderen må utsette seg for smittefare.

– Roboter er nok en viktig del av fremtiden i faget, men de vil aldri erstatte renholderen fullt ut, sier Voica Imrik.

Folk både varer lenger og er ikke minst mer effektive, så det er lite å frykte, mener hun.

– Roboter kan imidlertid være veldig nyttige og ta de aller tyngste oppgavene, og på den måten avlaste de KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

ansatte og redusere stresset for medarbeiderne våre, sier hun.

Kommunens renholdere står for alt renhold av kommunale formålsbygg i Fredrikstad. Med en variert bygningsmasse der 80 prosent er fra 1980-tallet eller tidligere, blir utfordringene for renholderne forskjellige, sier Imrik. Derfor er tendensen at flere og flere tar fagbrev i faget, og slik bygges kompetanse.

– Omkring en tredel av våre ansatte har fagbrev, og vi ønsker å få opp denne andelen, fastslår Imrik.

– Det blir stadig viktigere å være oppdatert. Nye typer overflater krever annen behandling enn tidligere, og mange av de moderne materialene vil for eksempel ødelegges ved boning, legger Eriksson til. – Et annet trekk vi ser, er at det benyttes tepper i flere bygg – det skaper ekstra utfordringer, sier hun.

Men renholdsavdelingen sitter ikke passivt og ser på at bygg utformes på uhensiktsmessige måter. Avdelingen blir involvert og hørt når nye bygg skal prosjekteres, og de setter

ekstra fokus på bygget slik det vil være i driftsfasen. Valg av overflater, muligheter for lagerhold, størrelse på dører, heis – dette er faktorer som er viktige i renholderens hverdag.

– Det er en rivende utvikling, og utviklingen går fortere og fortere. Digitalisering i form av sensorer og nanoteknologi i form av selvrensende overflater er på vei inn og vil bidra til effektivisering og enda mer optimalisert renhold.

For oss er det viktig å ta med oss lang erfaring inn i fremtiden og skape en best mulig hverdag for neste generasjon renholdere, sier Voica Imrik.

Korona-helter Økt renhold på prioriterte bygg, flytting av medarbeidere, desinfisering av berøringspunkter og mer varierende arbeidstider er stikkord som oppsummerer tiltakene Fredrikstad kommune har gjort under korona-pandemien.

– Det er et imponerende arbeid våre ansatte har gjort i en krevende tid. Jeg er veldig stolt over den positiviteten og fleksibiliteten alle har utvist, sier Voica Imrik.

– Nå tror jeg alle innser viktigheten av renhold – det er renholderne som har stått i front i kampen mot smitte, sier hun.

Målet er å bryte smitteveien mellom kilde og mottaker, noe som blant annet innebærer at flater må desinfiseres. I mange tilfeller kreves det vask av rom mange ganger per dag, for eksempel på legevakten, der det blir gjort rent mellom hver pasient.

På skoler og barnehager er det også ekstra fokus på berøringsflater, mens toalettene blir vasket to ganger om

dagen. Undervisningsrom blir også ekstra grundig rengjort.

– Den nye situasjonen har stilt store krav til våre ansatte, og de har tatt oppgaven på strak arm. Det har også bidratt til å knytte avdelingen tettere sammen, siden så mange har måttet samarbeide med «nye» kollegaer, både renholdere og andre ansatte i virksomhetene, sier Imrik.

Ventis MX4 Multigassdetektor • Detekterer opptil fire gasser • Fås med og uten samplingspumpe • Dockingstasjon for test og kalibrering

processpartner.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

27

Glad for endring: Wenche Jørgensen har sett store endringer i renholdsfaget de siste tjue årene. Foto: Kjell Jørgen Holbye

Fra skurefille til maskinelt renhold Med tjue års fartstid som renholder har Wenche Jørgensen på Hurrød skole opplevd store endringer i jobben. Det er hun glad for.

Det er ikke så veldig lenge siden vi gikk rundt med skurefille og bøtte. I dag er alt mye enklere, og ikke minst mer ergonomisk, sier Jørgensen. Hun tar imot på renholdernes eget pauserom, vegg i vegg med lageret der de oppbevarer maskiner og utstyr.

– Det merkes godt på kroppen, legger hun til. For mens renholderens arbeid i mange tiår var preget av dårlig arbeidsstilling som lett kunne gi seg utslag i smerter, utgjør moderne utstyr og metoder en stor forbedring, sier Jørgensen.

– Det er veldig greit å jobbe med renhold i dag. I tillegg til bedre utstyr føler jeg at vi og våre behov er synligere for dem vi jobber sammen med, sier hun. Hun deler ansvaret for renhold ved skolen med en kollega, men er også veldig fornøyd med samarbeidet med skoleledelsen og lærerne.

– Vi er blitt inkludert i fellesskapet, og opplever at både samarbeidet og dialogen med skolen og ledelsen her er veldig godt, sier hun.

– Det er alfa og omega og gir en helt annen arbeidslyst og -glede enn om det ikke hadde vært tilfellet, sier hun.

– Jobben som renholder er tross alt ganske ensformig, og derfor er det kanskje ekstra viktig å bli sett, sier hun.

Det er ikke bare arbeidet som har blitt lettere – også vaskemidler og sterke kjemikalier er nå en mye mindre dominerende del av arbeidshverdagen.

– Vi bruker mest mulig vann og bare milde vaskemidler. Det utgjør også en forskjell, og i tillegg får vi utrolig god service og opplæring. Selv om endringene har vært store og til det bedre, har vi som utfører renholdet fått veldig god opplæring underveis, understreker hun.

Jørgensen synes selv at jobben hun gjør, er viktig og husker godt hvordan det ble tydelig under streiken blant renholderne for noen år siden.

– Da gikk det ikke mange minuttene før alle oppdaget hvor viktig jobben vår egentlig er. Det føltes egentlig greit at folk så det, men det var som om det måtte et lite jordskjelv til, smiler hun.

Hva tiden fremover vil bringe, har Wenche Jørgensen klare formeninger om.

– Det blir roboter og flere maskiner, og det er en utvikling som hjelper oss veldig mye. Dessuten er det jo litt spennende å være med på utviklingen. Alt blir enklere og sikrere, sier hun.

– Å bli renholder virker kanskje litt kjedelig, særlig for de helt unge, men dette er en jobb det er lett å trives i, avslutter hun.

Sakene om renhold i Fredrikstad gikk først på trykk i NKF-magasinet som du finner på nkfmagasin.no.

28

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

BYGG BÆREKRAFTIG med PEFC-sertifisert tre

Foto: SPINN Arkitekter

Bruk trevirke fra bærekraftig skogbruk Aldri før har verden hatt større behov for bærekraftig og fornybare løsninger. Vi må løse klimakrisen – samtidig som vi blir flere mennesker som alle ønsker et godt liv. Skal vi etterlate oss en mer bærekraftig klode, må vi erstatte fossile og ikke-fornybare råvarer framover. En del av løsningen er å bygge mer i tre – men en viktig forutsetning er at skogen drives bærekraftig.

PEFC er merket som garanterer at trevirket og produkter basert på tre kommer fra bærekraftig skogbruk.

Finn ut mer på www.pefc.no

Bærekraftig bygging i fem punkter:

1

BÆREKRAFT innebærer å ta mange hensyn samtidig. Planlegg et bygg som er miljøvennlig, ressurseffektivt og funksjonelt samtidig.

MATERIALVALG er viktigste beslutning i

2

byggeprosjekter. Bruk av tre i bygg gir forlenget karbonbinding og gir mindre klimagassutslipp.

3

STILL MILJØKRAV som bruk av sertifisert tre, PEFC eller tilsvarende. Gjelder både nybygg og oppgradering, og alle typer byggekonstruksjoner.

