Kommunalteknikk #2-24

Foreslår nye vedtekter Fra gullmedaljer til byggdrift

Er din kommune i en planleggingsprosess med å rehabilitere eller bygge nytt renseanlegg for å møte fremtidens rensekrav?

Eller kanskje dere vurderer å oppgradere dagens utstyr med mer energieffektive og driftssikre produkter?

Xylem tilbyr bred kunnskap og erfaring om produkter til avløpsrenseanlegg, og hjelper deg med å finne optimale produkter og løsninger for deres anlegg. I tillegg har Xylem en stor serviceorganisasjon fordelt ut på 9 filialer, som er klare til å bistå på kort responstid ved behov.

Skann QR-koden for mer informasjon om våre løsninger.

leder

Endringer som er kommet for å bli – dagens samfunnsbyggere er også digitale bidragsytere til bærekraftige kommuner

Kommunesektoren vil de neste årene gjennomgå store endringer. Når vi nå ser de første anslagene til den nye inntektsmodellen, det reviderte nasjonalbudsjettet med betydelige tilleggsbevilgninger, og vedvarende kriser, angår dette alle som arbeider som kommunalteknikere eller samfunnsbyggere i norske kommuner. Vi i Norsk Kommunalteknisk Forening forsøker, sammen med våre tillitsvalgte, å fange opp og adressere disse endringene.

Kirsti Kierulf, Adm.dir, NKF

Allerede høsten 2021 innledet vi et moderniseringsarbeid for fortsatt å være den foreningen som best formidler nødvendig kunnskap til deg som samfunnsbygger. Våre digitale verktøy er modernisert, og vi tilbyr nå en felles plattform basert på Microsoftteknologi. Alle våre kurs og konferanser er tilgjengelige digitalt, slik at kunnskapen er tilgjengelig når du trenger den – ikke bare under selve arrangementet. Hemsedal kommune rapporterer å ha spart mellom 10 til 15% på byggeprosjekter ved bruk av Prosjekthjelper Bygg. Snart har 40 kommuner tatt i bruk dette verktøyet, og flere som Asker og Oslo følger etter. Politikerdashbordet, som viser data om våre bygg i kombinasjon med Kostra-data, videreutvikles også. Dette verktøyet viser kommunale bygg på et kart, integrert med demografiske data, og fungerer som et kommunikasjonsverktøy mellom byggdriftsansvarlige og politikere.

Vedlikeholdsetterslepet i kommunene hentes fra IK-Bygg, som nå integreres med i alle FDVU-systemer. NKF tilbyr tilgang til en nasjonal database, som i dag inkluderer litt over 200 kommuner, og gir deg muligheten til å sammenligne din kommune med andre uten å måtte hyre inn konsulenter.

NKF Læring oppdateres kontinuerlig med kurs, mange av disse er inkludert i medlemskapet. Vi oppfordrer deg til å benytte de 30 podcastene om digitalisering for å ruste deg til å møte høsten som en «Digital Mester».

Vi ser en nedgang i fysiske møteplasser grunnet budsjettkutt i kommunene. Dette forstår vi i NKF, og vi er fast bestemt på å tilpasse oss for å forbli den beste foreningen for deg.

Det siste halvåret har vi etablert et lovutvalg bestående av alle styreledere som har utarbeidet et forslag til nye vedtekter for NKF. Forslaget håper vi blir vedtatt den 12. september på vårt digitale landsmøte. Det vil bli publisert flere artikler om arbeidet med nye vedtekter og sakspapirer til landsmøtet på våre nettsider.

Som alltid inneholder Kommunalteknikk kunnskap som vi håper du finner nyttig i din hverdag. Som samfunnsbygger eller kommunaltekniker er vi din forening, og vi ønsker alltid velkomment innspill om hvordan vi kan bli bedre.

Vi ønsker deg en flott innspurt før sommeren og herlige, avslappende sommerdager når de endelig kommer. Eller, for deg som sparer sommerdagene til senere, en produktiv arbeidssommer.

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no nkf@kommunalteknikk.no

22 04 81 40 Haakon VIIs gate 9, 0161 OSLO

REDAKSJON

117. årgang

Redaktør: Sindre Haarr

Ans. redaktør: Kirsti Kierulf redaksjon@kommunalteknikk.no 99151428

ÅRSABONNEMENT kr. 420,– for 4 utgaver i 2023.

ANNONSER

Kjell M. Jacobsen annonser@kommunalteknikk.no 911 58 893

GRAFISK UTFORMING Pluss Design www.plussdesign.no lene.hannevig@plussdesign.no 99 64 88 82

TRYKK

Prenta AS www.prenta.no

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x

DENNE UTGAVE

Utgivelsesdato: 7. juni

NESTE UTGAVE

Artikkelfrist: 28. august

Annonsefrist: 4. september

Utgivelsesdato: 20. september

FORSIDEBILDER

Øverst: Fredrik Svartdahl

Nederst til venstre: Kjell Jørgen Holbye Nederst til høyre: Privat

Pumpestasjon med tørroppstilte pumper

AxFlow produserer og leverer komplette pumpestasjoner med selvsugende pumpe- aggregater. Moderne produksjonsutstyr gjør det mulig å levere kundespesifikke løsninger til rimelig pris og med rask levering.

www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no

SVANEMERKET

NATUREN LIKER NATURLIGE PRODUKTER

• Solid infrastruktur bygges i betong.

• Robuste produkter gir lang levetid.

• De siste 10-årene har vi kuttet CO2-utslippet med 50%.

• I 2025 får du betong med CO2-utslipp nær null!

Vi vil være den beste samarbeidspartneren for å løse mijøutfordringene med trygge miljøvennlige løsninger!

Kontakt din lokale leverandør for rask levering av kortreiste betongprodukter.

Se oversikt: basal.no/produsenter

innhold

2 – 2024

«Driftssektoren er hjertet i kommunen. Den støtter alt fra skoler, hvor lærere underviser, til helsestasjoner med dedikert helsepersonell, og videre til eldreomsorg og brøytemannskap. Drift og anlegg er de som sitter bak og sikrer at de i frontlinjen av tjenesteproduksjonen har gode arbeidsvilkår.»

Ørjan Østhus Driftsleder

Sveio kommune

6 Arendalsuka 2024

7 Fremmer større handlingsrom i husleieloven

8 Nye vedtekter til Landsmøte 2024

12 Fra gullmedaljer til byggdrift

15 Få kommunens eget dashbord for vedlikeholdsetterslep

16 Byggdrifterens og renholderens rolle i 2024

18 Du er en dårlig lytter!

22 Hallingdalselvas nye miljøfabrikk: Nesbyen renseanlegg

26 Byggfeil og kommunens rolle som tilsynsmyndighet

28 Boligmeldingen skal gi tryggere boligforhold for alle

30 Ja, NKF jobber med digital felles kommunal vegnorm

32 Inntrykk fra «Den digitale veien»

34 Hilde Marie er NKF-representant i faglig samarbeidsforum for bru

36 Hvordan Arendal kommune håndterte ekstremt snøfall vinteren 2024

38 Bedre massehåndtering for et mer bærekraftig Norge

40 Bergen kommune har samlet samfunnssikkerhet under ett tak

42 Bærekraft i byggebransjen: Sirkulær massehåndtering

44 Ny rapport avdekker utfordringer og muligheter ved universell utforming i kommunene

46 NKF veg og park: Har du begynt med digitaliseringen av samferdsel?

48 Kurs og konferanser

50 Leverandørguide Kurskalenderen finner du på kommunalteknikk.no

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Norsk Kommunalteknisk Forening jobber under Arendalsuka med å løfte viktige kommunaltekniske problemstillinger. Her fra Arendalsuka 2023, der adm. dir. Kirsti Kierulf møtte til debatt om den digitale grunnmuren. Foto: Sindre Haarr

Sees vi i Arendal 13., 14. eller 15. august?

I august samles Norges beslutningstakere i Arendal under Arendalsuka, tilsvarende Sveriges Almedalsveckan på Gotland, Danmarks politikeruge på Bornholm og Finlands tilsvarende arrangement i Bjørneborg. Arendalsuka er en festival for demokrati, med over 1500 arrangementer hvor alle temaer er oppe til debatt.

Norsk Kommunalteknisk Forening er med som partner i Bygg Arena Arendal som samler hele byggebransjen. I løpet av tre dager fyller vi Baker Jørgensens lokaler med debatter og innspill, hvor vi aktivt deltar ved å plassere våre temaer på kalenderen.

Torsdag morgen avslutter vi vår deltakelse med en felles frokost sammen med KS, Norsk Vann og Samfunnsbedriftene, hvor vi stiller spørsmålet til staten: «Hvordan skal vi løse klimakrisen når klimaingeniøren ikke jobber i norske kommuner?»

Er du i Arendal, stikk innom Bygg Arena Arendal eller ta kontakt med oss. Ved å samle våre fagfolk at vi kan bringe viktige temaer til debatt i Arendal hvert år.

For mer informasjon, besøk www.kommunalteknikk.no.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Fremmer større handlingsrom i husleieloven

NKF har nylig gitt sine innspill til høringen om kontraktslengde og oppsigelsesvern i boligleieforhold, med særlig fokus på kommunale utleieboliger og leietakere med vedtak om hjelpetjenester. – Kommunale leietakere kommer de neste årene til å bli flere og ha flere psykiske og fysiske utfordringer enn tidligere, sier NKF-direktør, Kirsti Kierulf.

– Vi representerer kommunene og har i vårt svar understreket viktigheten av en effektiv og forutsigbar forvaltning av boliger, spesielt for å støtte utsatte grupper i samfunnet, forklarer administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

NKF fremhever i sitt svar behovet for bedre forvaltning av kommunale boliger. Svaret peker på at kommunale leietakere ofte har vedtak om hjelpetjenester som må integreres i leieavtalen. Dette er avgjørende for leietakers helse, bomiljøets kvalitet, og for å unngå skader på eiendommen.

Internkontroll og tverrsektorielt samarbeid

Krav om internkontroll i kommuneloven skal sikre tverrsektorielt samarbeid og systematisk risikohåndtering. NKF påpeker at utfordringer ofte oppstår når svakheter i samarbeidet ikke blir fanget opp før en uønsket hendelse inntref-

Illustrasjonsbilde: pexels.com

fer. – Dette kan føre til ansvarsforhold for kommunen ved alvorlige hendelser, forklarer NKF-direktøren.

Håndtering av avtalebrudd – Når leietakere bryter avtalen om oppfølgingshjelp, gir ikke dagens lovverk kommunen tilstrekkelig handlingsrom til å håndtere slike situasjoner, ettersom brudd på oppfølgingstilbudet ikke regnes som et brudd på husleieavtalen. Dette kan føre til økt risiko for både leietaker og bomiljøet, forklarer Kierulf.

For å bedre situasjonen foreslår NKF at husleieloven bør gi kommunene et handlingsrom som tillater en kombinasjon av husleieavtale og oppfølgingsavtale. Dette vil bedre ivareta både kommunens og de utsatte gruppenes interesser.

– Alternativt foreslår vi juridiske avklaringer i loven som kan støtte opp under denne kombinasjonen gjennom andre direktiv, avslutter Kierulf.

Kirsti Kierulf (t.v.) og NKF har nylig sendt innspill til høringen om kontraktslengde og oppsigelsesvern i boligleieforhold. Foto: Chris Caspersen

Kjetil Wold Henriksen Styreleder Norsk Kommunalteknisk Forening kjetil.wold.henriksen@kommunalteknikk.no

Strategi- og lovutvalget har denne våren jobbet med en større revisjon av vedtektene i NKF. Styreleder i NKF Kjetil Wold Henriksen ser frem til å legge dem frem for Landsmøte i september. Foto: Kjell Jørgen Holbye

Nye vedtekter til Landsmøte 2024

Samfunnet, kommune-Norge og NKF er i endring. 2024 er et landsmøteår og det ligger an til en del endringer i vedtektene til NKF. Her har jeg samlet de viktigste endringene som jeg håper Landsmøte 2024 vedtar.

NKF har utviklet seg mye de siste årene. Gjennom enkeltvedtak, vedtektsendringer og nye strategier har landsmøtene vedtatt store endringer for NKF. Samtidig står samfunnet også i store endringer som stiller nye krav til oss som organisasjon.

I hovedtrekk kan man si at NKF har utviklet seg fra å være en medlemsorganisasjon med fokus på personene som medlemmer, til en organisasjon som er til for kommunene. Samtidig har organisasjonen utviklet seg fra å i stor grad være en arrangør av møter, kurs og konferan-

ser til, i større grad, å bli en utvikler og premissgiver på vegne av kommunene innen våre fag. Vi har gått fra ren kunnskapsdeling, til å også påvirke rammene for, og utviklingen av, kunnskapen vi fortsatt deler.

Dette oppleves som riktige og gode endringer, men vi som har vært tillitsvalgte de to siste årene opplever at disse endringene ikke er godt nok forankret i organisasjonen. Dette gjelder både i våre styringssystemer og hos mange av oss NKFere. Da må vi sette søkelys på å få styringssystemene og menneskene i

organisasjonen til å peke i samme retning.

