Kommunalteknikk #3-21 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

3-2021 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Kommunalteknikkens first lady

Vil utfordre støykompetansen i kommunene

Ekstremvær og klimatilpasning

BEST I KLASSEN SCT SMART CONVEYING TECHNOLOGY

Vil du vite mer?

• Redusert vedlikehold med opptil 85% • Lavere livssykluskostnader y Redusert vedlikehold med opptil 85 % • Enkelt og raskt vedlikehold uten spesialverktøy y Lavere livssykluskostnader

• Lengre levetid for rotor og stator

y Enkelt og raskt vedlikehold uten spesialverktøy

y Lengre levetid for rotor og stator

Xylem har agenturet for Seepex eksenterskruepumper i Norge.

XYLEM HAR AGENTURET FOR SEEPEX I NORGE. Seepex er anerkjent for produktutvikling og kvalitet,EKSENTERSKRUEPUMPER og mange kunder er allerede kjent med «Smart Conveying Technology». SEEPEX er anerkjent for produktutvikling og kvalitet, ogsom mange med «Smart Conveying Technology». SCT er en revolusjonerende serie med eksenterskruepumper gir etkunder enkelt er ogallerede effektivt kjent vedlikehold. Stator kan demonteres på SCTog er også en revolusjonerende med eksenterskruepumper somdemontere gir et enkelt effektivt vedlikehold. Stator kan plass, etterstrammes vedserie slitasje. Rotor kan fjernes uten å måtte heleog pumpen. demonteres på plass, og også etterstrammes ved slitasje. Rotor kan fjernes uten å måtte demontere hele pumpen.

Ta kontakt med Xylem Norge: seepex.norge@xylem.com Ta kontakt med Xylem Norge: 22 90 16 00 ole.christian.stromberg@xyleminc.com 22 90 16 00

leder Den som eier data, eier også retten til å styre Kommunalteknikere bygger samfunn sammen med innbyggere og politikere når vi lar teknologien utfordre oss. Men; vi må ta kontroll på dataene våre for å sikre at vi tar vare på demokratiet. Da klokka klang, så fort de sprang, og ingen stod igjen og hang. Ja, mange av oss husker nok sangen som Margrethe Munthe ga ut i 1905. Når jeg i denne utgaven leser om Rakkestad Kulturskole skulle jeg ønske at Margrethe Munthe, som jobbet et liv på Bolteløkka skole, kunne få opplevd spranget skolen har tatt de siste 120 årene. Vi tar for gitt at det er rent vann i kranen. Vi tar for gitt at søppel blir hentet når det skal og i økende grad blir resirkulert. Vi forventer at det er lys langs veiene våre. Vi forventer at vi har offentlige bygg for ulike formål med god standard, at byggene er fleksible og at de i økende grad bygges sirkulært. Men det er mange, som Margrethe, som jeg gjerne skulle vist utviklingen av tekniske tjenester i dagens kommuner. Den løpende innovasjonen og endringen i norske kommuner er det de tusenvis av ansatte i sektoren som tar ansvaret for. Engasjerte fagpersonene med et hjerte for kommunen sin lar seg utfordre og utfordrer etablerte sannheter. De står i den daglige diskusjonen mellom hva de som fagpersoner mener er best, hva politikere mener er best og hva innbyggere mener er best. Som innovasjonsleder i snart 20 år, vet jeg at vi alltid må la teknologien utfordre oss til å tenke nytt. Teknologiens evne til å løse utfordringer ser vi i hele vår sektor. Vi ser hvordan ønske om å ta vare på miljøet gjør at vi tenker i sirkulære modeller. Her i NKF hører vi hver eneste dag historier om prosjekter der kommunen har fått «mer for mindre» og tenker på tvers av sektorer og behov. Digitaliseringen av offentlige tjenester fører til at kommunene nå sitter på enorme mengder data. Det som bekymrer meg, er at vi gir fra oss våre data til private aktører uten å

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Tollbugata 8 A 0152 Oslo REDAKSJON 114. årgang Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Kirsti Kierulf ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2021. ANNONSER Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no GRAFISK UTFORMING Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x NESTE UTGAVE Artikkelfrist: 3. november Annonsefrist: 10. november Utgivelsesdato: 23. november FORSIDEBILDER Øverst: Christopher Caspersen Nede venstre: Trond Norén Nede høyre: Benjamin Clapp

tenke over konsekvensene dette kan ha for demokratiet. På samme måten som vi eier folkeregisteret må vi eie våre tekniske data. Jeg håper derfor at vi sammen kan stoppe denne trenden og at NKF kan være et verktøy for kommunene, slik at vi sammen kan få kontroll på våre data. Kontroll for hver enkelt kommune og for sektoren samlet.

kommunal

teknikk

Ventiler for vann og avløp Axflow lagerfører et bredt utvalg av ventiler. Leveringsprogrammet omfatter blant annet sluseventiler, lufteventiler, tilbakeslagsventiler, reguleringsventiler, samt skyve- og dreiespjeldventiler. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 1

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

28.01.2019 13:51:34

Derfor kan du handle hos Ahlsell med trygghet og god samvittighet Vi vet at konsernets størrelse gir oss stor påvirkningskraft. Vi kan sørge for bedre arbeidsvilkår på utenlandske fabrikker. Vi kan minimere utslippene våre. Vi kan gjøre en forskjell – og et stort apparat er i sving for å gjøre nettopp det. Du ser det ikke nødvendigvis når du kikker i butikkhyllene våre, men bak ethvert produkt ligger flere prosesser som sikrer at du kan være trygg på at vi har gjort alt vi kan for å: • gjennomføre ansvarsfulle innkjøp • stoppe klimaendringene • trygge helsen og sikkerheten til alle involverte • utvikle den beste løsningen i samarbeid med partnerne våre

”Bærekraft i alt vi gjør”

Ord som etikk og bærekraft tar stadig større plass i bevisstheten til oss alle. De finnes som krav i anbudene, i krav til deg som leverandør og er en prioritet hos mange sluttkunder. Som Ahlsell-kunde kan du være trygg på at løsningene du handler både er produsert og transportert på mest mulig bærekraftig og etisk måte.

Les mer om Ahlsells bærekraftsarbeid på våre nettsider: Ahlsell.no/om-oss/barekraft

innhold 3 – 2021

Det er ingen tvil om at det blir klart mer utfordrende å bygge boliger med den nye retningslinjen en tidligere. Støy er et helseproblem og tas mer tak i med den nye utgaven. Trond Norén, Fagansvarlig Akustikk &Støy Asplan Viak

6 Kommunalteknikkens first lady 10 Grenlands nye ungdoms- og fritidssenter: Bamble ungdomsskole 16 Arkitekturopprøret – en viktig stemme i offentlig debatt om fysisk planlegging og byggevirksomhet 20 Mye å vinne på digitalisert renhold 22 Å tåle sin egen møkk 26 Hvordan kan kommunene jobbe bedre med klimatilpassing og ekstremvær fremover? 28 Æresmedlem i NKF Sigbjørn Hessen har gått bort 30 Ny støyretningslinje T-1442/2021 vil utfordre støykompetansen i kommunene 34 Det er vårt ansvar å engasjere politikerne i den digitale utfordringen! 36 Praktbygg i malmfurutre: Rakkestad kulturskole 40 Skal gjenvinne plast med ny miljøvennlig teknologi 42 På gjensyn! 44 Mosjøen renseanlegg: Midt i Norge, midt i byen 48 Kurs 49 Leverandørguide

Proline Promag W uten krav til rettstrekk - Verdens første elektromagnetiske mengdemåler med full nøyaktighet uten restriksjoner. www.no.endress.com

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

HØYTEKNOLOGIFEMINIST: – Jeg kaller meg høy teknologifeminist. Data er for viktig til at menn skal få styre med et på egen hånd. Foto: Christopher Caspersen

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Kjell Jørgen Holbye Journalist

Kommunalteknikkens first lady – Jeg er utrolig glad for denne muligheten til å bidra til kompetanseutvikling og bærekraft i kommunalteknisk sektor, sier nyansatt administrerende direktør for Norsk Kommunalteknisk Forening, Kirsti Kierulf. Med seg i bagasjen har foreningens første kvinnelige leder lang og bred erfaring fra databransjen, som gründer og kommune- og fylkespolitiker.

et startet allerede da hun var liten. Faren drev fabrikk i Asker, og Kirsti jobbet på fabrikken som ekstrahjelp. – Det var den gangen datamaskinene var sorte med oransje skjermer, sier hun og ler. – Men det satte i gang noe i meg, og siden har jeg vært veldig opptatt av digitaliseringen og de mulighetene det gir, sier hun. Etter siviløkonomistudier på BI, der hun skrev masteroppgave om Oslo som reisemål for vinterturister, gikk veien

videre til IBM. – Siden har jeg stort sett vært i databransjen, sier hun. Dels i store selskaper som IBM, Accenture og Creuna, men også som gründer med hele ni oppstartsbedrifter i beltet – som gründer, styremedlem eller ansatt. Blant annet var hun med å starte opp landets første driftssentral sammen med Landbruksdata på AS/400, og hun har vært på å utvikle de første CRMsystemene basert på Lotus Notes og Microsoft.

Engasjementet for IT har også ledet til at hun var initiativtager til Oda-programmet for kvinner i databransjen, og leder for Kvinneuniversitetet på Løten. – Jeg kaller meg teknologifeminist, sier Kirsti Kierulf. – Data er for viktig til at menn skal få styre med det på egen hånd, slår hun fast. Derfor var det ikke unaturlig at Kierulf også satt i de første Altinn-rådene. Digitalisering av offentlig sektor er blant NKF-lederens hjertesaker.

PÅ UTSTILLING: Da den nye direktøren skulle avbildes ble resten av administrasjonen hasteinnkalt. F.v.: Jon Adler Torp, Unn Vaage, Sindre Haarr, Kirsti Kierulf, Lene Hollseter, Erlend Sjåvik Hanssen, Elisabeth Leikanger, Andreas Birkeland og Lise Vitsø. Torbjørn Vinje var på hjemmekontor denne dagen.

4KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2021

digitalisering? Det blir et viktig område fremover, sier hun. Internt i NKF ønsker den nye lederen å bygge opp mange flere fagnettverk. Kompetansedeling på tvers av kommuner og regioner vil bli alfa omega for en kommunesektor med stadig flere oppgaver, mener hun.

Ny administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf. Her med resten av administrasjonen i bakgrunnen. Foto: Christopher Caspersen

– Det er så spennende. Det er alltid mulig å jobbe i privat sektor, men offentlig sektor angår oss alle, sier hun. Kommunesektoren ligger hennes hjerte spesielt nær. – Det er i kommunene folk bor, og det er der de mottar de fleste tjenestene i hverdagslivet, slår hun fast. Kierulf har da også lang erfaring med kommunale tjenester – både som kommunestyrerepresentant i hjemkommunen Asker, og i Viken fylkeskommune. I tillegg var hun programleder for KommIT i 2013 – det første digitaliseringsprosjektet i kommunal sektor. Etter dette startet hun velferdsteknologibedriften Caretech som senere ble solgt til en større investor. – Det er ikke få sykehjem jeg har krøpet rundt i for å finne gode metoder for å lage infrastruktur for digitalisering. Det er dessverre ikke alltid like enkelt, sier hun. Kierulf kommer til NKF fra Creuna, der hun hadde stilling som Client Director og ledet en satsing mot offentlig sektor. Da hun fikk øye på utlysningen fra NKF, var det drømmejobben som stirret henne i øynene. – Ja, det er ikke lang ifra. Jeg har et brennende hjerte for denne jobben, og gleder meg til å få lov til å lede en så flott gjeng. I realiteten har vi jo så godt som hele kommune-Norge som medlemmer. Det er en utrolig spennende oppgave å få være med på å koordinere og legge

til rette – uten å bestemme selv. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt for alvor, sier hun. Hvilke områder mener du er spesielt viktige fremover? – Den miljøbevisstheten som har vokst frem nå vil stille nye krav til kommunalteknisk sektor, mener Kierulf. – Tekniske tjenester må tilpasse seg, som for eksempel når det gjelder overvannsproblematikk og vannsystemer. Ekstremværet er kommet for å bli, og vil gjøre at vi må prioritere annerledes enn før, sier hun. – Det samme gjelder på veiområdet – hvordan skal vi bruke kommunale og fylkeskommunale veier effektivt, og på en måte som prioriterer kollektivtrafikk. Innen bygg og eiendom er det digitalisering som gjelder, og vi kommer til å bygge annerledes enn før, med sensorikk og smarte dingser. Vi planlegger blant annet en videreutvikling av IK-bygg for å møte behovene knyttet til smarte bygg, sier hun. Planarbeid er et annet felt Kierulf brenner for. Mer systematisk arbeid med plan og miljø blir viktig, tror hun, og har ambisjoner om at NKF skal bli enda bedre til å støtte kommunene i planarbeidet. – Jeg har jo tilbrakt et helt liv i IT-bransjen, og har forhåpentligvis noen erfaringer som kan være nyttige. Det mange ikke ser, er at kommunene egentlig sitter på en planøkonomi, og at planleggingen derfor er helt sentral. Hvilke behov utløser nye planer, og hvordan skal de utformes for å legge til rette for fremtidig

– Kommunesektoren vil møte tøffe økonomiske krav fremover, og det blir enda viktigere å ha rett kompetanse til rett tid. Her vil nye nettverk, mer erfaringsdeling og ikke minst nye verktøy stå sentralt, og vi skal være med å bygge den kompetansen kommunene trenger – i nært samarbeid med våre medlemmer. Vi arbeider med en ny strategi som skal presenteres for landsmøtet vårt til våren, og jeg ser frem til det arbeidet, sier Kierulf. En sentral utfordring for mange kommuner er stagnasjon eller til og med nedgang i innbyggertall. Det opptar Kierulf. – Vi må finne frem til en bærekraftig modell for kommuner som ikke har vekst i innbyggertall. Det handler både om å ivareta en voksende seniorbefolkning, men også om alle norske kommuner skal være generalister i fremtiden. Kanskje kan vi tenke oss kommuner som spesialiserer tjenestene mot for eksempel hytteturister, men velger ikke å ha skole, rett og slett fordi økonomien ikke tillater det? Per i dag er det ingenting som hindrer kommuner i å spesialisere seg – så lenge det etableres tilbud i samarbeid med for eksempel nabokommunen, påpeker Kierulf. – Det vil i så fall få konsekvenser for hvordan kommunene blir tildelt midler – det er ingen hemmelighet at KS lenge har arbeidet for at kommunene skal tildeles mer frie midler enn i dag. Sin svenske ektemann traff hun da hun skulle selge ham en datamaskin – og sammen har de to gutter på 26 og 28 år. Til tross for høyt aktivitetsnivå har ikke Kierulf noen problemer med å fylle fritiden. – Jeg liker å arbeide i hagen, og så trener jeg hver onsdag. Da drar jeg dekk i skogen sammen med en gjeng mosjonister. Vi trener ikke til noen Grønlandsekspedisjon, men har valgt en sunn og enkel treningform der vi får vært mye ute. Det er noe jeg anbefaler alle, avslutter Kierulf.