4

KONTRAKTSGRUNNLAGET med entreprenør er nøkkelen for gjennomføring av miljøkrav. Be om dokumentasjon/miljøplan fra entreprenøren.

5

SØK KUNNSKAP og bruk beste praksis. Bygg

på erfaring fra andre og bruk tilgjengelig bistand og veiledere.

Les, se og hør mer: https://www.visbrosjyre.no/pefcnorge/WebView/

I bakgrunnen med Setesdalsfjellene på begge sider, ligger Byglandsfjorden med Araksfjorden (203 m o h) sentralt i kommunen. Bygningen er på totalt 910 m2 fordelt på renseanlegg, sivilforsvarslager, brannstasjon, kontorer og møterom.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Setesdalens nye beredskapssenter – I perioden 2001–2015 var det åtte skogbranner i regionen og størrelsene på brannene var i snitt nesten 300 dekar. Branner får ofte tid til å utvikle seg når de oppstår langt fra brannvesenets beredskapsstyrker, forteller driftsleder i Bygland kommune, Fredrik Langfeldt. Etableringen av beredskapssenteret til 32 millioner kroner har sammenheng med de store brannene, og hovedledning for vann ligger tett ved bygget, slik at det er kort vei for både pumpe- og brannbiler.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Prosjekt- og tjenesteleder for teknisk, Kjell Øyvind Berg, forteller at så langt tilbake som 2005 har Fylkesmannen og politikerne i kommunen antydet at kommunen måtte få nytt renseanlegg.

30

I 2018 gav politikerne klarsignal for en utredning av et nytt renseanlegg.

– Det var behov et for nytt renseanlegg i Bygland rensedistrikt. Til nå har vi hatt enkle løsninger, der det meste av kloakken har havnet i Byglandsfjorden. Vi har fått hjelp til å bygge renseanlegg og dette har vi jobbet med i mange år, forklarer Berg.

Samtidig som det ble planlagt

nytt renseanlegg kom det pålegg og krav om fornying av brannstasjon fra Arbeidstilsynet, samt at Sivilforsvaret hadde behov for lagerlokaliteter for beredskap i Setesdalen.

– Det ble da bestemt at vi skulle bygge alt samlet. Et beredskapssenter med nytt renseanlegg, lagerlokale for sivilforsvaret og ny brannstasjon.

I tillegg blir kommunens uteseksjon KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

med vaktmestertjenester samlet i bygget, fortsetter Berg.

Rensemetode – Prosjektet kommer inn under forurensingsforskriften for anlegg under 2 000 pe. Derfor er det tilstrekkelig med kjemisk felling. Det ble lyst ut en totalentreprise på hele prosjektet og kravene var i henhold til forskriftene.

Totalentreprenør har valgt flotasjon istedenfor sedimentering. I tillegg blir slammet avvannet, og tørt slam leveres fra anlegget. Det er slutt på å kjøre bort septikkvann.

Produksjonsprosessen Vannet kommer inn til anlegget, pumpet opp til silskrue. Deretter går det til utjevning. Fra utjevningen går det inn på felling og så til flotasjonstank der det skilles vann og slam før renset vann blir pumpet ut i fjorden, 96% renset. Etter avvanningsprosessen leverer anlegget tørt slam til henting.

Næringsfattig resipientmottaker – god vannkvalitet – Resipientanalyser viste at Byglandsfjorden var så næringsfattig at den kunne ta imot urenset kloakk fra en by med 40 000 innbyggere. Det er en ren politisk beslutning som gjorde at man allikevel bygget nytt renseanlegg. Men med nytt renseanlegg, sivilforsvarets lagerfunksjon og ny brannstasjon, har vi en flerbruksfunksjon med et nytt beredskapssenter som vil komme hele dalen til gode, forteller prosjektleder Kjell Øyvind Berg: – Vannet i området er av veldig god kvalitet. De siste årene har PHverdien (over 6) i vassdragene her steget, noe som har gitt enda bedre vann, sammenliknet med tidligere år med sur nedbør.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Bygland beredskapssenter Total investering (inkl. fjordledning og pumpesatsjon) Tometeareal Byggeperiode Byggtekniske opplysninger: Bebygget areal (BYA) Renseanlegg Brannstasjon Sivilforsvarslager Vaskehall Felles areal Åpent overbygd areal Kontor og pauserom Nøkkeltall: Prøvestart for anlegget Prøvedrift for anlegget Qdim Qmaxdim 1000 pe fordelt på 2 linjer

32 milliioner 5 000 m2 2018 – 2020

918 m2 185 m2 170 m2 100 m2 74 m2 176 m2 113 m2 19 m2

27.11.2020 01.01.2021 20,8 m3/t 42 m3/t

Renseprosess: Kjemisk renseanlegg med 96 % fosfor rensing.

Fra det nye renseanlegget 500 meter fra Byglandsfjorden, ledes renset vann 300 meter ut fra land før det pumpes ut på åtte meters dyp i fjorden.

Tettstedet Bygland er kommunens historiske senter, med kirke og kommunehus. Stedet ligger geografisk midt i den langstrakte kommunen. Kommunen består av to tettsteder, Bygland og Byglandsfjord, som er kommunens største tettsted lengst sør.

I 2010 ble et tilsvarende renseanlegg bygget i Byglandsfjord etter samme mal. Her er det kommunens største abonnent, meieriet, som krever en biologisk rensing først.

Størrelsen på anleggene tatt i betrakning, er det spesielt at man kan levere størt slam, forteller Berg.

Samlet uteseksjonen – Kombinasjonen med å samle kommunens uteseksjon sammen med brannstasjon, lagerfasiliteter for sivilforsvaret og nytt renseanlegg, er særegent. Uteseksjonen består av åtte medarbeidere og er ansvarlige for renseanlegg, vaktmesteroppgaver og vei, forklarer Berg.

Grunnen til samling av funksjonene på ett sted har sammenheng med store branner i dalen. Det ble da satt mer fokus på brann og beredskapsledelse, som er mye av grunnen til det nye bygget. Hovedledning for vann

31

ligger tett ved bygget så det er kort vei for å fylle opp pumpebil og brannbiler.

Sett i ettertid: Hva ville vært gjort annerledes om en kunne begynt på nytt – Opp gjennom årene har byggeprosessen av slike anlegg i Norge endret seg.

For 20 år siden satt konsulentene og var «krumtappen» i systemet. De sendte ut detaljprosjekter med forespørsel til leverandørene om tilbud. Konsulentene bestemte i detalj hver minste ting. Etter hvert som tiden har gått, har modellene for prosjektering endret seg ved at noen leverandører har bygd opp en større tekniske kompetanse og stab, og overtatt den jobben som de større konsulentfirmaene tidligere hadde, forteller Oddvar Kjellesvik, konsulent i Bygland kommune.

– Ingen av oss i kommunen er spesialister på disse fagfeltene, så derfor har vi lagt til grunn at denne kompetansen må vi skaffe utenfra. Kompleksiteten i prosjektet, samt begrensede ressurser, var grunnen til at vi gikk ut med en totalentreprise i anbudspapirene. Vi har hatt en bred og aktiv pro-

Prosess- og pumpesystemene er plassert i underetasjen og er i disse dager klar for prøvestart. Fra 1. januar neste år starter den tre måneder lange prøvedriftperioden.

Fra venstre: Tony Endre Lappalainen (Lapofa AS) og Kjell Øyvind Berg (prosjekt- og tjenesteleder, drift og forvaltning, Bygland kommune). Foto: Kjell M. Jacobsen

sjektgruppe hvor også driftsoperatørene har deltatt og kommet med sine innspill, innskyter Berg.

