Er din kommune i en planleggingsprosess med å rehabilitere eller bygge nytt renseanlegg for å møte fremtidens rensekrav?
Eller kanskje dere vurderer å oppgradere dagens utstyr med mer energieffektive og driftssikre produkter?
Xylem tilbyr bred kunnskap og erfaring om produkter til avløpsrenseanlegg, og hjelper deg med å finne optimale produkter og løsninger for deres anlegg. I tillegg har Xylem en stor serviceorganisasjon fordelt ut på 9 filialer, som er klare til å bistå på kort responstid ved behov.
Skann QR-koden for mer informasjon om våre løsninger.
leder
Bli med NKF inn i fremtiden
Jeg skrev før sommeren at sektoren vår står foran store endringer, og at vi som din organisasjon må lytte og tilpasse oss. Vi har en ambisjon om, sammen med deg, alltid å være best på kunnskapsdeling i din hverdag. Vi ønsker å stå sammen og være de gode samfunnsbyggere. Nå er tiden kommet til å beskrive i våre oppdaterte vedtekter hvordan vi tror vi skal gjøre dette de neste årene.
Kirsti Kierulf, Adm.dir, NKF
Denne høsten avholder NKF landsmøter, i september og i november. Sist vedtektene i foreningen ble justert var høsten 2020. Det var før vi skjønte omfanget av Covid-19, som vi fortsatt merker store konsekvenser av, men det lærte oss å være digitale. Det var før Russland gikk til angrep på Ukraina. Det var før energiprisene gikk til himmels. Det var før kommuneøkonomien var så prøvet som den er i dag.
Det er lett å se at verden rundt oss i 2024 er annerledes enn i 2020, og vi som forening må gjøre noe med dette. Den ivrige leser vet at vi jobber med et kontinuerlig endringsarbeid i NKF. Vi ønsker å være de beste til å dele kunnskap med deg og for deg. De to siste årene har vi modernisert vår IKT-plattform og testet ut og implementert nye verktøy. Politikerdashbordet samler og sammenstiller data om byggene våre på en måte ingen i Norge har gjort før. Alle våre møteplasser tilbys hybrid, og samarbeid i og utenfor nettverk, mellom forvaltningsnivåer og med leverandører, skjer i økende grad digitalt.
Her er noe av det vi har lært de to siste årene, som Hovedstyret tok hensyn til da de la frem som forslag til nye vedtekter på landsmøtet.
• Dere ønsker digitale produkter fra NKF. Ikke applikasjoner, men ny programvare som tar i bruk ny teknologi innen våre fagområder.
• Dere ønsker at NKF som din forening i større grad skal bidra til å samle data og sammenstille dem i et offentlig tilgjengelig grensesnitt som et kommunikasjonsverktøy mellom administrasjonen og kommunen.
• Dere ønsker å møtes fysisk, men kostnader for reise og opphold til store nasjonale konferanser må være på et minimum for at dere skal finne rom i budsjettene for å møtes.
• Nettverket, med aktivitetene og samlingene i dem er viktigst. Og mellom nettverksmøtene, gjerne fagwebinarer på tvers av mange nettverk.
• Fagkurs på e-læring er populært, men dere trenger to år fra vi starter å utvikle det, til over 50% av dere har tatt det i bruk.
• Dere ønsker en enda bedre forankring hos kommuneledelsen, synlighet på den nasjonale agendaen, og et enda tettere og bedre koordinert NKF.
Når dette blir skrevet, vet vi ikke om de nye vedtektene ble vedtatt, men vi håper jo det. Når kun kommunene får stemmerett, kan vi sammen utvikle digitale verktøy med tilhørende avtaler som dere kan gjøre avrop på. Når styreledere i fagstyrer også vil være med i hovedstyret, vil vi få et tettere og mer sammenkoblet NKF.
Vi gleder oss til å se deg digitalt på vårt neste landsmøte, og vi håper vi så deg på vårt forrige. 29. november skal vi velge nye tillitsvalgte. Vi håper også at noen av dere som leser dette har lyst til å være med på reisen som en av våre tillitsvalgte. I så fall, ta kontakt, så fører vi deg opp på listen til valgkomiteen som mulig kandidat.
Vi sees på det digitale landsmøtet den 29. november.
TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK
Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no nkf@kommunalteknikk.no
22 04 81 40 Haakon VIIs gate 9, 0161 OSLO
REDAKSJON
117. årgang
Redaktør: Sindre Haarr
Ans. redaktør: Kirsti Kierulf redaksjon@kommunalteknikk.no 99151428
ÅRSABONNEMENT kr. 420,– for 4 utgaver i 2023.
ANNONSER
Kjell M. Jacobsen annonser@kommunalteknikk.no 911 58 893
Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x
DENNE UTGAVE
Utgivelsesdato: 20. september
NESTE UTGAVE
Artikkelfrist: 30. oktober
Annonsefrist: 6. november
Utgivelsesdato: 22. november
FORSIDEBILDER
Øverst: Mark Ledingham/Tromsø kommune Nederst til venstre: Karoline O.A. Pettersen Nederst til høyre: Roger Martinsen/Rana kommune
Ventiler for vann og avløp
Axflow lagerfører et bredt utvalg av ventiler. Leveringsprogrammet omfatter blant annet sluseventiler, lufteventiler, tilbakeslagsventiler, reguleringsventiler, samt skyve- og dreiespjeldventiler.
www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no
SVANEMERKET
Villere og mer ekstremvær gir utfordringer med ras og overvann. Perfekt vær for store, robuste og sterke betongrør som ligger støtt under alle forhold.
FAKTA OM BETONGRØR:
Tøffe tider krever robuste løsninger. Betong varer lengst og tåler mest, i tillegg til å være mest miljøvennlig. Basal leverer store, robuste og sterke betongrør og kummer i verdensklasse, slik at du kan være trygg på at anlegget holder de neste 100 årene. Betong er også rimeligst i lengden og ligger støtt under alle forhold – også ved ekstreme nedbørsmengder.
Vi vil være den beste samarbeidspartneren for å løse mijøutfordringene med trygge miljøvennlige løsninger, og kan levere produktdokumentasjon og komplett klimafotavtrykk i vår nye nettbaserte dataflytportal.
Scan for mer informasjon
«Det er veldig krevende for kommuner å imøtekomme den vertikale staten med ressurser de ikke har»
Kirsti Kierulf adm. dir., NKF
6 Hvorfor er jeg tillitsvalgt i NKF
8 Læring møter inspirasjon i Tromsø denne høsten
10 Hvordan skal vi utvikle bygd og by når naturen må bevares?
14 – Har styrket meg faglig
16 Digitaliseringsmålene er da ikke så ambisiøse?
18 Hvorfor er en god eiendomsstrategi avgjørende for kommunen din?
20 «Bør» bestemmer ingenting
22 Aldersvennlige uterom hele året: Om å eldes i Arktis
26 Når ulovligheten anmeldes: Samarbeid mellom kommuner og politi
28 Sammen må vi løse boligkrisen!
30 Kompetanse for økt energieffektivitet i kommunene
32 Mye energieffektivisering i norske kommuner
34 Er ordbruk i norske kommuner nøkkelen til et tilgjengelig samfunn?
36 NKF på Nordisk vegforum
38 Den beste og mest kostnadseffektive måten å holde seg oppdatert
Kurskalenderen finner du på kommunalteknikk.no
40 Fleksible bygg: Svaret på norske kommuners beredskapsutfordringer?
44 Kurs og konferanser
45 Leverandørguide
Kjetil Wold Henriksen Kommunalsjef miljø og samfunn, Kongsvinger kommune Styreleder, Norsk Kommunalteknisk Forening
Hvorfor er jeg tillitsvalgt i NKF
I en verden som stadig endrer seg, har vi i Norsk Kommunalteknisk Forening en unik mulighet til å påvirke og utvikle våre kommuner. Å være tillitsvalgt i NKF er ikke bare en oppgave; det er en reise i faglig utvikling, nettverksbygging, og samfunnsinnovasjon.
Denne høsten er det landsmøter, med blant annet justering av vedtekter og valg av tillitsvalgte.
Og ja, de tillitsvalgte er en viktig del av organisasjonslivet. Derfor vil jeg gjerne dele noen grunner til at jeg trives som tillitsvalgt i NKF.
Mening i arbeidet
Det å jobbe for en kommune er i seg selv givende. Det gir en sjelden mulighet til å påvirke dagliglivet til tusenvis av mennesker på en konkret og varig måte. Som tillitsvalgt i NKF tar vi dette et skritt videre. Vi arbeider ikke bare for en enkelt kommune, men bidrar til å forme rammebetingelsene for alle kommuner i landet. Dette er særlig viktig i en tid der kommunene står overfor store utfordringer og endringer.
Faglig fellesskap og nettverksbygging
Gjennom NKF møter man kompetente og engasjerte kolleger fra hele landet. Nettverket vi bygger her, gir styrke og støtte i vårt daglige arbeid og i våre bestrebelser på å gjøre en forskjell. Vår organisasjon er dynamisk og effektiv, og vår administrasjon er rask til å omsette vedtak til handling. Dette gjør arbeidet som tillitsvalgt både morsomt og fruktbart.
Utfordringer og muligheter
Vi står i et spennende skjæringspunkt med endringene i kommune-Norge. Med samfunnet i betydelig endring, ser NKF store muligheter til å utvikle seg og tilpasse seg de nye behovene og utfordringene som kommunene møter. Vi diskuterer hvordan vi kan omstrukturere våre ressurser og vår tilnærming for å bedre møte fremtidens krav.
Ledelse og utvikling
Med endringene i våre klassiske inntektskilder og økende utfordringer i kommunene, er det viktigere enn noen gang at vi styrker ledelseskapasiteten både i store og små kommuner. Som organisasjon ønsker vi å tiltrekke oss dyktige mellomledere som kan styrke og støtte ledere i kommunene, spesielt der ressursene er begrensede.
Lokal representasjon på et nasjonalt nivå
Som tillitsvalgte i NKF har vi også en viktig rolle i å representere lokale interesser på et nasjonalt nivå. Dette er avgjørende for at alle stemmer skal bli
hørt i utformingen av nasjonal politikk og praksis.
Å være tillitsvalgt i NKF er derfor ikke bare en rolle; det er en mulighet til å virkelig gjøre en forskjell. Det er både utfordrende og inspirerende. Jeg oppfordrer alle som brenner for kommunal teknologi og utvikling, om å engasjere seg i vår organisasjon. Sammen kan vi forme fremtiden for våre kommuner og for landet.
Landsmøte 29. november
Dersom du ønsker å være tillitsvalgt, kan du gjerne melde din interesse til NKF@kommunalteknikk.no, så vil valgkomiteen ta kontakt med deg.
Styreleder Kjetil Wold Henriksen fra landsmøtet i 2022. Foto: Kjell Jørgen Holbye
Hver vei – sin løsning!
