19 minute read
Nye Neset renseanlegg i
Det nye og luktfrie Neset renseanlegg med prosessdel 700 m 2 (til venstre) og administrasjonsdel 186 m 2 med garderober, kontorer og møterom, ligger tett ved Nidelva og er bygget like ved det nåværende anlegget. Foto: Kjell M. Jacobsen
Nye Neset renseanlegg i Froland kommune: Norges reneste miljøfabrikk
Advertisement
98 % av mikroplasten blir borte i renseprosessen når Norges fremste miljøfabrikk i Froland kommune tas i bruk. Dette er et nytt moderne biologisk-kjemisk flotasjonsanlegg med sekundærrensing. Anlegget blir det første i Norge som tar i bruk en ekstra rensebarriere. Total investering for det nye renseanlegget er 54 millioner kroner.
Kjell M. Jacobsen
Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no
Pilotprosjekt mikroplast – Vi ser på oss selv som vi ligger litt foran, med et anlegg som tar opp mot 98 % av mikroplasten. I tillegg vil monteringen av dette spesielle filteret også kunne redusere energiforbruket. Økonomisk, basert på avskrivninger, skal det være lønnsomt i løpet av åtte år, forteller byggeleder Steinar Hesthag og driftsleder Kai Bakken. Froland kommune, med sine 5 500 innbyggere, ligger en drøy mil fra Arendal sentrum. Gjennom årene har derfor mange potensielle samarbeidsprosjekter med Arendal kommune vært oppe til vurdering. Kommunen er et vekstsenter i regionen, der de fleste innbyggerne arbeider i Arendal.
– Nåværende Neset RA er gammelt og med dårlig kapasitet. Det ble bygd i 1968 og ombygd i 1981. Nå går eksisterende anlegget på nåde og skal rives i løpet av høsten når det nye anlegget er i full drift etter en kort prøveperiode, forteller Steinar Hesthag. Det nye renseanlegget er dimensjonert for en belastning på 8 000 pe mot dagens 4 000, og blir et biologisk-kjemisk renseanlegg som det gamle, men med MBBR teknologi, flotasjon som slamseparasjon og en ekstra barriere for å kunne ta mikroplast.
– Resipient er fremdeles Nidelva. Renset vann går ut i elva nedenfor renseanlegget og blandes med elvevannet, forklarer Hesthag.
Valg av rensemetode – Vi var innom mye tradisjonelt, men stod mellom sedimentering og flota
«Vi betrakter oss som litt foran i tiden med et anlegg som tar opp mot 98 % av mikroplasten»
sier Kai Bakken – driftsleder vann og avløp – Froland kommune
Mecana trommel- og skivefiltre skiller seg fra begrensningene for standard mikrofiltertyper ved å ha både en høy hydraulisk kapasitet og en høy grad av rensing – selv der det er strenge krav ned til 5-10 mikron partikkelfjerning. Dette skyldes den patenterte filterdukstypen, som består av et teppe laget av meget fine fibertråder med liten diameter som vannet, må passere gjennom.
AQWA AS har vært hovedentreprenør på alt prosessutstyr til Neset renseanlegg inklusive Mecana filter for fjerning av mikroplast.
Anlegget vil være et viktig bidrag for at kommunen kan fortsette sin vekst med mange flere innbyggere og fortsatt ha god vannkvalitet til Nidelva. TOTALLEVERANDØR INNEN VANNRENSING
Avløpsvann • Drikkevann • Industri og prosess AQWA AS gratulerer Froland kommune med det nye og topp moderne Neset renseanlegg. Vi har også maskin, prosesselektro og automasjon under samme tak.
sjon. Hvorfor det ble det ene foran det andre kan diskuteres. Nåværende anlegg har luftebasseng-flokkulering og sedimentering, mens det nye renseanlegget blir flotasjon med biotrinn med plastkuler og mikroplastfilter, forteller Kai Bakken.
I prosessen har Bakken og de andre i Froland sett på flere renseanlegg, blant annet Tjøme og mindre anlegg i nærheten.