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Tenk miljø. Tenk gjenbruk av lokale masser. Tenk Basal-produkter.

I en komplett ledningsgrøft er det anleggsfasen som gir størst miljøbelastning. Ved å benytte stedlige masser kan man unngå store mengder CO2 utslipp! Betongrør kan omfylles med kult og gjenfylles med stein inntil 300 mm direkte over beskyttelseslaget. Basal tilbyr rådgivning om hvordan man minimerer klimafotavtrykket ved installasjon av betongprodukter. Gjenbruk av lokale masser er bærekraftig og miljøvennlig!

UNØDVENDIG FORBRUK! Her går det ett lass med pukk pr. meter grøft! Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Holmen Betong AS · Jaro AS · Loe Rørprodukter AS · Loe Narmo Betong AS · Loe Rørprodukter Nord AS · Loe Sylteosen Betong AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong Verdal AS · Nobi AS · Skjæveland Cementstøperi AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunatleknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Omgitt av skog ligger det moderne skole- og aktivitetssenteret med (f.v) skatepark/amfiscene, svømmehall og idrettshall i to etasjer. I bakgrunnen ser vi ungdomsskolen bygget i massivtre i fire etasjer. Foto: Kjell M. Jacobsen

Grenlands nye ungdoms- og fritidssenter:

Bamble ungdomsskole Bamble kommune har samlet fem ungdomsskoler i Nye Grasmyr ungdomsskole. Prosjektet er stort, og har en investeringsramme på 490 millioner kroner. Ungdomsskolen har en kapasitet for 540 elever på 8.-10. trinn, men er dimensjonert for å kunne skaleres opp til 600 elever.

jennom etablering av industri opplevde Bamble kommune en voldsom befolkningsvekst på 1970- og -80-tallet. Toppen ble nådd på 90-tallet med 14 000 innbyggere, men

befolkningsveksten har siden den gang vært flat og elevtallet har gått ned. – Et likeverdig tilbud til alle elevene i kommunen har vært et viktig argu-

ment for den løsningen vi har i dag. På enkelte av ungdomsskolene har elevtallet blitt mer enn halvert i de siste 15 årene, forteller prosjektkoordinator Høgne Skøld.

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Bamble ungdomsskole, svømmehall og idrettsanlegg Prosjektkoordinator Høgne Skøld og prosjektleder Rolf Dehli jobber i kommunen og har begge sittet tett på prosjektet fra starten. Plassering Grasmyrarealet, og utbyggingsmulighetene der, har lenge vært tenkt på som et formålstjenlig område for et felles kultur- og skolebygg. – Området ligger også kommunikasjonsmessig gunstig til med tanke på areal- og transportplanen for Grenlandskommunene. I planen har kommunene forpliktet seg til å legge til rette for tjenestetilbud og boligbygging langs en akse fra Langesund til Skien, sier Skøld. Kommunen har laget en områdeplan for hele Grasmyrområdet. Planen omfatter blant annet bygging av 80 nye boliger i nærområdet. I tillegg legges det til rette for utbygging av 300-400 nye boliger noe lenger sør. I områdeplanen var skolen inntegnet og plassert. Skolen har fire etasjer og det er strenge utbyggingskriterier på grunn av verneverdige skogsområder. – Vi har utfordret grenseverdiene ved å bygge mer ut i bredden i forhold til høyden. Her i området er det kalkfuruskog som i norsk sammenheng er en sjelden art, forteller prosjektleder Rolf Dehli.

Brukergrupper – Vi har hatt betydelig grad av brukermedvirkning. I fasen før byggestart gikk vi inn i en samspillsfase med entreprenøren. Brukergrupper fra skolen, idretten, kulturskolerektor og andre fra kommunen ble involvert for å komme fram til gode løsninger, forteller Dehli. Elevrådet og kommunens brukergrupper har deltatt aktivt i utformingen av uteområdene, og prosjektgruppen har hentet inn både elever og andre med buss for å ha dem med i prosessen. Prosjektlederen poengterer videre at både entreprenør og arkitekt har vært lydhøre for de innspill som har kommet. – Det har vært med å sørge for eierskap til prosessen for alle brukergrupper, forteller Dehli og viser til at nettverket av brukere også har deltatt i utformingen av innemiljøet på skolen. Ungdomsskolen Flerbruksskolen inklusive idrettshaller og svømmehall er et bebygget areal på 15 000 m2. På spørsmål om elevkapasitet, kvalitet på bygg og spesielle særegenheter ved skolen er det stolte prosjektledere som forteller: – Skolen har makskapasitet på 600 elever. Skolebygget og den ene av de to idrettshallene er oppført i massivtre.

Total investering: Tomte areal: Byggeperiode: Bebygget areal:

390 millioner kroner 25.000 m2 aug. 2019 – juli 2021 15.000 m2

Byggtekniske opplysninger: Ungdomsskole: 4 etasjer Svømmehall og to idrettshaller bygd i tre etasjer: 1.125 m2 pr hall Bamble ungdomsskole kultursal: øvings- og musikkrom lydrom slagverkrom aktivitetssal med speil kantineområde med skyfallvegger Skate-/parkourpark

400 m2 200 m2 23 m2 60 m2 151 m2 400 m2 1.000 m2

Miljømålet er å redusere energiforbruket for skolebygget med 50% i forhold til rammekrav i referansebygg, mens det for idrettshallene og svømmehallen er målet en reduksjon på 30%. Bruken av massivtre er viktig for å nå ambisjonene. Trekonstruksjonen i byggene preges av søyler, dragere og krysslimt tre til veggene. Særpreget ved ungdomsskolen er kulturdelen, Bamble kulturskole, som ble tildelt ekstramidler i forbindelse med prosjektet.

Prosjektleder, Rolf Dehli (t.v.) og prosjektkoordinator, Høgne Skøld. gleder seg til å ønske elevene og øvrige befolkning velkommen til både skolen og aktivtetssenterne. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

Tradisjonelle klasserom med tilknytning til åpne lyse arealer og andre undervisningsrom. Foto: Kjell M. Jacobsen

Musikkrommene Det er sju musikkrom som er tilpasset alt fra band, korps, akustisk-, klassisk-, og elektronisk musikk. De ekstra kulturmidlene som skolen er blitt tildelt har gjort det mulig å koble rommene opp til studio. På den måten er

det mulig å ta opp lyden fra øvingsrommene.

demping har vi også benyttet oss av tykke gipsplater, forteller Skøld.

– I tillegg har det vært mulig å investere noe mer på akustikk. Vi har laget doble vegger med luft mellom lagene som gir god lyddemping. For enda bedre lyd-

Veggene i rommene er skrå slik at lydopplevelsen i rommet skal bli best mulig. For å få mest mulig lys er det investert i store vinduer ut mot gangen.

Kultursalen har uttrekkbar tribuneplass til 280 personer. På dagtid er salen en del av kantineområdet, mens på kvelden ved arrange menter kan området deles opp med en Skyfall-vegg. Foto: Kjell M. Jacobsen

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Lærerrommene er modulbasert og moderne. Foto: Kjell M. Jacobsen

Kultursalen Hjertet i skolen er kultursalen som har plass til 280 personer. På dagtid er Kultursalen en del av kantineområdet, mens på kvelden og ved arrangementer kan området deles opp med en Skyfall-vegg.

– Veggen gjør det så godt som lydtett. Det betyr at det er mulig for elevene å sitte utenfor veggen og jobbe uten at de blir forstyrret av musikk fra forestillinger og lignende, forteller Skøld.

Uteområdet Uteområdet på den nye skolen byr på et mangfoldig aktivitetstilbud. – Her er det bygget både skatepark, strandbane for både håndball og fot-

Lydstudioet på 23 m2 er moderne og tidsriktig. I tillegg har Kulturskolen sju musikkrom. Disse rommene er tilpasset alt fra band musikk, akustisk musikk, korps og klassisk musikk til elektronisk musikk. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

I tillegg til tradisjonelle klasserom er det også i nær tilknytning åpne undervisnings- og aktivitetsrom. Foto: Kjell M. Jacobsen

ball, tuftepark og et uteamfi. I tillegg legger vi opp wifi- og ladepunkter utendørs, sier Skøld.

ert tilbud. Svømmehallen har vært planlagt siden 70-tallet, så det er veldig bra at den kommer på plass nå, sier Skøld.

Også den nye idrettshallen byr på et mangfoldig tilbud med både basishall for turnaktiviteter, svømmehall og gymsal.

Elevtjenester Helsesøster, helsestasjon for ungdom, rådgivere, sosiallærer, miljøterapeuter og skolepsykolog vil også få lokaler på skolen. – Fra før av er helsestasjonen for ungdom en tjeneste som er dårlig besøkt i

– Her blir det mye aktiviteter for lag og foreninger, men det gir også skolen en unik mulighet til å legge opp til et vari-

Bamble. Det skyldes nok at den ligger langt unna både ungdomsskolen og den videregående skolen. Vi håper at det vil bli lettere for ungdommene å ta kontakt med helsestasjonen når den er på samme sted som skolen, forteller Skøld. Flerbruksskole og aktivitetssenter – 7 dager i uken. – Utgangspunktet er at dette bygget

Vi takker for samarbeidet og leveransen av tak til Bamble Ungdomsskole LETT-TAK Idrettsbygget består av to haller. Idrettshallen i første etasje er en tradisjonell hall som kan deles opp i moduler. I 2. etasje (avbildet) ligger en turnhall som på sikt skal være en del av et interkommunalt samarbeid med Porsgrunn. Foto: Kjell M. Jacobsen

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

BAMBLE UNGDOMSSKOLE

Prosjektering og levering av Massivtre og Limtre

Det er et moderne svømme- og badeanlegg med dragere i krysslimt tre som er åpent for publikum syv dager i uken. Bassenget kan deles opp i soner med forskjellige tempera turer og brukes som et terapibasseng. Foto: Kjell M. Jacobsen

skal brukes fra morgen til kveld. Derfor får kulturavdelingen en sentral plass med sine elever inn i egne øvingsrom som dansesal, kultursal, slagverkssal, lydstudio og sceneområder. Det er bygget med tanke på flerbruk, og vi ser allerede nå at det er tilnærmet full kapasitetsutnyttelse. Når vi tar i bruk svømmehallen, vil også den være åpen hele uka, forteller Skøld.

– Idrettshallen som lå i området fra før ble av praktiske og økonomiske formål revet. Nå har kommunen bygget to idrettsbygg i tillegg til den nye svømmehallen. Det ene av idrettsbyggene er laget for turn og skal treffe flere målgrupper. Idrettshallen kan deles opp i moduler og skal sammen med turnhallen og svømmehallen utgjøre aktivitetssenteret for hele kommunen, avslutter Dehli.

Vi gratulerer Bamble kommune med ny ungdomsskole, svømmehall og idrettshaller. Backe Vestfold Telemark har vært totalentreprenør på prosjektet Bamble U-skole, svømmehall og idrettshaller.

Vi gratulerer Bamble kommune med ny ungdomsskole, svømmehall og idrettshaller. Malermester Kjellsen & Tufte AS har stått for alle malerarbeidene med nye Bamble U-skole, svømmehall og idrettshaller.

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

pdfMachine Is a pdf writer that produces quality PDF files with ease! Produce quality PDF files in seconds and preserve the integrity of your original documents. Compatible across nearly all Windows platforms, if you can print from a windows application you can use pdfMachine. Get yours now!

Vi gratulerer Bamble kommune med ny ungdomsskole, svømmehall og idrettshaller. GS Maskin AS har stått for grunnarbeidene med den nye Bamble U-skole, svømmehall og idrettshaller.

Vi gratulerer Bamble kommune med ny ungdomsskole, svømmehall og idrettshaller. Alt Installasjon AS har stått for alle elektroarbeidene med den nye Bamble U-skole, svømmehall og idrettshaller

Eskild Narum Bakken Universitetslektor NTNU

Arkitekturopprøret – en viktig stemme i offentlig debatt om fysisk planlegging og byggevirksomhet Arkitekturopprøret har i løpet av 2021 blitt en viktig stemme i offentlig debatt om fysisk planlegging og byggevirksomhet. «Opprøret» har vokst jevnt i sosiale media i de nordiske land en håndfull år, den norske facebooksiden ble etablert i 2017, og med bildevennlig instagramside på nyåret 2021 eksploderte fenomenet. Men hva er opprørerne egentlig imot, hva ønsker de som erstatning, og hvem har ansvaret for at det bygde miljø blir som det blir? Er regelverket for dårlig, eller blir det ikke brukt? Oppfatningene spriker, og både profesjonsautoritet og begrepshegemoni er i bevegelse.

stetikk er arkitekturopprørets hovedfokus, fellesnevneren i denne mangfoldige gruppen er at folk er misfornøyde med hvordan det bygde miljø er utformet og organisert.