Samtidig har vi de siste årene sett at det ikke blir enklere å rekruttere inn tillitsvalgte og at de vi klarer å rekruttere har lite tid å avse til arbeidet. På Landsmøte 2022 byttet vi ut nesten 50% av våre tillitsvalgte. Etter landsmøte har vi mistet fem tillitsvalgte underveis. Begge disse tallene er for høye.

Å være tillitsvalgt i NKF må oppleves konstruktivt og meningsfullt.

Behovet for endringer blir ikke mindre i fremtiden og tiden tillitsvalgte i NKF kan bruke på vervet blir ikke større. En organisering av tillitsvalgts arbeidet som gir høy grad av smidighet, effektiv tidsbruk og korte interne kommunikasjonslinjer er derfor veldig viktig.

Gjennom høsten og vinteren 2023/24 har vi gjennomført et arbeid for å se på om vi har riktige styringssystemer og riktig organisering på tillitsvalgtsiden. Dette arbeidet har skjedd i et strategi- og lovutvalg bestående av alle styreledere i NKF, med mandat fra hovedstyret.

Gjennom dette arbeidet har man utarbeidet forslag til nye vedtekter for NKF, som inneholder flere store endringer.

De tre hovedgrepene i forslaget til nye vedtekter

• Tydeliggjøre formålet til NKF

• Endrer hvem som har stemmerett på Landsmøte og hvem som kan blir tillitsvalgte

• Innføre gjennomgående representasjon

Tydeliggjøre formålet til NKF

I dag har vi en formålsbeskrivelse i vedtektene, og en litt annen versjon i den vedtatte strategien.

For fremtiden bør NKF kun ha et formål og det skal defineres i vedtektene. Det er viktig at vi ikke utvanner formålet gjennom å redefinere det i nye dokumenter over tid. Men heller vedtar endringer i formålet som vedtektsendringer på Landsmøte når vi mener det er riktig.

Vedtektenes formålsbeskrivelse beskriver et NKF som er lenger unna det strategi- og lovutvalget opplever NKF å være i dag. Det har de siste årene blitt veldig klart at vi er av, og for, norske kommuner og de ansatte i norske kommuner som jobber innen våre fagområder. Vi har også tydelig løftet frem fagene og den faglige utviklingen mye mer enn det sosiale og kulturelle. Det betyr ikke at

Brimer høydebasseng

- Høydebasseng med innside av glassfiber

- Lyse og glatte innsider

- Lett å halde reint

- Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller!

Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

det sosiale og kulturelle ikke lenger er viktig, men det er vanskelig å forsvare en aktiv deltagelse i en forening i arbeidstiden med sosiale og kulturelle aktiviteter. Samtidig blir fagutfordringene både større og mer krevende. Derfor er det viktig for våre medlemmer at vi jobber godt med våre fag.

NKF har også fått en del tilbakemeldinger på at ordet kommunalteknikk ikke er dekkende for hva våre medlemmer i kommunene driver med. I kommunene har man gjennom omorganiseringer i stor grad byttet til navn som har noe med samfunn å gjøre. Vi foreslår derfor å innføre ordet samfunnsbyggere som et mer samlende begrep enn kommunalteknikere.

Vårt forslag til nytt formål er som følger:

NKF er den ledende og samlende ideelle organisasjonen for alle samfunnsbyggere i kommunesektoren.

Effektive løysingar

NKF er for alle som drifter, forvalter og utvikler våre felles fysiske omgivelser og infrastruktur som forutsetning for bærekraftige lokalsamfunn.

NKF skal bistå kommunene med å se helheten mellom samfunnsbyggende tjenester.

Foreningen er for alle som jobber innen plan, geodata, miljø, byggesak, bygg, eiendom, veg, park, vann og avløp i kommunesektoren.

Formålet skal oppnås gjennom følgende aktiviteter:

• Nettverk

• Konferanser

• Kurs og kompetanse

• Myndighetspåvirkning

• Fagutvikling

• Digitale produkter

Endre hvem som har stemmerett på Landsmøte og hvem kan bli tillitsvalgte.

Landsmøte er organisasjonens øverste organ. Hvem som har stemmerett her, er avgjørende for den overordnede styringen av organisasjonen.

For å sette det litt på spissen har det i eksisterende vedtekter vært slik at fem studenter har like stor gjennomslagskraft som Oslo kommune.

I forslaget til nye vedtekter har vi gjort følgende grep:

• Alle former for personlige medlemskap er omgjort til støttemedlemskap. Man beholder alle medlemsfordeler med unntak for stemmerett ved landsmøte.

• Fylkeskommunene har fått mulighet til å bli medlemmer med stemmerett.

• Kommunale og interkommunale 100% kommunalt eide selskaper har fått klargjort sin medlemsstatus med stemmerett.

• Andre private medlemmer, for eksempel privat eller delvis privat eide selskaper er også blitt støttemedlemmer.

• Det er tydeliggjort at våre tillitsvalgte

skal velges blant våre medlemmer med stemmerett på Landsmøte. Tillitsvalgte må altså jobbe i en kommune, fylkeskommune eller et 100% kommunalt eid selskap for å kunne velges.

• Det er regulert hvor stor andel av stemmene som kan komme fra fylkeskommunene og kommunalt eide selskaper.

Hovedgrunnen til disse forslagene er at vi mener det er riktig at NKF skal være av og for kommunene. Med overføring av veiforvaltningen for fylkesveiene tilbake til fylkeskommunene har disse tydeligere kommet på banen på flere av våre fagområder og det oppleves riktig å invitere de tydelig inn.

100% kommunalt eide selskaper innen våre fagområder bør også ha en god posisjon med påvirkning i NKF. Mye av tjenesteproduksjonen ligger i slike selskaper og det kommer antagelig ikke til å bli mindre fremover.

Private selskaper og medlemmer fratas stemmerett for å sikre at vi er av, og for, kommunene. Dette uten at de fratas andre medlemsfordeler.

Det er også tydeliggjort at våre tillitsvalgte kun kan velges blant dem som jobber i våre medlemsorganisasjoner med stemmerett.

I tillegg til å tydeliggjøre at vi er av, og for, kommunene vil disse endringene også plassere NKF juridisk slik at vi kan selge våre digitale tjenester direkte til kommunene forutsatt at vi selv følger anskaffelsesreglene når vi anskaffer. Dette er viktig for å sikre våre medlemmer enkel tilgang til våre digitale verktøy.

Innfører gjennomgående representasjon Iverksettingen av ny strategi i NKF de siste to årene har synliggjort en utfordring i eksisterende tillitsmannsapparatet. Avstanden mellom de forskjellige styrene i NKF er for stor. Dette medfører et stort behov for intern kommunikasjon, og når denne ikke blir god nok kan

man oppleve at styrene ikke i tilstrekkelig grad drar i samme retning, noe som igjen gjør jobben både til administrasjonen og oss tillitsvalgte vanskeligere.

Derfor foreslås det en endring i modellen som i noen grad er inspirert av kommunene der de politiske organene har gjennomgående representasjon. Vårt konkrete forslag er at vi beholder antallet medlemmer i alle våre styrer, men at de fem medlemmene og varamedlemmene av hovedstyre erstattes av styrelederne i fagstyrene.

Man får på denne måten et hovedstyre med en styreleder og nestleder som kun er det, mens resten av styret også representerer hvert sitt fagstyre inn i hovedstyre gjennom at de er styreledere i fagstyrene. Det har underveis blitt stilt spørsmål ved om dette medfører en for stor belastning på enkelttillitsvalgte. Vår vurdering er at et mer sammenkoblet tillitsvalgts apparat mer enn vil oppveie at noen tillitsvalgte får flere møter å delta på.

Jeg mener at den foreslåtte endringen i tillitsmannsapparatet vil styrke NKF som organisasjon og fagmiljø, og bidra til et mer effektivt og harmonisk samarbeid mellom alle ledd. Vi håper at forslaget blir godt mottatt av medlemmene, og at vi sammen kan jobbe videre for å fremme alle som jobber med samfunnsbygging i norske kommuner og fylkeskommuner.

Jeg gleder meg til å høre deres innspill og synspunkter på landsmøtet i september!

Bærelagsforsterkning på enkleste vis …

Pukkstabilisering, mekanisk stabilisering, tørrstabilisering – kjært barn har mange navn. Uansett hva vi kaller det er dette en svært enkel og god måte å utbedre bærelag på. Har du en vei som trenger forsterkning før dekkelegging; har lav dekkeleggetid eller som bare trenger en facelift?

Denne måten å forsterke veien på, kan være løsningen.

Ved tørrstabilisering kjøres pukken ut og blandes med det stedegne veimateriale, valses og rettes. Altså gjenbruk på stedet.

Dette er den enkleste måten å forsterke og utbedre småveier på. Så lenge det er frostfritt, kan bærelaget legges fra tidlig vår til sen høst. Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Vi har erfaringen og deler den gjerne.

Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!

Hvorfor tørrstabilisere?

• Det er miljøvennlig

• Naturressurser spares

• Det reduserer fremtidige vedlikeholdsbehov

• Det er svært effektivt

• Tredjepart berøres i svært liten grad

• Mer vei for pengene … fordi det er smart!

Maria Josefine Brox / Sindre Haarr Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

VEKTLØFTER OG VAKTMESTER: Driftsleder i Sveio kommune, Ørjan Østhus, er ikke redd for å ta i et tak. Foto: Privat

Fra gullmedaljer til byggdrift

Ørjan Østhus er driftsleder i Sveio kommune. Er det én ting man må si om Ørjan, så er det at han ikke gjør noe halvveis. Som tidligere vektløfter, vet Ørjan hva dedikasjon betyr, og hans karriereendring førte ham fra idrettsarenaer til kommunale bygg, hvor han har fant en ny lidenskap. – Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i drift og vedlikehold, smiler Østhus fra kontoret i Sveio kommune.

Den tidligere vektløfteren vet hva som skal til for å bli god. Etter noen år med satsing på toppnivå la han som 21-åring idrettskarrieren på hylla.

– Årene på Olympiatoppen var veldig gode. De som jobber der, er gode på å vise deg hva som skal til for å ta medaljer i mesterskap. Etter en periode skjønte jeg at kroppen min ikke tåler det som skal til for å bli verdens beste, forteller Østhus.

Interessen for byggene våre Ørjan forteller at han alltid har vært interessert i hvordan ting virker. Etter at han la bort vektstengene, begynte han på Vaktmesterskolen hos NKI.

– Det kosta skjorta, men da jeg fikk ansvaret for mitt første bygg i kommunen, var jeg skikkelig stolt over muligheten til å gjøre en forskjell for de som bruker bygget, forteller han.

Når utdanning som byggdrifter dukket opp, tok Ørjan like godt denne også. Da Ørjan skulle forberede seg til fagprøven brukte han IK-bygg i forberedelsene.

– Jeg brukte IK-bygg i Tysvær kommune, og tok det med meg videre til Sveio. Verktøyet er en samling av kunnskapen til tusenvis av timer, og et veldig godt hjelpemiddel dersom en ønsker å bli en god vaktmester, forteller Østhus.

I dag jobber Ørjan som driftsingeniør, til tross for at han egentlig ikke har utdanningen til det. Engasjement, interesse og erfaring gjør opp for mangelen på utdanning i jobben han gjør.

Helt avgjørende med god informasjon når man skal jobbe med bygg Å ha tilgang til god og presis informasjon er helt avgjørende når man jobber med bygg og vedlikehold. IK-bygg har vist seg å være et utmerket hjelpemiddel i denne sammenheng.

Med IK-bygg kan man ta ut rapporter på et overordnet nivå, noe som mulig-

gjør innsamling av rapporter og statistikker, samt at verktøyet konsoliderer

kunnskapen til vaktmestre og driftsingeniører.

For politikere, som styrer, og administrasjonen, som utfører, er det essensielt å ha tilgjengelig god informasjon om tilstanden til det de forvalter. IK-bygg bidrar til dette ved å gi dem som jobber med vedlikehold et verktøy for å holde en kontinuerlig oppdatert og presis oversikt.

NKF har sammen med KLP Skadeforsikring utviklet politikerdashbord.no, som samler relevante data fra både IK-bygg, SSB og KOSTRA.

– Den tekniske kompetansen som kreves for drift har utviklet seg betraktelig og er i dag helt annerledes enn for bare noen år siden. Områder som automasjon, maskinføring, energieffektivise-

Driftsleder i Sveio kommune, Ørjan Østhus. Foto: Privat

– Drift og anlegg er de som sitter bak og sikrer at de i frontlinjen av tjenesteproduksjonen har gode arbeidsvilkår, forteller driftsleder i Sveio kommune, Ørjan Østhus. Foto: Sveio kommune

ring og inneklima krever stadig oppdatering av ferdigheter, forteller Østhus.

Barnehagebarn er noen av de som kommer verst ut.

Driftsingeniøren forteller at bygg og bygninger som regel var gode den gangen de ble bygget. – Men det er ikke nødvendigvis sånn at de er like formålstjenelige i dag, forteller Østhus.

– Driftssektoren er hjertet i kommunen. Den støtter alt fra skoler, hvor lærere underviser, til helsestasjoner med dedikert helsepersonell, og videre til eldreomsorg og brøytemannskap. Drift og anlegg er de som sitter bak og sikrer at de i frontlinjen av tjenesteproduksjonen har gode arbeidsvilkår, opplyser han.

Når Østhus prater er det tydelig at han er engasjert i det han snakker om.