– Bykle renseanlegg tok vi i nærmere ettersyn senere fordi også dette anlegget ligger ved en elv og renser normalt for 3 000 pe. Bykle kommune, som hyttekomme, hadde bygd det nye anlegget slik at det suksessivt kunne utvide kapasiteten i takt med at hyttefolket tok i bruk sine fritidsboliger. Det syntes vi var fasinerende. Mellom 2013 – 2017, før endelig beslutning om bygging av et nytt anlegg, ble mange potensielle samarbeidsprosjekter med Arendal kommune diskutert. Blant annet en vannledning mellom kommunene. De fleste prosjektene strandet grunnet manglende felles forståelse vedrørende kostnadsfordeling, sier Bakken til Kommunalteknikk.
Fakta om Neset renseanlegg
Total investering : Tomteareal: Byggeperiode: 54 millioner kroner 6 500 m 2 06.18 – 06.20
Byggtekniske opplysninger Bebygget areal alle nye bygg/BYA: Bruksareal alle nye bygg BRA: Prosesshall i 2 etasjer: Lager + verksted: Administrasjonsdel: 700 m 2 1 400 m 2 514 m 2 pr. etasje 186 m 2 186 m 2
Nøkkeltall 8 000 pe fordelt på 2 linjer Qdim = 84 pr. m 3 /h Qmaksdim = 126 m 3 /h
Renseprosess Flotasjonsanlegg med sekundærrensing og Mecana filter. Innløpspumper – Sandfang – Fettfang – Forbehandling med 2 mm trapperist – Forfiltrering med Mecana filter filtreringsgrad 5 my – Biologisk rensetrinn – Flotasjon 10 m 2 – Slamavvanning med slamskrue – Slamcontainer. Mecanafilter tar 98 % av mikroplasten – reduserer BOF med 50 % som igjen gir lavere energiforbruk.
Driftsovervåkning Fullautomatisert og knyttet til kommunens øvrige driftskontrollanlegg.
Produksjonsprosessen – Det legges til rette for jevn fordling mellom to linjer i anlegget. Alle prosesstrinn hvor det er risiko for
Kommunens sentrale prosjektledere fra venstre: Steinar Hesthag (byggeleder) og Kai Bakken (vann- og avløpsleder) viser frem det nye kjemikalirommet. Det kjemiske anlegget består av polymerberedere med storsekk stativ både til avvanning og flotasjon. For fellingskjemikaler benyttes utvendig lagertank med slangepumpe for overføring til dagtank for god kontroll. Dosering til prosessen med membranpumper. Foto: Kjell M. Jacobsen spredning av gasser eller aerosoler i arbeidsatmosfæren over eller rundt prosesstrinnene, tildekkes og utstyres med punktavsug. Dette går så gjennom et eget ventilasjonsanlegg for prosesshallen med luktfjerning. Biobassengene er lukket, med inspeksjonskupler av pleksiglass eller akryl for adkomst og tilsyn.
Innløpspumpestasjon Alt avløpsvann føres inn til en innløpspumpestasjon med tre parallelt plasserte pumper. Det er montert ultralydnivåmåler for registrering av vann i nødoverløp. Signal skal brukes til å beregne mengde vann i overløp ut fra formel for bygd overløp.
Innløpsrister og sandfang Avløpsvannet pumpes opp og fordeles til to maskinrenset rister. Ristene er utstyrt med alt nødvendig utstyr som ristgodspresse, transportskruer etc. Det benyttes maskinrenset rister med lysåpning på ca. 2 mm for utskilling av papir, plast og annet avløps
KOMBIENHET
RIVE
SAND FETT RISTGODS FELLINGSKJEMI
FILTER
BIOREAKTOR
SLAMLAGER/FORTYKKER FLOTASJON
SLAM FLOKKULERING
SLAM
POLYMER AVVANNER UTLØP
REJEKTVANN
Flowchart for nye Neset renseanlegg
SLAMKONTAINER
søppel. Hver rist er dimensjonert for å kunne håndtere 40 l/s. To rister skal kunne håndtere Qmaks.
