Agders nye renseanlegg: Myra renseanlegg i Vegårshei kommune

Kjell M. Jacobsen

Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk Kjell.Jacobsen@kommunalteknikk.no

Myra renseanlegg på ca. 700 m2 er tredje generasjon renseanlegg på samme tomt. Anlegget er vakkert plassert like ved den lokale Storelva som kommer fra Sørlandslandets nest største innsjø Vegår. Foto: Kjell M. Jacobsen

Agders nye renseanlegg

MYRA renseanlegg – Vegårshei kommune

– Dette blir på et vis tredje generasjon renseanlegg vi bygger på denne tomta, og det til en investeringskostnad på 43 millioner kr. Når det nye renseanlegget er i full drift, skal det gamle anlegget rives for å gjøre plass til et nytt avfallsmottak i tillegg, sier Tore Smeland, enhetsleder samfunn og infrastruktur i Vegårshei kommune.

Kommunen har hatt en befolkningsvekst 13,5 prosent de siste 15 årene. Når befolkningsveksten har vært såpass stor, har det betydd at kommunen også har måttet tilpasse behovet i infrastruktursystemet. Det planlegges for ytterligere befolkningsvekst i de neste årene. Historikk – Det første renseanlegget ble bygget i 1975 og var et anlegg dimensjonert med en kapasitet på 500 pe (personekvivalenter). I 1986 ble renseanlegget utvidet og bygget om fra et biologisk renseanlegg til et mekanisk/kjemisk renseanlegg med en teoretisk kapasitet på 1200 pe. En konsulentrapport ble utarbeidet i 2010 og viste at anlegget da hadde en kapasitet på 725 pe. Det var kjent at anlegget slapp inn for mye fremmedvann, og en antok at dette var noe av årsaken til den reduserte kapasiteten. Det nye mekanisk/kjemiske renseanlegget som står ferdig i disse

Kommunens representanter er veldig fornøyd med entreprisevalg med delte entrepriser og konsulentselskap som konsulent. I tillegg til at byggentreprenøren har hatt «generalentreprise» for sluttføring av prosjektet. Foto: Kjell M. Jacobsen

Myra renseanlegg

Total investering: 43 millioner kr Tomteareal: 2850 m2 Byggeperiode: 2018 – 2021

Byggtekniske opplysninger: Bebygget areal (under-, første og andreetasje) 693 m2 Kontor, dusjanlegg, garderobe, prøvetaking etc. 27 m2

Nøkkeltall: Prøvestart for anlegget medio februar 2021 Dimensjonerende produksjonsbelastning 1 800 Pe Qdim 35 m3/h Qmaxdim 65 m3/h

Produksjonstanker: Sandfang med fett/flyteslamavskilling – 1 stk – 15m3 , Fett/flyteslamkum 5m3 Sedimenteringsbasseng med skraper 2 stk – 66m3 – totalt 132 m3 Rejektvannsbasseng 37m3 . Flokkuleringskammer 6 stk 3m3 – totalt 18 m3

Slamtanker – slamlager 1–35m3 slamlager 2 – 105 m3 Kjemikalietanker for pax – 2 stk 20 m3– totalt 40 m3

dager, vil ha en kapasitet på 1800 pe, forteller Tore Smeland.

Resipientundersøkelse Det første kommunen gjorde i prosjektfasen mot nytt renseanlegg, var å engasjere NIVA til å foreta en resipientundersøkelse i Storelva som ligger tett ved renseanlegget. Undersøkelsen ble gjennomført i 2017.

På bakgrunn av ønsket om å doble rensekapasiteten fra 900 pe til 1800 pe, ble eksisterende vannkjemiske og biologiske data vurdert. Konklusjonen var at elva hadde kapasitet til å ta imot ytterligere fosfortilførsler, og det ble beregnet at en dobling av belastningen på renseanlegget fortsatt vil opprettholde den gode tilstanden. Resipientundersøkelsen bekreftet at kommunen i de neste 35 årene vil klare seg uten biologisk rensing. Alt er imidlertid tilrettelagt for biologisk rensing i fremtiden.

Valg av rensemetode Kommunens valg stod mellom biologisk eller mekanisk/kjemisk rensing. Valget falt på sistnevnte metode, og det nye anlegget er tilrettelagt for å ta i bruk biologisk rensing om nødvendig.

Ble det foretatt studiebesøk til andre renseanlegg?

– Vi kjente denne type anlegg fra før. Det gamle anlegget vårt var bygd over samme lest som Åmli, Akland i Risør og Sundebru renseanlegg. Det tilsvarende anlegget som vi har sett mest på i den senere tid, er det nye Neset renseanlegg i Froland kommune, forteller Tore Smeland.

