Er din kommune i en planleggingsprosess med å rehabilitere eller bygge nytt renseanlegg for å møte fremtidens rensekrav?
Eller kanskje dere vurderer å oppgradere dagens utstyr med mer energieffektive og driftssikre produkter?
Xylem tilbyr bred kunnskap og erfaring om produkter til avløpsrenseanlegg, og hjelper deg med å finne optimale produkter og løsninger for deres anlegg. I tillegg har Xylem en stor serviceorganisasjon fordelt ut på 9 filialer, som er klare til å bistå på kort responstid ved behov.
Skann QR-koden for mer informasjon om våre løsninger.
leder
Det er en tid for alt, og dette er siste nummer av et trykket blad av Tidsskriftet Kommunalteknikk som et fagblad. Kanskje vil det igjen oppstå, men fremover vil du finne fagartikler og nyheter i våre digitale kanaler. Vi vet vi her når deg raskere, og at du med våre nye nettsider kan sette opp det du vil abonnere på av nyheter og fagstoff. Mye mer av fagstoffet vil også bli tilgjengelig på NKF Læring som del av et kurs eller som en artikkel du kan laste ned.
Når vi går fra det trykte, kan vi også i mye større grad bruke lyd og bilder og ikke minst korte video-innslag for å formidle om fagene våre og bidra til at du er oppdatert.
Kirsti Kierulf, Adm.dir, NKF
Det er færre enn 18% av nordmenn som nå leser en avis som er trykket, og fagblader og spesialblader faller enda raskere. Så skal jeg ærlig innrømme, at jeg er et avis- og bladleser, så jeg vil savne bladet vårt. Men erkjennelsen av at produksjonen av et trykket blad begrenser oss for mye når vi skal dele kunnskap.
Vi ser når vi har webinarer med fagstoff, at vi er fort over 300 online som på tvers av kommuner lytter, lærer og spør. Vi ser at enkelte artikler i våre ukentlige nyhetsbrev leses av over 1500 personer. Når vi sender ut i overkant av 2000 blad, får vi aldri mindre enn 20 i retur. Når vi er ute og spør om folk har lest bladet, så er vi overrasket over hvor få som har lest det.
Derfor holder du nå siste nummer av Kommunalteknikk i hånden. Bladet kom ut første gang i 1907, da som en oppsummering av foreningens første årsmøte. Det har ikke vært utgitt i alle år etter det, men siden 90-tallet har det vært et fast inventar i kontorlokaler omkring i kommune-Norge. Frekvensen har gått ned fra hver måned, til nå fire utgaver i året, samtidig som digitale kanaler er hyppigere brukt.
På våre nye nettsider vil du kunne finne oppdatert fagstoff når du trenger det. På vår læringsplattform finner du et stort antall kurs. I nettverksmøter og på konferanser vil vi alltid dele på tvers og forsøke å gi deg status fra myndigheter, utland og bransjen. I sosiale medier er det LinkedIn som er vår foretrukne kanal, så her er det lurt å følge oss. Snart vil vi få bedre fart på KOMTEK-podden, og i februar vil vi trykke Kommunalteknikk sammen med Aftenposten og sende ut til over 100.000 husstander. Nye kommunalteknikk vil da i større grad skrive om jobben alle flinke folk i kommunene gjør hver dag som samfunnsbyggere.
Vi gleder og gruer oss litt over endringen. Jeg vil samtidig rette en stor takk til alle der ute som i mange år har delt historier og skrevet innhold til bladet vårt.
Dette nummeret er som vanlig fylt av oppdatert fagstoff innen bygg og eiendom, veg og park, plan og byggesak. NKF har en visjon om å dele kunnskap for et bedre samfunn, det skal vi fortsette med i mange år fremover.
God lesning.
TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK
Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no nkf@kommunalteknikk.no
22 04 81 40 Haakon VIIs gate 9, 0161 OSLO
REDAKSJON
117. årgang
Redaktør: Sindre Haarr
Ans. redaktør: Kirsti Kierulf redaksjon@kommunalteknikk.no 99151428
ÅRSABONNEMENT kr. 420,– for 4 utgaver i 2023.
ANNONSER
Kjell M. Jacobsen annonser@kommunalteknikk.no 911 58 893
Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x
DENNE UTGAVE
Utgivelsesdato: 22. november
FORSIDEBILDER
Øverst: Margrete Nygård / Stavanger kommune
Nede til venstre: DALL-E
Nede til høyre: Kirsti Kierulf
SK luftdrevet tørrslampumpe
For transport av avvannet slam fra sentrifuger og filterpresser og annet materiale med høy TS (%), uavhengig av viskositet. Systemet er lukket og i henhold til god HMS- og arbeidsmiljøpraksis.
www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no
SVANEMERKET
NATUREN LIKER NATURLIGE PRODUKTER
• Solid infrastruktur bygges i betong.
• Robuste produkter gir lang levetid.
• De siste 10-årene har vi kuttet CO2-utslippet med 50%.
• I 2025 får du betong med CO2-utslipp nær null!
Vi vil være den beste samarbeidspartneren for å løse mijøutfordringene med trygge miljøvennlige løsninger, og kan levere produktdokumentasjon og komplett klimafotavtrykk i vår nye nettbaserte prosjektportal.
4 – 2024
«Lærlingene representerer i fremtidens arbeidskraft, og entusiasmen deres bidrar til et dynamisk arbeidsmiljø som inspirerer til kontinuerlig læring og utvikling»
Brita Dueland, seksjonssjef for opplæringskontoret, Stavanger kommune
Kurskalenderen finner du på kommunalteknikk.no
6 Nekrolog: Takk for alt?
8 Vi kan fortsatt jobbe smartere
12 Er du klar til å ta testen på hvordan du bruker ditt FDVU-system?
13 Bygger fellesskap: Fagopplæringen i Stavanger kommune
16 Når vedlikeholdet krever mer: Byggherreforskriften sikrer trygghet på kommunale byggeplasser
18 Bill. merk.: «Kommunejurist søker felleskap»
19 NKF og VBT avslutter sitt formelle samarbeid
20 Ny Vegdataforskrift fra 1. januar 2025?
22 Effektivisering av planprosesser i Norge: Strategiske muligheter i nedgangstider
24 Energieffektivisering: Et felles ansvar
26 Vil du være med å teste CoPilot i byggesak?
28 Kommunalteknikk og Park- og anlegg i en felles fagmesse 2024
31 Digitalt verktøy for vegnorm lanseres straks!
32 En ny digitaliseringsstrategi fra regjeringen
34 Nytt kurs fra Statens vegvesen og Nasjonal vegdatabank
36 Politikerdashbord.no: Mer enn bare byggdata
38 Vet du hvor mye du kan spare på å bruke mindre energi?
40 Heldigital eiendomsdrift: Med forankring som suksesskriterium
42 Facilit integrert med NKF IK Bygg –et stort steg mot enklere FDVU-styring
44 Svar på høring fra NKF: Flom og skred
46 Svar på høring fra NKF: Naturmangfold
44 Kurs og konferanser
49 Leverandørguide
Kontakt din lokale leverandør for rask levering av kortreiste betongprodukter.
Det finnes en tid for alt. Tid for å bevare, tid for å endre. I NKF er vi i endring. Vi velger tillitsvalgte 29. november og vedtok nye vedtekter i september. De siste årene har også NKF satset mer på digitale produkter, både gjennom videreutvikling av verktøyene våre, utvikling av nye hjelpemidler og nå også en oppdatering av foreningens nettside, som fra nyttår blir nkf.no
Vi gjør nå også endringer på Tidsskriftet. De siste årene har Tidsskriftet Kommunalteknikk kommet ut fire ganger i året med en mer eller mindre «nerdete» profil. For ja, vi er kommune-nerder i NKF.
Fra og med nyttår blir Tidsskriftet Kommunalteknikk gitt ut som et bilag sammen med Aftenposten eller Dagens Næringsliv for å framsnakke den fantastiske jobben som gjøres med plan, byggesak, bygg, eiendom, veg, park og VA i norske kommuner. Dere som abonnerer vil fortsatt få eksemplarene tilsendt i posten.
Ambisjonen er å løfte anseelsen av våre fagområder, gjennom å vise frem gode prosjekter og flotte folk på en nasjonal scene. På den måten kan både innbyggere og politikere få et enda bedre bilde av hva som skjer ute i kommunene. Samtidig vil vi få plassert artiklene i lokalavisene rundt omkring i landet, slik at vi forteller alle de som bor i den flotte kommunen der du jobber, om hvor mye bra arbeid som skjer i kommunene.
Med andre ord er visjonen om kunnskapsdeling for et bedre samfunn uendret. Og for oss som liker å «nerde» litt ekstra, så vil nkf.no fortsatt være et stoppested.
Nå gleder vi oss til å ta fatt på arbeidet med å fortelle om alle de flinke folka i kommunen til alle andre, i håp om at du og dine kollegaer skal få bedre tilgang på kompetanse og betingelser.
Illustrasjonsbilde: Dall-E
I dette, en slags nekrolog, vil jeg gjerne trekke frem noen av høydepunktene jeg har hatt som redaktør for Tidsskriftet Kommunalteknikk. Jeg gleder meg til fortsettelsen!
KT #4-19
Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke bygges Første gangen jeg hørte utsagnet, var det fra daværende eiendomsdirektør i Bærum kommune, Kristin Fagerhaug. I 2019 snakket jeg med Fagerhaug om hvordan kommunen jobbet med å optimalisere bygningsmassen. I 2013 hadde Bærum kommune fått konstatert et vedlikeholdsetterslep på fire milliarder kroner. Kommunen satte i gang med å klassifisere bygg og og på den måten la til rette for ombruk og gjenbruk. Senere har vi sett Bærum i front, både i rehabiliteringen av Kommunegården i kommunen og gjennom arbeidet med Bærum Ressursbank.
KT #4-22
Mitt møte med Arne I 2022 var jeg på besøk hos en tidligere kollega som jobbet i Ringerike kommune. Fridtjof Denneche ledet avdelingen for plan, byggesak og geodata i kommunen og introduserte meg for byggesakssjefen i kommunen, Arne Hellum. Hellum er mye av grunnen til at jeg elsker denne jobben. En nøyaktig og svært kompetent mann, med omsorg for de rundt seg. Arne fortalte meg at han førte statistikk på det meste her i livet; alt fra hvor mange fisk han hadde fanget på hytta til kommunenes selvkostinntekter år over år hadde fått plass på det lille kontoret på rådhuset. Men det viktigste var Arnes tilnærming
til de som han jobbet sammen med. Han fortalte at det er viktig å by på seg selv, fokusere på de postive tilbakemeldingene og huske at alle gjør feil av og til. Det er hvordan man retter opp feilene som betyr noe.
KT #2-22
Se til Hemsedal
Jeg er så heldig som har blitt kjent med Odd Magne. Odd Magne Anderdal leder eiendomsavdelingen i Hemsedal kommune, og driver en av Norges mest fremoverlente eiendomsvirksomheter der oppe i Hallingdal. Under pandemien la Hemsedal merke til at sykefraværet blant ansatte i skoler og barnehager var økende. Heldigvis hadde kommunen gått til innkjøp av sensorer som kan måle nivået av flyktige organiske forbindelser (VOC) i lufta. Odd Magne kalte inn både leverandør av sensorer, renholdsutstyr og forsvarets forskningsinstitutt –FFI for å finne ut hva som kunne gjøres.
Gjennom et hurtiggående forskningsprosjekt fant man ut at opplevd og faktisk luftkvalitet kunne bedres betraktelig dersom man byttet ut alkoholholdige rengjøringsmidler med alkoholfrie.
KT #2-24
Du er en dårlig lytter
Gjennom NKF har jeg alltid hatt mulighet til å utforske temaer. Siden foreningen dekker 280.000 ansatte i norske kommuner, så har jeg aldri i rollen som redaktør følt meg begrenset av fagene. I 2024 skrev jeg om Espen. Espen jobber til daglig som formidler og er, ironisk nok, svært god på lytting. Det å lytte er vanskelig, og ledere rundt omkring i Norges land har godt av å vite litt mer om hvordan man lytter til de rundt seg, og med det skape trygge arbeidsplasser og gode rammer for samarbeid. – Litt som med jazz, krever en meningfull dialog og at vi virkelig er tilstede og lytter til hva den andre har å si.