Hvert sandfang er dimensjonert for renseteknisk å kunne håndtere 30 l/s, hydraulisk å kunne håndtere 40 l/s. To sandfang kan håndtere Qmaks. Biologisk rensing Som biologisk rensetrinn er det valgt et MBBR-anlegg basert på flytende biomedie. Det er to linjer med to basseng i serie. Tankene er utført i betong og utstyrt med utløpssiler, nivåmålere og oksygenmåler, med inspeksjon via akrylkupler. To blåsemaskiner forsyner hver sin linje. Blåsemaskinene styres av oksygensonder, en for hvert biobasseng. Bassengvolum og utstyr er dimensjonert for 8 000 pe, men det fylles for 4 000 pe ved anleggsoppstart. I det biologiske trinnet og i sandfanget installeres luftere, som forsynes av blåsemaskiner som leverer oljefri luft.
Slamseparasjon Etter det biologiske rensetrinnet etableres et slamseparasjonstrinn med to linjer. Anlegget benytter to muslin
Vi gratulerer Froland kommune med nytt moderne renseanlegg. Sulzer Pumps Wastewater Norway AS har levert pumpe- og rørsystemene til det nye Neset renseanlegg.
Vi gratulerer Froland kommune med nytt moderne renseanlegg. BRG AS har vært bygningsmessig entreprenør på det nye Neset renseanlegg.
ger, som er prefabrikkerte flotasjonsanlegg. Separasjonstrinnet tildekkes med lokk for enkel inspeksjon samt ventilasjonsstuss for punktavsug. Dispergeringsvann produseres med pumpe, trykktank og kompressor, og det er mulig å drive anlegget automatisk ved varierende tilrenning.
Slamavvanning Froland har valgt en avvannerløsning med skrue. Det er installert en maskin og avsettes plass til en supplerende dersom behovet for mer kapasitet melder seg.
Maskinen er utstyrt med nødvendig overvåkning for å hindre maskinskader ved blokkering samt automatisk nedkjøring og spyling av maskinen ved stopp. Maskinen kan kjøres manuelt og automatisk ut ifra nivå i valgfritt slamlager. Slam mates inn på maskin via slampumpe som er plassert i 1. etasje.
Slamlager og -håndtering Slamlager mottar slam fra sedimenteringsbassengene. Det er to slamlager, ett for hver linje. Slamlagrene har lagerkapasitet på tre dager av slamproduksjon ved 8 000 pe, og er utformet med skråbunn mot utløpet. Lagertankene etableres som rektangulære betonglager. I slamlagrene benyttes omrørere for å holde slammet i suspensjon. Omrørerne er programmert med pause- og gangtid. Avvannet slam hentes av transportfirma og leveres til Agder renovasjon Næring.
Automasjon og driftsovervåking Renseanlegget er fullautomatisert og er knyttet til kommunens øvrige driftskontrollanlegg. I driftsrommet er det plassert en operatørstasjon med PC-skjerm, hvor operatøren får tilgang til alle anleggets prosesser. Ellers er alle driftsoperatørene også utstyrt med egen bærbar PC / nettbrett med internettilgang, som muliggjør tilkobling til kommunens driftskontrollanlegg overalt. Driftskontrollanlegget vil automatisk generere alarmer.
Driftsassistansens rolle – I og med de ikke var prosjekterende konsulent, så har de først og fremst stått for resipientanalysene. I tillegg holder de nå på med en OBS-analyse av Nidelva på grunn av tidvis dårlig vannkvalitet, forteller Kai Bakken.
Flytting og konsulenter – Før byggeprosessen kom i gang var det veldig mye frem og tilbake. Men når vi først fikk bevilget penger og startet bygging i juni 2018, har det mer eller mindre gått på skinner, forteller Hesthag. Som forklarer videre: – Vi fikk en liten utfordring et stykke ut i prosjektet. Det viste seg at det ikke var tatt en regulert grunnundersøkelse for bygget. Dette gjorde at vi flyttet anlegget 15 m lenger inn enn planlagt fra elva for å stå på fast fjell. Vi har hatt noen problemer underveis, spesielt med konsulent. Det er kanskje noen ting som kunne vært gjort annerledes i ettertid. Men alt i alt har det hele gått greit.
Som et av få større VA-prosjekter er prosjektlederne overbevist om at prosjektet som startet i juni 2018 skal være ferdig som planlagt i månedsskiftet juni/juli 2020. Akkurat som forespeilet i byggeplan, noe som svært sjeldent oppnås.