Vi har erfaringen og deler den gjerne. Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!
vedlikeholdsbehov
• Det er svært effektivt
• Tredjepart berøres i svært liten grad
• Mer vei for pengene ... fordi det er smart!
Julie Tollefsen Prosjektleder Norsk Kommunalteknisk Forening julie.tollefsen@kommunalteknikk.no
Læring møter inspirasjon i Tromsø
denne høsten
Med en svakere kommunal økonomi og endret demografi blir det viktigere enn noengang å utnytte mulighetene for å spare tid og penger. Jobb smartere 2024 gir deg en unik plattform for å oppdatere deg, dele kunnskap og diskutere løsninger for å rigge kommunen for fremtiden.
Iårene som kommer, må kommuneNorge håndtere strammere budsjetter og demografiske endringer. For å sikre at vi kan levere tjenester av høy kvalitet, må vi jobbe smartere. Dette innebærer å effektivisere prosesser, implementere nye teknologier og utvikle bedre strategier for drift og forvaltning av kommunale eiendommer.
Jobb smartere, som arrangeres 17.-18. oktober i Tromsø, er skreddersydd for deg som jobber med eiendomsdrift i offentlig sektor. Gjennom to innholdsrike dager, vil vi dykke ned i aktuelle temaer gjennom spennende fagspor:
• Renhold: Oppdag nye teknikker og trender.
• Ledelse: Lær om strategisk tenkning og innovativ ledelse.
• Drift og Prosjektstyring: Få innsikt i bærekraftige løsninger og suksessfulle prosjekter.
Gjennom foredrag og nettverksbygging vil deltakerne få verktøyene de trenger for å møte fremtidens utfordringer.
Vi har spurt fire kommuner hvorfor de skal delta på Jobb smartere i oktober.
Hemsedal kommune deltar hvert år på Jobb smartere!
På spørsmål om hvorfor de deltar på konferansen, forteller gjengen fra Hemsedal at det er flere grunner til at de prioriterer deltakelse på Jobb smartere.
• Gode foredrag – kompetanseheving
• Møte andre kolleger – faglige diskusjoner og erfaringsutveksling
• Møte leverandører
• Teambuilding
– Etter Jobb Smartere har vi alltid fått kontakt med andre kommuner og leverandører, noe som eksempelvis har ført til kompetanseheving, nye rutiner og praksis, bedre kvalitet, bedre HMS, nye leverandører og produkter, forteller leder for eiendom i Hemsedal kommune, Odd Magne Anderdal (avbildet).
Både Trysil og Nordre Follo kommune har deltatt på Jobb smartere flere ganger tidligere.
Virksomhetsleder Anette Garsrud, i Nordre Follo kommune sier de vil delta for faglig påfyll, få inspirasjon og knytte nye bekjentskaper. – Vi ser også frem til teambuilding i egen gruppe og felles opplevelse.
Gjengen fra Trysil kommune skal på Jobb smartere fordi de synes det er spennende foredrag og høre hvordan
Dette er Hemsedølingene du møter på Jobb smartere i oktober. F.v. Malgorzata Cygan, Odd Magne Anderdal og Erika Liutkeviciene. Foto: Hemsedal kommune
andre kommuner løser ulike problemstillinger. – Det vi ser mest frem til er å få snakke med andre og utveksle erfaringer, sier Oddrun Frøhaug, Fagleder renhold i Trysil kommune
Gol kommune deltok på Jobb smartere for andre gang.
– Etter fjoråret synes vi denne konferansen er interessant og viktig, da vi møter folk fra andre kommuner som har de samme utfordringene som oss, og som kanskje har funnet noen gode løsninger som vi kan dra nytte av. Vi i kommunene har ofte de samme utfordringene med tanke på både økonomi, brukere og regelverk som vi må forholde oss til. Det er veldig nyttig å utveksle erfaringer og ideer, forteller renholdsleder i Gol kommune, Ingun Dahl.
– Vi gleder oss til å møte folk fra andre kommuner, dele erfaring og ideer, ett variert og innholdsrikt program som vi tror vil medføre at vi reiser hjem med «mer i bagasjen» enn når vi kom!
Gjengen fra Trysil kommune som skal ta turen til Jobb smartere. Foto: Trysil kommune
Nordre Follo kommune: Virksomhetsleder Anette Garsrud og avdelingsledere Martin Karlsson, Andres Delgado, Christina Valdes, Minh Vo og Dalia Mirza. Foto: Nordre Follo kommune
Gol kommune: F.v: Kjell Skaret, Ingun Dahl Bergheim og Stian H Haugstad. Foto: Gol kommune
Arealnøytralitet var en av hovedtemaene på under årets demokratifestival på Sørlandet. Foto: Norsk Kommunalteknisk Forening
Hvordan skal vi utvikle bygd og by når naturen må bevares?
Vi bygger ned 80 kvadratmeter hvert eneste minutt. 44.000 naturinngrep de siste fem årene sier sitt. Perspektivmeldingen som kom i august, peker på at det er lite nedbygd areal sammenlignet med andre land.
Til Arendalsuka dro NKF sammen med Grønn Byggallianse og resten av Bygg Arena Arendal, og da stod blant annet arealutnyttelse på plakaten. – Selv om andel nedbygd areal er svært lite sammenlignet med andre land, så er arealendring den viktigste negative påvirkningsfaktorer for naturmangfold og truede arter, også i Norge, fortalte leder i Grønn Byggallianse, Katharina Bramslev på arrangementet om naturbevaring og stedsutvikling i Arendal i august.
Behov for areal til boliger og kraftutbygging er også en faktor. I tillegg viser ordførerundersøkelsen som Opinion har gjort for Bygg Arena Arendal at 7 av 10 ordførere takker nei til statlig hjelp i arbeidet med å la være å bygge ned naturen.
Hvem har ansvar for å passe på?
Til samtalen under Arendalsuka bidro medlem i Klimautvalget, forsker ved OsloMet, Gro Sandkjær Hansen med sin kunnskap om arealbruk.
– Arealbruk og utbygging påvirker klima og natur langs fire dimensjoner, fortalte Sandkjær Hansen og pekte på ressursbruk, mobilitetsbehov, naturens karbonopptak og lagring, samt økosystem.
– Vi har ikke sett summen av alle enkeltvedtakene før NRK satte dette sammen, og vi har ikke sett hva som er planlagt bygget ned før NINA samlet arealene som er satt av i norske kommuneplaners arealdel, fortalte Sandkjær Hansen.
207 kvadratkilometer er brukt de siste fem årene og det er satt av 987 kvadratkilometer i norske kommuner i årene fremover.
– De avsatte arealene rimer ikke med naturavtalen, fremholdt Sandkjær Hansen.
Hva kreves?
Sandkjær Hansen pekte på at det trengs reguative endringer, økonomiske incentiver og sanksjoner, samt kompetanse.
Blant de regulativ endringene som må til var forskeren klar på at en helhetlig nasjonal arealpolitikk er nødvendig. I tillegg må nasjonale myndigheter sette klare rammer.
Klimautvalget har bedt om at det nasjonale nivået må være tydeligere på
hvilke forventninger som stilles til norske kommuner, og hva som forventes at kommunene skal svare ut.
– Vi må trygge kommunene i sin rolle som myndighetsutøver og øke forutsigbarheten for utbyggerne.
Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, ledet og deltok i flere debatter under årets Arendalsuke. Skjermdump: bygg.no
Sandkjær Hansen forklarte også at når vi skal gå gjennom lovverket omkring naturforvaltning, så er det ikke bare snakk om naturmangfoldloven og plan og bygningsloven, men et vell av lovverk som må harmoniseres, slik at det trekker i samme retning.
I tillegg har Klimautvalget lagt frem at det ikke lenger bør være gratis å bygge ned natur og at det bør innføres økologisk kompensasjon, natuavgift og/eller grunnrentebeskatning. Det bør også vurderes hvordan et mål om naturnøytralitet kan nås, inkludert bruke av arealbanker. I tillegg bør restaurering av natur være en del av virkemiddelapparatet.
– Det må også på plass et naturregnskapssystem, slik at vi vet hva vi bygger ned […], og vet hva vi mister hvis vi bygger ned.
Nordre Follo kommune i front
Mens andre kommuner har arealnøytralitet som mål, har Nordre Follo kommune operasjonalisert dette i et system.
– Det som er ekstremt innovativt er at Nordre Follo har gjort arealnøytralitsprinsippet til en bestemmelse i kommuneplanens arealdel, fortalte Sandkjær Hansen.
En rapport for restaurerbart areal er laget for kommunen, og Sandkjær Hansen presiserte at dette kan være et eksempel til etterfølgelse for alle kommuner.
Manglende nasjonal definisjon
Arealnøytralitet har ingen definisjon, men man sier på folkemunne at «man skal bare bygge der det fra før er bygget».
Til samtalen i Arendal møtte også for utbygger Höegh eiendom, Karl Erik Navestad og senioradvokat Mariann Holtskog Landsverk fra CMS Kluge. På spørsmål om hvordan man skal lykkes med arealnøytralitet mener Höegh eiendom og CMS Kluge at man trenger statlige og regionale retningslinjer som gir:
• Langsiktighet
• Forutsigbarhet
• Tydelighet
• Oversikt over de store linjene for både utbygger og kommune
Oppsummert mente utbyggersiden at:
• Styringen av hvor Norge skal vokse må løftes nasjonalt
• Begrepet arealnøytralitet må defineres og prosessen må avklares
• Byggingen kan også skje uten å ødelegge natur – man kan til og med reetablere natur og øke naturmangfoldet.
Tydelig at arealnøytralitet er på agendaen
– Vi fikk til en viktig samtale, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, som ledet debatten.
Kierulf mener at det er viktig at vi har gode statlige retningslinjer. – Det blir feil rekkefølge at kommunene skal detaljstyre arealbruken uten at det finnes nasjonale føringer. Vage nasjonale retningslinjer fører til ansvarspulverisering. Skal vi oppnå arealnøytralitet så trenger vi tydelige definisjoner og retningslinjer som endres fra bør til skal, avslutter han.
* Opptak av alle arrangementene til NKF og Bygg Arena Arendal finner du på kommunalteknikk.no.
Fra årets Arendalsuke. Foto: Iren M. Lundby.
VIL DU FORME FREMTIDEN DER DU BOR?
KOMMUNE SØKER: SAMFUNNSBYGGER
Om oss: Vi i kommunen forstår at sammenlignet med det private arbeidsmarkedet kan vi ikke love deg de samme lønnsutsiktene. Derfor tilbyr vi noe mer verdifullt: muligheten til å virkelig gjøre en forskjell.
Vi tilbyr
Ubegrensede utviklingsmuligheter: Vi tror at din vekst som arbeidstaker er essensiell – ikke bare for din egen karriere men også for kvaliteten på det offentlige arbeidslivet. Hos oss kan du ta mange kurs og videreutdanninger, slik at du kan fortsette å vokse og utvikle deg.
