Kommunalteknikk #1-18 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

1-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

SĂ¸rlandets stĂ¸rste renseanlegg

UndersĂ¸kelse universell utforming og kartleggingsarbeid

eByggeSak: Store nok sammen i Kongsbergregionen

NYE

CONCERTOR PUMPESYSTEM MED

INTEGRERT INTEL LI GE N S

Verdens første avløpspumpesystem med integrert intelligens Dette banebrytende systemet leverer optimal ytelse og reduserer samtidig dine totale kostnader. Det gir også unik fleksibilitet og et helt nytt nivå av enkelthet. Man kan nesten si at det tenker selv. Vi inviterer deg til en ny æra innen avløpspumping med Flygt Concertor.

En kraftfull løsning. Ubegrensede muligheter.

kommunal

LEDER

teknikk Av Torbjørn Vinje, direktør Norsk Kommunalteknisk Forening Torbjorn.Vinje@kommunalteknikk.no

110. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo

Smart! Er du lei av å bli bombardert med ordet digitalisering, og fortalt at utviklingen går stadig raskere, at du må handle nå...? Føler du et snev av panikk for ikke helt å henge med i svingene?

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje

Ikke stress! Digitalisering er ikke målet, det er middelet – til å gi bedre og nye tjenester til innbyggerne, til å gi de ansatte en enklere arbeidshverdag og til å få mer ut av trange kommunebudsjetter. Ta i bruk mulighetene, men bruk den tiden som er nødvendig. Samarbeid med andre og tenk sektorovergripende. Start med sentrale arbeidsoppgaver og prosesser. Lag en digitaliseringsstrategi og handlingsplan som forankres på høyest mulig nivå, og på tvers og på langs i organisasjonen. Ikke gjennomfør gigantprosjekter, og tenk gevinstrealisering fra dag én. Da er du smart!

ÅRSABONNEMENT kr. 350,– for 6 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x

Smart er et ord som går igjen i forlengelsen av digitalisering. Smarte byer, smarte kommuner, smarte bygg, smarte ansatte, smart transport, smarte vannmålere... Og det finnes etterhvert mange gode eksempler: Digitale vannmålere brukes til å redusere vannsvinnet, ved at det er enklere å lokalisere hvor det er lekkasjer. Vannforbruket kan om ønskelig prises time for time i tørkeperioder. Målerne kan gi nye løsninger på tvers av sektorer. Hvis det ikke er tappet vann fra springen siste døgn hos en person som følges opp av helseetaten, kan det sjekkes om alt er i orden. Transportapper gir oversikt over offentlig kommunikasjon, eller hvor du kan leie en bil eller sykkel, og viser deg raskeste vei basert på trafikkbildet i sanntid. Papirbaserte arbeidsavtaler kan gå gjennom opptil 30 ledd i en kommune. Digitale avtaler krever bare noen få tastetrykk. Sensorer i bygg utnyttes bl a til å måle bruken av ulike rom. Det gir mer effektiv arealutnyttelse, og et skifte fra tidsbestemt til tilstandsbestemt vedlikehold og renhold. NKFs eget system, IK-bygg, er et enkelt og brukervennlig verktøy som kartlegger byggets tilstand i forhold til helse, miljø og sikkerhet, og brukes av over 100 kommuner.

Neste utgave kommer: 21. mars Annonsefrist: 9. mars

NKF hjelper deg til å bli smartere! Vi fyller den digitale verktøykassa, og vi etablerer møteplasser. I 2018 kartlegger vi gode eksempler på digitalisering, og deler med deg. Dette blir også gjennomgående tema på NKF-dagene i Ålesund 4.-6. juni. I løpet av året lodder vi interessen for tverrfaglige digitaliseringsgrupper, og målet er å komme i gang med en eller flere piloter.

Forsidebilde: Odderøya Renseanlegg Kjell Jacobsen

NKF er 111 år i 2018. Vi har overlevd så lenge ved å ha «begge beina» godt plantet i den praktiske virkeligheten, samtidig som vi evner å ta i bruk nye muligheter. Smart, ikke sant? Følg oss og del gode eksempler på #smartnkf.

Lutz fatpumper - en sikker måte å håndtere kjemikalier AxFlow er eksklusiv leverandør i Norge av fatpumper fra Lutz-Pumpen GmbH. Design og teknikk gjør at Lutz ligger helt i tet når det kommer til utvikling av fatpumper.

NO_kommunalteknikk 2014.indd 7

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 28.02.2014 10:15:15

Ahlsell – din samarbeidspartner på VA

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør. ahlsell.no

innhold NR 1 - 2018

Tysvær renseanlegg

Norges beste drikkevann

12 Rehabilitering av ledningsanlegg

36 34 6 Aktuelt

33 Profilen: Lene Kristin Hollseter

8 Store nok sammen i

34 Nye fremskritt med

Kongsbergregionen 11 NKF-dagene til Ålesund 4.-6. juni 12 Tysvær avløpsrenseanlegg – Helautomatisert miljøstasjon

rehabilitering av ledningsanlegg – nå kummer 36 Hvor finner vi Norges beste drikkevann? 37 Sørlandets beste drikkevann 2018

16 Kommunevegdagene 2018

38 Eid kommune satser på sentrum

Bli kjent med veg-Norge

40 Historisk miljøinvestering for

på Norsk vegmuseum

18 I fast kjøpesentergrep 22 Odderøya renseanlegg

Sørlandets største renseanlegg

Halden 43 Nye nasjonale sjekklister for byggesak 44 Nytt fra NKF

26 Odderøyas Fjellkonge

46 Kurs og konferanser

27 Bergen tar et oppgjør med

47 Messer og konferanser

innlekking i avløpssystemet

30 Undersøkelse blant norske kommuner om universell ut-

Ikke stress! Digitalisering er ikke målet, det er middelet – til å gi bedre og nye tjenester til innbyggere, til å gi de ansatte en enklere arbeidshverdag og til å få mer ut av trange kommunebudsjetter.

forming og kartleggingsarbeid KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

AKTUELT

Stat og kommuner har blitt bedre på krav til lønns- og arbeidsvilkår En ny undersøkelse viser at offentlige oppdragsgivere etterlever forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter i større grad enn før. Dette er viktig for å motvirke arbeidslivskriminalitet. KPMG har på vegne av Difi gjennomført en undersøkelse av etterlevelsen av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår for renholdsanskaffelser og bygge- og anleggsanskaffelser gjennomført i 2016. Utvikling i riktig retning – Undersøkelsen viser en positiv tendens med tanke på etterlevelse av kravene i forskriften. Utvalget av anskaffelser er imidlertid for lite til å trekke bastante konklusjoner, sier seniorrådgiver Anne Cathrine Jacobsen i Difi. Kartleggingen er en del av samarbeidsprosjektet mellom Arbeids- og

sosialdepartementet (ASD), KS, Arbeidstilsynet og Difi. Samarbeidsprosjektet er et av tiltakene i regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet. Hovedfunn Forskriftens bestemmelser om å innta krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene etterleves i større grad enn kravet til å informere om slike krav i kunngjøringen eller i konkurransedokumentene. Dette gjelder både statlige, fylkeskommunale og kommunale innkjøpere. Undersøkte anskaffelser fra statlige oppdragsgivere viser en høyere etterlevelse av kravene til informasjon og kontraktskrav enn undersøkte anskaffelser fra kommunal og fylkeskommunal sektor. Anskaffelser gjennomført av store kommuner/kommunale virksomheter eller fylkeskommuner oppfyller i større grad krav om innhold i kontrak-

ten enn mellomstore og små kommuner/kommunale virksomheter. Selv om undersøkelsen viser en positiv tendens for oppfølging og kontroll av kravene, er det fortsatt en relativt lav andel som følger opp krav til lønns- og arbeidsvilkår, og flere oppdragsgivere har ett forbedringspotensial her. Difi vil i løpet av 2018 lansere ny veiledning for å hjelpe oppdragsgivere med å etterleve regelverket. Kunngjøringer fra hele offentlig sektor KPMG har undersøkt 277 anskaffelser kunngjort på Doffin i 2016 innen kategoriene bygg og anlegg og renhold. Undersøkelsen gjelder anskaffelser foretatt av alle tre forvaltningsnivåer (stat, fylkeskommune og kommune). Undersøkelsen finner du på anskaffelser.no

DiBK: Har foretak nok kompetanse til å erklære Direktoratet for byggkvalitet har lansert en veiviser som hjelper foretak å finne ut om de kan erklære ansvar i et konkret byggeprosjekt. Når foretak skal erklære ansvar i byggesaker må de selv vite om de har tilstrekkelig kompetanse for å påta seg ansvarsrett i byggesaken. Hvilken utdanning og erfaring som kreves for å erklære ansvar varierer

med kompleksiteten i oppgaven som skal gjøres. For å gjøre det enkelt å finne ut om foretaket har tilstrekkelig kompetanse, har direktoratet laget en enkel veiviser på nett. Veiviseren er først og fremst rettet mot foretak som skal ha et enkeltstående ansvarsområde i en byggesak, men veiviseren kan også brukes av andre som vil sjekke ut kompetansekravene.

Hele veilederen finner du på www.dibk.no/veiviser_ansvar Utskrift fra veiviseren kan erstatte blankett Når veiviseren er fullført, kan brukeren skrive ut informasjonen som har lagt inn. Foretaket kan deretter signere og sende dokumentet til ansvarlig søker, i stedet for å bruke blanketten «Erklæring om ansvarsrett».

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Difi lanserer miljøkriterier for bygg I løpet av februar lanserer Difi miljøkriterier for prosjektering og totalentreprise av bygg. Kriteriene er ment som et verktøy for offentlige oppdragsgivere, slik at de lettere kan stille miljøkrav i sine anskaffelser.

digheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.»

– Ambisiøse miljøkrav kan stimulere til innovativ utvikling av nye fremtidsrettede løsninger. Ved å velge mer ambisiøse miljøkrav kan oppdragsgivere fremme nyskapende løsninger. På denne måten kan det å stille miljøkrav gi flere gevinster enn rene miljøgevinster. Kravene skal være enkle og ha god veiledning og vi håper det blir god oppslutning om dem, sier seniorrådgiver Hans Olaf Delviken i Difi.

Bred brukerinvolvering Kriteriene må oppleves som relevante og nyttige for offentlige byggherrer. Derfor opprettet Difi en referansegruppe bestående av ulike eksperter både på innkjøp og miljø, fra leverandører og oppdragsgivere. Difi har utfordret referansegruppen på hva de mener er riktig vei, og hva som er deres praksis. Kriteriene må også ha en god veiledning for hvordan de skal følges opp og brukes. Nå skal miljøkriteriene testes ut i praksis med ulike byggherrer og leverandører. Miljøkriteriene presenteres i et interaktivt verktøy, der brukerne velger ut de kriteriene de vil ha, og får de tilsendt på e-post. –

Skal ta hensyn til miljø Forskrift om offentlige anskaffelser er tydelig på at oppdragsgivere skal ta hensyn til miljø: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myn-

Tilbakemeldingene fra brukerne er klar, de trenger konkret veiledning. Å vite hva som er miljøutfordringene i alle typer anskaffelser er utfordrende, sier Hans Olaf Delviken. Vi håper at miljøkriteriene vil komme godt ut av den praktiske testingen. Vi tenker at det er naturlig å ha en årlig revidering, basert på tilbakemeldinger vi får fra de som har brukt kriteriene, og for å følge utviklingen i markedet, avslutter Delviken. Resultat av regjernings satsing Etter at det ble klart at regjeringen og Stortinget bevilget midler til en miljøsatsing i Difi fra og med 2017, ser vi nå de første resultatene. Difi forteller også at tilsvarende miljøkriterier for lette kjøretøy vil bli lansert samtidig med bygganskaffelser på anskaffelser.no, og at miljøkriterier for ytterligere produktkategorier bli lansert i løpet av året.

ansvar i et byggeprosjekt? Søke om å erklære ansvar i tiltaksklasse 1 Kommunen kan gjøre unntak fra krav til formell kompetanse for bedrifter som skal utføre oppgaver i tiltaksklasse 1. Dersom foretaket har lang og god relevant praksis, men ikke har den formelle kompetansen på plass, kan de søke kommunen om ansvarsrett.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Dersom veiviseren gir svar om at foretaket kan søke kommunen om ansvarsrett, kan brukeren skrive ut informasjonen som har lagt inn i veivisere, signere og bruke utskriften som en søknad til kommunen. Grundig brukertesting – Veiviseren har blitt grundig brukertestet, og vi tror nå vi har fått et godt hjelpemiddel for foretak som synes det er vanskelig å finne fram i

regelverket på egenhånd, sier seniorarkitekt Hilde Grevskott Larsen i Direktoratet for byggkvalitet. Veiviseren er også utviklet slik at ITleverandører som nå utvikler nye, digitale søknadsløsninger for byggesaker, kan bruke veiviseren rett inn i sine løsninger.

Store nok sammen i Kongsbergregionen Kongsbergregionen har de siste årene vært deltaker i KS’ satsing på eByggeSak. Regionen har vært med på å sette standarden for nybrottsarbeidet med å digitalisere byggesaksprosessen og deltatt i utviklingen av et nytt fagsystem for digital byggesaksbehandling.

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening Sindre.Haarr@kommunatleknikk.no

Halvor Rostad er prosjektleder for digitaliseringen av plan og byggesak i Kongsbergregionen. – Vi prøver å leve opp til slagordet vårt om at vi er store nok sammen, og tror at interkommunalt samarbeid er veien å gå ved at vi spiller på hverandres kompetanse og ressurser for å nå våre felles mål. Prosjektlederen tror på smartere arbeid på tvers av kommunegrensene. – Vi ønsker å jobbe smartere i kommunene og skape en enklere hverdag for innbyggerne og næringslivet. Skal vi lykkes med dette så må vi ta grep innen kommunal forvaltning og se fremover sammen. For å få til dette ble SuksIT etablert som et permanent samarbeid mellom kommunene. SuksIT har ansvar for å koordinere og planlegge kommunenes digitaliseringsarbeid. I tillegg skal de utarbeide regional digitaliseringsstrategi og årlige handlingsplaner. Kommunene i Kongsbergregionen ønsker å bevise at det er mulig å digitalisere, selv for mindre kommuner. – Trondheim var tidlig ute med å digitalisere byggesak, og nå ønsker vi å vise at det er mulig for små og mellomstore kommuner også. Vi ønsker å dele så mye som mulig av våre erfaringer med andre, sier Rostad.

eByggeSak – Da vi begynte å se på nytt sak/arkiv-system var det tre ulike systemer i regionen. Vi var ikke kjent med eByggeSak da anbudet ble lagt ut. Men etter dialog med DiBK, KS og Bodøregionen ble vi enige om å bidra til en ny løsning for eByggeSak i samarbeid med Evry, som vant det opprinnelige anbudet. Målet ble etter hvert å komme i produksjon i oktober 2017.