Råd til andre – Det er vanskelig å svare på før vi har startet opp. Men spesielt uttellingen på mikroplastfilteret har vi store forventninger til. Vi ser nok for oss at vi kommer til å få noen henvendelser fra andre kommuner i og med vi har noe nytt å presentere, avslutter Bakken og Hesthag.
Normatic AS har levert driftskontroll til Neset Avløpsrenseanlegg
NORMATIC AS Sjøgata 103, 6770 Nordfjordeid Telefon 57 86 48 50 E-post: post@normatic.no • www.normatic.no
Din totalleverandør av VMT- og Trafikkmateriell
Vannkum i PE en solid, varig og bærekraftig løsning
Sjekk ut vår Sommerkampanje på Trafikkmateriell!
Mer informasjon på www.bdsamferdsel.no
dahl.no
Illustrasjonsbilde: Pexels.com
Legionella – erfaringer fra Stavanger kommune
Etter at Stavanger kommune hadde et legionellautbrudd i Tastahallen i 2007 ble det avdekket at organisasjonen hadde manglende kunnskap og rutiner for legionellakontroll og forebygging av legionellasmitte. Denne artikkelen tar for seg hovederfaringene Stavanger kommune har gjort gjennom en 10-års periode med FoU-arbeid.
Ernst Olsen Stavanger kommune Espen Svendsen Stavanger kommune Anne Vatland Krøvel NORCE Norwegian Research Centre AS Legionærsyken er en alvorlig og potensielt dødelig form for lungebetennelse forårsaket av Legionellabakterien [1]. Det finnes over 50 ulike arter av legionellabakterien og det er først og fremst Legionella pneumophila serogruppe 1 som er knyttet til sykdom (ca. 80% av rapporterte tilfeller i Europa i 2017) [2]. Forskrift om miljørettet helsevern pålegger kommunene å føre tilsyn og internkontroll for å hindre spredning av legionella. Det er byggeier som er ansvarlig for at brukerne ikke utsettes for legionellasmitte [3]. I etterkant av at en person fikk påvist Legionærsyke i 2007 og at sannsynlig smittekilde var dusjanlegget i Tastahallen, ble det avdekket at Stavanger kommune manglet både kunnskap og rutiner for legionellakontroll. Stavanger kommune startet da arbeidet med å etablere legionellaforebyggende rutiner der vi fulgte anbefalinger gitt i den daværende utgaven av FHI sin veileder [4]. Vi brukte blant annet kimtall som indi
kator for legionella og gjennomførte månedlige varmtvannsspylinger i alle anlegg. Etter en tid erfarte vi at deler av rutinene som hadde blitt etablert ikke fungerte etter hensikten. Dette var bakgrunnen for et langvarig samarbeid gjennom en rekke forskningsprosjekter med forskningsinstituttet International Research Center of Stavanger, IRIS (fra oktober 2018 en del av NORCE Norwegian Research Centre AS) for å dokumentere og finne løsninger for legionellaforebygging og kontroll som kunne fungere for våre anlegg.
Dette arbeidet har bidratt til: • Dokumentasjon på effekt/manglende effekt for en rekke ulike legionellaforebyggende tiltak. • Dokumentasjon på legionellastatus i kommunens dusjanlegg. • Bedre kommunikasjon og forståelse for legionellaforebyggende arbeid på tvers av avdelinger i kommunen. • Økt forståelse av hvordan legionellabakterier lever og formerer seg i byggenes vannsystemer. • Innføring av forskningsbaserte forebyggingsrutiner. • Kunnskapsspredning i nasjonalt nettverk. • Økt beredskap forbindelse med eventuelle sykdomstilfeller forårsaket av legionella.
Forskningsbasert kunnskap For å få en helhetlig kunnskapsforståelse om legionellaforebygging, har det ikke vært tilstrekkelig å ha kunnskap om VVS-tekniske installasjoner i dusjanlegg og termiske forhold i rørsystemer i bygg. Det har vært viktig og helt nødvendig å også få mer kunnskap om selve legionellabakterien. Her har samarbeidet med forskningen vært svært viktig. Gjennom dette arbeidet har vi fått ny kunnskap om fysiske tiltak, prøvetaking, temperaturovervåking [5-8], og etablert egne krav i våre prosjekteringsanvisninger på sanitærinstallasjoner for å forebygge av legionellesmitte [9]. Etter hvert som kunnskapen om legionellaforbygging generelt har økt har også myndighetene ved Folkehelseinstituttet oppdatert og revidert sin veiledning flere ganger, sist i 2015 [4, 10-12]. Gjennom disse revideringene har vi sett en justering av veilederen i henhold til ny kunnskap blant annet fra vårt arbeid, f.eks. at kimtall ikke lenger anses som en egnet indikatorparameter for mulig forekomst av legionellabakterier og at varmebehandling ikke nødvendigvis er egnet for å bli kvitt legionella [12].