Høyt på ønskelisten står skjønnhet, harmoni, variasjon, orden og sammenheng, human skala, detaljering, ornamentikk og anerkjente former. Tradisjonell arkitektur framstilles i stor grad

som forbilder, uten at dette presenteres som eneste mulighet. Lokal medbestemmelse er også en kampsak, med en oppfatning om at demokratiet fungerer utilstrekkelig i plan- og byggesa-

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

ker, og at lokal byggeskikk er et poeng i seg selv. I et intervju i Nettavisen 2. april 2021 uttrykte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup skepsis til arkitekturopprøret, men han understreket at kommunene har juridisk mandat og handlefrihet som de ikke benytter fullt ut. Arkitekturopprøret har i kulissene alliert seg med Vellenes fellesorganisasjon i et lovforslag til plan- og bygningslov som skal sikre reell lokal medbestemmelse. Forslaget ble strategisk lagt ut på organisasjonens nettside foran høstens valgkamp, og intensjonen er å fremme det formelt etter valget. Arkitekturopprøret framstiller hovedproblemet som at dagens arkitektur og stedsutvikling henger fast i modernismen, som angivelig representerer et unaturlig brudd med tidligere tradisjoner. Monoton «kassearkitektur» preget av minimalisme og nakne overflater blir satt opp mot tradisjonelle stilretninger, og kan skape et inntrykk av at opprø-

rerne vil tilbake til fortiden. Dette er en oppfatning som «opprørerne» benekter. Tradisjonelle løsninger blir betraktet som tidløse, mens funksjonalisme blir framstilt som tidsbundet og elitistisk, stikk imot hva tilhengere av funksjonalismen ofte hevder. Arkitekturopprøret mener at vitenskapen er på deres side, og vil ha evidensbasert planlegging og bygging ut fra menneskelige behov. De hevder i realiteten at arkitekturen, de prosjekterende og beslutningstagerne er i utakt med både folkemeningen, kulturarven og biologiske, evidensbelagte behov. Budskapet kompliseres av de mange aktørenes ulike bakgrunn og kompetansenivå, og argumentene passerer ofte forbi hverandre. Debatten kjennetegnes av mangel på estetikkrelevante begreper, temaet er ikke et vanlig skolefag som alle kjenner, og er vanskelig å håndtere også for profesjonelle aktører i plan- og byggesaker. Mangelen på felles terminologi og felles faglig plattform

skaper reelle utfordringer i den praktiske anvendelsen av byggereglene. Historien kan belyse debatten, for uenighet om arkitektur er ikke noe nytt. Ulike land og regioner har alltid hatt sine særpreg, men for 100 år siden lanserte modernismen nye og globale ambisjoner, karakterisert som «the international style». Den industrielle revolusjon hadde skapt forurensede storbyer og slum, og funksjonalismens reformorientering var særlig rettet mot praktiske hensyn og sosial boligbygging; husrom med sanitæranlegg, ren luft og sollys til alle! Men med ensidig nytteorientering ble estetikk og ornamentikk overflødig, man fokuserte på det funksjonelle, derav navnet funksjonalisme. De gamle stilartene ble betraktet som en del av problemet, og barnet ble kastet ut med badevannet. Resultatet ble et minimalistisk formspråk tilpasset utilitarisme og industriell masseproduksjon, stilartenes tvangstrøye ble ikke fjernet, men man skapte en ny stil; funkis.

Brimer høydebasseng

Høydebasseng med innside av glassfiber Lyse og glatte innsider Lett å halde reint Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller! Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

www.entec.no

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

Entec Group AS | Storehølvegen 9 | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no

Effektive løysingar

Funksjonalismen ble videreført i etterkrigstidens senmodernisme. Byplanene ble funksjonsdelt med boligblokker i periferien, mens Europas tradisjonelle bysentra ble revet og erstattet med handel- og kontorbygg i «samvirkelagsarkitektur». Da våknet en europeisk estetisk bevissthet i form av Arkitekturvernåret 1975, som en parallell til EU-kampen. Norge profilerte seg sterkt med satsing på tre tradisjonspregede områder; Røros, gamle Stavanger og fiskeværet Nusfjord i Lofoten. Den tradisjonelle arkitekturen ble symboler på identitet, både regionalt og nasjonalt, slik den også hadde vært på 1800-tallet. Dette igangsatte den største estetikksatsingen i norgeshistorien, som kulminerte med reform av plan- og bygningsloven midt på 1990-tallet, der estetikkbestemmelsene ble betydelig utvidet i både plandelen og bygningsdelen. Men ved årtusenskiftet pendlet den funksjonsorienterte trenden tilbake med særlig fokus på bærekraft og sosiale hensyn, vi har nå hatt 20 år med nyfunksjonalisme i gråtoner, lenge påpekt av forskere. 2008loven fjernet den kommunale hjemmelen til å utforme juridisk bindende estetiske

retningslinjer, og den eksplisitte hjemmelen til å forlange «skjemmende farger» endret ble tatt ut av skjønnhetsparagrafen. Når arkitekturopprøret i dag vil ha fargerikdom, detaljer og skjønnhet presenteres dette som uttrykk for menneskelige behov, ikke som smakspreferanser. Man mener kort sagt at funksjonalismen mangler noe grunnleggende menneskelig. Parallelt har det de siste tiårene foregått en uniformering av fysisk planlegging og bygningsutforming gjennom internasjonale direktiver og standarder rettet mot allmenne funksjonelle goder, i stor grad på bekostning av estetiske muligheter. 1. juli 2021 ble TEK 17 § 8-10 Opparbeidet uteareal opphevet, av fortettingshensyn. Paragrafen ga juridisk hjemmel for ivaretagelse av grunnleggende hensyn til estetikk og bokvalitet, veiledningen omtalte bl.a. «utsikt, dagslys, fasadeuttrykk, riktige forhold mellom byggverkets enkelte deler og helheten, samspillet mellom volum og høyder, tilpasning til landskapet og omgivelsene (tiltakets fjernvirkning) og tilpasning til terrenget og

omgivelsene». Dette er egenskaper som arkitekturopprøret kontinuerlig etterspør, men som kommer i konflikt med en overordnet bærekraftagenda. Mottiltak mot utviklingen lanseres gjennom begreper som «sosial bærekraft» og «estetisk bærekraft». Vi ser konturene av en polarisering med modernisme og tradisjonalisme som uttrykk for to motstående politiske og ideologiske posisjoner; på den ene siden funksjonelle og overnasjonalt regulerte hensyn, på den andre siden estetikk som uttrykk for menneskelige behov og nasjonal/ regional/ lokal identitet. Dette perspektivet er forenklet, men det er et kjernespørsmål som illustrerer hvorfor «arkitekturopprøret» markerer seg akkurat nå. Dagens mediebilde presenterer en tilsvarende polarisering på flere samfunnsområder, og situasjonen beskrives ofte som en kulturkonflikt. Regulering av fysisk planlegging og byggevirksomhet gjennom plan- og byggesaker spiller potensielt en nøkkelrolle som balanserende faktor.

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

ai163110652955_Vann og avløp.pdf 1 08.09.2021 15:08:50

Utfordringer med måling av

overløp og sonevann?

KROHNE har kompetansen og løsningene på dine utfordringer • Målerør uten krav til rettstrekk for måling både av vann og avløp • Waterflux 3000 med patentert rørkonstruksjon for vann. Er også tilgjengelig i batteriversjon • OPTIFLUX 2000 “full bore” rør, nå sertifisert uten krav til rettstrekk

Vi gleder oss til å treffe hyggelige fagfolk igjen på høstens VA-dager: - Vanndagene på Vestlandet: 29.-30. september på Scandic Maritim i Haugesund - Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal: 19.-20. oktober på Scandic Seilet i Molde - Vanndammen, Driftsassistansen for vann og avløp i Nordre Nordland: 19.-20. oktober på HIN, Narvik - VA Konferansen Vest: 27.-28. oktober på Hotell Alexandra, Loen - VA-Dagene Midt-Norge: 3.-4. november på Scandic Hell Hotell i Stjørdal

www.krohne.no

produ

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

service

Kjell Jørgen Holbye Journalist

Mye å vinne på digitalisert renhold Covid-19 har synliggjort hvor viktig renhold er i det norske samfunnet, mener Merethe Forfang, leder for Fagrent, Tromsø kommunes renholdsavdeling. – Nå er det viktig at vi beholder momentum i revolusjonen faget står i, sier hun.

et begynner med digitale planleggingssystem for renhold. – For å få utbytte av digitalisering, er det nødvendig å implementere et godt, digitalisert planleggingssystem, sier Forfang.

– Her kan man knytte alle flater som skal renholdes inn i systemet, alle grunndata som ligger til grunn for leveransen. Det gir et riktig bilde av hva som skal leveres, nøyaktige kalkyler, og er førende for annen planlegging, sier hun. Klasserom, toaletter, ganger, korridorer – alle rom blir lagt inn med tilhørende renholdsbehov. Når renholderne så skal utføre jobben, markeres utført renhold på hver flate på en mobil enhet. Slik kan avdelingen til enhver tid rapportere fullstendig status for renhold i alle bygninger i systemet.

kunnskap, og Forfang er opptatt av hvordan denne kompetansen kan tas med i planlegging av nybygg og rehabilitering på et tidlig tidspunkt. – Renholdskompetanse bør tidlig inn i alle byggeprosjekter. Vi har mye å bidra med, eksempelvis ved materialvalg, overflater, møblering og byggets organisering. Dette vil både effektivisere renholdsoppgavene i det nye bygget og forlenge levetiden på bygget. Det er potensiale for å spare store summer på framtidig drift og vedlikehold, sier hun. Men digitalisering stanser ikke ved planlegging og rapportering. Renholdsroboter og sensorikk er også viktige komponenter i fremtidens renhold.

– Dette er tidsbesparende, og gjør kommunikasjon mellom ledelse, renholder og andre avdelinger mye enklere enn om man må samle informasjon hver gang. Samtidig gir det mulighet til å tilpasse leveransen mer nøyaktig, noe som også gir mer effektivt renhold, sier Forfang.

– Robotikk kommer til å bli viktigere, og har fått stor betydning under pandemien, sier Forfang. – Desinfeksjonsroboter har gjort det mulig å desinfisere rom og utstyr på mye kortere tid enn om det skulle vært gjort manuelt. Pandemien har medført endringer som vi må ta med oss videre. Mindre og bedre utviklede roboter for stordriftsrenhold imøtesees av leverandører i bransjen, sier Forfang.

Robotikk blir viktigere God innsikt og oversikt gir også mer

Må dele erfaringer – Med sensorer kan vi for eksempel få

beskjed om det mangler toalettpapir, eller om flater har behov for rengjøring. Dette muliggjør et mer behovsstyrt renhold, uten at det går på bekostning av kvaliteten. I fremtiden vil vi måtte bruke ressursene enda mer effektivt, og da vil sensorikk, robotikk og et behovs- og kvalitetsstyrt renhold være helt nødvendig, sier Forfang. – Det er stramme budsjetter, og det blir ikke et økt antall renholdere i framtiden, derfor må vi være smarte og planlegge godt for framtiden, på strategisk og operativt nivå, sier Forfang. Som nettverksleder for renhold i Norsk Kommunalteknisk Forening sitt fagnettverk, er Merethe Forfang opptatt av at renholdsledere og renholdere må komme sammen og dele erfaringer, og sette retningen for den faglige utviklingen. – Jo sterkere vi står sammen, og jo bredere kunnskapsgrunnlag vi har å slå i bordet med, jo lenger vil vår stemme bære, sier hun. – Renhold er en samfunnskritisk oppgave, og må behandles som det. Artikkelen stod først hos effektivvelferd.no

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Fra pandemidager i Tromsø. Foto: Fagrent, Tromsø kommune

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

Line Diana Blytt Seniorrådgiver Norwaste AS

Slamhaug i september 2021. Foto: Tommy Karlsen

Å tåle sin egen møkk På en konferanse i Trondheim for tjue år siden stemplet en britisk forsker Norge som «A biosolid heaven», en himmel for slam.

et stemmer forsåvidt, nesten alt avløpsslam fra kommunale renseanlegg brukes i kornproduksjon og i grøntanlegg som gjødsel og jord. På dette området resirkulerer vi faktisk godt over 80 prosent av vår egen møkk til sammenligning med Sverige og Danmark som begge er rett under 65 prosent. Det har vi gjort lenge uten at befolkningen har vært klar over det.

For mange er avløpet og slam dessverre ensbetydende risiko for smitte, lukt og giftige stoffer, og ordningen med gjenvinning av slam fra avløp er stadig

under trussel om restriksjoner. Får du først ferten av denne risikoen, blir nytten og verdien i behandlet avløpsslam i form av jordforbedring, gjødselseffekt, god samfunnsøkonomi og ikke minst større klimagassbesparelser – helt tilsidesatt i diskusjonen.

og slamentreprenører har holdt i hevd lenge. Fra gammelt var det til og med egne sidespor på jernbanen for å frakte møkk vekk fra byene. I dag, bare i Oslo, produseres seks store billass med hygienisk og kvalitetsmessig kontrollert slam hver dag fra avløpsrenseanleggene.

Kan vi finne en pedagogisk tilnærming for å få risikodiskusjonen fruktbar eller er risikodiskusjon kun basert på ideologiske og følelsesmessige uenigheter? Vi produserer faktisk 500.000 tonn jordaktig slam fra våre renseanlegg per år som i all hovedsak brukes som gjødsel og jordforbedring. En ordning bønder

Oslo og Trondheim ligger heldigvis i et den delen av Norge med mest kornproduksjon og befolkningens produksjon brukes i landbruket og i grøntanlegg. Verre er det for Bergen som har syv fjell og brattlendt landbruk. De må bruke Bergensbanen for å få møkka fram til flatbygdene.

