Kommunalteknikk #6-18

6-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Hvor er Norges beste uterom?

Smart Samfunn Hvaler

10 ür med erfaringsutveksling i Trøndelag

NYE

CONCERTOR PUMPESYSTEM MED

INTEGRERT INTEL LI GE N S

Verdens første avløpspumpesystem med integrert intelligens Dette banebrytende systemet leverer optimal ytelse og reduserer samtidig dine totale kostnader. Det gir også unik fleksibilitet og et helt nytt nivå av enkelthet. Man kan nesten si at det tenker selv.

Vi inviterer deg til en ny æra innen avløpspumping med Flygt Concertor.

En kraftfull løsning. Ubegrensede muligheter.

kommunal

LEDER

teknikk Jan Egil Clausen Leder for hovedstyret Norsk Kommunalteknisk Forening

111. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo

2019 blir et spennende år for NKF NKF er nå i full gang med å planlegge kurs, konferanser og andre aktiviteter for 2019. Digitalisering og grønne løsninger vil prege programmet for 2019 innen alle de kommunaltekniske fagområdene.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje

I 2019 avsluttes det omfattende arbeidet som NKF har lagt ned i å utarbeide felles kravspesifikasjoner/funksjonsbeskrivelser for alle typer kommunale formålsbygg (boliger, skoler, barnehager og sykehjem). Dette er det største utviklingsprosjektet NKF noensinne har gjennomført. De største kommunene i Norge har bidratt med all sin kunnskap og erfaring for at resultatet skal bli så bra som mulig. Dersom alle kommuner tar i bruk disse funksjonsbeskrivelsene vil det gi store besparelser.

Leverandører og entreprenører slipper å forholde seg til at hver enkelt kommune har sin egen måte å beskrive et bygg på. En standardisering av funksjonsbeskrivelser kan åpne for større grad av innovasjon og automatisering av byggeprosessen. Ved å ta i bruk felles funksjonsbeskrivelser vil også planleggingsarbeidet i den enkelte kommune bli billigere, enklere og raskere.

ÅRSABONNEMENT kr. 350,– for 6 utgaver.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no

Neste skritt vil være å digitalisere funksjonsbeskrivelsene. Her gjenstår det fremdeles en del arbeid før beskrivelsene har funnet en god digital plattform. Et første skritt vil være å utvikle en web-løsning som gjør det enkelt og sporbart for kommunene å foreta lokale endringer og tilpasninger.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

Mange kommuner arbeider godt med digitalisering. Vi ser at enkelte kommuner har vært flinke til å etablere mange enkle, men gode løsninger for sine innbyggere. Andre kommuner har kommet langt på enkeltområder med avanserte løsninger. Gjennom sine kurs og konferanser ønsker NKF å formidle de gode digitale løsningene fra ulike kommuner.

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Grønne løsninger vil også sette sitt preg på neste års program. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, redusert avfall fra byggeplasser, miljøvennlig materialbruk, gode energiløsninger og så videre er temaer som allerede står høyt på dagsordenen i NKF.

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i ht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x

Også i 2019 vil nettverksvirksomheten være foreningens viktigste aktivitet. Fra de fleste kommuner i landet samles ledere og spesialister i regionale nettverk for å drøfte aktuelle temaer og felles problemstillinger. Dette er «kunnskapsdeling for et bedre samfunn» på sitt beste.

Neste utgave kommer: 8. februar Annonsefrist: 1. februar Artikkelfrist til redaksjonen: 18. januar

2019 blir et krevende år for de kommunene som skal slå seg sammen fra januar 2020.

En positiv side ved disse prosessene er at det kan ligge mange spennende muligheter i å utforme nye organisasjoner og nye moderne arbeidsmetoder innen alle de kommunaltekniske fagområdene. NKF ønsker alle berørte kommuner lykke til med dette arbeidet.

Forsidebilde: Tomasz Majewski

2019 ser ut til å bli et spennende år for NKF.

Wilden og Almatec luftdrevne membranpumper For alle typer væsker med kapasitet opp til 60 m/h og trykk opp til 17 bar. Pumpene som er enkle i oppbygging og selvsugende, kan tørrkjøres, brukes i eksplosjonsfarlige (ATEX) områder og kjøres mot stengt ventil.

NO_kommunalteknikk 2014.indd 3

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 28.02.2014 10:15:11

3

Din samarbeidspartner på VA

Ønsker deg en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!

www.ahlsell.no

innhold NR 6 – 2018

Østlandets beste drikkevann

30

Tror på egne prosjektledere

32 Kontrollkomiteens viktige arbeid

21 6 Aktuelt 8 Smart Samfunn Hvaler – fra smarte strømmålere til fremtidens kommunale service 11 Norges beste uterom 16 God planlegging gir anledning til etablering av alternativer til den tradisjonelle avfallsbeholderen 18 AquariÅs på studietur til London 20 Nytt fra NKF: Digitale hoder samlet i Oslo 20 Nytt fra NKF: Over 200 vil jobbe smartere 21 Nytt fra NKF: Kontroll­ komiteens villige arbeid 22 Nytt fra NKF: 10 år med erfaringsutveksling og inspirasjon.

23 Nytt fra NKF: En faglig møteplass for næringslivet og kommunene

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

24 Nytt hjelpemiddel for norske kommuner 26 Innlandets beste drikkevann 28 Midt-Norges beste drikkevann 30 Østlandets beste drikkevann 32 Tror på egne håndverkere 34 Bygningsautomatisering: Kommunenes utfordringer og erfaringer 36 Helautomatisk bakteriemåling trygger vannforsyningen i Asker og Bærum 38 Profilen: Ida Kvammen 40 Sammen for et attraktivt Ålgård sentrum 42 Innkjøp: Er det så innmari vanskelig, da?

44 God planlegging gjør gang- og sykkelvegene attraktive og tilgjengelige hele året 47 Kurs, konferanser og messer

Renhold er verdi­bevarende vedlikehold (s.38) Ida Kvammen Hovedstyret NKF

5

AKTUELT

Etterlysning: Gode BAE maler og verktøy

Positive BVP-piloter

Difi oppfordrer deg til å sende inn dine beste verktøy og maler til gjenbruk og inspirasjon for andre oppdragsgivere.

BVP metoden gir raskere anskaffelsesprosess og bedre risikostyring. BVP er en metode for prosjektstyring og innkjøp som vektlegger leverandørens kompetanse og prestasjon. Difi koordinerer et pilotprosjekt for utprøving av denne metoden i Norge.

Difi har utviklet verktøy, maler og veiledning til bruk i anskaffelsesprosessen som er tilgjengelig på anskaffelser.no. Dette er supplert med en rekke eksempler på verktøy utviklet av eller for ulike offentlige byggherrer.

Vi søker nå spesielt flere eksempler på verktøy, maler og veiledning

som er i bruk i små- og mellomstore kommuner. Eksemplene fra små kommuner kan være et nyttig utgangspunkt for dem som ikke har rutiner eller ressurser innenfor spesifikke områder.

Nå oppfordrer vi dere til å sende inn forslag til maler, eksempler og verktøy for bygg- og anleggsanskaffelser som vi kan gjøre tilgjengelig på anskaffelser.no.

Send en epost til bae@difi.no med ditt forslag!

Interessentmøte for miljøkriterium for anlegg Difi inviterer til interessentmøte for kriteriearbeidet 28. januar 2019.

Miljøpåverknaden frå anleggsarbeid er stor. Derfor er det viktig å lage miljøkriterium for å minske påkjenningane på miljøet. Alle som vil kan melde seg på.

Denne hausten starta Difi opp forarbeidet med å lage miljøkriterium for anleggsarbeid. Desse skal inngå i Difi sin kriterievegvisar som skal gjere det enklare for offentlege innkjøparar å gjere berekraftige anskaffingar av anlegg.

– Me held no på med ei nullpunktsundersøking av miljøambisjonar i konkurransegrunnlag for anleggsarbeid i Doffin, seier Ellen Ramsnes i Difi.

Ho seier at resultata skal brukast i eit bakgrunnsdokument og for å måle utviklinga på bruken av krav stilt til miljø i offentlege anskaffingar.

6

– Bakgrunnsdokumentet skal kartleggje omfanget av anskaffingar av anleggsarbeid, bruken av miljøkrav og kva type anleggsarbeid som har stor miljøbelastning. Me høyrer gjerne frå byggherrar og leverandørar som har forslag til tema det er viktig å stille krav til. Me håper å få eit godt kunnskapsgrunnlag før utviklinga av miljøkriteria startar opp på nyåret, seier Ramsnes.

På interessentmøte vil Difi presentere funn frå nullpunktsundersøkinga og arbeidet med å lage miljøkriteria. Her ønskjer me å få innspel og erfaringar frå deltakarane, slik at det nye kriteriesettet blir relevant og best mogleg. I ettertid vil me invitere personar med i ei referansegruppe for kriteriesettet, samd ei ekspertgruppe til å bli med å ferdigstille miljøkriteria.

Første ekspertgruppemøte er satt til 20.februar.

Seks av Difis 12 BVP-piloter er godt i gang med gjennomføringsfasen. Det første BVP-prosjektet ligger i rute til ferdigstillelse allerede i første kvartal 2019, Munkerud barnehage i Oslo.

–Det er viktig å endre mindset for både byggherre og leverandør for å lykkes med BVP, sier Bjørn Børseth, kontraktsdirektør i Nye veier –Det er viktig med god opplæring og takhøyde for at ikke alt er på plass i de første prosjektene, både hos oppdragsgiver og leverandør, sier Difis prosjektleder for BVP Cecilie Blytt.

I samarbeid med NTNU og Bygg21 har Difi en pågående evaluering for å måle effekten av BVP. Foreløpige tendenser fra denne evalueringen viser at byggherrer og leverandører er mer fornøyd med prosjektprosessen i BVP-prosjektene enn i referanseprosjektene.

Les mer om BVP på anskaffelser.no/bae eller send e-post til bae@difi.no for å få hjelp til å ta i bruk metoden.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

BRUKSOMRÅDER FOR AVLØPSVANN:

SPAR TID OG ØK PÅLITELIGHETEN VED TRANSPORT AV AVLØPSVANN GRUNDFOS iSOLUTIONS PUMP

CLOUD SERVICES

INTELLIGENTE LØSNINGER FOR AVLØPSNETT Grundfos iSOLUTIONS gjør det lettere å arbeide med avløpsvann i form av automatiserte pumpeprosedyrer, selvrensingsfunksjoner og ved å bidra med verdifulle driftsdata til systemene.

Til disse fordelene kan du også føye til lavere investeringskostnader. La oss hjelpe deg med å kombinere pumper med vårt styringssystem, våre overvåkningsløsninger og serviceavtaler for en mer pålitelig og effektiv drift av pumpenettverket.

Finn ut hvordan Grundfos iSOLUTIONS kan optimalisere avløpsanlegget med intelligente løsninger på grundfos.no

Foto: Hvaler kommune

Smart Samfunn Hvaler – fra smarte strømmålere til fremtidens kommunale service Hvaler kommune har vært igjennom en spennende reise siden de i 2010 bestemte seg for å innføre smarte strømmålere i alle kommunens boliger og hytter.

Gjennom et godt samarbeid med energiselskapet og forskningsmiljøer har kommunen utviklet mange nye smarte løsninger som på sikt får stor betydning for service og tjenesteproduksjon. Selv næringsaktører og myndigheter i New Dehli i India har fått tatt del av de erfaringene som er gjort i den lille øykommunen.

Hvaler kommune

Hvaler kommune gjorde i 2010 et viktig strategisk valg. Etter initiativ fra forskningsmiljøet i Halden startet Fredrikstad Energi AS, Norwegian Centre of Expertice (NCE) i Halden og Hvaler kommune programmet Smart Energi Hvaler. Målsetningen var å bruke Hvalersamfunnet som en testarena for implementering av AMS

8

strømmålere. Siden den gang har partnerskapet samarbeidet i både store EU-prosjekter og små lokale satsninger på grønn energi og sol.

– Det har vært litt av en reise! Selv har jeg vært med i gjennomføringen og utviklingen av programmet siden 2013.

Partnerskapet har hentet inn millioner av kroner i EU-tilskudd til forskningsog utviklingsprosjekter og vi har samarbeidet med det lokale næringslivet og innbyggere i konkrete prosjekter i lokalsamfunnene, sier Dag W. Eriksen som er rådmann i Hvaler kommune.

Smart Energi Hvaler har gått fra å være et forsøksprosjekt med AMS-målere til å omfatte innføring av solceller på private hus og hytter, etablering av et avfallsanlegg som kan være så godt som selvforsynt på grønn energi fra sol og vind, og innføring av smarte vannmålere.

– Vi jobber nå aktivt med å investere i kommunal fiber slik at vi skal kunne forberede oss på et samfunn som krever kommunale tjenester levert på helt andre måter enn vi gjør i dag, sier Eriksen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Erfaringene fra samarbeidet i Smart Energi Hvaler-programmet viser at involveringen av innbyggerne spiller en sentral rolle i en bærekraftig utvikling. Hvaler kommune har lært mye om hva det vil si å involvere, på godt og vondt. Det «vonde» kom tydelig til syne da Fredrikstad Energi med nye AMS målere bestemte seg for å innføre effekttariff på strøm uten å involvere kommunen i informasjonsarbeidet.

– Det ble ramaskrik i media og en storm av henvendelser til kommunen som ikke hadde noe med innføringen av ny prising på strøm å gjøre i det hele tatt, sier Eriksen.

Men det er også mye positiv involvering som har funnet sted. Kommunen hadde over hundre interessenter på et informasjonsmøte om solceller på en vanlig hverdag.

– Det er god kommunal service å sørge for at innbyggerne får kjennskap til støtteordninger, leverandører og produkter som fremmer den grønne linjen på Hvaler, opplyser Eriksen.