– Prosessanlegget ligger i underetasjen med to parallelle flokkuleringskammer, sedimenteringsbasseng og slamlager. Alle bassengene er lukket og følgelig er dette et luktfritt anlegg. Etter slamavvanning blir det tørrere slammet kjørt til kompostering på det interkommunale anlegget i Risør, sier han.

Hva med prøvetaking? – Det legges opp til 12 prøvetakinger i året, dvs. én gang per måned. Ved oppstart av det nye anlegget vil det bli flere prøver. Det er slik at belastningen på dette anlegget for øyeblikket ligger

4

En unison prosjektgruppe som har tatt utfordringene etter hvert som de har kommet, og er klar for å starte det nye renseanlegget. Fra venstre: Lars Andreas Albretsen, anleggsleder, Odd Magne Hommelsgård, driftstekniker, Tore Smeland, enhetsleder samfunn og infrastruktur Vegårshei kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vi gratulerer Vegårshei kommune med nytt, moderne renseanlegg.

Aqwa AS har levert maskin- og prosessutstyr til det nye Myra renseanlegg.

rett under 1000 pe, noe som tilsier prøvetaking kun en gang i måneden. Men blir belastningen større enn 1000 pe, blir det høyere frekvens på prøvetakingen.

Delte entrepriser I de senere årene – spesielt i mindre kommuner – har det blitt mer vanlig med totalentrepriser hvor hoved(general)entreprenør står ansvarlig for hele byggeprosjektet fra a til å. Hvilken entrepriseform valgte dere?

Vi gratulerer Vegårshei kommune med det nye avløpsrenseanlegget.

Normatic AS har levert driftskontroll til Myra Avløpsrenseanlegg

NORMATIC AS Sjøgata 103, 6770 Nordfjordeid Telefon 57 86 48 50 E-post: post@normatic.no • www.normatic.no

I underetasjen står sandfangspumpene med overløpsrør og to frekvensomformere. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Vi er en liten kommune med begrenset bemanning, og det har gjort at vi har måttet kjøpe konsulenttjenester. På dette prosjektet kontraherte vi først, etter anbud, et konsulentselskap som dannet prosjektgruppe der kommunens representanter har vært med. I prosjekteringsmøter med konsulentselskapet er det blitt laget anbudskonkurranser på alle fag. Først på grunnarbeid, vann og avløpsledninger, så kom arbeidet på byggetekniske arbeider, og deretter entrepriser på alle de tekniske fagene – maskin og prosess – elektro – sanitær – driftsovervåking etc. Byggentreprenøren har til slutt vært ansvarlig for sluttføringen.

Tre milepæler – Første milepæl var resipientundersøkelsen i 2017, dernest påfølgende utslippstillatelse og godkjennelse fra fylkeskommunen i 2019. Entreprisene med bygget og ferdigstillelsen av prosjektet kom til slutt, sier Smeland.

Råd til andre – Vi er fornøyde med entreprisevalg med delte entrepriser og konsulentselskap som konsulent. I forbindelse med mindre prosjekter, som blant annet et nytt høydebasseng her på tettstedet Myra, kommer vi sannsynligvis til å ha totalentreprise. Vi vil da ha et konsultselskap som gir spesifikasjonene. Men generelt ønsker vi å ha kontroll på de ulike tiltakene vi setter i gang – og vil nok i de fleste tilfeller gå for delte entrepriser, sier Tore Smeland.

Mob 91109595 trygve@keriksen.no

Vi gratulerer Vegårshei kommune med nytt, morderne renseanlegg. Kåre Eriksen AS vært byggentreprenør og hoved entreprenør på det nye Myra renseanlegg. Vi gratulerer Vegårshei kommune med nytt, moderne renseanlegg. Enwa Support AS har VVS rør, varme og sanitær til det nye Myra renseanlegg.

Heidi Elisabeth Sollien,

Avdelingsleder internservice Eiendomsavdelingen Lillestrøm kommune Harald Andersen,

NKF nettverkssekretær/Fagerstrand Consulting Merethe A.H. Forfang,

Enhetsleder Fagrent, Tromsø kommune/ NKF nettverkssekretær

Sammen for fremtidsrettede løsninger – fremtidens behovsrenhold blir digitalt

Renhold er endelig blitt en tjeneste som anses like viktig som helsearbeidere og andre beredskapsansatte, men hvordan komme videre når vi må fronte løsninger som innebærer kutt i egne tjenester når andre i organisasjonen trenger penger? Digitalt renhold tilpasses både bygg og behov.