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Slam brukes blant annet som gjødsel i åkere rundt om i landet. Foto: Tommy Karlsen

De kommunale renseanleggene, på vegne av innbyggerne, er avhengige av pålitelig, kostnadseffektiv avsetning for avløpsslammet de produser. Komplekse verdikjeder med logistikk og mellomlagringsplasser bygges. I landbruket er det bare et kort vindu til å spre slam. Slammet må moldes ned

raskt, jorda må ikke være bløt og klinete og det må skje innenfor datodefinert vekstsesong. Det samme gjelder for grøntanleggsbransjen da sesongen er kort. Selv med et av de strengeste regelverkene i Europa, hviler det alltid skepsis

og usikkerhet om avløpsslam er trygt nok. Norge har krav til kvalitet, som grenseverdi for tungmetaller og maksimalt innhold av plastsøppel, krav til hygienisk behandling og kontroll av smittefare, det skal ikke lukte vondt og det er forbud mot innhold av giftstoffer som gir risiko for skade på folk,

Effektiviser med Smart Automasjon fra Mitsubishi Electric Erfaring - Kunnskap - Nærhet Din partner for enkel og smart automatisering i Skandinavia siden 1981. Ta kontakt med oss om du vil vite mer. Telefon +47 915 02650 post-fa@no.mee.com no3a.mitsubishielectric.com

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

Selv med et av de strengeste regelverkene i Europa, hviler det alltid skepsis og usikker het om avløpsslam er trygt nok, skriver Line Diana Blytt. Foto: Tommy Karlsen

flora og fauna. I tillegg er det begrensninger på bruksmengde og arealbruk samt karantenebestemmelser etter spredning. Omfattende nasjonale risikovurderinger har vært gjennomført og nye kjemikalier og stoffer identifiseres, analyseres og risikovurderes, og vi spør fremdeles: Er slammet trygt og er resirkulering det beste alternativet? Min påstand er at hvis vi skal lykkes med økt resirkulering og materialgjenvinning må vi også være villig til å ta risiko. Det er graden av risikoen vi må tørre å diskutere da den aldri vil være null. Et eksempel på en miljøgift som ofte kommer opp når det gjelder slam, er for bromerte flammehemmere. Disse brukes i visse tekstiler og møbler som må brannsikres, og brukes i alle mulige produkter som kan bli varme som mobiler, PC-er og TV-er. Hvis du reiser til USA eller England er hver seng tilsatt dette kjemikaliet for å redde livet til de som eventuelt røyker på sengen. På den ene siden, hvor liv og verdier reddes både hjemme og på jobb, men på den andre siden, med en gang de

samme molekylene finner veien til avløpet og i slammet er de miljøgifter og forbundet med helserisiko. Først da roper forskerne på miljøfarligheten og risiko for miljø og folkehelsen. Som om hvis vi sluttet å resirkulere avløpsslam ville det både reddet miljøet og oss selv. Hva med de andre kildene? Avløp fra renseanlegg eller overvann fra lager av elektronisk avfall ut i drikkevannskilder. Hvor stor er eksponeringen fra støv i egen bolig, eller madrassen vi borrer nesen ned i på natta? Den kongelige tekniske høgskolen i Sverige (KTH) og Stockholms miljø institutt (SEI) har nylig gjennomført en undersøkelse om oppfatningen av begrepene ressurs og risiko knyttet til bruk av slam i landbruket. Bakgrunnen for studien er at i Sverige er det en sterk polarisert debatt på om man skal gjenvinne slam til landbruket som gjødsel eller om man skal brenne og destruere det. Studien har vist at frykt for forurensning og følelse av avsky er det som gir opphav til trusselen for bruk av slam som gjødsel i landbruket. Det er derfor ikke faktabasert skepsis, men frykt for ukjent risiko og en følelse av at slam er ekkelt. Og joda, slam har høy ekkeltfaktor.

Studien viser videre at det er komplekse kombinasjoner av tekniske, miljømessige, sosioøkonomiske, psykologiske og politiske faktorer som påvirker dømmekraft og beslutningstaking når det gjelder slam og bruk som gjødsel i landbruket. På den ene siden, renseanleggene og aktørene som er engasjert i faktisk bruk, forkynner fordelene ved slam som ressurs og gjentar behovet for tiltak ved kilden og risikostyringssystemer. På den andre siden, aktørene som har ansvaret for å undersøke, kontrollere og stoppe giftstoffer i samfunnet forsterker faktiske og mulige risikoer. Mange av de sistnevnte fremhever mangler i overvåking, vil minimere risiko eller vil ha et fullstendig forbud mot praksisen. Det alvorlig er at studien konkluderer med at det er en krasj mellom fakta og følelser. Denne krasjen kan gi implikasjoner for offentlig tillit og effektiv risikokommunikasjon. Selv om det er bevist at det er store fordeler med slam i landbruket og at man ikke kan påvise noen konsekvenser, er ikke denne kunnskapen nok til å øke gjenvinningsandelen i Sverige. Kan vi stole på forskere og beslutningstakere dersom de ikke klarer å skille mellom fakta og følelser og klarer vi å redusere distansen mellom grupperingene slik at vi finner en arbeids og kommunikasjonsplattform som ikke polariserer debatten? Kanskje vi må anerkjenne at risikoen knyttet til kjemikalier og smitte i slam også inkluderer følelser. Må vi erkjenne at mennesket påvirker økosystemet fordi vi vi er en del av det, og vi må derfor tåle vår egen møkk, eller kanskje ønsker vi ikke å være en del av økosystemet? Hvordan skape det rommet som gir følelsesmessig trygghet for at begge parter vil ha minst mulig miljøbelastning og likevel mest mulig nyttevirkning og resirkulering. Er det så enkelt som "Seeing is believing"? Få flere forskere og myndighetspersoner ut på renseanlegg, ut i åker, lukte, kjenne og se at slam ikke er så ekkelt som ryktet tilsier. Det må arbeides aktivt for å ha gode relasjoner mellom alle de som jobber med slam slik at vi kan stole på at vi alle jobber for fellesskapets beste.

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Dypstabilisering Har du en vei som trenger nytt bærelag? - En grusvei som må forsterkes før dekkelegging, eller en vei som er ufremkommelig i teleløsningen? Dypstabilisering kan være løsningen.

Hvorfor dypstabilisere? -

Det er miljøvennlig Naturressurser spares Det reduserer veiens fremtidige vedlikeholdsbehov Det er svært effektivt Tredjepart berøres i liten grad Det er samfunnsøkonomisk gunstig

... fordi det er smart!

Dypstabilisering er et rehabiliteringstiltak for å utbedre svakheter og/eller forsterke veiens bærelag og gi veien lengre levetid. Ved dypstabilisering benyttes veiens materialer som utgangspunkt, vi snakker altså om gjenbruk på stedet! Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv. Vi har erfaringen og deler den gjerne - kontakt oss, så kan vi diskutere mulige løsninger for din vei.

Tlf: 959 79 120 E-post: post@dypstabilisering.no www.dypstabilisering.no

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

Erlend Hanssen Sjåvik Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening erlend.sjavik@kommunalteknikk.no

New Brunswick, New Jersey – 2. september, 2021: Redningsarbeider bruker en oppblåsbar gummibåt for å komme seg gjennom de oversvømte gatene i byen etter den tropiske stormen Ida. Foto: Benjamin Clapp / Shutterstock.com

Hvordan kan kommunene jobbe bedre med klimatilpassing og ekstremvær fremover? – Det hviler et stort ansvar på kommunene for å håndtere fremtidig ekstremvær, sier administrerende direktør i NKF Kirsti Kierulf som ønsker veilederen for overvannshåndtering fra NVE velkommen. – Men tilbakemeldinger fra kommunene er at de savner flere eksempler og veiledning i transformasjonsområder i by.

en siste tids ekstremvær, blant annet i USA, understreker hvor viktig det er å jobbe systematisk med beredskap, sier Kierulf. Høringen av NVEs forslag til veileder for overvannshåndtering kunne ikke kom-

met på et bedre tidspunkt. Ekstremværet «Ida», som herjet USAs østkyst i september forårsaket den den første stormflommen noen gang registrert i New York. Dette aktualiserer hvordan kommunene møter utfordringen med økt nedbør og stormregn.

Klimaendringene skjer raskt, og effektene merkes over hele verden. Stormregnet i USA har satt en agenda for arbeidet med klimatilpassing fremover, og ordfører i New York, Bill de Blasio, har varslet arbeidet med en skybrudds plan.

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Ny veileder En ny veileder for overvannshåndtering i arealplaner, fra overordna planar til reguleringsplaner utarbeidet av NVE har vært på høring, med høringsfrist 15. september. Veilederen er laget for å støtte kommunene i arealplanarbeidet med å forebygge skade fra overvatn og store vannmengder.

– Dette er også aktuelt for flere norske kommuner, forklarer Kierulf. København ble rammet av det såkalte monsterregnet 2. juli 2011, da 150 millimeter nedbør kom i løpet av to timer. – Her hjemme har vi blitt truffet av ekstremværene Frida og Petra i 2012 og 2015. Og de direkte økonomiske erstatningsbeløpene som utbetales som følge av naturskader og ekstremvær er beløp i 100-millionersklassen, sier Kierulf. I København førte monsterregnet til at kommunen fikk i gang arbeidet med en ny Stormregnsplan i 2012. – Der identifiserte de et behov for å bruke 3,8 milliarder danske kroner for å opparbeide tuneller, kanaler og grønne overflater for å redusere skader fra ekstremnedbør i fremtiden. Når skadene fra monsterregnet beløp seg til 9 milliarder danske kroner, er det klart at det er i felleskapets interesse å jobbe med tilsvarende skybruddsplaner i norske kommuner. Her hjemme jobber Oslo kommune med en skybruddsplan. De har etablert en digital hydraulisk modell for hele byen som vil gi grunnlaget for planlegging og prosjektering av tiltak både ved nybygging og i etablert bebyggelse i form av åpning av bekker, flomveier og oversvømmelsesarealer. Forslag til veileder tas godt imot av Oslo kommune I dag er det mange kommuner som jobber godt med lokal overvannshåndtering og med blå-grønn faktor, samt at

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

større kommuner og enkelte fylkeskommuner har utarbeidet egne veiledere for overvann. Det som skiller denne veilederen fra andre tilsvarende veiledere, er at den setter søkelys på de store vannmengdene og hvordan kommunene kan jobbe med overvann i arealplanarbeidet på overordnet nivå. For i praksis er det dessverre fortsatt slik at arealplanlegging ofte forholder seg til et avgrenset planområde, selv om nedbørsfeltet strekker seg langt utenfor planområdet. Veilederen evner i så måte å løfte bevisstheten rundt hvordan kommunen kan jobbe med overvann på kommuneplan- og områdereguleringsplannivå. Oslo kommune, ved overvannskoordinator Yvona Holbein i Plan- og bygningsetaten i Oslo er positiv til forslaget som foreligger. – NVEs utkast til veilederen for overvannshåndtering kan etter innspillsrunden bli et godt verktøy for kommunene. Vi mener det er positivt at den presiserer tydelig hvilket lovverk som kan brukes og anbefaler kommunene til å definere hensynssoner og/eller egne arealformål for bl.a. flomveisystemet. – Vi tror at veilederen vil kunne bli et godt verktøy for kommuner innen overordnet planlegging, men den mangler større detaljeringsgrad for å oppfylle behovene innen detaljreguleringen. Dette er noe som Oslo inkluderer i egen tverretatlig veileder som er under arbeid. NVEs veileder tar heller ikke stilling til dimensjoneringen av trinnene i den såkalte tretrinnsstrategien for overvannshåndtering så det blir fortsatt opp til hver kommune å definere egne føringer. Ulike tilbakemeldinger fra kommunene Det er imidlertid ikke slik at alle kommuner stiller seg bak Oslo kommunes syn. NKF har fått tilbakemelding om at veilederen oppleves for detaljert på kommuneplannivå, og at eksempelvis bruk av egne formål og hensynsoner for å ivareta overvannet, først er aktuelt på reguleringsnivå. Flere kommuner

BGF Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy som sikrer forutsigbarhet for utbygger mht. krav til uterom når det gjelder vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet i byggesaksprosjekter.

opplever det å knytte kommuneplanen til en gjeldende overvannsnorm er vel så hensiktsmessig. På den måten kan man redusere behovet for en formell endring av kommuneplan, da denne har varighet på flere år, samtidig som det kan komme vesentlig endringer i løpet av planperioden. At kommunene har ulike behov og kompetanse til å jobbe med overvann er en realitet. De ulike tilbakemeldingene gjør det tydelig at det er et stort behov for å følge opp dette temaet når NVEs veileder er ferdigstilt. – NKF skal bidra med det vi kan for å støtte kommunenearbeidet med klimatilpassing og ekstremvær fremover, forteller Kierulf: – Vi skal være en pådriver for å sikre felles forståelse og praksis.

Ekstremværet «Ida» I september ble vi vitne til den aller første stormflommen (blitz flood) noen gang registrert i New York. Ekstremværet «Ida» herjet USAs østkyst og førte til store materielle skader og minst 435 omkomne (i statene New York, New Jersey og Pennsylvania). Som en respons til dette har Bill de Blasio, ordfører i New York, satt ned et ekspertutvalg som får 30 dager på å utrede hvordan byen bedre kan håndtere framtidige skybrudd og ekstremvær. I tillegg ble det annonsert et arbeid med å utarbeide en stormrespons-plan. I forbindelse med annonseringen av planen poengterte De Blasio at dette er en ny virkelighet som krever at byen jobber annerledes med overvann og ekstremvær i fremtiden.

Æresmedlem i NKF

Sigbjørn Hessen har gått bort

Sigbjørn på tur mellom Nordre Sætretind og Kolåstinden i Ørsta kommune i 1993. Foto: Privat

essen ble født på Hessa, vest i Ålesund, og har alltid snakket varmt om hjemplassen sin. Han var kjent som en omgjengelig og kontaktsøkende mann, som alltid hadde et smil på lur. Han hadde lang og solid erfaring fra kommunalteknisk sektor i Volda. Der han blant annet kommuneingeniør i 17 år, og senere teknisk sjef i 15 år. Sigbjørn var medlem av NKF i mange år og har innehatt betydelige tillitsverv og har vært oppnevnt som NKFs representant i en rekke råd og utvalg. Han var leder i Møre og Romsdals lokalavdeling i to perioder på 60-tallet og var med i hovedstyret i perioden 1971 til 1983.