I møtet sørget kommunen for at innbyggerne fikk møte energiselskapet, leverandørene og forskningsmiljøene samtidig som man var tydelig på hvordan man sammen kunne hensynta regelverket i et sterkt vernet naturmiljø.

Erfaringene med solceller førte til at Hvaler kommune ble invitert med til India i regi av Innovasjon Norge og den norske ambassaden. Her var kommunens representanter med for å forklare både næringslivsaktører, universiteter og myndigheter fra India hvordan man som kommune kan bidra til å øke servicegraden overfor innbyggerne sine gjennom å være en testarena for næringsutvikling og

forskning. Etter å ha kommet hjem har rådmannen ofte sagt at «hadde India brukt like mye penger på å gjøre fornybar energi til et nasjonalt symbol som man brukte på å bygge Taj Mahal så hadde de vært et foregangsland i verden på dette området».

Hvaler kommune er både en typisk, og en utypisk, norsk kommune. Demografiutviklingen er sterkt preget av at tilflytterne stort sett er 55+. Kommunen har drøye 4.600 innbyggere men må ha en infrastruktur som er tilpasset en økning på ca 30.000 hytteeiere og besøkende på sommeren. Dette preger samfunnet. Kommunens har 6-8 jurister for å betjene byggesaker og utfordringer i reguleringsplaner. Det er ikke mange kommuner på den størrelsen som kan skilte med det samme.

Kommunen har også høysesong i både omsorgstjenesten og innenfor kommunalteknikk når de fleste andre kommuner går inn i sommerdvale.

– Vår spesielle situasjon stiller store krav til samarbeidet med både innbyggere, hytteeiere og gjester, og den servicen vi skal yte overfor disse gruppene, sier rådmannen.

Dette er en av hovedgrunnene til at kommunen må tenke nytt for å overleve.

De fleste kommunene i Norge opplever en stadig tøffere hverdag med et økt antall ressurskrevende brukere og et stadig tøffere press på tjenestene.

Hvaler kommune har valgt ikke å slå seg sammen med andre kommuner.

Det siste årene har man derfor forsøkt å sette mål for hva som skal kjennetegne «Nye Hvaler». Rådmann Eriksen er helt klar på en ting:

Fra besøket i India. Foto: Hvaler kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

– Vi må tilrettelegge for at innbyggerne i størst mulig grad kan være sin egen kommune. Dette betyr at mest mulig må digitaliseres og automatiseres. Vi må også tilpasse servicen til de forventningene og ønskene innbyggerne har. Vi må også ta inn over oss at digitaliseringen har kommet for å bli og at samfunnet utvikler seg mye raskere enn det vi som kommune klarer å tilpasse oss». Flere spennende prosjekter og aktiviteter har tatt form i Hvaler kommune det siste året.

9

Sammen jobber man med å utvikle prosjektene «Møtet med innbyggeren», «Automatisering av regelstyrte arbeidsprosesser», «Tidstyven» og «Ny sømløs oppvekst – ivaretakelse fra 0 til 23 år».

de ulike regelstyrte arbeidsprosessene både internt og eksternt. Det siste er et viktig ledd i det å finne alle de ulike tidstyvene som er med på å styre arbeidsdagen bort fra den enkelte tjeneste.

Målet er å ruste seg til å kunne levere så gode tjenester som mulig med en trangere økonomi.

Hvaler kommune ønsker å vri fokus fra silotenking til å tilby sømløse tjenester hvor brukeren står enda mer i sentrum for tjenestene. Om noen år er målet at kommunen ivaretar innbyggerne mellom 0 og 23 år ut i fra den enkeltes samlede behov, og ikke hvordan man har valgt å organisere seg.

– Jeg tror ikke at vi har lite penger i Hvaler kommune, men vi leverer tjenester etter tradisjonelle mønstre basert på erfaringer som er innarbeidet over tid. Vi må nok innrømme at vi ikke klarer å effektivisere tjenestene raskt nok uten å samhandle med brukerne våre på nye måter, sier Eriksen.

Hvordan skal Hvaler kommune bli så godt forberedt som mulig på fremtiden?

Gjennom de ulike prosjektene skal vi etablere mange nye spennende møteplasser og kommunikasjonsformer.

Kommunen bruker Facebook aktivt i kommunikasjonen med innbyggerne.

Videre har Hvaler kommune utviklet Mine sider og jobber med tilrettelegging av ulike Chat funksjoner. Informasjonsskjermer skal bidra til å gi viktig informasjon der hvor innbyggerne ferdes mye. En ny profil skal minne om endringsbehovet både internt og eksternt. Et nytt fysisk servicetorg skal etableres på rådhuset, og det legges vekt på å automatisere

Fremtidens helsetjenester skal preges av smarte digitale velferdsløsninger som gjør det mulig å la folk bo lenger hjemme. Den kommunale infrastrukturen skal preges av at man har etablert et vann marked hvor vi sparer både energi og vann gjennom samhandling med innbyggeren rundt de digitale løsningene. Målet er at 70% av eiendommene i kommunen er tilkoblet den kommunale fibernettet. Dette skal muliggjøre den nødvendige digitale samhandlingen med alle brukergruppene som kommunen har. Uansett om man er elev, søker om å bygge hus, representerer næringslivet eller har behov for hjemmetjenester skal man ivaretas av smarte løsninger hvor man opplever å være i en konstruktiv og positiv dialog med kommunen.

Møterom Hvaler på Ambassaden i India.

Foto: Hvaler kommune

Under paraplyene «Smart energi Hvaler» og «Nye Hvaler» har Hvaler kommune jobbet med å introdusere nye smarte digitale løsninger i tett samarbeid med både offentlige og private aktører helt siden 2010.

Når økonomien i mindre kommuner blir stadig mer anstrengt i årene som kommer ønsker rådmann Dag W. Eriksen å sette fokus på at fremtidens tjenester er avhengig av hvordan vi utøver service overfor samfunnet og innbyggerne. Dette være seg om vi bygger smarte digitale løsninger, automatiserer interne og eksterne prosesser eller tilbyr «varme hender» til brukere i Hvaler samfunnet.

– Rådmannens viktigste jobb er å bevise at det er Smart å drive god service i offentlig sektor» sier Eriksen.

Med mantraene «vi er alle servicemedarbeidere uansett hvilken rolle vi har i kommunen» og «vi må tilrettelegge for at den enkelte innbygger i størst mulig grad blir sin egen kommune» skal kommunen sørge for at Hvaler kommune blir best på service.

– Ekstraservice, det er Hvaler kommune det, avslutter Eriksen.

Solceller og vind på taket av avfallsmottaket. Foto: Hvaler kommune

10

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Norges beste uterom i konkurransen «Norges beste uterom» Juryen har blant 16 påmeldte valgt ut fire finalister til finalen som avholdes under messen Miljø & Teknikk på Norges Varemesse 6. mars 2019.

Fridtjof Denneche Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening fridtjof.denneche@kommunalteknikk.no

– Det har vært en imponerende kvalitet på de innsendte bidragene i år, men samtidig ser vi at ingen anlegg er perfekte sier juryleder Birgitte Riegels Høyland. – Selv om finalistene

er store og kostbare prosjekter, viser de påmeldte at det også er mulig å oppnå store forbedringer på mindre steder uten å bruke mange titalls millioner kroner.

De nominerte prosjektene er: Brattøra friområde, Trondheim kommune

Nattland oppveksttun, Bergen kommune

Børliparken, Eidskog kommune

Nedre Foss bypark, Oslo kommune

Drammen park, Drammen kommune

Rådhusbrygge 2, Oslo kommune

Dronning Eufemias gate, Oslo kommune

Sagaparken, Eid kommune

Fornebuporten, Bærum kommune

Skytterdalen, Bærum kommune

Kirketorget, Moss kommune

Solstad minipark, Sel kommune

Møllendal allmenning, Bergen kommune

Teglverksdammen, Oslo kommune

Måsøyra aktivitetspark, Ørskog kommune

Ålgård sentrum, Gjesdal kommune

Se finalistene her

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

11

Rådhusbrygge 2, Oslo kommune

Oppdragsgiver/byggherre: Oslo Havn KF

Foto: Tove Lauluten

Ferdigstilt år: 2017 Prosjektperiode: 2014-2017 Areal/størrelse: 2400 m² Kostnad inkl. mva: 40 MNOK Prosjektansvarlig: MNLA Kjersti Vallevik Håbjørg, Bar Bakke landskapsarkitekter Ansvarlig arkitekt\landskapsarkitekt: MNLA Knut Hallgeir Wik, MNLA Kjersti Vallevik Håbjørg, MNLA Even Reinsfelt Krogh Rådgivere/konsulenter: Hjellnes Consult (RIVa, RIE), Nyvoll Consult (RIB) Entreprenør: ALTi Bygg og Anlegg

Foto: Tove Lauluten

12

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Ålgård sentrum, Gjesdal kommune Oppdragsgiver/byggherre: Gjesdal kommune Ferdigstilt år: 2018 Prosjektperiode: 2015-18 Areal/størrelse: Ca 9 mål park, 7 mål gater, ca 7 mål flomsikring/elvepark Kostnad inkl. mva: 100 MNOK Prosjektansvarlig: Sven Olav Jensen, Gjesdal kommune Ansvarlig arkitekt \ landskapsarkitekt: Dronninga landskap Rådgivere/konsulenter: Lysdesign: Zenisk Tekniske fag: Dimensjon Kunstner: Haugen/Zohar Byplan/arkitektur: Arkitema Flomsikring: Dr. Halvor Øverland Entreprenør: • Torg og kanalpark: Hovedentreprenør: Georg Stangeland AS Gartnerarbeider: Landskapsentreprenørene AS Betongarbeider: Kvia AS • Sentrumsgata: Hovedentreprenør: Bjelland AS • Flomsikring: Entreprenør: Risa AS

Foto: Dronninga Landskap

Andre bidragsytere: Arkitekt bak aktivitetsanlegg: KAP arkitektur og AtSite Kunstnere bak Teppet: Løvaas & Wagle

Foto: Dronninga Landskap KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

13

Teglverksdammen, Oslo kommune Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Vann og avløpsetaten Ferdigstilt år: 2015 Prosjektperiode: 2014-15 Areal/størrelse: 75 daa Kostnad inkl. mva: 68 MNOK Prosjektansvarlig: Geir Vidar Vala, Steen & Lund Ansvarlig arkitekt \ landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim m.fl.

Rådgivere/konsulenter: Entreprenør: Steen & Lund

Foto: Per Øyvind Eriksen

Foto: NIVA

14

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Nedre Foss bypark, Oslo kommune Oppdragsgiver/byggherre: Oslo kommune, Bymiljøetaten Ferdigstilt år: 2017 Prosjektperiode: 2008-17 Areal/størrelse: 15 daa Kostnad inkl. mva: 40 MNOK Prosjektansvarlig: Marianne Øverli, Bymiljøetaten Ansvarlig arkitekt \ landskapsarkitekt: Line Beate Løvlien, Norconsult Rådgivere/konsulenter: Norconsult Entreprenør: Agro Anlegg Andre bidragsytere: Kunstner Lars Fiske

Foto: Line Beate Løvlien

Foto: Tomasz Majewski

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

15

Tønsberg er en kommune som ser for seg bilfri tømming av avfall i sentrum. Her et bilde av brygga som også vil bli bygget ut med dette innsamlingssystemet. Foto: Tønsberg kommune

God planlegging gir anledning til etablering av alternativer til den tradisjonelle avfallsbeholderen Avfall genereres både fra næringsvirksomhet, husholdninger og i det offentlige rom. Forsøplingsproblematikken får stadig mer fokus. Ofte skyldes forsøpling at måker og andre dyr drar utover avfall fra fulle avfallsbeholdere. Det er også slik at der det er forsøplet er terskelen for å kaste avfall på bakken lavere enn der det er ryddig og pent. Avfallssug kan være en løsning på dette. Her blir beholderne nemlig aldri fulle.

Malin Granlund fagrådgiver Avfall Norge

Som en fremoverlent kommune, med fokus på miljø og fremtidsrettede løsninger har Tønsberg kommune sett fordelene med avfallssug. Det er planer om å etablere en oppsamlingsterminal for avfallet sammen med en ny fjellhall/parkering inne i Haugar, midt

16

i Tønsberg sentrum. Herfra skal det graves rør ut til de områdene av byen som skal få denne avfallsløsningen.

Første del av utbyggingsplanen er å etablere avfallssug i bryggeområdet og nedre del av byen, denne delen av prosjektet estimeres ferdigstilt ila 2022.

Etter den første fasen er ferdigstilt kommer østsiden av torget til å bli koblet på anlegget før vestsiden blir tatt til slutt. Alt dette er planlagt

innenfor en 10 års periode. Tønsberg kommune har sett for seg å benytte anlegget til også husholdningsavfall og terminalen dimensjoneres for at kapasiteten kan dekke så mange som 8000 fremtidige nye husstander.

Fortettelse av byrom kan være en utfordring med tanke på brannsikkerhet og utnyttelse av arealene. Dagens løsning er tradisjonelle avfallsbeholdere, og i gammel trehusbebyggelse som dominerer store deler av Tønsberg er dette stor brannfare. En forKOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

tetting av Tønsberg med flere boliger sentralt, er politisk vedtatt. Effektiv og miljøvennlig innsamling av avfall er noe Tønsberg kommune har tatt med tidlig inn i byutviklingsplanene, og dermed er avfallssug den foretrukne løsningen.

– Dette avfallssystemet vil representere den fremtidige håndteringen av avfall for Tønsberg! Vi fjerner overfylte, illeluktende og brannfarlige beholdere i smale gater og i områder med trehusbebyggelse. Det blir mindre forsøpling og mindre mat til skadedyr i bybildet. At det i tillegg blir mindre tungtrafikk er en ekstra bonus, sier Jan Olav Stein, prosjekt­ leder fra Tønsberg kommune.