– Totalentreprenøren har også vært flink til å koble til lokale firmaer i

delentrepriser når det gjelder anlegg, bygg, rørlegger- og elektrikerarbeider, forteller Fredrik Langfeldt som er driftsleder i uteseksjonen.

En forventningsfull prosjektgruppe som gleder seg til å starte opp med prøvedrift. Fra nærmest: Kjell Øyvind Berg (prosjekt- og tjenesteleder, Bygland kommune), Tony Endre Lappalainen (Lafopa AS), Fredrik Langfeldt (driftsleder) og Tom Skjeggedal (driftsoperatør). Foto: Kjell M. Jacobsen

32

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Vi gratulerer Bygland kommune med nytt beredskapssenter/renseanlegg.

AF Aeronmollier AS har levert luftbehandlings­anlegget til bygget

Flowchart. Illustrasjon: Bygland kommune

Råd – Et slikt prosjekt som dette er en ekstra ressursmessig belastning i den perioden det står på. Oppsiden i prosjektet er at man har fått ny kompetanse. Jeg anbefaler å sette i sammen

en prosjektgruppe med bred kompetanse og gjennomføringsevne. Dette prosjektet har ingen overskridelser i forhold til budsjett. I løpet av prosjektperioden ble det bestemt å installere et jordvarmeanlegg istedenfor elek-

trisk anlegg, noe som sparer 70 000 kWt i året, og det er vi fornøyde med, avslutter prosjektgruppen.

Lafopa er en innovativ totalentreprenør som kan følge prosjektene Vi takker for oppdraget og gratulerer fra idé til realisering. Vi leverer alt fra totalentreprise på kompliserte byggeprosjekter til enkle leveranser fra vårt produksjonsanlegg i Bygland kommune med nytt renseanlegg.

Verdal. Bygland Renseanlegg er levert av avdeling for VA-system Lapofa Industrier AS har hatt totalentreprise som utfører rørtekniske installasjoner for prosess industri og maskin / prosessutstyr til kommunaltekniske anlegg, VA-systemer på Bygland renseanlegg. til renseanlegg for drikkevann og avløpsvann.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

33

Kommuners innsats mot forsøpling i offentlige rom Når avfall kommer på avveie, blir det definert som forsøpling. Det har vært et sort fokus på forsøpling, spesielt plastforsøpling og den alvorlige påvirkningen det har på miljøet, de siste årene. Media har hatt søkelys på marin forsøpling, kampanjer og strandryddeaksjoner som er gjennomført av - i stor grad frivillige enkeltpersoner og organisasjoner. Ikke minst fikk plast i havet og utfordringer med plastforsøpling oppmerksomhet i årets tv-aksjon «Et hav av muligheter».

Ingrid Kiær Salmi Rådgiver Norwaste

For å redusere mengde forsøpling er det viktig å avdekke kilder og årsaker til hvorfor forsøplingen oppstår. I den forbindelse er det minst like viktig å inkludere utfordringer med landbasert forsøpling. Det meste av den marine forsøplingen på verdensbasis stammer tross alt fra landbaserte kilder. Den landbaserte forsøplingen utgjør også et stort miljøproblem for økosystemet på land. Økt fokus på forsøpling blant flere kommuner i Norge I forurensningsloven § 28 er det nedfelt at det er forbudt å forsøple.

Videre står det i § 35 at kommunen har ansvar for inn- og oppsamling av avfall i det offentlige rom.

Bærekraftsmålene til FN om å redusere miljøpåvirkningen av avfall og forsøpling går igjen i den nasjonale handlingsplanen mot marin forsøpling og i flere kommunale handlingsplaner. Flere kommuner i Norge jobber derfor aktivt med tiltak mot marin og landbasert forsøpling.

Oslo har ansatt et plastteam ledet av en plastkoordinator som har hovedansvaret for oppfølging av den poli-

34

Nedgard avfallsbeholder i Telegrafbukta i Tromsø. Foto Norwaste

tisk vedtatte handlingsplanen mot forsøpling i Oslofjorden.

– Det er sentralt i arbeidet mot forsøpling at Oslo prioriterer et eget plast-

team som arbeider med reduksjon av unødvendig bruk av engangsplast og miljøproblemer knyttet til plastforbruk, sier Oslo kommunes plastkoordinator Synnøve Fagerhaug Dalen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

– I min stilling har jeg erfart hvor viktig det er å tenke nytt på hvordan kommuner jobber med forsøpling for å forhindre at søppel havner i fjorden. Vi er helt avhengig av et godt samarbeid på tvers i kommunen, samt med eksterne aktører for å finne gode og innovative løsninger på plast og forsøplingsproblematikken, forklarer Dalen.

Er det forskjell på mengde forsøpling ved ulike avfallsbeholdere?

Kommunene ønsker å redusere forsøplingen. Derfor har Tromsø, Kristiansand og Oslo nylig samarbeidet i et prosjekt som har sett på forskjell i forsøplingssituasjonen i offentlig rom, avhengig av hvilken avfallsbeholder som brukes. Prosjektet ble ledet av Norwaste og støttet av Handelens Miljøfond med målsetning om å undersøke sammenhengen mellom ulik oppsamlingsløsning, og forsøpling i offentlig rom.

Handelens Miljøfond er et privat miljøfond som forvalter midlene fra plastposekontingenten. Det er i praksis en kontingent på 50 øre per plastbæreposer som blir solgt i Norge. Fondet støtter opp om miljøtiltak knyttet til plast og opprydding av forsøpling.

Hovedformålene til Handelens Miljøfond er å redusere plastforurensing, øke plastgjenvinning og redusere forbruk av plastbæreposer.

– Avfallsinfrastruktur og systemer for avfallsoppsamling har til hensikt å motvirke forsøpling, men i enkelte tilfeller kan disse løsningene være en forsøplingskilde i seg selv, sier Anja Stokkan i Handelens Miljøfond. – Dette er grunnen til at Handelens Miljøfond så viktigheten i å innvilge støtte for gjennomføring av dette prosjektet. Vi ønsker å øke vår kunnskap om sammenhengen mellom avfallsinfrastruktur og forsøpling, utdyper Stokkan.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Fokus på forsøpling i FNs bærekraftsmål 14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter 11.6) Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi

Eksempler på strategi for bekjempelse av forsøpling fra kommuner: • Tromsø kommune har en visjon om plastfri by og har utarbeidet en strategi og handlingsplan for å redusere mengden plast, hindre at plast kommer på avveie og øke kunnskap om plast som et miljøproblem.

• Kristiansand kommune har utarbeidet en handlingsplan mot marin forsøpling. I denne trekkes det fram tiltak som rydding av avfall på offentlige områder og tømming av avfallsbeholdere med fokus på innføring av selvkomprimerende avfallsbeholdere.

• Oslo kommune har en handlingsplan mot plastfourensning i Oslofjorden hvor opprydding og håndtering av plastavfall er ett av fire tiltaksområder. Oslo har også ansatt en egen plastkoordinator som jobber for å fase ut unødvendig bruk av engangsplastartikler.

En rekke parker, torg og samlingssteder har de siste årene fått installert moderne avfallsløsninger, som for eksempel nedgravde beholdere med et større volum enn vanlig avfallsbeholdere. Andre steder er selvkomprimerende beholdere tatt i bruk. Fordelen til begge er at de kan tømmes sjeldnere ettersom de har større kapasitet. Noen er også utstyrt med en sensor som varsler når den må tømmes.

Ulik belastning og mengde besøk, påvirket av for eksempel vær eller aktiviteter på stedene avfallsbeholderne står utplassert gjør at noen beholdere tømmes oftere enn andre. Ofte ser man dessverre at flere blir fulle - noe som fører til at avfall dras utover (lekkasjer) og ender opp som forsøpling.