Sigbjørn Hessen sto sentralt i etableringen av Samarbeidsrådet for kommunaltekniske foreninger og var rådets første leder. Han har vært formann i Nordisk kommunalteknisk samarbeidskomité og medlem av utvalget som laget forslag til NKFs vedtekter i 1971. Sigbjørn var medlem i utvalg under Miljødepartementet for utarbeiding av vannog kloakkavgiftsforskrifter av 1974, og var med i flere sentrale råd, utvalg og komiteer. Han har også medvirket på det kommunaltekniske og brann- og beredskaps arbeidet i kommune-Norge. Mange av dem som har deltatt på NKFs landsmøter møtte Sigbjørn Hessen. Han tok kontakt med de han møtte og delte raust av sin kunnskap. Han møtte

på alle landsmøter fra 1961, med unntak av ett! Han var aktiv på landsmøtene og ga representantene sitt klare syn på de saker som har vert oppe til debatt. Senere var han en aktiv pådriver for å få ny fart på fylkesavdelingen i Møre- og Romsdal, og var pådriver for den regionale strukturen foreningen hadde frem til 2014. Sigbjørn var også aktiv på andre områder. Han var stadig på fjellturer og på sjøen i egen båt, hvor fiskestanga ble aktivt brukt. Norsk Kommunalteknisk Forening vil hedre minnet til Sigbjørn og våre tanker går til Martha, barna, svigerbarn, barnebarn og oldebarna Julia og Theo.

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

SE/SL avløpspumper:

Ny hydraulikk som møter fremtidens krav og utfordringer

PUMPEN ER HJERTET I ETHVERT AVLØPSNETT Grundfos fortsetter å utvikle og forbedre pumpedesignen for å imøtekomme de stadig endrede kravene til avløpsvann. Det er spesielt urbant avløpsvann som øker i kompleksitet som utgjør nye utfordringer. Ekstreme værforhold fører i tillegg til større nedbørssvingninger og fare for oversvømmelse. For å imøtekomme den økende kompleksiteten ved urbant avløpsvann og de nye utfordringer har Grundfos utviklet det halvåpne løpehjulet Open S-tube® som gir høy virkningsgrad i et bredt driftsområde. Les mer om den nye hydraulikken på www.grundfos.no

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

Trond Norén Fagansvarlig Akustikk & Støy Asplan Viak

Pukkverk kan ofte medføre mye støy. Her fra Brekke Stenbrudd Halden. Foto: Trond Norén

Ny støyretningslinje T-1442/2021 vil utfordre støykompetansen i kommunene T-1442 har vært med oss siden 2005. Ny utgave kom 11/6-2021 og selv om tidligere grenseverdier er beholdt, betyr den store endringer for kommunene. Nå kan man ikke lengre bare kan referere til T-1442 i sine støybestemmelser. Økt kompetanse på støy presser seg fram. Hva har endret seg? Historisk sett har T-1442 alltid vært en retningslinje som kommunene skal benytte til å utforme sine egne, spesifikke støybestemmelser i de forskjellige deler av kommunen. Mange kommuner har også gjort en god jobb med dette, men det store flertallet har gjort lite mer enn en minimumsjobb og kun referert til T-1442. Noen få kommuner har ikke støybestemmelser. Enda flere tror de har det, men ordlyden har ingen juridisk

forankring eller gyldighet. Klassikeren er «T-1442/2016 eller senere utgaver av retningslinjen skal gjelde.» Ja, selvfølgelig, retningslinjen gjelder alltid som retningslinje, men tolkbar som retningslinjen er, med nye «bør» og lite «skal», medfører en slik tekst ingen juridisk grenser. Med T-1442/2021 og tilhørende veileder M-2061 så legges det opp til store endringer. Hovedendringene er kort fortalt at det nå defineres «kvalitetskrite-

rier» som skal vurderes og det innføres nye, definerte begrep som «dempet» og «stille» side. Når støy er en utfordring skal kommunen også påse at det foreligger en plan for bygge- og anleggsfasen. Det legges opp til at kommunen bør be om å få utarbeidet «støyprognoser» for bygge og anleggsfasen. Alle endringene nærmest tvinger fram at det må legges betydelig mere innsats i å utforme konkrete og spesifikke støybestemmelser i kommuneplanen enn tidligere.

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Endringene vil nok fort utfordre kommunenes kompetanse rundt tema støy. Det blir i langt større grad opp til kommunene å ta faglige vurderinger om støyutredningen tilfredsstiller kommunens samlede kvalitetskriterier, inkludert støyforhold slik ny T-1442/2021 legger opp til. Det er ingen tvil om at det blir klart mer utfordrende å bygge boliger med den nye retningslinjen en tidligere. Støy er et helseproblem og tas mer tak i med den nye utgaven. Tidligere har det vært mye søkelys på «å få det til» med forskjellige tiltak, men det er igjen et resultat av at kommunene ikke i tilstrekkelig grad har vurdert støy som et viktig kriterium i sin arealplanlegging. På sikt vil den nye retningslinjen imidlertid kunne gjøre støyarbeidet enklere dersom kommunene nå følger opp den nye retningslinjen. Blant annet sies det at kommunen skal avklare hvilke områder som egner seg for ny støyfølsom bebyggelse og hvilke som ikke er egnet. Dette må inn i kommune- og områdeplaner hvilket medfører både et administrativt og politisk arbeide i god tid før rullering av kommuneplanens arealdel. Det ligger i retningslinjens formål at den inneholder mange «bør»; – det er intensjonen at det er kommunen som skal utvikle innholdet i retningslinjen til spesifikke krav i sine planarbeider. Viktig å merke seg at T-1442/2021 også har mange «skal» og «må» som trenger oppfølging. Hvorfor en ny T-1442/2021? Fra rådgiversiden er det kanskje først og fremst alt ekstra arbeide som har oppstått fordi den gamle utgaven T-1442/2016 hadde flere feil og mangler. Kombinert med mangelfulle støybestemmelser i mange kommuner tok det mye tid og ressurser å håndtere støy gjennom et prosjekt fra A til Å. Med et stort underskudd på støyfaglige kompetanse innen akustikk i Norge er tid det som rådgiverbransjen kanskje har minst av. Behov for mer fokus på helseaspektet rundt støy. Det klages mye på støy. Fortetting, press på mer konsentrert bolig-

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

Et typisk støybarselkart fra miljostatus.no. Her kan vi få fram støybelastningen på alle store trafikkårer i Norge. Skjermdump fra miljostatus.no

bebyggelser rundt sentrumsområder og kollektivknutepunkter, små leiligheter uten stille sider gir flere støyplager og gjør det vanskeligere å få til stille uteplasser i boenheter. Det får helsemessige konsekvenser. Undersøkelser at det hvert år dør rundt et tusen mennesker i Skandinavia av sykdommer indirekte fremkalt av støy og påfølgende stress, hovedsakelig da hjertelidelser. Mange flere får forkortet levealder av samme årsak. Nærmiljøanlegg og støy i nærmiljøet Det er gjerne krav til at det utvikles egnede lekeplasser og uteområder ved større boligutbygginger. Dette er et tveegget sverd: Disse lekeplassene blir ofte utviklet til å bli til nærmiljøanlegg uten at konsekvensene utredes. Støy fra nærmiljøanlegg har en meget plagsom karakter og Nærmiljøanlegg har derfor hatt støykrav angitt i T-1442 siden 2012. En utdatert veileder for nærmiljøanlegg, IS-1693, må her få

litt av skylden for at nærmiljøanlegg ofte oppføres «under støy-radaren» i kommunene inntil klagene er et faktum. Dette blir det nå tatt bedre tak i med definisjoner av nærmiljøanlegg og idrettsanlegg. Manglende definisjoner, uklarheter og feil Forvirrende overskrifter i gammel tabell 3 i T-1442/2016. Dette ga store rom for tolkning i gammel retningslinje og man har nå fått ryddet opp i det meste, om ikke alt. Begrep som «stille side», nærmiljøanlegg, stilleuteoppholdsareal m.m. er nå definert. Mange av de tiltakene som tidligere ble brukt for å få støynivået under grenseverdien utenfor vinduer kan fremdeles brukes til å etablere en «dempet side», men holder ikke for å skape en «stille side». For å skape en stille side må man i praksis skjerme ved kilden, for eksempel langs jernbanen.

Skytebaner medfører også naturlig nok en del støy. Foto: Trond Norén.

Miljø- og sikkerhetstiltak er ikke omtalt. Det er bevisst at det er slik. Det utviklet seg etter hvert flere fortolkninger av hva Miljø- og sikkerhetstiltak var og hvordan de skulle håndteres, spesielt fra Statens vegvesen sin side. Dette er nå håndtert på andre måter i ny retningslinje. Det må kunne sies på generell basis at kommunene ikke brukte T-1442 slik intensjonen var. Nå er det en tydelig inndeling den nye retningslinjen som angir hva kommunene bør/skal/må gjøre i forbindelse med: • Kommuneplaner, reguleringsplaner og byggesak. • Planlegging av ny støyfølsom bebyggelse • Bygge- og anleggsstøy Dette vil kreve et kompetanseløft i kommunene innenfor støy. Spesielt å få etablert juridisk, spesifikke bestemmelser tilpasset de forskjellige områder i kommunene. Og det vil ta tid. Bonusen er tydeligere krav og regler som ligger der i kommende areal- og sentrumsplaner,

noe som igjen vil forkorte og forenkle byggeprosjekter over tid. Et sceneskifte i kommunenes ansvar? Det mest spennende med den nye utgaven er nok innføringen av begrepet «Kvalitetskriterier». Vi vet ikke helt hvordan dette vil slå ut i praksis enda. Men fra å lage en støyfaglig utredning som ofte anga løsninger og anbefalinger for å «få til» ønsket støynivå, så kan kommunene i stedet få en støyrapport som kun angir om de nye kvalitetskriteriene for støy er oppfylt eller ikke. Med andre ord har kommunene hastverk med å etablere hvilke kvalitetskriterier som skal gjelde i de forskjellige områder i kommunen. Så er det opp til kommunen å vurdere om støy samlet sett sammen med andre forhold synes å tilfredsstille kommunens samlede kriterier som støy, estetikk, byggehøyder etc. Støyrapporter vil nok fremdeles forelå tiltak for å forbedre støyforholdene foran f.eks. vinduer og på uteplasser. Imidlertid kan ikke støyrapporten lengre sette seg til doms over samlede

krav som kommunen har satt i sine planer for så å si at dette er godt nok. Nå må kommunen vurdere om tiltakene i støyrapporten tilfredsstiller samlede kvalitetskriterier eller ikke. Typiske situasjoner som vil oppstå er boligprosjekter i sentrumsområder hvor det blir umulig å bygge slik at alle boenheter får en stille side, men hvor støyutredningen foreslår at man gjør tiltak for å skape i alle fall en dempet side. Når det er eneste fysiske muligheten så må kommunen vurdere om de vil akseptere et slikt kompromiss med de nye kvalitetskriteriene for støy: Støyfaglig utreder skal og kan ikke ta den avgjørelsen. Dette vil utfordre den støyfaglige forståelsen og vil måtte ha støtte i gode og tydelige krav til støy satt i kommunens planbestemmelser for å støtte saksbehandlingen. Det er bare kommunen som kan omforme alle anbefalinger og «bør» i T-1442/2021 til spesifikke krav i deres forskjellige planer: Henvisning til retningslinjen setter ingen juridiske krav!

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Eksempel på støyberegninger hvor fasade mot vei ligger i «rød» sone, noe ligger i «gul sone» mot øst og hele baksiden er «stille» i hvit sone. Illustrasjon: Asplan Viak

Endringer i håndtering av bygge- og anleggsstøy Tidligere har det ofte vært opp til utførende entreprenør å forholde seg til kravene til bygge- og anleggsstøy. Ofte har det kun medført at tabellen over grenseverdier er tatt med i en støyrapport. I noen tilfeller har det også blitt satt opp målestasjoner. Målestasjoner påvirkes imidlertid av all slags støy og kan ofte ikke skille ut relevant og irrelevant støy i en måleposisjon. Man kan beregne bygge- og anleggsstøyen og man kan lage støyprognoser som viser forventet støy fra bygge og anleggsarbeidet i de forskjellige faser som et komplement til en total beregning for hele byggefasen. De gir god kontroll og forutsigbarhet. Dette blir nå den foretrukne måten å gjøre det på og det legges også opp til at kommunen skal be om en plan for støyarbeidet der det forventes overskridelser av grenseverdiene. En del større utbyggingsprosjekter har også gjort dette tidligere, eksempelvis på deler av

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

Follobane-prosjektet og ved bygging tett på eksisterende boliger og barnehager. Kommunene blir nok ofte møtt med at «det er umulig å gjøre, vi vet ikke hvilken maskinpark som skal brukes, hvilke anleggstider vi vil ha…» osv. Da er det greit å referere til at det har andre klart og at det finnes databaser med støy og typiske driftstider for nesten enhver maskin og verktøy i det akustiske fagmiljøet. Så det klarer man forbausende bra, men det koster litt i penger og innsats. Man blir godt hjulpet av at støynivåer, med sin logaritmiske dB-skala, ikke er spesialt sensitive for endringer i driftsomfang. Skulle man bomme med 30 % i anslått driftstid for maskinparken så utgjør det ca. 1 desibel (dB) i støynivå hvilket ikke er hørbart. Og uten betydning i forhold til om man fastslår at støynivået blir 10 eller 11 dB over grenseverdien. Den praktiske siden Når skal man så begynne å bruke T-1442/2021? Uavhengig av hva som står i kommuneplanen, som at »… T-1442/2016 eller senere utgaver skal gjelde..» så kan man ikke gi bestem-

melser tilbakevirkende kraft. Dessuten er det juridisk sett kommuneplanens tekst som er gjeldende. Man kunne heller ikke forutse at dagens retningslinje ble såpass endret at den mange ganger er i motsats til andre bestemmelser som er nedfelt i eksisterende kommuneplan. Prosjekter der det er meldt planoppstart etter gammel retningslinje og utarbeidet støyrapport vil noen ganger rett og slett ikke kunne realiseres med den nye og strengere T-1442/2021. Kommunen må vurdere, men i slike tilfeller mener nok fagmiljøet at det ikke er hensiktsmessig å legge ny retningslinje til grunn. I beste fall er det snakk om store kostnader i omarbeiding, i noen tilfeller blir prosjektet umulig å få til. Da kan det fort bli snakk om erstatninger og juridiske vurderinger. Trolig må gammel og ny utgave leve side ved side noen år av disse grunner. Men kommunen sitter med nøkkelen: Desto raskere nye bestemmelser blir konkretisert og innarbeidet i arealplanen jo kortere overgangsperiode vil man kunne ha, og formodentlig: En bedre behandling av støy i arealplanleggingen.