Hjartdal kommune har nå vært i produksjon med Elements eByggeSak siden 31. oktober 2017. – Vi var forberedt på at en pilot ville føre med seg noe rusk i maskineriet. Men vi tar utfordringene når de kommer, og satser på å ha hele regionen over på eByggeSak i løpet av våren 2018. Kongsbergregionen ønsker at prosjektet skal bidra til at kommunene

Kongsbergregionens liste over mulige gevinster – Enklere hverdag inkludert kostnadsbesparelser for innbyggere og næringsliv. – Økt effektivitet i kommunal byggesaksbehandling. • ByggSøk finnes i dag, men kommunene har ikke fått optimalisert at dette finnes. Man har måttet registrere inn den elektroniske søknaden manuelt. • Med nytt system skal ByggSøk-søknader, og etter hvert også fra de nye løsningene for eByggesøknad, gå rett inn i systemet. • Eget fagsystem med sterkt forbedret prossesstøtte. • Enklere innhenting og gjenbruk av data fører til samhandling i hele verdikjeden. • Enklere rapportering og bedre styringsinformasjon • Økt automatisering • Økt kvalitet og likebehandling • Standardiserte saksbehandlingsprosesser – forbedret prosesstøtte • Bedre beslutningsstøtte

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Kongsbergregionen Kongsbergregionen er et samarbeid mellom kommunene Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn. Kongsbergregionen er et praktisk samarbeid der vi i fellesskap bruker hverandres kompetanse og ressurser for å nå felles mål. Gjennom felles prosjekter innen digitalisering og samfunnsutvikling har vi i fellesskap utviklet tjenestene våre til innbyggere og næringsliv. Kongsbergregionen er også et politisk, strategisk samarbeid der vi jobber sammen for felles strategiske mål, posisjonering og påvirkningsarbeid. Kongsbergregionen ble etablert i 2005. Prosjektleder i Kongsbergregionen Halvor Rostad, foto: Kongsbergregionen

realiserer gevinster gjennom mer effektive byggesaker. – Vi har fått en god digital løsning til registering av saker, gjennomføring av saksbehandlingen og utsendelsen

av dokumenter som mangelbrev og meldinger om vedtak. Det vi ser er at den nasjonale produktspesifikasjonen gjør det lettere for en leverandør å lage et fagsystem for digital byg-

Kongsbergregionens liste over suksessfaktorer – Nasjonal produktspesifikasjon • Kommunene har selv vært med på å utvikle spesifikasjonen og løsningene, og det blir med det et samarbeid mellom leverandørene og kommunene. • Bidrar til standardisering av byggesaksbehandlingen. – Helhetlig tilnærming i det lokale digitaliseringsarbeidet. • Det vi gjør på byggesaksområdet her avhenger av det andre arbeidet vi gjør innen digitale tjenester. I større grad enn tidligere må vi jobbe på tvers av fagområdene. Det blir enklere å se digitale plan- og byggesaksprosesser i en større helhet. • Interkommunalt samarbeid kan bidra til kostnadsdeling, økt kapasitet og økt kompetanse. – Ledelsesforankring – Erfaringsinnhenting – Organisasjonsutvikling gjennom å endre arbeidsprosessene våre. – Tålmodighet • Prosjekter som dette er ikke alltid lette å selge inn politisk. Det er snakk om store investeringer som skal lønne seg på sikt. Nok ressurser til slike langvarige prosjekter er avgjørende for å kunne realisere gevinstpotensialet.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

gesaksbehandling, som i vesentlig større grad enn tidligere dekker faktiske behov i byggesaksavdelingene ute i kommunene. eByggeSak til alle Kongsbergregionen har hatt med flere deltakere i og rundt eByggeSak. Primus motor for prosjektet i KS, Michael Pande-Rolfsen, gir regionen gode skussmål for deres arbeid. – Vi er svært fornøyd med at Kongsbergregionen har deltatt med en ressurs i prosjektet som har resultert i versjon 2.0 av produktspesifikasjonen, sier Pande-Rolfsen til Kommunalteknikk. – Kongsbergregionen har gitt sentrale innspill i arbeidet med de nasjonale sjekklistene og i det pågående arbeidet med utvikling av eKOSTRA. Kongsbergregionen har også gått foran og vist at flere kommuner med fordel kan samarbeide om nye løsninger som støtter eByggeSak-standarden. Når flere mindre kommuner i en region benytter felles løsninger, gir dette også muligheter for et samarbeid på tvers av kommunegrensene i forhold til faglige vurderinger og kapasitet.

MFT

Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby

WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus – WaBack mini for kjellermontasje

Fra byggesøknad til byggetillatelse. Illustrasjon fra DiBK. www.mft.no

66 84 88 44

Nasjonale sjekklister støtter opp om et slikt samarbeid og bidrar til at saksbehandlingen blir mer ensartet fra kommune til kommune.

Siden 31. oktober i fjor har det nesten daglig kommet tilbakemeldinger, som følges opp i et godt samarbeid med prosjektleder hos Evry.

Pande-Rolfsen sier også at han er glad for at Kongsbergregionen bistår med ressurser i utviklingen av versjon 2.1. Denne versjonen skal være ferdig til sommeren, og vil inneholde blant annet støtte for mottak av BIM som vedlegg til byggesaker og krav til grensesnitt for oppdatering av matrikkel og Felles Kartdatabase fra eByggeSak.

– Vi syns det er veldig bra at en liten kommune som Hjartdal går foran, tester og gir regelmessige tilbakemeldinger om forbedringsønsker til

et helt nytt system. Det er til nytte for de andre kommunene i regionen og øvrige kommuner i landet som seinere skal ta denne løsningen i bruk. Her har våre gode venner i Hjartdal gjort en fenomenal innsats.

Fra byggesøknad til byggetillatelse Rostad har tro på at kommunene han representerer kan ta ut store gevinster gjennom å effektivisere og digitalisere byggesaksbehandlingen i kommunen. – Muligheten for å ta ut gevinster blir virkelig stor når hele prosessen er digital. Når både eByggeSøknad og eByggeSak er på plass vil det være svært ressurs- og tidsbesparende for kommunen, innbyggere og næringsliv. En rekke av de nye private søknadsløsningene er nå klare for å settes i produksjon. Dette betyr at Kongsbergregionen og andre kommuner vil motta de nye søknadene i 2018. Våre kommuner vil ha en fordel ved at de nye søknadene kan overføres digitalt til saksbehandlerne i eByggeSak, noe som vil gi gevinster i postmottaket og behandlingen av de nye søknadene. Kongsbergregionen. Illustrasjon: Kongsbergregionen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

NKF-dagene til Ålesund 4.-6. juni Sammen med Ålesund kommune har Norsk Kommunalteknisk Forening satt i gang planleggingen av NKF-dagene 2018.

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening Sindre.Haarr@kommunatleknikk.no

Med flere forskjellige sesjoner vil konferansen dekke alle foreningens fagområder. Ressurspersoner fra Ålesund kommune og resten av landet deltar i arbeidet med å utarbeide programmet. – Med så mange flinke faglige ressurser på laget kommer dette til å bli en av de beste fagdagene på lenge, sier direktør i NKF Torbjørn Vinje, til Kommunalteknikk.

Temaet for årets konferanse er «Smart». Bruk av lys i stedsutvikling, ny teknologi og overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse er blant de spennende temaene som står på programmet. – Programmet er under utarbeidelse i disse dager og administrasjonen, programkomiteen og styrene i foreningen gleder seg til å dele nyttige og spennende dager sammen med medlemmene våre, fortsetter Vinje. NTNU, som har avdeling i Ålesund, er også invitert med til konferansen. – Vi ønsker gjerne å feste blikket på horisonten og årene som kommer, og da er det viktig at vi har med utdan-

ningsinstitusjonene og fremtiden på laget, fortsetter Vinje. I tillegg til faglig og sosialt påfyll avholdes foreningens årsmøte under konferansen. Her kan alle medlemmer i foreningen være med å sette retning for foreningen i årene som kommer. – Vi er klare for et spennende 2018. Programmet lanseres snart, men allerede nå bør du holde av datoene til NKF-dagene, avslutter direktøren. Konferansen arrangeres i Ålesund fra 4.-6. juni - følg med på kommunalteknikk.no.

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEM • • • • •

BRIMER AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel: + 47 70 01 55 00

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

HØYDEBASSENG I GLASSFIBER GODKJENT FOR DRIKKEVANN VEDLIKEHOLDSFRI INNSIDE RASK MONTERING 40 ÅRS ERFARING

www.brimer.no

Den helautomatiske porten styres fra app på telefonen. Fra venstre: Driftsoperatør Einar Hesje og prosjektleder Johnny Wannberg

Tysvær avløpsrenseanlegg

Helautomatisert miljøstasjon Kjell Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening Kjell.Jacobsen@kommunalteknikk.no

Det nye renseanlegget i Gismarvik i Tysvær hadde offisiell åpning mot slutten av 2017. Anlegget er en del av et større VA-prosjekt med pumpestasjoner og nye ledningstrekk med en

total investeringsramme på ca. 250 millioner kroner. Det nyåpnede renseanlegget ligger i Haugaland Næringspark Nord, et par mil øst for Haugesund. Næringsområdet ligger i vekstkommunen Tysvær og er godt tilrettelagt. Ved porten blir vi møtt av VA-prosjektleder Johnny Wannberg som gjennom en app på telefonen åpner for oss. – Velkommen til Norges største

næringspark målt i areal. Foreløpig er det masse ledig areal og en moderne miljøstasjon med nye avløpssystemer som skal kunne takle de fleste utfordringer, sier Wannberg. Avløpssystem måtte fornyes – I forbindelse med at kommunen i 2012 vedtok hovedplanen for vann og avløp, kom det frem at avløpssystemet måtte fornyes og utvikles. Det

TIL ALLE VANNVERK I ROGALAND OG HORDALAND 19. september blir det arrangert semifinale og kåring av Vestlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Vanndagene på Vestlandet 19.-20. september 2018. Arrangør: DIHVA – driftsassistansen i Hordaland Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Tysvær avløpsrenseanlegg 2009: Oppstart planlegging 2012: Oppstart detaljplanlegging 2014: Byggestart 2017: Åpnet for normal drift 17,5 km: Ledningsnettet for kloakk på land 25 km: Sjøledninger for kloakk 15 000 pe: Max kapasitet på renseanlegget

– Gjennomføringsfasen med koordinering av alle fagene og leverandørene skapte en del utfordringer, men vi er veldig stolte av sluttproduktet, sier driftsoperatør Einar Hesje (t.v) og prosjektleder Johnny Wannberg

var for liten kapasitet i eksisterende systemer. I følge planen skulle tre renseanlegg legges ned og det skulle bygges opp ett stort anlegg. Det måtte også legges nye sjøledninger og settes opp 14 nye pumpestasjoner både på land og i sjøen. Siden 2012 har kommunen investert ca. 250 mill i totalprosjektet inklusive dette anlegget, sier Wannberg. Planleggingen begynte allerede i 2009 og detaljene var på plass i 2012. Bygningsarbeidet ble påbegynt i 2014. Hvorfor akkurat et slikt anlegg? – Med god bistand fra et konsulentselskap var vi på flere befaringer for å se på anlegg. Et av anleggene som pekte seg ut var Nærbø renseanlegg. Relativt enkelt å drifte og med god nok kapasitet. Etter en grundig evalueringsrunde falt vi ned på samme type anlegg, sier Wannberg til Kommunalteknikk. Internt i kommunen var man enige om at man ikke ønsket noe overdådig signalbygg. – Men arkitekten stod på sitt, så det ble en mellomting. Bygget har mange vindusflater som gjør at arealene inne fremstår lyse og vennlige. Det nye anlegger er bygget for å rense 15 000 pe og har per 2018 utslippsløyve for 9 900 pe. – Nå ligger vi på ca. 6 000 pe i utslipp. Utslippsledningen fra anlegget er lagt over 1 km lengre ut i sjøen enn det som var nødvendig. Ledningen er KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

også dimensjonert med tanke på utvidelse av kapasiteten på et senere tidspunkt, forteller Wannberg. Silanlegget har 2 tanker og skal være enkelt å drifte. Effektivisering av renseanlegget har ført til at driften blir tilnærmet helautomatisk uten bemanning. – Vedlikeholdet må selvsagt gjøres, men i teorien kan man egentlig ordne alt fra mobiltelefonen, sier driftsoperatør Einar Hesje. Slam og algeproduksjon Slammet transporteres fra 3 containere til miljøparken Toraneset for kompostering eller til bruk som fyll-

7 000 m2: Tomteareal 492 m2: Bygning 280 m2: Areal prosessdel med rensing 150 l/sek: Rensekapasitet inntak/ uttak 15 m2 x 3 stk: Slamcontainere 173 m3: Slamproduksjon pr. år 40 mill. kr: Total ivestering renseanlegg 250 mill. kr: VA-prosjekt i Tysvær kommune inklusive renseanlegget

masse. Totalt leveres det 175 tonn i året. Planen er at en pilotbedrift skal etablere seg i næringsparkområde bruke slammet i algeproduksjon.

Med moderne styrings- og overvåkningssystemet er det lett å holde kontrollen på anlegget. Her er driftsoperatør Einar Hesje avbildet.

Pe – personevivalent Ved bestemmelse av pe er det viktig at det tas utgangspunkt i den maskimale ukebelastningen, fordi det er denne som avgjør anleggets størrelse i pe. For mindre avløpsanlegg (<50 pe) dvs enkelthus og -hytter, benyttes generelt 1 person = 1 pe. Dersom flere boliger eller hytter er tilknyttet et fellesanlegg, kan det pga. sannsynligheten for samtidighet reduseres noe på antall pe per enhet. Ved beregning av utslipp er det viktig at det tas høyde for eventuell, fremtidig økning. Avløpsrenseanlegget er dimensjonert for 15.000 pe. I dag renses det for 6.000 pe, så anlegget er klart for ny vekst i kommunen. Fra venstre: Einar Hesje, driftsoperatør og Johnny Wannberg, prosjektleder vann og avløp.

Kommunen og konsulentene Kommunen har hatt god hjelp fra konsulenter og syns de har fått mye for pengene med det nye anlegget. Prosjektleder Wannberg har vært sentral i byggingen av anlegget. – Prosjektgruppa bestod av fem fra

kommunen og to fra konsulentselskapet. Selve anlegget kom på 40 millioner kroner. Det er selvsagt mye penger, men vi synes vi har fått et veldig rimelig anlegg, kapasiteten tatt i betraktning. Spesielt om vi sammenlikner det med andre nye anlegg i regionen. De som jobber her har bedre arbeidsforhold enn på rådhuset, smiler Wannberg. 4 kjappe: De største utfordringene? – Teknologien og pumping av kloak-

OneCo Solutions AS er leverandør av Automasjon til Tysvær Avløpsrenseanlegg – Gismarvik. Vi gratulerer Tysvær kommune med nytt, moderne avløpsrenseanlegg.

ken over lange strekk opptil 10 km. Sjøledningene er på totalt 25 km og er det største ledningsprosjektet i kommunalteknisk regi. Det ble brukt 2700 betonglodd. Ellers har det vært de vanlige tingene med innkjøring. Hva skulle dere gjort annerledes om man kunne startet på nytt? – Utformingen av bygget, svarer Wannberg. – Bygget ble litt for høyt og smalt for kraner som skal ha utstyr inn i bygget.

Hesje (t.v) og Wannberg viser stolt frem DIHVAs Vannpris 2016. Tysvær kommune fikk prisen for VA-prosjektets nybrottsarbeid og innovative løsninger.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

ETR Elektro og Telecom AS er leverandør av elektro til Tysvær Avløpsrenseanlegg – Gismarvik. Vi gratulerer Tysvær kommune med nytt, moderne avløpsrenseanlegg.

De tre viktigste milepælene? – Sjøledningene, pumpestasjonene, ferdigstillelsen av bygget og oppstarten av anlegget, kommer det kjapt fra Wannberg før han føyer til: – Eg bare bygge. Eg har ingenting med drift å gjør.

Vi har vært Hoved entreprenør av bygg m/tekniske fag på Tysvær Avløpsrense anlegg – Gismarvik.

Vi takker for oppdraget med levering til Gismarvik RA. Kompakt primærensetrinn med bruk av Salsnes Filtre.

Vi gratulerer Tysvær kommune med nytt, moderne avløpsrenseanlegg.

Gratulerer med smarte valg!

Vi takker for oppdraget med levering til Gismarvik RA. Kompakt primærensetrinn med bruk av Salsnes Filtre. Gratulerer med smarte valg!