KT #2-21
Cowboytilstander på Karmøy I 2021 skrev jeg en lengre sak om Runar Lunde, som den gang var plan- og bygningssjef i Karmøy kommune. Kommunen hadde satt i gang et omfattende arbeid med ulovlighetsoppfølging, og ved hjelp av Ortofoto kartlagt mer enn 8.000 ulovligheter i kommunen. Ulovlighetene strakk seg fra kaninbur til eneboliger. På Karmøy har man en lang tradisjon for å dra på fiske. I havet vest der ute lå lykke for mange. Men med seg på trålerne hadde også karmøybuer en tanke om hvilke rettigheter man hadde på egen tomt. Jeg merket meg den gang hvilke ukuelig tro Runar hadde på planog bygningsloven som verktøy. Et verktøy for ikke å begrense noen, men for å sørge for at alle hadde det så bra som mulig.
Julie Tollefsen Prosjektleder Norsk Kommunalteknisk Forening julie.tollefsen@kommunalteknikk.no
Vi kan fortsatt jobbe smartere
I en tid preget av økonomiske utfordringer og ressursknapphet i kommunesektoren, er det stadig viktigere å finne kostnadseffektive måter å opprettholde og forbedre kompetansen på.
Jobb smartere 2024 i Tromsø var et av høydepunktene for bygg og eiendom denne høsten. Til konferansestart hadde administrerende NKFdirektør og konferansier, Kristi Kierulf, med seg flere av foredragsholderne for å prate om bærekraftsmålene, og hvordan man kan bruke dem som veiledning i arbeidet med bygg og eiendom.
Bransjedirektør for Drift og Service i NHO Service og Handel, Jorulf Brøvig Silde, tok opp hvordan ulike initiativer kan forbedre helse og livskvalitet i våre bygninger. Han fremhevet viktigheten av å skape sunne og trygge arbeidsmiljøer som bidrar til bedre trivsel og produktivitet blant ansatte.
Videre presenterte Maren Aschehoug Esmark fra NVE hvordan de arbeider med å gjøre energidata fra kommunene tilgjengelige i sanntid. Dette tiltaket fremmer bruk av ren og rimelig energi og bidrar til å redusere energiforbruket og øke effektiviteten i kommunale bygg.
Linda Brodin fra KLP understreket betydningen av datadeling og synliggjøring av økonomiske data gjennom politikerdashbord.no. Hun påpekte hvordan dette verktøyet kan bidra til bedre beslutningsprosesser og økonomisk vekst ved å gi politikere og ledere tilgang til oppdatert og relevant informasjon.
Knut Ramstad, professor ved NTNU Nordic Office of Architecture, delte innsikt i hvordan bærekraftig byutvikling kan forbedre industri og infrastruktur, og hvordan innovative løsninger og teknologier kan bidra til å bygge mer bærekraftige og motstandsdyktige byer.
Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø kommune, snakket om byens arbeid for å inkludere og støtte innbyggere, spesielt i lys av demografiske endringer og flyktningstrømmer. Han fremhevet viktigheten av å tilby boligtilbud til de vanskeligstilte for å redusere ulikhet og fremme sosial inkludering.
Fullt hus under Jobb smartere 2024. Foto: Julie Tollefsen
Dag-Ivar Andreassen fra Tromsø kommune pekte på hvordan byen fungerer som et eksempel på bærekraftig urban utvikling, med fokus på miljøvennlige løsninger og samfunnsengasjement.
Per-Tore Støen, eiendomsdirektør i Trondheim, fremhevet viktigheten av tverrfaglig samarbeid og engasjement for å realisere bærekraftsmålene. Han understreket at samarbeid på tvers av sektorer og fagområder er avgjørende for å oppnå de ambisiøse målene som er satt.
Budsjettvennlig kompetanseutvikling
Vi har tatt en prat med tre av deltakerne fra konferansen og spurt dem om deres sosiale og faglige høydepunkter. Alle tre synes det var virkelig vanskelig å plukke ut høydepunkter og uttrykte at årets konferanse var en av de beste Jobb smartere noensinne.
Dette var bærekraftsmålene fra åpningen av Jobb smartere 2024
Bærekraftsmål 3: God helse og velvære – Jorulf Brøvig Silde, FDV NHO Service og Handel
Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle – Maren Esmark, NVE
Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst – Linda Brodin, KLP Skadeforsikring
Bærekraftsmål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur – Knut Ramstad, professor ved NTNU Nordic office of architecture
Bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet – Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø
Bærekraftsmål 11: Bærekraftige byer og samfunn – Dag Ivar Andreassen, Tromsø kommune
Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene – Per-Tore Støen, Trondheim eiendom
Anne Gunn Taraldsen Mesel er styreleder i NKF bygg og eiendom. På den faglige siden av høydepunktene fremhever hun flere innlegg.
God stemning i utstillerområdet under konferansen. Foto: Julie Tollefsen
– Innlegget med Consigli i drifts-parallellen viste til så mange muligheter vi har for å sikre kvalitet samtidig som vi effektiviserer prosessen og reduserer kostnader, forteller hun.
Videre understreket hun også viktigheten av kompetanseheving, spesielt i lederrollen.
– Innlegget til Molde Bærekraftshub fokuserte på kompetanseheving, noe som er veldig viktig fremover. Ledere må ha fokus på dette for å beholde kompetanse, samtidig som de gir signaler til medarbeidere at vi satser på dere, forklarer Anne Gunn.
På den sosiale siden er Taraldsen Mesel begreistret for alle de flotte folkene på konferansen.
– Dele erfaringer, høre hva andre gjør, at andre er interessert i hva vi gjør – det er bare helt topp, sier styrelederen.
– Workshopen første dag var også et klart høydepunkt for meg. En gruppe «nerder» som fikk lov å gi innspill på ønsker for hva et energiregnskap bør vise, forteller hun med et smil.
Avslutningen til Roger Finjord var også et spesielt minneverdig øyeblikk.
Avslutningen til Roger Finjord gir ettertanker for oss alle. Vi trenger hver eneste medarbeider med sine unikheter. Uansett hvilken rolle vi har, trenger vi anerkjennelse, og min tanke i ettertid er hvilken rolle jeg har for at mine medarbeidere. Mine medmennesker skal ha det bra, skal bli sett og kan få blomstre, reflekterer hun.
Per-Tore Støen er direktør i Trondheim eiendom. Han påpeker også at motiverte og verdsatte ansatte er den viktigste ressursen i arbeidslivet. Uten dem kan man «se langt etter» både flotte strategi- og vedlikeholdsplaner. Han fremhever også hvordan spontane samtaler og nettverksbygging under konferansen bidrar til kompetanseutvikling. Disse uformelle møtene kan være svært verdifulle for å dele kunnskap og erfaringer på en kostnadseffektiv måte. Han roste også de mange kompetente foredragene fra kommuneansatte.
– Ingen nevnt, ingen glemt.
Støen forteller at han dette spesielt pris på de gode og spontane samtalene med nye bekjente kommunekollegaer.
– Jeg ble kjent med mange nye ansikter i pausene og ved kaffeautomaten. Vi må ikke undervurdere magien som ofte skapes rundt kaffeautomaten, forteller han.
Lene Thusing Pedersen er virksomhetsleder i Asker kommune. På den faglige siden var hun spesielt interessert i innlegget fra naboene i Oslobygg.
– Innlegget om Tilstandskartlegging som strategisk verktøy for kategorisering og langsiktig plan var svært nyttig, sier Thusing.
I tillegg er virksomhetslederen opptatt av møtet mellom mennesker under konferansen.
– Nettverksbygging er viktig for oss i Asker, vi velger derfor å delta fysisk.
Bærekraftsmålene var sentrale under åpningen av Jobb smartere 2024. Foto: Julie Tollefsen
Der treffer vi både kjente og nye kolleger innen fagområdet, avslutter hun.
Jobb smartere 2025 i Asker Til neste år arrangeres Jobb smartere i Asker. Virksomhetsleder Thusing ser frem til å vise frem Asker som vertskapskommune for konferansen. Hun gleder seg til å bygge videre på suksessen fra Tromsø og skape en enda mer inspirerende og lærerik opplevelse for alle deltakerne.
Jobb Smartere-konferansen har blitt både en samling av fagfolk og en nød-
vendig arena for kunnskapsutveksling og nettverksbygging på tvers av kommunegrensene. Konferansen fortsetter å vokse i betydning og innflytelse, og det er ingen tvil om at den vil spille en rolle i å forme fremtidens arbeidsformer. Uansett hvilken bransje du tilhører, vil du garantert finne noe verdifullt på Jobb Smartere.
Vi gleder oss til å se deg i Asker i juni 2025.
Skann meg og hent gratis billett
27. og 28. november 2024
Park og anleggsmessen og Kommunalteknikkmessen
Velkommen til den største møteplassen for alle som jobber innen park- og anleggsbransjen
Park og anleggsmessen 2023
Besøksundersøkelsen:
93 % av de besøkende er fornøyde med produktene
96 % har et veldig godt inntrykk av messen
Kirsti Kierulf Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no
Er du klar til å ta testen på hvordan du bruker ditt FDVU-system?
Hvor godt bruker du egentlig driftssystemet ditt? Jeg tror de fleste av oss kan forbedre oss. I en hektisk hverdag blir datainnsamling og -sammenstilling ofte nedprioritert. De fleste kommuner har et FDVU-system fra en av markedets fem ledende leverandører. Selv om systemene varierer noe i filosofi og brukergrensesnitt, har alle en ambisjon om å bidra til en mer effektiv byggdrift.
Men hvordan vet du at du utnytter systemet så godt som mulig, og hva velger du å prioritere for å forbedre deg? I nettverket for Smart Digital Eiendomsledelse har vi sammen utviklet et verktøy der du ved å svare på 10 spørsmål får en indikasjon på din kompetanse og dine prioriteringer.
Verktøyet er en fusjon av et modenhetsverktøy fra Facility Management og fra Orden i Eget Hus, som nå forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet, men ble opprinnelig utviklet av Kongsberg-regionen.
Til hvert spørsmål følger en beskrivelse av hva som kjennetegner nivåene 1 og 5 i din organisasjon. Etter å ha besvart alle spørsmålene får du et spindeldiagram som viser et utgangspunkt for hvor du bør sette inn støtet.
Vi har gjennomført analyser i to eiendomsnettverk, og fra nyttår vil verktøyet være tilgjengelig for alle våre nettverk. Din nettverksrådgiver vil få opplæring i å samle inn og sammenstille data, og å assistere nettverket med å arbeide på tvers av kommunegrensene.
Illustrasjonsbilde: Dall-E
Vi ser frem til å få bedre oversikt og etter hvert utvikle felles kompetanse om hvordan vi kan bruke FDVU-moden-
hetsmodellen for å planlegge digitaliseringen av eiendomsdriften i kommunene.
Bygger fellesskap: Fagopplæringen i Stavanger kommune
Norske kommuner står overfor betydelige utfordringer fremover. Blant disse finner vi en aldrende befolkning og en anselig mangel på fagarbeidere. Hvordan kan lærlinger bidra til å møte disse utfordringene, og hvorfor er de en nøkkel i det kommunale samfunnsoppdraget? I Stavanger kommune er arbeidet med lærlinger systematisert og innlemmet i en større strategi.
Kommunenes ansvar går langt utover å dekke eget kompetansebehov – det handler også om å styrke arbeidsmarkedet generelt. Birger Clementsen, direktør for Innovasjon og støttetjenester i Stavanger kommune, er opptatt av behovet for en systematisk tilnærming til rekruttering og opplæring.
fellesskap. Lærlingene er en viktig del av denne langsiktige planen, sier Clementsen.
– Kommunens samfunnsoppdrag er å få flest mulig i arbeid og bruke mulighetsrommet til å bygge et bærekraftig
Behovet for fagarbeidere
Med en mangel på 13.000 fagarbei-
Lærlinger i full sving i Stavanger. Foto: Margrete Nygård / Stavanger kommune
dere i dag og behovet for ytterligere 90.000 innen 2035, står norske kommuner overfor en alvorlig kompetanseutfordring. Stavanger har tatt grep for å utdanne egne fagarbeidere for å møte fremtidens krav til kommunale tjenester. For mindre kommuner uten store opplæringskontor er det enda viktigere med strukturerte lærlingprogrammer som sikrer kontinuitet og kvalitet i tjenestene.