Kirsti Kierulf Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening kirsti.kierulf@kommunalteknikk.no

Det er vårt ansvar å engasjere politikerne i den digitale utfordringen! Tiden går fort. Det er jo ikke lenge siden vi var i 2013, eller er det? I alle fall nå etter noen uker i ny jobb, så er jeg skremt over hvor lite som egentlig har skjedd. Jeg utfordrer alle digitale entusiaster til å bruke politisk oppnevnte råd og utvalg smartere for å få fart på digitaliseringen. Politikerne stoler på oss, la oss vise dem at vi er tilliten verdig.

andag 6. september startet jeg i ny jobb som leder i Norsk Kommunalteknisk Forening – NKF. I ansettelsesprosessen poengterte hovedstyret at jeg ble ansatt fordi jeg hadde digital kompetanse. Jeg har derfor funnet frem hvilke ambisjoner vi hadde når vi startet KommIT. Det skal sies at jeg den gangen gikk inn i den digitale manesjen uten erfaring med hvordan det var på offentlig sektors side av bordet. Jeg hadde erfaring fra næringslivet og politikken, men ikke fra byråkratiet.

Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf. Foto: Christopher Caspersen

Dette ble et av flere utgangspunkt for den første strategien hvor kommunene og KS gjennom mange år hadde satt sammen en ambisjon om hva KommIT skulle bli. Vi pekte på at vi måtte gjenbruke Altinn

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

som integrasjonsplattform. Vi pekte på at vår rolle var å lage integrasjonskomponenter til fagsystemene. Vi mente at bransjen selv utvikler best fagsystemer sammen med kundene sine. Jeg mener fortsatt at offentlig sektor ikke skal bli et softwareselskap. Vår jobb er å lage gode integrasjonskomponenter som forvalter samhandling som støtter digitale arbeidsprosesser og effektivt forvalter lover og forskrifter. Ja, jeg kjenner at mens jeg skriver, bruker jeg fagspråket. Ja, jeg vet at nå faller mange fra. Det er så enkelt å love integrasjon, og så vanskelig å få til. Hva er en integrasjonskomponent? Hvem eier definisjonsansvaret? Hvem forvalter og oppdaterer komponenten? Nå bruker jeg eksemplet for å sette pekefingeren på hva vi ikke har lykkes med i vår dialog med politikerne. Våre politikere har ikke nok kunnskap til å forstå en integrasjonsplattform. De vet ikke at en slik plattform må ha et forvaltningsansvar for data for å være levende.

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

De blir et offer for den sektorielle kampen på statlig nivå, om hvem som skal forvalte og videreutvikle vellykkete løsninger. Politikere er gode på retorikk og blir offer for den som snakker best for sin sak. Dessverre er det for få av oss som snakker helhet. For hvem av oss som er engasjerte er genuint interessert i å samarbeide og dele på penger og oppgaver? Vi bruker tid på samsnakk, fora og råd. Vi oppretter og deltar i referansegrupper, som i realiteten er uten makt og myndighet. Vi som er i sektoren har mer makt enn det vi liker å innrømme fordi det er i realiteten vi som foreslår hvem som skal være deltagere i de råd og utvalg som skal utforme politikken. Hvor gode er vi til å tenke: Hvordan skal vi gjennom råd og utvalg reelt utforme styringsnettverk på tvers av sektorer og forvaltningsnivå? Hvordan skal dette bidra til å sette fart på digitaliseringen? Min påstand er at vi må bli vesentlig bedre! Vi må lære av politikerne. Jeg er politisk aktiv og har gått en bratt

læringskurve på hvordan gode politikere bruker nettverkene til å sikre lojalitet og gjennomføringskraft for sin politikk. Og en siste bønn, ære være akademia; de har mye å bidra med når de setter sammen erfaringer som dokumenteres og teoretiseres, men de har aldri hatt skoene på slik vi som er digitale entusiaster har. Vi lar oss dominere av dem, og ikke av oss selv. Mandag var det valg. Jeg satser på flere kronikker når vi vet hvordan den nye regjeringsplattformen ser ut. Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokalpolitikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt. Kronikken ble første gang publisert i Innomag.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunatleknikk.no

Den nye kulturskolen er plassert på rådhusplassen i Rakkestad sentrum. Det er et bygg med utvendig fasade i massiv ubehandlet malmfuru. Foto: Kjell M. Jacobsen

Praktbygg i malmfurutre:

Rakkestad kulturskole I tidligere Østfold finner vi den nye kulturskolen i Rakkestad kommune. Den ligger majestetisk plassert på en høyde i sentrum omgitt av kommunehus, bibliotek og andre offentlige tjenester. Kulturskolen, til 36,5 millioner kroner, er blitt et praktbygg i ubehandlet malmfurutre. Totalt vil skolen ha plass til 140 elever fra 8. til 10. trinn

akkestad er en tre-kommune, og kulturskolen som bygges på den mest sentrale tomten i Rakkestad sentrum fremstår som et praktbygg i tre med flotte detaljer både utenpå og inni. Byggets form og tekniske løsninger har

gjort det mulig å få til et kostnadseffektivt bygg uten at det har gått på bekostning av detaljer og kvaliteter. Jon Ådalen har vært prosjektleder fra starten av og som har fulgt prosjek-

tet tett. Under pandemien fikk Ådalen påvist Covid-19 og ble liggende på sykehus i halvannen måned, derav tre uker i respirator. I dag ledes prosjektet av Kristian Magnussen, mens Ådalen fungerer som rådgiver. Men med hjertet

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Rakkestad kulturskole Total investering 36,5 millioner kroner Byggeperiode sept 2020–aug 2021 Bruks areal over 2 etasjer 704 m2 Byggtekniske opplysninger: Bygningsdragere i betong og massivtre. Kulturskolen ensemblesal/rom slagverk- og musikkrom med speilvegg lydrom slagverkrom aktivitetssal med speil kantine/allrom

76 m2 33 m2 13 m2 60 m2 33 m2 63 m2

Kulturskolens kommunale prosjektledere er fra venstre: Jon Ådalen og Kristian Magnussen. Foto: Kjell M. Jacobsen

har han fulgt prosjektet hele veien, som han selv sier. – Vi samler kulturen på ett sted i bygda i tilknytning til det eksisterende kulturhuset. Kulturskole og kulturhus er kultur, forteller Ådalen engasjert og fortsetter: – I det gamle rådhuset i Rakkestad, der formannskaps-, kommunestyre-, fest- og spisesal ligger, er det i underetasjen en flott kino som vi nå holder på å bygge om til et konsert-, teater- og øvingslokale. Kor og korps vil med dette få et nytt fast tilholdssted i tilknytning til den nye kulturskolen. I tillegg er det

eget bibliotek på samme sted. Vårt mål har vært å samle alle tjenestene på et sted, og prosjektene ser ut til å bli tatt godt imot av innbyggerne i kommunen Brukergrupper, arealplan og plassering Da arkitektene var ferdige ble det laget beskrivelser og tegninger for konkurranse. Et lokalt firma vant denne og fikk totalentreprisen. – I et lite lokalsamfunn var det sterke krefter for å velge lokal ekspertise. Samarbeidet med totalentreprenøren har vært eksemplarisk, og vi har lite å utsette på den jobben de har gjort,

Allerede i inngangspartiet blir man møtt av overflater i tre og bilder på veggene. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

forteller prosjektleder Kristian Magnussen. Med 8 000 innbyggere er Rakkestad en relativt liten kommune som har én arealplanlegger. – Han har vært med i prosjektgruppen fra starten og vært en sentral ressursperson både med hensyn til reguleringsalternativer og veivalg, sier Magnussen. Prosjektgruppa har i tillegg hatt inne en landskapsarkitekt som har bidratt med detaljprosjektering av gatestein, beplanting og gatelys.

Inngang andre etasje: Interiør i tre, bilder og informasjons skjerm. Foto: Kjell M. Jacobsen

Felles kantine og allrom i første etasje på 63 m2. Foto: Kjell M. Jacobsen

Rektor ved kulturskolen har også vært involvert gjennom hele prosjektet og har bistått med å videreformidle innspill fra prosjektgruppen til sine medarbeidere.

Kulturskolen Kommunen har en ambisjon om at alle nybygg skal oppføres i tre. Derfor er tre og andre naturlige materialer brukt i både eksteriør og interiør.

– Det har vært viktig å få eventuelle tilbakemeldinger fra lærerne. Vi har ikke fått tilbakemeldinger fra andre enn brukergruppene som skal bruke bygget, det vil si kun fra de som er naturlige brukergrupper som musikk, kor og korps, forklarer Ådalen.

Bygget er tilknyttet et fjernvarmeanlegg hos Østfold Energi. Det er lagt stor vekt på isolasjon og at kulturhuset skal være et passivhus. I bygget er det brukt treull som isolasjon og treullsementplater i tak.

Kommunen har lenge hatt et ønske om en kulturskole i nær tilknytning til skolene. Til nå har det vært brukt spredte lokaler rundt om i kommunen. Disse har vært dårlig egnet til dans, musikk og visuell kunst. Etter mange år med diskusjoner landet lokalpolitikerne på alternativet med å samle alle funksjonene sentralt i Rakkestad.

– Rakkestad Kulturskole er et bygg i massivtre med åpne og inviterende glassfasader over to etasjer med et samlet bruksareal på rett over 700 m2. Kulturskolen er tilpasset eksisterende bebyggelse i høyde og form, og danner et samlende kulturtorg i kommunen, sier Ådalen. – Det er viktig for oss å presisere at det er lagt ned mye jobb i selve øvingscel-

Det største rommet er ensemblerommet på 76 m2. Foto: Kjell M. Jacobsen

lene. Både formen på dem og tykkelse på vegger og tak for å få lyd og akustikk så gunstig som mulig, forteller Ådalen. Konsept og arkitektonisk uttrykk Kulturskolens fasade består av en profilert trekledning, vinduer og glassystem i mønster, med en rytme som følger byggets øvrige strukturer. Man ankommer hovedinngangen til kulturskolen via torget foran rådhuset. I vindfanget vil man kunne finne informasjon om undervisning og hvilke rom som skal benyttes. Skolens skal supplere eksisterende kulturhus med spesialrom til bruk i kulturskolens undervisning. Romdisponeringen er organisert ved at de lydkrevende funksjonene danner en rygg langs nord og østsiden av bygget, mens de mer åpne og fleksible arealene vender ut mot torget i sør og Rådhusveien i vest. Servicefunksjoner som toalett, trapp og

Trappeoppgang til andre etasje, gjennomført i tre. Foto: Kjell M. Jacobsen

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

heis, garderober, lager, vertikale sjakter og teknisk rom, er samlet i en sentral kjerne som går over to etasjer. Denne kjernen fungerer som en romskiller som gjør at man kan bevege seg til og fra øvingscellene i en korridor uten å forstyrre de som bruker allrommet eller rom for visuell kunst. Andre etasje er noe mindre enn første, og består i hovedsak av øvingsceller og rom for visuell kunst. I første etasje er det spesialrom for musikk, et felles allrom, arbeidssal for dans og teater, samt et ensemblerom. Disse rommene har en etasjehøyde på nesten 4,8 meter, mens den øvrige høyden i bygget er på omlag 3 meter.

Det er treullisolasjon med treullsementplater i tak. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vegger og lyd Musikk- og bandrom i første etasje er utført som en ”boks-i-boks”-konstruksjon, ved at den indre veggkonstruksjonen er fysisk adskilt fra konstruksjonen rundt. Det er ikke gjennomgående bygningsplater mellom tilstøtende rom, hverken på vegg eller i himling. I henhold til oppriss er det etablert akustiske, lydabsorberende veggfelter i alle øvingscellene. Veggene er oppført med 36 mm utlekking, akustikkduk og spiler i oljet gran 34 x 45 mm med malerbrukte kanter, cc 70 mm. Innfestet med forniklede skruer er skrudd symmetrisk eller som prefabrikkerte felt med skjult innfesting. Kontor til rektor er 10 m2, mens lærere ellers benytter øvingscellene som arbeidsplass.

Slagverksrom i 1. etasje på 23 m2 med doble vegger og dører. Foto: Kjell M. Jacobsen

Utfordringer – Det å få landet plasseringen av skolen, har vært en prosess. Vi har bygget midt i sentrum, det er tett her, med mange mennesker, NAV, rådhus, bibliotek, brannstasjon som naboer. Vi føler dog at vi har løst det på en god måte, sier Magnussen. På spørsmål om noe kunne vært gjort annerledes svarer Ådalen: – Det vil helt sikkert vært noe vi kunne gjort bedre. Påvirkning og politikk blir fort vanskelig. Når plasseringen av et slikt bygg blir koblet opp mot en valgkamp kan det ta tid, avslutter prosjektleder Kristian Magnussen og rådgiver Jon Ådalen.