– Det gjør oss vondt når de som tar vare på de svakeste av oss ikke har gode nok arbeidsbetingelser, forteller Østhus og forklarer at utskifting av politisk ledelse i kommunene fort fører til omprioriteringer.

– Da blir det vanskelig få midler til nødvendig vedlikehold. Det er ikke alltid kjekt å gå hjem fra jobb og vite at du ikke har mulighet til å gjøre mer for de som trenger det, meddeler han.

Den tidligere vektløfteren mener at dette nok en realitet for veldig mange som jobber med drift og vedlikehold rundt om i kommune-Norge.

– Situasjonen understreker betydningen av langsiktig planlegging og stabil finansiering for vedlikehold, for å sikre at alle, spesielt de svakeste i samfunnet vårt, har tilgang til sikre og hensiktsmessige fasiliteter, forklarer han.

Løsningen ligger i gode verktøy – IK-bygg har gitt oss som driver med vedlikehold et verktøy der vi har god og presis oversikt. Det oppdaterer seg fra dag til dag, og gir nå-tilstand på byggene, avslutter Østhus.

Per Ove Akselvoll Produkteier Norsk Kommunalteknisk Forening per.ove.akselvoll@kommunalteknikk.no

NKF IK-Bygg: Få kommunens eget dashbord for vedlikeholdsetterslep

Som medlem kan du dra nytte av NKF IK-Bygg, som er utviklet for å hjelpe kommuner med å gjennomføre internkontroll i henhold til lov- og forskriftskrav. Dette verktøyet lar dine byggdriftere utføre internkontrollen som en del av sine daglige driftsoppgaver, enten via arbeidsordre i ditt FDVU-system eller direkte i NKF IK-Bygg.

Bestill NKF IK-Bygg i dag og få tilgang til et skreddersydd dashbord for vedlikeholdsetterslep som gir verdifull innsikt til kommunens politikere!

Bli synlig i Politikerdashbordet Ved å registrere data i IK-Bygg, blir informasjonen automatisk tilgjengelig i politikerdashbordet. Der kombineres dataene med annen relevant informasjon, som KOSTRA-data. Dette gir politikerne en klar, helhetlig oversikt over byggenes tilstand i kommunen og setter dem i stand til å fatte informerte beslutninger om vedlikehold og investeringer. Prøv det ut i dag på politikerdashbord.no.

Hovedfunksjoner i IK-Bygg:

• Integrasjon med Politikerdashbord. no: Gir en omfattende oversikt over

byggstatusen, satt sammen med demografisk utvikling, klimautfordringer og økonomisk planlegging, noe som styrker beslutningsgrunnlaget for politikere.

• Sikkerhet og forsikring: Identifiserer uavklarte forhold og sikrer forsikringstrygghet.

• NKF IK-Bygg: Kan integreres med alle FDVU-systemer uten ekstra kostnad, og sikrer at all relevant informasjon er samlet på ett sted.

• Byggkobling mot matrikkel: Ved implementering av IK-Bygg får du tilgang til gård-, bruks- og bygningsnummer for alle bygg ved registrering av adressen.

• WEB-løsning: Din kommune kan bruke IK-Bygg selv om FDVU-leverandøren ikke har integrasjon mot IKBygg klar.

• Sjekklister/sjekkpunkter: Basert på NS 3451 og 3457, som klargjør ansvarsområder og fremmer samarbeid.

Ved å bruke NKF IK-Bygg sikrer du at relevante vedlikeholdsdata kontinuerlig blir oppdatert og presentert i politikerdashbordet. Dette gir kommunens politikere en detaljert og oppdatert oversikt over byggenes tilstand, noe som er avgjørende for effektiv planlegging og budsjettering.

NKF IK-Bygg er en viktig suksessfaktor for eiere, drift/vedlikeholds-ansvarlige og fungerer som en veileder gjennom lover og regler knyttet til brann, helse, arbeidsmiljø og naturrisiko. Verktøyet gir en helhetlig tilnærming til eiendomsforvaltning, samtidig som det forbedrer beslutningsprosesser på politisk nivå.

Bestill NKF IK-Bygg i dag og opplev fordelene med et effektivt, integrert system som gir verdifull innsikt og støtte til både drift/vedlikeholds-ansvarlige og kommunens politikere!

Anders Marius Bøe Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening anders.marius.boe@kommunalteknikk.no

er også en investering i fremtiden, skriver seniorrådgiver i

Byggdrifterens og renholderens rolle i 2024

I stadig mer komplekse byggmiljø er fagkompetanse i kommuner avgjørende for å sikre trygghet, effektivitet og kvalitet i drift og vedlikehold av offentlige bygninger. Verdien av å inneha et fagbrev eller svennebrev i ulike yrker må løftes høyt, da det representerer en stolthet og en unik faglig kompetanse.

I2014 fikk vaktmesterfaget et fagbrev som anerkjente vaktmesterens evne til å utføre viktige arbeidsoppgaver i offentlige bygg. Dette markerte ikke bare en endring i navn, men også i rollen og kompetansekravene. Den moderne vakt-

mesteren er nå kjent som byggdrifter – en tittel som forplikter til å håndtere alt fra historiske bygninger til toppmoderne teknologi. En byggdrifter er ansvarlig for å sikre at alle fasiliteter, fra skoler og sykehjem til kulturbygg og idrettsanlegg, fun-

gerer sømløst og trygt for alle brukere i en travel arbeidsdag.

Kommunene må gå foran som et godt eksempel ved å være lærebedrift og ta inn lærlinger, både i renhold og byggdrift.

– Å dele kunnskap med en sulten lærling er ikke bare givende, det

NKF, Anders Marius Bøe. Foto: Shutterstock.

Å dele kunnskap med en sulten lærling er ikke bare givende, det er også en investering i fremtiden. Vi trenger flere byggdriftere og renholdere, og lærlinger tilfører nye perspektiver og energi til arbeidsplassen. Kommuner bør være synlige i markedet og aktivt tilby praksisplasser til elever som søker en praktisk tilnærming til læring.

NKF spiller en viktig rolle i å fremme kompetanseutvikling innen byggdrift og renhold ved å tilby nettverksbygging og kursing på tvers av kommunegrenser. Vi ønsker å synliggjøre den spennende og utfordrende arbeidshverdagen som kommunene står overfor.

For de kommunene som ennå ikke har startet kompetansehevingen innen renhold og byggdrift, er tiden inne for å handle. Faste ansatte må engasjere seg

i læreplanen, søke kompetanse både internt og eksternt, og ta initiativ til å melde seg opp som privatist i faget. Byggdrifteren og renholderen må ha den kompetansen som kreves for å møte brukernes behov på en tilfredsstillende måte.

Ledere i kommunene har en nøkkelrolle i å oppfordre sine ansatte til kontinuerlig kompetanseheving og tilrettelegge for at de kan få tilgang til nødvendig opplæring. Dette vil styrke den enkelte ansattes faglige kompetanse, samt bidra til økt kvalitet og effektivitet i kommunens tjenestetilbud. Ved å investere i faglig kompetanse investerer kommunene i sin egen fremtidige suksess og bærekraft.

Anders Marius Bøe mener at ledere har en nøkkelrolle i å oppfordre sine ansatte til kontinuerlig kompetanseheving.

Foto: Chris Caspersen

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Du er en dårlig lytter!

Hvor god er du egentlig til å lytte til dine medarbeidere?

Å påstå at folk flest er dårlige lyttere kan virke provoserende, men det bærer en kjerne av sannhet. Vi er noen ganger fanget i vår egen indre dialog, mer opptatt av egne tanker og følelser enn det samtalepartneren vår faktisk sier. Det kan føre til misforståelse, fordi vi rett og slett ikke får med oss og forstår det som blir kommunisert, eller at vi blir stående og undre, i en slags indre refleksjon. I din hverdag, hva er det som noen ganger gjør det krevende å være dønn til stede i dialogen med andre?

En undersøkelse fra Nobels fredssenter viser at over halvparten av oss har mistet venner eller familie som et resultat av mangel på god dialog, og 64% har opplevd at mangel på

dialog har utviklet seg til en konflikt.

– På arbeidsplassen handler god dialog, og især lytting, om å ta ut verdien av det mangfoldet som er i organisasjonen, forteller Espen Kvark Kvernbergh.

Kvernbergh, som til daglig jobber i Kulturkompaniet, har mange års erfaring i å trene folk i den gode dialogen. For Espen handler det om å være bevisst hvordan vi velger å lytte, være andre-orientert og

Espen Kvark Kvernbergh jobber med å trene folk på den gode dialogen. Foto: Fredrik Svartdahl

å gå inn i samtaler med et ønske om å forstå, og å se verden fra andre sine perspektiver.

– Vi mennesker har vi en tendens til å snakke forbi hverandre, hvor egne argumenter overdøver det andre prøver å formidle, forteller han og fortsetter: – Konsekvensene av dette er misforståelser, ineffektivitet og et dårlig arbeidsmiljø preget av mangel på trivsel, tilhørighet, og følelsen av å bli sett, hørt og forstått. Kostnadene ved dette kan bli enormt store.

Kvernbergh forteller at i arbeidet med å tilrettelegge for god dialog på arbeidsplassen spiller spesielt lederen en viktig rolle.

Ledere er dårlig til å lytte

Forskning viser at sosial klasse påvirker evnen til empatisk nøyaktighet. – Folk med relativ makt kan være mindre

tilbøyelig til å innse at de trenger andre mennesker, og derfor mindre tilbøyelig til å arbeide med å forstå dem, og det kommer til uttrykk på mange forskjellige måter, forklarer Kvenbergh.

Forskning på empati og perspektivtaking kan ha stor betydning for ledere, spesielt i arbeidet med å fremme rettferdighet og effektiv konfliktløsning i sine organisasjoner. Adam Galinskys arbeid ved Columbia University viser at regelmessige øvelser i å ta andres perspektiv kan gjøre mennesker med makt mer åpne for rettferdighet.

– Dette er spesielt viktig i situasjoner der det er en ubalanse i maktforholdene, noe som ofte er tilfelle i ledelsessammenhenger. Lederne som praktiserer dette vil ikke bare bedre forstå de de ansattes utfordringer og synspunkter, men også bidra til en mer inkluderende

og rettferdig arbeidsplass. Dermed blir ledere bedre rustet til å håndtere konflikter og skape en kultur der alle stemmer blir hørt og verdsatt.

Videre understreker Kvernbergh at forskningen viser viktigheten av å ha flere stemmer man lytter til, både i livet og i kulturen generelt.

I en tid der bevisstheten om samfunnsutfordringer som rasisme og ulikhet er høy mener Kvernbergh at ledere kan plassere stemmer fra marginaliserte grupper i ledende og fremtredende posisjoner.

– Dette forsterker organisasjonens evne til empati gjennom regelmessig eksponering for ulike perspektiver, og bidrar også til å bygge en mer inkluderende og rettferdig organisasjonskultur.

Fra en kampanje der Stavanger kommune trente inn de nye verdiene sine. Foto: Espen Kvark Kvernbergh

Hva kan du gjøre med denne informasjonen? Jo, være bevisst på din posisjon, og jobbe aktivt for å være en bedre lytter gjennom å mentalt gå noen mil i andres sko. Man, hva vil det da innebære å være en god lytter?

Hvordan være en god lytter – Aktiv lytting innebærer både verbale og non-verbale handlinger, forteller Kvernbergh.

Han forteller at det verbale blant annet handler om å oppsummere eller gjenta det som er sagt for å bekrefte forståelse, samt å stille relevante spørsmål for å få klarhet eller utforske temaene grundigere. Det handler også om å vise empati og forståelse for andres følelser og perspektiver. Non-verbalt innebærer det å gi full oppmerksomhet og bruke kroppsspråk som for eksempel nikking og blikkontakt for å signalisere at man følger med.

– Når vi lytter, er det også viktig å reflektere over våre egne intensjoner og til-

nærminger. Er vi virkelig interessert i å forstå den andre, eller er vi mer opptatt av å forsvare våre egne synspunkter? Å være andreorientert innebærer å fokusere på den andre personen og ta deres perspektiver i betraktning.

– Litt som med jazz, krever en meningsfull dialog at vi virkelig er til stede og lytter hva den andre har å si, forteller han.

Kvernbergh forteller at det handler om å stille gode spørsmål. – Tren deg gjerne på å lytte 60% av tiden, stille åpne spørsmål 40% av tiden og å legge egoet til side til fordel for dialogens flyt.

Hvorfor skal man som leder bruke tid på å bli en god lytter?

Kvernbergh forteller at det å være en god lytter er en av de mest undervurderte egenskapene en leder kan besitte. – Dette handler ikke bare om høflighet eller god skikk; det er fundamentalt for effektiv ledelse.

Grunner til hvorfor en leder bør investere tid i å bli en god lytter:

• Det fremmer tillit og respekt. Lytting signaliserer respekt for medarbeideres meninger og perspektiver. Når man som leder lytter aktivt, føler teammedlemmer seg verdsatt og anerkjent, noe som styrker tillit og skaper psykologisk trygghet i teamet. Dette er grunnlaget for et åpent og ærlig arbeidsmiljø.

• Det fremmer innovasjon og problemløsning. God lytting kan avdekke unike ideer og løsninger som ellers ville blitt oversett. Ved å oppmuntre til en kultur der alle stemmer blir hørt, kan ledere fostre et miljø hvor innovasjon trives, og hvor komplekse problemer kan løses gjennom kollaborativ innsats.