Tysvær Avløpsrenseanlegg erTlf.synoRåd til andre? 74 27 48 60 / firmapost@salsnes-filter.no salsnes-filter.no Verftsgata 32, 7800 Namsos nymt med: – Ta gjerne kontakt med oss, så skal – Miljøanlegg. Den største gevinsten vi gi råd og dele erfaringer. Gjennomer at vi har alt på en plass. Anlegget føringsfasen og koordineringen av alle kan bygges om til andre rensemeto- fagene byr alltid på store utfordringer. der og her er det godt med arealer for eventuell utvidelse.

Montasje på svanehals Forhindrer kondens og forurensninger i filteret å falle ned i bassenget Kraftig rustfri konstruksjon

Bøyle for hengelås

Trykksikring Beskytter ved undertrykk Sikkerhetsskue Vanskeliggjør adkomst for uvedkommende

Filterinnsats Klasse F7/H13

Amphi-Vent Ventilasjonssystem for drikkevannsreservoar

Oppgraderer reservoarets ventilasjon i henhold til Norsk Vanns rapport 181/2011 Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng. Beskytter vannet mot: • Hærverk og sabotasje • Forurenset luft • Pollen • Insekter og dyr Kan monteres på eksisterende lufterør

Dokumentert over 10 år

20 års erfaring i drikkevann behandling

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Arbeide forebygging • Heve sikkerheten • Vannsikkerhet +46 582-686 890 www.amphi-tech.no

Norsk Vegmusem: Styret i NKF veg og trafikk ønsker deg hjertelig velkommen til årets Kommunevegdager. Fra venstre: Truls Rieger (Drammen kommune), Ivar Lillery (Orkdal kommune), Øyvind Hardeland (Kvinnherad kommune), Hildbjørg Fludal (Vindafjord kommune og Harry Halland (Verdal kommune) Ikke tilstede: Øivind Bryildsen (Sarpsborg kommune) og Hans-Ivar Stormo (Grimstad kommune)

Kommunevegdagene 2018

Bli kjent med veg-Norge på Norsk vegmuseum Norges råeste innendørs og utendørs samling av maskiner og veghistoriske miljøer som blant annet skysstasjon, arbeidsbrakker, gjestgiveri og landhandel danner omgivelsene for bli-kjent treffet på årets Kommunevegdager. Andreas Birkeland Rådgiver NKF Veg og trafikk Andreas.Birkeland@kommunalteknikk.no

Like nord for Lillehammer ligger Norsk vegmuseum som er et av Norges største teknisk industrielle museum. Museet har flere tusen kvadratmeter innendørs utstillinger, en stor museumspark og en unik over 200 meter

lang bergtunnel med fjellsprengningshistorie. Museet er svært populært hos alle som har interesse for store maskiner, biler, motorsykler og veghistorie. Museet eies og drives av Vegdirektoratet og har et nasjonalt

TIL ALLE VANNVERK I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK 30. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Nord-Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VANNDAGENE 2018 i Narvik 30.-31. oktober 2018. Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

ansvar for norsk veghistorie. Museet har fått en ny veghistorisk utstilling på over 1 000 kvm, med moderne interaktivitet, og over 100 originale museumsgjenstander. Her finner du alt fra små glassperler fra vikingtid til en massiv gravemaskin på 12 tonn. Opplev veghistorien fra tråkk til motorveg, med spennende opplevelser, gamle og nyere maskiner og utstyr, opplev historien og tenk over fremtiden. Velkommen til Lillehammer Lillehammer er en by og kommune i Gudbrandsdalen i Oppland, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør mot Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal. Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Lillehammer er administrasjonssenter i Oppland fylke og har 20 400 innbyggere per 2017. Historie Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827. I 1837 da formannskapslovene ble innført var byen enda liten, og Lillehammer hadde felles kommunestyre med omegnskommunen Fåberg. Først i 1842 fikk byen eget bystyre. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde transitt av tømmer og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst.

På museet finner du historiske kjøretøy fra 1890 og frem til i dag. Foto: Andreas Birkeland.

I 1964 ble kommunen slått sammen med Fåberg kommune og Lillehammer kommune. De ble for alvor kjent for hele landets befolkning da de var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til de omkringliggende kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar. 28. – 30. mai 2018 arrangerer NKF veg og trafikk sitt hovedarrangement Kommunevegdagene på Lillehammer. Programmet i år blir historiens mest rikholdige med et program som tar for seg en rekke dagsaktuelle og ikke minst fremtidsrettede temaer. Det skjer mye spennende fremover innen digitalisering. NKF veg og trafikk ønsker at Kommunevegdagene skal være en samlende og foretrukket møteplass innen veg, trafikk og uteområder – og jobber i disse dager

med å sy sammen et spennende opplegg for deg. Trender i bransjen, digitalisering, grønt-skifte, teknologi, muligheter, vegfaglig kompetanse, grønne uteområder – mulighetene er mange. Det blir et matnyttig program med faglige paralleller for deg som jobber inne og for deg som er ute i felten. Kanskje er du begge deler og ønsker å kombinere? I tillegg kan vi by på en rekke spennende aktiviteter, befaringer og presentasjoner av prosjekter i regionen. Her har vi noe for alle, og vi gjentar suksessen fra 2017 – med grupperabatter fra og med deltaker nummer 3. Vi gleder oss til å se deg! Påmelding på kommunalteknikk.no fra mandag 26. februar

TIL ALLE VANNVERK I TRØNDELAG 23. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Midt- Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA dagene i Midt-Norge 23.-24.oktober 2018. Arrangør: Sintef / siv.ing.Tobias Dahle / Norconsult Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

I fast kjøpesentergrep I Bærum kommune har politikarane greidd det kunststykket å føre all styring av byutviklinga over på Olav Thon Gruppen.

TIL ALLE VANNVERK I AKERSHUS, OSLO, HEDMARK OG OPPLAND 6. november blir det arrangert semifinale og kåring av Innlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Scandic Ringsaker, Furnes 6.-7. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Hedmark og Oppland – Tekna Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Ronny Spaans Forfatter og journalist

Sandvika 1895: Claude Monet kjem, forelskar seg i den vesle fiskarlandsbyen, set seg ned og målar eit vintermotiv. «Eg har framifrå motiv her. Små øyar i flukt ved vatnet, dekte med snø og i bakgrunnen eit fjell. Det ser ut som Japan, som det ofte gjer i dette landet», skriv han heim. Resultatet heiter «Sandviken Village in the Snow» – eit målarstykke av ein sjarmerande landsby ved ei støypejarnsbru med Kolsåstoppen i bakgrunnen. Same stad, 120 år seinare: Eit anna motiv slår imot deg. Kjem du med motorvegen, er det ikkje Sandvika, men skiltet til Sandvika Storsenter som slår imot deg. Etter parkering går du opp Claude Monets allé og finn raskt eit turistkontor: Det viser seg å vera ein automat med kartopplysning over kilo- meteren med 190 butikkar i Sandvika Storsenter. Velkomen til det nye Sandvika: «Betongvika» eller «Thonvika» på folkemunne. Monets vinterdis er bytt ut med det evige ljoset frå spotlights, ljosekroner og tusen opplyste utstillingsreolar! «Et røttent høl» I Sandvika opererer ein etter Guinness rekordbok. Sandvika Storsenter, fordelt på 60.000 kvadratmeter og med over tre milliardar i omsetjing i 2015, er Noregs største kjøpesenter. I mange år var det også Skandinavias største. Ein gjennomsnittsdag lokkar senteret 15.000 konsumentar frå E18 opp til butikkane. Kjøpesenteret er ått av ein av Noregs rikaste menn, Olav Thon.

Slike ekstremitetar vekkjer òg ekstreme kommentarar: «Stalinismens epoke er tilbake» var kommentaren til arkitekten Finn Sandmæl då nyhenda om at senteret skulle utvidast til det doble i 2007. Skalaen vart for dryg jamvel for Sandmæl, kjend for kjendishyttene sine i fjellet. No siktar THon mot nye høgder: Det er mogeleg dei tek over lokala til bilforretninga Røhne & Selmer, som planlegg å flytte frå lokale på Jongsåsveien, som ligg ved senteret. – Det er marknad for ytterlegare utviding av gigantsenteret, uttalar Olav Thon Gruppen. Er det noko att av det japanske Sandvika som ein gong sjarmerte Monet? Ei av tverrgatene til Claude Monets allé fører deg over elva til det gamle Sandvika. Du passerer Løkke bro, brua som Claude Monet i si tid måla. Park- og elveområdet mellom Sandvika Storsenter og det gamle Sandvika er slett ikkje verst. Området har vore gjennom eit stort lyft. Men kontrasten er stor: I vest er det folkeliv, i aust er terrassane og kaféane så å seia tome, jamvel på ein laurdag i juli. «Sandvika er et råttent høl», uttala Stein Stugu frå Rødt til Budstikka i 2013. «Hvor er det blitt av Brio leker, Den grønne café, Englebarna, Bernhard Moes jernvarehandel og skobutikken?» spør han. Kva meiner Thon sjølv om kjøpesenterutvikling kontra bevaring av det tradisjonelle bysentrum: I eit portrettintervju av Dagens Næringsliv i 2013 kjem han inn på motsetnaden: «Det var hyggelig og morsomt med småbutikkene rundt omkring, men tiden har

løpt fra dem. Kjøpesentre er kommet for å bli. Folk vil ha dem.» Gamle Sandvika, Sandvika aust, er eit trist syn. Berre eit fåtal butikkar er att. Ikkje berre det: Alt kong Midas kom borti, vart som kjent til gull. I Sandvika har ein Betong-Midas vore på ferde. Sentrum er dominert av forfalne bygardar, som den grå, massive Helgerudgarden. Bygget har falma murvegger, i delar av bygget er bygningsarbeid, men det verkar som om det ikkje har vore aktivitet her på lenge; gjennom labyrintar av betong, der du forventar å hamne i gapet på ein minotaurus, kjem du med eitt ved den forretninga som enno lokkar folk til Sandvika aust: Vinmonopolet! – Den einaste grunnen til å koma hit er å handle vin, seier ein forbipasserande til meg. «Den kvite byen ved fjorden», heitte Sandvika. No har andre kome på eit betre bilete på Sandvika på basis av byutviklinga: i dette eventyret gjekk det baklengs: frå kvit svane til stygg andunge. Det er trist. Sandvika kunne ha vore eit fagert «rekreasjonssenter», ein utfartsstad til Oslo, lik Lisboas Cascais eller Romas Nettuno. Ferniss over ein korrumpert by Korleis kunne det gå så gale? Éin grunn kan finnast i mentaliteten hjå politikarane. «Jeg har spurt Olav Thon om han ikke kunne tenke seg å kjøpe hele Sandvika. Det ville være enklere å forholde seg til én eiendomsutvikler», uttala høgreordførar Odd Reinsfelt til Dagens Næringsliv i 2007, utsegna kom i samanheng med utvidinga av Storsenteret. Thon takka nei, men i realiteten har eigedomskongen med raud strikkehuve likevel fått frie hender. Ja, Thon er i realiteten ikkje berre byplanleggjaren i Sandvika, men i svært mange norske byar – og han identifi-

TIL ALLE VANNVERK I SOGN OG FJORDANE 17. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Sogn og Fjordanes beste drikkevann. Konkurransen skjer på Driftskonferansen i Loen 17.-18. oktober 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

serer seg med denne rolla; i det ovannemnde intervjuet i Dagens Næringsliv skildrar on eigedomsimperiet sitt som eit samfunnsoppdrag: «Jeg bygger ikke et hotell i Kautokeino eller et kjøpesenter på Flå for å tjene penger, men for å få istand utvikling». I Sandvika, som i andre stader, fekk han denne rolla på tvers av norsk lovverk. I 1990-åra vart det innført kjøpesenterstopp: Staten sa nei til kjøpesenterutviding med detaljhandel som klede og elektronikk. Men Thon og Reinsfelt fann smetthol: Utviding er tillate så lenge føremålet er «plasskrevjande handel». Kva seier forskarane? – Detaljhandelen finn alltid måtar å lure seg unna regelverket på, seier Peter Hemmersam, fyrsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Han har skrive doktoravhandlinga Fra shoppingcenter til by – en undersøgelse af det integrerede shoppingcenter, der han vigjer stor plass til Sandvika. Han meiner at små kommunar er dømde til å tapa i kampen mot sterke kjøpesenteraktørar. – Men om kjøpesenterutvikling for mange ter seg om ei pakt med djevelen, er kjøpesentra ikkje eit eintydig vonde. Skal ein halde oppe bysentrum, må ein ty til den mest dynamiske delen av detaljhandelen, shoppingsentra. Sandvika vest har faktisk hatt positiv ringverknad for Sandvika aust. Før utbyggjinga var det berre fjorten bustader i sentrum, no er det mellom tre og fire hundre bustader. I tillegg har kino og kulturhus kome til, legg Hemmersam til. – Hadde ikkje kjøpesenteret kome til Sandvika, ville CC Vest eller Økern i Oslo stukke av med vinsten. Men Hemmersam vektlegg at det må vera ein balansegang mellom sentrums- og kjøpesenterutvikling: – Utvidinga i 2007, der ein bygde ut i motsett retning av Sandvika sentrum og jarnbanestasjonen, øydela sjansen til ei tettare kopling mellom Sandvika vest og aust. Som andre norske byar byd Sandvika på sterke kontrastar. Ved Sandvikselva ruvar det prislønte og sermerkte kvite

rådhuset, teikna av Magnus Poulsson. Denne kvite systera til Rådhuset i Oslo, teikna av same arkitekt, er eitt av Noregs vakraste kommunebygg. Ljoden av klokkespel kimar frå rådhustårnet – ein protest mot stresset i kjøpesentergata med eit namn mange vil finne fornær mande: Claude Monets allé. Det same gjer det stille vatnet ved elvepromenaden nedanfor, mot Kadettangen og Kalvøya. Det lyt seiast at heilt vonlaust er det ikkje for Sandvika aust. I 2014 flytte tusen studentar inn i eit kunnskapssenter ved togstasjonen. I den samanhengen er det kanskje ikkje så heldig at Bærums kulturhus, teikna av Snøhetta, ligg i Sandvika vest, ikkje i aust. Næringsaktørar har saman med Bærum kommune samla seg i Vårt Sandvika AS – eit selskap som skal revitalisere sentrum. Det finst ein herleg oase i det gamle sentrum: Bakgarden i det såkalla Brambanikvartalet; der er det uteservering og konsertar. I tillegg skal det gjerast noko med motorvegane som formar ein mur kring sentrum og som hindrar tilgang til sjøsida: E16 skal i tunnel frå Kjørbokrysset, under Kjørbokollen og fram til Bærumsveien; det finst òg planar om å leggje E18 under lok. Ein vilje til fornying er synleg i sentrumsgatene. Dei er dekorerte med sandkasse og benker, ein fontene er omgjord til blomsterbed, på eit audt torg er det plassert leikeapparat for born. Men likevel. Betongmur pynta litt opp med blomar og benker – kva hjelper slike kosmetiske grep? Alt dette blir ikkje anna enn ferniss over ein korrumpert by. Thon har strupetak på den gamle Monet-byen. Noreg verst i Europa Som sagt: Noreg har det største talet kjøpesenterkvadratmeter per innbyggjar i Europa: 926 kvadratmeter per 1000 innbyggjar. Då er ikkje Nordens største kjøpesenter teke med: Olav Thons Charlottenbergs Shoppingcenter ved Strømstad, med 65.000 kvadratmeter handelsareal, der hovudsakleg nordmenn handlar. For å få det rette perspektivet på stoda i Noreg må vi til lista over kjøpesentertettleik i andre land. Her fylgjer ei lita liste med