Fordeler med avfallssug i boligbygg Ved større utbygginger av boliger er avfallssug også en effektiv løsning for innsamling av husholdningsavfall. Et anlegg kan drifte fra 50 til flere tusen boliger – dette dimensjoneres naturligvis i planleggingsfasen. OBOS har sett disse fordelene og tar vurderingene om etablering av avfallssug i flere av utbyggingsprosjektene. Det er vurdert dithen at «Ulven» skal bygges med avfallssug.

–Noen av intensjonene til OBOS på Ulven er å satse på grøntstrukturer

og urbane kvaliteter. Vår målsetning med grønt og urbant materialiseres i bilfrie gatetun og uteområder. For at vi skulle få til dette ble det blant annet tidlig klart at avfallssuganlegg bør etableres for å unngå henting av avfall med tunge kjøretøy i eller i nærheten av boliger” Torgrim Dalseg, prosjektsjef infrastruktur Ulven AS Når avfallssug brukes i boligbygg frigjøres arealer som tradisjonelt er benyttet til avfallsrom eller overbygg til rekker med avfallsdunker. Disse arealene kan i stedet benyttes til andre formål, for eksempel grøntområder, lekeplasser eller sykkelparkering ettersom avfallet hentes inntil 2km unna selve boligområdene.

Infrastruktur forbundet med avfallsløsninger er ikke likestilt med annen kommunalteknisk infrastruktur i Plan- og bygningsloven og det er derfor ekstra viktig å komme tidlig inn i planleggingsfasen med slike systemer. Det må inn i prosedyrer slik at dette blir ivaretatt. Dessverre skjer det at avfallsløsning ikke blir vurdert før boligen er nøkkelklar. Dette gjelder imidlertid oftest mindre boligbygg som rekkehus og kjedede eneboliger.

Hva er avfallssug?

Avfallssug er en innsamlingsløsning basert på nedgravde rør som avfallet transposrteres gjennom til oppsamlingsenheten. Det finnes to typer avfallssug, ett med oppsamlingstanker som tømmes av en spesialdesignet bil, såkalt sugebil, og ett hvor avfallet samles opp i containere som byttes ut når de er fulle i en terminal som er lokalisert lenger unna.

Avfall Norges nettverksgruppe for nedgravde løsninger jobber blant annet for å gjøre kjent de ulike løsningene og formidle at det er viktig at avfallsløsninger må planlegges tidlig i prosessen – slik det er med annen kommunalteknisk infrastruktur. Dette nettverket er sammensatt av deltakere fra interkommunale og kommunale avfallsselskap som har utstrakt bruk av avfallssug som avfallsløsning og dermed innehar høy kompetanse på dette fagfeltet. Medlemmene i Avfall Norge generelt er både interkommunale og kommunale avfallsselskaper samt private aktører i avfall- og gjenvinningsbransjen.

Bildet illustrerer et rørbasert innsamlingssystem i byrom, slik det er tenkt i Tønsberg sentrum. Illustrasjon: BIRnett

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

17

Besøk på London Museum of Water and Steam. Dampdreven pumpe, vannrør og guidet tur. Foto: Vilde Ryen

AquariÅs på studietur til London AquariÅs tok i år turen til London en tidlig onsdag i oktober. Tretti studenter var spente og gledet seg til å få nye impulser og kunnskap om vann og avløp i den engelske byen.

Vilde Ryen AquariÅs

AquariÅs er linjeforeningen til siv.ing. studiet vann- og miljøteknikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Foreningen skal påvirke utdanningens kvalitet ved å skape et inkluderende og sosialt studentmiljø, samt å bygge et sterkt faglig nettverk med næringslivet. Gjennom årets studietur skulle studentene få faglig påfyll og sosiale opplevelser.

Da vi kom frem til London 31/10 besto dagens program av besøk til London Museum of Water and Steam og besøk til minnesmerket etter Dr.

18

John Snow. Han var mannen som oppdaget smittekilden til kolerautbruddet i Soho i 1854. Årsaken var den felles vannpumpen flere av innbyggerne benyttet. Snow foreslo å fjerne håndtaket på pumpen, noe som stoppet epidemien. På museet fikk vi en omvisning av hvordan vann ble pumpet av store dampmaskiner og lære om hvordan de første vannog avløpsløsningene i London vokste frem.

Neste dag var vi med London Walks sin tur kalt Brunel’s London. Det var en gåtur inn i opprinnelsen til det moderne London. Vi fikk lære hvordan stank av ubehandlet kloakk i 1958 fikk myndighetene i London til å sette i gang tiltak for å løse problemene som førte til en uutholdelig lukt

og kolerautbrudd. Løsningene ble å lage et rørsystem som førte kloakken østover ved hjelp av sammenhengende rør og pumpestasjoner. Vi fulgte også Themsen hvor vi fikk se ulike bruer og hvordan den første undersjøiske tunnelen ble bygget.

Til slutt besøkte vi Crossness Pumping Station. Dette er den ene av de to pumpestasjonene som ble bygget som en løsning på «The Great Stink». Den ble bygget i 1865 og er i viktoriansk stil og rikt utsmykket.

Deler av pumpestasjonen er i dag et museum drevet av frivillige. Der fikk vi se mange spennende løsninger på forhistoriens toaletter og toalettbruk!

I løpet av oppholdet bodde vi på hostellet «Hyde Park View». Her lå vi på KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Besøk på Crossness Pumping Station.

Toalett slik de kunne se ut i eldre tid og beskrivelse av rør- og pumpesystemene ut av London. Foto: Vilde Ryen

små seksmannsrom, noe som var sosialt og trivelig. Hostellet hadde en fin beliggenhet i Bayswater og vi brukte Oystercard for å komme oss rundt med undergrunnsbanen til de ulike stedene. Heldigvis ble det også tid til litt shopping, hyggelige fellesmiddager og aktiviteter sammen. Vi reiste hjem fornøyde hjem etter fire flotte dager i London. AquariÅs takker for en lærerik og hyggelig tur!

Vi vil også takke våre sponsorer; COWI, Rambøll, Oslo VAV, Brødrene Dahl, Norconsult og Multiconsult, samt NKF, som gjør det mulig for oss å arrangere studietur.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

19

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Illustrasjon: Levanger kommune

Eier- og forvalterforum

Digitale hoder samlet i Oslo 14. og 15. november var byggebransjen samlet i Oslo for å diskutere hvordan vi skal bygge gode og bærekraftige samfunn.

Fra analoge til digitale bygg ble arrangert av Eier- og forvalterforum som representerer 90% av landets byggeiere og -forvaltere. Konferansen ble åpnet av administrerende direktør i Norsk Eiendom, Thor Olaf Askjer.

– Hvis vi er teknologioptimister, så kan vi nå de store målene sammen, sa Askjer og viste til FNs bærekraftmål som de siste årene har fått mer og mer oppmerksomhet.

Konferansen fikk i år med seg Bygg21 som samarbeidspartner, og direktør for programmet Sverre Tiltnes ga tilhørerne 3 tips for digitalisering.

1.

Søk digitalt. Målet er at 90% av byggesøknader skal leveres digitalt innen 2020, men pr. i dag er det bare 0,001% som leveres digitalt.

2. Jobb med BIM. Bruk BIM som et vektøy for å jobbe digitalt sammen.

3. Still krav til digitalt innkjøp.

På programmet for konferansen sto blant annet Håvard Heistad fra Levanger kommune. Heistad er styremedlem i NKF bygg og eiendom, og har vært prosjektleder for Levanger ungdomsskole som sto ferdig i 2016.

Gjennom gode prosesser med brukere, planleggere, prosjektledere, arkitekt og entreprenør gikk bygget ned fra 8.500m2 til 6.500m2. Med en kvadratmeterpris på 18.000 kroner

Thor Olaf Askjer.

Foto: Torbjørn Vinje

gir dette en besparelse på 36 millioner kroner. Heistad viser til de viktigste forutsetningene for å lykkes: • God kjennskap til byggeprosessen • God teknisk byggkompetanse • Forståelse av prosessarbeid • Prosjektledelsen vet hvilken myndighet de har • Beslutningskompetanse • Løsningsorientert prosjektgruppe • Tydelige og raske tilbakemeldinger til entreprenøren • Dette skaper fremdrift, tillit og god kjemi Heistad trakk frem at det sjeldent blir gode prosjekter dersom man ikke har disse kriteriene på plass.

Over 200 vil jobbe smartere!

Fra 23.-25. oktober var 200 engasjerte renholdsledere, forvaltere, byggdriftere, prosjektledere og eiendomssjefer samlet på Color Line for å få faglig påfyll og bygge nettverk.

På årets program sto blant annet renhold uten helsefare, sensorteknologi, bærekraftig ressursbruk og flerbruksbygg. En av foredragsholderne var

20

Anja Hammerseng-Edin. Anja er en av Norges beste håndballspillere og leder av verdens første treningssenter for mental trening.

Norsk Kommunalteknisk Forening takker for turen, og vi gleder oss allerede til neste tur sammen med fantastiske deltakere!

Anja Hammerseng-Edin.

Foto: Andreas Birkeland KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

NY LEDER FOR KONTROLLKOMITEEN: Marit Sundsvik Bendixen. Foto: Sindre Haarr

Kontrollkomiteens viktige arbeid Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Marit Sundsvik-Bendixen er nyvalgt leder for kontrollkomiteen og ser frem til å ta fatt på arbeidet.

Under NKF-dagene i Ålesund ble kontrollkomiteen gitt en utvidet oppgave. I tillegg til å kontrollere det økonomiske skal også komiteen se på vedtak som er fattet på generalforsamling samt sørge for at organisasjonen driftes etter de etiske retningslinjene som er vedtatt.

– Å se på det økonomiske er relativt enkelt. Det blir straks mer komplisert KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

når man skal begynne å gå inn i vedtekter og vedtatte retningslinjer. Når vi skal ettergå de etiske retningslinjene og det fagpolitiske i sømmene trenger vi en større tilstedeværelse enn tidligere, sier Bendixen til Kommunalteknikk.

Kontrollkomiteen består i tillegg til Bendixen av Øystein Håvardstein (IVAR IKS) og Tone Hammer (Tromsø kommune).

– Vi har allerede startet arbeidet og vi skal møtes regelmessig over telefonen frem mot neste årsmøte i 2020.

Bendixen trekker frem tre punkter som viktige for at kontrollkomiteen skal ha den ønskede effekten.

1. de som sitter i kontrollkomiteen

må kjenne organisasjonen 2. vi vil ha jevnlig kontakt i komiteen og følge med på det som skjer i organisasjonen via å se på møteinnkallinger og vedtak 3. vi vil ha jevnlig kontakt med administrasjonen/hovedstyret for å spørre om det vi lurer på – Kontrollkomiteen er et valgt organ som består av tidligere styremedlemmer og som skal sjekke at foreningen gjør det den har sagt at den skal gjøre.

Med det kan vi også fungere som en påminnelse for styrer og administrasjon at man jobber med de sakene som årsmøtet har bestemt og følger de retningslinjer og vedtekter som er vedtatt, avslutter Bendixen.

Redaksjonen ønsker kontrollkomiteen lykke til med arbeidet!

21

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Nettverk Trøndelag: På nettverksmøtet var også 4 kommuner fra Nordland representert. Nordlandsnettverket fyller 10 år i 2019.

Foto: Ivar Faksdal

NKF veg og trafikk

10 år med erfaringsutveksling og inspirasjon 18. oktober feiret vegfaglig nettverk i Trøndelag 10 år. Jubileet ble feiret med kake og diskusjoner om elbiler, grusveger og graving i veg.

Steinkjer kommune har vært med fra starten, og ingeniør Per Stølan mener at kommunen har et godt utbytte av å være med i nettverket.

– Det tas opp temaer som er aktuelle i alle kommuner i forbindelse med veg og trafikk. Det kommer gode foredragsholdere som prater om temaer som jeg opplever som nyttig i mitt arbeid, og jeg treffer personer som arbeider med samme oppgaver i andre kommuner, sier Stølan.

22

Malvik kommune og veg/VA-ingeniør Randi Garberg er også med i nettverket, og trekker frem nettverksbyggingen og rollen nettverket kan ha for mindre kommuner.

– Det er en god faglig og sosial arena det man kan bygge nettverk, sier Garberg. Det er spesielt nyttig for små kommuner der fagpersoner gjerne står alene innen sitt fagområde.

Nettverkssekretær Ivar Faksdal har vært med siden oppstarten.

– Antallet medlemskommuner har økt jevnt og trutt, fra 18 i 2008 til 28 i dag. Noe av det første vi gjorde var å sette opp en lang liste med faglige

tema, der hver enkelt kommune ga sin rangering. Gjennomsnittet av rangeringen brukes til å velge de mest aktuelle temaene. Samtidig prøver vi å være oppdatert på nye produkter, tjenester, metoder, lover og regler, avslutter Faksdal. Ønsker din kommune å delta i nettverk for veg og trafikk?

Ta kontakt med rådgiver: andreas.birkeland@kommunalteknikk.no.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Miljø & Teknikk 2019

En faglig møteplass for næringslivet og kommunene!

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Norsk Kommunalteknisk Forening med direktør Torbjørn Vinje i spissen arrangerer neste års beste gratisseminar på Norges Varemesse.

– En unik mulighet til å møte leverandører, bygge nettverk og få faglig påfyll. Sammen sørger vi for miljøbevisst innovasjon og digitalisering.

I mars 2019 legger foreningen til rette for at utstillere og flinke kommunale fagfolk kan møtes, utveksle erfaringer og se på de siste trender innen produktutvikling.