– For å unngå spredning av forsøpling på land og til marine miljøer er det avgjørende å ha gode avfallssystemer på land, sier Terje Lilletvedt, Byingeniør i Kristiansand kommune. Videre sier Lilletvedt: – Dette er årsaken til at kystkommunen har gått til anskaffelse av flere smarte, selvkomprimerende avfallsbeholdere som er plassert ut i sentrum av Kristiansand.

I prosjektet ble det observert en sammenheng mellom ulike beholdere og forsøplingsgraden rundt beholderne, og andel observerte «lekkasjer» fra de ulike beholderne. Det ble skilt mellom ordinære, selvkomprimerende og nedgravde avfallsbeholdere. Resultatene viste at de ordinære avfallsbeholderne hadde flest tilfeller av forsøpling.

Kommunenes økte satsing mot forsøpling bidrar til FNs bærekraftsmål innen avfallshåndtering og forsøpling. Valg av riktig avfallsoppsamlingsløsning vil medvirke til renere offentlige rom. Deltagelse og engasjement fra kommunene i prosjektet har vært avgjørende for å få økt kompetanse på dette området.

35

Frosta kommune har etter en lengre planleggingsperiode ferdigstilt sin lenge etterlengtede nye sentrumspark. I den 6500 m2 store parken har kommunen anlagt en paviljong i syd, mens i nord er en stor amfiscene med sitteplasser. Til venstre er det anlagt to bocciabaner. I midten lekestativer på EPDM-underlag med en illustrasjon av øya Tautra. Til høyre er det anlagt en sykkelbane med innlagte forhøyninger. Foto: Kjell M. Jacobsen

Folkeparken: Sentrumsparken i Frosta kommune – Dette er en park som lokalbefolkning har etterlyst i over 20 år. Det har vært en demokratisk prosess med mange innspill om hvordan parken skulle bli. Parkens sentrale plassering mellom butikksenter, idrettsanlegg, skoler og bibliotek vil gjøre området til et sterkt samlingspunkt i kommunen, forteller Halfdan Jonsson, enhetsleder for teknikk og landbruk i Frosta kommune.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

36

Den nye folkeparken, til 6,3 millioner kroner, i sentrum av Frosta blir i disse dager ferdigstilt. Fokus på medvirkning har ført til at de fleste interessegruppene er hensyntatt. Både med tanke på plassering og utforming.

– Mye av byggingen skjer under bakken, og her ligger også de største

økonomiske investeringene. Selve parken blir «overflatearbeid», forklarer Jonsson.

Plassering og valg av underlag Målgruppene har i utgangspunktet vært alle. Med skole, bibliotek, idrettsanlegg og kjøpesenter like ved, KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Sentrumsparkens areal før bygging. Foto: Roar Husby

var «midt mellom» en naturlig plassering. Primært har ønsket vært at parken skal benyttes mest av de yngste.

Det var viktig at parken skulle ha et innslag av kunst og kultur. Midten av parken, som er myntet mest på de minste, er formet som øya Tautra, et viktig symbol i kommunen og et internasjonalt vernet område.

– I valg av underlag fikk vi spørsmål fra politikerne om det var miljømessig bærekraftig underlag. Parken har EPDM-underlag, såkalt sikkerhetsunderlagt, av gummi, som per i dag er godkjent. Andre deler av parken består av asfalt og stein.

På spørsmål om det har vært vurdert andre materialer som sikkerhetsunderlag svarer Jonsson at de ikke har vurdert noen andre typer underlag i prosessen.

2. Referanseprosjekter fra siste fem år.

3. I tillegg var det et minstekrav om den utførende måtte være anleggsgartnere, eller kvalifiserte leverandører av tilsvarende prosjekter.

Valgkriterier – I tidligfase gikk prosjektgruppen, bestående av arkitekt og parkansvarlig, gjennom hvilke elementer og apparater som skulle vektlegges og besluttet hva som skulle være med.

Ingen skatepark Jonsson kom inn i prosjektet i en senere fase (2018) som prosjektleder og forteller at da han så de økonomiske rammene, så ble han fort klar over at en eventuell skatepark måtte skilles ut fra prosjektet.

– Vi ba om få en egen anbudspris på skatepark, men dette viste seg å være for kostbart ut fra rammene. Det billigste alternativet hadde en investeringskostnad på

Følgende kriterier ble vektlagt: 1.

Kvalitative kriterier og pris. Krav om egenerklæring av arbeidsavtaler innenfor norske normer.

Vi gratulerer Frosta kommune med ny, moderne, kulturell og historisk aktivitetspark.

Kjell Lian AS har vært hovedentreprenør for den nye Sentrumsparken.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

37

I parken ligger en sensorstyrt avfallsdunk. Den får strøm fra solceller på toppen av lokket og sender beskjed til avfallsselskapet når det er tid for tømming. I bakgrunnen skimtes den nye håndballhallen med det historiske navnet Magnushallen. Gresskopi av Frostatinget (stor søyle med 12 mindre stener i sirkel rundt) er det største av de fire lagtingene fra middelalderen i Norge. Frostatinget lå på Frosta og har en nesten tusenårig historie for lov og rett. Foto: Kjell M. Jacobsen

1,8 millioner kroner. Det er ikke til å stikke under en stol at dette opplevdes som en nedtur for en del av målgruppen, fortsetter Jonsson.

Særegenhet – eierskap – Den lange prosessen, kombinert med omfattende medvirkning, fører til at innbyggerne har et godt eierskap til parken. I tillegg fikk vi gjennomført

Øya Tautra ligger nesten midt i Trondheimsfjorden, sammenkoblet til resten av Frosta med en 2,3 km molo.

Her finner du restene av Tautra kloster – et middelalderkloster som ble opprettet i 1207 og oppløst med reformasjonen. I 2003 ble Tautra Mariakloster grunnlagt på øya, og perla i Trondheimsfjorden fikk på nytt et cisterciansk kloster – denne gangen for nonner.

En stor del av øya og det omkringliggende sjøområdet er beskyttet under Ramsar-konvensjonen på grunn av det rike fuglelivet. Tautra regnes som en av de viktigste fuglestedene i landet.

Kilde: Visit Frosta

prosjektet i sommer, og parken var tilnærmet ferdig til skolestarten nå i høst.

I tidsaksen har det vært viktig å få ut anbudsarbeidet på våren og det

I nordre del av parken er det anlagt en flott amfiscene med sitteplasser i granittstein. Med tid og stunder er det også planlagt å legge en skatepark i samme område. I forgrunnen ligger parkens klatretårn som er 6 meter høyt og dekker 200 m2. Foto: Kjell M. Jacobsen.

38

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Sentrumsparken i Frosta kommune Total investering: 6,3 millioner kroner Areal: 6 500 m2 Parken har blant annet: Amfi med trapper, huskestativer, trimapparat, vippedyr, leketårn, 500 meter med sykkelstier, trampoliner, en paviljong, hengekøyer, klatretårn, boccia-baner, tær og innslag av kunst.

I ytterkanten av parken, ved inngangsveien til biblioteket, symboliserer steinbøkene både kommunens kulturelle verdier, og at det er mange forskjellige nasjonaliteter.

Foto: Kjell M. Jacobsen

klarte vi. Etter skolen startet har parken vært i full drift, forklarer Jonsson.

Sett i ettertid – hva ville vært gjort annerledes – Det er jo synd at vi ikke fikk til en skatepark. Underveis måtte vi blant annet senke høyden på

parken for å få den i balanse. Dette medførte ekstra kostnader som vi kanskje skulle ha vært foruten.

lag for parken. Sist, men ikke minst, som tidligere nevnt: Ta brukerne med på råd for å styrke eierskapet til prosjektet, avslutter Halfdan Jonsson.