• Det forbedrer beslutningstaking, ved at man får innsikt fra et bredere spekter av perspektiver. Ved å lytte til teammedlemmer, kunder og andre interessenter, får ledere større tilgang til informasjon og innsikt, som

til side til fordel for dialogens flyt,

– Tren deg gjerne på å lytte 60% av tiden, stille åpne spørsmål 40% av tiden og å legge egoet

forteller Espen Kvark Kvernbergh. Foto: Fredrik Svartdahl

kan informere bedre beslutningstaking og strategisk planlegging.

• Det reduserer konflikter. Mange konflikter i arbeidsmiljøer stammer fra misforståelser eller manglende kommunikasjon. Ved å være en aktiv lytter, kan ledere identifisere og adressere potensielle konflikter før de eskalerer, og arbeide proaktivt for å løse dem gjennom forståelse og empati.

• Det utvikler andre ledere. Gjennom å modellere god lytteatferd, utvikler ledere også de rundt seg. Dette bidrar til å dyrke fremtidige ledere som verdsetter mangfold, samarbeid, og som har evnen til å engasjere og motivere sine team effektivt.

• Det kan føre til personlig vekst og selvbevissthet. Lytting er ikke bare til fordel for andre; det gir også ledere muligheten til å reflektere over eget lederskap og selvutvikling. Ved å lytte, kan ledere bli mer bevisste på sine egne forutinntatte meninger, læringsmuligheter og områder for forbedring.

– Det sies at det å være en god lytter er like krevende som å være en dyktig kirurg. Mens man investerer år i å utvikle kirurgiske ferdigheter, får lytteferdigheter sjelden den samme oppmerksomheten. Likevel er mangelen på lytting en betydelig kilde til tap av verdifull kunnskap og perspektiver. Åpne spørsmål er en smart tilnærming, da de signaliserer genuin interesse og åpenhet for dialog. Litt som med jazz, krever en meningsfull dialog at vi virkelig er til stede og lytter hva den andre har å si, avslutter han.

Så, enten du er leder eller ikke, å bruke tid på å bli en god lytter er en investering i fellesskapet som betaler seg i form av sterkere team, bedre beslutninger, høyere engasjement, og en kultur som fremmer vekst og innovasjon.

10 feller vi går i når det kommer til lytting:

• Du antar du vet hva den andre skal si

• Du avbryter eller fullfører den andres setninger.

• Du forbereder hva du selv skal si, mens den andre snakker.

• Du er overdrevent optimistisk

• Du viser med kroppsspråket at du er rastløs, nervøs eller ukomfortabel.

• Du kommer med hjelpende råd før hele historien er fortalt

• Du reagerer kraftig emosjonelt.

• Du kjører på med en historie fra ditt eget liv som ligner.

• Du tåler ikke pauser i samtalen.

• Du unngår vanskelige tema/ skifter samtaleemne.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Hallingdalselvas nye miljøfabrikk:

Nesbyen renseanlegg

Det nye renseanlegget på østsiden av Nesbyen sentrum er nå i full prøvedrift. Anlegget omfatter en tomt på 12 000 m² og en total bygningsmasse på 1 625 m² og er strategisk plassert ved Hallingdalselva. Dette biologisk-kjemiske MBBR-anlegget, som inkluderer sekundærrensing, representerer en investering på rundt 200 millioner kroner.

I løpet av de siste 25 årene har Nesbyen kommune opplevd en betydelig utvikling i hytteområder på Nesfjellet. Det forrige renseanlegget, bygget i 1973 og senere oppgradert i 1992 og utvidet i 2005, hadde en kapasitet på 5 300 pe. Anlegget var ofte overbelastet, spesielt i påskeferien.

Vi møter kommunens representant, Bjørn Tore Grøslandsbråten – driftsleder for vann og avløp.

– Det tidligere renseanlegget var rett og slett for lite. Det var et kjemisk-mekanisk anlegg som ofte var overbelastet på grunn av hyttebygging og generell

vekst i kommunen. Jeg startet i kommunen i 2013, og allerede da var det behov for å planlegge et nytt anlegg. Det gamle renseanlegget, som lå ved riksvei 7 ved innkjørselen til Nesbyen, ble oversvømt under ekstremværet Hans i august 2023, noe som førte til en øyeblikkelig stans i produksjonen

Det nye Nesbyen renseanlegg, med en investeringskostnad på 200 millioner kroner og en total størrelse på 1 625 m², består av en maskinog prosesshall på 1 415 m² og en personaldel i tre på 210 m², beliggende på østsiden av Hallingdalselven. Foto: Kjell M. Jacobsen

ved anlegget og akselererte byggingen av det nye anlegget, forteller han.

Det nye anlegget vil ha en prøveperiode frem til andre kvartal 2025.

Plassering

Det nye renseanleggets tomt ble ryddet for skog i februar 2022, og gravearbeidet begynte i mars samme år. Byggeprosessen forventes å være fullført i begynnelsen av juni. Store kommuneprosjekter som dette reiser ofte spørsmål om tidsbruk og valg av plassering.

– Det var en langvarig politisk prosess med mange forskjellige foreslåtte plasseringer. I diskusjonene om det nye renseanlegget var det også forslag om å bygge to renseanlegg – ett på fjellet og ett i sentrum. Ulike politiske meninger over årene forsinket beslutningen om plassering. Til slutt endte vi opp med denne plasseringen etter flere anbefalinger, forteller Grøslandsbråten. Anlegget vil også fungere som et fast utgangspunkt for vår virksomhet innen vann og avløp.

Entrepriseform

Prosjektet ble gjennomført med delte entrepriser for bygging, maskin og automasjon, og elektriske arbeider.

– Koordineringen mellom leverandørene har stort sett fungert godt, med

noen få unntak. Vi forventer å være ferdige også med de utvendige arbeidene i løpet av tidlig juni, forteller Grøslandsbråten.

Opprinnelig var tanken at det nye renseanlegget skulle bygges i to faser. Før-

Nesbyen renseanlegg dekker et totalt tomteareal på 12 dekar, med rikelig plass avsatt for slamcontainere og septiktømming. Foto: Kjell M. Jacobsen

Driftsleder Bjørn Tore Grøslandsbråten ser med glede frem til full drift av det moderne nye renseanlegget, som er planlagt å starte i løpet av 3. kvartal 2024. Foto: Kjell M. Jacobsen.

ste fase var dimensjonert for en maksimal ukebelastning på 11 000 pe. Andre fase skulle inkludere ytterligere 1.000 hytter (4 000 pe) og 2 000 pe fra Nesbyen, noe som ville utvide anleggets kapasitet til 17 000 pe ved maksimal belastning. Uværet Hans akselererte imidlertid ferdigstillelsen, og begge faser ble gjennomført samtidig, noe som utvidet kapasiteten til 20 000 pe.

Norefjell renseanlegg

– Vi vurderte flere rensemetoder før vi til slutt valgte MBBR. Anlegget som ligner mest på vårt er Norefjell renseanlegg, som vi har besøkt flere ganger. Krødsherad kommune står overfor en lignende utfordring, med et relativt høyt antall hytter sammenlignet med fastboende, noe som medfører høy belastning i visse perioder av året. Den eneste forskjellen er at vårt anlegg ikke benytter UV-behandling av avløpsvannet før det slippes ut i Hallingdalselva. Avløpsledningen fra renseanlegget er omtrent 630 meter lang, strekker seg rundt 15 meter ut i elva fra land, og ligger på en dybde på omtrent tre meter.

Produksjonsprosess

– Renseprosessen starter med at rå kloakk kommer inn på innløpsristen, går videre til sandfang, deretter til to MBBR-

tanker, så til flokkulering og flotasjon, og til slutt går slammet til slamlager. Slammet pumpes fra slamlager til skrue avvanner, deretter faller det ned i to kjemikalietanker på 15 m³ hver for PAXbehandling. Utløpsvannet går gjennom et etterpoleringsfilter før det renner ut, forklarer Grøslandsbråten.

VI GRATULERER

NESBYEN KOMMUNE MED NYTT FLOTT RENSEANLEGG!

Vår leveranse har vært Komplett

Driftskontrollanlegg med PLS

• Skjermsystem SCADA

• Redundant PLS-system

• FDV-system og rapportsystem

Vi takker for oppdraget!

Avdeling i Porsgrunn, Oslo og Bergen www.controlpartner.no

Til slutt gir Grønlandsbråten oss et råd: – Bygg stort nok fra starten av. Vi besluttet først å vurdere maskin- og prosessmetode før vi så på byggets størrelse. Det er også lurt å studere andre renseanlegg med lignende utfordringer, som vi gjorde med Norefjell renseanlegg, avslutter Grønlandsbråten.

Styre- og overvåkningsrom i prosess området i tillegg vanlig overvåknings- og automasjonsrom i personaldelen av anlegget. Foto: Kjell M. Jacobsen

Maskin- og prosesshallen med flotasjonstankene i bakgrunnen. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vi gratulerer Nesbyen kommune med nytt renseanlegg.

Ø. M. Fjeld har vært totalentreprenør for bygningen til det nye renseanlegget.

FAKTA NOREFJELL RENSEANLEGG 2024

• Total investering: 200 millioner kr.

• Tomteareal: 12 000 m²

• Byggeperiode: 1. kvartal 2022 –2. kvartal 2024

Byggetekniske opplysninger:

• Total bebyggelse: 1 625 m²

• Maskin- og prosessbygg: 1 415 m²

• Personaldel: 210 m²

• Antall pe: 20 000

• Råkloakkpumper: 3 stk.

Forbehandling:

• Innløpsrister: 2 stk.

• Sandfang: 2 stk.

• Flotasjonstanker: 2 stk.

AQUAGAIN ØNSKER Å GRATULERE NESBYEN KOMMUNE MED DERES NYE RENSEANLEGG

– EN BEUNDRINGSVERDIG GOD LØSNING.

Vi har satt pris på det gode samarbeidet, og det har vært en stor glede for oss å være deres leverandør på prosjektet.

Aquagains levering består av komplett maskin- og utstyrsmontering, prosjektering i 3D, produksjon, montering og igangkjøring av blant annet bassenger i rustfritt stål, Huber varmeveksler for spillvann til oppvarming av egne bygninger, et Huber flotasjonssystem for separasjon av slam, samt komplett Huber avvanning.

• Kjemikalietanker: 2 stk. tanker til PAX på 15 m³ hver

• Polymerdunker: 2 stk. à 300 l (1 til avvanning + 1 til flokkulering)

• Slamlager: 2 stk.

• Septikmottak: 1 stk.

• Slamrom: 2 slamcontainere à 14 m³

• Dimensjon utløpsrør: Ø315

• Qmax: 310 m³/t på hver linje (2 linjer)

• Qmin: 200 m³/t

Utsliptillatelse:

• BOF: 70 % frem til 31.03.2025. Deretter 80 %.

• KOF: 75 % frem til 31.03.2025. Deretter 85 %.

Jon Adler Torp Rådgiver NKF byggesak Norsk Kommunalteknisk Forening jon.torp@kommunalteknikk.no

Et av de mer utfordrende forslagene som KDD ønsker utredet, er tiltak for å styrke tilsyn og kontroll med ROT-markedet, som omfatter rehabilitering, ombygging, og tilbygg – tiltak som vanligvis ikke er dekket av eller er unntatt fra plan- og bygningsloven. Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Byggfeil og kommunens rolle som tilsynsmyndighet

I 2022 utarbeidet Menon, på vegne av Direktoratet for byggekvalitet, en rapport om byggfeil og mangler i boligbyggingen. Rapporten avdekker nedslående resultater; det er minst én byggfeil i over halvparten av alle boligenheter som ble oppført fra 2010 til 2020. Resultatene har skapt debatt i bransjen, og flere aktører har etterlyst tiltak for å rette opp i problemene.

Kommunal- og distriktsdepartementet har derfor gitt Direktoratet for byggekvalitet i oppdrag å utrede og utarbeide eventuelle forslag til lov- og/eller forskriftsendringer i systemet for tilsyn og uavhengig kontroll i henhold til plan- og bygningslovgivningen.

Tiden da kommunen selv var ansvarlig for bygningskontrollen er forbi, og ansvarssystemet samt bruk av uavhen-

gig kontroll skal nå sikre at bygg oppføres med den forutsatte kvaliteten. Systemet, som er unikt for Norge, har både fordeler og ulemper. En vesentlig fordel fra et kommunalt perspektiv er at kommunen ikke kan holdes

erstatningsansvarlig for eventuelle feil i byggeprosessen. Imidlertid er en stor ulempe manglende kontroll med utførelsen. Det erkjennes at svært få avvik rapporteres fra uavhengige kontrollører til kommunen. Dette indikerer at feil og avvik enten blir rettet fortløpende eller oversett på grunn av unøyaktig kontroll. Basert på Menons funn, er det sistnevnte som sannsynligvis er tilfelle.

Uavhengig av årsaken, er det i samfunnets interesse at problemet løses, og kommunen som tilsynsmyndighet bør absolutt spille en rolle i dette arbeidet. Tilsyn vil bidra til at byggfeil blir korrigert før byggverket ferdigstilles, og at foretakene opplever en reell risiko for sanksjoner når feil avdekkes.