– Samhandling mellom bestiller og leverandør er i vinden som aldri før, og derfor blir det sosiale viktig når utstillerne skal møte kommunale beslutningstakere, presiserer Vinje til Kommunalteknikk. Årets beste gratisseminar?

I tillegg til å møte utstillere legges det opp til et rikholdig seminarprogram alle dagene.

– Vi ønsker at de besøkende skal få mest mulig ut av dagene på messa.

Derfor legges det opp til 60 seminarer innenfor fagområdene veg, VA, uteområder og bygg, sier Vinje.

Lene Hollseter er rådgiver i NKF og prosjektansvarlig for seminarene under messa. Hun påpeker at messa vil fokusere på lokal infrastruktur, effektivitet og digitalisering.

– Det er viktig at vi fokuserer på digitale løsninger, men at vi unngår at digitale løsninger blir målet. Digitaliseringen skal være middelet for å nå KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Klare for ny messe: Direktør Torbjørn Vinje, rådgiver Lene Kristin Hollseter og ass. dir.

Andreas Birkeland er klare for å ønske velkommen til årets beste gratisseminar på Norges Varemesse 5.-7. mars 2019. Foto: Sindre Haarr

målet om effektive og miljøvennlige løsninger.

Det blir også paneldebatter som skal løfte aktuelle problemstillinger opp på et samfunnspolitisk nivå. Vannminister Åse Michalsen åpner messa 5. mars, og deltar i debatten om hvordan vi skal sikre 100 års levetid på VA-nettet.

I tillegg kommer statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tommy Skjærvold og statssekretær i KMD, Lars Jacob Hiim, henholdsvis 6. og 7. mars.

Norges beste på...

Miljø & Teknikk er også stedet der flere av «Norges beste» skal kåres.

Under messa skal NKF og samarbeidspartnere kåre:

– Norges beste kommune på vegforvaltning – Norges beste kommune på eiendomsforvaltning –N orges beste uterom –N orges beste drikkevann NKF og Norsk Vann har i mange år kåret landets beste drikkevann.

2019-utgaven av konkurransen har hatt over 130 vannverk i 9 regionale semifinaler, og nå skal vinneren i gunnvannskilde- og overflatekildeklassen kåres på Norges Varemesse.

Assiterende direktør i NKF, Andreas Birkeland, har vært med på alle de 9 semifinalene.

– Aldri tidligere har konkurransen vært så knivskarp som den er i år. Det blir utrolig spennende å se hvem som stikker av med seieren denne gangen, sier Birkeland.

23

Nytt hjelpemiddel for norske kommuner Vegforum for byer og tettsteder (VBT) har med NKF på laget utarbeidet en ny veilysveileder for ansatte i norske kommuner. Denne er kostnadsfritt tilgjengelig for medlemmer i VBT og NKF veg og trafikks nettverksgrupper.

Andreas Birkeland Rådgiver, NKF veg og trafikk Norsk Kommunalteknisk Forening andreas.birkeland@kommunalteknikk.no

Når vi bygger og utvikler våre steder i dag lager vi ikke bare belysning for biltrafikk, men for alle som ferdes ute. Det offentlige rom tilhører alle.

Lys kan bidra til inspirerende, vakre og spennende omgivelser gjennom inkluderende og lett lesbare rom.

Følelsen av komfort og trygghet oppnås i omgivelser som er lette å forstå. Dersom omgivelsene er vakre og

24

spennende øker trivselen. Veibelysning er en viktig del av helheten, men ikke lenger den eneste belysningen utendørs.

område oppfattes. Før jul har Norge ofte svart vinter hvor det er vanskelig å få nok lys. Dette forklarer hvorfor det er en tendens til for mye lys.

Derfor må veibelysning sees i sammenheng med alle de andre faktorene som spiller inn for at både mennesker og miljø får beste løsning. I dag er det en tendens til å øke intensitet i lyskilder og antall lyspunkt når områder oppleves for mørke.

Planlegging av belysning er ikke hva det en gang var. Det har skjedd en teknologisk revolusjon med LED. Vi er inne i en digital revolusjon med Smart City og sensorteknologi. Samtidig har vi en helt ny tilnærming til by- og stedsutvikling. Utforming av belysning innbefatter både designog ingeniørkunnskaper. Disse to fagområdene er nøkkelen til best mulig belysing i alle typer tettbygde strøk.

Mer lys betyr ikke at omgivelsene oppleves lysere. Det er hvordan lyset er fordelt i tillegg til blending, som avgjør hvor lyst og oversiktlig et

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Veilederen prøver å formidle kunnskap om design og teknikk samt grunnleggende forståelse av bruk av kunstig lys i det offentlige uterom. Veilederen er for intern bruk for ansatte i norske kommuner: Under planlegging, utlysning og oppfølging av prosjekter som innebærer belysning. Innholdet er utformet for at de som arbeider med dette i kommunene bedre skal kunne planlegge og evaluere utformingen av belysning.

Målet er å bedre bruken av belysning i byene våre. Bedre bruk betyr redusert energiforbruk, bedre livskvalitet til beboere og besøkende Hvem står bak?

Utarbeidet for Vegforum for byer og tettsteder av Zenisk ved Kristin Bredal i samarbeid med Stefan Maassen og Stian Lindquist fra Zenisk. Jørn Lian, Stian Wirgernes og Tine Marielle Fauske fra Electronova, samt grafisk design ved Nevena Kovacevic. Prosjektgruppen har bestått av Ole-Kristian Sørensen fra Bærum kommune, Fredrik Raabe fra Drammen kommune, Bjørn Andersen fra Trondheim kommune. Prosjektleder har vært Turid Åsen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Bli med på norgeslansering NKF veg og trafikk har samarbeidsavtale med Vegforum for byer og tettsteder, og samarbeider tett om flere prosjekter blant annet Vegjus.no.

Da Turid (Åsen, VBT-sekretæren) tok kontakt med spørsmål om vi ønsket å bidra til en revidering av VBTs eksisterende veilysveileder var vi selvsagt positive til det. Vi håper dette er et

godt hjelpemiddel til internt bruk i norske kommuner, som vil lette arbeidet med veilys og ikke mist gi inspirasjon til trygge og gode uterom.

Vi ønsker alle interesserte velkommen til Lillestrøm i mars, hvor Kirsten Bredal vil gi en god innføring i innholdet under norgeslanseringen av veilederen.

25

Gålå vannverk Innlandets beste drikkevann: Overflatekilder Drikkevannet i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen har meget god kvalitet. Totalt har kommunen 4 vannverk som forsyner hver sin bygd.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Til Innlandets beste drikkevann 2018 stilte kommunen med Gålå vannverk i klassen overflatekilder. Gålåvatnet er en innsjø som ligger 777 meter over havet på høyfjellsdraget vest for Hundorp i kommunen Sør-Fron.

Gålå vannverk Vannverkets råvann er i utgangspunktet i så god kvalitet at det kreves ikke omfattende renseprosesser.

Råvannet tas opp fra 31 m dyp og inntaket er 50 – 100m fra vannbe-

Gålå vannverk er kåret til Innlandets beste drikkevann i klassen overflatekilder. To representanter fra kommunen som synes det er umåtelige stas å kunne representere vannverket i finalen er fra venstre: Ola Rundsveen og Magne Mæhlumshaugen begge driftsoperatører. Foto: Kjell M. Jacobsen

handlingsanlegget. I produksjonsprosessen pumpes vannet rett inn i anlegget hvor første barriere er

UV-behandling deretter tilsettes litt vannglass for å få den riktige PHverdi 8,2, før utsendelse til ca. 700 hytter og 2 hoteller.

I årene fremover er det forventet kraftig økning i antall hytter. Total produksjonskapasitet er i dag 54m3/time.

Innlandets beste drikkevann, markedsføring Rundsveen og Mæhlumshaugen forteller: – Det er i alle fall god reklame for kommunen dette. Vi skal lage et eller annet markedstiltak. Vi har jo et stort hytteområde som allerede i dag dekker mange abonnenter, og som kommer til å vokse betydelig de neste årene.

De to ser frem til landsfinalen i mars.

– Vi må jo bare møte opp og satse på at vi går helt til topps.

Gålå vannverk. Foto: Sør-Fron kommune

26

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Skåbu vannverk Innlandets beste drikkevann: Grunnvannskilder Kåringen av Innlandets beste drikkevann skjedde i forbindelse med VA dagene i Innlandet (Ringsaker). Skåbu vannverk vant klassen for grunnvannskilder, mens Gålå vannverk vant klassen for overflatekilder.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Deltagelsen var rekordhøy med 13 deltagende vannverk, eller 20 % av kommunene i Innlandet.

– I dag var det veldig vanskelig.

Dette er den jevneste smakstesten vi har hatt hittil i drikkevannkonkurransen. Her burde alle fått premie, men vi klarte å skille ut to vinner blant mange gode kandidater. Men

To strålende fornøyde representanter fra Nord-Fron kommune etter at vannverket har fått tittelen Innlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder. Ove Blekastad (t.v) og Finn Haadem begge driftsoperatører. Foto: Kjell M. Jacobsen

til slutt var det en enstemmig jury som stemte frem vinnerne, sa juryformann Johan P. Nielsen etter konkurransen var ferdig.

Vannbehandling Vi spør hvordan man produserer Inn-

landets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder.

– Vannverket ble satt i drift våren 2011 og leverer i normal drift fra 20m3 til 100m3 i døgnet. For å få opp råvannet har vi pumpestasjon som er en trykkøker for grunnvannspumpene opp til vannverket. Deretter blir vannet UV-behandlet som eneste barriere før det gjennom nok en trykk øker distribueres ut på ledningsnett og høydebasseng, sier driftsoperatør Finn Haadem.

Markedsføring Begge representantene understreker at kåringen er en anerkjennelse av det arbeidet som daglig gjennomføres. Denne prisen beviser at avdelingen har gode fagkunnskaper.

Vannbehandlingsanlegget som for tiden produserer Innlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder. Foto: Nord-Fron kommune KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

– Markedsføringen av prisen er ikke fastsatt enda, men det blir nok noe ekstra reklame av et eller annet slag, avslutter driftsoperatør Ove Blekastad.

27

Frøya kommunale vannverk – beliggende ved Kirkedalsvatnet. Foto: Frøy kommune.

Frøya kommunale vannverk Midt-Norges beste drikkevann: Overflatekilder Midt-Norges beste drikkevann ble nok en gang Frøya kommunale vannverk som suverent vant sin klasse innen overflatekilder.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

VA-konsulent Ivar Meland er en glødende entusiast i vannbransjen forteller at når blir det kake for å feire seieren på vannverket. Frøya har deltatt hver gang siden 2005.

Ingeniørfirma Paul Jørgensen gratulerer Frøya kommune med prisen Midt-Norges beste drikkevann i klassen overflatekilder. Ingeniørfirma Paul Jørgensen AS har levert overvåkningssystemene til Frøya kommunale vassverk

Den vesle øykommunen som ligger vest av innløpet til Trondheimsfjorden har om lag 5 000 innbyggere.

Den største abonnenten er lakseprodusenten Salmar som står for 1/3 av vannforbruket i kommunen.

Hva betyr prisen?

– Den betyr ganske mye. Den gir god tillit hos lokalbefolkningen og vi kan bevise at vi kan tilby et godt drikkevann gjennom denne prisen. Vi synes det er en god reklame for kommunen vår og en belønning for den innsatsen vi legger ned.

Hvordan går det i finalen?

– Det skal bli spennende når vi kommer til finalen og treffer konkurrentene våre igjen.

Frøya kommunale vannverk Etablert: 1985 Vannkilde: Kirkedalsvatnet, dyb. 60m Vanninntak: 40m Normalproduksjon på maks: 8 000 m3/døgn Årlig vannprosuksjon: 1,5 millioner m3 nettvann Vanndistribusjon: 20 000 m hvorav 9 000 m sjøvann Høydebasseng: 9 stk Pumpestasjoner: 16 stk Pumper: 60 stk Rensebarrierer: Vannkilde, Membran og UV

Pipelife Norge AS gratulerer Frøya kommunale vannverk med Midt-Norges beste drikkevann i klassen overflatekilder.

Vi er stolte av å være rørprodusenten av de 17 km PVC plastrør som frakter Midt-Norges beste drikkevann frem til abonnentene.

Store gratulasjoner til Frøya!

28

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Oppdal sentrum vannverk Midt-Norges beste drikkevann: Grunnvannskilder Norges beste drikkevann ble første gang arrangert i 2001. Konkurransen den gang ble gjennomført ved at Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) valgte ut de vannverk som fikk delta. Konkurransen fikk mye oppmerksomhet i media.

Oppdal sentrum vannverk ble Norgesmester allerede første gang.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Tore Samskott (avdelingsleder VA) i midten flankert av sine gode kolleger som forsvarte prisen for Midt-Norges beste drikkevann i klassen grunnvannskilder.

Foto: Kjell M. Jacobsen.

– Det føles kjempeartig nok engang å kunne ta seieren i land. Det tyde på og beviser bare at vi har en god og stabil vannkilde, sier avdelingsleder VA, Tore Samskott, med et stort smil.

Neste gang vannverket deltok (2015) gikk vannverket rett til topps i regionfinalen og det samme skjedde i forrige måned.

Vannproduksjon – Vannet pumpes opp fra 20 meters dyp og har minimalt med vannbehandling. Råvannet har en PH-verdi

Ingeniørfirma Paul Jørgensen AS gratulerer Oppdal kommune med prisen Midt-Norges beste drikkevann i klassen grunnvannskilder. Ingeniørfirma Paul Jørgensen AS har levert styrings- og overvåk­ ningssystemene til Oppdal sentrum vannverk.