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

Allrommet i 2. etasje. Foto: Kjell M. Jacobsen

Henrik Diskerud Meyer Kommunikasjonsrådgiver Halden kommune

Halden kommune og Rena Quality Group signerer avtalen om et prøveprosjekt om pyrolyseanlegg på Rokke avfallsanlegg. Ulf Ellingsen, Halden kommune og Asbjørn Dysvik, RQG, signerer kontrakten. | Fotograf: Henrik D. Meyer

Skal gjenvinne plast med ny miljøvennlig teknologi Ny teknologi skal bidra til at Halden kommune når ambisiøse klimamål. Pyrolyseanlegget som skal etableres i Halden for å gjenvinne plast, blir det første av sitt slag i Norge.

ena Quality Group AS (RQG) og Halden kommune signerte tirsdag en avtale om å etablere et plastgjenvinningsanlegg i Halden. Anlegget som skal benytte pyrolyseteknologi skal etableres ved kommunens avfallsanlegg i Rokke utenfor Halden. RQG eies av investeringsselskapet Eagle Gruppen, blant annet lokalt kjent som gründeren av Teknotherm og nåværende eier av Ernex. – Rena Quality Group skal etablere et komplett prosessanlegg for gjenvinning av plast på Rokke avfallsanlegg i Halden. Anlegget vil være basert på

pyrolyseteknologi. På den måten skal vi gjenvinne plastavfall til olje som senere kan brukes til å produsere nye produkter. Et gjenvinningsanlegg med denne teknologien finnes ikke i Norge i dag, sier Roy Moberg, COO og medeier i Eagle Gruppen. Ikke all plast kan gjenvinnes tradisjonelt Halden kommune sender i dag husholdningsavfall til et sorteringsanlegg på Romerike. Der sorteres plastavfallet ut automatisk, slik at mye av dette blir gjenvunnet. Likevel er det mange ulike plasttyper som ikke kan gjenvinnes på denne måten og som derfor blir sendt

til forbrenning. Pyrolyse, som er en metode for å varme opp plast til 400 – 500 0 C i en oksygenfri atmosfære, er et alternativ til dette. – Som kommune må vi bidra til å redusere klimautslipp. Vi er forpliktet av Parisavtalen, men også av egne lokale klimamål. I Halden leter vi stadig etter nye og smartere måter å jobbe på for å nå disse målene. Å etablere et lite pyrolyseanlegg på vårt eget avfallsanlegg vil være et viktig bidrag. Det vil gjøre at mye av det plastavfallet som vi i dag må sende til forbrenning, i stedet kan gjenvinnes og bli til nye produkter. I tillegg sparer vi mange

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Halden kommune og Rena Quality Group signerer avtale om pyrolyseanlegg på Rokke avfallsanlegg. Fra venstre avdelingsleder Rokke Per Willy Signebøen, fagleder renovasjon Kåre Edvardsen, enhetsleder kommunalteknikk Raymond Kildebo, CEO Rena Quality Group Åsmund Dysvik, eier og CEO Eagle Pål Myklebust, styreleder RQG og COO Eagle Roy Moberg og direktør teknisk Halden kommune Ulf Ellingsen. | Fotograf: Henrik D. Meyer

kjøreturer til sorteringsanlegg som ligger langt fra Halden, sier direktør teknisk Ulf Ellingsen i Halden kommune. Det vil være plastavfall innlevert til Rokke avfallsanlegg, miljøstasjonene i Halden og fra lokalt næringsliv som vil bli gjenvunnet ved hjelp av pyrolyseanlegget. Det er særlig hardplast og folie som er et problem i dag og som vil bli håndtert på denne måten. Sparer også penger Det er RQG som skal investere og levere et komplett prosessanlegg, mens Halden kommune blant annet stiller med arealer og kompetanse. Ingen av partene skal stille noen økonomiske garantier i prosjektet. Avtalen mellom RQG og Halden kommune er et pilotprosjekt på tre år med store muligheter for utvidelser både under pilotperioden og i etterkant. – Dette er et prøveprosjekt der vi er glade for å ha med Halden kommune som nytenkende pilotkunde. Gjennom godt samarbeid skal vi finne den beste

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

driftsmodellen for en kommune slik at flere kommuner etter hvert kan ta i bruk framtidens løsninger for gjenvinning av plastavfall, sier CEO i Rena Quality Group, Åsbjørn Dysvik. – Vi i RQG har erfaring med pyrolyseteknologi fra oljebransjen og ser store muligheter for å anvende teknologien også innenfor plastgjenvinning. Anleggsløsningen som blir levert på Rokke er utviklet i samarbeid med tyske BioFabrik, som har flere operative anlegg i drift rundt omkring i Europa. Med en dokumentert gjenvinningsgrad på 85 prosent, vil anleggsløsningen være et viktig bidrag til det grønne skiftet, sier Dysvik.

– Vi må i dag betale for å bli kvitt mye avfall. Det koster en kommune mange penger både å frakte avfall og levere noe av dette til forbrenning. Kostnaden vi får med å gjenvinne plast i et lokalt pyrolyseanlegg blir lavere i kroner og øre, samtidig som miljøgevinsten blir vesentlig større, sier Ulf Ellingsen. Målet er at pyrolyseanlegget i Halden skal være i drift fra mars 2022. Slik vil plastgjenvinningsanlegget på Rokke avfallsanlegg bli seende ut visuelt:

Illustrasjoner: Rena Quality Group

– Vi ser frem til å bidra til å realisere kommunens klimamål og skal gjøre hva vi kan for at prosjektet skal bli vellykket, avslutter Moberg. En del av avtalen er at kommunen skal betale en driftskostnad per tonn plastavfall som gjenvinnes og det er en løsning som er økonomisk fordelaktig for kommunen.

Rune Aale-Hansen Tidligere adm.dir. Norsk Kommunalteknisk Forening

På gjensyn! D a er det med litt vemod at jeg takker for meg etter snaut to år som administrerende direktør i NKF. Til tross for at dette har vært et forholdsvis kort samvær, har det skjedd svært mye denne tiden. Ikke minst har pandemien preget aktivitet også til NKF i snart halvannet år. Fra mitt ståsted har det vært en glede (blant all usikkerhet som har vært) å se hvordan hele NKF har lykkes med å omstille virksomheten og aktiviteter. Fra å være fysisk i det meste av det vi gjør, er vi nå blitt heldigitale; og jeg tør hevde med fortsatt høy kvalitet på kursene, konferansene og seminarene våre. Like gledelig og inspirerende har det vært å registrere det ansvaret som kommunalteknisk sektor har tatt gjennom pandemien. Vi representerer førstelinjen for renhold på skoler, barnehager og sykehjem. Vi representerer kritiske tjenester for at samfunnet skal fungere. Og ikke minst – kommune-Norge med teknisk sektor i spissen, har vært avgjørende for å bidra til å opprettholde aktivitet i norsk næringsliv. Det har vært viktig for å bidra til sysselsetting og verdiskaping over hele landet. Det er ingen tvil om at både myndigheter og næringslivsorganisasjoner ellers har fått øynene opp for NKF og de kommunaltekniske tjenestene. Det er all grunn til å være stolt over innsatsen! Gjennom disse to årene opplever jeg at vi også har lykkes med å løfte oppmerksomheten om NKF og kommunaltekniske tjenester. I økende grad får NKF oppmerksomhet i media, vi inviteres til sentrale møteplasser både hos myndighetene og relevante organisasjoner, og det lyttes til våre synspunkter. Dette er bra, men det forplikter også. Som organisasjon utvikler NKF seg og blir stadig mer profesjonalisert. Denne høsten forsterkes administrasjonen med mer

Tidligere administrerende direktør i Norsk Kommunatleknisk Forening, Rune Aale-Hansen. Foto: Alex Asensi.

fagkompetanse og det er lagt til rette for ytterligere styrking i tiden fremover. Dette gjør at NKF i økende grad kan bidra til å sette dagsorden på våre kjerneområder, samtidig som vi blir en stadig bedre faglig sparringspartner for kommunalteknikere over hele landet og myndighetene ellers. Min visjon er at NKF på sikt skal være den selvsagte produsent og leverandør av kunnskap og kompetanse ikke bare gjennom kurs og konferanser, men gjennom egne prosjekter, utredninger og en faglig spisskompetent administrasjon. NKF skal være stedet myndigheter, Storting, næringsliv og andre som jobber med kommunalteknisk sektor, helt naturlig går når problemstillinger skal løses. I årets stortingsvalg har klima fått mye oppmerksomhet. I forbindelse med pandemien fikk digitalisering stor oppmerksomhet. Vi som kjenner kommunalteknisk sektor, vet at dette er noe som har vært på dagsorden i mange kommuner i flere år. Det skjer mye

spennende utvikling over hele landet. En rekke prosjekter er i gang hvor også NKF har et stort engasjement. Fra mitt ståsted er jeg overbevist om at vi i tiden fremover vil oppleve stadig nye og bedre løsninger som gjør kommunene mer effektive og klimavennlige. Jeg tror samtidig at tempoet og omfanget i dette arbeidet blir bedre jo mer samarbeid vi har på kryss og tvers av prosjekter, initiativ og kommuner. Uten tvil har NKF og våre nettverk en stadig viktigere rolle å spille i dette arbeidet. Selv om jeg nå går videre til en annen jobb og andre oppgaver, vil kommunene og kommunalteknisk sektor fortsatt ha en stor plass i hjertet mitt. Vi bor alle i en kommune og har daglig glede av kommunaltekniske tjenester. Dette vet og setter jeg pris på. Derfor er ikke dette et takk-for-meg, men på gjensyn. Red.anm.: Vi ønsker Rune masse lykke til hos Regnskap Norge!

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vil gjøre det enklere å bruke brukte byggevarer om igjen − I en verden der presset på naturressursene øker sterkt, er det avgjørende for miljøet at ressursene brukes mer effektivt. Derfor forenkler vi regelverket for å legge til rette for mer ombruk av brukte byggevarer, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). Byggenæringen forbruker enorme mengder ressurser, og produksjonen av nye byggevarer genererer store utslipp. Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi, og byggenæringen er viktig for å få til dette, sier Astrup. Regjeringen har den siste tiden lansert tiltak for å bidra til at byggenæringen blir mer sirkulær. Nå sendes forslag til endringer i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) på høring, der formålet er enklere regler for produktdokumentasjon ved omsetning av brukte byggevarer. I dag skal den som omsetter byggevaren ha oversikt over hvordan byggevaren er produsert, vurdert og behandlet, og skal utarbeide dokumentasjon. Den som skal bruke byggevaren, har ofte lite informasjon om selve produksjonsprosessen, og derfor bare ansvar for å etterspørre dokumentasjonen. For brukte byggevarer vil dette ofte stille seg annerledes. Den som selger eller gir bort byggevaren, har ikke nødvendigvis bedre forutsetninger enn kjøper for å oppgi produktdokumentasjon. Regjeringen vil nå at dokumentasjonskravene, som i dag retter seg mot omsetningsleddet, i hovedsak fjernes. Samtidig ligger dokumentasjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK), som retter seg mot brukeren av produktet, fast.

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

− I dag selges ofte brukte byggevarer til lav pris eller gis bort. Dermed kan kostnadene ved å utarbeide produktdokumentasjon føre til at byggevarene heller kastes. Det er lite bærekraftig. Vi foreslår derfor at kravene til å dokumentere produktegenskaper faller på aktøren med størst motivasjon til å vite mest mulig om produktet, sier Astrup. Høringsforslaget er ett av flere tiltak som er gjennomført for å gi byggenæringen økt forutsigbarhet og enklere regler for ombruk av byggevarer. Tidligere har departementet vært i kontakt med Europakommisjonen for å klargjøre det europeiske regelverket, og det er nå klart at byggevarer fra før 2013 som hovedregel ikke må CE-merkes ved ombruk. I mai lanserte Direktoratet for byggkvalitet en digital veileder for ombruk, for å sikre at næringen og privatpersoner på en enkel måte kan få oversikt over hvilke krav som gjelder for brukte byggevarer. Regjeringen

har også tatt initiativ til å etablere et samordningsråd for å legge til rette for maskinlesbar produktdata, noe som blant annet skal legge til rette for mer ombruk. Bedre digital produktinformasjon vil kunne bidra til økt ombruk. Regjeringen har også foreslått at det skal innføres klimagassregnskap for næringsbygg og større boligbygg, og at nybygg skal designes slik at de enkelt kan demonteres hvis byggene må rives. Det vil gjøre det lettere å ombruke byggevarer ved riving. – Summen av tiltakene vi nå innfører vil forhåpentligvis bidra til å gjøre ombruk av byggevarer enklere og mer lønnsomt for næringen. Dette er viktig både for å redusere utslipp og bidra til mindre forbruk av jomfruelige ressurser, sier Astrup. Forslaget sendes på høring fra Direktoratet for byggkvalitet med høringsfrist 9.11.2021.

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

WaBack Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere! Sikker Unik design sørger for god tetning. Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag

mft.no

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Det nye renseanlegget er en utvidelse av eksisterende anlegg plassert midt i byen. Nytt bygg er satt opp vegg i vegg med gammelt bygg (292m2). Det nye primærrenseanlegget er i to etasjer med en grunnflate på 360m2. I tillegg er det satt opp nytt inngangsparti, garderober og oppholdsrom på ca. 100m2. Foto: Kjell M. Jacobsen

Mosjøen renseanlegg: Midt i Norge, midt i byen Det nye renseanlegget i Mosjøen er en utvidelse av eksisterende renseanlegg og ligger litt nord for sentrum med kjøpesenter, handelspark og industri som nærmeste naboer. Det nye primærrenseanlegget har en total investeringsramme på 90 millioner kroner. Bygning – prosessanlegg Mosjøen som avløpssone er delt inn i to renseanlegg. Kulstad renseanlegg og Mosjøen renseanlegg, som ligger sentralt plassert i byen. Prosjektleder

Oddleif Øfeldt i Vefsn kommune har, sammen med sine driftsoperatører, styrt begge prosjektene de siste 15-20 årene. Driftsoperatørene har vært sentrale fra planlegging til ferdigstilling.

– Det har vært viktig å planlegge prosessen først, for så å tilpasse bygget etter utstyret som skal inn, poengterer Øfeldt før han fortsetter:

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

på vent til avklaringene rundt Kulstad RA var gjort. Utsettelsen av Mosjøen renseanlegg skyldes innkjøringsproblemer med renseteknikken for å nå primærrensekravene.