I oppdragsbrevet fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) fremheves fem mål for arbeidet:

• Styrket etterlevelse av regelverket for å redusere antall byggfeil ved å øke oppdagelsesrisikoen for regelbrudd.

• Økt reell uavhengighet og forsterkede insentiver for å avdekke feil.

• Tydelig oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunalt tilsyn og uavhengig kontroll.

• Klare og forståelige krav og regler for både foretak og kommuner.

• Forsterket tilsyn med prosjekter i ROT-markedet (tiltak som er unntatt fra søknadsplikt).

Utfordringer og mulige løsninger For å adressere disse utfordringene, skisserer KDD flere problemstillinger som må tas hensyn til. En primær utfordring er uklar oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunalt tilsyn og uavhengig kontroll, hvor dobbeltarbeid er et kjent problem. Dette krever en tydeliggjøring, og KDD foreslår mulige løsninger, som inkluderer obligatoriske kontrollområder og utvidet adgang for kommunen til å pålegge kontroll av andre byggtekniske krav.

En annen utfordring er når og hvordan tilsyn og kontroll bør gjennomføres. Byggkvalitetutvalget har tidligere

foreslått rammeverk for oppgavefordelingen, som kan innebære at kommunens tilsyn begrenses til bestemte tidspunkter, for eksempel ved oppstart og før midlertidig brukstillatelse gis. Disse tiltakene skal verifisere tekniske krav som rømningsveier.

Fokus på ROT-markedet

Et av de mer utfordrende forslagene som KDD ønsker utredet, er tiltak for å styrke tilsyn og kontroll med ROT-markedet, som omfatter rehabilitering, ombygging, og tilbygg – tiltak som vanligvis ikke er dekket av eller er unntatt fra plan- og bygningsloven. Her foreslås det blant annet å gjeninnføre søknadsplikt for våtrom i eksisterende bygg med påfølgende obligatorisk uavhengig kontroll, motivert av Menons funn om at mange byggfeil er relatert til vannskader.

Videre diskuteres det hvordan finansiering og uavhengighet kan styrkes, gitt at uavhengige kontrollører ofte er økonomisk avhengige av oppdragsgiver. KDD foreslår å utforske alternative finansieringsmetoder som kan styrke kontrollørens uavhengighet.

Avslutningsvis skal det utredes hvordan kommunens byggesaksgebyr kan øremerkes for tilsyn og håndtering av ulovligheter. Tre metoder foreslås for innkreving av gebyret: som en del av de samlede byggesaksgebyrene, som et tilleggsgebyr, eller som et direkte gebyr til den ansvarlige.

Fremtidige tiltak og NKFs rolle Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) har lenge hatt et nært samarbeid med både KDD og Direktoratet for byggekvalitet (Dibk), og vi er invitert til å delta i dette arbeidet både i prosjektets referansegruppe og erfaringsforum. NKF vil arbeide for at eventuelle endringer i lov og forskrift blir utformet til beste for våre medlemmer.

Et sentralt tema NKF ønsker å fremme, er behovet for økte ressurser til kommunalt tilsyn, ettersom mange kommuner

Jon Adler Torp er rådgiver i Norsk Kommunalteknisk Forening. Foto: Chris Caspersen

i dag er under økonomisk og tidsmessig press. Dette gjelder spesielt enheter for tilsyn og ulovlighetsoppfølging, hvor det ofte er utfordringer med restanser. Hvordan vi kan løse utfordringene knyttet til gebyr, finansiering, og tidsbruk blir derfor kritisk for NKF i det fremtidige arbeidet.

Som tidligere nevnt, kan øremerking av byggesaksgebyret bidra til å løse økonomiske utfordringer, men kommunen trenger også bedre verktøy for å kunne velge og prioritere hvilke saker som skal følges opp. Kommunens handlingsrom for å unnlate å forfølge mindre alvorlige ulovligheter er betydelig redusert de siste årene, og prinsippet nå er at enhver ulovlighet skal forfølges til den er rettet. For at vi skal lykkes med de igangsatte tiltakene, er det avgjørende at også disse sakene belyses, ellers risikerer vi å sitte igjen med flere uavklarte arbeidsoppgaver.

NKF ser frem til oppstarten av arbeidet og håper resultatet vil gi både kommuner og aktører gode og forutsigbare rammer for å bygge kvalitetsbygg for fremtiden.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Boligmeldingen skal gi tryggere boligforhold for alle

I mars ble den nye boligmeldingen lansert av Kommunal- og distriktsminister Erling

Sande hos Husbanken i Drammen. Med fokus på å styrke Husbanken og hjelpe de vanskeligstilte i boligmarkedet, signaliserer meldingen en fornyet innsats for å sikre at flere får en god og trygg plass å bo.

Boligmeldingen fremhever behovet for forenkling og raskere byggeprosesser, samtidig som den introduserer nye statlige planretningslinjer som gir kommunene større frihet til å forme sine egne lokalsamfunn.

Alfred Bjørlo (V) uttrykket på lanseringsdagen sin bekymring for naturen og anmoder om restriksjoner mot nedbygging.

Utvider startlånordningen

Nesten 90% av husstander som har mottatt startlån de siste 20 årene er fortsatt huseiere, noe som understreker programmets suksess. Imidlertid har de boligsosiale utfordringene forsterket seg, med mange som leier bolig og en SIFO-rapport som viser at en fjerdedel av leietakerne står i fare for å misligholde leieavtalen.

Kommunene rapporterer om en mangel på egnede kommunale boliger, og mange distriktskommuner sliter med eiendomsverdier som er lavere enn byggekostnadene. Dette gjør det utfordrende for «vanlige folk med vanlige jobber» å komme seg inn på boligmarkedet.

Fire hovedområder for boligpolitikken i årene som kommer

Sande understreket at hjemmet er fundamentalt for trivsel og tilhørighet, og at boligpolitikken skal motvirke forskjeller og ruste samfunnet for fremtiden. Han fremhevet Husbankens sentrale rolle siden 1946 og dens viktige samarbeid med kommunene.

Fire hovedområder for boligpolitikken ble presentert:

1. Flere skal ha mulighet til å eie sin egen bolig, med kommunen og Husbanken som tester ut nye modeller for startlån.

2. Leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, med fokus på trygge leieboliger, kunnskap om leiemarkedet, og en stabil og god kommunal utleiesektor.

3. Ta vare på de boligene vi har, og bygge de vi trenger. DiBK jobber med regelverksutvikling for mer effektive og forutsigbare plan- og byggesaker.

4. Forsterket innsats for de som ikke klarer å skaffe seg eller beholde egen bolig, krever en forsterket tverrfaglig tilnærming og bruk av KOBO fra Husbanken.

Kommunalministeren fortalte at han håper at boligmeldingen vil tjene som et solid grunnlag for diskusjon og handling, og han meldte også at Stortinget må forvente å motta flere relaterte saker i tiden som kommer.

Boligmeldingen kan du du lese i sin helhet på regjeringen.no.

– Med NKF Prosjekthjelper Bygg lager Hemsedal kommune teknisk kravspesifikasjon i egenregi.

Dette sparer kommunen for store beløp på konsulenttjenester, og sikrer at kravspesifikasjon blir etter kommunens krav og ønsker.

Odd Magne Anderdal, leiar eigedom, Hemsedal kommune

Iren Meli Lundby Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forneing iren.lundby@kommunalteknikk.no

Ja, NKF jobber med digital felles kommunal vegnorm

NKF jobber nå sammen med kommuner fra to av våre vegnettverk med å lage en felles digital og omforent vegnorm. Vegnormen legges i et verktøy som kommunen kan benytte ved behov for å lage en ny eller der en eksisterende skal oppdateres.

Som interesseorganisasjon mener NKF at det er effektivt og kostnadsbesparende for medlemmene at vi nå endelig tar initiativ til å utarbeide en felles norm som kommunene kan bruke. En felles digital vegnorm for landets kommuner kan gi betydelige fordeler, spesielt når det gjelder utforming og dimensjonering av offentlige veier og trafikkanlegg.

Her er noen av dem:

1. Veiledning og enhetlighet: Vegnormalene gir klare retningslinjer for hvordan veier skal utformes og bygges. Dette gir enhetlighet og veiledning for ingeniører, entreprenører og andre involverte.

2. Forutsigbarhet: Entydige normer gir forutsigbarhet for alle parter, inkludert kommuner, entreprenører og trafikanter. Dette bidrar til å unngå misforståelser og konflikter.

3. Sikkerhet: Normer tar hensyn til trafikksikkerhet og bidrar til å minimere risikoen for ulykker. De fastsetter standarder for veibygging, skilting, vegoppmerking og trafikksignalanlegg.

4. Effektivitet, standardisering, og kostnadsbesparelser: En felles vegnorm forenkler prosessen med å planlegge, bygge og vedlikeholde veier. Dette kan føre til kostnadsbesparelser og mer effektiv ressursbruk. Ved å ha en felles vegnorm kan kommunene standardisere planlegging, utforming og vedlikehold av veier. Dette fører til økt effektivitet og enklere samarbeid på tvers av kommunegrenser. En felles norm kan redusere kostnadene ved anskaffelse av vegtjenester, da entreprenører kan jobbe med liknende retningslinjer i ulike kommuner. Dette gir også muligheten for bedre tilbud med høyere kvalitet til lavere pris.

5. Miljøhensyn: Vegnormalene kan også inkludere retningslinjer for mil-

jøvennlig veibygging, materialvalg og landskapsarkitektur.

6. Bedre informasjonsflyt: En digital vegnorm gir tilgang til oppdaterte dokumenter og referanser til lover og forskrifter. Kommunene kan dele erfaringer og beste praksis, noe som forbedrer informasjonsflyten.

7. Enklere revisjon og oppdatering: Ved å bruke en felles mal kan kommunene enkelt revidere og oppdatere vegplanene når det er nødvendig. Dette gir mer dynamiske og oppdaterte planer.

Den felles digitale vegnormen henviser til Statens vegvesens håndbøker og veiledninger som standard, og er inspirert av vedtatte vegnormer i de kommuner som har vært med i arbeidet. Normen viser kommunens krav som avviker fra SVVs håndbøker. Andre medlemskommuner har bidratt til å kvalitetssikre innholdet og testing av løsningen.

Vegnormen må knyttes sammen med andre vedtatte normer i kommunen.

Hvorfor skal kommuner vedta vegnorm? En vedtatt kommunal vegnorm inneholder viktige føringer for utvikling av kommunen, og er derfor et viktig styrende dokument.

Normalen skal sikre at veganlegg som overtas av kommunen bygges trafikksikre, og at drift og vedlikehold kan skje med minst mulig kostnader for veiholder. Når vedtatt vegnorm følges, kan vei og gate som bygges av private overtas av kommunen til offentlig drift og vedlikehold.

Den viktigste målgruppen for vegnormen er planleggere, grunneiere, forslagsstillere, byggherrer og utbyggere. Retningslinjene vil også være et nyttig hjelpemiddel for interne saksbehandlere og politiske organer som håndterer plan- og byggesaker i kommune.

Gjennom bruk av NKFs nye verktøy får kommunen støtte i prosessen med å utarbeide sin vegnorm, samtidig som det er mulig og nødvendig å få inn lokale tilpasninger.

Verktøyet inneholder nødvendige maler som vil oppdateres fortløpende. Kommuner som bruker NKFs nye verktøy abonnerer også på varsel om eventuelle endringer som gjør en vedtatt vegnorm må endres.

Påfølgende erfaring med bruk av normen vil gi grunnlag for senere revisjoner. NKF vil selvsagt involvere våre brukere og medlemskommuner i dette revisjonsarbeidet, slik vi alltid gjør.

Fremtidige fordeler inkluderer mer effektiv ressursbruk, bedre veiplanlegging og økt kvalitet på tjenestene. Ved å ta i bruk den digitale vegnormen kan kommunene legge grunnlaget for smartere og mer bærekraftig infrastruktur.

Den nye løsningen for digital vegnorm lanseres på Kommunevegdagene med park i Bergen, 7. juni 2024. For mer informasjon, ta kontakt med meg på iren.lundby@kommunalteknikk.no.

Rune Kilen Nettverksrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening rune.kilen@kommunalteknikk.no

Nettverksrådgiver Rune Kilen og styremedlem i NKF veg og park, Jan Roger Humlebekk deltok i april på Den digitale veien, en konferanse arrangert av Statens vegvesen. Foto: Privat

Inntrykk fra «Den digitale veien»

Nå setter Statens vegvesen fart på digitaliseringen og utvikling av den nasjonale vegdatabanken – NVDB, og de vil ha kommunene med på reisen. Første skritt er å få plass en revidert vegdataforskrift der kommunene er nye aktører, med noen enkle krav til vegfolket.

Konferansen ble avholdt i Trondheim 10. - 11. april, med mange ulike aktører som nytter seg av denne felles dataplattformen.

Fra å være et inventarregister for internt bruk i Statens vegvesen på 70-tallet med svært mange «kjekt å ha»-registre, har denne databasen utviklet seg til å bli en nasjonal dataplattform med stort

fokus på eksterne brukere. Første skritt i denne utviklingen var omorganisering av vegvesenet i starten av 90-tallet der produksjonsavdelingene ble skilt ut fra forvaltningen og deres behov for innsyn i registrerte vegobjekter i vegdatabanken.