Overvåkingsprogrammet for legionella I stedet for å behandle alle bygg som om de har legionella har vi valgt å undersøke om de ulike byggene har legionella og heller sette i gang tiltak dersom det er nødvendig. Gjennom forskningsprosjekt har det blitt utviklet en forenklet metode for påvisning av legionella [6, 7]. Metoden har en lavere sensitivitet enn ISOstandarden men den gjør det mulig å enkelt teste mange tappepunkt fordelt utover hele anlegget. Videre testes både vannet i dusjarmatur og systemvann slik at man samlet sett får et bedre bilde av legionellastatus i anlegget. Deteksjonsgrensen for vår metode er 5 000 cfu/l mot 100 cfu/l i IOS-standarden [13]. Denne metoden benyttes i overvåkingsprogrammet for Legionella i Stavanger kommune der alle kommunale dusjanlegg testes etter en bestemt syklus i forhold til en risikovurdering. Anlegg som benyttes av brukere med forhøyet risiko for å bli syke, som f.eks. sykehjem, testes to ganger per år. Idrettsanlegg 1 gang per år, mens anlegg med lavrisikobrukere testes i syklus på 2, 3 eller 5 år. Av de 256 kommunale dusjanlegg som har blitt undersøkt i Stavanger, er det påvist Legionella penumophila i 29 anlegg (ca. 11 %). Kommunen deler inn sine bygg i kategorier som skoler, helsebygg, idrettsbygg, boliger, barnehager, kontor, beredskapsbygg m. flere. Den relative fordelingen av Legionella mellom kommunens byggtyper varierte mellom 0-36 %. Fordelingen mellom Legionella pneumophila serogruppe 1 og serogruppe 2-14 er ca. 50/50 [5].
Kommunen som testlab for legionellasystemer Siden 2008 har en rekke ulike behandlingsmetoder vært prøvd ut i de kommunale dusjanleggene i Stavanger. Leverandører har fått testet ut sine systemer i anlegg infisert med legionellabakterier. Det har vært et bevisst valg fra Stavanger kommune sin side å ikke bruke behandlinger som man vet har en effekt på miljø, som f.eks. sølv og kobber. Dette fordi vi har vurdert risikoen for å bli syk av legionella som mindre enn eventuelle skader på miljøet.
Det har vært prøvd ut membranfilter sentralt på inntak, membranfilter på enkeltdusjer, Grander-teknologi, Bauer, anodisk oksidasjon fra ulike leverandører, hydrogenperoksid og klordioksid for å nevne de vesentligste. Oppsummert kan vi vel si at et fåtall av systemene så langt har gitt oss legionellafrie dusjanlegg. Noen av systemene har gitt lite eller ingen virkning på legionella, mens andre systemer krever mye oppfølging for å gi virkning. Så langt har det altså ikke lykkes med å finne en universalmetode for legionellaforebygging i dusjanlegg.
Det er likevel to metoder som så langt peker seg ut som metoder som fungerer relativt bra i membranfilter på hver enkelt dusj og hydrogenperoksidanlegg. Prøvetaking fra dusjene viser at membranfilteret effektivt filtrerer bort legionellabakteriene. Bakdelen med filter er at disse må skiftes til en høy kostnad. Hydrogenperoksidanlegg har vi prøvd ut på et anlegg med høy legionellaforekomst. Etter flere måneder med jevnlig gjennomspyling har vi nå lykkes med å få anlegget legionellafritt. Dette anlegget har automatisk spyling av dusjene hver 12. time dersom det ikke har vært bruk. Denne kombinasjonen med jevnlig bruk og dosering med hydrogenperoksid har så langt gitt gode resultater. Kommunen observerer at det foregår åpne diskusjoner i fagmiljøet mht. lovligheten til flere av systemene som selges på det norske markedet. Vi tar det som en forutsetning at leverandørene har nødvendige godkjenningen for å bruke systemene inn i drikkevannet, men vil følge utviklingen tett videre.