1 Trygge og gode arbeidsvilkår: Med oss får du arbeidsoppgaver skreddersydd til din kompetanse, som utfordrer deg nok til at du lærer noe nytt hver dag.
2. En nøkkelrolle i lokalsamfunnet: Som en del av vårt team vil du ikke bare ha en jobb; du vil ha en rolle hvor du aktivt kan forme levekår og opplevelser i lokalsamfunnet – både for deg selv og for fremtidige generasjoner.
4.
3. Flere tusen kollegaer: Du kan bli en av de 280.000 samfunnsbyggerne innenfor de kommunaltekniske fagene.
Er dette deg? Er du klar for å ta et skritt videre i din karriere, med en jobb som gir tilbake til samfunnet? Ønsker du å ha en hånd i å forme fremtiden og gjøre en direkte positiv innvirkning? Da vil vi gjerne høre fra deg!
Du finner ikke bare en jobb hos oss; du finner en mulighet til å gjøre en forskjell. Vær en del av noe større og bidra til et bedre samfunn, hos oss i kommunen.
Rådgiver i seksjon for samferdsel, Hilde Moholt, har deltatt i NKF veg og park sitt nettverk det siste halvannet året. – Dette har styrket meg faglig i mitt daglige arbeid, og om jeg ønsker å diskutere en sak er det lett å ta opp telefonen å ringe en kollega i en annen kommune.
Vi har spurt Moholt om arbeidshverdag og hvordan det er å være med i fagnettverk i NKF.
Gleder meg til å komme på jobb På spørsmål om hvordan arbeidshverdagen ser ut i Rana kommune forteller Moholt om både spennende oppgaver og gode kollegaer.
– Jobben min er veldig allsidig og spennende. Jeg jobber med saksbehandling
av blant annet avkjørsler, beskjæring av vegetasjon, uttalelser fra samferdsel i byggesak og dispensasjoner i byggesaker langs vei, samt behandling av henvendelser fra publikum. Videre er jeg ansvarlig for trafikksikkerhet, og sitter som sekretær i kommunens trafikksikkerhetsutvalg.
Moholt jobber også med innkjøp og kontrakter for seksjonen.
– Seksjon for samferdsel i Rana kommune er en fantastisk arbeidsplass. Jeg får mulighet til å jobbe med mange spennende og utfordrende saker. Jeg har mange flotte kolleger og gode ledere, noe som gjør at jeg gleder meg til å komme på jobb hver eneste dag.
Stort kontaktnett
Som relativt fersk i kommunene trenger man veiledning og bistand. Moholt har, både i kommunen og utenfor kommu-
Vinterdrift er en sentral del av arbeidet med samferdsel i Rana kommune. Foto: Roger Martinsen, Rana kommune
negrensene, gode kollegaer som står klare med råd og vink.
– Vi er alle relativt nye i administrasjonen på seksjon for samferdsel. Vi er flinke til å diskutere ting sammen i hverdagen, for å finne gode løsninger. Vi samarbeider også mye med andre enheter i Rana kommune, hvor det fin-
nes mange dyktige kolleger som mer enn gjerne deler sin kunnskap. I tillegg ringer jeg og sender e-post til kolleger i andre kommuner for å få hjelp og gode tips. Jeg har fått spesielt god hjelp fra Bodø kommune, Trondheim kommune og Narvik kommune.
En del av dette kontaktnettet kommer fra NKFs veg -nettverk. Hun poengterer at det nok var litt tilfeldig at hun kom i kontakt med NKF.
– Det var egentlig litt tilfeldig. Som nyansatt skulle jeg lage maler for pålegg til innbyggere om beskjæring av vegetasjon langs vei. Da kom jeg over NKF sine nettsider og tok kontakt, da jeg syntes sidene var bra og informative. Etter dialog med NKF var jeg med på mitt første nettverksmøte våren 2023, og deltok også på Kommunevegdagene sommeren 2023 både som deltaker og foredragsholder.
Vil lære av andre
Rana-rådgiveren mener det er flere grunner til å være med i NKF-nettverk,
men trekker frem læringen og felleskapet.
– Det er en nyttig arena for å lære av andre kommuner, og for å ha noen å diskutere saker med.
– Jeg har hatt veldig stort utbytte av nettverket, og har blitt kjent med dyktige og trivelige mennesker som deler av sin kunnskap. Dette har styrket meg faglig i mitt daglige arbeid, og om jeg ønsker å diskutere en sak er det lett å ta opp telefonen å ringe en kollega i en annen kommune. Jeg bruker også Vegjus jevnlig for å se på hvordan andre kommuner har løst problemstillinger. Videre setter jeg stor pris på nettverket i Nord-Norge og de andre konferansene som NKF arrangerer.
En anbefaling til andre Moholt anbefaler gjerne andre å bli med i et nettverk for veg og park i NKF. – Jeg tenker at alle som jobber administrativt med samferdsel har godt utbytte av en slik deltakelse, både faglig og sosialt. Jeg har iallfall lært mye og møtt mange flotte mennesker som jeg gleder meg til å møte allerede på neste samling.
Hilde Moholt er samferdselsrådgiver i Rana kommune. Foto: Rana kommune
I sommer fikk norske kommuner kraftig kritikk fra Digitaliseringsdirektoratet. Manglende deling av data, lav tillit og lite gevinst er noen av tilbakemeldingene.
– Det er ikke rart at vi sliter når staten heller ikke klarer å organisere digitaliseringsinitiativene sine, sier adm. dir. i NKF, Kirsti Kierulf.
Illustrasjon laget av OpenAI DALL·E, generert av ChatGPT.
Rikets digitale tilstand for 2023 ble før sommeren lagt frem på Digitaliseringsdirektoratets årlige konferanse. – Det er rett og slett ikke godt nok. Fem år etter at vi fikk strategien ser vi at utviklingen går i feil retning på flere områder. Statistikken viser at deling og gjenbruk av data faktisk går ned, at flere digitale løsninger lages uten tanke på helheten og at bare et fåtalls prosjekter oppnår gevinster etter planen, sier direktør i Digitaliseringsdirektoratet Frode Danielsen i en pressemelding.
Digitaliseringsdirektoratet gir stryk både til Mål 1 i digitaliseringsstrategien, som handler om at digitalisering skal skje på en åpen og tillitsvekkende måte, og til Mål 6, som går ut på å hente ut gevinster fra offentlige digitaliseringsprosjekter.
Tunge driftsorganisasjoner
Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, syns det er leit at utviklingen går den veien det går. Med over 30 år i IT-bransjen bak seg ser hun med vantro på lappetepperdigitaliseringen som foregår i dag.
– Det er helt vanvittig at det fortsatt lages digitale løsninger som fører til merrapportering og lite gjenbruk av eksisterende data. Med inntoget av kunstig intelligens har vi all anledning til å lage helhetlige og nyttige løsninger, forteller Kierulf og spør: – Digitaliseringsmålene er da ikke så ambisiøse?
I NKFs arbeid med digitale løsninger har Kierulf og NKF fokus på at man ikke skal opprette nye rapporteringspunkter dersom det ikke er høyst nødvendig.
– Et viktig prinsipp for vellykket digitalisering er at vi klarer å gjenbruke de dataene som kommunene allerede rapporterer gjennom blant annet KOSTRA.
Hun viser forståelse for at kommunene har vanskelig for å lage gode digitaliseringsløsninger på egen hånd. – Det er selvfølgelig viktig at vi som jobber med kommunene forstår at dette er tunge driftsorganisa-
sjoner som ikke er istandsatt til å utvikle store, enhetlige digitale løsninger. Staten derimot, burde vite bedre.
Kierulf er kritisk til at staten ikke koordinerer seg imellom. – Det er veldig krevende for kommuner å imøtekomme den vertikale staten med ressurser de ikke har, forklarer hun.
Lite ressurser, store spørsmål og den gode samtalen
Lite ressurser, et enormt vedlikeholdsetterslep, eldrebølge og inntektssystemet er stikkord som de siste årene har preget nyhetsbildet rundt omkring i kommune-Norge. Kierulf ser muligheter for å gjenbruke mye av dataen som allerede rapporteres i forskjellige systemer i dag for å få til enda bedre kommunikasjon omkring prioriteringer i kommunen, enn det vi får til i dag.
– I årene som kommer, med krevende kommune-økonomi, er vi nødt til å ha gode samtaler mellom politikk og administrasjon. Den gode kommunikasjonen vil gi bedre beslutninger. For den kommunale eiendomsmassen har vi nå laget et politikerdashbord sammen med KLP, forteller Kierulf.
• politikerdashbord.no
Dashbordet viser frem rapportert tilstandsgrad fra NKF IK Bygg, KOSTRAtallene for vedlikehold i en kartløsning.
– Det er helt vanvittig at det fortsatt lages digitale løsninger som fører til merrapportering og lite gjenbruk av eksisterende data, sier administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.
Foto: Chris Caspersen
Løsningen skal også utvides med flere elementer i tiden som kommer.
– Vi har allerede eksempler fra kommuner som har brukt Politikerdashbordet for å ta avgjørelser om opprusting eller avvikling av bygg i kommunen.
Troen på fremtiden
Selv om både økonomiske og digitale utsikter er preget av mørke skyer, har Kierulf troen på fremtiden.
– Men i krevende tider trenger vi tydelige retningslinjer og føringer fra en stat som forstår hvordan kommunene er skrudd sammen og hvordan de jobber, avslutter Kierulf.
Her er dommen over digitaliseringsmålene
Mål 1: Digitalisere offentlig sektor åpent, inkluderende og tillitsvekkende: Ikke bestått
Mål 2: Løse flere oppgaver digitalt og sammenhengende: Delvis bestått
Mål 3: Oppnå at alle som kan, kommuniserer digitalt med offentlig sektor: Bestått
Mål 4: Utnytte potensialet i deling og bruk av data: Delvis bestått
Mål 5: Bygge tjenester med utgangspunkt i et felles økosystem for samhandling: Delvis bestått
Mål 6: Hente ut digitaliseringsgevinster på en systematisk måte: Ikke bestått
(Vurderingen gjelder for perioden 2022-2023. Kilde: Digdir, IT i praksis, EUs eGovernment Benchmark, DFØs befolkningsundersøkelse)
Per Ove Akselvoll Produkteier Norsk Kommunalteknisk Forening per.ove.akselvoll@kommunalteknikk.no
Hvorfor er en god eiendomsstrategi avgjørende for kommunen din?
I kommunesektoren er eiendomsforvaltning et område som ofte ikke får den oppmerksomheten det fortjener. Dette kan resultere i ineffektiv bruk av ressurser, dårlig vedlikehold og økonomiske tap for kommunen. Gjennom arbeidet med politikerdashbord.no, et felles prosjekt mellom NKF og KLP, vil vi synliggjøre hvorfor det er så viktig at kommunen din har en god eiendomsstrategi.