– Vi må utdanne både for våre egne behov og for markedet generelt. Det handler om å bidra til et bredt kompetansegrunnlag i samfunnet som helhet, legger Clementsen til.
Lærlinger – en investering i fremtiden Lærlingordningen i norske kommuner representerer mer enn bare en vei inn i arbeidslivet for unge. – Dette er en investering i fremtiden, sier Brita Dueland, seksjonssjef for Opplæringskontoret i Stavanger kommune.
Som Rogalands største arbeidsgiver tilbyr Stavanger kommune læreplasser innen ni ulike fagområder. Dueland understreker at lærlingene bringer
Direktør for Innovasjon og støttetjenester Birger Clementsen sammen med seksjonssjef for Opplæringskontoret Brita Dueland. Foto: Lars Haavik / Stavanger kommune
både energi og nye perspektiver inn i arbeidsmiljøet.
– Lærlingene representerer fremtidens arbeidskraft, og entusiasmen deres bidrar til et dynamisk arbeidsmiljø som inspirerer til kontinuerlig læring og utvikling, forteller Dueland.
En systematisk tilnærming til lærlingordningen
Kommunen har utviklet et standardisert læreløp delt i fire faser, med klare aktiviteter og stoppunkter for å sikre konti-
nuitet og kvalitet. Oppfølgingssystemet med skjemaer og sjekklister gir både lærlingene og instruktørene struktur og forutsigbarhet.
Clementsen påpeker betydningen av å inkludere ulike grupper, som ufaglærte ansatte, «Menn i helse» og lærekandidater, og trekker frem traineeprogrammet for flyktninger som et eksempel på hvordan kommunen bygger fellesskap. – Vi ønsker å tilby helhetlig opplæring som tar hensyn til ulike behov og bakgrunner, sier Clementsen.
Opplæring av instruktører
Dedikerte og engasjerte instruktører er avgjørende for en vellykket opplæring av lærlinger. – Instruktørene er en av nøklene til lærlingenes suksess. De gir faglig veiledning, trygghet og støtte som legger grunnlaget for utvikling og mestring i yrket, forteller Dueland.
– Opplæringskontoret har utviklet en standardisert opplæring for instruktører, som gir dem verktøy og metoder for effektiv veiledning, fortsetter hun.
I tillegg tilrettelegges det for nettverk på tvers av fag og tjenesteområder, slik at instruktørene kan dele erfaringer og hente inspirasjon fra hverandre.
Samarbeid for en vellykket lærlingordning
En effektiv lærlingordning krever tett
Lærling i gang med rens av basseng. Foto: Margrete Nygård / Stavanger kommune
samarbeid på tvers av kommunens avdelinger. Stavanger kommune har etablert en samarbeidsavtale mellom Opplæringskontoret og virksomhetene. Avtalen sikrer en helhetlig oppfølging av lærlingene. Med over 600 ledere og 12 000 ansatte, er det en betydelig innsats som må koordineres.
– Godt samarbeid mellom Opplæringskontoret og virksomhetene er avgjørende for at lærlingene får den støtten de trenger, sier Dueland.
Bymiljø og utbygging (BMU)
– Tekniske fag i sentrum
I Stavanger kommunes tekniske avdelinger spiller lærlingene en sentral rolle i å støtte driften av blant annet 900 bygg og 3000 boliger. Jarle Vangsnes, gruppeleder for tekniske fag i BMU, understreker verdien av å ha lærlingene integrert i kommunens drift og forvaltning.
– Ved å samle oppfølgingen av lærlingene kan vi sikre en samlet standard og samtidig gi dem innsikt i hele verdikjeden, forklarer Vangsnes.
Margrete Nygård, veileder i tekniske fag, fremhever relasjonsbygging og kompe-
tanseheving for lærlingene, spesielt for de som trenger alternative utdannings-
løp. – Vi ønsker at lærlingene skal oppleve tilhørighet og støtte, både faglig og sosialt, sier hun.
Politisk støtte for en bærekraftig fremtid
Tilbake på kontoret til direktør for Innovasjon og støttetjenester, Birger Clemetsen, påpeker han betydningen av at det over tid har vært politisk støtte for å satse på lærlingordningen i Stavanger. – Politisk vilje er viktig for å realisere et bærekraftig og fremtidsrettet samfunn, der lærlingene spiller en viktig rolle, sier han.
Et nettverk for kompetansedeling
Dueland oppfordrer andre kommuner til å samarbeide og dele kompetanse. – Vi i Stavanger deler gjerne erfaringer med de som ønsker å vite mer om hvordan vi jobber, avslutter hun.
Lærlingene er høyt og lavt i Stavanger kommune. Foto: Margrete Nygård / Stavanger kommune
Slagordet sier det meste om hvordan hele Stavanger kommune er med på å bygge fellesskap. Foto: Margrete Nygård / Stavanger kommune
Byggherreforskriften sikrer trygghet på kommunale byggeplasser
Kommunene står overfor et økende behov for å investere i vedlikehold og oppgradering av sin bygningsmasse og infrastruktur, som inkluderer alt fra skoler og sykehjem til veier og broer. Disse prosjektene varierer i omfang og kan innebære alt fra mindre vedlikeholdsoppgaver til store utskiftinger og fornyelser. Med slike prosjekter følger også et bredt spekter av helse-, miljø- og sikkerhetsutfordringer (HMS), hvor byggherrens rolle er avgjørende for å sikre trygghet for alle som er involvert.
Byggherreforskriften, som er sentral i norsk byggebransje, legger grunnlaget for hvordan sikkerhet og risikohåndtering skal adresseres på bygge- og anleggsplasser. Forskriften omfatter nødvendige planleggingstiltak, risikovurderinger og praktiske handlinger for å opprettholde et trygt arbeidsmiljø. Det ligger en forventning om at byggherrer ikke bare følger loven, men aktivt jobber for å beskytte arbeidere og minimere risiko for ulykker.
For å støtte kommunene i å møte disse kravene, har NKF i samarbeid med Future Technology utviklet et e-læringskurs. Kurset er designet for å gi kommunale ansatte og andre byggherrer en grundig forståelse av byggherreforskriften og hvordan de kan ivareta sine plikter på en praktisk og effektiv måte i hverdagen. Kurset tilbyr en gjennomgang av forskriftens krav, og gir strategier for hvordan man sikrer et trygt og sunt arbeidsmiljø på byggeplasser.
Over flere år har vi sett en jevn etterspørsel etter dybdekompetanse på området. NKF og Future Technology hadde allerede et etablert samarbeid om kursvirksomhet og ønsket å utvide dette til også å omfatte e-læring, noe som ville tilby en mer fleksibel og tilgjengelig form for opplæring. Kurset lar deltakere starte opplæringen når det passer dem og tilbyr tilgang til kursmaterialet i ett år, noe som er praktisk for å kunne gå tilbake og repetere moduler
om byggherreforskriften.
Skjermbilde fra NKF Læring og det nye kurset
Kurset er designet for å gi kommunale ansatte og andre byggherrer en grundig forståelse av byggherreforskriften. Foto: Future Technology
i takt med at behov oppstår underveis i bygge- og anleggsprosjekter.
Det faglige innholdet i kurset ble utviklet av Anders Mathisen fra Future Technology, en erfaren kursholder kjent for sitt engasjement og dybdekompetanse. Lene Hollseter i NKF har sørget for teknisk funksjonalitet og pedagogikk.
For å ta kurset kan interesserte enkelt besøke NKFs kursportal på
www.nkfkurs.no. Her kan de søke etter «Kurs i byggherreforskriften» i kurskatalogen, lese mer om kursets innhold og bestille tilgang. Kurset tilbys til en introduksjonspris med medlemsrabatt, og inneholder flere moduler med videoinstruksjoner og interaktive oppgaver for å engasjere og utdype deltakernes forståelse. Ved fullføring av kurset utstedes et kursbevis, som bekrefter deltakernes kompetanse og forpliktelse til å følge beste praksis i sitt arbeid.
Anders Mathisen (t.v.) og Sondre Stette fra Future Technology har utarbeidet kurset sammen med Lene Hollseter (t.h.) i NKF. Foto: Future Technology / NKF
Dette er e-læringkurset i byggherreforskriften
Kurset bygger på byggherreforskriften, byggherreforskriftens kommentardel, Arbeidstilsynets webinarer og veiledninger, og beste praksis fra fagmiljøet i Future Technology. Kurset involverer deltakere gjennom oppgaver og eksempler.
Kurset er delt opp i syv moduler og det tar 10-20 minutter å gjennomføre én modul.
• Innhold og bakgrunn
• Innledende bestemmelser
o Formål og virkeområde
o Definisjoner
• Byggherreforskriftens plikter og oppgaver i prosjektgjennomføringen
Dersom du har bakgrunn fra juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo eller andre, så ønsker Iren Meli Lundby i NKF kontakt med deg. Illustrasjonsbilde: Shutterstock
Bill. merk.:
«Kommunejurist søker felleskap»
Iren Meli Lundby er jurist og seniorrådgiver i NKF. Foto: Chris Caspersen
Det er ikke til å komme fra at mange som jobber i norske kommuner og fylkeskommuner tidvis kan føle på ensomhet i oppgaven, også jurister. – Jeg har selv kjent at det kan være godt å ha noen å diskutere juridiske problemstillinger med, fra min tid i Asker kommune, forteller jurist og seniorrådgiver i NKF, Iren Meli Lundby.
Lundby har i dag ansvaret for fagområdet NKF Veg og Park. – Over tid har jeg sett og erfart at det er mange flinke jurister, både på samferdselsfeltet, men også innenfor de andre fagområdene i NKF, som sitter mye alene, forteller hun.
Derfor ønsker Lundby nå å slå to fluer i en smekk.
– Jeg ønsker å få på plass et forum for jurister fra hele kommune-Norge for å bygge nettverk og felleskap på tvers av fagområder og kommunegrenser.
Lundby tror at det er mange spennende små og store juridiske nøtter som kommunene der ute sliter med, som det hadde vært interessant å diskutere og dele i et slikt forum.
– Jeg håper det kan bli et spennende og utviklende juridisk felleskap, forteller Lundby.
På tvers av fag og region
Lundby ønsker å skape en arena som gir faglig utbytte, samtidig som det kan løse juridiske problemstillinger på
vegne av de som kanskje sitter uten spisskompetanse på området.
– Ved å delta får du både egen faglig utvikling, samtidig som du kan hjelpe andre, forteller hun. Forumet er gratis å være med i og vil ha en egen Teamsgruppe for både møter og diskusjon. Lundby vil være kontaktperson for nettverket.
Er du interessert i år være med? Ta kontakt med iren.lundby@kommunalteknikk.no
NKF og VBT avslutter sitt formelle samarbeid
Fra nyttår avslutter Norsk Kommunalteknisk Forening sitt formelle samarbeid med Vegforum for byer og tettsteder – VBT.
Bakgrunnen for at den formelle samarbeidsavtalen avsluttes er uenighet rundt om alkohol skal være inkludert i konferanseprisen. NKFs tillitsvalgte har tatt et klart og tydelig standpunkt som referer seg til både konsekvensene av alkoholservering, men også til kommunens økonomi. NKFs tillitsvalgte mener at alkohol verken kan eller skal være en del av prisen for deltagelse på konferanser.
På grunn av uenighet med VBT om dette spørsmålet må NKF trekke seg ut av samarbeidet om vegjus fra 31.12.2024. Overskudd fra vegjuskonferansen har finansiert arbeidet med vegjus. Det vil også være i strid med tillitsvalgtes beslutning å benytte overskudd fra blant annet alkoholservering på en konferanse, til å finansiere drift av et prosjekt i NKFs regi.
NKF skal med det ikke lenger samarbeide med VBT om Vegjus-konferanser, og vil heller ikke være en del av www.vegjus.no. De som ønsker kontakt med Vegjus-prosjektet må derfor ta det direkte med VBT.
NKF ønsker å takke VBT for samarbeidet.
Smart automasjon for pumpestasjoner
Iren M. Lundby Seniorrådgiver Norsk Kommunatleknisk Forening iren.lundby@kommunalteknikk.no
Ny Vegdataforskrift fra 1. januar 2025?