NorRens AS gratulerer Oppdal kommune med prisen Midt-Norges beste drikkevann i klassen grunnvannskilder.

NorRens AS har levert all maskinell utstyr til Oppdal sentrum vannverk

på 6,2 som bearbeides til 8,2 før det distribueres ut til abonnentene, sier Samskott.

– Vi ser frem til og synes det er stas å kunne få bli med i landsfinalen 5. mars på kommunalteknisk messe, Miljø og teknikk 2019, avslutter avdelingslederen.

Oppdal sentrum vannverket.

Foto: Oppdal kommune

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

29

Klar for den store landsfinalen på Kommunalteknisk messe Miljø og Teknikk 2019: Fv. Nader Mirzazad (driftsteknikker), Tore Hofsvang, (driftsteknikker), Tsegereda Tekle Araya (renhold), Vidar Gregersen (driftsteknikker), Hoang Duc Nguyen (driftsteknikker), Per Erik Jørgensen (funksjonsleder), Mikkel Ryeng (lærling kjemi og prosess). Foto: Kjell M. Jacobsen

Skullerud vannbehandlingsanlegg Østlandets beste drikkevann: Overflatekilder Skullerud vannbehandlingsanlegg representerte Oslo kommune i regionfinalen Østlandets beste drikkevann som fant sted i Sarpsborg. Hele 14 vannverk deltok i semifinalen.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Det er andre gang Skullerud vannbehandlingsanlegg deltar i denne konkurransen. Første gang de deltok var i 2001. Konkurransen den gang ble gjennomført ved at Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) valgte ut vannverk som fikk lov til å delta.

Vannverket mottok deltakerdiplom

30

for landsfinalen og denne diplom henger fortsatt godt synlig i vannverkslokalene. Nå kan vannverket henge nytt diplom på veggen som Østlandets beste drikkevann i klassen overflatekilder.

bare kommet med forsiktige gratulasjoner fra konkurrenter. Men det er som jeg sa til dere sist dere var her: Vi har et mål det er å slå Nedre Romerike vannverk. Det har vi nå klart i tillegg til å slå andre store vannverk.

Vannverket står på Statens liste over beredskapsanlegg som skal sikres – derfor er det begrenset hvilke fakta/ data som organisasjonen kan oppgi.

– Til landsfinalen i mars kommer vi til å stille mannsterke og ser frem til både konkurransen og faglige nye impulser, sier en fornøyd funksjonsleder Per Erik Jørgensen.

Østlandets beste drikkevann: overflatekilder – Dette er utrolig moro. Hittil har det KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Sundre vannverk Østlandets beste drikkevann: Grunnvannskilder Ål kommune i Hallingdal med har 4 700 innbyggere i tillegg til et betydelig antall hytteeiere. Kommunen har 5 godkjenningspliktige vannverk og 2 mindre anlegg.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Sundre vannverk Råvannet pumpes fra 4 brønner i løs masse frf 17 til 20 meters dyp. Deretter blir råvannet UV- og marmorbehandlet før det pumpes opp i høydebassenget som holder 1000m3.

Anlegget er fra 2003 og ligger rett ved siden av idrettsbanen på Ål. Råvannet på Sundre har pH-verdi på 6,7 før behandling og oppnår en pH-verdi på 8,1 ferdig distribuert til abonnent.

Vannverket er kjent for å holde en veldig høy og stabil vannkvalitet over tid.

Vannbehandlingsanlegget, som ikke er mer enn 75m2, produserer i høysesong jul og påske 33 l/m.

Sundre vannverk fra Ål kommune gikk til topps i Østlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder. En stolt og umåtelig engasjert driftsleder for VA, Nils Egil Vedvik, ser frem til landsfinalen på kommunalteknisk messe Miljø og Teknikk 2019.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Markedsføring av vannprisen – Vi har allerede lagt ut på kommunesiden. I tillegg har vi lagt ut samme informasjon på vår Facebookside. Det blir nok noen andre reklametiltak i tillegg uten at vi har rukket å lande på noe enda, forteller Vedvik.

Sundre vassverk Normal produksjon: 11 l/s Maksimal prosuksjon: 3 l/s Høydebasseng: 1000 M3 Brønner/råvannskilder: 4 stk. 17 til 20m dype.

NOKA AS gratulerer Ål kommune med prisen Østlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder.

Visnes Kalk AS gratulerer Ål kommune med prisen Østlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder.

Guard AS gratulerer Ål kommune med prisen Østlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder.

NOKA AS har levert UV-systemet til Sundre vassverk

Visnes Kalk AS leverer marmorert filtermasse til Sundre vassverk

Guard AS har levert styringsog overvåkningssystemene til Sundre vannverk

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

31

Tror på egne håndverkere Da Hol kommune skulle bygge om andre etasje på Geilotun til kontorer for Psykisk helse valgte de å bruke kommunens egne håndverkere. Det viste seg å være lønnsomt.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk Sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Prosjektet har omfattet oppussing og ombygging av andre etasje på den eldste delen av Geilotun. Bygget er fra 1955 og etasjen har tidligere vært brukt til beboelsesrom for aldersheimen.

Arbeidene har bestått av rehabilitering av alle overflater, inkludert bytte av vinduer og dører, nytt elektrisk anlegg, utskifting av sanitæranlegg, ny ventilasjon, solskjerming og datatilkobling. I

32

tillegg er heisen modernisert, og det er installert nytt låssystem som både inkluderer heis og hovedinngang.

Etasjen består nå av sju kontorer, to behandlingsrom, et møterom, samt venterom, garderobe, toaletter og lagerrom. Totalt areal er ca. 350 m2.

Ombyggingen startet i november 2015 og etasjen ble tatt i bruk 01.06.2016 med en ramme på 5 millioner kroner (eks. mva). Bygningsteknisk arbeid ble stort sett utført av kommunens egne håndverkere.

Erik Kaupang er prosjektleder i Hol kommune og har hatt ansvaret for rehabiliteringen. Kaupang har tidli-

gere erfaring fra bygningsarbeidene i forbindelse med OL på Lillehammer og byggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen. I -96 flyttet han tilbake til Hol kommune, der han også har hatt ordførervervet i to perioder.

Etter at kommunens vedlikeholdsbudsjetter ble kuttet, måtte kommunen se på kreative løsninger for rehabiliteringen.

– Min erfaring er at Hol kommunes egne håndverkere går utenpå de aller fleste. Derfor bestemte vi oss for å bruke egen arbeidskraft i store deler av rehabiliteringen, sier Kaupang til Kommunalteknikk.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Dette omfattet gulv, vegger, himling, kjøkkeninnredning, utskifting av dører og vinduer, og delvis maling og gulvlegging. Timeforbruket for håndverkerne ble totalt 3.700 timer.

Prosjektering, administrasjon og prosjekt-/byggeledelse har et timeforbruk på ca. 600 timer. Dette er også i hovedsak løst med interne ressurser.

Kostnaden for disse timeverkene er regnet med i endelig totalkostnad for å få sammenlignbare tall.

– I et prosjekt som dette, som omfatter rehabilitering av et kommunalt bygg, og hvor kostnadene til tekniske entreprenører er under rammene for rammeavtaler i Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, er erfaringen at det er lønnsomt å gjøre dette i egenregi. Så lenge kommunen har egen kompetanse, blir dette rimeligere enn å leie inn eksterne firmaer.

Erik Kaupang sammen med Wibecke Nüsselqvist i helse- og omsorgsetaten. Foto: Ståle Undheim

I tillegg til å bruke egne håndverkere på deler av arbeidet har også kommunene stått for innkjøp av alle materialer selv.

– Kommunen har like gode innkjøpsordninger som entreprenørene, og da sparer man påslag på materiell.

Og når Hol kommune ser på kvadratmeterprisen så er tallenes tale ganske klar.

– Erfaringstall viser at rehabilitering av kontorlokaler ligger på omtrent 18.000,- kr/m2. I dette prosjektet ligger kostanden på ca. 14.000,- kr/m2.

Dersom en tar med rehabilitering av heis, er kostnaden ca. 16.200,- kr/ m2. (Tallene er eks mva, men inkludert egeninnsats.)

Estimert gevinst og besparelse på prosjektet er 200.000 på innkjøpsordninger og 600.000 på rigg, drift, administrasjon entreprenør og koordinering.

– Vi har akkurat utført en ombygging og utvidelse av helsestasjonen (som ligger i samme bygningsmasse) etter samme mal. Erfaringen med dette prosjektet er det samme, man har en gevinst med å bruke interne ressurser når det er mulig, avslutter Kaupang.

Bildene er fra den ombygde helsestasjonen. Det er Wiebecke Nässelqvist, sekretær og Martin Korsnes, rådgiver, begge i helse- og omsorgsetaten.

Prosjektleder Erik Kaupang og rådgiver i helse- og omsorgsetaten Martin Korsnes.

Foto: Ståle Undheim

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

33

Bygningsautomatisering:

Kommunenes utfordringer og erfaringer Gjennom de siste 10-15 årene har byggebransjen utviklet seg i retning av stadig flere totalentrepriser. Dette har påvirket hvordan kompetanse i næringen bygges, samt hvordan de ulike fagene har blitt kontrahert i et byggeprosjekt.

Tore Fosaas bygningsautomatisering.info

Bygningsautomatisering er de funksjoner som gjør at VVS- og elektroanleggene gir et inneklima og miljø med tilfredsstillende kvalitet. Videre omfatter bygningsautomatisering byggets automatiske og manuelle driftsfunksjoner som sikrer at inneklima og miljø alltid er slik byggherren forventer.

Det er viktig at driftskostnadene blir lavest mulig. Bygningsautomatisering omfatter derfor energiøkonomiseringsfunksjoner og lastkontroll for å jevne ut effekttopper både for elektriske og vannbaserte laster. For å kontrollere at driftskostnadene er lave overføres målinger av energiforbruk og annet forbruk til et EOSsystem. Dette utføres normalt av et 3-partsfirma via internett.

Leveranse av bygningsautomatisering inneholder ovennevnte funksjoner som etableres i sentralt driftskontrollanlegg (SD) og bussystem for romfunksjoner. Leveransen omfatter også automatikkutstyr og fordelinger for drift (VVS-tavler) og automatikkleverandørens ulike ytelser.

SD-anlegget og bussystem for romfunksjoner er høyteknologisk utstyr med mye kommunikasjon mellom systemene, kommunikasjon med VVS- og elektro komponenter samt

34

kommunikasjon via Internett for fjernbetjening av de ulike bygningene. SDanlegg og bussystem har friprogrammerbare funksjoner som derfor kan leveres i henhold til byggherrens krav.

Betjeningen skal kunne utføres fra en sentralt plassert enhet, driftspersonellets bærbare utstyr, skjermbasert betjening i VVS-tavlene og eventuelt via Wifi i bygget som med fordel også bør etableres i tekniske rom.

Byggherren har behov for alltid å ha en lik, enkel og sikker prosjektgjennomføring med kvalitetssikring, slik at alle krav blir oppfylte. Det er også behov for like driftsfunksjoner for alle bygninger. For å lykkes med det må kravene til driftsfunksjonene alltid være like. Dette er også viktig for å unngå tilleggskostnader.

Videre bør overtakelsen kunne utføres på en trygg måte. Får å få dette til er det nødvendig at bygningsautomatisering leveres av automatikkleverandøren. Det blir ellers vanskelig å overta leveranse av bygningsautomatisering dersom det er flere leverandører av bygningsautomatisering og der kravene er ulike og mangelfulle.

Bygningsautomatisering er tverrfaglig og leveransen er helt avhengig av samspillet mellom automatikkleverandøren og leverandørene for rør, ventilasjon og elektro. For å unngå konflikter må forholdet mellom leverandørene angis.

Man er også avhengig av at oppgavene til alle aktørene i prosjektet er angitt er angitt i tilbudsdokumentene. Det vil si før prosjektet starter.

Dette vil byggherren og alle involverte aktører ha fordeler av grunnet alle vet hva de skal levere.

Aktørene i et prosjekt er: Byggherren med rådgivere og prosjektleder, totalentreprenør, automatikkleverandør, leverandørene av rør, ventilasjon og elektro samt en eventuell toppsystemleverandør.

Dersom kravene til aktørene er komplette, entydige, relevante og alltid helt like vil byggherren med sin prosjektleder få en enkel, trygg og alltid helt lik prosjektgjennomføring. Videre unngås tilleggskostnader og det vil alltid bli levert helt like driftsfunksjoner med lave driftskostnader.

En viktig forutsetning er at byggherren kvalitetsikrer at kravene angitt i oppgavene til alle aktørene blir oppfylte. Årsaken til kostnadssprekk Bygningsautomatisering har for Oppegård kommune tidligere vært årsaken til forsinkelser og kostnadssprekk og ikke minst uklarheter rundt funksjoner.

– Vi så fort at dette opplegget vil gi oss fordeler, vi fikk mer kontroll og ikke minst mer kunnskap om bygningsautomatisering. Som byggherre og prosjektleder har jeg hittil hatt veldig god nytte av prosjektverktøyet bygningsautomatisering. Det er en stor fordel for mtp kvalitet, fremdrift, og tydelige definerte grensesnitt i prosjektene våre. Vi har mer kontroll på leveransen og det har ikke vært KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

noen tvil om hvem som har ansvaret.

I tillegg har det ikke det ikke vært tilleggskostnader på bygningsautomatisering så langt, sier Tove Gran, ingeniør i Oppegård kommune.

Varierende kvalitet og mye oppføl­ ging Rana kommune har benyttet prosjektverktøy bygningsautomatisering i to prosjekter og er i gang med to nye prosjekt. I deres tilfelle er alle prosjektene kjørt via rådgiver der noen av prosjektene er oppgradering av eksisterende SD-anlegg og noen er nye anlegg.