En godt utarbeidet eiendomsstrategi har flere positive effekter for en kommune:
1. Økonomisk ansvarlighet: Ved å ha oversikt over kommunens eiendom-
mer og deres tilstand, kan man gjøre informerte valg om hvilke bygninger som bør prioriteres for vedlikehold, hvilke som bør avhendes, og hvor det kan være potensial for nyutvik-
ling. Dette bidrar til å sikre en mer kostnadseffektiv forvaltning.
2. Bedre tjenestekvalitet: En god strategi sikrer at bygninger som brukes
Simuler endringer i vedlikeholdsbudsjettet. Skjermdump: Politikerdashbord.no
til offentlige tjenester – som skoler, sykehjem og rådhus – er godt vedlikeholdt og egnet til formålet. Dette forbedrer kvaliteten på tjenestene som tilbys innbyggerne.
3. Bærekraft: Strategien kan også inkludere mål for å redusere kommunens miljøavtrykk ved å satse på energieffektivitet og bærekraftige løsninger i byggene. Dette er både et miljømessig og økonomisk hensyn som vil gagne kommunen på lang sikt.
Politikerdashbordet: Et verktøy for bedre innsikt
Dashbordet gir en oversikt over status på byggene dine satt sammen med demografisk utvikling, klimautfordringer og økonomisk planlegging. Det er med på å kunne gi politikere og ledere i kommunene et bedre bilde av kommunens eiendomsforvaltning. Målet er å bidra til å styrke dialogen mellom politikerne og administrasjonen i kommunen.
Verktøyet kan også bidra til økt transparens, ettersom både politikere og innbyggere kan få innsikt i hvordan kom-
byggene i kartvisning. Skjermdump: Politikerdashbord.no
munens eiendommer blir forvaltet. Med bedre innsikt blir det lettere å argumentere for nødvendige investeringer og å forklare innbyggerne hvorfor bestemte valg blir tatt.
Gjennom samarbeidet mellom NKF og KLP med utviklingen av Politikerdash-
Enkel og oversiktlig status på byggene i din kommune, og tilgang til kart, befolkningsutvikling og arealeffektivitet. Skjermdump: Politikerdashbord.no
bordet, gir vi kommunene verktøyene de trenger for å utarbeide og følge opp en effektiv eiendomsstrategi/eiendomsdrift. Dette er ikke bare et spørsmål om økonomisk ansvarlighet, men også om å sikre at kommunens eiendommer forblir verdifulle ressurser for innbyggerne i mange år fremover.
Forfall øker risikoen for skader og andre uønskede hendelser
Vi har gode indikasjoner på at forfall øker risikoen for skader. Det kan skyldes teknisk svikt grunnet manglende vedlikehold og ettersyn, men også hærverk og i verste fall påsatte branner.
Vel så viktig er at forfall fort påvirker inneklimaet negativt. Dette kan gå utover de ansattes produktivitet, elevers læringsevne og gi enkelte alvorlige helsemessige utfordringer.
Et godt bygg er derfor viktig av flere ulike årsaker. Tenk langsiktig; systematisk forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Et bygg har forhåpentligvis lang levetid, og skal være godt og funksjonelt i hele perioden.
Se
Kent G. Dagsland Håkull, Styreleder, NKF plan og miljø Kirsti Kierulf, Administrerende direktør, NKF
«Bør» bestemmer ingenting
Nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet, med høringsfrist tidligere i år, er preget av vage formuleringer. Natur- og klimakrisen tas ikke på alvor når det meste bare «bør» gjøres, mens lokalpolitisk frihet prioriteres.
Inorske kommuner er konkurransen om innbyggere og arbeidsplasser stor. Denne konkurransen utfordrer evnen til å ivareta fellesskapets goder, deriblant naturen. Kommunene står overfor både fangens dilemma og allmenningens tragedie: Hver kommune prioriterer egne interesser, noe som fører til at naturen blir den store taperen.
Som fagansvarlige for kommunens planlegging er det vårt ansvar å fremme optimale løsninger før politiske vedtak gjøres. Vi må understreke at selv om vi er tett på beslutningene om arealbruk, er vi lojale til politiske beslutninger. Derfor engasjerer vi oss nå når forslag til nye spilleregler for arealbruk og mobilitet fremmes, fordi vi mener at forslaget ikke løser utfordringen vi står ovenfor.
Derimot, tenk om staten instruerte kommunene i at arealbruk er like viktig som skatteinnkreving? At ubebygd areal med matjord, sårbar natur og myr skulle vernes som verdifulle fellesgoder. Kommunene måtte følge klare regler, med konsekvenser ved brudd, og økonomiske insentiver for å etterleve. Dette kunne ha skapt en ny arealmoral, tilsvarende den høye skattemoralen hos nordmenn flest.
De foreslåtte retningslinjene fra departementet inneholder positive aspekter som styrker koblingen mellom arealbruk, natur og klimakrisen. De forventer at kommunene tar ansvar for lavutslippssamfunnet gjennom bærekraftige, kompakte byer og tettsteder, med fokus på gode mobilitetsløsnin-
ger og redusert naturtap. Likevel er forslaget ikke et godt nok verktøy mot en arealbruk som forverrer natur- og klimakrisen. «Bør» formuleringene gir kommunene for mye frihet til å prioritere egne interesser over fellesskapets.
Klare statlige planretningslinjer er, i tillegg til Plan- og bygningsloven, er avgjørende i kommunal arealplanlegging. Statens arm inn i kommunene, Statsforvalteren, må kunne bruke disse verktøyene til å veilede og styre kommunene i krevende plansaker.
På vegne av kommunale planleggere i Norsk Kommunalteknisk Forening mener vi at de nye retningslinjene må stille tydeligere krav til kommunene. Det er bedre for fellesskapet at staten krever bærekraftig arealbruk, fremfor å bare oppfordre til det. Slik de er nå, står kommunene fritt til å fortsette som før,
med Statsforvalteren parkert på sidelinjen og naturen som den store taperen.
* Kronikken stod først på trykk i Kommunal Rapport
Adm.dir i NKF, Kirsti Kierulf og styreleder i NKF plan og miljø, Kent G. Dagsland Håkull savner tydligere formuleringer i forslaget i statlige planretningslinjer.
Skann meg og hent gratis billett
Siri Arntzen-Ratnarajan, Leder, Fabric+
Ingunn Lindbach, Prosjektleder, Fabric+
Hvordan oppnår vi aldersvennlige uterom hele året, i vinterlandet Norge? Foto: Fabric+
Aldersvennlige uterom hele året –hvordan
oppnår vi dette i praksis?
I 2021 flyttet en britisk lege fra London sammen med sin norske kone og barn til Bodø. Hans første vinter ble en sjelsettende opplevelse. Store snømengder hadde krevd ufrivillige treningsøkter med hans nye venner: skuffa, hakka og spaden. Været var ekstremt uforutsigbart – det blåste den ene dagen opp med fokk og rokk før det ble igjen ble mildvær med sørpe og slaps. Dagen etter frøs det på – og han lærte det norske ordet «hålkeføre».
Spørsmålet som stod igjen – i tillegg til «hvordan havnet jeg her»? – var knyttet til hans lange erfaring med å jobbe forebyggende for å unngå sykehusinnleggelser, forebygge skrøpelighet
og demens – «hvordan klarer folk seg når de blir eldre og mer skrøpelige –når vinteren er så fysisk krevende for meg?»
Sammen med kona som leder Fabric+, avdeling for stedsutvikling og design i AT arkitektur, fikk de midler fra DOGA og Norges Forskningsråd for å gjennomføre prosjektet «Ageing in the Arc-
tic». Prosjektet utforsket – gjennom tjenestedesign og et team med mange ulike fag (arkitekter, urbanister, økonomer, designere og offentlige tjenesteytere) – hvordan det egentlig var å bli eldre i en by med krevende føre og lang vinter. Vi hadde dialog med over 300 godt voksne og eldre Bodø-væringer, og funnene var urovekkende.
Vær og føre på vinterstid gjør det for mange steder svært krevende å tilrettelegge for en god og sunn alderdom der man skal «bo hjemme lenger».
Været, føret og mørket transformerer omgivelser som vanligvis er planlagt for oppholdsvær – og annullerer universell utforming. 33% av de spurte i undersøkelsen vår svarte at de kjente «flere» som lar være å gå ut på vinterstid på grunn av vær og føre, 28% kjen-
ner «noen få». «For dårlig vær og føre» er hovedårsaken til at folk verken var så fysisk aktive eller sosiale som de ønsket. Å ikke komme seg ut, selv om man vil, kan føre til at man kjenner seg avskåret fra samfunnet rundt.
Sosial isolasjon som dette og kan føre til både manglende glede og redusert selvtillit, men også økt risiko for hjerteog karsykdommer og demens. Eldre som bor alene føler seg utrygge om vinteren.
En informant i et sentrumsnært leilighetskompleks som fortalte at hun knapt hadde sett naboene ute i løpet av vinteren. Når våren kom sa hun: «det er som om det har vært en epidemi av demens i min bygning i løpet av vinteren». En hard vinter gjorde at mange satt inne og ikke gikk ut – og hun så tydelig at
folk var kognitivt svekket. For den stadig økende andelen som har demens kan isolasjon og passivitet gjøre sykdommen verre, raskere. Dette må vi ta på alvor.
Noen grupper skilte seg også ut som spesielt sårbare. 76% av de som bodde alene svarte at de «i liten grad følte at nabolaget var trygt og tilgjengelig på vinterstid», mens bare 24% av de som bodde i par svarte det samme.
Engasjementet er stort rundt brøyting og strøing. Brøytingen får mye skryt på bilveiene. Brøyting av fortau derimot får i det glatte lag – og mangelfull prioritering av fortauene, eller brøytekanter, gjør det umulig å komme seg fram – spesielt hvis du har hjelpemidler. Det er et stort forbedringspotensial – samtidig som det er lite sannsynlig at svaret
er «økte budsjetter» til vinterdrift. Betyr det at vi bare skal gi opp – eller finnes det måter vi kan gjøre det bedre på?
Hvordan oppnår vi aldersvennlige uterom hele året, i vinterlandet Norge?
For å klare å oppnå aldersvennlige, tilgjengelige uterom hele året så har vi troen på følgende prinsipper og spørsmål:
1) Vi må finne måter å jobbe sammen på. Hvis alle gjør LITT, vil tilgjengeligheten bli mye bedre. Hvordan kan vi samarbeide mest mulig effektivt, uten å nødvendigvis gå etter hverandre med pisk?
2) Vi må planlegge, uterommene våre også for vinterhalvåret – om det er innenfor universell utforming, eller bare komfort, «walkability» og sunn fornuft. Hvordan kan kommunalteknikerne være en del av dette på en
måte som gir gevinst hos begge parter?
3) Å øke tilgjengeligheten med mindre budsjett krever kreativitet, innvoasjon og villighet til å prøve ut nye metoder. Kan man tenke annerledes om vinterdrift for å gjøre uterom mer aldersvennlige om vinteren?
