Bedre samarbeid øker

Transformasjonsområde Elveparken i Sandnes sentrum. Oversiktsbilde av den nye sentrumsbydelen. Fase: Regulering. Oppdragsgiver: Elveparken Sandnes AS. Illustrasjon: Mad arkitekter

Bedre samarbeid øker kvaliteten i prosjektene

Alle ønsker å planlegge for bærekraftige, levende og attraktive byer. Samtidig øker kravene og kompleksiteten i byutviklingsprosjekter og plansaker. For å lykkes må vi finne bedre måter å samarbeide på.

Kirsten Welschemeyer

Arkitekt AKNW, MNAL & Partner i Mad arkitekter Universitetslektor ved Universitetet i Stavanger

Vi i Mad arkitekter har jobbet med mange komplekse byutviklingsprosjekter, særlig i Stavangerregionen, og vi har bistått både private og offentlige aktører. Som arkitekter har vi et ansvar som samfunnsbyggere. Målet er alltid å bidra til bedre by- og samfunnsutvikling. Det er nødvendig at vi stiller spørsmål ved viktige parametere før vi konkluderer. Erfaring viser at dette hjelper oss i alle faser av prosjekter.

Vi opplever at denne tilnærmingen fører til bedre prosesser med alle involverte gjennom hele prosjektet, noe som har stor positiv innvirkning på kvaliteten.

I denne artikkelen peker jeg på 8 punkter, som hver og én spiller en rolle og som sammen kan bidra til bedre prosesser. Ved hjelp av disse mener jeg at vi kan oppnå stedsutvikling med bærekraftige løsninger også i de mest krevende prosjektene.

1. Definer oppgaven sammen Første bud er en omforent oppgaveforståelse i tråd med overordnede føringer og globale bærekraftmål, som baseres på fagkunnskap fra alle perspektiver.

For å komme dit, må vi ofte gjennom krevende diskusjoner med aktørene og de ulike fagdisiplinene. Men når vi har en solid felles visjon om hva vi skal skape, er det lettere å navigere gjennom utfordringer som dukker opp senere. Åpenhet, nysgjerrighet og evne til å lytte for å forstå, er et godt utgangspunkt for et vellykket samarbeid. Jeg mener også at særlig vi som arkitekter bør bli bedre til å forstå vår faglige rolle som utviklernes rådgivere, for å kunne definere en god, bærekraftig og omforent oppgave.

2. Krisemaksimer Kartlegg risikomomentene i hele prosessen, og drøft verst tenkelige scenarier allerede fra dag én. Ved å ha en inkluderende dialog rundt disse fra starten av, er vi mentalt forberedt og bedre rustet til å løse problemene tidlig, eller til og med før problemene kommer. Det senker terskelen for å se utfordringene og ta tak i dem med en gang, i stedet for å vente til de har vokst seg store og unødvendig smertefulle.

3. Godt samarbeid mellom kommunen og politikerne I samarbeid med noen kommuner opplever vi at avstanden mellom politikerne og administrasjonen er veldig stor. De mangler felles verdigrunnlag og forståelse, samt sliter med å jobbe sammen. I noen kommuner er avstanden så stor at det går utover den gjensidige respekten. Da blir prosessen Transformasjonsområde Elveparken i Sandnes sentrum. Perspektiv i nabolagsgate. Fase: Regulering. Oppdragsgiver: Elveparken Sandnes AS. Illustrasjon: Mad arkitekter

både for offentlige prosjekter og ikke minst for private utviklere, veldig vanskelige.

I de beste tilfellene derimot, fungerer administrasjonen som faglige rådgivere til politikerne, som fatter beslutningene på bakgrunn av rådene. Det forutsetter at administrasjonen har tilstrekkelig fagkompetanse, eller at de henter inn kompetanse når det mangler eller ikke har kapasitet. Prosessene er best i de kommunene som greier å ha en respektfull dialog basert på et felles verdigrunnlag mellom politisk agenda og kommunens faglige utredninger.

4. Åpen dialog og respekt Kravene til prosjektene øker i takt med klimaendringene, og behovet for tilpasninger i henhold til bærekraftmålene. Samtidig ser vi at folk flest har større interesse for og økt bevissthet rundt byutvikling. I praksis betyr dette at flere fag må trekkes inn i utredningene. Stadig flere vedlegg skal sendes inn til en reguleringsplan. For at en reguleringsplan ikke bare blir en leveranse, men et attraktivt og bærekraftig byutviklingsprosjekt, krever det at rådgiverteamet har en veldig god dialog og en grunnleggende vilje og holdning til å spille hverandre gode. Prosjektet må stå i fokus.

5. Riktig medvirkning og involvering lønner seg for alle! Medvirkning og involvering må gjøres klokt og tidlig nok for at innspillene skal kunne vurderes og hensyntas. Lokalbefolkningens kunnskap og innspill er svært verdifull informasjon som kan gi stor merverdi for alle prosjekter, og særlig i større byutviklingsaker. Vi planlegger for alle generasjoner, og da må vi sørge for å innhente innspill fra alle aldersgrup

per. For å sikre en reell medvirkning som gir innbyggerne anledning til å påvirke prosjektet, må det gjennomføres tidlig og planlegges nøye. Da får vi en stor mengde informasjon som gir oss god innsikt i behov og etterspørsel. Vellykket medvirkningsarbeid er verdifullt både for innbyggerne, utviklere, næringsdrivende, boligkjøpere og selve bymiljøet som skal skapes.