De senere årene har det vært en enorm teknologisk utvikling i samfunnet som

har satt stort press på bruken av NVDB og et behov for et sammenhengende digitalt vegnett.

Vegdataforskriften

Det kommunale vegnettet utgjør om lag 40% av det offentlige vegnettet i Norge, og utgjør dermed et viktig element i det digitalt navigerbare vegnettet som blir benyttet av ulike trafikanter

for å komme seg fra A til Å. Min erfaring, som mangeårig vegmann, er at det er mange hull i det digitale kommunale vegnettet som skaper utfordringer for blant annet transportnæringen når de skal manøvrere gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale veier. Dette er en av grunnene til at det nå blir stilt krav til kommunene om å holde rede på hva som er registrert som kommunal veg i NVDB. I tillegg vil forskriften sette krav til vedlikehold av nasjonale fagdata som bruksklasse, fartsgrenser, tilstand/bæreevne på bruer og høydebegrensninger på tuneller. Stikkord er «kundene/brukerne i fokus».

Fornying av datakjernen i NVDB Vegdatabanken er bygget rundt gammel teknologi og må fornyes for å møte nye krav fra samfunnet. Som det var sagt på konferansen: «Fremtidens transportsystem vil gi nye behov. Dagens NVDB er ikke innrettet for å møte disse.» Parallelt med annet arbeid har der-

for vegvesenet satt i gang Digital drivkraft – et program som blant annet skal modernisere og videreutvikle teknologi og prosesser for NVDB med bakgrunn i utfordringer med ytelse og stabilitet for NVDB.

Mye fokus på datakvalitet

Det var mye fokus og diskusjoner rundt datakvalitet i NVDB under konferansen. Som nevnt er mye av innholdet i NVDB gamle og lite oppdatert dataregistre fra databankens etablering, der det den gang var viktig å få registrert alt vegvesenet hadde ansvar for uten kanskje å tenke på at dette var ting som måtte oppdateres for fortsatt å ha en verdi. Nå er det mye mer fokus på kvalitet enn kvantitet, for eksempel er det viktig å registrere både innløp og utløp av en stikkrenne og hvilke type og dimensjon denne har, enn å bare ha et punkt i kartet som viser at her det en stikkrenne.

Bruk av NVDB er lurt

KS har anmodet kommunene at de setter krav til FDV-systemene om at disse er koblet mot NVDB. Første bud er å vite hva du eier og har ansvar for, og hvordan du drifter og vedlikeholder dette, som Jan Roger Humlebekk fra Øvre Eiker kommune hadde et flott innlegg om. NVDB er et godt verktøy for å samle all denne informasjonen. Og når du kobler data om vegobjektene mot et fungerende FDV-system så har du stålkontroll på hva du forvalter, og forhåpentligvis klarer å selge inn vedlikeholdsbehovet til politikerne i kommunen din.

Ellers er det mest nyttige på slike konferanser det som skjer mellom foredragene. Når man får en prat med folk fra andre etater og leverandører og får diskutert felles utfordringer. Mitt inntrykk er at Statens vegvesen har stort trykk på dette arbeidet og vil hjelpe kommunene med å komme i gang med NVDB, blant annet gjennom et opplæringsprogram.

“Norske politikere veit jo ikke hva de snakker om”

https://politikerdashbord no

Sindre Haarr

Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Hilde Marie er NKF-representant i faglig samarbeidsforum for bru

I forbindelse med ny vegdataforskrift har Konstruksjonsavdelingen i Vegdirektoratet fått i oppgave å sette sammen ett faglig samarbeidsforum for bru. Hilde Marie Horpestad er prosjektleder for utbygging i Hå kommune på Jæren, og er en av NKFs representanter i forumet.

Prosjektlederen har etter mange år på entreprenørsiden byttet beite og startet jobben som prosjektleder i Hå i vinter. – Det var spennende å kunne se noen andre sider av bordet, forteller Horpestad.

Hilde Marie har vært med på å bygge både vei og bruer i årene hos entreprenør, blant annet E18/E39 fra Arendal til

Stavanger. – Jeg har alltid kjent på en stolthet forbundet med å være med i samferdselsprosjekter, forteller hun.

Nå tar hun sammen med resten av forumet, fatt på oppgaven med å utarbeide tekniske beskrivelser og veiledningsmateriell for brudata som leveres til NVDB og tilhørende fagsystem.

– Det blir spennende å se om vi klarer å finne en modell som bryter ned informasjonen nok til at fagarbeidere kan hente ut den informasjonen de trenger, forteller prosjektlederen.

Kommunale bruer er vanskelig Horpestad beskriver Hå kommune som en gjennomsnittlig kommune. – Vi har definitivt ikke mange nok som jobber

Hilde Marie Horpestad forteller til Kommunalteknikk at hun ser frem til å delta i forumet, og håper hun på vegne av NKF kan bidra med perspektiver fra en gjennomsnittlig norsk kommune. Foto: Canva.com / privat

med samferdsel til å ha en hel dedikert stilling til å jobbe med bru. En helt vanlig kommune som oss har ikke et godt nok system for å vedlikehold av den delen av veinettet. Når man begynner å pirke i bruer i kommunen, så merker man fort at det ikke er nok kompetanse på området.

– Jeg vil at vi skal ta vare på de bruene vi har, men jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal starte. Dataene er ikke sortert

og vi klarer ikke å lage oss en tydelig vei.

Hun forteller at historikken viser at man i kommunen ikke har vært tydelige nok i bestillingene. Når man legger til at man har bruer fra 30-tallet, over bekk, uten dokumentasjon og tegninger, så blir det et vanskelig.

– Det eneste jeg greide å finne ut om den brua var at det var trafikk over den

i 1954, forteller en litt oppgitt Horpestad.

Klar for samarbeid Horpestad forteller at hun ser frem til å delta i forumet, og håper hun på vegne av NKF kan bidra med perspektiver fra en gjennomsnittlig norsk kommune.

Det er ikke satt noen dato på arbeidet, men signaler om at arbeidet skal konkluderes i begynnelsen av 2025.

Har du egentlig kontroll?

Som politiker kan man enkelt bruke beregningsmodulen for å få et bedre beslutningsgrunnlag for våre bygg.

Amine Mabel Andersen, ordfører, Lørenskog kommune

www.kommunalteknikk.no

Ta kontroll som Lørenskog kommune, bestill NKF IK-bygg og Politikerdashbord i dag!

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Arendal fikk 68 cm snø over natten. Foto: Arendal kommune / Mona Hauglid

Hvordan Arendal kommune håndterte ekstremt

snøfall vinteren 2024

Vinteren 2024 vil bli husket i Arendal for det rekordstore snøfallet som dekket kommunen under nyttårshelgen. Arendal, som rutinemessig forbereder seg på vinterlige forhold, fant seg plutselig i en situasjon som krevde ekstraordinære tiltak.

Allerede i desember mottok kommunen flere oransje farevarsler om ekstreme værforhold. Fagvakter ble kalt inn, og en ekstra beredskapsstyrke ble organisert for å møte den kommende utfordringen. Arendal kommune, med sitt kommunale veinett på 290 km, er inndelt i 32 roder hvorav syv håndteres av kommunens egne

mannskaper og maskiner. De resterende 25 roder er betjent av private kontraktører. En spesiell rode er dedikert til Arendal sentrum, og denne krever spesiell oppmerksomhet på grunn av dens betydning og trafikk.

Snøfallet treffer

Da snøen begynte å lave ned 31.

desember, var kommunen allerede i full beredskap.

– Over natten fikk vi 68 cm, og før stormen var over, hadde totalt 130 cm snø falt. Vindstyrkene nådde opp til 18 m/s, noe som skapte utfordrende forhold for brøytemannskapene, forteller Vidar Holmsen Engh, virksomhetsleder for

16 millioner kroner i utgifter, bare i januar. Foto: Arendal kommune / Mona Hauglid

kommunalteknikk og geodata i Arendal kommune.

Brøytemannskapene jobbet i 12-timers skift, og underveis ble det nødvendig å leie inn ekstra utstyr og personell for å håndtere de store snømengdene.

– Kommunens flåtestyringssystem ga en kontinuerlig oversikt over arbeidet som ble utført og sørget for at ressursene ble utnyttet optimalt. På tross av utfordringene med parkerte biler, trefall og kabler over veier, lyktes vi å holde de fleste veier åpne, forteller Engh.

Økonomisk påvirkning

Den ekstraordinære innsatsen medførte betydelige kostnader. Mens et normalt januarbudsjett for brøyting og strøing ligger på rundt 2 millioner kroner, ble utgiftene i januar 2024 åtte ganger så høye, rundt 16 millioner kroner.

– Agderkommunene har fått bistand fra Statsforvalteren i arbeidet med å søke om å få dekket kostnadene, forteller Engh.

Vinteren 2024 testet Arendal kommunes evne til å håndtere ekstreme situasjoner, og sørget for at byens innbyggere og tjenester kunne fortsette å fungere selv under svært krevende forhold.

Kompetanse på nett

Det er ikke lett å sikre seg mot ekstremvær, men en innføring i vinterdrift har allerede spart kommuner for store summer.

Innføring i vinterdrift finner du på www.nkflæring.no

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Bedre massehåndtering for et mer bærekraftig Norge

NKF har nylig levert innspill til Næringskomiteens høring om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. NKF understreker behovet for bedre håndtering av masser for å redusere klimagassutslipp og forurensning.

– En av de største klimautfordringene i dag er hvordan masser transporteres og håndteres. Ved å stille krav til mer gjenbruk av overskuddsmasser, kan vi redusere uttaket av nye masser, beslaglegge mindre nye arealer, og redusere klimagassutslipp og forurensning, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

NKF påpeker at dagens praksis med transport av tunge masser over lange avstander fører til store klimagassutslipp, unødvendig slitasje på veinettet, og økt risiko for ulykker. Dette gjør også bygge- og anleggsprosjekter blir dyrere.

– I tillegg trengs det digitale løsninger som støtter kommunene i massehåndteringen, derfor har NKF engasjert seg i Porfyr, et markedssystem for overskuddsmasser drevet frem av Bærum kommune.

– Det er helt nødvendig at nasjonale myndigheter stiller krav til at kommunene i sine arealplaner avsetter areal for massehåndtering, sier NKF-direktøren.

Hun legger til at det også er behov for en gjennomgang av regelverket for å sikre en mer effektiv håndtering av masser.

NKF støtter representantforslaget om at regjeringen skal følge opp anbefalingene og tiltakene fra det interdepartementale prosjektet om disponering av jord og stein som ikke er forurenset. NKF støtter også MEFs anbefaling om at regjeringen i de nasjonale planretningslinjene skal gi føringer til kommunene om at de må legge til rette for at de i sine arealplaner avsetter tilstrekkelig areal til lagring og mellomlagring av masser. – Vi trenger en mer effektiv massehåndtering for å oppnå våre klimamål og bidra til en mer bærekraftig fremtid, avslutter Kierulf.

– Ved å stille krav til mer gjenbruk av overskuddsmasser, kan vi redusere uttaket av nye masser, beslaglegge mindre nye arealer, og redusere klimagassutslipp og forurensning, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf. Illustrasjonsbilde: pexels.com

Har du egentlig kontroll?

– Som politiker kan man enkelt bruke beregningsmodulen for å få et bedre beslutningsgrunnlag for våre bygg.

– Å få plassert byggene i kartet, med tilstandsgrad, gjør det lett å få en oversikt.

Amine Mabel Andersen, ordfører, Lørenskog kommune

www.kommunalteknikk.no

Maria Josefine Brox / Sindre Haarr Tidsskriftet Kommunalteknikk

Norsk Kommunalteknisk Forening

Bergen kommune har opprettet Samfunnssikkerhetens hus som skal være en regional beredskapspådriver og som en forebyggende beredskapsressurs for Bergen og dens innbyggere. Foto: Shutterstock

Bergen kommune har samlet samfunnssikkerhet under ett tak

Terroren 22. juli 2011 rettet et søkelys på utfordringene og manglene som fantes i norsk beredskap og krisehåndtering. Et hovedfunn fra rapporten fra 22. juli-kommisjonen var at aktørene og etatene ikke fant hverandre, og samordningsmekanismene ikke fungerte.

Det norske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. I 2012 introduserte regjeringen det fjerde beredskapsprinsippet, samvirkeprinsippet, for å understreke nødvendigheten av

godt samvirke mellom ansvarlige aktører. Dette prinsippet skulle tydeliggjøre regjeringens samlede ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrenser.

Dette nye prinsippet inspirerte til en idé

og et behov, og Bergen kommune fikk en unik mulighet til å teste ut dette da de ble tildelt sykkel-VM i 2017. Svein Erik Malkenes var blant annet sikkerhetssjef for arrangementet, og er i dag avdelingsleder for Samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune.

Svein Erik Malkenes er avdelingsleder i Samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune. Foto: Erik Martin Malkenes

– Sykkel-VM ble den siste brikken Bergen kommune trengte for å etablere Samfunnssikkerhetens hus – SSH. Det skulle fungere både som en regional beredskapspådriver og som en forebyggende beredskapsressurs for Bergen og dens innbyggere, forteller Malkenes.