Det er også lagt til rette for fylling av vann for eksterne kunder. Her kan private spyl ebiler fylle vann via en «vannkiosk» med en utvendig tilkoblingsstuss og en betal ingsterminal. Det andre røret brukes for rensing av ventilasjon til luft med kull ved hjelp av sugebil. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Utbyggingen av Mosjøen renseanlegg er godt fundamentert i Hovedplan for avløp 2006 – 2016, og også etter revisjonen i 2010. Utslippstillatelse for avløpssone Mosjøen ble gitt av Fylkesmannen i 2010 basert på primærrensekrav som tilsvarer 50% SS (Suspendert stoff (SS) er en betegnelse på mengde faste partikler i avløpsvannet) og 20% BOF (biokjemisk oksygenforbruk). Bakgrunnen for tillatelsen var lovede utbedringer på Kulstad RA og Mosjøen RA, samt forlengelse av begge utslippsledningene, slik at det endte opp på 40 meters dyp. Anbudsrunden omfattet både Kulstad RA og Mosjøen RA, og var i utgangspunktet en kontrakt for fortløpende utbygging av begge renseanleggene med samme renseteknikk fra prosessleverandør. Den delen av kontrakten som gjaldt Kulstad RA ble utført, mens delen som gjaldt Mosjøen RA ble satt

Vi gratulerer Vefsn kommune med nytt, moderne renseanlegg. Elmar Svendsen AS har vært byggentreprenør på det nye Mosjøen r enseanlegg.

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

– Det er underveis gjort endringer og tilpasninger. Tilsetting av polymer er ett av elementene. Vi har også fått erfaring med at mye overvann som kommer inn i avløpsledningene våre og gjør det vanskelig å nå de fastsatte rensekravene. Dette er forhold som det arbeides med, hvor fellesledninger blir separert til overvann og kloakk for samtlige nye anlegg. Vi ser også et økende problem med hensyn til søppel, fett og grus som kommer inn i kloakkledningene. Dette krever at avløpsvannet må gjennom forbehandling før selve renseprosessen, forklarer Øfeldt. Produksjonsprosess Fra pumperom i kjeller pumpes avløpsvannet via et prøvepunkt til sandfang i andre etasje. Løftehøyden er på ca. 12 meter. Her blir filler, grus og fett tatt ut i et sandfang. Filler og diverse søppel siles ut gjennom en trapperist, og fett som ligger i overflaten samles med trykkluft i en skraperenne før avløpsvannet går videre til behandling i seks filtertanker. Polymer tilsettes før filter og slammet går via en omrører ut i filtersatsene og blir presset. Deretter blir det ført videre til to containere som står i første etasje. Containerne kan hentes ut direkte med krokløftbil. I andre etasje er det bygd et kontrollrom hvor driftsoperatørene kan følge med og styre prosessen via et overvåkingssystem.

Vi gratulerer Vefsn kommune med nye Mosjøen renseanlegg!

Vi gratulerer Vefsn kommune med nye Mosjøen Smart kompakt primærrensing med bruk av Salsnes Filters teknologi renseanlegg! salsnes-filter.no / ﬁrmapost@salsnes-ﬁlter.no Verftsgata 32, 7800 Namsos

Smart, kompakt primær rensing med bruk av Salsnes Filters teknologi

Mosjøen renseanlegg Total investering Tomteareal Byggeperiode

90 mill kr 2.500 m2 2019 – 2021

Byggtekniske opplysninger Total bebyggelse – nytt og rehabilitert Rehabilitert gammel bygningsmasse Prosessanlegg i 2 etasjer Inngangsparti, garderober etc

1.112 m2 292 m2 720 m2 100 m2

Nøkkeltall Prøvestart for anlegget Planlagt full drift – fullskala rensing Kapasitet/utslippstillatelse Q dim Q max

26. april 2021 4. kvartal 2021 7.030 pe 170 l/sek 325 l/sek

Prosessanlegget Innløpsrør fra samlekum til rå kloakk D=600 mm Innløpspumper 4 stk – 80l/sek pr pumpe Løftehøyde fra pumpekjeller til sandfang 2. etasje 12 m Sandfilter/tanker 6 stk Containere 2 stk

Hvordan fungerer anlegget? – Renseteknisk fungerer anlegget som planlagt. Nå jobber vi med prosessleverandøren sammen med driftsoperatørene våre for opplæring med hensyn til tekniske detaljer og styresystemer. Det skal også gjøres noe arbeider med utvendige rør i bakken. Blant annet skal overløpsledningen som går ut i Vefsna skiftes ut denne høsten, forklarer Øfeldt.

Vi gratulerer Vefsn kommune med nytt, moderne renseanlegg. Rørtek AS har stått for arbeidene med prefab og montering av rør til det nye Mosjøen renseanlegg

Produksjonskapasitet Utslippstillatelsen vår for anlegget er 7030 pe. Tilsvarende renseanlegg på Kulstad er dimensjonert for 4900 pe. Avløpsutslippene fra Mosjøen og Kulstad går til resipient Vefsnfjorden, som er en åpen fjord uten terskel og med god vannutskifting. Utslippspunkt for begge anleggene ligger på 40m dyp. Innløpsrør fra samlekummen for rå kloakk inn til nytt bygg har en diameter på 600 millimeter. Det er montert fire innløpspumper med kapasitet på 80 l/s per pumpe.

Det er bygd en ny pumpekjeller ved siden av eksisterende/gam mel pumpesump. I den nye pumpekjelleren er det montert fire tørroppstilte stående pumper. Q dim: 170 l/s og Q max: 325 l/s. Det er montert forbindelsesrør fra den gamle pumpesumpen og inn til samlestokk for de nye pumpene. Dette arbeidet krevde spunting og utgraving ned til kote -2.60. Massene i grunnen består stort sett av grusmasser med stort vanninnhold. Spuntear beidene ble derfor prosjektert av geoteknisk ekspertise basert på grunnundersøkelser. Foto: Kjell M. Jacobsen

I første etasje samles ferdigbehandlet slam opp i to containere. Hver container tar åtte tonn og sannsynlig tømmefrekvens er to ganger i måneden. I tillegg er det en egen liten container på hjul for grus, søppel, filler og fett. Den rommer ca. 1 m3 og står i et eget «avtrekksrom» i etasjen under sandfanget. Maskin og bygg – Prosjektet har vært en lang prosess. Vi har hatt prosessleverandøren med oss hele veien, og prosjekterte først hva som måtte inn i bygget, for å sikre at størrelsen på bygget ble riktig. Har fått en del tips fra kommuner som har gjort det motsatte. Vi

• Høj ydelse og lavt energiforbrug • Kapacitet mellem 25-1700 kg TS • Stort modelprogram

Vi er takknemlige for at vi fikk oppgaven som automasjonsleverandør til nye Mosjøen renseanlegg.

Gratulerer til Vefsn kommune med Norges mest moderne renseanlegg!

Vi har utført sterkog svakstrømsinstallasjoner.

Takk for oppdraget.

Kirkegata 22, Mosjøen - Tlf.: 02473

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

SLAMCONTAINERE

—————————— MED ——————————

MASSEFORDELING Reduser transportkostnadene. Inntil halvering av transportbehov.

I prosesshallen behandles avløpsvannet i seks filtertanker. Pros jektgruppen er stolte og glade for å kunne ta i bruk det nye rense anlegget. F.v.: Odd Øfeldt (prosjektleder), Rune Hauan (avdeling sleder avløp) og Inge Herringbotn (driftsoperatør). Foto: Kjell M. Jacobsen

tok også med oss en god del fra Kulstad renseanlegg (2008). Det ble bygget på, men det ble trangt, og vi måtte gjøre noen spesielle tilpasninger, forteller Øfeldt. Arealplanlegging – Vi måtte regulere tomta. Den er nå 2.500 m2. Tidligere stod det blant annet et gammelt veveri på tomta. Den hadde stått siden slutten av 50-tallet, men for 10 år siden ble den revet og en ny handelspark ble bygget. Det gamle renseanlegget har stått her siden 1992. Dagens arealplan ble laget etter at veveriet ble lagt ned. Det har stått et renseanlegg her hele tiden, men vi var nødt for å sikre at det ble satt av nok areal, forklarer prosjektleder Øfeldt. Utfordringer med pumpekjeller I startfasen måtte prosjektgruppa spunte seg ned for å kunne bygge en pumpekjeller, fem meter under bakken. En sump førte til utfordringer i gravearbeidet. – Vi hadde utfordringer med spunting og innsig av vann, men når vi endelig fikk støpt pumpekjelleren, så nådde vi en milepæl. Det som vi ellers sliter med, er fett og filler i kloakken. Her finner vi alt fra bleier til blåskjell, sier Øfeldt. – Ellers har vi vært på studiebesøk i både Mo i Rana og Tromsø. Begge kommunene har tilsvarende anlegg. Dette har gjort at alle våre driftsoperatører har fått nyttige impulser fra bransjekollegaer. Midt i sentrum Plasseringen av anlegget er særegent ved at det står i sentrum av byen. Vi har derfor måttet ha et spesielt søkelys på luftrensing. Det er ikke mange sammenlignbare anlegg med tanke på plasseringen. Det var også noe luktproblemer med det gamle, men det har vi heldigvis løst nå. Dette er et primærrenseanlegg med krav om 50 % rensing, men vårt mål er å oppnå 70 % rensing. Det er ikke krav for sekundærrensing i vårt nedslagsfelt og følgelig heller ikke lagt til rette for det ved våre anlegg.

SLAMCONTAIN FOR KROKLIFT

FYLLEGRAD: Inntil 93 %

VOLUMSTØRRELSER: Fra 6 til 24 kbm.

LUKKET SYSTEM MED BETYDELIG FORBEDRING FOR ARBEIDSMILJØ • Ingen manuell fordeling • Ingen luktproblem SLAMCONTAIN FOR LIFTDUMPER

LÆR MER PÅ: www.kanstad-mek.no TA KONTAKT (+47) 77 72 26 00

firmapost@kanstad-mek.no

Råd til andre – Start med maskinprosessen først og deretter bygget. Vi har gjort en feil tidligere, ved Kulstad. Det å presse et nytt prosessanlegg inn i eksisterende bygg kan by på utfordringer. Vi har prøvd, feilet og lært, avslutter Oddleif Øfeldt.

4KOMMUNALTEKNIKK .3-2021

KURS OG KONFERANSER HØST/VINTER 2021/22 NKF følger hele tiden myndighetenes anbefalinger vedrørende COVID-19. Flere av årets store konferanser kommer til å holdes både digitalt og fysisk. Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

OKTOBER 12. 26. 27.-28.

Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Byggesak for førstelinjen Jobb Smartere

Asker NKF bygg og eiendom Drammen/Webinar 'Forum for offentlig service Oslo/Digitalt NKF bygg og eiendom

NOVEMBER 04.-05. 9. 15.-16. 18.-19. 23.

Servicekonferansen Strategisk endringsledelse/transformasjon Hvordan utforme gode byggesøknader? Vinterdriftsdager Tiltak i eksisterende bygg

Drammen/Digitalt Webinar Webinar Tromsø/Digitalt Webinar

Forum for offentlig service NKF NKF byggesak NKF veg og trafikk NKF byggesak

DESEMBER 8.-9.

IK-bygg konferansen 2021

Oslo/Digitalt

NKF bygg og eiendom

2022 FEBRUAR 16.-17 Boliger for fremtiden forresten Oslo/Webinar 14.-15. Tromsøkonferansen for plan og byggesak Tromsø/Webinar

Arrangør

NKF bygg og eiendom NKF byggesak NKF plan og miljø

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no ØLEN BETONG AS Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo. • Driftskontrollanlegg VA • Automatikk og elektro • Skjermsystemer SCADA og DCS • PLS-systemer og instrumentering • Kommunikasjonsløsninger • Rapport- og FDV-systemer for VA • IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

LEVERANDØRGUIDE Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

LEVERANDØRGUIDE Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Filter CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter. INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no

Gassmåling og åndedrettsvern VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no

VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

HMS

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

Flytebrygger og marina

Instrumenter

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning CENTRIAIR AS +47 47971363 info@centriair.com www. centriair.com CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

LEVERANDØRGUIDE Membran anlegg (væskesep.) CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921 CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer de fleste pumpeteknologier, også spesial løsninger som chopper pumper og kverner. Energi optimalisering av pumper: reduserer strømutgiftene opp til 25%. Overflatebehandling av pumpekummer i betong. Pumpereparasjon og service. GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no

RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert! Norges største totalleverandør av radontjenester. Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

LEVERANDØRGUIDE RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Sand/saltspredere, feiemask.,

Slambehandling

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri. Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

LEVERANDØRGUIDE Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning! NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring. 3D Design – Prosjektering – Produksjon – Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

LEVERANDØRGUIDE BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B – 2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m. SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2021

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Tollbugata 8 A 0152 Oslo

NKF SKAPER NYTTIGE OG INNOVATIVE LØSNINGER FOR KOMMUNALTEKNISK SEKTOR

SAMARBEID FOR ET BEDRE SAMFUNN Våre medlemmer samarbeider gjennom NKF om å skape og videreutvikle verktøy som sikrer at prosesser tar hensyn til lovpålagte krav for våre eiendommer. Resultatene er oppdaterte tilstandsrapporter basert på tall hentet inn fra arbeidsordre i FDV-systemet. Verktøyene blir vedlikeholdt og oppdatert i samspill med våre medlemmer som kjenner behovet og myndighetene som oppdaterer innhold gjennom våre revisjonsråd. Kommuner som bruker våre verktøy deler dataene. Dermed samler vi inn for sektoren et større bilde som brukes i dialog med myndigheter. KLP Skadeforsikring AS gir redusert forsikringspremie til kommuner som bruker vårt verktøy IK-bygg etter intensjonen. Sammen forebygger vi uønskede hendelser. Våre medlemmer deler informasjon og erfaringer og vi forsøker å samle inn beste praksis. Dette er tilgjengelig for våre medlemmer gjennom deltagelse i våre nettverk og en rekke veiledere og maler kan lastes ned for effektiv gjenbruk i anskaffelser og oppfølging av driftsoppgaver. Kirsti Kierulf, administrerende direktør, NKF

PRØVE IK-BYGG FOR FULL KONTROLL ETTER LOVVERK? ikbygg.no