Vi vet likevel at det er vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor har vi utviklet et konsept, hvor vi med støtte fra BufDirs Universell Utformings-tilskudd – tester ut ei «Tilgjengelig og aldersvennlig rute» i Bodø denne vinteren. Sammen med godt voksne og de med nedsatt funksjonsevne har vi valgt ei rute som betegnes som spesielt viktig å prioritere i med tanke på tilgjengelighet. Langs denne ruta jobber vi blant annet for å:
– Utforske om brøyting og strøing kan prioriteres
– Sette ut aldersvennlige sitteplasser som er minst mulig til plage for brøytemannskap
«Hålkeføre» i Bodø. Foto: Fabric+
– Få leietagere og eiere til å sette ut en stol ved inngangen, slik at de som har på brodder enkelt kan ta dem av og på uten å skade gulv.
– Rekkverk på viktige steder
– Sammenhengende varme
Vi jobber også for å kartlegge hvor og hvordan folk faller. Ett hoftebrudd koster nemlig 562 000 kroner per brudd første året for kommunene – men vi vet ekstremt lite om hvor og hvordan det skjer i omgivelsene. Vi håper å finne mønster i dataen som kan bidra til at vi kan forebygge mer treffsikkert.
Disse, og mange andre idéer, vil vi gjerne diskutere med dere på Vinterdrift, under Kommunalteknikkmessa, 27.-28. november.
Se poga.no for å sikre deg en billett. Siri
Arntzen-Ratnarajan og Ingunn Lindbach fra Fabric+ kommer til vinterdrift for å snakke om hvordan vi skal eldes i vinterlandet Norge. Foto Karoline O.A. Pettersen
Jon Adler Torp
Rådgiver
Norsk Kommunalteknisk Forening jon.torp@kommunalteknikk.no
Illustrasjonsbilde: Shutterstock
Når ulovligheten anmeldes: Samarbeid mellom kommuner og politi
Et økt nasjonalt fokus på vern av strandsonen og inngrep i naturområder har sammen med mer tilgjengelig veiledningsmateriale og informasjon fra det offentlige bidratt til at befolkning har blir bedre opplyst og bevist over hva de selv, naboer og gjenboere har lov til å oppføre av tiltak. Dette bidrar til en økning i innrapportering og registreringen av ulovlige byggetiltak.
Mange av disse sakene er svært komplekse og har blitt uført over en lengre tidsperiode slik at oppfølging og kartlegging av omfanget er svært krevende. Byggetiltaket kan også ha stor økonomisk verdi, slik at retting og tilbakeføring ikke alltid utføres av eier umiddelbart. Enkelte overtredelser er også så graverende at en anmeldelse til politi er riktig fremgangsmåte.
Kommunale saksbehandlere spiller en viktig rolle i denne prosessen. Det er disse som sitter i førstelinjen ved ulovlighetsoppfølginger og det er her saker startes opp og avsluttes. Det er derfor viktig
at saksbehandlers journalføring er korrekt fra begynnelsen slikt at eventuelt bevismateriale og saksopplysninger kan overføres til Politimyndigheten dersom tilsynet skulle lede til en anmeldelse.
For politiet er kommunens korrespondanse med eier/tiltakshaver i den innledende delen av tilsynet svært viktig for en etterforskning. Det innledende tilsynet gir et godt bilde av saken og viser ofte eier eller den mistenktes forståelse av situasjonen. Denne informasjonen sammen med andre typer bevismaterialer som møtereferater, bilder og videoer fra tilsynet, vil bli brukt i politi-
ets etterforskning og kan senere brukes som bevismateriale i en straffesak.
Det er derfor viktig å være ryddig i hvordan informasjon og bevis samles inn under tilsyn. Dokumentasjon som samles inn under tilsyn, kan brukes som bevis i retten, men utsagn fra den mistenkte under tilsyn kan ikke nødvendigvis brukes som bevis i en straffesak uten videre på grunn av selvinkrimineringsprinsippet.
Det er ulikheter i lovverket som gjør dette arbeidet noe komplisert. I en forvaltningssak er eier pliktet etter plan- og
bygningslovens § 25-5 til å legge frem tilgjengelig dokumentasjon og nødvendige opplysninger til bygningsmyndighet. Mens etter straffeprosessloven § 123 kan et vitne nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen i nær familie for straff. Dette medfører at dersom ikke eier eller tiltakshaver opplyses om dette i det innledende stadiet av et tilsyn er det større usikkerhet om dette kan brukes som bevis i retten.
Det er også forskjeller til beviskravet. I en forvaltningssak er det tilstrekkelig for kommunen å påvise at en ulovlighet har skjedd og identifisere den ansvarlige, mens i en straffesak skal det straffbare forholdet bevises ut over rimelig tvil. I straffesaker må i tillegg både objektiv og subjektiv skyld bevises. Det vil si at Politi og kommune må kunne
dokumentere at den mistenkte faktisk visste hva de gjorde på utførelsestidspunktet selv om vedkommende skulle hevde noe annet.
Det strenge kravet til bevisføring fører til at mange saker som anmeldes ikke kan føre til domfellelse i en strafferettslig kontekst. Saker som har blitt oversendt og behandlet av politiet, kan derfor returneres til kommunen hvis bevisene ikke er tilstrekkelige for en domfellelse. Kommunen kan da fortsette oppfølgingen med sanksjoner etter plan- og bygningsloven for å sikre at ulovligheter blir rettet opp.
Begrensede ressurser er en utfordring for både politiet og kommunene. Kommunale saksbehandlere må derfor ved en anmeldelse prioritere saker basert på alvorlighetsgrad og tilgjengelige res-
surser. Samarbeid med andre etater, som Arbeidstilsynet, er derfor viktig for å lykkes. Arbeidstilsynet kan utføre tilsyn parallelt med politiets og kommunens etterforskning knyttet til ulovlig arbeidskraft og arbeidsulykker. Dette sikrer at alle aspekter av saken, både administrative og strafferettslige, blir grundig behandlet. Kommunale saksbehandlere bør derfor være proaktive i å etablere og opprettholde slike samarbeid.
Kommunene har også anledning til å tipse politiet om ulovligheter, selv om de ikke ønsker å anmelde selv. Slik informasjon er viktig for politiets etterretningsarbeid og kan bidra til å identifisere gjengangere og mønstre av ulovlig aktivitet.
Lars Jacob Hiim Administrerende direktør Boligprodusentene
Sammen må vi løse boligkrisen!
Boligbyggingen er nå på et historisk bunnpunkt. Vi selger og igangsetter nå halvparten av det antall boliger som befolkningsveksten i Norge tilsier. De seneste par årene har byggekostnadene økt markant på grunn av bla høyere materialkostnader, skjerpede krav fra myndighetene, og tregere saksbehandling i kommunene. Samtidig har renten økt, og strenge krav i utlånsforskriften gjør at boligkjøpere får mindre i boliglån fra bankene. Med andre ord dyrere boliger og lavere kjøpeevne hos kundene. Det gir betydelig gap mellom hva boligene koster å produsere, og hva kundene har råd til.
Har du egentlig kontroll?
Som politiker kan man enkelt bruke beregningsmodulen for å få et bedre beslutningsgrunnlag for våre bygg.
Amine Mabel Andersen, ordfører, Lørenskog kommune
www.kommunalteknikk.no
Ta kontroll som Lørenskog kommune, bestill NKF IK-bygg og Politikerdashbord i dag!
Siden krigen har det vært et tverrpolitisk mål at alle som ønsker det skal kunne kjøpe sin egen bolig. Det gir trygge rammer for husholdningene, og eierskapslinjen bidrar i tillegg til godt vedlikehold av boligmassen. Vi ser dessverre at denne norske boligmodellen nå er under sterkt press. Den lave boligbyggningen rammer nå alle som trenger bolig. Flere førstegangskjøpere sliter med å komme inn på boligmarkedet, og mange må ha hjelp av foreldrene. Det er færre boliger tilgjengelig i pressområdene og folk bor trangere.
Kommunene i Norge har et hovedansvar for å sikre tilstrekkelig boligbygging. Det følger blant annet av hensynet om tilstrekkelig boligbygging i plan- og bygningsloven. Da er det ekstra viktig med aktivt samarbeid mellom kommunene og utbyggerne om få bygd nok, gode boliger som folk har råd til.
For å sikre tilstrekkelig boligbygging må vi sammen få til raskere planprosesser. Dessverre viser KOSTRA-rapporteringen at den gjennomsnittlige tiden som går med fra oppstartsmøte til endelig vedtak av reguleringsplan har økt med over 40 % siden 2016. Planprosessen oppfattes som uforutsigbar og kostnadsdrivende, og er en medvirkende årsak til at det bygges for få boliger i Norge.
Lovverket gir vide rammer for utforming av planbestemmelser. Det har ført til at mange arealplaner blir for omfattende og detaljerte. Behandlingen av plan- og byggesaker samt gjennomføringen av boligprosjekter, blir da unødvendig tidkrevende og komplisert. I tillegg gir det lite handlingsrom for å endre prosjekter når det viser seg at reguleringsplanen ikke lenger er økonomisk byggbar. For at nye boligprosjekter skal kunne realiseres, må planene endres gjennom omreguleringsprosess, med ytterligere økning av tidsbruken. Vi mener at det er helt vesentlig at detaljeringsnivået som settes via planbestemmelser i arealplaner blir redusert til det som er nødvendig for plansaken.
Vi ønsker videre en «katalog» med standardiserte planbestemmelser som skal brukes i arealplaner. Dette vil gi større forutsigbarhet for både kommunene og utbyggere i plan- og byggesaksbehandlingen, og bidra til raskere prosesser.
Den enkelte kommune skal selv fastsette kravsnivået og hvilke bestemmelser som skal brukes i den enkelte plan. Standardisering av planbestemmelser begrenser derfor ikke det lokale hand-
lingsrommet eller svekker kommunens myndighet etter plan- og bygningsloven.
Raskere planprosesser vil bidra til at alle kommuner i landet får attraktive boområder og oppnår tilstrekkelig boligbygging i tråd med kravet i planog bygningsloven.
Administrerende direktør i Boligprodusentene, Lars Jacob Hiim. Foto: Boligprodusentene
Lene Kristin Hollseter
Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF)
Kompetanse for økt energieffektivitet i kommunene
Som en del av et samarbeid mellom NVE, KS og oss i NKF, jobber vi nå med et nytt kompetanseprogram rettet mot energieffektivisering i kommunene. Initiativet bringer sammen flere organisasjoner for å fokusere på informasjonsutveksling og kompetansebygging gjennom diverse kanaler og aktiviteter. Programmet ble sparket i gang med et kick-off-arrangement på Kommunenes Hus 22. mai. Dette markerte begynnelsen på fase én i utviklingen av et helt nytt e-læringsprogram, som er en viktig brikke i vårt kompetanseprogram.