– Rana kommune hadde tidligere sin egen kravspesifikasjon som ble benyttet ved totalprosjekt og entrepriseprosjekt. Vår erfaring er at beskrivelsene hos rådgiverne varierer i kvalitet og vi erfarte varierende leveranser med mye ekstra oppfølging etter ferdigstillelse, sier energi-, VVS-, SL- og EL-ansvarlig i Rana kommune, Geir Bergersen.

– Ved å benytte prosjektverktøy bygningsautomatisering for vår del i prosjekterte anlegg vil byggherren ha kontroll over alle driftsfunksjoner for VVS og elektroanlegg, disse blir like i alle prosjekt. Rådgiver skal kun angi hovedfunksjoner for systemene som skal tilknyttes SD-anlegget og ved utfyllelse av komponenttabell vil alle krav bli ivaretatt. Det er også et godt dokument som benyttes ved overtakelse. For at prosjektet skal lykkes er viktig at man har en gjennomgang KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

med rådgiver før igangsettelse av prosjektet slik at rådgiver er klar over dokumentene som ligger i prosjekteringsverktøyet, avslutter Bergersen.

Bygningsautomatisering som inte­ grert del av bygghåndboken Moss Kommunale Eiendomsselskap hadde i 2014 et arbeid på gang med å få revidert sin Bygghåndbok.

– I juni 2014 ble prosjektverktøyet presentert for oss på prosjekt og driftsavdelingen i MK-Eiendom i et introduksjonsmøte med Tore Fosaas, sier fagansvarlig teknisk i Moss Kommunale Eiendomsselskap Mats Lindblad.

– Vi tente umiddelbart på dette verktøyet som ville erstatte hele vårt kapittel 56 i bygghåndboken. Her var det alle krav og spesifikasjoner ferdig beskrevet slik at vi kunne få like og gjenkjennelige automatikkanlegg i våre bygg.

MKEiendom gikk da til innkjøp av Prosjektverktøyet i august 2014 og ble da implementert som en del av vår bygghåndbok, fortsetter Lindblad.

Prosjektverktøyet ble første gang benyttet i på Peer Gynts vei 89 – Samlokaliserte boliger som var en totalentreprise hvor bygningsautomatisering var en egen entreprise innunder totalentreprisen.

Prosjektet hadde en totalkostnad på 47 millioner kroner og 1600 m2 store bygget ble overlevert MKEiendom i juni 2016.

– Vi var veldig godt fornøyd med å ha benyttet verktøyet i denne entreprisen, bygningsautomatisering ble ikke beskrevet som en del av VVS-leveransen i forprosjektet, men som en selvstendig del med integrasjonsansvar for de andre tekniske entreprisene.

Automatikkleverandøren koordinerte alle systemer som skulle ivaretas og integreres fra de tekniske entreprisene opp i kommunens SD-anlegg/ Toppsystem.

MKEiendom benyttet Prosjektverktøyet ved planlegging og forprosjekt av ny ungdomsskole og idrettshall på Jeløy i Moss Kommune som skal overleveres byggherren i juni 2019.

Den nye skolen (6800 m2 BRA) og idrettshallen (2900m2) bygges i massivtre og skal ha en elevkapasitet på 450 elever.

– Prosjektet gjennomføres også som en totalentreprise hvor bygningsautomatisering er en selvstendig entreprise likestilt de andre entreprisene.

Entreprisen har en verdi på 300 millioner kroner. Så langt er MKEiendom fornøyd med byggeprosjektet og vi er fornøyd med at vi benytter prosjektverktøy for bygningsautomatisering også i dette prosjektet. Det har vært enklere å følge opp entreprisen og være sikker på at vi får anlegg som virker og har like og gjenkjennelige funksjoner. De tekniske anleggene skal integreres i kommunens SDanlegg/Toppsystem, avslutter Lindblad.

35

Vakre Holsfjorden er pen å se på samtidig som at den slukker tørsten i Asker og Bærum

Helautomatisk bakteriemåling trygger vannforsyningen i Asker og Bærum Abonnentene i Asker og Bærum mottar drikkevann som daglig testes for koliforme bakterier, uten at dette har økt arbeidsmengden til vannverket i nevneverdig grad.

Stian Ingebrigtsen, Colifast Vigdis Bjerke, Asker og Bærum Vannverk IKS Lisbeth Sloth, Bærum kommune

Med ekstremvær i form av mye nedbør og vind, kan antallet indikatorbakterier som E. coli og koliforme øke. NIVA har vist at det ellers så trofaste sprangsjiktet som gir en viss beskyttelse gjennom sommer- og vin-

36

tersesongen, kan påvirkes av vind.

Den forårsaker undersjøiske bølger som skaper økt partikkelutveksling mellom sjiktene (Bomo m.fl. i VANN 2 / 2007) og dermed forstyrrer lagdelingen. Økte vannmasser fra bekker, kan også påvirke sirkulasjonen på en måte som kan ha en uheldig effekt på lagdelingen. En slik forstyrring av vannsjiktene kan øke risikoen for at partikler eller sykdomsfremkallende organismer kommer ned til råvannsinntaket.

Hyppige målinger av indikatorbakterier er gunstig for å lære mer om hva som påvirker vannkvaliteten ved inntaket til vannbehandlingsanleggene. Dersom man forsøker å korrelere andre enklere parametre med forekomst av bakterier kan dette gi innsikt i hva som fører til variasjon i den mikrobiologiske kvaliteten ved inntaket.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Undersjøiske bølger med nordavinden Asker og Bærum Vannverk IKS henter sitt drikkevann fra Holsfjorden, en arm av Tyrifjorden. De behandler drikkevannet med klor og UV-lys, før det sendes ut til abonnentene i Asker og Bærum. Inntaket ligger godt under sprangsjiktet i Holsfjorden, men man har vist at sterk vind, spesielt fra nord, kan skape vertikale strømninger helt ned til dyp langt under sprangsjiktet når vannmassene stanger mot enden av Holsfjorden ved Sylling (ABVanns kvalitetsrapport, 2017).

henter automatisk ut en referanseprøve til en ekstern prøveflaske, som er hentet fra kilden på samme tidspunkt som analyseprøven ble tatt.

Ved positive resultater fra instrumentet kommer det en tekniker og henter denne flasken og tar ut kontrollprøver fra flere steder for manuell testing. I tillegg tas det ekstra prøver fra forskjellige nedstrøms kummer. Det tar 15-20 timer for vannet å nå kummene fra det passerer Colifast ALARMinstrumentet. Dermed vil prøvene fra kummene fungere som en parallell til prøven ved instrumentet. Dersom

de påfølgende prøvene er positive vil Bærum bruke dette til vurdering av strakstiltak.

Instrumentet måler totalkoliforme bakterier. Det er mest hensiktsmessig å måle disse, da det er liten sannsynlighet for kontaminering fra mennesker. Bærum kommune har testet magasinet siden 1960-tallet og de har aldri funnet fekale bakterier i vannet.

Dypvannsmassen ved inntaket, som ved stabil laginndeling normalt er ventet å holde 4 °C, havnet flere ganger under denne temperaturen i vinteren 2017. Den ble målt til 1,4 °C på det laveste 8. mars. Påvisning av E. coli sammenfalt som oftest med slike dupp i temperatur.

Partikkelutvekslingen mellom sjiktene er målbare på vannets turbiditet ved inntaket. Noen sammenheng mellom turbiditet og funn av E. coli har derimot ikke blitt påvist.

Analysene av E. coli er målt daglig med Colifast ALARM i tillegg har det vært utført regelmessige laboratorieundersøkelser internt og eksternt (Eurofins). Til tross for at kvaliteten på den hygieniske barrieren sprangsjiktet utgjør er redusert ved visse værforhold, er vannkvaliteten ved inntaket god. Råvannet som pumpes inn til vannbehandlingsanlegget kan karakteriseres som stabilt, klart, og uten lukt og smak. Videre er pH nøytral og alkaliteten moderat ved 0,20 mmol/ liter. Kalkkonsentrasjonen ligger på 5 mg/L, og hardheten på vannet er beregnet til 0,83 °dH (tyske hardhetsgrader).

Ekstra overvåkning på høydebasseng Bærum kommune bruker også instrumentet på en annen måte. En Colifast ALARM er satt opp ved utløpet fra et høydebasseng. Siden bassenget ligger i en råsprengt fjelltunnel er instrumentet plassert ut for daglig måling av totalkoliforme bakterier, som en ekstra overvåkning og tidlig varsel hvis noe uønsket skulle dukke opp i vannet. Dette gir et stort volum av tester på en lettvint måte. Instrumentet KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Bakteriemåleren på høydebassenget alarmerer dersom det finner bakterier som vitner om forurensing (foto: Ida Øverleir)

37

PROFILEN

Renhold er verdibevarende vedlikehold Navn: Ida Kvammen Yrke: Leder Alder: 33 Stilling: Renholdssjef, Trondheim eiendom ved Trondheim kommune Bakgrunn: Utdannet økonom med fordypning i organisasjon og ledelse, har også studert pedagogikk. Har tidligere jobbet som butikkmedarbeider, butikksjef og leder for et av områdene på renhold.

Hvordan ser din arbeidsdag ut?

En vanlig arbeidsdag for meg starter kl. 08.00 og består av enten flere korte eller lange møter og samtaler.

Jeg har noen faste møter, som for eksempel hver tirsdag i ledergrup-

pen og hver onsdag i ledergruppen for renhold. Mellom møtene jobber jeg administrativt enten med ulike prosjekt, budsjett eller planlegging.

Siden jeg startet i jobben som leder for renholdsavdelingen har mitt øverste mål vært å få ned sykefraværet.

Jeg vil si at over 50 % av jobben min består av sykefraværsarbeid som i praksis betyr personalledelse og strategisk planlegging.

Hva ser du på som de største utfor­ dringene i framtida for ditt fagfelt?

Konkurranseutsetting. Alle, om de er politikere, ledere eller rådgivere, forstår ordene økonomi og miljø. Vi må derfor hele tiden jobbe strategisk og smart for å klare å levere på disse to punktene. Jeg ser på renhold som verdibevarende vedlikehold, og ser helt klart fordelen med å ha renhold i «eget hus». Det er lønnsomt for totaløkono-

Foto: Trondheim kommune

mien, kvaliteten og innholdet i leveransen for et bygg viss man ser vedlikehold, drift og renhold under ett.

TM

Montasje på svanehals Forhindrer kondens og forurensninger i filteret å falle ned i bassenget Kraftig rustfri konstruksjon

Bøyle for hengelås

Trykksikring Beskytter ved undertrykk Sikkerhetsskue Vanskeliggjør adkomst for uvedkommende

Filterinnsats Klasse F7/H13

Amphi-Vent Ventilasjonssystem for drikkevannsreservoar

Oppgraderer reservoarets ventilasjon i henhold til Norsk Vanns rapport 181/2011 Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng.

Beskytter vannet mot: • Hærverk og sabotasje • Forurenset luft • Pollen • Insekter og dyr Kan monteres på eksisterende lufterør

Dokumentert over 10 år

20 års erfaring i drikkevann behandling

38

Arbeide forebygging • Heve sikkerheten • Vannsikkerhet +46 582-686 890 www.amphi-tech.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Hvordan tilegner du deg ny kompetanse?

Gjennom tverrfaglig samarbeid internt i kommunen, gjennom erfaringsutveksling med andre ledere og rådgivere og gjennom å bli kjent med enkeltmennesker. Dialog med enkeltmennesker gir meg kunnskap til å bedre kunne se og forstå helheten, både på gruppenivå og samfunnsnivå.

Hvorfor valgte du ditt fagfelt / Hvordan endte du opp i stillingen du har i dag?

Mitt fagfelt er økonomi, organisasjon og ledelse. Jeg begynte i butikkbransjen for å skaffe meg ledererfaring, og at jeg endte opp som leder på renhold er helt tilfeldig. Jeg ønsket meg nye utfordringer for å prøve ut min ledelseserfaring og kunnskap innenfor en ny organisasjon. I tillegg ønsket jeg så klart å lære mer, noe jeg i aller høyeste grad har gjort og fremdeles gjør.

Hva mener du er det viktigste kommunalteknikere kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? Å gjøre smarte investeringer. Vi må bygge bygg som er effektive å drifte, og samtidig klare å treffe de som skal drive sin kjernevirksomhet der. Gode investeringer skal være lønnsomme økonomisk, men for å være bærekraftige må de også være miljøvennlige og samfunnsrettet. Det viktigste da blir å være i stand til å ta gode beslutninger basert på tverrfaglig kunnskap i tidlig fase, og bygge fleksible bygg som gjennom enkle grep kan endres etter samfunnsutviklingen.

Hvordan er forholdet ditt til fag­ miljøet utenfor arbeidsplassen?

Jeg sitter i nettverksgruppen i NKF for renhold sammen med de største kommunene i landet. Her har vi mye nyttig erfaringsutveksling, og kan sammenligne oss med hverandre for å bli enda bedre i det vi gjør.

Hvis du skulle jobbet som noe annet, hvilket yrke ville du da valgt?

Da ville jeg jobbet innen helsesektoren. Mitt andre valg når jeg søkte utdanning var sykepleier. Om jeg hadde kommet inn der var drømmen å jobbe som helsesøster i skole eller studere videre innen psykologi.

Hvem ville vært de 3 andre i din 4-stjerners middag og hvorfor?

Petter Stordalen, Gert Ingebrigtsen og Else Kåss Furuseth. Disse tre ville jeg valgt fordi de gjennom sin væremåte, meninger og pågangsmot hadde gitt meg påfyll av energi og motivasjon.

Jeg tror vi ville fått gode, interessante, dype og humoristiske samtaler!

Når du tenker deg tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Jeg kunne tenkt meg og hatt mer tyngde innenfor psykologi, men også mer innenfor teknologi og digitalisering. Planen er å ta en master i organisasjon og ledelse på sikt.