Kommunene får plikter, men også nye muligheter for medvirkning gjennom deltagelse i samarbeidsorgan ledet av SVV.
Den foreslåtte nye vegdataforskriften legger stor vekt på samarbeid mellom ulike vegmyndigheter, inkludert Statens vegvesen, fylkeskommunene, kommunene og Nye Veier. Forskriften utvider virkeområdet til å omfatte også kommunal veg, noe som betyr at alle kommuner nå blir pliktsubjekter.
Kommunene får ansvar for å levere vegdata og trafikkinformasjon til Nasjonal vegdatabank (NVBD) og vegtrafikksentralen. Dette innebærer innhenting, kvalitetssikring, formidling, lagring og tilgjengeliggjøring av data.
Statens vegvesen får ansvaret for å organisere og lede det faglige samarbeidet mellom de ulike vegmyndighetene, noe som innebærer å:
• Utarbeide og oppdatere tekniske beskrivelser og veiledningsmateriell
• Utvikling, innovasjon og innføring av ny teknologi relatert til nasjonale tjenester
Tanken som blir presentert i høringen er at veiledninger og tekniske beskrivelser skal erstatte dagens håndbøker fra SVV.
Dette samarbeidet er beskrevet som et
hovedgrep i forskriftsforslaget, og skal være et pliktig, faglig samarbeid som skal bidra til økt medvirkning.
Forskriften pålegger kommunene å samarbeide med andre vegmyndigheter for å sikre at nasjonale tjenester fungerer effektivt. Dette inkluderer utarbeiding av veiledninger og tekniske beskrivelser for innsamling og formidling av vegdata.
NKFs bekymring
NKF var i sitt høringssvar fra desember 2023 bekymret da forslaget ikke beskrev dette samarbeidet i sær-
Illustrasjonsbilde: KI-generert ved hjelp av Shutterstock
lig grad. Det var for NKF usikkert hvilken form det skulle ha, hvilke fag som skulle være med, hvor mange representanter fra hver vegmyndighet som skulle innvolveres osv.
NKF var også bekymret for at kommunesektoren som en vesentlig vegeier vil få for lav og ikke representativ deltagelse i et slikt samarbeidsfora. De store kommunene vil ta seg tid til deltagelse i slike fora, de små vil finne dette vanskelig. På denne bakgrunn etterlyste NKF en nærmere presisering om hvordan dette kan sikres, og foreslo en dialog hvor medlemmer i NKFs vegnettverk får en myndighet til å gi innspill til et slikt samarbeidsfora.
Det var for NKF viktig å få frem en ordning som sikrer at kommunenes stemme best bli hørt i dette samarbeidet. NKF presiserte viktigheten av at dette blir et likeverdig og jevnbyrdig
samarbeid mellom de ulike vegmyndighetene. NKF presiserte også viktigheten av at dette samarbeidet sikrer at alle parter, dvs. vegmyndigheter, har lik medvirkning og innvirkning på samarbeidet, og at SVVs to roller her ikke blandes.
For NKF stod det sentralt at også kommunenes behov blir hørt og ivaretatt i framtidig utvikling av fagområdet. Dette gjelder ved utarbeidelse av tekniske beskrivelser og veiledninger, men også utvikling av system og tjenester som i dag er nasjonale. I og med at systemene er nasjonale og alle vegeiere må arbeide i de samme systemene, bør forskriften være enda tydeligere på at alle vegstyresmakter har lik påvirkning og ikke bare medvirkning.
NKFs bidrag
NKF har derfor gleden av å invitere deg til workshop, hvor vi sammen med skal
utforske og være med å påvirke hvordan det pålagte samarbeidet som følger av den nye vegdataforskriften skal og kan fungere best mulig.
Nå har alle kommuner mulighet til å komme med sine synspunkter og meninger om nettopp dette. Statens vegvesen kommer til Kommunalteknikkmessa for å gjennomføre en workshop med interesserte og engasjerte kommuner.
Dette skjer onsdag 27. November i hall C på Nova Spektrum, på Lillestrøm, hvor det for øvrig er gratis inngang. For de som ikke kan eller vil blir det en digital workshop mandag 2. desember kl. 10-12.
Mer info og påmelding til begge workshopene finner du i kurskalenderen på kommunalteknikk.no
Sven-Ola Brænd Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sven-ola.brend@kommunalteknikk.no
– Effektivisering av planprosesser gir norske kommuner mulighet til å bygge mer robuste, fleksible, og bærekraftige lokalsamfunn, skriver rådgiver Sven-Ola Brænd. Illustrasjonsbilde: Dall-E
Effektivisering av planprosesser i Norge:
Strategiske muligheter i nedgangstider
Nedgangstider i byggebransjen gir en unik mulighet for norske kommuner til å fokusere på strategisk utvikling og forbedring av eksisterende kommunale planer. Når prosjekter bremses og utviklingspresset reduseres, ser vi at arealplanleggere som har overskudd bruker tiden til å sette i gang med nedprioriterte kommunale planer.
Lavere aktivitet gir også rom for å evaluere og optimalisere interne rutiner og prosesser. Ved å jobbe systematisk med effektivisering kan planavdelinger bidra til raskere og mer smidige prosesser når aktiviteten i byggebransjen igjen tar seg opp. Gjennom hele Norge ser vi et klart fokus på å revidere planprosesser, og flere av de største kommunene går nå foran med eksempler som kan komme kommuner av alle størrelser til gode.
Nasjonalt samarbeid og digitale verktøy
Effektivisering av planprosesser er en nasjonal ambisjon som krever samarbeid på tvers av kommuner, eiendomsbransjen, konsulenter og fylker. Norsk Kommunalteknisk Forening har sett en økt innsats for deling av erfaringer og beste praksis, der læring på tvers av kommunegrenser har vært avgjørende. Flere kommuner tar i bruk digitale systemer som forbedrer kommunikasjon, gjør planprosesser mer transparente, og gir både ansatte og innbyggere enklere tilgang til informasjon.
De største kommunene i Norge har satt i gang forbedringsprosjekter for å redu-
sere saksbehandlingstiden for innsendte planforslag og gjøre detaljreguleringsprosessene mer forutsigbare. Målet er å forkorte tiden fra oppstartsmøter til politisk behandling, både for de kommunale plan- og bygningsetatene og forslagstillerne. Gjennom etablering av klare rammer, fremming av tillit og samarbeid, og fokus på det vesentlige i hver sak, søker kommunene å skape smidigere prosesser som gir bedre flyt og effektivitet i byutviklingen.
En gjennomgang av interne rutiner og økt digitalisering av sentrale deler av saksbehandlingen har også bidratt til at flere av de største kommunene har oppnådd betydelige reduksjoner i behandlingstid. Denne strukturerte tilnærmingen gjør det mulig å bruke ressursene mer effektivt og gir planprosessene en større forutsigbarhet.
For å styrke samspillet mellom ulike aktører i prosessen, har flere kommuner lagt vekt på trekantsamarbeidet mellom forslagstillere, konsulenter og kommunenes planavdelinger. Eksempler på dette er innføring av veiledningsmøter før formell oppstart, krav om innledende stedsanalyser sammen med planinitia-
Brimer høydebasseng
- Høydebasseng med innside av glassfiber
- Lyse og glatte innsider
- Lett å halde reint
- Lave driftskostnadar
Det er tanken som teller!
Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.
tiv, og etablering av rutiner som sikrer at saker uten aktivitet kan avsluttes. Slike tiltak frigjør ressurser og gir kommunene en bedre mulighet til å fokusere på prosjekter som er klare for videre behandling.
Fremtidige muligheter og datadrevet planlegging
Et blikk framover antyder at nye teknologiske løsninger, som kunstig intelligens og datadrevne beslutningsverktøy, kan gi ytterligere effektivisering i planprosesser. Ved å analysere store datamengder kan kommunene identifisere mønstre, utarbeide prognoser, og ta datadrevne beslutninger som sikrer både effektivitet og fleksibilitet.
Effektivisering av planprosesser gir norske kommuner mulighet til å bygge mer robuste, fleksible, og bærekraftige lokalsamfunn. Ved å bruke nedgangstider til strategisk utvikling, involvere lokalsamfunn, og samarbeide om beste praksis, skaper kommunene bedre rammer for fremtidig vekst. Det er et arbeid som ikke bare gagner dagens prosesser, men legger grunnlaget for en mer smidig og tilpasningsdyktig planlegging i årene som kommer.
Effektive løysingar
– Mens man venter på at staten gjør sitt, så kan byggeierne og kommunene gjøre mye, skriver
Energieffektivisering: Et felles ansvar
Samfunnet trenger mer fornybar energi – og det haster. I den offentlige samtalen fokuseres det mest på å bygge ut mer kraft, men det er på høy tid at vi også snakker om å redusere forbruket. For å nå regjeringens mål om å kutte strømforbruket med minst 10 TWh må både kommuner og private aktører innenfor eiendom ta aktivt ansvar.
Energieffektivisering er det minst kontroversielle tiltaket for å sikre nok energi til nasjonens behov. Det krever ikke inngrep i sårbar natur, det frigjør energi til næringsutvikling i hele landet og kan gjennomføres raskt. Men, som Vømmøl-sangen sier, «det e itjnå som kjem tå sæ sjøl.»
Et utdatert regelverk
Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering setter gode mål, men man-
gler tilstrekkelige tiltak. Dagens energiregelverk og prissystemer er tilpasset 70-tallets energikilder og distribusjonsløsninger går svært sakte. Dagens energieffektive løsninger og egenproduksjonsanlegg får dermed ikke ut sitt potensiale. Takket være bransjeoverskridende samarbeid, inkludert støtte fra flere kommuner, har energieffektivisering blitt satt på Stortingets dagsorden. Det utredes nå egne energikrav i TEK for eksiterende bygg og man endrer regelverket for salg
av egenprodusert strøm. I tillegg har man fått på plass ENØK-støtte til husholdninger og i fjor ble tilskudd til yrkesbygg gjeninnført i ENOVA. Det siste er fjernet igjen i forslag til Statsbudsjett. All den tid yrkesbygg har større kuttpotensial så er dette oppsiktsvekkende.
Mens man venter på at staten gjør sitt, så kan byggeierne og kommunene gjøre mye.
Tone Tellevik Dahl. Foto: Norsk Eiendom
Tone Tellevik Dahl
Administrerende direktør
Norsk Eiendom
Eieransvar
Private eiendomsaktører har alltid vært opptatt av å ta vare på sine bygg. Energieffektivisering handler i stor grad om å ta vare på og oppgradere eksisterende bygningsmasse. Ved å øke levetiden på bygg bidrar man også til det grønne skiftet. Gitt det nye prisnivået på strøm har flere ønsket å etterisolere, oppgradere tekniske anlegg og forbedre bygningsskallet, for å oppnå energibesparelser. Sammen med nye energikilder som solcellepaneler og varmepumper får man ikke bare redusert egne, men også leietakers driftskostnader.
Likevel kan mange eiendomsaktører mangle likviditet til å dekke kostnadene for slike tiltak, spesielt i dagens økonomiske situasjon. Leietakere får ofte hele gevinsten av sparte strømutgifter, mens gårdeiere må ta hele investeringskost-
naden. Det trengs derfor støtteordninger som kan vippe eiere over hinderet og gjøre ENØK til en breddeidrett. Kommunene bør i større grad tilby ulike tilskuddsordninger til ENØK-tiltak. Slike tilskudd vil bidra til at lokalt næringsliv får forsyningssikkerhet i strømnettet og lavere driftskostnader, samt at kommunale klimamål lettere nås. Tilskuddene kan også tilpasses lokale behov.
Dagens energikrav i TEK utgjør også en barriere for større tiltak i eksisterende bygg. I påvente av nye krav kan kommunene gi dispensasjoner fra TEK for å få fortgang i arbeidet. Hvem vil være først? Kommunene er betydelige byggeiere, men vedlikeholdsetterslepet er stort. Fremover bør ENØK-tiltak prioriteres slik at man får redusert egne driftskostnader fremover.
Samarbeid gir best resultat
De beste resultatene oppnås ikke ved at byggeiere og kommunen på hver sin kant tar gode valg. Samarbeid mellom kommuner og private aktører er essensielt for å lykkes. Norsk Eiendom ser gjerne at flere kommuner etablerer partnerskap for utvikling av energieffektive prosjekter, arenaer for deling av beste praksis og teknologi, samt felles initiativer for å øke bevisstheten om energieffektivisering blant innbyggere og bedrifter. Sammen kan vi skape vi både fart og kraft til å kunne nå målet om redusert energibruk i bygg.