Kommunene spiller en nøkkelrolle som planmyndigheter, innkjøpere, byggherrer, tilretteleggere og koordinatorer i arbeidet med energieffektivisering. Denne rollen er understreket i Handlingsplanen for energieffektivisering som kom i 2023. I tillegg fremhever EU-direktiver at offentlig sektor bør sette et godt eksempel ved å involvere kommunene aktivt i energiutbygging og energiforvaltning. Tidligere tiltak som Lokal Agenda 21 og kravene til kommunale klima- og energiplaner har vist hvor viktig det er med kommunal innsats på dette området.
Inspirert av disse tidligere initiativene og med en vellykket webinarserie i 2023 som bakgrunn, bygger vi nå videre for å styrke innsatsen enda mer gjennom dette nye kompetanseprogrammet.
Mål for kompetanseprogrammet
Det overordnede målet med kompetanseprogrammet er å støtte opp under målene i handlingsplanen, som inkluderer redusert strømbruk i kommunale bygg og forbedring av energiintensiteten i samfunnet. Forumet og programmet vil videre fremme utveksling av
informasjon og erfaringer mellom kommuner gjennom etablerte nettverk og kanaler som NKFs og KS' nettverk og konferanser.
Kommunenes utfordringer Fra en nylig NVE-undersøkelse finner vi at mange kommuner tar energieffektivi-
sering på alvor, men står overfor utfordringer som krever både kompetanse og ressurser, særlig i små kommuner. Svarene identifiserte fire hovedbarrierer for energieffektivisering: mangel på kunnskap og kompetanse, økonomiske barrierer, praktiske og strukturelle barrierer, samt regulatoriske barrierer. Gjen-
Fra kick-off for Energieffektivisering i kommuner i mai. Foto: Julie Tollefsen
nom vårt kompetanseprogram ønsker vi å adressere disse barrierene ved å utvikle flere «energimotorer» i kommunesektoren, som kan drive fremgang og innovasjon innen energiforvaltning.
E-læringsprogram for kommunal energiforvaltning
Som en del av kompetanseprogrammet, er vi i gang med å utvikle «Sparegrisen – slik sparer du energi for en grønnere fremtid», et e-læringsprogram som vil tilby systematisk kompetansebygging.
Dette programmet vil inkludere kurs og moduler rettet mot forskjellige målgrupper innenfor kommunale virksomhetsområder. Vi starter med moduler fokusert på energieffektivisering i kommunale bygg og eiendommer, og vil utvide til andre områder som plan- og regulering, vei- og parkforvaltning.
Vil du bli en energimotor i din kommune?
Er du interessert i å dele energispareeksempler fra din kommune? Har
du forslag til energitematikk som bør inkluderes i kompetanseprogrammet?
Eller ønsker du å være testperson for vårt e-læringskurs innen energisparing?
Ta kontakt med oss på lene.hollseter@ kommunalteknikk.no for mer informasjon og for å bli en del av vår energieffektiviseringsreise.
– Med NKF Prosjekthjelper Bygg lager Hemsedal kommune teknisk kravspesifikasjon i egenregi. Dette sparer kommunen for store beløp på konsulenttjenester, og sikrer at kravspesifikasjon blir etter kommunens krav og ønsker
Odd Magne Anderdal, leiar eigedom, Hemsedal kommune
Hemsedal kommune har allerede spart tid og penger på NKF Prosjekthjelper Bygg! For bare 15.000,- kan din kommune bruke prosjekthjelperen resten av 2024
www.kommunalteknikk.no
Effektjv energibruk i kommunale bygg er en viktig del av kommunens energieffektivisering. Foto: Pexels.com
Mye energieffektivisering i norske kommuner
Norske kommuner gjennomfører mange gode tiltak for mer effektiv energibruk, viser en undersøkelse NVE har gjennomført.
107 kommuner har svart på undersøkelsen, og mange kommuner gjør mye innen energieffektivisering. De fleste prosjekter er knyttet til effektiv energibruk i kommunale bygg, og det er også fokus på energibruk i arealplaner. Ni av kommunene har egne ordninger for rådgivning overfor innbyggerne, og åtte kommuner oppgir at de tilbyr tilskudd til energieffektivisering.
NVE er nasjonal koordinator for energieffektivisering. For å samle informasjon om de gode tiltakene som iverksettes på lokalt nivå, kontaktet NVE i 2023 alle landets kommuner og ba dem fortelle om hva de gjør for å bidra til mer effektiv energibruk.
– Norge må bli et mer energieffektivt samfunn i årene framover. I dette er kommunenes innsats viktig. Det er gledelig å se at mange av kommunene har
gode tiltak i gang, og vi forventer at flere kommuner arbeidet aktivt med energieffektivisering i årene framover, sier seksjonssjef Maren Esmark.
63 av kommunene som svarte på undersøkelsen har politisk vedtatte mål om energieffektivisering. Flere av disse har også målene nedfelt i administrative planer eller i forbindelse med behandling av kommunens budsjett.
Mange planer for lokal energiproduksjon og effektiv energibruk Nærmere halvparten av kommunene i undersøkelsen oppgir at de har uttalte mål om lokal energiproduksjon. Dette gjelder både oppgradering av eksisterende anlegg og etablering av nye. Av nye anlegg er solkraft helt klart dominerende, men enkelte kommuner ser også på muligheten for havvind og utnyttelse av fjordvarme.
I tillegg er det mange kommuner som jobber for gode løsninger og bedre energiutnyttelse mellom industri og bygg. Flere kommuner forteller at de jobber med å utnytte overskuddsenergi fra for eksempel industri, svømmehaller og skøytebaner, som kan brukes til oppvarming eller nedkjøling av bygg.
Kommunene etterspør også samarbeid om planlegging på energiområdet. Særlig små kommuner påpeker begrenset kapasitet og kompetanse.
– NVE har gjennom handlingsplanen for energieffektivisering fått en bredere rolle i arbeidet med energieffektivisering og vi bidrar nå aktivt med kompetanse og koordinering overfor kommunene, sier Maren Esmark, seksjonssjef i NVE.
I samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening og Kommunens sen-
tralforbund har NVE satt i gang med arrangementer og opplæring om energieffektivisering. I høst lanseres et e-læringskurs og det er etablert en plattform for å dele kompetanse.
Sammen ønsker vi å løfte energieffektiviseringskompetansen blant ansatte i kommune-Norge. Det vil på sikt medføre besparelser både i kommunale budsjetter og nasjonalt kraftforbruk.
Eksempler på kommunenes energibesparende tiltak
Eksisterende bygg
– Aktivt prioritere og ha fokus på energieffektivisering ved vedlikeholdsarbeid
– Restaurere eksisterende bygg til mer energieffektive bygg.
– Stille krav/ønske om miljøsertifisering (BREEAM)
– Stille krav til lavere energibruk, eventuelt passivhus
– Holde fokus på hvor energien kommer fra, og gjerne at bygget tilrettelegges for bruk av alternative energikilder.
– Krav til egen energiproduksjon (sol, vind)
Brimer høydebasseng
NVE jobber også med et kommunalt energiregnskap hvor en foreløpig versjon vil være tilgjengelig i løpet av høsten.
Andre tiltak
– Planlagt gjennomføring av energieffektiviseringsanalyser (for kommunal bygningsmasse)
– Energieffektiviseringstiltak i vannog avløpsinstallasjoner (betydelig potensiale)
– Kartlegge overgang til elektrisk (som generelt gir energieffektivisering)
– Energisparekontrakter
– Sette av midler for ENØK-tiltak
- Høydebasseng med innside av glassfiber
- Lyse og glatte innsider
- Lett å halde reint
- Lave driftskostnadar
Det er tanken som teller!
Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.
Sven-Ola Brænd Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sven-ola.brend@kommunalteknikk.no
Er ordbruk i norske kommuner
nøkkelen til et tilgjengelig samfunn?
I norske kommuner er begreper som «universell utforming» og «bærekraft,» ofte brukt for å beskrive strategier og tiltak som skal fremme et mer inkluderende og tilgjengelig samfunn.
Imidlertid kan slike begreper ofte føles abstrakte og utilgjengelige for mange. Dette kan resultere i at utenforstående, inkludert innbyggere og ansatte i kommunene, føler seg skremt av å bruke dem, noe som kan hindre fremgang i implementeringen av de gode intensjonene de representerer.
En rapport fra Rambøll, som kartlegger arbeidet med universell utforming i norske kommuner, avdekker at mange kommuner velger å bruke alternative begreper fremfor «universell utforming». Dette handler ikke bare om semantikk, men om hvordan ordene vi velger påvirker forståelsen, aksepten og implementeringen av viktige samfunnsmål.
Alternative begreper for bedre forståelse og inkludering
I rapporten blir det klart at noen kommuner foretrekker ord som «tilgjengelighet», «tilrettelegging», eller «likeverdighet» i stedet for «universell utforming.» Denne språkbruken er bevisst og reflekterer et ønske om å gjøre konseptene mer forståelige og mindre overveldende for både ansatte og innbyggere.
En informant fra en større kommune beskriver hvordan de bruker uttrykket «Tilgjengelighet for alle» som et alternativ til «universell utforming». For dem handler det om å skape et språk som alle kan relatere til og forstå uten spesialisert kunnskap. Dette gjør det lettere å integrere prinsippene i det daglige arbeidet, og sørger for at målet om tilgjengelighet ikke blir sett på som en
avgrenset eller uoppnåelig standard, men heller som en kontinuerlig prosess med rom for forbedring.
Språk har makt. Det kan enten inkludere eller ekskludere, engasjere eller fremmedgjøre. For mange kommuner har valget om å bruke enklere og mer folkelige begreper bidratt til å gjøre universell utforming til en mer forståelig og tilgjengelig praksis. Det er en bevisst strategi for å engasjere flere mennesker i prosessen og sikre at prinsippene om universell utforming blir en integrert del av kommunens arbeid.
Ved å normalisere disse prinsippene gjennom en inkluderende språkbruk, reduserer man frykten for det ukjente og gjør det lettere for kommuner å sette i gang prosjekter som kanskje ellers ville ha blitt ansett som for komplekse eller utfordrende.
Kommuner som endrer begrepsbruk: Eksempler til etterfølgelse Det kan godt tenkes at kommunene som har valgt å endre sin begrepsbruk for å fremme en reell endring, bør sees som eksempler til etterfølgelse. Deres tilnærming viser at det er mulig å gjøre komplekse konsepter mer tilgjengelige og forståelige, noe som igjen kan lede til en mer effektiv implementering av tiltak for et inkluderende samfunn.
Disse kommunene har forstått at språkbruk kan være en barriere, men også en bro. Ved å bryte ned komplekse begreper til enklere og mer forståelige termer, har de åpnet opp for en bredere deltagelse og engasjement fra innbyggere og
Sven-Ola Brænd er rådgiver i Norsk Kommunalteknisk Forening. Foto: Chris Caspersen
ansatte. Dette er en lærdom som flere kommuner kan dra nytte av.