Et leverandørmarked med manglende erfaring og kompetanse om legionella Legionellahåndtering krever tverrfaglig kompetanse og erfaring. Da legionellaproblemene første gang dukket opp i 2007 hadde kommunen lite kunnskap om legionella. Det var ikke gjort risikovurderinger, og det var ingen internkontroll. Siden den gang har det vært gjort et stort arbeid med å bygge opp kompetanse i kommunen med sammensetninger av faggrupper med bruk av forskere med kompetanse innenfor mikrobiologi og prøvetaking. Det er helt avgjørende for å forstå problemstillingene som skal løses, at gruppen er tverrfaglig sammensatt.
I det daglige arbeidet får kommunen mange henvendelser med tilbud om å sette inn systemer for å håndtere legionella i tappevannsystemer. Vår oppfattelse er at bransjen generelt har for lite erfaring og kunnskap om hvordan en kan bekjempe legionella i dusjanlegg. Leverandørene er generelt mest opptatt av at sitt system er godkjent av Mattilsynet. Leverandører kan ofte ikke dokumentere at systemene har effekter på legionella. Det er lite og ingen fokus på å gjennomføre risikovurdering, og forholdet til prøvetaking og tolkning av svarene på vannprøver er også fraværende. Vår erfaring er at leverandører ikke
Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning
Miljø- og Fluidteknikk AS
Klimatilpasning av avløpsnettet har kunnskap om den mikrobiologiske siden av legionellaforebyggingen, og det bekymrer oss. I flere tilfeller blir det gjort så mange tiltak og endringer i tappevannsanlegget før systemet blir montert, at vi ikke kan dokumentere om det er ombyggingen eller systemet som faktisk fikk bort legionellaproblemene.
Dersom vi trekker parallell til bassengtekniske systemer for svømmehaller, ser vi at leverandørene som leverer systemer for det bassengtekniske har en helt annen kompetanse knyttet til vannbehandling enn vi ser innenfor legionellahåndtering. Det finnes selvsagt kompetente leverandører av legionellasystemer, men vår oppfattelse er at hvem som helst kan begynne å selge slike systemer uten at det stilles noen som helst kompetansekrav til leverandøren. Dette bør bransjen rydde opp i.
Dette gjør kommunen av forebygging Gjennom overvåking har Stavanger kommune fått god oversikt over legionellaforekomst i sine anlegg over tid. Frekvens for rutineprøvetaking av dusjvann fra dusjanleggene følger risikogrupper, og i risikovurderingen inngår det to hovedelementer, type anlegg og brukergruppen av anlegget.
Utfra smitterisiko er anleggene våre delt inn i tre risikokategorier:
WaBack
Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere!
Sikker Unik design sørger for god tetning.
Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter
Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag
mft.no
1.
2.
3. Risikokategori 1 – Stort smittepotensial – Helsebygg, sykehjem og omsorgsboliger Risikokategori 2 – Begrenset smittepotensial – Skoler, barnehager og idrettsbygg Risikokategori 3 – Lite smittepotensial – Boliger og kontorbygg
Dersom det påvises legionella i et anlegg gjøres det umiddelbart en teknisk gjennomgang av anlegget for å fjerne eventuelle blindrør og sikre at temperaturer er i henhold til anbefalinger. Vi har også hatt tilfeller på anlegg der prøveseriene for legionella har vært negative over lang tid, hvor man plutselig fikk positive prøver i deler av anlegget. Teknisk gjennomgang viste en defekt ventil. Denne ble utbedret og påfølgende prøvetaking viste igjen negative prøver.