Ronny Spaans (f. 1976) er kulturredaktør og journalist i Dag og Tid. Ved sida av litteratur har Spaans som journalist særleg hatt fokus på arkitektur og stadutvikling i Noreg. Han har ein doktorgrad frå Universitetet i Oslo på ei avhandling om litteratur og handel i den nederlandske gullalderen på 1600-talet. Han har tidlegare gjeve ut ei diktsamling, Svalene i Lisboa (2008) og ei essaysamling om forfattarskapen til Olav H. Hauge, Tid å hausta inn (2008). Kjøpesenterlandet – planlaus norsk stadsutvikling (2017) er Spaans siste bok.

eit par kommentarar som opplyser situasjonen i landet (kjelde: Cushman & Wakefield, European Shopping Centre. Development Report, april 2016): • Talet for Sverige er 434 og for Finland 413.   • Talet for Nederland er 462. Eit regelverket om «perifer detaljhandel» kom i stand i Nederland i 1973. Regelverket tillét ikkje konkurrerande handelsverksemd utanfor bysentrum og fekk status som nasjonal politikk, det vart gjort unnatak for plasskrevjande handel. I dag lèt regjering det vera opp til kvar provins kva detaljhandelspolitikk dei vil føre. Men det tyder ikkje ei utgliding: Den restriktive politikken er enno i fingrane til by- og KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

arealplanleggjarane (kjelde David Evers, Detailhandel en beleid: een continue wisselwerking, 2011).   • Talet for Belgia er 118 og for Tyskland 181. I 1990-åra kom det tiltak for å avgrense kjøpe- senterutviklinga i desse landa. Det vart sett ei maksimumgrense for kvadratmeter per kjøpe- senter, høvesvis 1000 og 1200 kvadratmeter. Ein tysk delstat, Nordrhein-Westfalen, gjekk enda lenger: Der laga dei ei liste over «bysentrumsbransjar» som er ulovlege på bilbaserte kjøpesenter utanfor bykjernen. Stendig fleire tyske kommunar har teke over desse bransje- avgrensingane. I Noreg er det omvendt: Dagens regjering har gått bort frå restriksjonane på kjøpesenter utanfor sentrum. • I Sør-Europa, der daglegvarekje-

dene har mindre makt og småskala familiebedrifter enno er sterke, er det òg låge tal: Italia 228, Spania 245 og Hellas 57. Konklusjon: Situasjonen i Nederland set ting i Noreg i perspektiv: Utdanninga som byplanleggjar har djupe røter i Nederland. Alle dei store nederlandske byane tilbyd utdanning i byplanleggjing, samfunnsgeografi og arealplanleggjing. Det finst liketil arealplanleggjarar tilsette i dei store daglegvarekjedene. I Noreg har byplanutdanninga opp til våre dagar vore eit delfag innanfor arkitektur. Dette har ført til skort på fagkunnskap i norske kommunar. I motsetnad til Nederland er det lange distansar i Noreg; det fører til mykje bilbruk; og det er ofte dårleg vêr så langt nord i Europa. Det blir òg bruka som forklåringsmodell på talet

kjøpesenter. Men Sandvika Storsenter, som ligg midt i folkerike Bærum, gjev eit anna bilete. Maktkonsentrasjon er stor innanfor daglegvarekjedene. Om lag 30 prosent av detaljhandelen går no gjennom kjøpesentra. Olav Thon-gruppen er største aktør og kontrollerer senter som har kring 32 prosent av alle butikkar i kjøpesenter i Noreg. Thon eig òg, anten direkte eller via Amfi, åtte av dei ti største sentra i landet (kjelde: Stein Stugu: Kjøpesentre i Norge. Konsentrert makt. De facto, rapport 3:2015). Reguleringsplanar og retningsliner blir difor lett overkøyrde. Vi er for liberale og ettergjevande andsynes sterke utbyggjarar.

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Bare betong varer evig

www.basal.no

BASAL BRILJANTTM Spesialtilpassede renneløpskummer, støpt i en operasjon.  Liten fare for avleiringer!  Kan leveres med dropp og forskjøvede sideløp  Samme fall i muffe og renneløp som i rørstrekk (0 - 150 ‰)  Alle rørtyper kan tilknyttes

VA-forum er gratis og utgis to ganger i året. Kunne du tenke deg å få VA-forum tilsendt i postkassa? Registrer deg på: www.vaforum.no

 Kumrenne blir tilpasset tilknyttet rørtype  Leveres i DN1000, 1200 og 1600 kumdiameter og med forskjellige byggehøyder og godstykkelser

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Prosjektleder Torleif Jacobsen klar for omvisning på Odderøya renseanlegg.

Odderøya renseanlegg Sørlandets største renseanlegg

Renseanlegget ligger i Kristiansand sentrum, og er dimensjonert for en forventet befolkning på 140 000 i Kristiansand og Vennesla i 2050. Kristiansand kommune har siden 1993 hatt 3 store avløpsrenseanlegg. Korsviksfjorden, Bredalsholmen og Odderøya. Fra 2019 blir det kun ett renseanlegg i kommunen – Odderøya renseanlegg.

Odderøya renseanlegg Asplan Viak har utarbeidet forprosjekt og detaljprosjekt for følgende fagområder: • • • • • • •

Prosjekteringsgruppeledelse Prosess og maskin Bygg Brann VVS Landskap VA

Besøk oss på: asplanviak.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Odderøya renseanlegg: 2011: Detaljplanlegging 2014: Fjellarbeid og sprenging 100.000 m3 fast fjell sprengt ut i byggefasen. 2015: Betongarbeid 2018: Prøvedrift og innkjøring 6.200 m2: Gulvareal i nytt anlegg 7: Sedimenteringsbasseng 8: Biologiske basseng 4 linjer, 2 reaktorer i hver linje – hver reaktor er 400 m3

Siv. Ing. Jacobsen jobber iherdig med å få alle ender til å møtes. Det er mange små delprosjekter som går mot slutten og som skal ferdigstilles før prøvedrift og innkjøring av anlegget.

Tekst og foto: Kjell Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening Kjell.Jacobsen@kommunalteknikk.no

Prosjektet som har en totalkostnad på 488 millioner kroner skal stå ferdig i løpet av 2018 etter 6 måneders prøvedrift. Eksisterende renseanlegg er et kjemisk fellingsanlegg med sedimentering for fjerning av fosfor. Det nye anlegget blir utvidet med et biologisk rensetrinn for fjerning av organisk stoff. Det blir bygget tre nye sedimenteringsbasseng i tillegg til de fire eksisterende for å øke kapasiteten. Totalt er det blitt bygget 11 nye rensebasseng inklusive 8 biologiske basseng. Slambehandlingen utvides med fortykkermaskiner, slamsil, nye slamlager og overgang til termofil drift for utråtningstanker. Biogassen som blir produsert fra utråtningstankene skal brukes til oppvarmingsbehov og kraftproduksjon.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Kunstpipe Anlegget ligger inne i fjellet, og på toppen er det montert en ny og karakteristisk pipe. Pipa rager 110 meter over havet og er et landemerke for det underjordiske renseanlegget på øya. Vi møter prosjektleder Torleif Jacobsen i Kristiansand kommune en tidlig vinterdag. Vi kjører gjennom porten og inn i fjellet mens Jacobsen sykler foran oss og viser vei. Etter omtrent en kilometer kommer vi frem til det nye renseanlegget. Bakgrunnen for prosjektet – Odderøya renseanlegg har stått her siden 1993, men nye rensekrav fra EU i -05/06 førte til at vi måtte endre oss. Etter en omfattende gjennomgang kom vi frem til at de tre nåværende renseanleggene skulle gjøres om til ett. Nemlig Odderøya. Flere store renseanlegg i Norge har fått dispensasjon fra de nye rensekravene som nå også omfatter sekundærrensing. – Odderøya går nå inn for sekun-

6200 m3/time: Maks tilrenning 1600 m3/time: Antatt tilrenning 14 000 000 m3/år: Antatt tilrenning 3 500 tonn/år: Slamproduksjon 140 000 m3/time: Ventilasjon 1 200 000 m3/år: Gassproduksjon i råtneanlegget Energiproduksjon nytt gassanlegg: 3,2 GWh/år: Termisk energi (dekker 100% av behovet) 2,9 GWh/år: Elektrisk energi (dekker 60% av behovet) Total investering: 488 millioner

dærrensing. Det betyr at vi i tillegg til å fjerne 90% av fosfor også skal fjerne 70% av alt organisk materiale gjennom biologisk rensing. Den biologiske utbyggingen er dog en mindre del av prosjektet. Anlegget skal inneholde 15 rensebasseng totalt. 4 sedimenteringsbasseng i det gamle anlegget, 3 nye sedimenteringsanlegg og 8 biologiske bassenger. Hele prosjektet har en investeringsramme på 488 millioner kroner. Gjennom sammenslåing og utbyg-

ging skal Odderøya dekke rensebehovet frem til 2050. Dette skal tilsvare en befolkning på 140 000 innbyggere i Kristiansand og Vennesla. Forprosjektet rundt utbyggingen tok til i 2011. Arbeidet med fjellet kom i gang i oktober 2014 og betongarbeidet i mai 2015. Anlegget var planlagt ferdigstilt i 2017. – Vi ligger 6 måneder bak skjema, men regner med å komme i drift i løpet av 2018. Opprinnelig var budsjettet 418 og nå er det 488 millioner, altså en overskridelse på 60 millioner kroner. Jacobsen poengterer at det har tatt lenger tid å bygge enn først planlagt. – Det later til at flere av de nye renseanleggene rundt om i landet har blitt forsinket og for lavt budsjettert. Men ingeniøren mener at anlegget skal være ferdig innkjørt i løpet av 2019. – Når vi først får vann på anlegget, så regner vi med å være ferdig innkjørt i 2019. Har sprengt ut 100 000 kubikk fjellmasse Jacobsen mener at det er naturlig å sammenlikne Odderøya med Holen renseanlegg i Bergen. – Som ved Holen, så pågår rensingen samtidig som det utvides og bygges nytt anlegg. Først skulle vi bygge det nye anlegget, og i den forbindelse ble det sprengt ut 100.000 m3 fjellmasse. Nå pågår utvidelsen av det eksisterende anlegget, og når når vi skal bygge om, for eksempel en styringstavle, må vi ha korte opphold. Dette krever både kunnskap og effektivitet.

Omvisningsrommet er klart til å ta imot besøk og prosjektleder Jacobsen viser oversikts bilde av Odderøya renseanlegg med den karakteristiske høypipa på toppen av øya.

Jacobsen sier at de på Odderøya hadde planlagt at det skulle nyttes mer av det eksisterende utstyret enn det som i praksis har vist seg mulig. – Blant annet var kanalene og rørene inn til gammelt anlegg i mye dårligere forfatning enn antatt. Betongen var også mer slitt enn antatt. Det er først når man tømmer og tørker ut eksisterende basseng at man får sett hvordan tilstanden er. H2S-gassen tærer veldig på anlegget. Det var dessverre ikke tatt hensyn til dette i detaljplanleggingen og anbudet og manglende mulighet for gjenbruk har medført store ekstrakostnader. Elektronikk fra 1993 Elektronikken og strømtavlene var også tenkt å delvis gjenbruke. – Vi fant fort ut at elektronikk fra 1993 var for gammel at det ville bli mer lønnsomt å investere nye og mer moderne konsepter. Det vi så i pro-

sessen var at de 7 tavlene i eksisterende anlegg var mye mer slitt enn det vi visste. Her måtte vi skifte mer til morderne utstyr i forhold til hva som var planlagt. Visnings- og møterom i fjellhallen. Et visningsrom på 200m2 er lagt til rette for å ta imot alle som vil besøke anlegget. – Vi legger opptil jevnlig besøk av skoleklasser. Vi har et konsept som legger til rette for besøk fra skoleklasser og andre. Det er fint å kunne fortelle om den flotte Bystranda vår som er blitt enda renere. Vi ønsker gjerne at besøk hos oss skal brukes i undervisning for å øke interessen for vannbransjens viktige oppgaver for samfunnet. Det er vel noen av de «hemmelige» tjenestene i Norge, smiler prosjektleder Torleif Jacobsen. Totalt har mellom 200 og 300 personer deltatt i arbeidet og prosjektgrup-

Prosjektleder Torleif Jacobsen viser stolt frem ved inngangen til renseanlegget i fjellhallen kunstverket «Metropolis» laget av kunstnerne Bård og Hilde Tørdal . Det er et stort mosaikkbilde som er montert på fasadeveggen og illustrerer Kristiansand, renseanlegget og utløpet. Et kunstverk som viser koblingen mellom byen og renseanlegget.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Resourcing the world

DIN TOTALENTREPRENØR FOR AVLØPSRENSEANLEGG

Tratec Norcon leverer automasjonsløsningene som gjør våre kunder klare for å møte fremtiden! ”Vi takker for spennende oppdrag med leveranse av Driftskontroll til Odderøya renseanlegg”

Vi takker for oppdraget og ønsker Kristiansand kommune lykke til med nye Odderøya renseanlegg! www.krugerkaldnes.no WATER TECHNOLOGIES

pene. Under betongarbeidene var det så mange som 100 personer inne i fjellet hver eneste dag. På spørsmål om noe kunne vært gjort annerledes svarer Jacobsen at han gjerne skulle hatt mer tid til detaljplanlegging. – Det eksisterende var i mye dårligere forfatning enn først antatt. Det er mye som kunne vært gjort annerledes, men kommunene bør bruke enda mer tid og ressurser på detaljprosjektering, forprosjektene og tilstandsrapportene. – Loven om offentlig anskaffelse gjør at man er bundet opp når beslutningen først er tatt, så man bør få frem mest mulig i en tilstandsrapport før man starter anbudsrunden.

Egeland Rør AS er leverandør av rør og sanitær til nye Odderøya renseanlegg. Vi gratulerer Kristiansand kommune med nytt moderne renseanlegg.

Rambøll AS har vært rådgivere på EL og Automasjon i forbindelse med det nye Odderøya renseanlegg. Vi gratulerer Kristiansand kommune med nytt moderne renseanlegg. Logo hentes www.ramboll.no

Råd har til andre kommuner med tilsvarende problemstilling – Kom til oss, og vi skal dele alle de erfaringene vi har gjort oss!

Prosjektleder Torleif Jacobsen er stolt og klar til å ta imot besøk på det nye anlegget.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Odderøyas Fjellkonge Navn: Torleif Jacobsen Stilling: Siste 6 år seksjonsleder avløp, Kristiansand kommune Utdannelse: Sivilingeniør med kjemi som spesialkompetanse Alder: 44 år Hobby: Fiolin Bakgrunn: Salg av kjemikalier til papirindustri og sivilingeniør innen kjemi

Hvordan ser din arbeidsdag ut? – Veldig forskjellig fra dag til dag. Er per i dag involvert i utviklingsprosjektet her (Nye Odderøya renseanlegg). I tillegg har jeg ansvar for ledningsnettet i kommunen med alle pumpestasjoner og avløpsrenseanleggene i alt 3 stk. Personalansvar for 21 medarbeidere med budsjettansvar og økonomi for hele avløp. Det vil si 140 pumpestasjoner og 580 kilometer med avløpsledningsnett. Hva ser du som dine største utfordringer i framtiden for ditt fagfelt? – Rehabilitering av ledningsnettet, der vi har et stort etterslep. Utfordringen er å få til en bra prosess med en økonomi som gir en samfunns- og miljømessig optimal gevinst i det lange løp. Hvordan tilegnes ny fagkompetanse? Kommunikasjon og dialog med andre er viktig. I tillegg så er det fagkurs og fagdager hos Norsk Vann. Mye av det som skjer gjennom Norsk Vann er veldig bra.