Veien Fremover: Et språk for alle For at vi skal kunne oppnå et virkelig tilgjengelig samfunn for alle, kan det være en ide å se på språket. Kommunene som har vært pionerer i denne tilnærmingen viser vei med sin vilje til å tilpasse språkbruken for å engasjere og inkludere flere. Dette er ikke bare et spørsmål om å bytte ut ord, men om å starte med de «små» tingene, og skape en kultur der alle føler seg velkomne til å delta og bidra.
Å velge et språk som er tilgjengelig og inkluderende kan være nøkkelen til å sikre at universell utforming ikke bare blir et mål, men en pågående prosess som hele samfunnet kan strekke seg etter. Det er gjennom en slik inkluderende tilnærming at vi kan skape et mer tilgjengelig og likeverdig samfunn for alle.
Iren M. Lundby
Seinorrådgiver
Norsk Kommunalteknisk Forening iren.lundby@kommunalteknikk.no
Nordiske inntrykk: Før sommeren høstet seniorrådgiver i NKF, Iren M. Lundby, nordiske erfaringer under Via Nordica i regi av Nordisk vegforum. Foto: Iren M. Lundby
NKF på Nordisk vegforum
For NKF ble jeg denne våren valgt som nestleder i norsk avdeling av Nordisk vegforum (NVF), og deltok på den nordiske kongressen som gikk av stabelen 11.-12. juni. Via Nordica 2024-kongressen fokuserte på FNs globale mål og hvordan nordisk vegsektor skal tilnærme seg dem.
Konferansen samlet eksperter fra både de nordiske landene og internasjonalt for å diskutere tekniske løsninger som kan fremme velstand samtidig som de beskytter planeten. Tidligere har konferansen vært arrangert i byer som Trondheim, Reykjavik og Helsinki.
Noen av hovedtemaene inkluderte:
• Bærekraftig infrastruktur: Hvordan veisektoren kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål.
• Teknologiske innovasjoner: Presen-
tasjoner av nye tekniske løsninger innen veibygging og transport.
• Miljøvennlige transportløsninger: Diskusjoner om hvordan man kan redusere karbonavtrykket fra transportsektoren.
• Samarbeid på tvers av sektorer: Hvordan offentlig og privat sektor kan samarbeide for å oppnå felles mål.
Nordisk vegforum har aktive arbeidsgrupper, der representanter fra alle medlemsland er med. Arbeidet i disse gruppene ble presentert på konferan-
sen. Presentasjonene fra konferansen vil etter hvert bli lagt ut på kongressens hjemmeside.
Prisdryss til norske bruer
Den nordiske broprisen er en prestisjetung utmerkelse som deles ut hvert fjerde år for å anerkjenne prestasjoner innen broteknikk i de nordiske landene. Prisen fremhever innovative, kreative eller spesielt stimulerende prosjekter som bidrar betydelig til feltet, uavhengig av prosjektets størrelse eller kostnad.
Prisen administreres av Nordisk Vegforum (NVF) og deres tekniske brokomité, og deles ut under Via Nordica. Norge har utmerket seg ved å vinne denne prisen de to siste gangene.
Vinnerne har vært henholdsvis Lepsøybrua (2020) og Tana bru (2024).
Internasjonale arbeidsgrupper
NKF har våren 2024 informert om oppstart av 11 nye arbeidsgrupper med ulike utvalgte faglige tema i regi Nordisk vegforum, i tillegg til muligheten for å melde interesse for å delta i en slik arbeidsgruppe. Arbeidet i disse nye arbeidsgruppene i NVF starter nå opp, men det er fortsatt mulig å melde interesse for deltagelse. Informasjon om arbeidsgruppene finnes på nettsiden til Nordisk vegforum: nvfnorden.org.
Neste Via Nordica blir i Tampere. I Finland 13. og 14. Juni 2028. Fra
Digital tilsyn via kunstig intelligens for helsesektoren
| Kunstig intelligens benyttes nå via NESK sin smartsensor som gjør det mulig å gjøre visuelle tilsyn uten å fysisk være til stede. Via optisk sensor i enheten varsles helsepersonell om definerte hendelser hos beboeren. Løsningen er integrert mot velferdsteknologisk knutepunkt (VKP), som er en tjeneste som håndterer informasjonsflyt mellom velferds teknologiske løsninger og elektronisk pasientjournal
Ta kontakt for en live presentasjon i vårt demorom eller via Teams
Tanas mottakelse av den nordiske broprisen for 2024. Foto: Iren M Lundby
Kirsti Kierulf Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no
Den beste og mest kostnadseffektive måten å holde seg oppdatert
Jøss, litt av en påstand, men det er en påstand som vi kan underbygge for deg. Ved å betale medlemsavgiften i NKF kan du bli med i ett av våre 120 nettverk. I disse nettverkene møter du fa møter. Disse kan du dele med kollegene dine, og du kan også ta med deg kolleger på møter når det er temaer du ønsker å diskutere.
Jobber du i en mellomstor kommune i Norge, koster et års medlemskap, med opp til fire møter hvor du møter kolleger fra gjennomsnittlig 10 andre kommuner, deg under 25.000 kroner. Dette inkluderer ikke ekstra kostnader som reise og eventuelt opphold. Vi kjenner ikke til noe konkurrerende alternativ som tilbyr så høy kvalitet til en så lav pris. I tillegg er det her du møter kolleger for å diskutere faglige utfordringer. De kommende årene vil være utfordrende. Vi må beholde gode medarbeidere og eventuelt ansette nye i sterk konkurranse med privat sektor og en stadig minkende arbeidsstokk.
Arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte faglig utvikling utenfor egen kommune vil være foretrukket. Vi tror også på verdien av etablerte arbeidstakere som trenger gode kolleger fra andre kommuner å snakke med og å bryne ideene sine på. Dette krever mot og arbeidslyst for å tenke nytt og annerledes. Vi ser at dette skjer i hvert eneste møte, enten det er fysisk eller digitalt.
Vi ser også hvordan kunnskap og ideer fra ett nettverk kan spre seg til andre. De siste årene har vi begynt å arbeide aktivt med hvordan vi kan gjøre dette enda smartere og mer tilgjengelig for deg. Alle våre digitale verktøy og kurs er utviklet innen et nettverk. Her har en dyktig kommunalt ansatt presen-
tert sine prosjekter og tanker for å dele erfaringer og få innspill. Er problemet det løser så stort at det krever nasjonal oppmerksomhet, løfter vi det inn i et webinar eller en konferanse, og kan det standardiseres, skaper vi et verktøy eller et kurs.
Men kilden til alt vi tilbyr utenfor nettverksmøtene stammer fra nettverkene. Vi har i dag regionale nettverk med spesifikke temaer, og vi har digitale fagnettverk. Antallet nettverk vokser sakte, men sikkert, og våre rådgivere sørger for at din nettverksopplevelse er god, har høy faglig kvalitet og at du finner dine kolleger i andre kommuner digitalt når du trenger det.
Gjennom et år sikrer NKF at det gjennomføres over 500 nettverksmøter blant kommuner i Norge innen våre fagområder. Vi håper ditt medlemskap i NKF blir en av de mest verdifulle ressursene du har i din hverdag i årene som kommer.
Les mer på kommunalteknikk.no/nettverk
Dette er nettverkene i NKF
120 nettverksgrupper innen fagområdene veg og park, bygg og eiendom, plan og byggesak.
Over 1100 kommunale enheter deltar i nettverk.
Dyktige nettverksrådgivere fasiliteterer nettverkene som møtes digitalt og fysisk 2-4 ganger i året.
Annonse
Å Insite og Gurusoft gir nye muligheter for effektiv drift
av bygg
Gurusoft tilbyr løsninger som gjør det enklere å overvåke, forbedre og rapportere på energiforbruk. Å Insite sikrer at dataene som benyttes er korrekte og har tilstrekkelig detaljer. Sammen gjør de det enklere for driftere å få innsikt i hva som utgjør energiforbruket i egen bygningsmasse.
Med et energioppfølgingssystem (EOS) fra Gurusoft, får byggeiere og driftere innsikt i hva som faktisk utgjør forbruket deres, og mulighet til å ta effektive grep.
Å Insite og Gurusoft har inngått strategisk partnerskap for å skape nye muligheter til å overvåke og analysere eget energiforbruk, identifisere ineffektiviteter, og implementere de mest kostnadseffektive tiltakene.
”Med data fra Å Insite kan våre kunder skille mellom hva som går til ventilasjon, varme, lys og annet forbruk. Her er det bare fantasien og behov som setter begrensninger”
- I tillegg kan de hente ut mer informasjon fra eksisterende bygg – uten fysiske inngrep. Det åpner nye muligheter for flere byggeiere og kan bli en avgjørende nøkkel for det grønne skiftet i offentlig sektor, spår Jan Erik Gran, Salgssjef i Gurusoft.
Slagkraftig kombinasjon
Kombinasjonen av høy datakvalitet og brukervennlig presentasjon gir blant annet muligheter for;
• Redusere energiforbruket med de mest kostnadseffektive tiltakene
• Styre og fordele energibruken jevnere ut for å redusere effekttoppene
• Identifisere feil og avvik i systemer
• Redusere vedlikeholdsintervaller
• Forenkle rapporteringsrutiner
– For mange bedrifter utgjør dette store kostnadsbesparelser, forklarer Gran.
– Gode data er verdiløse om de ikke brukes til noe, sier Petter Hessen, Leder salg i Å Insite.
Gurusoft sitt EOS og rapporteringsverktøy gjør det enkelt for bedrifter å faktisk dra nytte av innsikten dataene byr på.
Kvalitetskontroll er avgjørende
– Det slurves nok en del med datakvalitet, og det er som med alt annet: Shit inn gir shit out. Dersom du ikke kan stole på datagrunnlaget, blir rapporter og grafer verdiløse, forteller Gran.
– Med Å Insite som dataleverandør, kan vi stole på at dataene overvåkes og at det våre kunder får er korrekt, avslutter han.
Fleksible bygg: Svaret på norske kommuners beredskapsutfordringer?
I en tid der fremtiden virker stadig mer uforutsigbar, står norske kommuner overfor en rekke beredskapsutfordringer som gjør at vi må forberede annerledes enn vi har gjort tidligere.
En nøkkel til å navigere denne usikkerheten ligger i hvordan vi utnytter og tilpasser vår bygningsmasse. Fleksible bygg kan være svaret på mange av disse utfordringene, fra demografiske skift til naturkatastrofer og sikkerhetstrusler.
Rigging for fremtidige behov Demografiendringer betyr at behovene i samfunnet stadig endrer seg. Beate Nemeth er prosjektleder i Tromsø kommune og forteller at bygningsmassen ikke kan oppleves som statisk.
– En bygning som i dag fungerer som en skole, kan trenge å transformeres til et eldresenter eller et nødsykehus om 20 år, forteller hun.