Råd til andre – At man treffer på presis leverandør er viktig. Dernest riktig valg av under-

Alt innen sand, grus, pukk og asfalt

VERDAL Klinga Steinbrudd Hello Pukkverk Høilo Steinbrudd Breding Grustak Wohlen Grustak

LEVANGER Halsan Pukkverk Kolsum Pukkverk INDERØY Mosvik Steinbrudd

www.gv.no

MASSETAK

Tlf. 979 92 400 - post@froeseth.no

www.froeseth.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

39

Tenk styrke. Tenk miljø.

Spørsmål og svar fra VEGJUS.no Tenk norske arbeidsplasser.

Tenk Basal-produkter.

Vi har et spørsmål angående en som parkerer en tankbil med drivstoff på fortauet ved siden av en bensinstasjon. Dette fører til trafikkfarlige situasjoner for myke trafikanter som må ut i vegen for å passere den parkerte tankbilen.

Det kan også være uheldig at en tankbil står parkert rett ved siden bolighus i sentrum. Kommunen er eier av fortauet. Hvilke lovverk kan vi henvise til?

Kompetansebedriften Basal har 14 eiere som produserer robuste VA-løsninger.

De er størst i Norge på overvannsSvar fra vegjus.no: Trafikkreglenes § 17. Stans og løsninger, avløpskummer, vannkumDette er en parkering i strid med tra- parkering mer og store, solide rørkonstruksjoner. fikkreglenes § 17 og gebyr kan ilegges 1. Det er forbudt å stanse Sammen er vi Norges største norskeide med hjemmel i forskrift om offentlige a) i uoversiktlig kurve, i tunnel, på totalleverandør av VA-produkter. parkeringsgebyr. Alternativt kan kjøbakketopp eller på annet uoverretøyet fjernes med hjemmel i vegtrasiktlig sted, Basals fikklovens § 37.eiere leverer innovative og b) i vegkryss eller nærmere enn 5 meter fra vegkrysset. Avstanden miljøvennlige Basal-løsninger rett til regnes grøftekanten. Med totalt 18 fabrikker og fra det punkt hvor fortau28 utsalgssteder over hele Norge kant, betyr kantlinje eller vegkant det at du får kortreiste VA-løsningerbegynner som å runde, c) helt eller delvis på fortau, gangveg setter minimale klimaavtrykk. Rørene eller sykkelveg, og kummene i betong kan dessuten omfylles og gjenfylles med gjenbrukte masser fra anleggsstedet. Dermed unngås transport av masser inn og ut fra anlegg.

d) på gangfelt eller sykkelkryssing eller nærmere enn 5 meter foran slike steder, e) på motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg til motorveg og motortrafikkveg, f) nærmere planovergang enn 5 meter, g) i kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass. h) på vegutvidelse for holdeplass for Dineller lokale buss, drosje sporvogn eller

leverandør av VA-løsninger

Tenk styrke. Tenk miljø.

Tenk norske arbeidsplasser.

Vi er der anleggene er

Tenk Basal-produkter.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

40

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS Hedrum Cementstøperi AS · Heimdal Granitt & Betong AS · Holmen Betong AS · Jaro AS · Loe Rørprodukter AS · Loe Narmo Betong AS Loe Rørprodukter Nord AS · Loe Sylteosen Betong AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong Verdal AS · Nobi AS Skjæveland Cementstøperi AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

nærmere enn 20 meter fra offentlig trafikkskilt for slik holdeplass.

Unntatt er av- eller påstigning når den ikke er til hinder for buss, drosje eller sporvogn.

2. Det er forbudt å parkere a) foran inn- eller utkjørsel, b) på møteplass i vegens hele bredde så langt kjørebanen er utvidet, c) på gågate, d) på gatetun utenom særskilt anviste plasser.

3. På forkjørsveg med høyere fartsgrense enn 50 km i timen er det forbudt å parkere på kjørebanen Forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 2 Gebyr Gebyr kan ilegges ved stans eller parkering i strid med vegtrafikkloven § 3 og § 17, trafikkreglene § 17, skiltforskriften, denne forskrift og bestemmelser gitt i medhold av vegtrafikkloven § 4 og § 9.

Våre kommentarer Parkering på fortau vil være et brudd på trafikkreglenes § 17 nr. 1 bokstav c. Kommunen kan, dersom den er delegert myndighet, gi et parkeringsgebyr og følge opp parkeringen etter parkeringsforskriften. Dersom kommunen ikke er delegert myndighet er det politiet som må følge opp forskriften.

Politiet har også mulighet til å vurdere håndheving etter vegtrafikkloven §37:

Her foreslår vi at dere tar kontakt med kommunens parkeringsvirksomhet for håndheving, alternativt at dere kontakter politiet for håndheving og sanksjonering etter nevnte lov og forskrifter.

Gå inn på vegjus.no for å lese mer om hvordan du kan stille dine spørsmål til faggruppa!

ai160510670220_Tørrstoffmåling - Optimass 7400.pdf 1 11.11.2020 15:58:23

Gebyr skal ikke ilegges hvis det kan ilegges kontrollsanksjon etter forskrift om vilkårsparkering for allmenheten og håndheving av private parkeringsreguleringer.

Gebyr skal ikke ilegges hvis stansen eller parkeringen har voldt eller kunne ha voldt alvorlig trafikkhindring eller fare for person eller gods. I slikt tilfelle er overtredelsen straffbar etter vegtrafikkloven § 31.

C

M

Y

CM

Det kan bare ilegges et gebyr for samme parkering, uten hensyn til om flere bestemmelser er overtrådt.

Gebyret er kr 900,-.

Optimal slamhåndtering med

OPTIMASS 7400

MY

CY

CMY

K

Vegtrafikkloven § 37 Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m.

Politiet kan kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy a) som er plassert i strid med bestemmelse i eller i medhold av denne lov, eller b) som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg, eller c) som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Optimass coriolis-måler fra KROHNE har i over 20 år bidratt til optimal slamhåndtering i norske renseanlegg. Kontinuerlig innovasjon og oppgradering gjør at du i dag kan måle masse og tørrstoff i en og samme måler med ett enkelt rettløp målerør. · Måler total masse og tørrstoff i samme måler med coriolis måleprinsipp · Patentert teknologi sørger for nøyaktig måling av TS · Driftsikker løsning som krever minimalt vedlikehold Ta kontakt med oss for en gjennomgang av applikasjoner og referanseliste.

www.krohne.no

produkter

løsninger

service

41

Energi i arealplanen: Vil dere være med i forskningsprosjektet ARENDALE Karen Byskov Lindberg Seniorforsker SINTEF Community

ARENDALE – area energy load profile plan Den grønne omstillingen av samfunnet skal redde kloden og klimaet vårt.

Rapporten Klimakur 2030 slo nylig fast at elektrifisering er en viktig del av den grønne omstillingen. Vi kommer altså til å bruke strøm både til å gi lys og varme til byggene våre, og til biler, busser, trikk og båter, slik at de kan gå på fornybar strøm fra vind, vann og sol.

Den grønne omstillingen gjør det utfordrende å planlegge det fremtidige strømnettet fordi det er mange nye faktorer som spiller inn. Nye elementer som lokal produksjon, og smart styring av el-billading og varmepumper gjør strømforbruksutviklingen mindre trendbasert enn tidligere. Fremtidens strømbehov kan ikke estimeres basert på historisk målte verdier alene.

Hovedmålet til prosjektet er å få kunnskap om hvordan energibruk i kommunen vil utvikle seg over tid, med detaljert geografisk oppløsning.

Kommunens egne bygg vil i tillegg til områder som skal omreguleres stå i særlig fokus for prosjektet.