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder.

Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

39

Nominert til Norges beste uterom

Sammen for et attraktivt Ålgård sentrum Ålgård sentrum har de siste årene gjennomgått en stor transformasjon. Fra å være et sted hvor folk i hovedsak stoppet for å handle, kan området nå også friste med trivelige, urbane uterom og møteplasser. Fremover vil det også komme inntil 600 boliger, busstopp park, ny bro over Figgjoelva og bygg med sentrumsformål. I utviklingen har Gjesdal kommune lagt stor vekt på å involvere innbyggerne.

Jane Merete Jonassen Kulturleder Ålgård kommune

Involveringen startet allerede under arbeidet med planprogrammet og pågår fremdeles. Artikkelen skisserer hvordan medvirkningen har blitt gjennomført i planprosessen og i utformingen av to konkrete områder av sentrum, torget og aktivitetsanlegget for ungdom.

Medvirkning i planarbeidet Arbeidet med ny områdeplan startet opp i 2012. Fra starten ble det uttrykt en tydelig intensjon om å involvere flest mulig på en best mulig måte, slik at planen ble godt forankret og kjent, både i organisasjonen og lokalsamfunnet for øvrig. Planarbeidet ble organisert som et prosjekt hvor politikerne i formannskapet var styringsgruppe og administrasjonen arbeidsgruppe. I tillegg ble det etablert en referansegruppe som blant annet besto av grunneiere, lag og foreninger og andre interesseorganisasjoner. I sammensetningen av arbeidsgruppen ble det lagt stor vekt på tverrfaglighet. Dette var med å legge grunnlaget for en åpen prosess hvor mange ble koblet på og invitert inn. Lokalavisen, Gjesdalbuen, ble invitert på samtlige møter med styringsgruppe og referansegruppe, for å sikre åpenhet og god informasjon til innbyggerne.

40

Ideer og innspill, blikket utenfra Under arbeidet med planprogrammet, ble det gjennomført et parallelloppdrag. Målsettingen var å få flest mulig ideer og innspill – og et blikk på Ålgård utenfra. Fire arkitektteam ble invitert til å utvikle hvert sitt forslag til løsning for nye Ålgård sentrum. Våren 2013 ble det gjennomført 3 møter med teamene. Møtene vår åpne for alle, men de ulike gruppene i prosjektorganisasjonen ble invitert spesielt. På det siste møtet presenterte hvert team sitt forslag til hovedgrep for nytt sentrum. Forslaget bygget på teamets egen filosofi, kombinert med innspill og perspektiv de hadde fått i løpet av prosessen og besøkene på Ålgård. Dette var en viktig fase i utviklingen av sentrum. Parallelloppdragene skapte interesse for og diskusjon rundt sentrum i lokalsamfunnet.

Administrasjon og politikere ble invitert til møter og seminar for å fortelle om prosessen. Dette genererte enda flere ideer og innspill og det oppstod en positiv spiral av interesse og engasjement. Planprogrammet ble vedtatt sommeren 2013.

Planen tar form Et av de fire teamene, team CF Møller og Dronninga Landskap, ble valgt til å lage selve områdeplanen. Dette arbeidet startet opp høsten 2013 med et omfattende medvirkningsopplegg.

Gjesdal kommune fasiliterte, sammen med teamet, 3 verksteder. To av verkstedene var spesielt tilrettelagt for politikere og barn og unge, mens det tredje var åpent for alle interes-

«Året er 2030. Ålgård er et godt sted å være. Beskriv det for en venn». Oppgave fra medvirkningsverksted høsten 2013.

serte. Verkstedene var godt forberedt og hadde stram regi. Hovedmålsettingen var både å kartlegge hvordan innbyggerne brukte og så på dagens sentrum, og få vite hva de ønsket seg fra et nytt sentrum. Hvordan så de for seg å bruke sentrum i fremtiden og hvilke positive aktiviteter og opplevelser ønsket de seg? I overkant av 110 personer deltok. Engasjementet var stort og det kom opp mange ideer og innspill som team CF Møller og Dronninga Landskap tok med seg inn i arbeidet. Underveis var det tett dialog med administrasjon, politikere og referansegruppe. Endelig plan ble vedtatt i mars 2015. Byggingen av deler av infrastrukturen, flomsikring og gateløp, startet opp samme år.

Medvirkning rundt utformingen av torget Siden torget er det viktigste uterommet i sentrum, var det et ønske om å få mest mulig engasjement og involveHva ønsket innbyggerne seg?

Fine uterom og møteplasser. Hyggelige steder å spise og drikke. Bedre shopping.

Boliger. Parkering. Farger. Trær, blomster, kunst, ly fra vær og vind. Trygghet. Ta vare på historiske bygg. Bedre offentlig transport. Fin belysning. Aktiviteter for barn og unge...etc

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

ring rundt utformingen. Det ble derfor designet en egen medvirkningsprosess for akkurat denne plassen. For å få et godt utgangspunkt for diskusjon og innspill ble alle samarbeidspartene som inngikk i team CF Møller – dvs.

CF Møller, Dronninga Landskap og Haugen Zohar arkitekter – utfordret til å lage hvert sitt forslag til utforming.

Medvirkningsprosessen, som ble gjennomført i februar 2016, ble deretter utviklet rundt forslagene: • De tre forslagene ble blåst opp i stort format og stilt ut på kjøpesenteret Amfi Ålgård, lett tilgjengelig for tilfeldig forbipasserende.

• Spesielle tidspunkt ble annonsert hvor innbyggere kunne treffe ordfører og andre politikere ved utstillingen for å diskutere forslagene.

• Det ble gjennomført tre nye verksteder med utgangspunkt i forslagene.

• Det ble laget en digital undersøkelse som ble publisert på kommunens nett- og facebookside samt sendt på epost til lag og foreninger.

• Gjesdalbuen presenterte samtlige forslag og inviterte leserne til å stemme på det de likte best.

Samtlige innspill og svar på undersøkelsene ble gjennomgått. Det forslaget som flest hadde stemt på ble valgt, bearbeidet med nye gode ideer og ferdigstilt. Byggingen startet i 2017.

Ungdommene designer sin egen plass i sentrum Barn og unge har vært spesielt inviterte og deltatt i samtlige medvirkningspro-

Kanalparken i Ålgård sentrum. Foto: Sven Olav Jensen

sesser så langt. I tillegg ble det, etter initiativ fra barn- og unges kommunestyret, satt av et eget område som barn og unge kunne utvikle selv – aktivitetsplassen. Alle fra 5. trinn og oppover ble våren 2017 invitert til å delta i prosjektet, og i overkant av 30 meldte seg på. De deltok på to verksteder ledet av sivilarkitekt Henrik Lundberg fra KAP arkitekter. I det første verkstedet fikk deltakerne presentert hovedgrepene i sentrumsplanen. I tillegg jobbet de med ideer til og ønsker for aktivitetsplassen. Arkitekten tok med seg innspillene og jobbet frem noen konkrete forslag i modellform. Disse ble presentert og diskutert i det andre verkstedet. Basert på tilbakemeldingene laget han en komplett plan for aktivitetsanlegget som ble prosjektert og deretter bygget.

Sentrum i bruk Sentrum med miljøgate, torg og kanalpark ble åpnet den 16. juni 2018. Selv om det underveis har vært mye diskusjon om hvor vidt det er rett å bruke hele 100 millioner på utviklingen av et nytt sentrum, er inntrykket nå at innbyggere og næringsliv er fornøyde med resultatet. På de fine dagene i sommer var det yrende liv i sentrum, og de nye uterommene ble flittig brukt. Et av suksesskriteriene er, slik Gjesdal kommune selv vurderer det, det gode samspillet mellom administrasjon, politikere, dyktige arkitekter og entreprenører – og, ikke minst, engasjementet til næringsliv og innbyggere.

Hva skal til for å lykkes med medvirkning?

Noen erfaringsbaserte tips fra Gjesdal kommune: – Engasjerte politikere som er tett på prosessen.

– Bevisst valg av metode for medvirkning og god fasilitering.

– Avklare forventninger for de som medvirker – hvordan skal innspillene brukes, hva skjer videre?

– Respektere de tilbakemeldingene som kommer.

– Rause, lyttende og dyktige arkitekter/ fagpersoner som kan oversette innspill til konkrete løsninger.

– Engasjert og kritisk lokalpresse

Ungdommene har vært med i prosessen. Foto: Gjesdal kommune KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

41

Er det så innmari vanskelig, da?

Det er sagt og skrevet mye om offentlige anskaffelser. Det kan bli lange, frustrerende avhandlinger fra tid til annen – spesielt når advokatene får skrivekløe.

Men er dette så innmari vanskelig da? La oss ta en liten gjennomgang av terskler og regler og se hva slags handlingsrom du egentlig har.

Ole Henrik Fjeld Partner Innkjøpskontoret

Det første du må gjøre når du skal jobbe med anskaffelser, er å se for deg hva en kontrakt kan være verdt for leverandøren som får den. Varer den i flere år? Kan du utvide eller forlenge den? Inneholder den opsjoner?

Alt dette må du legge sammen. Tallet du kommer fram til da, er kontraktsverdien.

Nå er neste oppgave å finne ut hvilken del av regelverket du skal følge.

Det er enklere enn du tror.

Regelfritak Hvis kontrakten er verdt under 100.000, finnes det faktisk ingen anskaffelseslover eller forskrifter du må følge. Null og niks. Det er rett og slett «fritt fram» for deg til å bruke din erfaring og kunnskap om markedet og selv velge hvem du vil kjøpe av.

Det skader jo ikke å gjøre litt forarbeid, men det er ingen formelle krav til dette. Ganske enkelt, eller hva?

Under nasjonal terskel Den neste grensen kalles «den nasjonale terskelverdien». For kontrakter med en verdi på mellom hundre tusen og 1,3 millioner, gjelder regelverkets Del I. Dette regelverket er veldig enkelt, og kan oppsummeres slik: Be om tilbud fra flere, sørg for likebehandling, gjør prosessen på en måte som skaper tillit, og sørg for at alle parter forstår hvem som får kontrakten, og hvorfor. Pass også på at alt er skriftlig, og be om skatteattest fra vinneren.

42

Ærlig talt: er dette alt som skal til når du skal kjøpe en dings til en million eller vasketjenester for 800.000?

Ja, det er det. Du kan faktisk bare oppsummere hva du skal ha, sende det til tre leverandører og velge det beste tilbudet.

Utfordringen er nok å skape tillit, og å forstå hva likebehandling betyr.

Her kan du nok få ganske sprikende råd, avhengig av hvem du spør, men du kommer langt med sunn fornuft og vettuge maler.

For noen år siden ble det nedsatt et eget utvalg som skulle se på hvordan reglene kunne forenkles. Dette var en av tingene dette såkalte forenklingsutvalget tok tak i – de ville faktisk at slike anskaffelser skulle bli enklere for deg.

Så sett i gang: bruk handlingsrommet du har fått!

Over nasjonal terskel Når kontrakten er på mer enn 1,3 mil-

lioner, kommer du over i regelverkets Del II, og etter hvert III. Nå blir det straks litt mer komplisert, men ikke uoverkommelig. Det er tre ekstra ting som spiller inn nå, i tillegg til kontraktsverdien.

Statlig eller kommunal?

For det første skiller statlige og kommunale virksomheter lag her. Du som leser dette tilhører sannsynligvis den kommunale sektoren, så du kan jo trøste deg med at det er verre for de statlige enn for de kommunale.

Hva skal du ha, egentlig?

For det andre må du nå også tenke på hva slags kontrakt du skal inngå. Forskriften skiller på varer og tjenester, bygg og anlegg, helse- og sosialtjenester og særlige tjenester.

Klassisk eller forsyning?

For det tredje skiller vi nå på forsyningssektor og det som på folKOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

kemunne kalles «klassisk» sektor.

Dersom du er så heldig å jobbe i forsyningssektoren, har du det enklest av alle. Misunnelige innkjøpere i klassisk sektor pleier å spøke med at forsyningsfolka var de som klarte å grine seg til de enkleste reglene. Du får vurdere selv om du vil se på det som en fornærmelse eller et privilegium.

Men til dere i klassisk sektor: fortvil ikke - nå er det mulig for dere også å benytte forsyningsforskriften, så lenge kontrakten hovedsakelig havner i forsyningskategorien – eksempelvis drikkevann.

Svarene på disse tre spørsmålene leder deg videre til riktig forskrift og riktig prosedyre.

Tabellen nedenfor viser vei.

For alle kontrakter med enda høyere verdi enn dette, gjelder EØS-regel-

verket, som er likt over hele Europa.

EØS-reglene kan nok knapt kalles enkle, men med gode rutiner og litt trening, er de overkommelige, de også. Det viktigste du må huske på er at det er en del absolutte minimumsfrister, og at du må bruke et såkalt ESPD-skjema.

Det blir ikke tid til å si så mye mer om EØS-regler her, men la oss avslutningsvis si litt om de nasjonale reglene, altså reglene i klassisk forskrift, Del II. Disse kan du altså bruke på for eksempel en tjenestekontrakt til 1,7 millioner, eller et bygg til 40 millioner.

Det første du må huske på er at du må bruke et såkalt KGV, eller konkurransegjennomføringsverktøy. Dernest må du oppgi tildelingskriterier, altså kriterier for hvem som skal få kontrakten, eksempelvis pris, kvalitet, leveringstid eller lignende. Videre må du kunngjøre anskaffelsen, og gi en begrunnelse for hvem som til slutt

skal få kontrakten, som er basert på tildelingskriteriene. Før du inngår kontrakt, må du også vente litt, en såkalt karensperiode.