Kirsti Kierulf
Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no
Sammen i rosenes by: Nettverksrådgiver Bjørg Kristin Langnes og adm. dir. i NKF, Kirsti Kierulf var denne uken i Molde på nettverksmøte i byggesak. Foto: Kirsti Kierulf
Vil du være med å teste CoPilot i byggesak?
Byggesaksamlingen i Molde ga oss inspirasjonen til å starte opp et fagprosjekt med bruk av MS Copilot for byggesak. Vil du være med?
Da har jeg vært på byggesakssamling i Molde med vårt flotte nettverk for Møre og Romsdal. Over 40 personer samlet seg i kommunestyresalen i Molde rådhus. Vår dyktige nettverksrådgiver Bjørg og nettverksleder Gudrun hadde satt sammen en spennende agenda.
Tema for samlingen var kunstig intelligens og hybler. Eller, det var jo mer enn bare kunstig intelligens, siden dette
representerer toppen av hvordan vi digitaliserer byggesak og kanskje også grunnen til at vi skal ta i bruk KI-verktøyet. Her er NKFs anbefaling CoPilot fra Microsoft, ettersom det er plattformen nesten alle kommuner bruker.
Du som leser dette har kanskje fått med deg at jeg er en superentusiast og teknologioptimist, og jeg elsker å bli utfordret til å tenke på hvordan vi gjør dette innenfor våre fagområder.
Jeg hadde forberedt en presentasjon, og hvis du vil høre den i ditt nettverk, gi oss beskjed, så kommer jeg enten fysisk eller digitalt.
Men hva er kunstig intelligens? Det er egentlig to teknologier som møter hverandre: teknologien rundt databaser og datatabeller, og språkteknologien. Når vi tenker på kunstig intelligens, er det viktig at vi husker at den alltid må suppleres med emosjonell intelligens.
NKFs KI-prosjekt for byggesak
Men virkeligheten i byggesak er at god byggesaksbehandling består av svært mye informasjonssøk. Vi søker og finner, leser og analyserer og setter det sammen. Vi bruker altså i praksis tekstteknologi og datateknologi (tabeller med regler og lover, byggmodeller, tegninger m.m.) om byggene og saken til bygget. Det betyr at når vi nå kan lære sammen, så er det et stort potensial innenfor byggesaksfaget til å bruke kunstig intelligens som et supplement til den prosesstøtten som vi får i saksbehandlingssystemene.
Etter dagen i Molde er konklusjonen at sammen kan vi skape store endringer i hvordan vi jobber med byggesaksbehandlingen og hvordan vi reduserer tiden det tar å behandle en byggesak. Vi er nå en gjeng entusiaster og har lyst til å bli flere som sammen bruker MS Copilot på
våre PCer, deler erfaringer og måler hvor mye tid vi sparer. Dette skal vi gjøre gjennom noe vi kaller: NKFs KI-prosjekt for byggesak. For å være med i prosjektet må du gjøre to ting:
1. Be IKT-avdelingen om å få installert CoPilot på din jobb-PC og at den kan få tilgang til alle dokumentene du vil behandle i en byggesak.
2. Melde deg inn i prosjektet her. Vi skal møtes en gang i måneden digitalt fra januar til juni.
Delta i prosjektet for å:
• Lære hva CoPilot er og hvordan du jobber med det.
• Forstå hvordan du skal tenke GDPR når du bruker CoPilot.
• Lære hvordan du legger til den emosjonelle intelligensen når du får resultatene.
• Dokumentere tid spart og tid brukt og sette opp ditt eget konkrete prosjekt for tidsbesparelse.
Takk til nettverket i Molde og takk for all ny læring om hybler og ekstra boenheter. Det var gjennom gruppearbeid om dette, hvor jeg brukte CoPilot, at jeg så hvor mye tid jeg kan spare. Nå vil jeg at vi sammen skal gjøre denne reisen.
Send meg en mail om du også vil være med på reisen: kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no.
PS: Forutsetningen for å være med på dette fagprosjektet er at din kommune er medlem i ett av NKFs byggesaksnettverk.
PPS: Hele teksten her er skrevet ved hjelp av diktering og Microsoft CoPilot.
Unn Vaage Administrasjonskonsulent Norsk Kommunalteknisk Forening unn.vaage@kommunalteknikk.no
Kommunalteknikk og Park- og anlegg
i en felles fagmesse 2024
I år arrangeres Kommunalteknikkmessen sammen med Park- og anleggsmessen. Det blir parallelle fagforedrag og muligheter til å oppleve utstillere og få faglig påfyll fra et bredt og tverrfaglig spekter. Nova Spektrum arrangerer messen i samarbeid med Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Norske Anleggsgartnere (NAML), i Lillestrøm 27. og 28. november. Dette blir en unik mulighet til å oppleve to messer i én.
Messen i 2023 satte publikumsrekord med en økning på 19 % og over 4000 besøkende. Med et yrende folkeliv i hallene ser vi frem til inspirerende fagseminarer og kunnskapsdeling. På årets messer møter du leverandører som har med seg det nyeste innen tekniske løsninger, anleggsmaskiner, redskaper og utstyr for en enklere hverdag.
Kommunalteknikkmessen: Fra planlegging og byggesak til bygg, eiendom, vei og park
Norske kommuner handler for over 600 milliarder kroner årlig, og mye av dette
Det blir mange spennende utstillere på messene i november! Foto: Nova spektrum
kommer fra de kommunaltekniske områdene.
Vi i NKF er glade for at vi sammen med Park- og anleggsmessen nå tilbyr en viktig møteplass både for deg som er utstiller og for deg som jobber i en kommune.
I løpet av to dager skal vi lære av hverandre, enten det er gjennom miniforedrag eller ved å gå rundt i messehallen for å se, lære og prate sammen.
Workshop med Statens vegvesen
Både kommuner og leverandører inviteres til å komme med innspill til organiseringen av ulike samarbeidsorgan i forbindelse med den nye vegdataforskriften som trer i kraft 1. januar 2025. Mer info og påmelding til workshopen finner du i kurskalenderen på kommunalteknikk.no.
Har du irritert deg over saksbehandling i byggesaker?
Vi tilbyr et minikurs for ansvarlige søkere i samarbeid med Boligprodusentene på messen. Kurset består av tre moduler à 90 minutter, og vi stiller med erfarne foredragsholdere som Marita Grande, fagsjef i Boligprodusentene, samt konkrete casestudier.
Temaer:
1. Uten en plan, ingen søknad - Men hvilke planer bestemmer hva?
2. Ansvarsfordeling rundt en søknad
3. Dispensasjon og unntak fra tekniske krav (TEK17)
Mer info og påmelding til kurset finner du i kurskalenderen på kommunalteknikk.no
Nå kan både leverandører og kommunalt ansatte delta på samme kurs og lære av hverandre. I pausene har dere mulighet til å besøke utstillingen.
Energiregnskapet for kommunen:
Hva er kildene og hvordan kan det brukes?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider med et energiregnskap for kommunene som skal være klart i desember. Seksjonssjef Maren Aschehoug Esmark kommer til Kommunalteknikk-messen for å fortelle mer. Vi vil se på hvilke datakilder det inneholder og hvordan du kan bruke det i din kommune. NKF har allerede en første versjon av energikostnadene i vårt politikerdashbord. Vi vil dele hva vi har lært og hvordan vi kan arbeide med energidata for å endre våre vaner.
Det er gratis å delta på messen, så vi håper å se deg på Park- og anleggsmessen og Kommunalteknikkmessen 2024 på Lillestrøm!
Se www.POGA.no for å hente ut din billett!
Det blir gode muligheter til å se siste nytt innen høyteknologiske løsninger. Foto: Nova Spektrum
Maskiner og redskapet står klare til messestart 27. november. Foto: Nova Spektrum
Skann meg og hent gratis billett
Iren M. Lundby Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening iren.lundby@kommunalteknikk.no
Digitalt verktøy for vegnorm lanseres straks!
NKF jobber alltid på vegne av – og på oppdrag for, sine medlemmer. Dette arbeidet har vært på trappene lenge, og nå er det like før vi er i mål!
Denne høsten har NKFs administrasjon sammen med engasjerte medlemmer fra to av vegnettverkene jobbet med å få på plass en god mal i det digitale verktøyet som vil bli tilgjengelig for kommunene i et årlig abonnement. Kommunene som er med i dette arbeidet sammen med NKFs administrasjon er Haugesund, Lørenskog, Ullensaker, Vindafjord og Øvre Eiker. Stavanger
kommune har gitt tillatelse til å gjenbruke/dele sine illustrasjoner.
I verktøyet loses brukeren gjennom prosessen med å ta valg i ulike steg for hva som skal tas med av bestemmelser, innhold og illustrasjoner for sin kommune. Det er mulig å involvere både interne og eksterne brukere for å gjøre utkast som legges ut på høring enda
bedre. Vi lager selvsagt også brukerveiledning inne i verktøyet. NKF lager også en ordning som følger opp nødvendige endringer i regelverket, og justeringer i verktøyet etter tilbakemeldinger fra brukerne.
Flere kommuner har allerede meldt interesse for et abonnement. Ta kontakt om dette er noe for din kommune.
Denne høsten lanserte Regjeringen en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. – Norge har alle forutsetninger for å bli verdens mest digitaliserte land. Nå kommer taktskiftet i digitaliseringen av Norge, sa statsminister Gahr Støre under lanseringen i Trondheim. Men hva betyr lanseringen for deg som jobber i kommunen?
– Digitalisering vil være et viktig verktøy i møte med vår tids store oppgaver. I årene fremover blir vi flere eldre, færre i arbeidsfør alder, samtidig som oppgavene blir større. Vi skal omstille energisystemet, nå klimamålene og gi næringslivet flere ben å stå på. Alt skjer i en tid med et globalt teknologisk kappløp, hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen setter nye krav til nasjonal kontroll over viktig infrastruktur og de digitale truslene blir stadig større, sier statsministeren til departementets egne hjemmesider.
Digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung, mener at dette er startskuddet for å få på plass en felles digital infrastruktur.
– Med digitaliseringsstrategien setter vi opp farten på en stor og viktig omstilling av Norge. Innbyggere vil få tilgang til enklere og mer sammenhengende offentlige tjenester. Næringslivet og offentlige etater vil få en felles infrastruktur for å bruke kunstig intelligens og tilgang til store mengder data som de i dag ikke har, sier Tung.
Har blitt hørt, men hva betyr det? NKF ga i høst sine innspill til digitaliseringsstrategien. Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf forteller strategien bærer preg av at innspillene til NKF er blitt hørt.
– De fleste punktene til NKF finner vi igjen i strategien, men nå skal vi sette oss ned og se på hva strategien betyr for oss som samfunnsbyggere, sier Kierulf.
Kierulf sier at hun er bekymret for at staten, nok en gang, legger frem en ambisiøs plan uten tilhørende midler. – Vi er gode på å legge frem planer og visjoner, men det trengs midler og konkrete retningslinjer for å nå ambisjonene som er satt i strategien.
Dette er strategien og NKFs innspill
1. Kunstig intelligens (KI) som drivkraft NKFs vekt på bruk av KI er tydelig behandlet i strategien, spesielt med vekt på å styrke og sikre trygg og etisk bruk av KI samt økt bruk av KI i offentlig
sektor for effektivisering og tjenesteutvikling. Regjeringen planlegger også å etablere en nasjonal infrastruktur for KI.
2. Digital kompetanse og mestring Strategien legger stor vekt på å sikre digital kompetanse på alle nivåer i samfunnet, som svarer godt til NKFs ønske om bredt tilgjengelig digital kompetanse uten betalingsmurer. Det legges også opp til styrking av digital kompetanse som en del av livslang læring.
3. Norsk registerarv
NKF understreker viktigheten av nasjonale registre og egenstyring av data. Strategien adresserer dette ved å fokusere på økt datadeling og bruk av data for verdiskaping, samt å sikre høy kva-
Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf. Her hos Computerworld våren 2024. Foto: cw.no
litet på data i nasjonale digitale byggeklosser.