Siden oppstart har SSH håndtert nærmere 850 hendelser, og disse håndteres 24/7 og umiddelbart etter at de har oppstått.

– Hovedpoenget er at vi skal bringe samfunnsdrift og den kommunale tjenesteleveransen tilbake til normalen så raskt som mulig når hendelser inntreffer. Vi som bor her, skal kunne ferdes og leve uten stor bekymring slik vi tilstreber gjennom vår visjon om «et tryggere samfunn - sammen», forklarer Malkenes.

Koordinering og samvirke, men ingen nødetat

– I oppstarten høsten 2021 var det nok usikkerhet hos flere aktører rundt hvilken rolle Samvirkesenteret skulle ha, og det er viktig å presisere at det er nødetatene som håndterer liv og helse.

Samvirkesenteret arbeider i grensesnittet mellom operasjonelt og strategisk nivå der de både håndterer mindre hendelser som påvirker kommunal tjenesteleveranse og bereder grunnen for best mulig beslutningsstøtte til vaktgående krisestab eller kommunens kriseledelse dersom hendelsen er veldig alvorlig.

– På strategisk nivå vurderes konskvenspotensialet i en hendelse opp mot påvirkning på beredskapsverdiene mennesker, ytre miljø, økonomi og omdømme. Vi bistår ofte nødetatene når de trenger hjelp fra Bergen kommune, – gjennom råd og koordinering, forteller Malkenes.

Å koordinere og organisere mange ulike aktører på ett sted kommer ikke uten utfordringer. Malkenes trekker frem noen hovedutfordringer:

– Noen mennesker går bare ikke sammen, og folk snakker ikke om det som faktisk er utfordringen. Derfor er det først og fremst en hovedjobb for oss å bygge gode beredskapsrelasjoner og på den måten skape trygghet på den arenaen som må virke dersom en alvorlig hendelse oppstår.

– Vår tilnærming, og måten vi er organisert i samvirkesenteret, er at vi ikke har myndighet over noen av beredskapsaktørene De kan koble seg til sine egne systemer i senteret, rapporterer i sine egne linjer og har sin egen beslutningsmyndighet. Vi skal legge best mulig til rette for samarbeid knyttet til en hendelse der deling av informasjon, bygge felles situasjonsforståelse, utveksle erfaringer og koordinere står sentralt.

Positiv effekt

Selv om det foreløpig er tidlig å trekke konklusjoner, ser Malkenes en tydelig positiv effekt av etableringen av SSH: – I årene før etableringen av Samfunnssikkerhetens hus ble kommunal kriseledelse satt opp mellom fem og syv ganger i året. Fra 2021, etter etableringen av SSH, er vi nede i én til to. Vi tror

Hva gjør samvirkesenteret?

Samvirkesenteret i Samfunnssikkerhetens hus har som hovedoppgave, sammen med Bergen kommune 24/7 vaktsentraler, å observere, monitorere og dele informasjon for å sikre god kommunikasjon og koordinering mellom ulike beredskapsaktører ved alvorlige hendelser. I tillegg skal Samvirkesenteret være en arena for Samvirke, samarbeid og koordinering når alvorlige hendelser inntreffer eller det er behov for planlagt samvirke ifm. komplekse arrangement eller operasjoner.

det blant annet skyldes samlokaliseringen av 24/7-vaktsentraler og det at vi arbeider proaktivt der vi, ved en hendelse, raskt evner å styre utviklingen i ønsket retning og unngår at hendelsen får utvikle seg negativt.

Bergen kommune hadde ingen 24/7 umiddelbar respons tidligere slik de har det i dag. Det ble ringt i mange kanaler, og det tok mye lengre tid før man fant ut hvem som skulle håndtere saken. Koordineringen var reaktiv og kom i etterkant. Samvirkesenteret har etablert nivåbasert beredskap som innebærer at de tilpasser ressursene avhengig av hendelsestype og alvorlighetsgrad. Når de har normaldrift med mindre hendelser er det færre på jobb, og så skalerer de opp ved behov.

– Vi ser at vår modell er noe mange storbyer i landet er nysgjerrige på, og vi mener at et samvirkesenter i seg selv, på regionalt eller lokalt nivå vil fremme totalberedskapen i Norge, avslutter Malkenes.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Figur som viser hvilke volumer som kommer av masser fra store prosjekter i Oslo-regionen. Slike volumer krever god planlegging for å håndtere. Foto: Norconsult

Bærekraft i byggebransjen: Sirkulær massehåndtering

Bærekraft får stadig større betydning og bygge- og anleggbransjen står overfor utfordringer med effektiv ressursutnyttelse. Ingvild Helland fra Bærum Ressursbank er opptatt av viktigheten av fellesløsninger for massehåndtering.

Helland påpeker at prosjekter ofte opererer isolert fra hverandre, noe som fører til at overskuddsmasser ender på deponi i stedet for å bli anvendt der det er behov.

– Masser som tas ut av prosjekter er i utgangspunktet et næringsavfall, og dette skal på deponi hvis det ikke finnes andre bruksmuligheter. Det å vite om andres behov er derfor viktig for mer sirkulær masseforvaltning, forteller Helland.

Pioner i gjenvinning og nyttiggjøring Støttet av klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, arbeider Bærum Ressursbank

Dette er Bærum Ressursbank

Bærum Ressursbank er et initiativ som fokuserer på gjenvinning og nyttiggjøring av overskuddsmasser fra bygge- og infrastrukturprosjekter, som stein, jord, betong og asfalt, i regionen. Hovedmålet er å omdanne disse massene fra å være avfall til å bli verdifulle ressurser som kan gjenbrukes. Dette er spesielt viktig fordi, selv om Norge har rikelig med stein, er det en ikke-fornybar ressurs som er mangelvare i mange land.

Bærum Ressursbank driver flere underprosjekter, inkludert et innovasjonsprosjekt for sanntidsmåling av miljødata og en markedsplass for handel med overskuddsmasser, som skal forenkle koordineringen og fremme lokal bruk av disse materialene.

Markedssystemet, støttet av Bærum kommune og Norsk Gjenvinning, skal lanseres sommeren 2024 og vil gjøre det enklere å utnytte overskuddsmasser.

Deltakelse i Bærum Ressursbank er kostnadsfri og åpen for alle som ønsker å bidra til mer bærekraftige løsninger i massehåndtering. Prosjektet finansieres gjennom klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, Bærum kommune, samt innovasjons- og forskningsmidler fra Regionalt forskningsfond Viken og Enova, understreker satsingen på en klimaklok og bærekraftig ressursforvaltning.

intensivt for gjenvinning av overskuddsmasser fra diverse prosjekter. Med initiativet om å etablere regionale fora, sikter de mot å opprette en nasjonal arena for samarbeid og ressursdeling.

Med bakgrunn i miljø- og vannressurser fra NMBU og nærmere to tiår hos Norconsult er Helland nå innleid som prosjektleder for Bærum Ressursbank, hvor hun anvender sin ekspertise for å forme fremtidens masseforvaltning.

Dette er massehåndtering i praksis Hvordan oppnår man da en mer bærekraftig håndtering av masser? Helland mener nøkkelen ligger i tilgjengeligheten

til mellomlagringsarealer og nødvendige endringer i forurensningsregelverket.

– For eksempel må arealer reguleres til mellomlagring slik at vi kan benytte slike arealer uten spesifikke tillatelser fra forurensningsmyndighetene. Innen vi får til dette finnes det gode digitale markedssystemet vi kan benytte, og så er samhandling mellom prosjekter viktig, avslutter Helland.

Det er allerede flere aktuelle verktøy innenfor massehåndtering. Porfyr.no er et av disse og er utviklet av Bærum kommune, Norconsult Digital, Norsk Gjenvinning og Sprint.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Illustrasjonsbilde: pexels.com / Bufdir

Ny rapport avdekker utfordringer og muligheter ved universell utforming i kommunene

En ny rapport fra Rambøll, bestilt av Bufdir, går i sømmene på norske kommuners tilnærming til universell utforming. Den avdekker selv om universell utforming er en del av mange kommuners overordnede planer, er det fortsatt en vei å gå før disse gode intensjonene blir omsatt til konkrete strategier og handlingsplaner.

Selv om 26 % av kommunene oppgir at de jobber systematisk med universell utforming, er det ofte engasjementet til enkeltindivider som driver arbeidet fremover. Hele 66 % av kommunene har ansatte eller ressurspersoner som fungerer som pådrivere

eller rådgivere for universell utforming, og 15 % har en tverretatlig gruppe dedikert til dette området.

En kommuneansatt uttrykker det slik: «Vi har flere i kommunen med god kompetanse innenfor universell utforming,

men problemet er at de ikke blir brukt. De kunne med fordel vært tatt med i prosjekter og avgjørelser som blir tatt i kommunen, på lik linje med rådene.»

Rapporten avdekker også stor variasjon i forankringen av universell utforming.

Det strategiske arbeidet med universell utforming er preget av engasjementet til enkeltindivider og mangler en helhetlig tilnærming. Arbeidet med universell utforming oppleves også ofte som fragmentert og sporadisk.

Finansiering, medvirkningsutfordringer og eksten bistand Finansiering er en annen utfordring som mange kommuner møter. Rapporten trekker frem at flere ønsker øremerkede midler eller statlige tilskudd for å kunne gi universell utforming den prioriteringen den trenger.

Når det gjelder medvirkning, mangler det ofte effektive systemer for å involvere brukere med funksjonsnedsettelser i planleggingsprosesser. Planleggere bør arbeide for å etablere klare

retningslinjer og prosesser for brukerinvolvering for å sikre at alle perspektiver blir hørt og inkludert.

Statsforvalteren og fylkeskommunen har et ansvar for å veilede kommunene i arbeidet med universell utforming. Imidlertid opplever kommunene i liten grad denne veiledningsfunksjonen. Mange kommuner er derfor avhengige av å leie inn konsulenter for å ivareta tilstrekkelig grad av universell utforming.

Universell utforming i politikken

Informasjon om universell utforming bør også være lett tilgjengelig for innbyggerne, spesielt på kommunens nettsider. Dette vil ikke bare øke bevisstheten om universell utforming, men også gi innbyggerne mulighet til å komme med tilbakemeldinger og forslag.

Til slutt er det viktig at kommunale planleggere arbeider for å øke det politiske engasjementet rundt universell utforming. Dette kan inkludere å presentere temaet for kommunestyret og sikre at universell utforming blir en del av den politiske dagsorden.

Universell utforming på NKF Læring Norsk Kommunalteknisk Forening har på vegne av Bufdir og KDD utarbeidet et kurs i universell utforming for planleggere. Kurset finner du på NKF Læring på www.kommunalteknikk.no

Hele rapporten og lanseringsseminaret finner du på Bufdir sine hjemmesider.

Gratis eLæringskurs på NKF Læring

www.kommunalteknikk.no

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Strategi, kompetanse, samarbeid og tid er ofte det som står i veien for å komme i gang med gode digitaliseringsprosesser. Foto: Canva.com / Tromsø kommune

Har du begynt med digitaliseringen av samferdsel?

Tromsø kommune er en frontløper i digitaliseringen av samferdsel. Vi har tatt en prat med infrastrukturplanlegger i kommunen Dag-Ove Nilsen.

Kommunalteknikk.no: Hva vil du si er de viktigste suksesskriteriene for at Tromsø kommune har greid å gå i retning av datafangst og systematisering?

Dag-Ove Nilsen: Jeg vil trekke frem nysgjerrighet, eierskap og ledere som ser viktigheten med at dokumenteres alt en kommune gjør. Det har også påvirket at det kommer flere og flere forskriftskrav med tanke på vegidataforskriften, planog bygningsloven, statsforvalter og andre som stiller strengere krav med tanke på dokumentasjon. I Tromsø tror jeg at man også har vært heldige at det har vært en prosjektleder som har fulgt hele prosessen og tatt eierskap til det hele.

Det andre er å organisere og strukturere dataene på en måte som gjør dem tilgjengelige og forståelige for beslutningstakere og ansatte. Data må være lett tilgjengelig. Blir det for vanskelig eller at man er avhengig av noen for å få tak i det blir fort mindre interesse og mindre suksess.

Kommunalteknikk.no: Hvilke fordeler ser du ved deling av data på tvers av avdelinger i kommunen?

Dag-Ove Nilsen: Jeg ser tre umiddelbare fordeler:

Effektivitet: Deling av data gir en helhetlig oversikt og unngår dobbeltarbeid. Dette kan forbedre tjenestene og redusere kostnader.

Bedre beslutningsgrunnlag: Når avdelinger deler data, kan beslutningstakere få et bredere perspektiv og ta mer informerte beslutninger. Her er ser jeg at møtene blir mer effektive av at de som kommer i møtene har det samme grunnlaget. I stedet for den tradisjonelle møtekulturen der den ene parten må bruke halvparten tiden på å sette den andre parten inn i grunnlaget og dataen.

Innovasjon: Deling av data kan føre til ny innsikt og muligheter for innovasjon, for eksempel ved å kombinere data på nye måter. Her er Tromsø kommune har vi i flere samarbeidsprosjekter åpnet opp for digitale tvillinger og datasjø. Jeg har eksempelvis flere fra universitet i Tromsø som tar kontakt årlig for å se på snøhåndtering, vann, overvann og driftsanalyser. Tradisjonelt sett har vi sendt de noen bilag, excelark og situasjonsbeskrivelser. Men nå ser vi på mulighet med å åpne opp all data i en datasjø der forskere kan se på historiske og helt ferske data. Her beveger man seg ut i nytt felt og muligheter man ikke har sett før. Trender og analyse på brøyte-, overvanns-, strøings- og mobilitetsdata er noe vi ønsker velkommen!