Hvorfor valgte du ditt fagfelt? – Veldig tilfeldig at jeg havnet i avløpsbransjen. Min tidligere arbeidsgiver hadde papirindustrien som målgruppe og jeg jobbet med renseprosessen til papirfabrikkene. Et renseanlegg eier jo en renseprosess og det var veldig likt med prosessindustrien. Min tidligere erfaring fra prosessindustri var til dels sammenfallende med avløpsrenseanlegg. I tillegg er jo alle de utfordringene ute på ledningsnettet og avløp veldig spennende. Hva mener du er det viktigste «kommunalteknikere» kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? – Det er veldig mye vi kan bidra med. Vi gjør jo allerede en viktig jobb. Et eksempel fra dette anlegget er at vi gjør byfjorden renere. Det som også er på trappene er mikroplast i avløpsvannet. Nå er vi i startfasen på et nytt prosjekt for å måle hva vannet inneholder av mikroskopiske plastelementer. Vi tror vi binder opp noe av mikroplasten allerede i dag i forbin-

delse med slambehandlingen. Dette har vi observasjoner på gjennom vårt slamlager. Hvis du skulle jobbet som noe annet – hvilket yrke ville du valgt? – Da ville jeg vært fiolinist. Hvordan er forholdet ditt til fagmiljøet utenfor arbeidsplassen? – Det tror jeg er ganske bra. Vi har jo veldig mye kontakt med vannbransjen gjennom Norsk vann, kurs og konferanser. Det er viktig å lære av andres erfaringer. Vi prøver å sende folk på kurs for å opprettholde og videreutvikle kompetansen. Hvem kunne du tenke deg å legge brostein sammen med en dag – og hvorfor? Det måtte vært kona! Det hadde vært veldig artig å få lagt brostein i sammen med henne.

TIL ALLE VANNVERK I BUSKERUD, VESTFOLD OG ØSTFOLD 14. november blir det arrangert semifinale og kåring av Østlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Quality Hotel Sarpsborg 14.-15. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Østfold IKS / Rambøll Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Bergen tar et oppgjør med innlekking i avløpssystemet Innlekking av fremmedvann har lenge vært en utfordring i bransjen, både grunnet omfattende vedlikeholdsbehov av VA-nett og teknologiske utfordringer. Økte nedbørsmengder, skjerpede krav og en gjennomgang av organiseringen har fått driftsorganisasjonen i Norges våteste by til å ta grep. Dette har ført til omlegging av metodikken Bergen Vann KF bruker for kartlegging av inntrengning av fremmedvann. Remi André Stolpe FOU-ansvarlig Avløpstransport og Vanndistribusjon Bergen Vann KF

Bergen Vann KF drifter vannog avløpsnettet i Bergen og Os kommune, bestående av blant annet 200

avløpspumpestasjoner og over 1300 km med avløpsledninger. Som mange andre kommuner i Norge er innlekking av fremmedvann en stor utfordring, som tidligere har blitt forsøkt løst med fornying basert på omfattende rørinspeksjon av nettet og frekvensen av kollaps av ledninger.

Et behov for endring av arbeidsmetodikk Avløpssystemet i Bergen består av store deler fellessystem, noe som naturligvis gir store belastninger på avløpsrenseanleggene. Når nettet degraderes og fremmedvann lekker inn og føres til renseanleggene gir dette store driftsmessige utfordrin-

Høyde på grunnvannstand gjør det vanskelig å avgjøre betydningen av en skade. Foto: Bergen Vann KF

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

ger, blant annet i form av kjemikaliedosering og unødvendige overløp- og omløpsmengder. Når eksempelvis Knappen Renseanlegg, med en teoretisk tilrenning på 10 000 m3/d, plutselig mottar over 100 000 m3 i løpet av et døgn gir dette store utfordringer i å optimalisere renseprosessen og å møte utslippskravene. Når dette vannet også skal pumpes store deler av veien frem til renseanlegget gir dette økte kostnader i form av energi og økt belastning på pumper og utstyr. Bergen Vann så derfor nødvendigheten i å tenke nytt i kampen mot innlekkinger. Med 1300 km avløpsledninger sier det seg selv at det ikke er økonomisk forsvarlig å ha kontroll på alt ved rørinspeksjon. Etter en gjennomgang av flere rørinspeksjoner fant Bergen Vann dessuten ut at en visuell kontroll alene ikke er et tilstrekkelig verktøy for tilstandsanalyse av avløpsnettet. Det ble funnet flere tilfeller hvor skader på nettet ble undervurdert ved første gangs inspeksjon, og som ved senere inspeksjoner viste seg å være betydelige. Værforhold og varierende høyde på grunnvannsspeilet viste seg å være av meget stor betydning for kvaliteten på inspeksjonen. Dette illustreres godt i følgende bilde, som viser samme skade under to forskjellige værforhold. Dette har ført til at behovet for et komplimenterende verktøy har gjort seg gjeldende. Ny metodikk Den nye metodikken er basert på en form for hydraulisk balanse. Ved å dele opp tilrenningsfeltene til renseanleggene i målesoner og overvåke disse over tid kan mengden innlekket fremmedvann enkelt anslås. Avløpsmengdene blir sammenlignet med antall bosatte (PE) i målesonene, levert vannmengde i området, nedbørsdata og grunnvannsnivå. Dette gir en god indikasjon på hvordan mengden fremmedvann endrer seg i takt med været. Bruk av målesoner er i seg selv ikke noe nytt i bransjen, og er en vanlig metode for å oppdage vannledningsbrudd. Utfordringen har vært på teknologisiden, da måling av avløpsvann i et trykkløst system er vesentlig vanskeligere enn måling på drikkevannsnettet. Et godt samarbeid med sensorleverandører og mulighe-

Doppler-måler/logger installert i felt med 3G/GPRS-kommunikasjon. Foto: EcoLink AS

ten til å skreddersy utstyr for oppgaven har vært viktig for å sikre data med tilstrekkelig nøyaktighet og muliggjøre overvåkning av avløpsnettet. Det ble fort laget en hypotese om at hastigheten og formen på mengdekurven for et målepunkt kunne brukes som en indikasjon på hvilken type innlekking som dominerer (eksempelvis innlekking i skjøter, fra grunnvann, feilkoblinger o.l.), og erfaringene så langt er at dette er tilfellet. Eksempelvis vil en innlekking av grunnvann vise en mye roligere senkning av infiltrasjonsmengden, mot feilkoblinger som vil vise seg mer momentant. Dette har naturligvis også en sammenheng med topografien i tilrenningsområdet, og skjønn må brukes ved benyttelse av denne metoden. Dette ble blant annet sett på Gamlehaugen avløpspumpestasjon i Bergen, hvor datagrunnlaget tilsa at innlekkingen sannsynligvis var en kombinasjon mellom punktinnlekking og diffuse innlekkinger. En momentan økning av innlekking, kombinert med at det tok syv dager å nå normal tørrværstilrenning tilsa

at innlekkingen var en kombinasjon mellom momentane innlekkinger og grunnvannsinfiltrasjon. Det var også klart at innlekkingen hadde en klar sammenheng med høyden på grunnvannsspeilet, og målinger med portabelt måleutstyr ble satt i gang. Arbeidet resulterte i funn av innlekking i 11 kummer, samt noen få ledningsstrekk i myrområder med stor innlekking av grunnvann. Kummen med størst bidrag av fremmedvann var en vannkum med drenering til avløpsnettet, noe som ikke har blitt oppdaget gjennom tv-inspeksjon da skaden ikke var å se i avløpsnettet. Dette viser nok en gang behovet for et nytt verktøy for dette arbeidet. Behov for nytt utstyr Utstyr for måling i delfylte rør har lenge eksistert, og forskjellige varianter av Doppler-målere er det mest vanlige. Utfordringen med disse er at de må være neddykket i avløpsvannet for å kunne måle, noe som skaper et behov for tilsyn og innfører stor fare for feilmålinger. Faren for feilmålinger er også stor grunnet varierende strømningsforhold i kummer, setningsskader i rør, og mange andre parametere, og KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

det har vært en bratt læringskurve for å få gode målinger på denne måten. Et godt samarbeid med leverandører har vært essensielt for å lykkes, og flere produkter har blitt modifisert for å oppnå bedre måleresultater som følge av dette samarbeidet. Videre ønsker Bergen Vann å ta steget videre fra kampanjemålinger, hvor det måles i et begrenset område i en kortere eller lengre periode, til kontinuerlig overvåkning. Tanken bak dette er å oppdage feil tidligere, i forhold til å starte en målekampanje etter at mistanken om inn- eller utlekking har oppstått. Dette er igjen analogt med lekkasjesøk i vannforsyningsnettet, men med større måletekniske utfordringer. Mangelen på strøm er i all hovedsak utfordringen, i tillegg til at vedlikeholdsbehovet vil bli formidabelt med utstyr som er i kontakt med avløpsvannet. Dette søker Bergen Vann løst ved å benytte ultralyd eller radarsensorer med batteridrift og 3G/GPRS kommunikasjon. Mengden i et rør med fritt vannspeil er som kjent en funksjon

av nivået, og mengden kan dermed beregnes basert på kun en nivåmåling. Dette fordrer imidlertid at vannspeilet får renne uhindret med samme helning som røret, noe som ofte ikke er tilfellet. Denne type måling må dermed gjøres med omhu, og mye arbeid må legges ned i valg av gode målepunkter. I tillegg stilles nye krav til driftspersonell som skal tolke disse målingene, da tilstoppinger, manglende kapasitet og andre endringer i strømningsbildet kan forstyrre målingene. Ved måling basert på strømforsyning fra batteri er det viktig at sensor og logger er svært strømeffektive, i tillegg til at det er flere store utfordringer med måling i avløpsnett, blant annet med kondens. Dette stiller store krav til utstyr som skal brukes til dette, og Bergen Vann skreddersyr i disse dager en løsning i samarbeid med leverandør for akkurat dette formålet. Erfaringene så langt er at batteridrift ikke er et stort problem, men å finne en god energigjerrig og robust sensor som takler problemer med kondens har vist seg utfordrende.

Mer treffsikker rørinspeksjon Ved å foreta en god analyse av tilrenning i avløpsnettet muliggjøres en bedre prioritering og en mer treffsikker rørinspeksjon. Gjennomgang av rørinspeksjoner utført siden dette prosjektet startet har vist at ca. 70 % av rørinspeksjonene som utføres på bakgrunn av denne arbeidsmetodikken fører til funn med feil i klasse 2 eller høyere. Til sammenligning ligger tilsvarende tall på sporadisk rørinspeksjon på rundt 33 %. Den nye metodikken fører altså til at det er de største inn- og utlekkingene som prioriteres, og ressursbruken blir mer effektiv. Bergen Vann kommer til å ha stort fokus på overvåkning og tilstandskartlegging av avløpsnettet i årene fremover, og viktigheten av å ha kontroll på avløpsmengder, overløpsmengder og tilrenning kan ikke overvurderes, spesielt sett i lys av den nye malen for utslippstillatelser. Med ny teknologi og nye arbeidsmetoder søkes det å løfte kontrollen med avløpsnett til et nytt nivå.

Powering Smart Water Networks

POGMO

+47 22 69 75 00 sales@sea-lix.com www.sea-lix.com

POGMO er en banebrytende turbin som produserer off-grid kraft for å drifte "Smart-vann"-nettverk. Vi tilbyr velprøvde turbiner med svært god driftssikkerhet.

Sea-Lix AS Kristian Augusts gate 7 A

0164 Oslo Norge

FILIX FILIX er automatisk selvspylende filtre og bygget for filtrering av vann, sjøvann og prosessvæsker. Filtrene er robuste og kan vise til god driftssikkerhet.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Undersøkelse blant norske kommuner om universell utforming og kartleggingsarbeid Karianne Rygh Hjortdahl Seniorrådgiver Deltasenteret Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Bakgrunn for undersøkelsen Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har et spesielt ansvar for å samle kunnskap, tall og statistikk innenfor universell utforming for å kunne vite status i samfunnet, men også for å se på utviklingen over tid. På bakgrunn av andre undersøkelser i kommunene, samt arbeid i kommunenettverk sammen med KS, har vi erfart at det er stor variasjon mellom kommunene i forhold til deres kompetanse om universell utforming. Vi har videre fått tilbakemelding om at det er behov for kunnskapsutvikling på fagområdet ute i kommunene. Det er også svært ulikt hvordan arbeidet med universell utforming er forankret i kommunene, og hvordan arbeidet organiseres og prioriteres. Dette er noen av grunnene til at vi i 2017 har fått utført en spørreundersøkelse i norske kommuner. Norsk kommunal teknisk Forening fikk i oppdrag å gjennomføre spørreundersøkelsen. Det ble i samarbeid mellom Bufdir og NKF utarbeidet et spørreskjema som ble sendt ut til nesten 400 kommuner, og man oppnådde en svarprosent på 31 prosent. Spørreskjemaet inneholdt 18 spørsmål om kommunenes arbeid med universell utforming og arbeidet med kartlegging av universell utforming av bygg og uteområder. I invitasjonen til spørreundersøkelsen ba vi om at denne ble formidlet til de som arbeidet med universell utforming i kommunen. Utfordrende for de som ennå står alene Kommunene kan og vil lykkes i arbeidet med universell utforming. Men de bør kartlegge forholdene og dra nytte

av andres erfaringer. Selv om mange sitter alene i sin kommune, ser vi en positiv utvikling: 41 prosent av kommunene har en tverrfaglig prosjektgruppe og 29 prosent samarbeider med andre kommuner om universell utforming. Rundt 80 prosent av de kommunene med et samarbeid, har det via KS-nettverket for universell utforming, som i dag består av 50 kommuner og fylkeskommuner som deler erfaringer og diskuterer utfordringer. Kommunene har et stort ansvarsområde med mange oppgaver og tjenester å oppfylle. Det er mange områder som krever ressurser, og det er ikke en selvfølge at arbeidet med universell utforming prioriteres. I undersøkelsen spurte vi kommunene om hvilken grad universell utforming av bygg og uteområder er et tema hos dem. Nesten halvparten, 47 prosent svarte at det i stor grad er et tema. 44 prosent svarte i noen grad, mens 8 prosent svarte i liten grad og 1 prosent visste ikke. Hele 91 prosent sva-

rer altså at universell utforming er et tema i kommunen, enten i noen grad eller i stor grad. Gode planer avgjørende for helhetlig arbeid med universell utforming I tillegg viser resultatene fra undersøkelsen at mange kommuner har universell utforming som en del av kommuneplanen sin: 69 prosent svarer at universell utforming er en del av kommuneplanen, 10 prosent har universell utforming i arealdelen, 21 prosent i samfunnsdelen, og 38 prosent i begge. Se diagram 1 (øverst neste side) Sammenlagt gir disse tallene et bilde av at mange kommuner har integrert hensynet til universell utforming i planverket sitt. Det er viktig at hensynet til universell utforming er tydelig forankret i kommunenes planverk, slik at dette ivaretas fra den helhetlige planleggingen helt ned til detaljreguleringen. Hvis universell utforming er godt integrert i planene er KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Diagram 1

Diagram 2

det større sjanse for at reguleringer og byggesaker resulterer i universelt utformede løsninger. Kartlegging er en sentral metode i kommuners arbeid med universell utforming Når det gjelder kartlegging viser undersøkelsen at så å si alle kommuner gjør en form for kartlegging. Imidlertid er det ulik grad av kartlegging, og kartleggingen gjennomføres med ulike verktøy. Dette gjør det vanskelig

å sammenligne hvor langt kommunene er kommet når det gjelder universell utforming på samfunnsnivå. Kommunen ble spurt om de har en plan for registrering av universell utforming i bygg og uteområder. Ved å undersøke dette kan vi finne ut om kommunene har en systematisk tilnærming til sitt kartleggingsarbeid og om kommunene prioriterer arbeidet med kartlegging av universell utforming. På spørsmålet om kommune-

ne har en plan svarte 36 prosent ja, mens nesten halvparten svarte nei. 15 prosent svarte at de vet ikke. Det er en høy andel som oppgir at de ikke har en plan for kartlegging. Se diagram 2 (ovenfor) Kommunene ble også spurt om i hvilken grad kommunene hadde kartlagt universell utforming i bygg og uteområder, for å se om det var noen for-

Velkommen til hele Norges VA-messe For første gang arrangeres nå VA Tour Norge, et nytt og effektivt forum for den norske VA-bransjen. Fire messer arrangeres på fire steder, og ledende VA-leverandører reiser rundt i landet for å gjøre det enklere og mer behagelig for kundene å treffe dem. Det blir dessuten anledning til å se de tyngre og mer omfangsrike produktene samt å diskutere det siste innen produktnyheter, utvikling og teknologi.