Energikartene som skal utvikles i ARENDALE vil gjøre det mulig for kommunen å inkludere energi i arealplaner og reguleringsplaner, og dermed gi mulighet for en detaljert forståelse av hvordan ulike fremtidige utviklingsbaner vil påvirke kommunens energisystem. I tillegg vil energikartene tilby en felles plattform for diskusjon med nettselskap og fjernvarmeselskap.

42

ARENDALE vil utvikle GIS-kart for å analysere energibruk og lastprofiler på kommunenivå.

Nytte for kommunene Når strømnettet utvikles, blir kapasiteten bestemt av topplasten, som er det høyeste behovet for strøm. Dette er for å være sikret at det er stor nok kapasitet også den timen i året hvor man bruker mest strøm. Elektrifisering av samfunnet innebærer økt strømforbruk, mens teknologiutviklingen i tillegg gjør at forbruksmønstrene endres. Det er derfor behov for å ha bedre kunnskap om hvordan forbruksmønstrene i ulike byområder vil utvikle seg fremover. Lastprofiler med timesprofiler for strømbehov som kobles med informasjon om kapasiteten i strømnettet gjennom GISverktøy vil legge til rette for at aktører kan planlegge og forberede seg på det grønne skiftet. Konkret for kom-

munene vil ARENDALE legge til rette for å ta energi inn i arealplanene. GISgrensesnittet vil gi en visuell forståelse av energibruk og topplast som vil legge til rette for en god samarbeidsflate mot nettselskap og fjernvarmeselskap.

Analysen vil vise hvordan nybygging og energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse sammen med endret behov for lading av elektriske kjøretøy vil kunne påvirke kapasitetsbehovet i strøm- og fjernvarmenettet i ulike områder av kommunen. Kanskje er det også aktuelt å planlegge for et varmelager som da kan plasseres der det er gunstig for energisystemet i kommunen.

Innsats fra partnere SINTEF Community ønsker å utvikle metoden gjennom konkrete piloter der kommuner deltar i prosjektet KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

sammen med sitt lokale nettselskap og eventuelt fjernvarmeselskap. For at ARENDALE skal lykkes, trenger vi at kommunen bidrar med kunnskap om fremtidige planer for etablering av f.eks. boliger, næringsvirksomhet og veinett i kommunen. Kommunens egne bygg vil i tillegg til områder som skal omreguleres stå i særlig fokus for prosjektet. Videre er det behov for kunnskap om status og utvidelsesplaner for strømnett og/eller fjernvarmenett fra nettselskap og fjernvarmeselskapenes side. Aktiv deltagelse fra alle partnerne i prosjektet er dermed en forutsetning for et godt resultat.

Resultat 1. Scenarioutvikling av forbruksmønster for områder på lang sikt • Metode basert på måledata • Effekt av nye teknologier (sol, varmepumper, elbiler etc.)

• Energieffektivisering og oppgradering av bygg • Utvikling av nye områder • Geografisk info 2. Energikart gjøres tilgjengelig via GeoNorge • Nettselskap, kommuner, fjernvarmeselskap kan laste ned og importere data til egne GIS-verktøy

3. Forskning • Avansert energianalyse til å predikere netto lastprofiler med høy tidsoppløsning og detaljert geografisk info • Dynamisk stock/flow-modellering for å simulere bygningsmassens utvikling Nytte: Bedre beslutningsgrunnlag for arealplanlegging og investering i energiinfrastruktur for et område.

Både kraftnett og fjernvarmenett og identifisere «alternativer til nett».

Deltagelse i ARENDALE SINTEF Community inviterer til partnermøte på TEAMS 7.desember kl.12-14.

Send en epost til karen.lindberg@sintef.no for påmelding. Vi er også tilgjengelig for én-til-én møter på forespørsel.

Ta gjerne kontakt på telefon for mer informasjon: Seniorforsker Karen Byskov Lindberg, 99604272.

Goupil elektriske nyttekjøretøy

- med innovative og skreddersydde løsninger GOUPIL er pionér innen produksjon av elektriske nyttekjøretøy med skreddersydde løsninger. Nå lanseres deres største modell G6.

Goupil G6 er leveringsklar i løpet av 2020, bestill en demo allerede nå!

NYHETEN GOUPIL G6 har nyttelast opp til 1200 kg, tilhengervekt 1400 kg og skappåbygget rommer opp til 9 m3. Rekkeviddden er inntil 153 km (WLTP).

G6 er en av markedets mest kompakte i sin klasse, kun 1,7 m bred og 4,8 m lang, som gir god framkommelighet over alt.

GOUPIL G6 leveres som pick-up, lasteplan med tipp eller skappåbygg, samt en rekke spesialiserte konfigurasjoner GOUPIL G4 har et modulbasert chassiskonsept og kan tilpasses mange bruksområder ved å tilby skreddersydd utstyr, og er meget godt egnet for bynær varetransport, vedlikehold av parker, idrettsanlegg og kirkegårder med mere.

Husk du får støtte fra Enova ved kjøp av el-varebil!

GOUPIL G2 er 3,2 m lang, veier 600 kg og tar opp til 500 kg nyttelast. Leveres som pick-up, med lasteplan eller som kassevogn.

For mer informasjon om Goupil eller bestille demonstrasjon, se www.multimaskin.as.

Brobekkvn. 113, 0582 Oslo • T: 22 65 79 40 post@multimaskin.as • www.multimaskin.as

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

43

Utfellingsproblemer med jern og mangan i norske drikkevannsbrønner Høye konsentrasjoner av løst jern og mangan i grunnvannet medfører fare for utfelling av oksid-mineraler som tetter igjen drikkevannsbrønner. Grunnvannsverkene bør derfor overvåke driftsparametere, rehabilitere i tide og vurdere økt bruk av rensekjemikalier for å sikre brønnenes levetid.

Lars Aaberg Stenvik Stipendiat ved Institutt for geovitenskap og petroleum NTNU

Kontakt mellom jern- og manganrikt grunnvann og oksygen under grunnvannsuttak medfører fare for utfelling av oksidmineraler, f.eks. goethitt (FeOOH), som tetter igjen brønnfiltre, pumper og rør. Brønnutfellinger vil først medføre større vannstandssenkninger under drift (s, i meter) lokalt i produksjonsbrønnene. På senere stadier vil brønnene kunne bli så tette at uttakskapasiteten (Q, i liter/sekund) senkes. Gjentetting av brønner kan derfor overvåkes ved å måle sammenhengen mellom uttatt mengde og vannstandssenkning, Q/s, i en såkalt trinntest. Lavere verdier for Q/s kan tyde på gjentetting pga. jern- og manganutfellinger, noe som kan bli undersøkt i mer detalj ved å videoinspisere brønnen. Løsningen på problemene er enten å rehabilitere eksisterende brønner, helst ved en kombinasjon av mekaniske og kjemiske renseme-

toder, eller å bore en ny brønn. Utfellinger hardnes og blir vanskeligere å fjerne med tiden. Rehabilitering bør derfor gjøres i tide, typisk når Q/s har gått ned 10-25 % (Houben & Treskatis, 2007).

Det har vært lite fokus på hvordan jern og mangan påvirker driften av grunnvannsbrønner etter Norges geologiske undersøkelses (NGU) GiN-veileder nr. 13 (Banks, 1992). Dette betyr ikke at jern og mangan ikke er et aktuelt problem i norsk drikkevannssammenheng. Seither et al. (2012) viste at henholdsvis 16,6 % og 20,1 % av 691 drikkevannsbrønner overskred Drikkevannsforskriftens grenseverdier for jern (0,2 mg/l) og mangan (0,05 mg/l) i deres kartlegging fra 2004.

Denne artikkelen er et forsøk på å gjøre opp status på utfellinger i drikkevannsbrønner per 2020.

