Det er vanskelig å sabotere et brannskille

Etter sammenslåingen med Hurum og Røyken i 2020 har nye Asker kommune 1300 kommunale boliger. På kommunale boliger anses risikoen for brann noe større enn ellers. Dette gjør at Asker kommune har siden 2017 jobbet med plan for oppgradering av brannsikkerhet i boliger.

– Vi har, som mange offentlige bygningseiere, stått overfor oppgradering av brannsikring i våre kommunale boliger. I våre eksisterende boliger har vi gjennom mange år hatt fokus på El-sikkerhet, komfyrvakter, manuelt slokkeutstyr og så videre, forteller Nerli.

Kravet til oppgradering i henhold til §8 i Forskrift om brannforebygging krever mer enn det; oppgradering av sikkerhetsnivået til byggverk bygget før byggforskrift av 1985.

– Prosessen startet med en tilstandsvurdering av våre boliger i Asker i to trinn; Asker Nord og Asker Sør, med tilhørende politisk forankring og behandling hvor vi valgte å fokusere på selve grunnkonstruksjonen med oppgradering av passiv brannsikring, forteller Nerli.

Asker har med det valgt å sørge for å oppgradere eller etablere nye brannseksjoner og -skiller i eksisterende eldre bygningsmasse.

– Sikrer man selve bygningskonstruksjonen så har man oppgradert byggverket, men også sikret mot brannspredning på tvers av brannceller og seksjoner, forteller Nerli.

– Har man «grunnmuren» i byggverket brannsikret vil man kunne redde men-

F.v: Erik Hole (nettverksrådgiver i NKF), Martin Løiten Dahl (avdelingsleder eiendom, Asker kommune) og Mona Nerli (fagansvarlig brann og prosjektkoordinator, eiendom, Asker kommune). Foto: Sindre Haarr neskeliv og bygningsverdier uten at hele byggverket blir totalskadet. I tillegg har vi valgt i samme prosjekt å installere heldekkende brannalarmanlegg og direktevarsling på utsatte eiendommer, supplerer Løiten Dahl.

Nerli og Løiten Dahl mener at om man først har oppgradert de bygningsmessige forholdene, så vil det være enklere og mer kontrollerbart å i fremtiden gå inn i enkelte bygningstyper eller boenheter og ekstra sikre med for eksempel slokkeanlegg, heldekkende eller mobile enheter.

– Faglig sett er jeg skeptisk til at man går direkte på aktive tiltak som eksempelvis slokkeanlegg, da vi vet av erfaring at sabotasje forekommer på teknisk utstyr i utsatte boliger. Ved en eventuell brann kan slokkeanlegg risikere å ikke fungere av den grunn, forteller Nerli.

Hun mener at dersom man gjør de bygningsmessige grepene først, så er komplettering med slokkeanlegg en sikrere måte å redde menneskeliv. – Man vil få en mye større nytte av slokkeanlegget, uansett type.

Lite lignende prosjekter

Nerli påpeker at hun ikke kjenner noen andre som har løst brannsikringen av kommunale boliger i kommunen.

– Ved forberedelser til vårt prosjekt viser det seg at vi ikke finner tilsvarende prosjekt i markedet og Asker kommune valgte en tydelig linje med krav til detaljkunnskap og kvalitetssystemer mot en spesialisert bransje for å sikre oppgaveforståelsen og verdien.