NORGES LEDENDE VA-PRODUSENTER KOMMER TIL ET STED NÆR DEG Stavanger Bergen Oslo Trondheim

• • • •

13 mars, Clarion Hotel Air 15 mars, Quality Edvard Grieg 20 mars, X Meeting Point (tidl. Exporama, Hellerudsletta) 22 mars, Scandic Lerkendal

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

På VA Tour Norge kan man også delta helt kostnadsfritt på seminarer med det aktuelle temat DIGITALISERING. Jobber du i kommunen eller er entreprenør, konsulent eller grossist, må du ikke gå glipp av VA Tour Norge 2018!

Registrer ditt besøk i dag på www.vatour.no

Arrangeres av:

skjell på hva som ble prioritert i forhold til kartlegging. Resultatene viste at bygg gjennomgående var høyere prioritert enn uteområder, selv om forskjellene ikke var så store. I begge kategoriene er det flest som har svart at de i noen grad har kartlagt, 40 prosent på uteområder, og 46 prosent på bygg. Blant de som har kartlagt i stor grad er det kun om lag 14 prosent på uteområder, og om lag 23 prosent på bygg. Oppsummering Undersøkelsen viser at nesten alle kommunene har universell utforming på dagsordenen og jobber med dette, men at de arbeider i ulik grad og på ulik måte. Når det gjelder kartlegging viser undersøkelsen at så å si alle kommuner gjør en form for kartlegging. Imidlertid er det ulik grad av kartlegging, og kartleggingen gjennomføres med ulike verktøy. Dette gjør det vanskelig å sammenligne hvor langt kommunene er kommet når det gjelder universell utforming på samfunnsnivå.

Det er et sentralt spørsmål hva kommunene gjør etter kartleggingen. Undersøkelsen viser at kartlegging i noen grad fører til konkrete tiltak for å gjøre bygninger og uteområder mer tilgjengelige, men det er ikke mange av kommunene som svarer at dette skjer i stor grad. Ideelt sett skulle vi ønske at det var flere kommuner som prioriterte oppgradering av sine bygg og uteområder. At kommunene ikke har kommet helt i mål med dette skyldes nok mange årsaker. Vi har i denne undersøkelsen blant annet sett på kompetanse, kartlegging, planlegging, samarbeid og organisering. Dette er viktige faktorer. Kommuneøkonomi og prioritering er trolig også en svært viktig faktor. Andre faktorer som kommunestørrelse og geografi kan også spille inn. Ut i fra funn fra undersøkelsen kan vi se at kommunene arbeider med universell utforming, men med ulike styrke og fart, og på ulike måter. Retningen er i imidlertid i hovedsak positiv.

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

PROFILEN

Gjennom å dele kunnskap blir vi alle rikere Navn: Lene Kristin Hollseter Yrke: Rådgiver i administrasjonen – Norsk Kommunalteknisk Forening Alder: 41 Stilling: Rådgiver/Prosjekt medarbeider/Markedsansvarlig Miljø & Teknikk 2019 Bakgrunn: Bachelor i Markedsføring med internasjonalisering og ledelse. Et år med jus fra Universitet i Oslo, samt enkeltfag i strategi og statistikk på masternivå ved den tidligere Høyskolen i Buskerud. Av arbeidserfaring har jeg tyngden min innen rådgivning og salg.

Hvordan ser din arbeidsdag ut? – Jeg synes arbeidshverdagen min er veldig spennende med variert innhold og stor grad av egen påvirkningsmulighet og rom for kreativitet. Den veksler mellom selvstendig arbeid og samarbeid med hyggelige kollegaer, møter med samarbeidspartnere og eksterne aktører, forberedelser og reiser i forbindelse med kurs og konferanser. Spesielt godt liker jeg å være med å skape prosjekter fra idèfase, gjennom alle stegene til gjennomføring og evaluering. Det å møte alle menneskene fra rundt omkring i landet og se at vi er med å gjøre en forskjell i deres hverdag liker jeg veldig godt. Det er veldig givende å arbeide for kunnskapsdeling for et bedre samfunn.

rette kunnskapen, slik at man får gjort det viktigste først. Her blir det enda viktigere enn før å kjenne markedet du er i, slik at du kan gi tjenester av beste kvalitet for å dekke de sentrale behovene på den mest bærekraftige måten. Vi må følge med i tiden og fortsette med å tilegne oss, og spre kunnskap.

Hva ser du på som de største utfordringene i framtida for ditt fagfelt? Hvordan vi finner og deler informasjon og ny kunnskap har forandret seg mye og er i stadig forandring. Ikke minst er den økte mengden og tilgjengeligheten av informasjon med ulike medier og arenaer nå en voksende utfordring når det gjelder å nå frem til det rette publikum, med det rette budskapet. På den annen side må man finne frem til, og prioritere, den

Hvorfor valgte du ditt fagfelt? Fordi jeg liker å være kreativ, arbeide med mennesker og mellom-menneskelige relasjoner.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Hvordan tilegner du deg ny kompetanse? Jeg leser en god del, også internasjonal litteratur. Jeg lytter til podcaster og skyper med andre vitebegjærlige. Likevel synes jeg at den beste måten å lære å beherske ny kompetanse på, er ved å praktisere. Gjerne i samspill med andre. Man må ikke være redd for å feile.

Hva mener du er det viktigste «kommunalteknikere» kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? Fortsette med å skape nettverk og felles arenaer hvor alle samfunnsaktører kan møtes og utveksle erfaringer og kompetanse. Gjennom å dele kunn-

skap blir vi alle rikere. Hvis du skulle jobbet som noe annet, hvilket yrke ville du da valgt? Hm, kanskje en form for designer eller kunnskapsformidler? Geolog, diamantsliper, arkitekt eller forfatter? Interaksjonsdesigner kanskje? Hvordan er forholdet ditt til fagmiljøet utenfor arbeidsplassen? Jeg holder kontakt med markedsførere internasjonalt og følger med på den digitale utviklingen. Her er det konstant mye å lære. Når du tenker deg tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din? Enda mer praksis og mer fokus på digital markedsføring. Hvem kunne du tenke deg å legge brostein sammen med en dag, og hvorfor? Tror det måtte være med barna mine. Det er jo tross alt barna vi bygger fremtiden vår for, ikke sant? Det får meg til å tenke på et utsagn fra barneeller ungdomsskoletiden: «Jorden (samfunnet) har vi bare lånt fra våre forfedre og våre barn.» Ta vare på den – og hverandre!

Foto: Jan Stenersen

Nye fremskritt med rehabilitering av ledningsanlegg – nå kummer Jan Stenersen Trova AS

Det har i mange år vært fremmet og utprøvd ulike teknologier innen rehabilitering av ledninger og i dag fremstår det en nesten komplett «verktøykiste» med alt fra utblokking, strømpekjøring med mer. Siste tilskudd på stikkledninger var Hawle Water Technologies Norge AS, Techni AS og Båsum AS som sammen med Vann og avløpsetaten i Oslo (VAV) i 2017 presenterte «NoDig Challenge» som hadde en løsning for grave-

fri utskifting av vannstikkledninger som lenge har vært en utfordring. Et megaløft for vann-bransjen. I alle disse årene har fokuset vært på ledninger samt muligheten for å separere uten graving. Fokuset har derfor vært fullstendig manglende på kummene - inntil nå. Tromsø kommune har vært en pådriver for å også arbeide med denne delen av ledningsnettet fordi vi har identifisert flere utfordringer. Dette er felleskummer hvor det er åpne spillvanns- og overvannsledninger hvor ukontrollert sammenblanding skjer. Videre er det avdekket en betydelig mengde innlekking i mange kummer som er relatert til ureglementert hulltaking i

betongringene med de største sleggene som fantes uten påfølgende gjenstøping. Denne innlekkingen har vist seg å være betydelig og er alene en begrunnelse for å renovere disse kummene. Grunnvanninntrenging har vært en meget stor kilde for fremmedvann i Tromsø, og det er det også for de fleste kommuner i Norge. Tromsø kommune har hatt som mål at også renovering av kummer skal underlegges et regime hvor renoveringsprosess skal dokumenteres hele veien. Behov for tiltak skal kartlegges, plan for utbedring og metode utarbeides og ikke minst dokumentere alt etter at renovering er slutt. I 2015 inngikk Tromsø kommune en OFUKOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Foto: Jan Stenersen

kontrakt med Steinsentre AS i Tromsø for å gå dypere inn i dette basert på et samarbeid siden 2009 med rehabilitering av kummer. De første årene var det bare avløpskummer som var mål for rehabiliteringsarbeidet og pr. i dag har Tromsø kommune renovert rundt 150 avløpskummer. Her har det vært et betydelig utviklingsarbeid i både metode, materialbruk og ikke minst dokumentasjon av kvalitet på arbeid. Siste 2 år har vi tatt dette et betydelig steg videre. Tidligere renoverte vi også vannkummer, men fokus var også da innlekking av grunnvann rundt dårlige hulltakinger for ledninger. I 2016 satte vi fokus på HMS og sikkerhet i vannkummer samtidig som vi har sett på utskifting av armatur i vannkummene «NoDig». Målet har vært å skifte også vannarmatur uten å måtte grave dette opp. Dette har nå blitt mulig med bla. Ulefos som har produsert vannarmatur som kan demonteres (mer enn tidligere) og remonteres nede i kummer etter KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

at alt er løftet ned gjennom mannhull. Dette har gitt et betydelig løft i å også renovere, og bygge om armaturer i vannkummer. Sist, men ikke minst er det satt fokus på sikkerhet i vannkummere. Det er et betydelig antall vannkummer i Norge hvor man har avstemplet krefter mellom kumvegg og armatur med trestokker og trevirke som en gang var friskt, men som nå er råttent. Dette er en «tidsinnstilt bombe» som kan utløses ved eksempelvis trykkstøt på ledningsnettet. For å løse dette har vi i Tromsø i 2016/2017 utviklet en ny konsoll for forankring av vannarmatur som kan tas ned gjennom mannhull hvorpå forankring kan gjenoppbygges. Å bare tette kummer og skifte armatur er derfor ikke nok – man må også ivareta kreftene som vannarmaturene utsettes for. Dette har vi arbeidet med i snart 2 år og vi er for tiden inne i en fase med Norges Arktiske Universitet for å sluttdokumentere dette

utviklingsarbeidet. Vi har også i dette arbeidet fått fokus på opprydding av en mengde dårlige vanntilkoblinger i vannkummene. Markedet for renovering av kummer er sterkt voksende og vi ser at det kommer flere nye firma og leverandører på banen. Det er likevel viktig å ha fokus på kvalitet og dokumentasjon, og ikke bare pris når dette skal planlegges og bestilles. Kunnskap på bestillersiden må oppdateres. Det som er sikkert er at nå har vi fått et nytt verktøy for utskifting av enkeltkummer i vanskelig områder – f.eks. i veier som ikke kan stenges. Arbeid kan gjøres innen meget korte tidsvindu, gjerne på nattetid når trafikken er liten uten bruk av maskiner og stenging av veier. Dette er en mulighet som bør vekke interesse blant betydelig flere anleggseiere.

Hvor finner vi Norges beste drikkevann? Jakten på landets beste drikkevann er i gang. Tirsdag 16. januar var det kick-off for konkurransen Norges beste drikkevann. Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening Sindre.Haarr@kommunatleknikk.no

16. og 17. januar samlet Norsk Vann driftsassistanser fra hele landet til fagseminar på Hamar. Temaer for dagene var blant annet bedreVANN, drikkevannskonkurransen, biologisk fosforfjerning og teknologiutvikling. Rådgiver i Norsk Kommunalteknisk Forening, Andreas Birkeland, er sentral i prosjektgruppen som arrangerer konkurransen. – Semifinalene i drikkevannskonkurransen avholdes på 9 ulike arrangement landet over. Disse er det driftsassistansene som arrangerer og da falt det seg naturlig å legge kick-off til samlingen på Hamar, sier Birkeland til Kommunalteknikk. Konkurransen er delt inn i to kategorier: Overflatevann og grunnvann. I 2016 var 81 vannverk representert og Narvik og Alta stakk den gangen av med prisen. –Konkurransen arrangeres ikke bare for å finne ut hvem som har det beste

F.v. Einar Melheim (Norsk Vann), Andreas Birkeland (NKF) og Kjell M. Jacobsen (NKF) er i gang med letingen etter Norges beste drikkevann.

drikkevannet, men også for å sette fokus på den gode jobben som gjøres av norske vannverk i hele landet.

gjøre stas på heltene som hver dag og natt sørger for at hele Norges befolkning har friskt, rent og godt drikkevann.

Birkeland presiserer at nivået på norsk drikkevann er gjennomgående høyt.

Første semifinale går av stabelen på HEVAS vinterkonferanse 14. - 15. februar på Scandic Syv Søstre i Sandnessjøen.

– Konkurransen har i realiteten ingen tapere. Drikkevannet her til lands holdet et svært høyt nivå. Vår jobb blir å skille de beste fra de gode. Vi arrangerer denne konkurransen som en omdømmekampanje hvor vi ønsker å

Informasjon om alle semifinalene finner du på www.norgesbestedrikkevann.no

TIL ALLE VANNVERK I MØRE OG ROMSDAL 30. mai blir det arrangert semifinale og kåring av Møre og Romsdals beste drikkevann. Konkurransen skjer på Scandic Parken, Ålesund 23.-24. mai 2018 Arrangør: Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Sørlandets beste drikkevann 2018 VA dagene på Sørlandet arrangeres annet hvert år og er blitt et populært arrangement siden starten i 2014. Arrangementet samler vel 300 deltakere og skal denne gangen avholdes på Kragerø Resort 11.-12. april. Kjell Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening Kjell.Jacobsen@kommunalteknikk.no

Vi treffer primus motor for arrangementet, Magne Lorentzen fra Kristiansand kommune, og spør om status for arrangementet. Hvorfor Kragerø? – Vi har hatt vårt første programmøte og fant ut at vi denne gangen ønsker å avholde arrangementet i Kragerø. Nå har vi hatt arrangementet to ganger etter hverandre i Kristiansand. VA-dagene på Sørlandet arrangeres av driftsassistansene i Vest-Agder og Aust-Agder/Telemark. Hvordan ser programmet ut for denne konferansen? – Vi kommer til å ha tema innenfor beredskap med tanke på de klimautfordringene vi har hatt i begge Agderfylkene høsten 2017. Det blir også fokus på lekkasjesøk, andre VA- tema og selvsagt Drikkevannskonkurransen som vi gleder oss veldig til.

Magne Lorentzen hever vannglasset for et vellykket «VA dagene på Sørlandet» arrangement og gleder seg til en spennende drikkevannkonkurranse. Foto: Kjell M. Jacobsen

Så gjenstår det å se om regjerende Sørlandsmestere fra 2016, Kvitla vannverk (Kvinesdal kommune) i klassen grunnvannskilder og Skidvann vannverk (Farsund kommune) i

klassen overflatekilder, klarer å forsvare tittelen: Sørlandets beste drikkevann 2018.

