De sparer millioner med smarte strømtiltak

Bruk av smarte sensorer har ikke bare gitt kommunens skoler og barnehager bedre inneklima, det har også bidratt til å redusere Hamar Kommunes energibruk med 2 millioner kWh.

På ett år har vi redusert energibruken med to millioner kWh. Med fjorårets strømpris innebærer det en besparelse på over fem millioner kroner, sier leder for Energi og tekniske anlegg i Hamar Kommune, Magnar Hommerstad.

Økt innsikt – bedre beslutningsgrunnlag

Hamar Kommune er en av de kommunene i landet som har kommet lengst i arbeidet med sensorsbasert styring av sine bygg. Samtlige av kommunens 11 skoler og 19 barnehager er utrustet med trådløse sensorer, og til sammen har kommunen plassert ut rundt 1500 sensorer fra det norske teknologiselskapet Airthings.

Løsningen de benytter er en luftkvalitetsløsning som balanserer helse og energieffektivitet i et bygg. Sensorene måler både CO2, temperatur, luftfuk- tighet, VOC (flyktige organiske forbindelser/gasser og organiske forbindelser oppløst i luften), lys, trykk og radon.

Dataene gir brukerne svært detaljerte og nøyaktige data om inneklimaet i enkeltrom og bygg, og basert på disse dataene kan man ta veloverveide, faktabaserte, valg for tiltak i bygget.

Hommerstad er svært fornøyd med resultatene de så langt har oppnådd. – Alle bruksrom på våre skoler og barnehager er utrustet med trådløse sensorer. Sensorene samler fortløpende data fra rommene, noe som gir oss god kontroll over inneklimaet til våre elever, barnehagebarn og ansatte. Dataene gir oss økt innsikt som vi så aktivt bruker i styringen av byggene våre, sier han.

Hommerstad forteller at dataene fra sensorene blir sendt trådløst til et dashboard, og at de ved å logge seg på den digitale plattformen enkelt henter ut informasjon som de så bruker i arbeidet med å energioptimalisere byggene.

– Basert på dataene kan vi justere ventilasjon og oppvarming, samtidig som vi vet at vi ivaretar et godt inneklima. Dette har gitt oss store energibesparelser og et bedre inneklima, sier kommunelederen.

Et svært viktig verktøy Hommerstad forteller at kommunen i praksis har gått fra å styre byggene sine i blinde til å ha full kontroll over alt som til enhver tid skjer.

– For oss har sensorene derfor blitt et svært viktig verktøy i vårt inneklima- og energiarbeid, sier Hommerstad. Christian Bråthen, som er en del av teamet på fire personer som aktivt jobber med energi og inneklima i kommunen, forteller at de også bruker sensorene for å detektere feil i anleggene.

– Vi bruker de også til å sammenligne bygg med hverandre og for å justere og styre anleggene mer økonomisk, uten at det går på bekostning av inneklimaet. Det er derfor et veldig nyttig verktøy, sier Bråthen.

Ole Petter Marthinsen har jobbet med teknisk forvaltning av bygg hele sin yrkesaktive karriere og de siste ni årene i Hamar Kommune.

– Det er en helt ny verden. Mens det før var mye gjetting, så har vi nå full kontroll, sier Marthinsen. Hommerstad legger til at sensorene også er et nyttig verktøy i kommunens rapporteringsarbeid når det gjelder inneklima.

– Alle kommuner er pålagt å rapportere på inneklima og med bare noen tastetrykk får vi nå ut fullverdige rapporter, noe som har forenklet og effektivisert dette arbeidet betydelig, sier Hommerstad.

Er det verdt det?

Et avgjørende spørsmål for mange er selvsagt, hva koster sensorene og hvor lang nedbetalingstid snakker vi om? For Hamar kommune er investeringen allerede nedbetalt.

– Med en investeringskostnad på 2,5 millioner kroner og med fjorårets kraftpriser, så ville investeringen vært nedbetalt på ett til to år. Derfor er vi allerede i gang med lignende tiltak i flere andre bygg. Målet er at alle bygg hvor det er hensiktsmessig skal utrustes med sensorer. Først ut er sykehjem og omsorgsboliger. Vi håper de nye tiltakene vil bidra til nye kutt i energibruken og ambisjonen er å spare ytterligere én million kWh, noe som på ingen måte er uoppnåelig, sier Hommerstad.

Salgssjef for offentlige sektor og forretningsutvikling hos Airthings, Tore Rismyhr, forteller at det er utrolig gøy å jobbe med en fremoverlent kommune som Hamar.

– Hamar er en foregangskommune når det kommer til bruk av moderne teknologi. De tenker kreativt med tanke på bruk av teknologien og gir oss som norsk teknologibedrift løpende tilbakemeldinger, slik at vi kan videreutvikle og komme med nye og forbedrede løsninger, sier Rismyhr.

Med en investeringskostnad på 2,5 millioner

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Har samlet drift i kommunen bak én dør

Etter 25 år i Sandnes kommune er Sveinung Sviland som en del av inventaret å regne. Jærbuen leder bydrift i kommunen og har ambisjoner for både miljøarbeidet og den faglige utviklingen.