4. Organisering av digitaliseringsarbeidet
NKF etterlyser en bedre organisering av digitaliseringsarbeidet på tvers av sektorer. Den nasjonale strategien legger opp til styrket samordning og samhandling både vertikalt og horisontalt i offentlig sektor for å sikre effektive og sammenhengende digitale tjenester.
5. Norsk programvareindustri
NKF ønsker å stimulere til utvikling av norsk programvareindustri med internasjonalt potensial. Strategien omfatter tiltak for å styrke næringslivets digitale omstilling og konkurranseevne,
men er kanskje ikke like spesifikt rettet mot KI og eksport som NKF foreslår.
6. Data og sikkerhet
NKF fokuserer på sikkerhet og norsk kontroll over data, inkludert bruk av teknologier som blockchain. Strategien inkluderer også betydelig vekt på sikkerhet og personvern, men går ikke i detalj om spesifikke teknologier som blockchain.
7. Fleksibel arbeidsplassering
NKF tar opp behovet for strategier som tillater arbeid utenfor tradisjonelle kontorer for å møte kompetansebehov. Dette temaet ser ut til å være underrepresentert i den nasjonale strategien basert på den gjennomgåtte informasjonen.
8. Teknologi og maktfordeling
NKF ønsker at digitalisering skal refordele makt og fremme bruk av data på tvers for å forbedre offentlige tjenester. Strategien støtter behovet for tverrsektorielt samarbeid, selv om det ikke nødvendigvis adresseres direkte til maktfordelingen som NKF nevner.
9. Engasjement og inkludering i digitalisering
NKF etterlyser en strategi der alle stemmer blir hørt i digitaliseringsprosesser. Den nasjonale strategien legger vekt på inkludering og deltagelse, særlig med tanke på digitale ferdigheter og sikre at teknologien er tilgjengelig for alle.
| Kunstig intelligens benyttes nå via NESK sin smartsensor som gjør det mulig å gjøre visuelle tilsyn uten å fysisk være til stede. Via optisk sensor i enheten varsles helsepersonell om definerte hendelser hos beboeren. Løsningen er integrert mot velferdsteknologisk knutepunkt (VKP), som er en tjeneste som håndterer informasjonsflyt mellom velferds teknologiske løsninger og elektronisk pasientjournal
Ta kontakt for en live presentasjon i vårt demorom eller via Teams
Statens vegvesen
Illustrasjon fra introduksjonkurs. Illustrasjon: Mediafarm
Nytt kurs fra Statens vegvesen og Nasjonal vegdatabank
På nyåret kommer ny vegdataforskrift. Den vil kravstille flere, også dere i kommunene på ny måte, med nye krav til leveranser av vegobjekttyper. For mange kan Nasjonal vegdatabank, dens begreper, produkter og tjenester være helt nytt. Derfor lanserer nå Statens vegvesen et introduksjonskurs.
IStatens vegvesen jobbes det med å få på plass et helhetlig tilbud for informasjon og opplæring for Nasjonal vegdatabank (NVDB). Det er i den forbindelse planlagt flere kurs, brukerveiledninger og informasjonsfilmer.
Først ut er et introduksjonskurs om Nasjonal vegdatabank, noe som er etterspurt av mange. Kurset skal gi en grunnleggende forståelse for hva Nasjonal vegdatabank er, og hvorfor data og produkter er viktig for deg som allerede bruker det daglig, deg som ikke har brukt det før og alle som hver dag benytter seg av vegnettet.
Når du har fullført dette kurset kan du:
• Gi en enkel forklaring av hva Nasjonal vegdatabank er
• Ha en grunnleggende forståelse av hva vegnettet, vegobjekter og datakatalogen er
• Forstå hvorfor det er viktig at dataene i Nasjonal vegdatabank er nøyaktige og oppdaterte, og hvordan feil i dataene kan påvirke oss
• Kjenne til hvordan dataene kommer inn og hvordan de brukes
• Reflektere over egen praksis og forstå hvordan nøyaktig dataregistrering bidrar til effektiv bruk av Nasjonal vegdatabank
Kurset er en e-læring som tar ca. 30 minutter å gjennomføre og krever ingen forkunnskaper. Kurset passer veldig godt til ansatte i kommune som ikke har stor kjennskap til Nasjonal vegdatabank, men har en bred målgruppe og kan tas av ansatte i Vegvesenet, fylkeskommunene, kommunene og entreprenører.
Kurset finner du ved å gå inn på: www.nvdb.no/kursogopplaering
Per Ove Akselvoll Produkteier
Norsk Kommunalteknisk Forening per.ove.akselvoll@kommunalteknikk.no
Skjermbilde fra Politikerdashbordet
Politikerdashbord.no: Mer enn bare byggdata
Rett før sommeren utfordret vi medlemmene våre til å dele innsikt og erfaringer om eiendomsstrategier. Vi ønsket å høre dine forslag til hva som utgjør en god eiendomsstrategi – enten det handler om konkrete tiltak, beste praksis, utfordringer, eller innovative løsninger.
Etter sommerferien har vi arbeidet med å strukturere tilbakemeldingene, og vi har nå lansert en ny side om hvorfor eiendomsstrategi er viktig for kommunene. Vi er stolte av å kunne bruke Asker kommunes nye temaplan som utgangspunkt. Logg inn på politikerdashbordet.no for å lese mer!
Hva skjer videre?
Den siste tiden har vi alle opplevd naturens krefter på nært hold, og sett hvordan ekstremvær og klimaendringer påvirker både samfunn og bygninger. Dette tar vi på største alvor. Derfor
jobber vi nå med å tilby overvannsanalyser for alle kommunale bygg i din kommune. Disse analysene vil gi en oversikt over overvannsrisikoen og hjelpe kommunen med å identifisere sårbare områder, planlegge effektive tiltak og redusere skader ved fremtidige ekstremværhendelser. Målet er å gi kommunen bedre innsikt og dermed økt trygghet for innbyggerne.
I tillegg arbeider vi aktivt med å inkludere omfattende data om energieffektivisering og klimaavtrykk i politikerdashbordet. Dette vil gi kommunene verdifull innsikt i energiforbruket i kom-
munale bygg og bidra til å identifisere muligheter for reduksjon av klimagassutslipp. Ved å tilby disse dataene i et brukervennlig og lett tilgjengelig format, håper vi å støtte kommunene i arbeidet med å nå sine klimamål og samtidig redusere driftskostnader. Vi ser frem til å lansere denne funksjonaliteten i løpet av 2025.
Er din kommune klar for å ta i bruk IKBygg?
Ta gjerne kontakt med meg på per.ove.akselvoll@kommunalteknikk.no.
Skjermbilde fra Politikerdashbordet
Din leverandør av offentlige toaletter
Danfo AS er spesialist og markedsledende leverandør av offentlige toaletter Vi har levert service/toalettbygg i Norge til våre kunder som blant annet er Kommuner, Fylkeskommuner, Statens Vegvesen, bysentra, parker, døgnhvileplasser, sjåførtoaletter, marinaer, friluftsområder, bobilplasser og campingplasser
Møt oss på vår stand - Park og
Vidar Edvardsen
Daglig leder
vidar@danfo.no
T: 477 19 030
Roger Karlsen
Salgssjef
roger@danfo.no
T: 995 64 491
Anleggsmessen/ Kommunalteknikk 27. -28. november, NOVA Spektrum i Lillestrøm 2024
Kirsti Kierulf Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no
Illustrasjonsbilde: pexels.com
Vet du hvor mye du kan spare på å bruke mindre energi?
Det er stor sannsynlighet for at svaret er nei. Og det er helt forståelig. Data om energibruk finnes på strømmåleren til hvert enkelt bygg, men hva som blir målt og hvordan dette gjøres, er ofte vanskelig å forstå. Inngår for eksempel laderen for elbilen på parkeringsplassen utenfor bygget? Er innetemperaturen justert opp etter at byggdrifteren satte den ned, og hvis ja, av hvem?
Når vi snakker med dere som er byggdriftere eller jobber med renhold i kommunale bygg, har vi lenge forstått at dette er en omfattende utfordring. Samtidig er vi klar over at byggene våre er noen av de største energislukene. Nå som kommuneøkonomien
strammes inn for de fleste av oss, og det blir mindre penger til alt, er det viktig at vi alle forsøker å gjøre det vi kan.
I januar 2023 gjennomførte NKF, i samarbeid med NVE og KS, webinarrekken Energi til fredagskaffen. Over 300 del-
takere viste at det er et stort behov for økt kompetanse. Fra og med 2024 har vi fått støtte for de tre neste årene til å utvikle kompetanse om energieffektivisering. Vi har laget en plan, og mye av materialet er nå tilgjengelig der og når du trenger det.
På Jobb smartere lanserte vi det første kurset i energiledelse på vår egen plattform. Kurset er utviklet i tett samarbeid med en rekke kommuner. Du finner kurset på nkfkurs.no.
Neste kursmoduler er for byggdriftere og renholdere. Vi vet hvor flinke mange av dere er, og vi samler nå denne kunnskapen. Dermed kan du jobbe systematisk med hvordan du kan bidra til at kollegaer i kommunen eller brukere av bygg, som elever, også kan bidra. Har du gjort noe som du vil dele med andre kommuner, ta kontakt med Lene Hollseter hos oss. Hun er i innsamlingsfasen av alle de gode historiene vi vet dere har.
Selv var jeg på befaring i Fredrikstad i uke 43 og møtte flinke folk som hadde funnet opp geniale løsninger for rensing av dusjhoder på et sykehjem. I stedet for at 12 dusjer sto og rant med varmt vann i 24 timer, noe som er et anbefalt
tiltak, hadde byggdrifteren montert en vask og med et rørsystem rundt. Han fylte kummen med klorvann som skylte gjennom alle dusjhodene med slanger. Dette er slike eksempler jeg elsker, og derfor ønsker jeg alltid å være med på nettverksmøter når vi har det.
KS har oppdatert sitt materiale for EPCkontrakter. Dette er kontrakter du kan benytte med entreprenører når du skal bygge nytt eller rehabilitere. Vi jobber nå med både kurs og å legge kontraktmalene inn i prosjekthjelperen, så her håper vi at vi gjør godt materiale lettere tilgjengelig for deg.
Men vi vet at det ikke bare er kunnskap som trengs; vi må også ha de riktige tallene. I desember kommer NVE med et energiregnskap for kommuner. Dette vil vise det reelle forbruket, og i 2025 håper vi du kan se dette ned på de enkelte bygg. Allerede nå kan du se energitall for byggene dine i politi-
kerdashboardet. Dette er tall kommunen din har rapportert i KOSTRA, som vi har satt sammen ned på byggnivå. Med erfaringene fra «Fang Energityven» har vi også nå klart et scenario i www.politikerdashboard.no hvor du kan se hvor mye du potensielt kan spare ved å skru av lys, sette ned varmen og styre ventilasjonssystemet bedre.
Alt henger sammen, og det starter med å vite hva som er status og hva du selv kan gjøre for å endre dette.
Eksempel fra Fredrikstad på hvilken innosjonskraft som finnes i kommunene. Foto: Kirsti Kierulf
Bård-Ove Pedersen
Seksjonssjef formålsbygg Stavanger kommune
Heldigital eiendomsdrift: Med forankring som suksesskriterium
Uten god forankring hos både leverandører, ledelse, innovasjonsansvarlige og egen driftsstab hadde vi i Stavanger kommune aldri kommet så raskt frem til den plattformløsningen for heldigital eiendomsdrift som nå rulles ut.
Bård-Ove Pedersen og Stavanger kommune har fått på plass et digitalt system for oppfølgning av rammeavtaler. Foto: Stavanger kommune
Det hele startet for vel tre år siden da vi skulle gå over til et oppgavestyrt økonomisystem i kommunen.
Vi er mange som har sett utfordringene med økonomi- og FDV-systemer som ikke snakker sammen. I tillegg er det mange manuelle og tidkrevende rutiner i tilknytning til våre tallrike rammeavtaler for driftstekniske tjenester. Målet ble rett og slett å finne en digital løsning som kunne gjøre hverdagen enklere for våre vel 500 tjenesteleverandører, samt ikke minst forenkle interne prosesser.