Vi må jobbe smartere! Her kommer en litt forsinket nyttårshilsen til dere alle i vårt langstrakte land. Dere har vel alle også vært i beredskap, jobbet helligdager, og vært tilgjengelig langt utover det vi noen gang har opplevd. Endelig er vi jo blitt en tjeneste som alle ser er like viktig som helsearbeidere og andre beredskapsansatte. Det er fint det – men hva vil skje når siste vaksine er satt, applausen har stilnet og vi skal tilbake hverdagslivet igjen?

Klarer vi å fronte renholdsfaget, argumentere for hvorfor vi skal holde frekvensen oppe på renholdet og gi kloke svar når ledere eller politikere sammenligner oss med nabokommunen eller en privat aktør? Klarer vi å stå sammen om gode og godt forankrede faglige svar på problemstillinger som omhandler vår tjeneste? Eller er vi tilbake til effektivisering, sammenligning av epler og bananer, og det å måtte fronte løsninger som innebærer kutt i egne tjenester når andre i organisasjonen trenger penger?

Vi kan sikkert alle sammen se oss selv i speilet. Flinke ledere som sparer årsverk så det synger etter. Jobber på, tillitsvalgte er med, og sjefen fornøyd. Men hvor ligger terskelen for når dette påvirker brukernes helse, med støv i luften og urene overflater? Og når holder det i forhold til renholderens arbeidssituasjon, med lite tilfredsstillende arbeidsforhold, høyt stressnivå osv? Har vi gode nok data og faglige begrunnelser som sier ifra når nok er nok? Vi mener selvsagt at vi skal effektivisere tjenesten vår for å sørge for å bidra til at vi opprettholder det velferdssamfunnet vi har, men vi må gjøre dette ved å jobbe smartere – ikke ved å løpe enda fortere.

En betraktning om hvor vi er på vei En helt personlig betraktning om bransjen er at vi i løpet av noen år nå er blitt så flinke til å spare på renholdet at fokuset til dels er blitt: «Hvor mye trenger vi å gjøre? Når er godt nok?», «Hva kan brukerne gjøre mer av selv?», «Elevene har ikke vondt av å lære seg å feie opp etter seg selv» … Er vi med dette i ferd med å fjerne kommunens behov for våre tjenester helt? Utrydder vi oss selv?

Ingen klarer å gjennomføre endringer alene En endring innenfor faget klarer ingen alene, og sammen bør vi nå diskutere fremtidens renholdsløsninger. Vi ledere må samarbeide om gode og nye løsninger som vil kunne ha verdi. Vi må støtte hverandre i å prøve ut – og evaluere sammen når vi feiler. Ledere klarer ikke mye uten ansatte, og vi må ha med oss gode og fremtidsrettede renholdere som har samme mål som oss: Å jobbe smartere. Kanskje skal også renholdere samarbeide på tvers av kommunegrensene, utveksle erfaringer – og bli kjent med nye og smartere måter å jobbe på? Vi må legge bort den prestasjonsbaserte ledelsen hvor vi bruker tid på å sammenligne oss med hverandre, og hente inn det mestringsorienterte hvor vi heier hverandre fram og sammen klarer å finne gode og effektive løsninger på fremtidens renholdstjeneste. NKF velger å sette fremtidens renhold på dagsorden nå, og fokuset er deling av kompetanse.

Sammen skal vi teste metoder og løsninger, evaluere og dele både suksesser og fiaskoer. På denne måten bidrar vi til å utvikle faget og finne gode og faglig riktige løsninger for fremtiden.

Kompetanseheving for både renholdere og ledere vil være et av de viktigste faktorene for suksess og styrking av vår posisjon som den foretrukne leverandør av fremtidens renhold i kommunene. Samarbeid og fellesskap vil utvilsomt bidra til utvikling og kostnadseffektivitet. Vi drar veksler på erfaringer og løsninger i fellesskapet, sparer penger på kort sikt, men også på lang sikt. Ved å satse på de ansatte, bidrar man til økt tilstedeværelse, trivsel, motivasjon og arbeidsglede. Dette kan ikke måles i konkrete tall, men det er dokumentert at de som lykkes med dette, også lykkes med å holde kostnadene nede og samtidig øker effektiviteten. Med andre ord, en vinn-vinn-situasjon for alle!