TIL ALLE VANNVERK I TELEMARK OG AGDERFYLKENE 11. april bli det arrangert semifinale og kåring av Sørlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA-dagene på Sørlandet i Kragerø 11.-12. april 2018. Arrangør: VIVA og driftsassistansen i Aust-Agder og Telemark. Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

I Operahuset Nordfjord settes det årlig opp operaer med profesjonelle og amatører i samarbeid. Foto Eid kommune.

Eid kommune satser på sentrum I Eid i Sogn og Fjordane tar kommunen aktivt grep for å skape og vedlikeholde et vitalt sentrum. Aktivitet og fortetting er sentrale nøkkelord.

Kjell Jørgen Holbye

Redaktør for Kunnskapsdeling for en bedre samfunn Et bilag i DN produsert av Markedsmedia for NKF

Les hele bilaget på www.nkfmagasin.no

Administrasjonssenteret og det dominerende tettstedet i Eid er Nordfjordeid, idyllisk beliggende innerst i Eidsfjorden, en sidefjord til Nordfjord. Her bor cirka halvparten av kommunens 6000 innbyggere, med de øvrige spredt på mindre bygder. – Eid er en kommune i vekst, forteller kommunalsjef teknisk og samfunn, Elin Leikanger, som også forteller at kommunen forbereder seg på sam-

menslåing med nabokommunen Selje fra 2020. – Da vil den nye kommunen Stad se dagens lys, sier Leikanger. Men før den tid har kommunen mange baller i luften – og målet om å styrke Nordfjordeid som kommunesenter er sentralt i arbeidet. – Vi jobber systematisk med å styrke sentrum, både når det gjelder varehandel, kulturtilbud, boligutbygging og fritidsaktiviteter, sier hun. – Områdeutviklingen av sentrum ble vedtatt for tyve år siden, og har gitt gode resultater. Kontakt med fjorden Blant resultatene er den nye Sagaparken, som ble offisielt åpnet i septem-

ber 2016. På det tolv mål store området er det anlagt universelt utformet badeanlegg, i tillegg til et friluftareal med grillhytte og gangstier. Anlegget har også trim- og lekeapparater. I tillegg skal parken utvides med Sagastad-senteret. Bygget vil blant annet inneholde Myklebustskipet, en modell av Norges største vikingskip som er funnet i nærheten. – Med Sagaparken har vi gjenopprettet kontakten mellom strandbyen Nordfjordeid og fjorden, som ble brutt i forbindelse med deponering av masser da Lotetunellen ble anlagt så langt tilbake som i 1966. Parken har vært en stor suksess, og blir allerede svært mye brukt, forteller Leikanger. KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

– Vi ville gi strandlinjen tilbake til folket. Det har vært svært populært. Som et ytterligere tiltak har kommunen stimulert til handel i sentrum – blant annet ved å legge bygdas kjøpesenter midt i tettstedet. – Vi vet at mye av handelen foregår på kjøpesenter, og vi ville holde denne trafikken i Nordfjordeid. Vi tror det har bidratt til å skape aktivitet i sentrum, til glede for hele handelsstanden, sier Leikanger. Energi fra sjøvann Fjordvarme er et annet tiltak som bidrar til å heve kvaliteten på sentrum i Eid kommune. Her henter man vann fra fjorden, på femti meters dyp. Sjøvannet holder mellom fire og åtte grader – det er kaldest om sommeren! – og med denne temperaturen blir vannet sendt rundt i vestlandsbygda. Om sommeren brukes det til kjøling, om vinteren er det varmen som gjelder. – Fjordvarmeprosjektet har gitt oss muligheten til for eksempel å holde fotballbanen i bygda snø- og isfri gjennom vinteren, forteller prosjektleder Torfinn Myklebust. – Ellers benyttes energien i både kommunale lokaler, boliger og næringslivet, og da med varmepumpeanlegg på hvert enkelt bygg, sier han. Det gjelder blant annet hotell, kjøpesenter,

Foto: Eid kommune

videregående skole – i tillegg til flere boligprosjekter. – Anlegget leverer energi til ca. 100 000 kvadratmeter, og vi er i ferd med å utvide kapasiteten ytterligere. Det gir oss rimelig og stabil energiforsyning, og skaper et potensial for næringsutvikling, sier han.

Alpinanlegg og kino, en rekke kulturhus og om lag 200 frivillige organisasjoner bidrar til å sette sitt preg på bygda. På stedets folkehøgskole blir Fjordingen, Norges nasjonalhest, ivaretatt på ridelinja. Og sannelig finner vi ikke en av Norges største rockefestivaler her, også.

Fra opera til rock Ingen kan unngå å omtale det rike kulturlivet i omtalen av Nordfjordeid. Her holder Operahuset Nordfjord til, som setter opp årlige operaforestillinger.

– Rockefestivalen Malakoff har rukket å vokse seg stor, og er blitt blant de ledende festivalene i Norge, med 20 000 publikummere i fjor. I Nordfjordeid finne du noe for enhver smak! sier Leikanger entusiastisk. – Du må få med at vinneren av MGP Junior har kommet fra Nordfjordeid de siste to årene. Det sier litt om kulturlivet her i vest, legger hun til. Og tilbudet skal gjelde alle. I november 2017 åpnet Bua i Nordfjordeid. Her kan alle som har behov for det låne sportsutstyr som kajakk, kano, ski, telt og alt annet som er nødvendig for natur- og sportsopplevelser. – Det skal være godt å bo i Eid. Det er vårt fremste mål, sier Leikanger.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Historisk miljøinvestering for Halden Med Remmendalen RA tar Halden kommune et langt steg inn i framtiden på VA-fronten. Anlegget er oppgradert for 240 mill. kroner og gir kapasitet for flere tiår framover. Renseprosessen produserer overskudd av varme og elektrisitet. Tommy C. Olsen Borgvin AS

Renseanlegget ligger innenfor et vernet naturområde ved Iddefjorden en kort spasertur fra Kongens brygge i Halden sentrum. Det nyrenoverte anlegget er bygget over tidligere anlegg fra 1979, og tilfredsstiller i dag myndighetenes høyeste krav til avløpsrensing. – Vi har fått et topp moderne anlegg som vil bidra til en ren fjord. Vi har fått en kapasitet som tåler vekst i befolkningen i 50 år framover. Anlegget vil også være selvforsynt med energi. Dette er et anlegg vi kan være stolte av, sier driftssjef Rune Løkkeberg. Det opprinnelige anlegget hadde store bassenger med tradisjonell

Driftssjef Rune Løkkeberg ved driftssentralen

kjemisk felling og sedimentering. I ombyggingen har man brukt bassengene til å bygge inn nye bærekraftige rensemetoder. Investeringen beløper seg totalt på 240 millioner kroner.

Smart utbygging Siden anlegget ligger i et vernet naturområde har det vært store utfordringer under byggeperioden, anleggsmaskiner har bare fått bevege seg innenfor gjerdet til selve anlegget. KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

som i seg selv er ressursvennlige, og som gjør det mulig med størst mulig grad å gjenvinne energi. – Tradisjonelt har best mulig rensing vært tema. I dag ser man etter rensemetoder som i tillegg kan utnytte ressursene i avløpsvannet, understreker Løkkeberg.

Rett utenfor anlegget ligger Iddefjorden, som er et populært friluftsområde

– Det har vært en krevende anleggstid med en god del ekstra kostnader fordi vi ligger så tett på vill natur. Formålet med en investering i miljø er jo å redusere påvirkning på naturen, så vi føler at dette er vel anvendte penger. Området er naturskjønt og attraktivt for befolkningen, forteller Løkkeberg. Det meste av prosessanlegget er nå å finne under gulvet i den gamle bassenghallen, som i dag er blitt et åpent og innbydende arbeidssted med god ventilasjon. I valget av prosesser har man også valgt løsninger

Jomfruelig slam Etter obligatorisk fett- og sandfang fordeles avløpsvannet på tre identiske parallelle løp, som engasjeres etter mengden avløpsvann som kommer. Første trinn i rensingen en skånsom filtrering med silduksfilter. Her er formålet å ta ut den fine partikkelfraksjonen som finnes i avløpsvann. Slammet som hentes fra filterdukene er rikt på energi, og dette sendes direkte til store råtnetanker. I disse lever bakterier uten tilgang på luft, noe som gjør at det produseres metangass, som kan benyttes til oppvarming. Gassen skal også brukes til produksjon av elektrisitet, i to små gassturbiner. – Gjenvinning av energi er et viktig ressursmessig tiltak i tråd med tanken om bærekraft. Det jomfruelige slammet fra filterne inneholder organiske stoffer som vi kan benytte oss av. På sikt vil slambehandlingen kunne gi et betydelig overskudd av varme som skal brukes til å fyre kommunale bygg, rådhus, kino og bibliotek. Det er delvis lagt en slik forbindelsen fram til anlegget, forklarer Løkkeberg.

Oksygensituasjonen i bioreaktorene blir automatisk regulert

Bioreaktorer Etter filtrering går avløpsvannet til tre parallelle to trinns bioreaktorer. Disse inneholder biolegemer av plast som holdes svevende med luftbobler, som også rører om og sørger for oksygenrikt vann og utlufting av karbondioksyd. Biolegemene har innvendig beskyttet overflate der naturlige bakterier får vokse uhemmet. Det bygges opp store bakteriekolonier, som konsumerer de oppløste organiske fraksjonene i avløpsvannet. Etterhvert som bakteriene bygger seg opp i tykke lag vil de falle ut i vannet som partikler. Prosessen kalles CMFF (Complete mix fixed film), den bruker bare luft og legemene er i praksis evigvarende. – Bioreaktorene er selve hjertet i den nye prosessen og er dimensjonert med ekstra kapasitet. Dersom vi ønsker det kan vi etter behov øke mengden biolegemer i takt med større rensebehov. Anlegget er i dag dimensjonert for å håndtere 29000 personekvivalenter (p.e.), men kan uten alt for store investeringer økes til 42000 p. e., forklarer Løkkeberg.

Silbåndfilter tar ut slam som brukes til energiproduksjon

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Slamutfelling Etter bioreaktorene går avløpsvannet til «skumming» eller flotasjon på fagspråket, der det blandes inn vann overmettet med luft, samt en koagulant og en polymér. I denne prosessen får koagulanten de oppløste organiske stoffene til å danne fnokker. Polymerene som tilsettes vil feste seg og føre fnokker og partikler fra bioreaktoren sammen til større partikler. Det overmettede vannet skaper en lett brus av luftbobler som fører partiklene til overflaten. Her vil skummet som dannes skrapes over i en renne.

Biolegemene har innvendig beskyttet overflate der naturlige bakterier får vokse uhemmet.

Det er også en skrape i bunnen som fører med seg slam til samme. Når vannet er skummet er det ferdig renset og kan slippes ut i fjorden. Imidlertid går ca 7 % av det rensede vannet tilbake og brukes til å lage overmettet vann. Slammet fra flotasjonen pumpes så til råtnetankene. Etter at slammet er ferdig sentrifugert går det til kontroll og brukes til landbruksformål. Rejektvann fra utråtnet slam går gjennom hele anlegget en gang til. – Flotasjonen er et avansert samspill av flere faktorer. At vi kan bruke det rensede vannet til å lage overmettet vann er et bærekraftig tiltak. På dette punktet er det naturlig av driften blir fulgt opp daglig med analyser og justeringer, slik at man får en optimal rensing av fosfor før vannet slippes ut, understreker Løkkeberg.

Etter filtrering går prosessvannet over i biologiske reaktorer

Vannmengder Planleggingen av anlegget startet i 2013, etter at myndighetene stilte krav om reduksjon av organisk innhold i avløpsvannet. Tidligere var det kun krav om rensing av fosfor, i dag er kravet knyttet til hvor mye oksygen avløpsvannet vil forbruke (KOF/BOD) når det slippes ut.

– Selv om anlegget fungerer utmerket vil det en stund framover lide under stort innslag av regnvann i avløpsvannet. Ved tørke kan mengden avløpsvann ligge på 7000 m3/døgn Etter et par dager med stor nedbør kan det stige opp til fem ganger så mye. Det er bra at det foregår en intensiv opprydding av avløpsnettet i Halden, med bevilgninger i samme størrelse som renseanlegget, sier Løkkeberg. Alle renseprosessene i anlegget er levert som total entreprise av Biowater Technology i Tønsberg, som omfatter inntaksfilter, bioreaktorer og flotasjonsanlegg. Biowater har også ansvar for vannrenseprosessen og renseresultatene.

Prosesshallen er ryddig og godt opplyst

– Vi har fått en robust og bærekraftig løsning, som etter en lang planleggings- og anleggsperiode har kommet i mål til en overkommelig kostnad. På tross av krevende plassforhold er anlegget realisert uten overskridelser. Både prosjektering, byggeledelse og samarbeid forøvrig har fungert svært bra, avslutter driftssjef Rune Løkkeberg ved Remmendalen RA. KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Nye nasjonale sjekklister for byggesak Den første versjonen av felles, nasjonale sjekklister for byggesak er ferdigstilt. Sjekklistene er utviklet av Direktoratet for byggkvalitet og skal blant annet bidra til likere byggesaksbehandling.

Hilde Grevskott Larsen Seniorarkitekt Direktoratet for byggkvalitet

Sjekklistene er primært til hjelp i saksbehandling, men kan også være svært nyttige for dem som skal utarbeide søknader eller utvikle nye søknadssystemer. Inkluderer mange søknadsformer og tiltakstyper Sjekklistene er foreløpig bygget opp i et regneark for å kunne håndtere en lang rekke sjekkpunkter knyttet til ulike søknadsformer og tiltakstyper. Regnearket kan lastes ned fra dibk.no/nasjonale_sjekklister_byggesak Sjekklistene er i tillegg utviklet som strukturerte, maskinlesbare lister slik at de kan hentes opp av kommunenes saksbehandlingssystemer via direktoratets plattform Fellestjenester Bygg på Altinn. Bakgrunn Sjekklistene er utarbeidet som en del av KS’ nasjonale kravspesifikasjon for eByggesak, med grunnlag i den juridiske rapporten Byggesak fra A-Å. Rapporten tar for seg alle hjemlene i plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift hvor kommunen blir pålagt en opp-

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

gave i forbindelse med saksbehandlingen. Etter hvert vil vi også tilby sjekklistene i en mer lesbar form, men det blir foreløpig ikke prioritert. Sjekklistene blir oversatt til nynorsk i løpet av første halvdel av 2018. Dagens versjon blir justert og etterhvert også erstattet med nye versjoner etter hvert som vi høster erfaringer med bruken. Slik bruker du regnearket Regnearket som du finner på dibk. no, er delt inn i flere arkfaner. Det er en arkfane for hver søknadstype. Den aller første arkfanen viser en logg over hvilke endringer som er gjort og når de er gjort. Regnearket har følgende kolonner: A Unik ID for sjekkpunktet, samme sjekkpunkt med samme ID går igjen i flere søknadstyper B Markerer et underpunkt – kolonnen viser hvilket sjekkpunkt dette sjekkpunktet er et underpunkt av C Indikerer om sjekkpunktet kan sjekkes automatisk av et IT system eller om det er et punkt for manuell utsjekking, eller om det krever en faglig vurdering fra saksbehandler D Selve spørsmålet som skal stilles

E Hva skjer hvis svaret på spørsmålet er «ja» F Hva skjer hvis svaret på spørsmålet er «nei» H Hjelpetekst til saksbehandlingen I Hjemler for sjekkpunktet/ URL (nettadresse) til aktuelle bestemmelser J Regler til bruk for datamaskiner K-O Milepæler for når i saksbehandlingsprosessen sjekkpunktet skal brukes P Organisasjonsnummer til den som forvalter sjekkpunktet (DiBK for disse sjekklistene) Q Rekkefølgen på sjekkpunktene for den aktuelle søknadstypen R-BN Ulike tiltakstyper hvor kryss indikerer at sjekkpunktet skal være med

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

NKF BYGGESAK

Intranett for NKF byggesak er nå tilgjengelig for deg! Alle saksbehandlere som jobber med byggesak i kommunene kan slutte seg til nettverket. På vår hjemmeside kan du finne informasjon om netteverksgruppene i NKF byggesak. Dersom vi ikke har noen nettverksgruppe i ditt område kan vi være behjelpelig med å etablere en gruppe i samarbeid med deg, eller du kan tegne abonnement på vårt intranett! Ta kontakt med oss på telefon, e-post nkf@kommunalteknikk.no eller sendt en melding via vår hjemmeside, www. kommunalteknikk.no NKF Byggesak har 300 kommuner som deltar i nettverkssamarbeidet, eller abonnerer på tilgang til intranettet. Vi har nettverksgrupper i de aller fleste fylker. I de siste årene har vi profesjonalisert nettverksgruppene ved at vi har knyttet til oss egne nettverkssekretærer. Dette fungere godt og vi er glade for å kunne tilby denne tjenesten til kommunene. Dersom dere allerede har en nettverks-

gruppe og ønsker sekretærbistand via den nye ordningen, ta kontakt! Nettverksgruppene har tilgang til et eget intranett hvor alle temapakkene med hjelpemidlene kan hentes når det passer for din kommune. Kontakt oss for å få brukernavn/passord til alle saksbehandlere i kommunene som jobber med byggesak. Pr i dag er det registret mer enn 1500 saksbehandlere som har fått slik tilgang. Nå venter vi bare på deg! Temapakkene som består av et utvalgt tema inkluderer hjelpemidler som veiledninger, forslag til rutiner og sjekklister i tillegg til skrivemaler, en PowerPoint presentasjon og gruppeoppgaver med forslag til svar. Alt kan du laste ned fra intranettet til egen maskin. Pr 1. januar 2018 har vi nå oppdatert alle informasjonsarkene, totalt 25, som spenner over mange tema. Alt kan kommunen bruke som sitt eget, og vi oppdater hjelpemidlene jevnlig.