Denne omstillingsdyktigheten i bygningsmassen er ikke bare kostnads-
Biblioteket i Tromsø. Foto: Mark Ledingham/Tromsø kommune
Utsikt fra Fjellheisen i Tromsø. Foto: Mark Ledingham/Tromsø kommune
effektiv, men også essensiell for kommunal beredskap.
– Dette krever at vi tenker nytt om bruken av våre bygg – de må designes for å kunne endre funksjon etter behov, forklarer Nemeth.
Bygg som en del av beredskapen Bygg og infrastruktur er allerede en del av den nasjonale og kommunale beredskapen. Men hvordan skal disse strukturene tilrettelegges for å håndtere ulike kriser?
– I lys av økte sikkerhetstrusler, som en ustabil sikkerhetssituasjon i Europa, må vi vurdere nøye hva våre helsebygg og skoler inneholder av nødvendighe-
ter som vann, mat og medisiner, forteller Nemeth.
En nylig rapport fra Sverige understreker viktigheten av å ha bygninger klar-
gjort for slike eventualiteter, noe som innebærer å ha en robust forsyningssikkerhet og tilgang til essensielle reservedeler – en utfordring som ble tydelig
hjelper deg
fra oppstart til vedtak
Beate Nemeth er prosjektleder i Tromsø kommune. Foto: Tromsø kommune
under pandemien da tilgangen på for eksempel heis-deler ble kritisk.
Langsiktig tenking i beredskapens tjeneste
Det blir stadig mer tydelig at reaktiv tilnærming til bygningsforvaltning – å «løpe etter» problemene – er både dyrt og ineffektivt.
– En proaktiv og scenario-basert tilnærming er derfor nødvendig. Kommuner må utføre grundige tilstandskartlegginger og ha klare rammeavtaler på plass for å sikre tilgangen på kritiske byggdeler, forteller Nemeth.
I tillegg forteller Nemeth at kommunene må ta høyde for geografiske og infrastrukturelle særegenheter, som i NordNorge hvor transportmulighetene er begrensede og ofte avhenger av kritisk infrastruktur som kan være sårbar i krisesituasjoner.
Energiforsyning og selvstendighet
Energiinfrastrukturen i Norge er delt, og mange bygninger kan være ubrukelige uten strøm. – Dette viser at vi har et behov både for lokale energiløsninger og en reduksjon av energibehovet til et minimum. Dette vil ikke bare ville styrke beredskapen, men også være gunstig for miljøet, forklarer prosjektlederen.
Til jobb smartere kommer Nemeth for å snakke om fleksible bygg som en del av en helhetlig og langsiktig planlegging for å sikre at bygningsmassen kan støtte opp under nasjonale og kommunale beredskapsplaner.
– Fleksible bygg som kan tilpasse seg fremtidige krav og kriser, er viktig for å opprettholde sikkerheten og funksjonaliteten i norske samfunn. Kommunenes evne til å integrere disse prinsippene i sin planlegging vil være avgjørende i årene som kommer.
Du finner mer info om høstens viktigste møteplass for bygg og eiendom på kommunalteknikk.no
Din leverandør av offentlige toaletter
Danfo AS er spesialist og markedsledende leverandør av offentlige toaletter Vi har levert service/toalettbygg i Norge til våre kunder som blant annet er Kommuner, Fylkeskommuner, Statens Vegvesen, bysentra, parker, døgnhvileplasser, sjåførtoaletter, marinaer, friluftsområder, bobilplasser og campingplasser
Vidar Edvardsen
Daglig leder
vidar@danfo.no
T: 477 19 030
Roger Karlsen Salgssjef roger@danfo.no T: 995 64 491
Møt oss på vår stand - Park og Anleggsmessen/ Kommunalteknikk 27. -28. november, NOVA Spektrum i Lillestrøm 2024
KURS OG KONFERANSER 2024
Dato Arrangement
SEPTEMBER
Sted Arrangør
23.-26. Verdenskongress: Future Green City Utrecht Internasjonalt
16. Hva kan du om teknisk og kjemisk Oslo NKF bygg og eiendom drift av svømmebasseng 17.-18. Jobb smartere 2024
NOVEMBER
Tromsø/Webinar NKF bygg og eiendom
15. Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller Digitalt NKF bygg og eiendom 27.-28. Park- og anleggsmessen og
NOVA Spektrum NKF veg og park Kommunalteknikkmessen
29. Ekstraordinært landsmøte 2024: Valg av Digitalt Norsk Kommunalteknisk tillitsvalgte, strategi og styringsdokumenter
NKF LÆRING
Digital mester
Energieffektivisering
Introduksjon til vinterdrift
Kompetanseprogram for folkevalgte
Universell utforming i planlegging
PÅ FORESPØRSEL
Bygghereforskriften (dagskurs)
Entrepriserett
Innføring i arealplanlegging
Innføring i byggesak
Kompetanseprogram for folkevalgte
NKF IK-bygg innføringskurs
NKF prosjekthjelper Bygg innføringskurs
Reklamasjonshåndtering
Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller
Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng
Totalentreprise NS 8407
Forening
NKF Læring NKF digital
NKF Læring NKF, KS og NVE
NKF Læring NKF veg og park
NKF Læring NKF byggesak
NKF plan og miljø
NKF Læring NKF plan og miljø
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF plan og miljø
NKF byggesak
NKF byggesak
NKF plan og miljø
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
NKF bygg og eiendom
For å planlegge ditt kompetanseløft, ta kontakt med julie.tollefsen@kommunalteknikk.no.
LEVERANDØRGUIDE
Alt innen VA
AXFLOW A
Lilleakervn 10, 0283 Oslo
Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80
E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no
BRØDRENE DAHL
Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo
Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no
HEIDENREICH AS
Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset
Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no
J.S. COCK A/S
Nedre Rommen 3 0988 Oslo www.jsc.no
J.S.Cock er en av Norges ledende leverandører av ventiler, instrumenter og pumper til alle prosesser. Med over 10.000 produkter på lager er vi en av Skandinavias største lagerførende leverandører av ventiler og tilhørende utstyr.
Alt innen geosynteter
TENTEX AS
Postboks 394 – N-1471 Lørenskog
Kontaktperson: Terje Rykhus
Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55
E-post: salg@tentex.no www.tentex.no
TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.
Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!
Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.
TESS AS
Landsomfattende – 24 timers service
Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no
Belysning
MULTILUX AS Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark Tel: 35 06 13 00 vidar@multilux.no – www.multilux.no Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.
Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.
Dører, luker og porter
A/S NORFO
Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00
E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no
Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.
Feiemaskin
SIGURD STAVE MASKIN AS Jeksleveien 22
2016 Frogner
Tlf. 23 26 78 00
e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com
Wille redskapsbærere, Aldo og Zaugg snøfresere, Bucher feiemaskiner, Falköping sand/saltspredere, GS små maskiner.
HYDRO-ELEKTRIK AS (+47) 55 25 95 00 post@hydro-elektrik.no www.hydrogroup.no
Markedsledende totalleverandør innen vannbehandling med ozon-biofiltrering, flerlagsfiltrering med aktivt kull og høydebasseng i rustfritt stål. Vi tilbyr prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Kontakt oss i dag for en rådgivende prat!
Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.
IT-systemer for kommuner
IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810
SCANMATIC AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no
Park og idrett, lek- og grøntanlegg
BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no
Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.
MULTILUX AS
Sandavegen 19 - 3802 Bø i Telemark Tel: 35 06 13 00 vidar@multilux.no – www.multilux.no Belysning og el-tavler for samferdsel, infrastruktur, park og idrettsanlegg.
Pasientsignal
NESK AS
Tef: 22 74 20 30
postmaster@nesk.biz – www.nesk.biz
Totalleverandør av AI skybaserte pasientsignal-, trygghet- og kommunikasjons systemer til helsevesenet og hjemmeboende.
Pumper og pumpesystemer
AXFLOW AS
Lilleakervn 10, 0283 Oslo
Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80
E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no
FUGLESANGS AS
Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no
Tlf 22 54 20 00
Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam. Pumpereparasjon og service på alle merker. Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.
Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser
trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell
BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel
Våleveien 27, 3083 Holmestrand
Tlf.: 33 06 66 00
E-post: ordre.samferdsel@dahl.no
Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»
Skrape- og avlastningsmatter
STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter
Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.
Internett: www.tess.no Styrt boring
ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no
OLIMB ANLEGG AS www.olimb-anlegg.no Tlf. 69 28 17 00
LEVERANDØRGUIDE
Tilfluktsrom
AS NORFO
Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset
Tlf.: 64 83 68 00
E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no
NORFO er en ledende totalleverandør av godkjent utstyr til tilfluktsrom - gjennom 60 år. Vi leverer iht. forskriftene på dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom. Vi inspiserer, lager rapport på anbefalte utbedringer med kostnadsoverslag, rehabiliterer og bygger om, og monterer nødvendig utstyr for ventilasjon. Vi kan tilby:
• Egne rådgivere og montører
• Befaring
• Serviceavtale
TP MILJØTEKNIKK AS
Kniveveien 29, 3005 Drammen
Tlf: 91705880
E-post: post@tilfluktsrom.no
Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom. Total levererandør av alle godkjente produkter. Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.
HYDRO-ELEKTRIK AS (+47) 55 25 95 00 post@hydro-elektrik.no www.hydrogroup.no
Markedsledende totalleverandør innen vannbehandling med ozonbiofiltrering, flerlagsfiltrering med aktivt kull og høydebasseng i rustfritt stål. Vi tilbyr prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Kontakt oss i dag for en rådgivende prat!
Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!
NOKA AS
Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik
Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973
UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com
Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring. 3D Design – Prosjektering – Produksjon –Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.
ØWRE-JOHNSEN
www.owre-johnsen.no
Tlf. 72 59 61 00
Ekspert på instrumentering, pumper og automatikk, over 75 års erfaring.
AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.
Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service
MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT)
Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann:
Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.
Vannpumper
BEREMA AS www.berema.no
Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.
Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.
Veger, gater, trafikk og parkering
GC RIEBER SALT AS
Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt
Sensorer og målesystemer– Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling
Neste generasjon SE/SL avløpspumper
Problemfri drift, enkel utskifting, store energibesparelser
Banebrytende driftssikkerhet og energieffektivitet
Dagens spillvann øker i kompleksitet, noe som gir nye utfordringer. Ekstreme værforhold øker også variasjonen i nedbør og faren for flom. Med disse utfordringene og med mål om å senke driftskostnader og spare energi, gjør at etterspørselen etter pålitelige og energieffektive løsninger på markedet stadig øker.
Den nye SE/SL-serien, fra 18,5 til 63 kW, er designet med tanke på de tøffe forholdene som er forårsaket av store mengder fibre i form av filler og andre partikler. Pumpene er utstyrt med innovativ og selvrensende impellerhydraulikk og svært effektive IE4-kompatible motorer for problemfri drift med banebrytende driftssikkerhet og energieffektivitet.