Videre er det en del av risikovurderingen at Legionella tilhører en stor bakterieslekt og at de ulike artene og undergruppene har ulik risiko for sykdom knyttet til seg. Risiko for sykdom har betydning for hvilke tiltak som settes i verk. For alle anlegg hvor det påvises Legionella ønsker Stavanger kommune å redusere forekomst så mye som mulig gjennom ulike tekniske forbedringer, men det er i hovedsak bare anlegg med påvist Legionella pneumophila serogruppe 1 hvor det har blitt innført kontinuerlige tiltak som kjemikaliebehandling og bruk av filter. Kommunen har i dag tre anlegg med påvist Legionella pneumophila serogruppe 1 som har permanente legionellatiltak.
En samlet vurdering av det arbeidet som har blitt gjort siden 2008 førte til en revidering av de forebyggende rutinene for legionella i Stavanger kommune. Disse ble politisk behandlet i 2011 og revidert av Helsesjefen i 2018 [14].
Helsesjefen avviklet blant annet varmtvannsspylingen som forebyggende metode da vår erfaring er at denne har liten innvirkningen på risikoen for å bli smittet av legionellavekst. Det er mange andre faktorer som spiller inn i forebyggingsarbeidet. Vår løsning er at vi overvåker våre
anlegg ved hjelp av prøvetaking der vi analyserer for Legionella, og risikovurderer hvert enkelt anlegg og optimaliserer det tekniske så langt det lar seg gjøre. I anlegg hvor det påvises legionellabakterier følges anlegget opp over tid hvor man ser både på type bakterier, konsentrasjon av bakterier i anlegget, antall positive prøvepunkter, tekniske status, type brukere og hvor mye bruk anlegget har. Ut fra disse parameterne vurderer vi hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige over tid med tanke på risiko for bruker, driftssikkerhet og økonomi. Det vi må huske på at er at risikoen for å bli smittet av Legionella blir aldri null!
Referanser: 1. WHO, Legionella and the prevention of prevention of legionellosis. https://www.who.int/water_ sanitation_health/publications/ legionella/en/. 2007. 2. ECDC., Annual Epidemiological
Report for 2017- surveillance report. available at https://www. ecdc.europa.eu/sites/default/ files/documents/AER_for_2017-
Legionnaires-disease_1.pdf. 2017. 3. Lovdata, Forskrift for miljørettet helsevern. Kap 3a. Krav om å hindre spredning av
Legionella via aerosol. https:// lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-25-486. 2008. 4. Folkehelseinsituttet, Forebygging av legionellasmitte – en veiledning. 2008. 5. Krøvel, A.V., et al., Legionella i kommunale dusjanlegg- undersøkelse av utbredelse, typer og virulens med tanke på risikostyring. 2017, IRIS-rapport 2017/282. ISBN: 978-82-490- 0899-5. 6. Wiik, R. and A.V. Krøvel, Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg- Hvorvidt trengs mottiltak? 2011, IRIS rapport 2011/202. ISBN: 978-82-490- 0748-6. 7. Wiik, R. and A.V. Krøvel, Necessity and effect of combating
Legionella pneumophila in municipal shower systems. PLos One, 2014. 9. 8. Wiik, R. and C. Boccadoro, Legionella i kommunale dusjanlegg.
Vurdering av metoder for å forebygge smitte. 2008, IRIS rapport.
ISBN 978-82-490-0599-4. 9. Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging. Prosjekteringsanvisning 3 – VVS installasjoner. . 2019. 10. Folkehelseinsituttet, Forebygging
av legionellasmitte – en veiledning 2.utgave. https://www.fhi. no/globalassets/dokumenterfiler/til-arkiv/legionellaveilederkapittel-01-05.pdf. 2009. 11. Folkehelseinsituttet, Vannrapport 118- Forebygging av legionellasmitte – en veiledning. 3. utgave. 2012. 12. Folkehelseinsituttet, Vannrapport 123. Forebygging av legionellasmitte – en veiledning. 4. utgave. https://www.fhi.no/ globalassets/dokumenterfiler/ rapporter/2015/forebygginglegionellasmitte-veiledning.pdf. 2015. 13. ISO 11731:2017, Vannundersøkelse – Telling av Legionella (ISO 11731:2017). Norsk standard, 2017. 14. Stavanger kommune, Velferd og
Helse, Samfunnsmedisin. Legionella – Revidering av rutiner i kommunale bygg. Saksdokument 18/10696-1, 12.4.18. 2018.
Toaletthus med solceller – verner om naturen
www.danfo.com post@danfo.no