Foto: Bokn kommune

Informasjonsarkene kan du legge ut på kommunens hjemmeside, de kan deles ut i servicetorget til søkere eller andre som ønsker bistand fra kommunen. I tillegg er de ypperlige å bruke i opplæringsøyemed. Øk din kompetanse om meld kommunen inn i nettverket! Alle saksbehandlere og ledere vil gå egen brukertilgang. Ta kontakt i dag, så hjelper vi deg omgående. For mer informasjon, se vår hjemmeside eller ta kontakt via e-post til nkf@kommunalteknikk.no eller kontakt rådgiver Kjersti Larsstuen, telefon 91378442.

KOMMUNALE VEGER OG BROER – DRIFT – VEDLIKEHOLD - FORSTERKNING

Ny kursserie i regi av NKF veg og trafikk Vinteren 2018 lanserer NKF veg og trafikk en kompetansehevende kursserie for deg som jobber med kommunal veg.

Del 1: Drift og vedlikehold Del 2: Forsterkning – forarbeid Del 3: Forsterkningstiltak Del 4: Utførelse

Kurset går av stabelen på 5 ulike steder i landet og tar for seg alt du trenger å vite innen drift, vedlikehold og forsterkning av kommunale veger og broer. Dette er første del av en kursserie med fagspesifikke kurs som NKF veg og trafikk kommer til å arrangere. Kursholder for dette kurset er Ivar Faksdal som brenner for faget og har satt sammen et rikholdig program delt inn i følgende deler:

Stikkord for kurset er: Driftsoppgaver, vedlikeholdsoppgaver, beregning av drift- og vedlikeholdskostnader, bruinspeksjoner og oppfølging, Håndbøker og veiledninger , tilstandsundersøkelser (dekkeskader, bæreevne, oppgraving, georadar, spor/jevnhet), beregninger, tiltaksplaner, forsterkningstiltak, drenering, fiberduk og geonett, forsterkningslag, bærelag,

dekke, konkurransegrunnlag, kontrakt, byggherreoppfølging og kvalitetskontroll. Kurset gjennomføres på følgende steder: Trondheim 6. – 7. Februar Oslo 13. – 14. Februar Kristiansand 27. – 28. Februar Bergen 6. – 7. Mars Tromsø 13. – 14. Mars Påmelding snarest: kommunalteknikk.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Program og påmelding - www.kommunalteknikk.no

NKF veg og trafikk

Høydepunkter våren 2018 Kommunale veger og broer Drift - Vedlikehold - Forsterkning

06.-07. februar 13.-14. februar 27.-28. februar 06.-07. mars 13.-14. mars

Trondheim Oslo Kristiansand Bergen Tromsø

20.-21. mars

Hamar

28.-30. mai

Lillehammer

NVDB Innføring og videregående kurs

Kommunevegdagene 2018 Noe for hele vegavdelingen

NKF veg og trafikks hovedarrangement i 2018. - Bli-kjent-treff på Norsk Vegmuseum - 2-dagers faglig konferanse med parallelle sesjoner - Befaringer - Utstilling inne og ute.

Påmelding til Kommunevegdagene åpner 26.02

Påmelding: kommunalteknikk.no/kurskalender

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

NKF KURS & KONFERANSER 2018 Dato Arrangement

Fagområde

Sted

FEBRUAR 13.-14.

Kommunale veger og broer - drift, vedlikehold, forsterkning

NKF veg og trafikk

Oslo

27.-28. 28. 28.

Kommunale veger og broer - drift, vedlikehold, forsterkning Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng

NKF veg og trafikk

Kristiansand

NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom

Asker Asker

MARS 1. 1. 6. 6.-7. 13.-14. 14.-15. 20.-21.

Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Kurs om tiltak i eksisterende bygg, Kommunale veger og broer - drift, vedlikehold, forsterkning Kommunale veger og broer - drift, vedlikehold, forsterkning God offentlig prosjektledelse NVDB-kurs

NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom NKF byggesak, NKF veg og trafikk

Stavanger Stavanger Sola Bergen

NKF veg og trafikk

Tromsø

NKF bygg og eiendom NKF veg og trafikk

Oslo Hamar

APRIL 10.

Byggherreforskriften

NKF bygg og eiendom

Oslo-området

MAI 29.-30.

Kommunevegdagene 2018

NKF veg og trafikk

Lillehammer

NKF byggesak NKF bygg og eiendom NKF veg og trafikk NKF infrastruktur NKF plan og miljø

Ålesund

NKF byggesak NKF plan og miljø

Oslo-København

JUNI 4.-6. NKF-dagene 2018 m/ årsmøte SEPTEMBER 4.-6. Fagkonferansen på DFDS PÅ FORESPØRSEL: IK-Bygg innføringskurs Renhold av offentlige bad/svømmehaller Totalentreprise NS 8407: Særpreg og utvalgte juridiske emner Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Bygg- og entrepriserett Teamledelse (drift og renhold) Del 1 og 2 Kvalitetsstyrt renhold - NS INSTA 800 Smittevern & Hygiene Byggherreforskriften (dagskurs) KOSTRA og Tjenesterapport Innføring i byggesaksbehandling Hvordan utforme gode byggesøknader Digitalisering – eByggesak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

MESSER & KONFERANSER 2018 Dato Aktivitet

Sted

JANUAR 23.-25.

Artic Entrepreneur 2018 – The Qube –www.mef.no

Gardemoen

FEBRUAR 14.-15.

HEVA vinterkonferanse – www.heva.no

Sandnessjøen

APRIL 11.-12.

VA-dagene på Sørlandet

Kragerø

MAI 02.-06 14.-18. 24.-26. 30.-31.

Vei og Anlegg 2018 IFAT MaskinExpo 2018 www.maskinexpo.se Nordic drinking water conference www.norskvann.no

Skjetten Munchen Stockholm Oslo

JUNI 05.-07.

Avfallskonferansen 2018 – www.avfallnorge.no

Stavanger

SEPTEMBER 04.-05. 14.-16. 19.-20. 25.-27.

Norsk Vann Årskonferanse 2018 Dyrsku’n 2018 - www.dyrskun.no Vanndagene på Vestlandet – diva.no VA messan 2018 – elmia.se

OKTOBER 17.-18. 23.-24. 30.-31. NOVEMBER 06.-07. 04.-15.

VA dagene Sogn og Fjordane VA-dagene Midt-Norge Vanndammen, www.hin.no/vanndammen

VA-dagene for Innlandet www.tekna.no VA-dagene på Østlandet www.ramboll.no

Kristiansand Seljord Haugesund Jønkøping

Loen Stjørdal Narvik

Hamar Kongsberg

Send oss artikler og stoff for publisering ! Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, gode løsninger, dårlige løsninger- vi vil bidra til at kunnskap deles! Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips ! Forslag til artikkelstoff sendes til sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no ENCONO LTD Postboks 146, 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no • www.encono.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong ØPD GROUP AS www.opd.no, tlf: 35 96 72 10, post@opd.no ØPD Subsea AS – Sjøledninger, undervannsarbeid ØPD Onshore AS – Trykkavløp, inspeksjoner, rehab ØPD Solutions AS – Plastsveising, rør, konstruksjoner

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift DANFOSS AS Årenga 2, 1340 Skui Tlf.: 67 17 72 00 industri@danfoss.no • www.danfoss.no • Magnetventiler • Trykktransmittere • Temperaturfølere • Frekvensomformere ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling. GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Ditt måletekniske kompetansesenter. Komplette løsninger innen instrumentering MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg - Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ONECO ELEKTRO AS Dølasletta 5, 3408 Tranby Tlf: 66 76 18 50 www.OneCo.no, elektro@oneco.no Leverandør av automatikk- og elektroinstallasjoner innen VA • Trådløs datakommunikasjon • Systemintegrasjon VA og Bygg • SCADA og PLS-systemer • Rapporteringssystemer for VA-bransjen. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort. ACCON AS Tel: 33 35 93 00 info@accon.no • www.accon.no Leverandør av avfallsbeholdere, plastkasser, traller, storsekker, plastcontainere og plastpaller. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere - Sidelastere - Frontlastere. Laxo Liftdumper - CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. BOKN PLAST AS Postboks 177 • 4291 Kopervik www.bokplast.no NATURren avløpsrenseanlegg med tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m. KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge Norske rensekrav

PRIDAK AB Box 13113 250 13 Helsingborg +46 706 377 157 rep@pridak.se www.pridak.se Har dere problemer med fett og/eller dårlig lukt i deres avløp, pumpestasjoner, fettavskillere, septiktanker eller liknende installasjoner. Da er Mika-Bakt den mest effektive og miljøvennlige løsningen på deres problem. Besøk: www.pridak.se for att finne informasjon. SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling SOBYE MILJØFILTER AS postboks 2, 5371 Skogsvåg Tlf. 56 31 77 30 – Fax 56 33 75 60 post@sobyefilter.no – www.sobyefilter.no Leverandør av Mekanisk og Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glass fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri,fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

LEVERANDØRGUIDE Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam Feie maskinerer

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater

HMS

COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

SATEMA A/S P.B. 21 - Manglerud - 0612 Oslo E-post: satema@satema.no www.satema.no SATEMA AS - Komplett leverandør av strømforsyning siden 1963. Strømaggregater 7 - 3000kVA for sikker reservekraft, spesialist på mobile løsninger. Eneleverandør av SDMO aggregater i Norge.

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Gassmåling og åndedrettsvern DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.:69 26 48 60 • Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

Høydebasseng

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger IMPEX PRODUKTER AS Verkseier Furulunds vei 15, 0668 Oslo Tlf.: 22 32 77 20 • Fax 22 32 77 25 Info@impex.no • www.impex.no INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør. ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Måleutstyr for: væske, gass og fast stoffer

Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Legionellakontroll og -bekjempelse TERMORENS AS Postboks 2535 Kjørbekk 3702 Skien www.termorens.no La oss ta ansvaret for dine bygg: Fjerner Legionella i anlegget 24 timer i døgnet med Anodix. Fjerner belegg i vannledninger Kartlegging av alle typer bygg og oppfølging med legionella prøver Eget kundenett for dokumentasjon Kurs i Legionella problematikk Rens av alle typer rørsystemer Meget gode resultater og dokumentasjon

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no

CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 MILJØ-TEKNOLOGI AS www.mtgruppen.no Tlf. 35 58 37 00 • Fax 35 58 37 01

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no - Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Pumper og pumpesystemer BOKN PLAST AS Postboks 177 – 4291 Kopervik www.bokplast.no Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og 2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek. Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

LEVERANDØRGUIDE Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi. PÖYRY NORWAY AS Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg Tlf: 69 97 34 00, www.poyry.no E-post: poyry.norway@poyry.com Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Elektro – Instrumentering – Automatikk, SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Komm. og Industr. Avløpsvann, Biogass, 3D mod. av vannsystemer.

Rådgiv. ingeniører og arkitekter HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør. ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg

ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås. COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet. DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse SWECO NORGE AS www.sweco.no post@sweco.no Drammensveien 260 Postboks 80 Skøyen 0212 Oslo Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning i alle faser innen vannog avløpsteknikk, modellering, 3D, miljø, hydrologi, vassdrag, plan, landskap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør geologi, anleggsteknikk, forurenset grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, brann, elektro, prosjektadministrasjon, prosjektledelse og byggeledelse.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

LEVERANDØRGUIDE Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam Feie maskinerer

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

Strømaggregater Skilt- og trafikkmateriell

KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no

BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

LEVERANDØRGUIDE NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE Dølasletta 7, 3408 Tranby Tlf.: 66 75 21 10 E-post: info.no@nordicwater.com www.nordicwater.com Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

STH ENGINEERING AS Østre Rosten 78B, 7075 Tiller Tlf. 73 96 99 00, www.sth.no – firmapost@sth.no Et spesialfirma for vannbehandling Prosessløsninger for vannbehandling i 30 år. Din naturlige servicepartner

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no YARA NORGE AS Bygdøy alle 2, 0202 Oslo Tel.: 90899320 e-post: espen.langerod@yara.com www.yara.no Nutriox – for HMS, mot lukt og korrosjon Marmor – for korrosjonsbeskyttelse Polymer – vannog slambehandling

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri. BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no

ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 RINGEBU Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

LEVERANDØRGUIDE PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp. SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Vanntetting GULV OG TAK A.S Solbergveien 5, 4050 Sola Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99 E-mail: eimund@c2i.net www.gulvogtak.no

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og komplette løsninger.

Distributør av THORO systemet. Tetting av direkte vannlekkasjer i betong og mur.

Veger, gater, trafikk og parkering VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2018

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Borggata 1 0650 Oslo

Salget av utstillingsplasser har nå startet! Messen blir den 22. i rekken og omhandler ny teknologi, beste praksis, innovasjon og bærekraft innenfor alle kommunaltekniske fagområder. Opplev spennende fagseminar, konkurranser, underholdning og en høyaktuell utstilling. En fabelaktig mulighet til å treffe bransjen og til å utveksle og tilegne seg ny, verdifull kunnskap. Nordens største kommunaltekniske messe er den naturlige møteplassen for alle aktører og interessenter innen fagområdene: * Avfall og gjenvinning * Brann, sikkerhet og beredskap * Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom * IT, kart og geodata * Plan- og byggesak * Utemiljø, veg, trafikk, parker, idretts- og grøntanlegg * Vannforsyning, avløp og overvann

Mer informasjon om messen kommer fortløpende på: www.miljoogteknikk.no