Men hvor skal man starte?

Kommunalteknikk.no: For kommuner som står i startgropa i arbeidet med å digitalisere drift og vedlikeholdstjenester, hva tenker du er nødvendig for å komme i gang?

Dag-Ove Nilsen: Man trenger strategi, kompetanse, samarbeid og tid.

Strategi: En klar strategi og forankring i ledelsen. Jeg lagde en klar og tydelig prosjektplan sammen med de ulike enhetene. Dette har hjulpet meg mange ganger at dette er noe «vi» gjør og ikke «jeg». Jeg har kanskje fått rollen som systemansvarlig, men dette noe som ledelsen har sagt vi skal satse på. Og husk å ha svarene klare når det blir spørsmål om hvorfor gjør vi dette? Da må man være rask å svare og slå ned på uklarheter slik at det ikke sprer seg i organisasjonen.

Kompetanse: Opplæring og kompetanseheving for ansatte. Med nye systemer så må man huske på å sette av tid til kursing. Husk at det er ikke alle som like trygg med et nettbrett i hånda. Noen ansatte som har jobbet ute hele sitt liv, og kun sett hammer og skiftnøkkel, skal nå forholde seg til digitale plattformer. Det er en overgang for alle.

Samarbeid: Samarbeid med andre kommuner og aktører for erfaringsutveksling. Her har kommune-Norge et stykke å gå tenker jeg. Når jeg startet i 2020 visste jeg om enkelte kommuner hadde kommet et stykke, men det var vanskelig å få tak i de rette nøkkelpersonene. Her kan jo NKF bidra inn med løsninger og delingsutveksling på en felles plattform sånn at man slipper å finne opp kruttet på nytt i forbindelses med konkurransegrunnlag som eksempel.

Tid: Sett av tid – masse tid. Det er først nå etter andre sesongen vi begynner å høste gode erfaringer og kan dra nytte av systemer. Den første sesongen vil alltid være litt sånn «å føle seg frem» og lære seg å jobbe litt annerledes.

Kommunalteknikk.no: Hva tenker du er de største utfordringene samferdsel i norske kommuner står overfor de kommende årene?

Dag-Ove Nilsen:

Finansiering: Å sikre tilstrekkelig midler til vedlikehold og utvikling av infrastruktur.

Miljøhensyn: Å balansere samferdselsbehov med miljømål, som redusert klimautslipp og vern av natur.

Urbanisering: Å håndtere økende trafikk og transportbehov i byområder. Fortetning i eksisterende bymiljø er vanskelig.

Teknologisk utvikling: Å holde tritt med nye teknologier og digitale løsninger. Vi har bare sette starten på kunstig intelligens.

KURS OG KONFERANSER 2024

Dato Arrangement Sted Arrangør

SEPTEMBER

3.-4. Innføringskurs i byggesak

Digitalt NKF byggesak

12. Landsmøte Digitalt NKF

OKTOBER

17.-18. Jobb smartere 2024

NOVEMBER

Tromsø/Webinar NKF bygg og eiendom

27.-28. Vinterdrift 2024 på Park- og anleggsmessen Lillestrøm NKF veg og park

NKF LÆRING

Digital mester NKF Læring NKF digital

Energieffektivisering

Introduksjon til vinterdrift

Kompetanseprogram for folkevalgte

Universell utforming i planlegging

PÅ FORESPØRSEL

Bygghereforskriften (dagskurs)

Entrepriserett

Innføring i arealplanlegging

Innføring i byggesak

Kompetanseprogram for folkevalgte

NKF IK-bygg innføringskurs

NKF prosjekthjelper Bygg innføringskurs

Reklamasjonshåndtering

Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller

Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng

Totalentreprise NS 8407

NKF Læring NKF, KS og NVE

NKF Læring NKF veg og park

NKF Læring NKF byggesak

NKF plan og miljø

NKF Læring NKF plan og miljø

NKF bygg og eiendom

NKF bygg og eiendom

NKF plan og miljø

NKF byggesak

NKF byggesak

NKF plan og miljø

NKF bygg og eiendom

NKF bygg og eiendom

NKF bygg og eiendom

NKF bygg og eiendom

NKF bygg og eiendom

NKF bygg og eiendom

For å planlegge ditt kompetanseløft, ta kontakt med julie.tollefsen@kommunalteknikk.no.

LEVERANDØRGUIDE

Alt innen VA

AXFLOW A

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BRØDRENE DAHL

Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo

Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no

HEIDENREICH AS

Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset

Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no

Alt innen geosynteter

TENTEX AS

Postboks 394 – N-1471 Lørenskog

Kontaktperson: Terje Rykhus

Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55

E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Arbeidstøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring

ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo

Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87

E-post: va@no.abb.com www.abb.no

Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten

Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn

Tlf. 916 07 500

E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA

• Automatikk og elektro

• Skjermsystemer SCADA og DCS

• PLS-systemer og instrumentering

• Kommunikasjonsløsninger

• Rapport- og FDV-systemer for VA

• IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS TLF: 32 85 98 50 Info.no@endress.com www.no.endress.com

Din komplette leverandør av måleutstyr, for alle applikasjoner:

• Trykk

• Nivå

• Mengde

• Analyse

• Temperatur

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no

• Totalleverandør driftskontrollanlegg VA

• Systemer for trådløs datakommunikasjon

• Elektro og automasjon

• Database- og rapportsystemer

• Tavleproduksjon og instrumentering

• Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim

Leverandør av automatikk og driftskontroll for vann og avløp

Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn

Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no

Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel

• Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer

• Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink

• Beslutningstøtte verktøy

• Egen tavleproduksjon

• Stor prosjektavdeling

• Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg

BIOWATER TECHNOLOGY AS

Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no

Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik

Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no

Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00

LEVERANDØRGUIDE

E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30

Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos

Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Belysning

MULTILUX AS

Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark

Tel: 35 06 13 00

vidar@multilux.no – www.multilux.no

Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.

Brønnboring

BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker

Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no

Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Dampkjeler-Tineaggregat

GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden

Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo

Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg

MGE-TEKNIKK AS

Postbox 656, 1616 Fredrikstad

Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69

E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com

• Deponigassanlegg

• Fyrkjeleanlegg for gass

• Biobrenselanlegg

• Gassmotor

• Gasstørkeanlegg

Dører, luker og porter

A/S NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Feiemaskin

SIGURD STAVE MASKIN AS Jeksleveien 22 2016 Frogner Tlf. 23 26 78 00

e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com

Wille redskapsbærere, Aldo og Zaugg snøfresere, Bucher feiemaskiner, Falköping sand/saltspredere, GS små maskiner.

Forvaltning, Drift og Vedlikehold

INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no

VITEC PLANIA AS Tlf: +47 51 95 90 90 post@plania.no – www.vitec-plania.com

FDV-systemet Plania for effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, eiendom og produksjonsutstyr.

Diesel- og reservekraftaggreater

COROMATIC AS

Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn

Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no

Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Flytebrygger og marina

VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

LEVERANDØRGUIDE

Gassmåling og åndedrettsvern

VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger

Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter

FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00

E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions

Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn

Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no

Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S

Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon

Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner

IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten

Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

ENDRESS + HAUSER AS TLF: 32 85 98 50

Info.no@endress.com www.no.endress.com

Din komplette leverandør av måleutstyr, for alle applikasjoner:

• Trykk

• Nivå

• Mengde

• Analyse

• Temperatur

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik

Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås

Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

LEGIONELLA BEKJEMPELSE

APURGO AS +47 72 90 96 60 post@apurgo.no - www.apurgo.no Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.

LØFTEUTSTYR

SERVI AS BSV Mekaniske/hydrauliske gripere, pallegafler, grabber til kraner, lastebiler, minigravere etc. Se mer på: www.proveutstyr.no.

Membran anlegg (væskesep.)

NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik

Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Olje/fettutskillere

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Overvåking

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg

BANEFILTER AS

Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no

Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

MULTILUX AS

Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark Tel: 35 06 13 00 vidar@multilux.no – www.multilux.no

Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Jeksleveien 22

2016 Frogner

Tlf. 23 26 78 00

e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com

Wille redskapsbærere, Aldo og Zaugg snøfresere, Bucher feiemaskiner, Falköping sand/saltspredere, GS små maskiner.

Pumper og pumpesystemer

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

FUGLESANGS AS

Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no

Tlf 22 54 20 00

Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.

Pumpereparasjon og service på alle merker. Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

LEVERANDØRGUIDE

KSB NORGE AS

Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no

Pumper – ventiler – service

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no

Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

Radontjenester

FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS

OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb-anlegg.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss

Sentralbord: 61 15 27 00

Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter

ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no

Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS

Abelsgt.5, 7030 Trondheim

Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com

Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

Sand/saltspredere, feiemask., Kant-/gressklippere, brøyteutstyr

C. GRINDVOLD

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo

Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Jeksleveien 22

2016 Frogner

Tlf. 23 26 78 00

e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com

Wille redskapsbærere, Aldo og Zaugg snøfresere, Bucher feiemaskiner, Falköping sand/saltspredere, GS små maskiner.

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell

BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel

Våleveien 27, 3083 Holmestrand

Tlf.: 33 06 66 00

E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter

STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09

e-post: salg@rubberstyle.com

webadr.: www.rubberstyle.com

Total leverandør av matter

Slambehandling

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30

Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no

E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler

KORP & SON INDUSTRI AB

Sverige tlf. 0046-523 18900

Avd. Norge: KORP & SØNN

Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se

Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombibiler.

NOMEK AS

Grandevegen 13, 6783 Stryn

TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as

Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater

BEREMA AS www.berema.no

Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen

1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring

LEVERANDØRGUIDE

ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no

KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb-anlegg.no

Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

NORFO er en ledende totalleverandør av godkjent utstyr til tilfluktsrom - gjennom 60 år. Vi leverer iht. forskriftene på dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom. Vi inspiserer, lager rapport på anbefalte utbedringer med kostnadsoverslag, rehabiliterer og bygger om, og monterer nødvendig utstyr for ventilasjon. Vi kan tilby:

• Egne rådgivere og montører

• Befaring

• Serviceavtale

TP MILJØTEKNIKK AS Kniveveien 29, 3005 Drammen

Tlf: 91705880

E-post: post@tilfluktsrom.no

Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom. Total levererandør av alle godkjente produkter. Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.

Vannbehandling

ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo

Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no

• Automatsiler

• Aktiv kullfilter

• Membranfilter

• Avherdingsfilter

• UV-aggregater

• Klordosering

• Statiske miksere

• Røreverk

• Roto Sieve siler

• Slamvarmevekslere

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS

Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vann- og avløpsrensing.

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume

• Norway, Tel: +47 56 31 77 30

Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no

• UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS

Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NOKA AS

Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik

Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com

Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring. 3D Design – Prosjektering – Produksjon –Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.

ØWRE-JOHNSEN www.owre-johnsen.no Tlf. 72 59 61 00 Ekspert på instrumentering, pumper og automatikk, over 75 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com

Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no

AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER

Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

LEVERANDØRGUIDE

BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

DANTHERM AS

Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com

Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

ENTEC BRIMER AS Hamna 7 N-6087 Kvamsøy www.entec.no e-post: brimer@entec.no BRIMER Tankløsninger – effektive og bærekraftige løsninger VA - OPPDRETT - FOREDLING - INDUSTRI - OFFSHORE - NÆRINGSMIDDEL - MILJØENERGI

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad

Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no

Pumper – ventiler – service

MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT)

Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no

MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann:

– mengderegulatorer

– nivåregulatorer/terskelsystemer – tilbakeslagsventiler

– partikkelavskillende regnvannsoverløp – partikkelavskillere overvann – stengeventiler

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA)

Factory Automation

Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss

Sentralbord: 61 15 27 00

Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS

Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

PAM NORGE

Saint-Gobain PAM Norge AS, Brobekkveien 107, 0582 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vann, avløp og småkraftverk.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon

Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper

BEREMA AS www.berema.no

Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest

Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no

Norsal – Totalleverandør av salt

MULTILUX AS

Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark

Tel: 35 06 13 00

vidar@multilux.no – www.multilux.no Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer

SCALEIT AS

Hovedkontor: Vestvollveien 30B –2019 Skedsmokorset

Tlf: +47 64 83 67 50

E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no

Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger

Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS

Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55

E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS

Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås

Tlf: 64 80 80 80

salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Sensorer og målesystemer– Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

MFTlevererprodukterforregnvannshåndtering-frakilde tilutslipp.Vitilbyrsmarte,driftssikreogdokumenterte løsningersomgirhydrauliskkontrollogredusererrisikofor oversvømmelserogforurensning.Sortimentinkluderer standardiserteprodukterogskreddersyddeløsninger.Vi produsererenstorandelavvåreprodukteriNorge.Et omfattendelagerutvalgavferdigeprodukterog komponenterpåegetverkstedsørgerforraskleveringselvavtilpassedeløsninger.Lesmerpå mft.no

Mengderegulatorer

Overvåking

Miljø-og Fluidteknikk AS

Nivåregulatorer

Miljø-ogFluidteknikkAS

Avløpsrenner