Datagrunnlag Vannkvalitetsdata for grunnvannsverk fra Seither et al. (2012) og fra Mattilsynet (2009-2019) har blitt innhentet.

Totalt viste det seg å være 54 kommuner med grunnvannsverk i fjell/løsmas-

ser som forsyner fastboende, og som ved minst én anledning har dokumentert jern- og/eller mangan-konsentrasjoner over respektive stoffers grenseverdier. Disse kommunene fikk tilsendt en spørreundersøkelse per e-post om historikk rundt overvåkingsprosedyrer, rehabiliteringer, boring av ny brønn (pga. gjentetting) og videoinspeksjoner. 30 av de 54 spurte kommunene svarte på undersøkelsen. Av de kommunale grunnvannsverkene som var med på undersøkelsen hadde 70 % løsmassebrønner, 27 % fjellbrønner og 3 % begge deler. Videre hadde 47 % av de 30 grunnvannsverkene problemer med for høye verdier av både jern og mangan, mens like mange vannverk (26,5 %) kun hadde målt for høye verdier av ett av de to stoffene.

Det er viktig å understreke at også brønner med jern- og mangankonsentrasjoner under respektive grenseverdier kan få problemer med utfellinger.

Likevel antas bevisstheten rundt jernog manganutfellinger å være større ved grunnvannsverk som har målt konsentrasjoner over grenseverdi, og følgelig også graden av overvåkings- og reha-

Effektiviser med Smart Automasjon fra Mitsubishi Electric Erfaring - Kunnskap - Nærhet Din partner for enkel og smart automatisering i Skandinavia siden 1981.

Ta kontakt med oss om du vil vite mer.

Telefon +47 915 02650 post-fa@no.mee.com no3a.mitsubishielectric.com

44

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Anbefalinger for økt brønnlevetid Ut fra funnene fra spørreundersøkelsen og erfaringer fra Houben & Treskatis (2007), anbefales følgende til norske grunnvannsverk: • Brønner bør måle spesifikk kapasitet (Q/s) mer rutinemessig, helst årlig eller oftere, og følge med på Q/s-utviklingen for å ha kontroll på eventuelle utfellingsproblemer • Rehabilitering bør utføres når brønnen har mistet 10-25 % kapasitet (Q/s), og med økt bruk av kjemiske rensemetoder • Videoinspeksjon bør benyttes i større grad, særlig før rens, for å bestemme hvilke områder av brønnen rensen bør fokuseres inn mot, og etter rens, for å bestemme rensens suksessgrad

Resultater fra spørreundersøkelse tilsendt kommunale grunnvannsverk som har målt konsentrasjoner av jern og/eller mangan over respektive grenseverdier. Tallene i kakediagrammene og langs y-aksen i Figur f angir antall grunnvannsverk som har brukt samme svaralternativ.

biliteringsfokus. Resultatene fra undersøkelsen antas derfor å representere et «best case scenario» når det gjelder overvåkings- og rehabiliteringsgrad.

Lite overvåking og bruk av kjemisk rehabilitering De viktigste resultatene fra spørreundersøkelsen er presentert i seks diagrammer i figur 1. Kartleggingen viser at kun 1/5 av brønnene overvåkes årlig eller oftere, at rundt 1/4 aldri måler spesifikk kapasitet, og at man i 1/3 av vannverkene ikke vet hvor stor nedgang i spesifikk kapasitet som har påløpt, se figur a og b. Videre benytter kun et mindretall av de spurte vannverkene seg av videofilming for å undersøke mulige utfellingsproblemer, se figur c.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

Drøyt halvparten av grunnvannsverkene har måttet rehabilitere brønnene sine, se figur d, men ingen av brønnene har brukt kjemiske rensemetoder. Det ble ikke spurt om hvor vellykket rehabiliteringene har vært, men dette kunne vært spennende å undersøke i mer detalj. Rundt 1/4 av vannverkene har måttet erstatte eller ta ut av produksjon én eller flere brønner som følge av utfellinger, se figur e, noe som tyder på at rehabiliteringene ikke har vært vellykket i alle tilfeller. Også sedimenter (leire, silt sand og grus), kalk og organisk slim/biofilm har blitt observert i flere av drikkevannsbrønnene, se figur f. Det er ikke uvanlig at ulike utfellingstyper forsterker hverandre og dermed opptrer sammen og forverrer brønnproblemer.

Så vidt forfatteren kjenner til er det skepsis mot å tilføre kjemikalier til grunnvannsbrønner. Dette kan være en sunn skepsis når det kommer til bruk av sterke syrer for å løse opp utfellinger, både med tanke på brønnkonstruksjon og grunnvannsmagasinet. For jern- og manganoksider i brønner kan da reduserende kjemikalier, som reduserer det oksiderte jernet (Fe3+) til løselig jern (Fe2+) være et alternativ. En reduserende kjemikalieblanding med natriumditionitt (Na2S2O4) har vist seg å være meget effektivt på brønnutfellinger i Tyskland (Houben & Treskatis, 2007, Treskatis & Puronpää-Schäfer, 2013). Dette middelet ville vært interessant å teste ut under norske grunnvannsforhold.

Takksigelser En stor takk rettes til Anders Bekkelund, seniorrådgiver ved Mattilsynet, og Bjørn Frengstad, professor ved NTNU, for innhenting og deling av vannkjemidata, og til alle kommunale vann og avløpsavdelinger som har tatt seg tid til å svare på spørreundersøkelsen.

Referanser

BANKS, D. 1992. Grunnvannsbrønner : kontroll, vedlikehold, rehabilitering. Skrifter 108. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse.

HOUBEN, G. & TRESKATIS, C. 2007. Water well rehabilitation and reconstruction, New York, McGraw-Hill.

SEITHER, A., EIDE, P. E., BERG, T. & FRENGSTAD, B. 2012. The inorganic drinking water quality of some groundwaterworks and regulated wells in Norway. NGU Report 2012.073. Trondheim: NGU. TRESKATIS, C. & PURONPÄÄ-SCHÄFER, P. 2013.

Keeping up the flow. WorldWater, 15-17.

45

– Viktig koronakompensasjon til kommunene.

Vil bidra til å holde næringslivet i gang Regjeringen har nå lagt frem den varslede tilleggsinnstillingen til statsbudsjettet for 2021. Der foreslås blant annet 7,3 milliarder kroner i ekstra koronakompensasjon i første halvår 2021. – Skal kommunene klare å bidra til å opprettholde aktivitet, er det nødvendig at kommunene vet omfanget på koronakompensasjonen. Det har vi nå fått, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i NKF.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

I tilleggsinnstillingen foreslås å tilføre fylkeskommunene og kommunene 7,3 milliarder kroner ekstra i koronakompensasjon i første halvår neste år.

– Da statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem presiserte NKF både for Kommunalkomiteen og Kommunalministeren, den usikkerheten kommuneNorge lever i. Det er utfordrende å utarbeide balanserte budsjetter for neste år når alle vet at man får ekstraordinære kostnader. Det har ligget an til at kommunene måtte redusere annen viktig aktivitet. En tilleggsinnstilling med konkrete forslag til ytterligere kompensasjon gjør det noe lettere for kommuner og fylkeskommuner å vedta budsjett uten å måtte ty til uheldige kutt, forteller NKF-direktøren: – Dermed vil kommunene med litt større trygghet kunne fortsette både med å opprettholde og å fremskynde bygge- og vedlikeholdsarbeid som sikrer aktivitet i bygg- og anleggssektoren. Dette er kritisk for store deler av sysselsettingen over hele landet.

det kan bli behov for kompensasjon også i 2. halvår, sier NKF-direktøren: – I denne sammenheng er det viktig at arbeidsgruppen som Kommunaldepartementet har nedsatt, løpende følger med på kostnadsutviklingen.