Tanken med å samle alle driftstjenestene bak samme dør er å skape større synergier på tvers av fagene, forteller Sviland.

Omorganiseringen i kommunen har sørget for at 300 årsverk på Bydrift i dag har ansvaret for 575 kilometer kommunal vei, 160 formålsbygg, 6200 uteanlegg og 7 400 parkeringsplasser.

– Fra 1. november i fjor har vi vært 420 ansatte som skal sørge for at bygg, infrastruktur og uteområder er rent, pent og virker som de skal, forteller Sviland.

Virksomhetslederen har røtter fra parksiden. Som anleggsgartnermester har han jobbet med gravlund, parkdrift, idrettsanlegg og lekeplasser ute i felt. Men nå er det ledelse som utgjør brorparten av dagen til Sviland, og ved hjelp av åtte avdelingsledere og stab styrer han driftsskuta i Sandnes.

Med lang fartstid fra den praktiske siden av drift har virksomhetslederen unik innsikt i oppgavene som skal løses.

– Jeg hjelpes av god innsikt i arbeidsoppgavene og kan som leder være med i diskusjonen. Men jeg merker noen ganger at det kan være litt vanskelig å holde seg unna og ikke sette seg inn i detaljene, forteller Sviland.

Fra 5 om morgenen til 11 om kvelden har Bydrift i Sandnes kommune ansatte på jobb.

– Bydrift har mange store oppgaver som krever planlegging, og det er alltid viktig å sette sammen rett maskiner og ansatte for å få en langsiktig og effektiv drift forteller Sviland.

Til å veilede dem i arbeidet har de ansatte «Driftsbibelen», en bok som oppdateres årlig med nye standarder og driftsrutiner.

– Gjennom å dele erfaringer utvikler vi hverandre faglig og administrativt, både internt i kommunene og på tvers av kommunegrenser, som kollegaer, forteller Sveinung Sviland til Kommunalteknikk. Foto: Sandnes kommune

Kommunesammenslåing, omorganisering, erfaringsdeling og tanken om helhetlig drift

I tillegg til omorganiseringen i 2022 ble Sandnes sammenslått med Forsand kommune i 2020. Sviland sier at å ta ombord en langstrakt kommune mot øst har komplisert driften noe.

– Det er store arealer som skal inn i drifts- og vedlikeholdsplaner. Kombinert med omorganiseringen er det mye vi må ta stilling til, forteller Sviland. –Det vil nok ta et års tid før vi er der vi skal være, men jeg tror på å gi mennesker et ansvar for driften i kommunen, og at vi ender opp med en kollegial tanke om ansvar på tvers av fag i avdelingen.

Sviland peker på at det er knappe ressurser tilgjengelig, gitt ansvarsområdet kommunene har. Kombinert med rekrutteringsutfordringer og en rivende utvikling innenfor maskiner og systemer mener han at det er viktig at kommunene blir enda flinkere på å dele kunnskap seg imellom.

– Alle trenger ikke å finne opp kruttet selv, fastslår Sviland. – Gjennom å dele erfaringer utvikler vi hverandre faglig og administrativt, både internt i kommunene og på tvers av kommunegrenser, som kollegaer.

– Kommunene har en forventing til seg om å være i førersetet i etterlevelse av lov og forskrift samtidig som man er tar vare på miljø og bærekraft. Bydrift har som mål å ta i bruk nye digitale løsninger og automatisere driftsoppgaver for å gi økt tjenesteproduksjon. Dette krever gode samarbeid og utveksling av beste praksis, forteller Sviland.

Ønsker seg egne parknettverk iren.lundby@kommunalteknikk.no

Det er ingen tvil om at parkfaget er omfattende. Sviland ser at det vil være mye å hente dersom man samler de som jobber med park i nettverk for å dele både gode og dårlige erfaringer på tvers av kommunegrenser. Det vil være en styrke både for forvaltning og drift å kunne ha en felles møteplass.

– Det finnes en hel del problematikk som vi kan samarbeide om. Det første som dukker opp er blågrønne løsninger, forteller han og viser til at nye anlegg som bygges med inntegnede blågrønne løsninger. – Her finnes det lite kunnskap og erfaring.

– Dette er et helt nytt segment innenfor anleggsgartnerfaget. Vi i kommunene må kunne drifte disse anleggene på en god måte og da må vi opparbeide oss en forståelse av hvordan anleggene fungerer og hvordan vi skal vedlikeholde dem.

I tillegg trekker Sviland frem både rekruttering, kompetansebygging og digitalisering som spennende overordnede temaer for nettverk for park –som han mener har flere overlappende temaer med veg.

– Det er også mange overlappende problemstillinger med veg, som regnbed, kjemikaliefri ugressbekjempelse og bytrær, avslutter bydriftslederen.

Dersom du eller noen du kjenner er interessert i å delta i et parknettverk, ta kontakt med seniorrådgiver i NKF veg og park Iren Lundby.

Jon Adler Torp Rådgiver NKF byggesak jon.torp@kommunalteknikk.no