Det kan høres voldsomt ut, men det er faktisk ikke så vanskelig. Det du trenger er trening, gode maler, og noen du kan spille ball med.

Det var vel ikke så innmari vanskelig, vel? Lykke til!

MFT

Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby

WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus – WaBack mini for kjellermontasje

66 84 88 44

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

www.mft.no

43

Utleirvegen, Trondheim. Foto: Bård Nonstad, Statens vegvesen

God planlegging gjør gang- og sykkelvegene attraktive og tilgjengelige hele året Hva er det som kjennetegner en god gang- og sykkelveg i et driftsperspektiv og hvordan skal vi klare å oppnå det? Det viktigste er å planlegge godt.

Katja Rekilä Drift, vedlikehold og vegteknologi Statens vegvesen

Det må tenktes på drift og vedlike­ hold i planleggingen Skal gang- og sykkelvegene fungere godt hele året, må drift og vedlikehold legge premisser for den fysiske planleggingen. Dette gjelder både reguleringsplan og byggeplan.

Planleggingen må ta hensyn til hvilke driftskjøretøyer som skal brukes.

Vegoverbygning og vegdekke ødelegges hvis det ikke er bygget solid nok.

Driftskjøretøyene er vanligvis dimen-

44

sjonerende også for linjeføring, bredder og frihøyder.

Standarden må være helhetlig Driften og vedlikeholdet kan gjennomføres effektivt hvis anlegget er tilpasset det aktuelle vegnettet. Det må tilstrebes en enhetlig standard på rutene. Dette er viktig i den fysiske planleggingen. Det er også av stor betydning at ulike vegholdere og entreprenører samarbeider godt slik at det unngås standardsprang på én og samme sykkelrute.

Det må også tenkes helhet på hver enkelt parsell. For maskinell drift trengs det minst 2,5 m bredde, og denne bredden bør være så gjennom-

ViaNova har gjennomført en kunnskapsundersøkelse på oppdrag fra Statens vegvesens forsknings- og utviklingsprogram BEVEGELSE. Undersøkelsen er knyttet til «Drift, metoder og utstyr» for gang- og sykkelveger.

Det er sett på ulike typer g/s-veg som gang- og sykkelveg, sykkelveg, sykkelveg med fortau, sykkelfelt, gangveg, fortau og bussholdeplass.

Rapporten ligger her: goo.gl/ad5wDt

gående som mulig. Skilt, gatemøbler og beplantning er dessverre alt for ofte til hinder for effektiv drift.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Statens vegvesen gjennomfører i 2017 – 2021 et FoU-program kalt «BEVEGELSE» som omhandler innsatsnivå og metoder for drift og vedlikehold som fører til økt gang- og sykkeltrafikk. Arbeidet i programmet er delt inn i 4 arbeidspakker: 1. Trafikantenes behov og forutsetninger 2. Drift, metoder og utstyr 3. Kontrakter, samarbeidsmodeller og brukeroppfølginger 4. Konklusjoner, anbefalinger og implementering Mangelfull overbygging gjør at gang- og sykkelvegen ikke tåler norsk klima og belastning av driftskjøretøy. Dette kan føre til store skader etter hvert. Ved god planlegging for helårsbruk er gang- og sykkelvegene lettere å drifte og dermed bedre tilgjengelig for myke trafikanter og oppleves både trygge og attraktive året rundt. Bildet er fra Eidsvolls gate i Trondheim. Foto: Bård Nonstad, Statens vegvesen.

Med manglende drenering og tverrfall renner smeltevannet tvers av ferdselsarealet, fryser og skaper glatt og farlig forhold for trafikantene.

Premisser for planleggingen ViaNova vurderer at kravene i vegvesenets håndbøker i hovedsak er rimelige og gode så lenge de settes inn i en sammenheng med drift- og vedli-

keholdsvurderinger. Det må tas hensyn til lokale forhold.

De mest sentrale utformingskravene med hensyn til drift og vedlikehold Anbefalinger for videre arbeid ViaNovas rapport anbefaler videre arbeid innen tre hovedområder:

1.)

Innarbeide krav knyttet til drift og vedlikehold i normaler og retningslinjer. a.

Fastlegge krav til prosjekteringsforutsetninger for drift og vedlikehold samt driftsopplegg spesielt knyttet til håndtering av snø og snøopplag b. Utvikle normerte løsninger hvor hensynet til drift og vedlikehold er ivaretatt c. Utrede konsekvenser av målet om at trafikkveksten i byer skal tas av gående, syklende og kollektivtrafikk, og hvilke krav dette setter til drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger

Med manglende drenering og tverrfall renner smeltevannet tvers av ferdselsarealet, fryser og skaper glatt og farlig forhold for trafikantene. Breidablikkvegen i Trondheim. Foto: Ida Skolmli.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

45

Med manglende drenering og tverrfall renner smeltevannet tvers av ferdselsarealet, fryser og skaper glatt og farlig forhold for trafikantene. Breidablikkvegen i Trondheim. Foto: Ida Skolmli.

2.) Utvikling og utprøving av ny utforming av gang- og sykkelveger a.

Utrede konsekvenser av nye sykkeltyper i forhold til utforming b.

Teste alternativ utforming av sykkelveg med fortau c.

Teste sykkelfelt med snølagringsfunksjon d.

Utrede bruk av differensiert vegstandard sommer og vinter e. Evaluere og teste bruk av ulike dekketyper (materialer, farge m.m) 3.)

Vurdere utvikling av en felles standard for drift og vedlikehold for offentlig veg for alle vegholdere samt private med ansvar for gang- og sykkelarealer.

46

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

KURS, KONFERANSER OG MESSER Alltid oppdatert kurskalender på www.kommunalteknikk.no Dato Arrangement

Arrangør

Sted

DESEMBER 12.-13.

NKF bygg og eiendom

Gardermoen

JANUAR -19 21.-22.

VEGJUS.no-konferansen

NKF veg og trafikk Vegforum for byer og tettsteder

Oslo

FEBRUAR -19 4.-5.

Tromsøkonferansen

NKF byggesak NKF plan og miljø

Tromsø

6.-7.

Boliger for fremtiden

NKF bygg og eiendom

Oslo

MARS -19 5.-7.

Miljø & Teknikk

Miljø & Teknikk

Lillestrøm

MAI -19 3.-5. juni

Kommunevegdagene

NKF veg og trafikk

Kristiansand

IK-bygg-konferansen

PÅ FORESPØRSEL: IK-Bygg innføringskurs Renhold av offentlige bad/svømmehaller Totalentreprise NS 8407: Særpreg og utvalgte juridiske emner Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Bygg- og entrepriserett Byggherreforskriften (dagskurs) KOSTRA og Tjenesterapport Innføring i byggesaksbehandling Hvordan utforme gode byggesøknader Digitalisering – eByggesak NVDB-kurs Drift, vedlikehold og forsterkning: Kommunale veger og broer

Send oss artikler og stoff for publisering !

Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, gode løsninger, dårlige løsninger- vi vil bidra til at kunnskap deles!

Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips !

Forslag til artikkelstoff sendes til sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

47

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no ENCONO LTD Postboks 146, 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no • www.encono.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann­ lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong ØPD GROUP AS www.opd.no, tlf: 35 96 72 10, post@opd.no ØPD Subsea AS – Sjøledninger, undervannsarbeid ØPD Onshore AS – Trykkavløp, inspeksjoner, rehab ØPD Solutions AS – Plastsveising, rør, konstruksjoner

48

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • ­Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

Vi er totalleverandør av driftskontroll­ systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering.

Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse.

Membraner og radonsperre.

DANFOSS AS Årenga 2, 1340 Skui Tlf.: 67 17 72 00 kundeservice.no@danfoss.com www.danfoss.no • Magnetventiler • Trykktransmittere • Temperaturfølere • Frekvensomformere

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Ditt måletekniske kompetansesenter.

Komplette løsninger innen instrumentering

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ONECO ELEKTRO AS Dølasletta 5, 3408 Tranby Tlf: 66 76 18 50 www.OneCo.no, elektro@oneco.no Leverandør av automatikk- og elektroinstallasjoner innen VA • Trådløs datakommunikasjon • Systemintegrasjon VA og Bygg • SCADA og PLS-systemer • Rapporteringssystemer for VA-bransjen.

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

ACCON AS Tel: 33 35 93 00 info@accon.no • www.accon.no Leverandør av avfallsbeholdere, plastkasser, traller, storsekker, plastcontainere og plastpaller.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

BOKN PLAST AS Postboks 177 • 4291 Kopervik www.bokplast.no NATURren avløpsrenseanlegg med ­tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe.

Grenderenseanlegg 60-350 pe.

Gråvannsrenseanlegg for hytter.

Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav PRIDAK AB Box 13113 250 13 Helsingborg +46 706 377 157 rep@pridak.se www.pridak.se Har dere problemer med fett og/eller dårlig lukt i deres avløp, pumpestasjoner, fettavskillere, septiktanker eller liknende installasjoner. Da er Mika-Bakt den mest effektive og miljøvennlige løsningen på deres problem.

Besøk: www.pridak.se for å finne informasjon.

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – ­Slambehandling SOBYE MILJØFILTER AS postboks 2, 5371 Skogsvåg Tlf. 56 31 77 30 – Fax 56 33 75 60 post@sobyefilter.no – www.sobyefilter.no Leverandør av Mekanisk og Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glass­ fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri,fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

49

LEVERANDØRGUIDE Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam feiemaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no

50

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

SATEMA A/S P.B. 21 - Manglerud - 0612 Oslo E-post: satema@satema.no www.satema.no SATEMA AS – Komplett leverandør av strømforsyning siden 1963.

Strømaggregater 7 – 3000kVA for sikker reservekraft, spesialist på mobile løsninger.

Eneleverandør av SDMO aggregater i Norge.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Gassmåling og åndedrettsvern DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com

KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.:69 26 48 60 • Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

LEVERANDØRGUIDE IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50

MILJØ-TEKNOLOGI AS www.mtgruppen.no Tlf. 35 58 37 00 • Fax 35 58 37 01

Membran anlegg (væskesep.)

NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Måleutstyr for: væske, gass og fast stoffer

Metalldetektorer Legionellakontroll og -bekjempelse TERMORENS AS Postboks 2535 Kjørbekk 3702 Skien www.termorens.no La oss ta ansvaret for dine bygg: Fjerner Legionella i anlegget 24 timer i døgnet med Anodix.

Fjerner belegg i vannledninger Kartlegging av alle typer bygg og oppfølging med legionella prøver Eget kundenett for dokumentasjon Kurs i Legionella problematikk Rens av alle typer rørsystemer Meget gode resultater og dokumentasjon

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

BOKN PLAST AS Postboks 177 – 4291 Kopervik www.bokplast.no Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og 2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek.

Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring !

Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav!

Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfiber­tanker (GRP) til kommunale anlegg, ­industri, fritid og vann og avløp.

Green Clean ­Renseanlegg, 5 – 1000 pe

METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer.

Enkle å bruke. Topp ytelse.

Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

51

LEVERANDØRGUIDE Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør.

ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og ­Industrianlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

52

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør!

Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

LEVERANDØRGUIDE INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.

PÖYRY NORWAY AS Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg Tlf: 69 97 34 00, www.poyry.no E-post: poyry.norway@poyry.com Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Elektro – Instrumentering – Automatikk, SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Komm. og Industr. Avløpsvann, Biogass, 3D mod. av vannsystemer.

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.

Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam feiemaskiner

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

Strømaggregater SWECO NORGE AS www.sweco.no post@sweco.no Drammensveien 260 Postboks 80 Skøyen 0212 Oslo Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning i alle faser innen vann- og avløpsteknikk, modellering, 3D, miljø, hydrologi, vassdrag, plan, landskap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør­ geologi, anleggsteknikk, forurenset grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, brann, elektro, prosjektadministrasjon, prosjektledelse og byggeledelse.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

53

LEVERANDØRGUIDE KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

54

NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE Dølasletta 7, 3408 Tranby Tlf.: 66 75 21 10 E-post: info.no@nordicwater.com www.nordicwater.com Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri.

• DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

STH ENGINEERING AS Østre Rosten 78B, 7075 Tiller Tlf. 73 96 99 00, www.sth.no – firmapost@sth.no Et spesialfirma for vannbehandling Prosessløsninger for vannbehandling i 30 år.

Din naturlige servicepartner

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

LEVERANDØRGUIDE ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 RINGEBU Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industri­anlegg KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt KOMMUNALTEKNIKK NR. 6-2018

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no

SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfiber­tanker (GRP) til kommunale anlegg, ­industri, fritid og vann og avløp.

Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Vanntetting GULV OG TAK A.S Solbergveien 5, 4050 Sola Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99 E-mail: eimund@c2i.net www.gulvogtak.no Distributør av THORO systemet. Tetting av direkte vannlekkasjer i betong og mur.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

55

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Borggata 1 0650 Oslo

Ledige utstillingsplasser!

Innovasjon og digitalisering i det grønne skiftet Her treffer du beslutningstagere fra 200 norske kommuner!

Her skapes relasjoner, kompetanse og grunnlag for investeringer i vedlikehold, steds- og byutvikling. Dette skjer i møte mellom bestillere, leverandører, planleggere, konsulenter/ rådgivere, entreprenører, organisasjoner og myndigheter.

Gled dere til et aktuelt og innholdsrikt seminarprogram og spennende nye produkter!

Ny teknologi, beste praksis, innovasjon og bærekraft er fellesnevnere for arrangementet når vi møtes innen: * Avfall og gjenvinning * Brann, sikkerhet og beredskap * Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom * IT, kart og geodata * Plan- og byggesak * Utemiljø, veg, trafikk, parker, idretts- og grøntanlegg. * Vannforsyning, avløp og overvann

Mer informasjon om messen kommer fortløpende på: www.miljoogteknikk.no