• Totalt 500 personer involvert i teknisk drift av bygningsmassen
• Har bruk fem år på full gjennomgang og redesign av FDVU opp mot økonomisystemene (oppgavestyrt økonomi)
• Teknologiutvikler for område innkjøp: REALLY! AS i Bergen
Mer fornøyde leverandører og ansatte Vårt hårete mål var å redusere kostnader og manuelle rutiner, samt oppnå mer fornøyde leverandører av eiendomstjenester til våre 730 formålsbygg.
Gevinstene vi ønsket å oppnå var blant annet:
• Et heldigitalt innkjøpssystem og betydelig forenkling av arbeidsflyt
• Standardiserte rutiner og avtalevilkår for rammeavtaler
• Bedre oversikt og kontroll med hele anbudsprosesser
• Full transparens, likebehandling og god dialog med leverandørene
Vi kan nå konstatere at vi har satt i drift vårt heldigitale system for eiendomsdrift for vel 880.000 m2 med formålsbygg i Stavanger kommune. I første omgang gjennom en pilot for tømrer-tjenester. Nye driftstjenester blir nå løpende inkludert i den nye plattformen etter hvert som vi ser at piloten gir resultater.
Avgjørende med god forankring
Det er min overbevisning at årsaken til at vi har lykkes med dette omfattende og komplekse prosjektet er den brede forankringen som vi har jobbet med helt siden ideen om en digital innkjøpsplattform for eiendomsdrift kom opp.
Vi startet med omfattende diskusjoner i kommunes ledergruppe for tekniske tjenester, før vi involverte en større del av driftsorganisasjonen. Det var ikke nok at innovasjonsressursen i kommunen var entusiastiske, selv om det ga oss inspirasjon. Vel så viktig var å overbevise egen driftsorganisasjon om gevinstene
vi ønsket å oppnå. Vi måtte rett og slett endre holdninger til arbeidsprosesser og måten vi skulle jobbe på i forhold til våre 500 tjenesteleverandører.
Et viktig element var dessuten å få med leverandørene på laget. Mange små leverandører, ofte uten egen administrasjon, var en realitet vi måtte forholde oss til. I tillegg kom skepsis til digitalisering av prosesser blant spesielt driftsfolk. Dessuten måtte vi ta hensyn til et strengt og, etter min vurdering, lite fleksibelt rammeverk for offentlige anskaffelser. Dette ga utfordringer både for oss som oppdragsgiver og for tjenesteleverandørene. Rettferdighet og likebehandling av leverandørene er et mål for alle.
Full kontroll på 500 leverandører Really sitt web-baserte verktøy forbedrer innkjøpsprosessene ved å automatisere og forenkle arbeidsflyten. Verktøyet gjør det enkelt å følge opp leverandører, og effektiviserer interne prosesser samtidig som det forbedrer leverandørstyringen. Vi har også fått et system som er fullt integrert med våre økonomi- og FDVsystemer.
Gevinster er ikke minst bedre kontroll og oversikt over anbudsprosessene, samt betydelig bedre kommunikasjon med leverandørene. En tilleggseffekt er at vi får bedre struktur på avtaleforvaltningen og økonomioppfølgingen vår. Vi har fått bedre styringsverktøy for driften av våre formålsbygg.
I sum vil vi få reduserte kostnader, færre manuelle rutiner og mer tilfredse leverandører.
Per Ove Akselvoll Produkteier Norsk Kommunalteknisk Forening per.ove.akselvoll@kommunalteknikk.no
Facilit integrert med NKF IK Bygg
– et stort steg mot enklere FDVU-styring
Siden 2010 har NKF jobbet målrettet for å forbedre og forenkle internkontrollen i kommunale bygg gjennom IK Bygg. Løsningen som gir kommuner et verktøy for kvalitetssikring av forvaltning, drift og vedlikehold (FDVU) av bygninger, med fokus på tydelige ansvarslinjer, dokumentasjonskrav og god samhandling.
Fra brukerkonferansen til Facilit i Tromsø. Foto: Per Ove Akselvoll
Itråd med vår digitale satsing har NKF et sterkt fokus på å gjøre verktøyene tilgjengelige for alle medlemmer, uansett hvilken FDVU-leverandør eller -plattform som benyttes. For å sikre brukervennlighet og tilpasning til ulike systemer, opprettet vi et API-råd med representanter fra flere FDVU-leverandører. Sammen har vi utviklet en database der alle FDVU-systemer kan koble seg på, slik at NKF IK BYgg kan integreres direkte i de ulike systemene.
Pilotprosjekt med Facilit og Lillestrøm kommune
Et av de første resultatene av dette samarbeidet er at Facilit, en av våre FDVUpartnere, nå har integrert NKF IK Bygg via vårt API. Vi har nå startet testfasen i samarbeid med Facilit og Lillestrøm kommune, der vi prøver ut hvordan IK Bygg kan brukes via Facilit i daglig drift.
Målet er å bidra til en bedre internkontroll og kvalitetssikring av kommunens bygningsforvaltning. Sammen med Sol-
Har du egentlig kontroll?
Ta kontroll som Lørenskog kommune, bestill NKF IK-bygg og Politikerdashbord i dag!
bjørg Arntsen, fagleder for FDVU i Lillestrøm kommune, var vi på Facilits brukerseminar i Tromsø for å presentere mulighetene og verdien NKF IK Bygg gir til kommunen.
Politikerdashbord.no – et verktøy for datadrevet beslutningstaking i kommunestyret
NKF IK Bygg er ikke bare et verktøy for kvalitetssikring; det gir også viktig innsikt i vedlikeholdsbehov, fremhever nødvendige oppgraderinger og styrker kommunenes grunnlag for ressurstildeling og budsjettering i kommunestyret. Med dette som bakteppe utvikler NKF nå, i samarbeid med KLP, Politikerdashbord.no.
Politikerdashbord.no er designet for å samle og dele data fra flere kilder, inkludert KOSTRA, Kartverket (matrik-
keldata) og IK-Bygg, og gir en helhetlig oversikt over viktige aspekter ved kommunal forvaltning. Plattformen gjør det enklere å følge opp bygningsmassen, identifisere investeringsbehov og planlegge for fremtidige utfordringer, som demografiske endringer og klimautfordringer.
Når en kommune tar i bruk IK-Bygg, blir dataene automatisk tilgjengelige i Politikerdashbord.no. Dette forenkler arbeidet med å sikre god FDVU og gir politikere et solid beslutningsgrunnlag.
For mer informasjon om hvordan din kommune kan komme i gang med IKBygg og få tilgang til Politikerdashbord. no, ta gjerne kontakt med meg.
Heidi Camilla Svendsen, Customer Success Project Manager i Facilit, og Solbjørg Arntsen, Fagleder FDVU i Lillestrøm kommune. Foto: Per Ove Akselvoll
Til: Energi- og miljøkomiteen
Fra: Norsk Kommunalteknisk Forening
Dato: 4. november 2024
Til høring Meld. St. 27 (2023-2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred
Kommunene i Norge står i frontlinjen når vi skal håndtere utfordringer som demografiske endringer, sentralisering og klimakrise.
Norsk Kommunalteknisk Forening – NKF ønsker med dette å gi innspill til Energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 27. Våre innspill er basert på erfaringer fra kommunene og fokuserer på behovet for bedre koordinering, forebygging, og håndtering av flom- og skredrisiko.
Uharmoniserte sektorlover hindrer samarbeid
Det er en betydelig utfordring med uharmoniserte sektorlover som står i konflikt med den horisontale plan- og bygningsloven. Lokalpolitikere mangler virkemidler for å stoppe utbygging i faresoner, og det er behov for bedre koordinering mellom ulike myndighetsnivåer. Av Meld. St. 27 ser vi at det er mange lover som berører flom- og skredområdet, med Plan- og bygningsloven som en av de førende.
Vi anbefaler en gjennomgang og harmonisering av lovverket for å sikre en effektiv håndtering av flom - og skredrisiko.
Manglende standarder for rapportering av fare og konsekvenser svekker utviklingen av et datadrevet demokrati
Vi har mange eksempler på rapporter som skrives, men som etter at de er skrevet ikke kan brukes om igjen. Det mangler digitale løsninger som kan gjenbruke data på tvers av applikasjoner, både i kommune, fylke og stat. Dette er nødvendig blant annet for effektiv arealplanlegging og prioritering av sikringstiltak.
For å fremme et datadrevet demokrati har NKF i samarbeid med KLP Skadeforsikring utviklet politikerdashbord.no, en plattform for gjenbruk av eksisterende data. Dashbordet gir et godt kommunikasjonsgrunnlag mellom lokalpolitikere og administrasjon for bedre beslutninger. I dashbordet jobbes det med å tilgjengeliggjøre rapporterte data om flom og skred fra NVE og DSB.
NKFs analyse tilbake i 2022 viste at forebyggende tiltak er knyttet til bygge- og anleggsprosjektene. Data i politikerdashbord.no setter sammen data fra en rekke kilder som; SSB, NVE, matrikkel, vedlikehold med mer for kommunene opp mot byggene våre. NKF anbefaler nasjonale føringer for samling av data rundt bygge- og anleggsprosjekter som gir beslutningsunderlag for flom- og skredfarene. Med tøffe prioriteringer er det viktig at lokaldemokratiet som beslutter bygge- og anleggsprosjekter gjennom vedtak av areal- og reguleringsplaner, raskt ser data for det angitte område og kan ta gode beslutninger tidligere og mer kostnadseffektivt for alle parter.
I arbeid med flom og skred vil det være viktig for både lokalpolitikere og administrasjon å kunne hente erfaringer som ser både bygningsmasse, tilstand på bygningsmasse og rapporterte flom og skreddata samlet, slik som NKF jobber med politikerdashbord.no for å oppnå.
Kommunens beredskapsevne må styrkes med penger
Når skred av snø eller jord raser og vannet flommer, er det kommunen som står i front og organiserer videre drift av samfunnsoppgavene. I en stram kommuneøkonomi er det viktig at beredskapskapasitet og -evne styrkes, og at finansiering av beredskap sikres gjennom samarbeid mellom statlige og lokale aktører basert på arealdefinisjoner og ikke sektorer. Under Hans lærte vi at kommunen koordinerte statlig infrastruktur, men manglet finansiering til dette. Stortinget oppfordres til å vurdere modellen ut fra utredningsarbeidet til Totalberedskapskommisjonen, og gi kommunene en sentral rolle i beredskapsarbeidet, noe som også vil styrke den lokale forsvarsevnen.
Skadeomfanget ved flom eller skred reduseres vesentlig ved opprettholdelse av verdibevarende vedlikehold
Forebyggende arbeid må trappes opp ved å øke tilskudd, styrke fagmiljøer, og prioritere tiltak basert på samfunnsøkonomisk gevinst. Mange kommunale bygg har et vedlikeholdsetterslep som øker risikoen for skader ved ekstremvær. Vi oppfordrer til økt fokus på vedlikehold og oppgradering av kritisk infrastruktur.
Kompetanse må være tilgjengelig for kommuner og bruk av digitale plattformer og NKF anbefaler at vi utnytter KI
Det er behov for å styrke kompetansen og ressursene tilgjengelig for å håndtere flom og skred effektivt. Samhandlingen mellom kommunepraktikeren og flom- og skredspesialister er vesentlig i årene som kommer. De fleste kommuner har ikke, og vil ikke ha, spesialistene. Disse må være tilgjengelig for kommunene og NKF tror det er et stort potensial for å utvikle KI-baserte flom- og skredspesialister, som jobber 24/7 og oppdateres med data fra nasjonale og internasjonale myndigheter.
NKF vil anbefale politikerne å ta inn over seg at kommunene havner i en vanskelig situasjon, der det er krav om geoteknisk kompetanse, men at denne kompetansen viser seg begrenset og kostbar for kommunen. Dette kan skape forsinkelser i planprosesser, og i så måte også i utbyggingen, som gagner både innbyggere og lokalt næringsliv.
Den praktiske kompetansen må tilgjengeliggjøres basert på beste praksis fra kommuner og fra plattformer som ansatte i privat og offentlig sektor har tilgang til. NKF peker her på samarbeidet vi har med NVE og KS rundt energieffektivisering som en god modell for utvikling og tilgang til innhold med tilhørende finansiering for alle parter fra direktoratet angitt i direktoratets tildelingsbrev.