Digitalt drevet behovsrenhold er fremtiden Renholdet er på full fart inn i fremtiden, og den digitale revolusjonen har for lengst inntatt renholdbransjen. Datadrevet renhold er, enkelt forklart: behovsstyrt renhold basert på datainnsamling og sensorteknologi. Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet Internet of Things (IoT), er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer (regulator/styringsmotor), og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data. Internet of Things (IoT) og sensorteknologi er beskrevet som den store revolusjonen i eiendomsbransjen. Faste oppgaver erstattes med behovsstyrt drift – en fordel for forvaltningen, teknisk drift og renholdet av bygget vi skal ivareta.

Renholdslederens utfordring Skal du hoppe på Internet of Things (IoT) eller skal du fortsette som før og risikere å havne bakpå? De nye verktøyene hjelper også til med å profesjonalisere renholdet – med riktig kvalitet. Trafikkbildet endrer seg stadig, og etter hvert som vi samler mer data, kan vi finne ut av hvilke områder som har behov for renhold til hvilken tid. Er det spesielle rom som krever ekstra oppmerksomhet eller har en spesiell rutine, kan renholderen få opp alle slike detaljer ved å trykke på området på et nettbrett. Det gjør det også enklere å endre på planer internt mellom renholderne. Mye av dataene vi trenger, kan vi få fra eiendomsforvaltningens SDanlegg, og vi kan i tillegg koble opp sensorer som har verdi for både drift og renhold. Ringvirkningen er stor, og sammen kan fagene (vaktmester, teknisk drift og renhold) delta i arbeidshverdagen til hverandre, og skape en unik dialog som ellers kanskje ikke ville vært like lett.

Når all informasjonen renholdere og vikarer trenger, er samlet på mobil/nettbrett med datainnsamling fra Internet of Things (IoT), kan renholder navigere seg enklere rundt på store bygg. Med digitale plantegninger og en mobil applikasjon kan man enkelt og raskt rapportere utførte oppgaver, tilstedeværelse, og melde avvik på bygg. Digitalt drevet renhold skaper altså en mer riktig fordeling av arbeidsoppgavene, og renholdet kan bedre tilpasses bygget og behovet.

Mye av æren for digitalt drevet renhold kan tilskrives bruken av renholdstandard som INSTA-800, da mye er basert på de samme prinsippene. Med bruk av NS INSTA-800 sjekkes behov for renhold på arealet opp mot avtalt kvalitet. Renholdspersonalet vet hva som er forventet, og kan justere arbeidsinnsatsen til hva som er behovet for å oppnå avtalt kvalitet.

I løpet av de neste årene kan vi forvente å se fremskritt innen utviklingen og bruken av smarte sensorer, det vil si sensorer med innbygd kunstig intelligens. Disse sensorene er i mindre grad avhengig av å lagre informasjon i skyen. Dette vil gjøre det mulig for robotutviklere å utstyre maskinene sine med kunstig intelligens, uten å ta hensyn til skyens infrastruktur. Som et resultat kan vi i tiden fremover forvente smarte og mer autonome roboter, også innen renhold.

Din nye kollega? Illustrasjonsfoto: Halodi robotics

Sensorteknologi og behovsrenhold – slik kan vi benytte informasjonen Det handler i stor grad om bruk av digitale hjelpemidler som sensorteknologi og apper. Med kombinasjonen sensorer og mobil/nettbrett-teknologi kan man styre renholdet til områder med størst behov for renhold, og teknologien vil åpne enda flere muligheter for riktig behovsstyrt renhold. En sensor kan for eksempel melde fra om fulle søppelbøtter, hvor mange ganger dørhåndtaket til toalettene er berørt, og varsle om tomme såpedispensere. Når denne informasjonen presenteres renholdsmedarbeideren i sanntid, kan problemene løses idet de oppstår.

Ved å ta i bruk Internet of Things (IoT) og sensorteknologi på dispensere for mykpapir, håndsåpe og avfallsdunker, sender disse registreringer av forbruk videre til ditt digitale verktøy – som nettbrett eller mobil. Renholder får avtalt alarm/ informasjonen varslet på sitt nettbrett/ mobil og kan løse behovet. Datadrevet renhold gjør at hverdagen kan planlegges bedre og renholder slipper å bruke unødvendig tid på oppgaver og objekter som ikke trenger renhold og tilsyn. Renholder vet allerede ved lasting av vognen behovet for påfyll. Sensorer kan måle og registrere forbruk, inneklima, støv og berøring/aktivitet:

• Møterom • Kontorer • Dører til toaletter • Inngangsdører i byggets resepsjon • Kjøpesenter inngang • Garderober • Klasserom • Dispensere som håndtørk, håndsåpe og avfallsdunker

Det er kun fantasien som setter grenser for hva man kan måle og registrere. Fremtidens eiendomsdrift er smart, digital, og ikke minst grønnere. Det handler også om renhold.