Det gjelder både direkte kostnader eksempelvis knyttet til forsterket renhold, men også økt kostnader knyttet til drift, vedlikehold og investering i ny infrastruktur, bygg og anlegg.

Kan bli behov for ytterligere kompensasjon – Vi registrerer at tilleggsinnstillingen dreier seg om kompensasjon for første halvår 2021. Dette er et tydelig signal om at regjeringen forstår at

Grunnmuren i velferdssamfunnet kommunal og må skjermes – Det å opprettholde aktivitet i kommunalteknisk sektor handler også om å ivareta grunnmuren i velferdssamfunnet. Forsømmes vedlikehold

46

– Skal kommunene klare å bidra til å opprettholde aktivitet, er det nødvendig at kommunene vet omfanget på koronakompensasjonen, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i NKF. Foto: Alex Asensi.

og drift av veger, vann og kloakk, kan man bare tenke seg de ekstrakostnader samfunnet påføres med ulykker på trafikkfarlige veger, lekkasjer og forurensning fra kloakkledninger. Det hjelper heller ikke med flere varme hender i sykehjemmene eller flere lærere på skolene, dersom svekket vedlikehold gjør at inneklimaet er uforsvarlig, poengterer Aale-Hansen: – Skal velferdssamfunnet komme gjennom koronapandemien på en best mulig måte, må vi ta vare på grunnmuren. Derfor er det bra at det nå foreslås ytterligere koronakompensasjon til fylkeskommunene og kommunene.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

– Kritisk til ukritisk bekjempelse av Legionella Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Norsk Kommunalteknisk Forening har nå etablert rammer for et prosjekt sammen med blant annet Undervisningsbygg Oslo KF, Stavanger kommune og Folkehelseinstituttet, om risikobasert bekjempelse av Legionella. – Vi har nå etablert et prosjekt for målrettet og kunnskapsbasert bekjempelse av Legionella. Målet er at kommunene skal unngå å bruke ressurser der man vet at det ikke er Legionella-smitte.

NKF har sammen med Undervisningsbygg i Oslo og Stavanger kommune etablert et prosjekt for risikobasert bekjempelse av Legionella i kommunale bygg. Her deltar flere kommuner, sykehus, forskningsinstitusjoner og Folkehelseinstituttet.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

– Alle er opptatt av at Legionellasmitte må bekjempes, men hvor utbredt er det egentlig? Kommunene opplever påtrykk fra leverandører av ulike systemer for å bekjempe smitten. Dette oppleves som utfordrende ettersom de færreste har kompetanse til å vurdere behov og de ulike metodene opp mot hverandre, forteller Rune Aale-Hansen adm.dir. i NKF: – I regi av NKF har vi nå etablert et prosjekt som fremover vil jobbe systematisk med målrettet og kunnskapsbasert bekjempelse av legionellasmitte.

Dette handler også om å unngå å bruke store ressurser der det faktisk ikke er noe smitte, og i stedet å følge veiledningen til Folkehelseinstituttet om «risikobasert bekjempelse».

Viktig med kunnskap – Norske kommuner bruker i dag store ressurser på å bekjempe Legionella til tross for at statistikk blant annet viser at barn og unge i liten grad blir smittet av bakterien. Dessuten finnes den farlige varianten av Legionella i svært få bygg. Samtidig opplever mange kommuner pågang fra leverandører som vil selge sine

systemer til alle bygg, også til bygg der man ikke har påvist legionella.

Dette for å forebygge. Dette er dyrt og ofte unødvendig, forteller Gunnar Slinning Østad seniorrådgiver i Undervisningsbygg Oslo KF og leder av prosjektet: – Vi vet at kommuner som har kommet langt i bekjempelse av Legionella regelmessig tar vannprøver og vurderer behov for tiltak utfra det. Da er det svært få tiltak man trenger å gjennomføre. I motsatt ende ser vi at kommuner ikke tar vannprøver for å vurdere behov, men likevel iverksetter tiltak for å bekjempe Legionella også der det ikke finnes. Dette tar unødvendig ressurser, så nå skal vi jobbe målrettet med å få etablert en kunnskapsbasert bekjempelse av Legionella. Ønsker du mer informasjon om prosjektet?

Gunnar Slinning Østad, seniorrådgiver, Undervisningbygg, gunnar.ostad@ubf. oslo.kommune.no/ 905 52 115 Fredrik Horjen, NKF prosjektsekretær, fredrik.horjen@kommunalteknikk.no/ 908 82 601

47

KURS OG KONFERANSER 2020 NKF følger hele tiden myndighetenes anbefalinger vedrørende COVID-19.

Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

NOVEMBER 30.

Digitalt frokostmøte – Omklassifisering av veg Webinar

DESEMBER 1-2.

3.

8.

9.

9.

10.

IK bygg-konferansen 2020 Hvordan skrive en god byggesøknad?

Fordypning Byggherreforskriften Gravedebatten Byggesak for førstelinjen Lederkonferansen 2020: Mellom fag og politikk i krisenes tid!

Arrangør

NKF veg og trafikk

Gardermoen/Webinar NKF bygg og eiendom Webinar NKF byggesak Webinar NKF bygg og eiendom Webinar NKF veg og trafikk Webinar NKF byggesak Webinar NKF

2021

JANUAR 19.

Vegjus.no-konferansen Webinar

26.

Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller Webinar 28.-29.

Innføring i byggesak på nett!

Webinar

NKF veg og trafikk VBT NKF bygg og eiendom NKF byggesak

FEBRUAR 1.

Byggherreforskriften: Innføringskurs Webinar 4., 11 og 18. Tromsødagene på nett Webinar

10.-11.

Boliger for fremtiden 2021 Oslo/Webinar 15.

Byggherre- og HMS-forskriften: fordypning Webinar

NKF bygg og eiendom NKF byggesak NKF plan og miljø NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom

48

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann­ lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • ­Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering.

Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse.

Membraner og radonsperre.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vi er totalleverandør av driftskontroll­ systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

49

LEVERANDØRGUIDE Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

50

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe.

Grenderenseanlegg 60-350 pe.

Gråvannsrenseanlegg for hytter.

Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Alltid branndører på lager

Diesel- og reservekraftaggreater TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

LEVERANDØRGUIDE Filter CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

HMS TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

51

LEVERANDØRGUIDE Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer.

Enkle å bruke. Topp ytelse.

Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring !

Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav!

Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60

52

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00

Fuglesangs leverer de fleste pumpeteknologier, også spesial løsninger som chopper pumper og kverner.

Energi optimalisering av pumper: reduserer strømutgiftene opp til 25%.

Overflatebehandling av pumpekummer i betong. Pumpereparasjon og service.

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

Pumper og pumpeteknikk TRØNDELAG PUMPETEKNIKK Mob; +47 90 20 38 33 E-post: andre@trondelag-pumpeteknikk.com

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO AS niolav@encono.no www.encono.no GRP rør DN300 - 4000, for rørpressing DN400 - 3000 Duktile støpejernrør, DN80 - 2600 Mek rørkoblinger, innv rehab av rør KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

LEVERANDØRGUIDE NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør!

Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48

HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.

BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell

Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.

Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

53

LEVERANDØRGUIDE Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere

54

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest, Midtstegen 2 5382 Skogsvåg, Norge info.no@nordicwater.com www.nordicwater.no Mob: +47 406 22 225 +47 56 31 77 30 Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri.

• DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 andri@unikwater.com www.unikwater.com ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

LEVERANDØRGUIDE BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2020

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

55

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo

NKF Prosjekthjelper er et helt nytt verktøy som vil bidra til å effektivisere byggeprosjektene slik at de både tar kortere tid, blir billigere, og samtidig er i tråd med målene vi har til kvalitet og funksjon. www.prosjekthjelper.no