Dessverre ser vi at medvirkningen som vi har i våre demokratiske planprosesser ikke fungerer. Informasjonen som gis ved varsel om planoppstart, er oftest dårlig egnet for at innbyggerne skal kunne mene noe konstruktivt. Allerede ved 1. gangsbehandling er mange valg låst. Tvert imot sin hensikt utløser medvirkning basert på sort-hvite oversiktskart, som kun markerer et område og en liten funksjonsbeskrivelse, ofte stor usikkerhet i lokalbefolkningen. Resultatet er motstand. Tilbakemeldingsfunksjonen fungerer da mest som en klagemur om det som innbyggerne frykter skal skje, fremfor en konstruktiv dialog og tilgang til viktige innspill. Medvirkningen må opprettholdes gjennom alle fasene i prosjektet. For å få kunnskap om hvordan flertallet opplever prosjektet, hva slags bo- og bymiljø som er ønsket og for å sikre en større robusthet gjennom de ulike fasene. Mangel på en godt organisert medvirknings- og involveringsprosess gjennom hele prosjektet, gjør at det oppstår et informasjonsvakum. Ressurssterke enkeltgrupper benytter da ofte anledningen til å la egne særinteresser prege debatten om prosjektet, mens diskusjon om andre behov og synspunkter uteblir. Der glipper ofte muligheten til å sikre en reell og langt mer demokratisk involvering.

6. Faglig integritet: Analyse og forskning Klimaendringer, befolkningsvekst og sentralisering fører til mer by- og områdeutvikling enn noen gang. For å sikre at vi skaper bærekraftige og attraktive områder, må vi utvikle og forbedre konseptene og løsningene. Da kreves det god fagkunnskap, faglig integritet, forskning og gode analyser. Dette gjelder både for oss arkitekter, andre rådgivere og også saksbehandlere i kommunen. Utviklingen og saksbehandlingen av prosjekter må i større grad skje på bakgrunn av faglige vurderinger, enn på bakgrunn av personlige synspunkter.

Vi ser også at de kommunene som går foran som gode eksempler når offentlige prosjekter utvikles og bygges, oppnår større troverdighet og framstår med sterkere integritet. Det bidrar også til at private utviklere får en klarere oppfatning av ambisjonsnivået.

For å øke felles forståelse for kvaliteter og hva som fører til attraktiv og miljøvennlig stedsutvikling, vil en arkitekturpolitikk kunne spille en stor rolle. Et dokument for arkitekturpolitikk bør da også utvikles med høy faglig kompetanse og en bred involvering, slik at dokumentet blir forankret helt fra starten.

Transformasjonsområde Straen brygge i Sandnes sentrum. Oversiktsbilde av et nytt bolig- og næringsområde langs Gandsfjorden. Fase: Regulering. Oppdragsgiver: Straen brygge AS. Illustrasjon: Mad arkitekter

Transformasjonsområde Vossevangen på Voss. Oversiktsbilde av et nytt boligområde i sentrum ved Vangsvatnet. Fase: Bistand til revisjon av Sentrumsplanen for Voss kommune. Oppdragsgiver: Voss kommune. Illustrasjon: Mad arkitekter

7. Byutvikling versus regulering Analyser, faglig integritet og bruk av forskning vil hjelpe alle parter med å forstå byutviklingen bedre. Interessen for mer miljøvennlig og attraktiv by- og stedsutvikling er stigende, og det publiseres mye forskning på området. Det er nyttig for å øke kompetansen i prosjektene. Vi må først forstå hva slags bymiljø vi skal skape, og hva slags bomiljø som er ønsket. Hvilke typer uterom benyttes, og hvordan vi skaper de gode stedene.

Reguleringen er til syvende og sist kun et verktøy, da en skal sikre de kvalitetene som er essensielle for at prosjektet blir vellykket, og samtidig gi rom for videreutvikling av prosjektene fra fase til fase. Dersom man først definerer hva som er verdiene i byutviklingen, blir det også enklere å velge de rette SOSIkodene i plankartet og bestemmelsene som følger reguleringen.

8. Bærekraftig design Helt til slutt, men viktigst av alt, er at prosjektet har et superfint design. Estetikken gjennom skala, volumsammensetning, struktur, brukbarhet, fasader, materialer og detaljeringsgrad er viktige parametere for hvordan vi oppfatter arkitekturen og uterommene. Krav om kvaliteter som gjør omgivelsene attraktive, øker derfor i takt med stadig mer fortetting i sentrum og langs kollektivaksene. Samtidig må vi sikre at disse kvalitetene blir miljøvennlige og sosialt

bærekraftige. Vi er derfor nødt til å være mer kvalitetsbevisste for å skape bedre bymiljøer og bedre arkitektur.

Ved å legge disse punktene til grunn for samhandlingen i et prosjekt, kan vi få til bedre og mer innovativt samarbeid, samtidig som prosjektene oppnår et høyere kvalitetsnivå. Det å ta valgene i lag fører ikke til økte kostnader. Tvert imot vil en åpen og tillitsfylt dialog om hvordan ressursene skal benyttes, føre til mer forutsigbarhet og bedre kontroll på økonomien.