NKF anbefaling er at kompetansen gjøres tilgjengelig gjennom plattformer for læring som forvaltes av kommunenes organisasjoner, NKF Læring og KS Læring.
Til: Energi- og miljøkomiteen
Fra: Norsk Kommunalteknisk Forening
Dato: 7. november 2024
Til høring Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur -
Norsk handlingsplan for naturmangfold
Kommunene i Norge står i frontlinjen når vi skal håndtere utfordringer som demografiske endringer, sentralisering, klimakrisen og nedbygging av natur. Vi bor alle i en kommune, og kommunen er nøkkelen for å sikre bærekraftig utvikling som når de nasjonale målene.
I denne nøkkelrollen oppstår et dilemma; i skjæringspunktet mellom selvråderetten og lokal utvikling, og statlige retningslinjer og naturavtalen.
Dilemmaet
Kommunene har en unik posisjon som forvaltere av areal og naturressurser. De er ansvarlige for å utarbeide og implementere planer som balanserer vekst og vern. Dette innebærer å sikre nok boliger, stimulere til lokalt næringsliv og bygge forsvarsevne, samtidig som de beskytter viktige naturområder.
På den ene siden har kommunene selvråderett, som gir frihet til å tilpasse løsninger til lokale forhold. På den andre siden står de overfor omfattende statlige retningslinjer og sektorlover som kan begrense denne friheten. For eksempel kolliderer 27 sektorlover med Plan- og bygningsloven, noe som fører til forsinkelser i saksbehandling og utvikling.
Det er avgjørende med tydelige statlige føringer som gir rom for lokal tilpasning. Samtidig må det legges til rette for erfaringsdeling og samarbeid mellom kommuner, slik at de kan lære av hverandre og utvikle beste praksis.
Standardisering og datadrevet demokrati
For å navigere dette komplekse landskapet, må stat og kommunene arbeide med å standardisere bruken av data. Standardisering implementeres best gjennom presentasjon av data. Når vi samler data må vi følge standarder satt i nasjonale registre, slik som gårds- og bruksnummer (Kartverket) og korrekte
KOSTRA-tall (SSB).
Vi må slutte å lage nye rapporter som tallfester et problem. Slike rapporter sier noe om status, men endrer ikke adferd. Vi må heller sørge for at vi gjenbruker data vi allerede har rapportert.
NKF vil derfor fremheve behovet for et datadrevet demokrati, hvor beslutninger baseres på tilgjengelig og pålitelig data, noe som styrker både effektivitet og transparens i forvaltningen.
Derfor har vi, sammen med KLP Skadeforsikring, tatt frem politikerdashbord.no - en plattform for gjenbruk av eksisterende data, som gir et godt kommunikasjonsgrunnlag mellom lokalpolitikere og administrasjon for bedre beslutninger. Dashbordet kan utvides med rapporterte data om naturmangfold.
I dag kan en på politikerdashbord.no se SSB-data, NVE-data, matrikkel-data, vedlikeholdsdata med mer for kommunene. Med utgangspunkt i rapporterte og sammenstilte data kan en så endre innsatsfaktorer som for eksempel penger til vedlikehold, og sammenligne med det kommunen selv har rapportert i KOSTRA og med tilsvarende data fra andre kommuner.
Politikerne kan nå se hva effekten av mer penger til vedlikehold av eksisterende bygg gjør for reduksjon av C02-utslipp. Lignende scenario kan tas frem for naturmangfoldet i kommunen opp mot tapte skatteinntekter, som resultat av nedgang i byggeaktivitet.
Derfor har NKF også foreslått opprettelse av en naturmangfoldsbank, etter modell av Husbanken, finansiert med avkasting fra Oljefondet.
Skal lokalpolitikernes handlingsrom opprettholdes, må det gis inntekter til kommunen ved å ikke bygge ned natur.
Kompetansebygging
Meld. St. 35 (2023-2024) påpeker behov for kompetanse i kommunene, NKF er enig i dette. Men, pass på at all kompetanse er tilgjengelig digitalt og at den enkeltes kompetanseprofil oppdateres. Da blir det attraktivt å jobbe i offentlig sektor. For ansatte i norske kommuner vil kurs publisert på NKF Læring eller KS læring gjøre dette. Det må sørges for at alle kompetanseoppdrag gitt til direktorater skal gjøres i samarbeid med kommunens organisasjoner og publiseres på våre plattformer.
Vi har i 2024 utviklet og gjennomført statlig opplæring i energieffektivisering sammen med NVE og KS , og bruk av Universell Utforming i plan med BufDir og KS La oss få til det samme innen naturmangfold.
Avslutningsvis
For at kommunene skal lykkes i sin rolle som forvaltere av vår felles naturarv, må vi finne en balanse mellom selvråderett og statlige retningslinjer. Ved å styrke samarbeidet, standardisere data og fremme et datadrevet demokrati, kan vi sikre en bærekraftig fremtid for både mennesker og natur.
“Norske
politikere veit jo ikke hva de snakker om”
https://politikerdashbord no
La politikerne få oversikten de trenger Bestill NKF IK Bygg og Politikerdashbord i dag!
KURS OG KONFERANSER 2024/-25
Dato Arrangement Sted Arrangør
NOVEMBER
27. Vegen trenger deg: Spennende
Lillestrøm NKF veg og park workshop om vegdataforskriften
27. Ansvarlig søkerkurs
27.-28. Park- og anleggsmessen og
Lillestrøm NKF byggesak
Lillestrøm Norsk Kommuanlteknisk Kommunalteknikkmessen Forening
29. Landsmøte del 2: Valg av tillitsvalgte, Digitalt Norsk Kommunalteknisk strategi og styringsdokumenter Forening
DESEMBER
2. Vegen trenger deg: Spennende Gratiswebinar NKF veg og park digital workshop om vegdataforskriften
13. DIKT 1.3: Hvordan bruke data for å Gratiswebinar Norsk Kommunalteknisk kommunisere med politikere? Forening
MARS
5. DIKT-konferansen
MAI
JUNI
Kommunevegdagene
11.-12. Jobb smartere 2025
NKF LÆRING
Digital mester
Energieffektivisering
Introduksjon til vinterdrift
Kompetanseprogram for folkevalgte
Universell utforming i planlegging
Bygghereforskriften
PÅ FORESPØRSEL
Entrepriserett
Innføring i arealplanlegging
Innføring i byggesak
Kompetanseprogram for folkevalgte
NKF IK-bygg innføringskurs
NKF prosjekthjelper Bygg innføringskurs
Reklamasjonshåndtering
Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller
Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng
Totalentreprise NS 8407
Oslo/Digitalt NKF digital
Oslo/Digitalt NKF veg og park
Asker/Digitalt NKF bygg og eiendom
NKF Læring NKF digital
NKF Læring NKF, KS og NVE
NKF Læring NKF veg og park
NKF Læring NKF byggesak
NKF plan og miljø
NKF Læring NKF plan og miljø
NKF Læring NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF plan og miljø
NKF byggesak
NKF byggesak
NKF plan og miljø
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
For å planlegge ditt kompetanseløft, ta kontakt med julie.tollefsen@kommunalteknikk.no.
LEVERANDØRGUIDE
Alt innen VA
BRØDRENE DAHL
Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo
Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no
HEIDENREICH AS
Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset
Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no
J.S. COCK A/S
Nedre Rommen 3 0988 Oslo www.jsc.no
J.S.Cock er en av Norges ledende leverandører av ventiler, instrumenter og pumper til alle prosesser. Med over 10.000 produkter på lager er vi en av Skandinavias største lagerførende leverandører av ventiler og tilhørende utstyr.
TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.
Arbeidstøy
TESS AS
Landsomfattende – 24 timers service
Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no
Automatikk/overvåk/styring
ABB AS
Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo
Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87
E-post: va@no.abb.com www.abb.no
Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.
Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!
Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.
TESS AS
Landsomfattende – 24 timers service
Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no
Belysning
MULTILUX AS Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark Tel: 35 06 13 00 vidar@multilux.no – www.multilux.no Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.
Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00
E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no
Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.
HYDRO-ELEKTRIK AS (+47) 55 25 95 00 post@hydro-elektrik.no www.hydrogroup.no
Markedsledende totalleverandør innen vannbehandling med ozon-biofiltrering, flerlagsfiltrering med aktivt kull og høydebasseng i rustfritt stål. Vi tilbyr prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Kontakt oss i dag for en rådgivende prat!
Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.
LEVERANDØRGUIDE
IT-systemer for kommuner
IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810
APURGO AS +47 72 90 96 60 post@apurgo.no - www.apurgo.no
Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.
Membran anlegg (væskesep.)
NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik
Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973
Olje/fettutskillere
TESS AS Landsomfattende – 24 timers service
Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no
Overvåking
SCANMATIC AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no
Park og idrett, lek- og grøntanlegg
BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no
Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.
MULTILUX AS Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark Tel: 35 06 13 00 vidar@multilux.no – www.multilux.no Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.
Pasientsignal
NESK AS
Tef: 22 74 20 30 postmaster@nesk.biz – www.nesk.biz Totalleverandør av AI skybaserte pasientsignal-, trygghet- og kommunikasjons systemer til helsevesenet og hjemmeboende.
Pumper og pumpesystemer
FUGLESANGS AS
Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00
Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.
Pumpereparasjon og service på alle merker. Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.
Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser
trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell
BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel
Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00
E-post: ordre.samferdsel@dahl.no
Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»
Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.
Internett: www.tess.no Styrt boring
ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no
OLIMB ANLEGG AS www.olimb-anlegg.no
Tlf. 69 28 17 00
Tilfluktsrom
AS NORFO
Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset
Tlf.: 64 83 68 00
E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no
NORFO er en ledende totalleverandør av godkjent utstyr til tilfluktsrom - gjennom 60 år. Vi leverer iht. forskriftene på dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom. Vi inspiserer, lager rapport på anbefalte utbedringer med kostnadsoverslag, rehabiliterer og bygger om, og monterer nødvendig utstyr for ventilasjon. Vi kan tilby:
• Egne rådgivere og montører
• Befaring
• Serviceavtale
TP MILJØTEKNIKK AS Kniveveien 29, 3005 Drammen
Tlf: 91705880
E-post: post@tilfluktsrom.no
Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom. Total levererandør av alle godkjente produkter. Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.
HYDRO-ELEKTRIK AS (+47) 55 25 95 00 post@hydro-elektrik.no www.hydrogroup.no
Markedsledende totalleverandør innen vannbehandling med ozonbiofiltrering, flerlagsfiltrering med aktivt kull og høydebasseng i rustfritt stål. Vi tilbyr prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Kontakt oss i dag for en rådgivende prat!
Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!
NOKA AS
Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik
Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973
UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com
Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring. 3D Design – Prosjektering – Produksjon –Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.
ØWRE-JOHNSEN
www.owre-johnsen.no
Tlf. 72 59 61 00
Ekspert på instrumentering, pumper og automatikk, over 75 års erfaring.
Vannforsyning, avløp og VVS
AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD
Tlf. 99 11 35 00
email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com
Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.
AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.
VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi
Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.
Vannpumper
BEREMA AS www.berema.no
Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.
Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.
Veger, gater, trafikk og parkering
GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt
MULTILUX AS
Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark Tel: 35 06 13 00 vidar@multilux.no – www.multilux.no Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.
TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer
SCANVAEGT AS
Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55
E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no
TAMTRON AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B 2019 Skedsmokorset
Tlf: +47 64 83 67 50
E-post: post@tamtron.no www.tamtron.no
Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger
Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.
Sensorer og målesystemer– Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling
Neste generasjon SE/SL avløpspumper
Problemfri drift, enkel utskifting, store energibesparelser
Banebrytende driftssikkerhet og energieffektivitet
Dagens spillvann øker i kompleksitet, noe som gir nye utfordringer. Ekstreme værforhold øker også variasjonen i nedbør og faren for flom. Med disse utfordringene og med mål om å senke driftskostnader og spare energi, gjør at etterspørselen etter pålitelige og energieffektive løsninger på markedet stadig øker.
Den nye SE/SL-serien, fra 18,5 til 63 kW, er designet med tanke på de tøffe forholdene som er forårsaket av store mengder fibre i form av filler og andre partikler. Pumpene er utstyrt med innovativ og selvrensende impellerhydraulikk og svært effektive IE4-kompatible motorer for problemfri drift med banebrytende driftssikkerhet og energieffektivitet.
