Kronikk – Øivind Brevik, adm. dir. Samfunnsbedriftene

Øivind Brevik

Samfunnsbedriftene

Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp

Alt tyder på at norske kommuner må samarbeide mer for å klare den helt nødvendige opprustningen av det norske vann- og avløpsnettet.

Ifølge en rapport som SINTEF og Norconsult har utført for interesseorganisasjonen Norsk Vann, er det et investeringsbehov på nesten 332 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040.

Det er behov for store investeringer i renseanlegg, alternativ forsyning, overvannstiltak, fornyelse av ledningsnettet og nødvendige utvidelser av kapasiteten for å møte befolkningsveksten. Opprustningen er også en viktig faktor for å redusere sårbarhet og styrke beredskapen i kommunene.

Det er ikke et spørsmål om vi skal sette i gang med en historisk dugnad på vann og avløp. Det er bare et spørsmål om når vi skal begynne – og hvordan vi skal organisere arbeidet.

Fragmentert De siste månedene har vi fått to nye rapporter fra Norsk Vann som peker på at norske kommuner er best når de samarbeider om de store oppgavene. I rapporten «Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger» har Menon Economics og Kinei sett nærmere på seks kommunesammenslåinger og deres muligheter til å løse vann- og avløpsoppgavene. Konklusjonen er at tjenestekvaliteten øker og gebyrene synker med økende kommunestørrelse.

Sluttrapporten for Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene, konkluderer med at organiseringen av vann- og avløpstjenester er fragmentert, at investeringsbehovet øker, at det er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i kommunene, og at størrelse er viktig for tjenestetilbudet. Rapporten er tydelig på at økt samarbeid er veien å gå – særlig for de minste kommunene.

Større = bedre I utgangspunktet høres dette ut som argumenter for nye runder med kommunesammenslåinger. Imidlertid finnes det ingen optimale kommunegrenser som er tilpasset alle tjenester en kommune tilbyr. Erfaring viser at også store byer som Oslo, Bergen og Trondheim henter ut store gevinster ved å samarbeide med sine nabokommuner.

Øivind Brevik, adm. dir. i samfunnsbedriftene.

Smart automasjon for pumpestasjoner

+47 915 02650 | https://no3a.mitsubishielectric.com

Samfunnsbedriftene har bred erfaring med kommuner som samarbeider om tjenester ved å etablere felles selskaper. Innen avfall og brann har interkommunale selskaper vist seg å gi langt bedre og mer effektive tjenester. Rapportene fra Norsk Vann peker tydelig på at det samme gjelder vann og avløp.

Selv om det finnes gode eksempler på interkommunalt vann- og avløpssamarbeid på Østlandet, er dette langt mindre utbredt ellers i landet. Faktisk finnes det ikke ett eneste interkommunalt vann- og avløpsselskap nord for Hamar, og det er nettopp nordover i landet det er mest prekært.

Tredoblet gebyr Ifølge rapporten fra Norsk Vann vil det bli en kraftig økning i de kommunale vann- og avløpsgebyrene de neste årene hvis kommunene skal ta hele regningen selv. For kommunene i de seks sørligste fylkene forventes en fordobling av gebyret. I Innlandet og Trøndelag kan man regne med ytterligere 40 prosent økning, mens Møre og Romsdal og Nord-Norge får høyest gebyr. I Nordland må man regne med en tredobling av gebyrene, som allerede var snaut 10.000 kroner per husstand i 2019.

Man trenger ikke være økonom for å forstå at selv små forbedringer i organiseringen av vann- og avløpstjenestene kan gi svært store gevinster i det enorme utbedringsarbeidet vi står overfor. Hvis vi bare effektiviserer kostnaden med én prosent, har vi allerede tjent inn drøyt tre milliarder kroner.

Sterke fagmiljøer Den første innvendingen mot større enheter i tjenestetilbudet, er at det lukter av sentralisering. Men det er jo ikke slik at det blir mindre rent vann i springen eller trangere avløp ut av boligen. For kommunenes kostnader til denne jobben betyr det imidlertid svært mye. Større enheter gir stordriftsfordeler hvor ressursene kan settes inn der de trengs mest. Samtidig bygger man større og sterkere fagmiljøer, som ikke bare vil være bedre rustet til å løse oppgavene – de vil også tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft som gir enda større sjanse for å lykkes. Utfordringen er enorm, og i Kommunal Rapport 21. Oktober tar politiker Rafael Cobo Garrido fra Askøy til orde for et kommuneopprør for vann – mer spesifikt for å få opprettet et fond hvor kommunene kan ta opp rentefrie lån. Det er viktig å diskutere hvor pengene skal komme fra. Men den viktigste diskusjonen er å finne ut hvordan vi kan gjøre denne jobben mest mulig effektivt. Der har Norsk Vann det siste halve året levert et kunnskapsgrunnlag som tydelig peker på at alternativ organisering av sektoren kan gi store gevinster.

Oppfordrer til tettere samarbeid

Interkommunalt samarbeid er viktig, og kan med hell prøves ut på flere områder, mener Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Hensikten med denne kronikken er å peke på de utfordringene vi står overfor på vann og avløp, men behovet for sterke og kompetente fagmiljøer gjelder i bunn og grunn all kommunal infrastruktur som ikke stanser ved kommunegrensene. Vi i Samfunnsbedriftene ser at forpliktende interkommunalt samarbeid gir gode resultater, særlig i små kommuner med begrensede ressurser, sier han.

Selv har Brevik lang erfaring fra interkommunalt samarbeid på avfallshåndtering og renovasjon på Romerike. Han tror det er kultur og tradisjon som gjør at slike samarbeid er mindre vanlige på andre områder, som vann.

– Avfallshåndtering er ikke på samme måte knyttet til permanente tekniske anlegg og infrastruktur. Det er kanskje en av årsakene til at samarbeid på avfall er vanlig blant de samme kommunene nord for Hamar som per i dag ikke har noe samarbeid på vann og avløp. Da er det viktig å minne om at anleggene ikke trenger å krysse kommunegrensene for at man kan samarbeide om å løse oppgaver på tvers av kommunegrensene. Det handler om kompetanse og ressurser, og det er ingen tvil om at mange tekniske etater i dag er veldig små, sier Brevik, som er klar på én ting. – Dette er ikke noe innlegg i en debatt om kommunesammenslåing. Som arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon er Samfunnsbedriftene opptatt av at innbyggere og næringsliv skal ha like rammebetingelser for etablering over hele landet, og gode kommunaltekniske tjenester er et viktig element i dette, påpeker han. – Dette er først og fremst en kvalitetsdebatt.

Brevik tror at andre kommunaltekniske områder kan dra nytte av tettere samarbeid, for eksempel veidrift og administrasjon og kanskje bredbåndtjenester.

– Veier stanser ikke ved kommunegrensene, og flere steder i landet samarbeides det på dette området, om enn i løsere samarbeidsformer, sier han. – I bunn og grunn egner de fleste fagområder som krever teknisk infrastruktur seg for slikt samarbeid. Vi vet også at en av utfordringene fremover vil bli å tiltrekke seg de rette fagfolkene, og det å bygge opp sterke og kompetente fagmiljøer vil være en fordel også i den sammenheng, sier han.

Brevik advarer mot maktkamp og skuling på naboen.

– Hvor et hovedkontor eller administrasjon ligger, er ikke avgjørende. Kommunene lever ikke i et vakuum, og både næringsliv og innbyggere krysser hele tiden kommunegrensene. Derfor bør fokus være på gode tjenester og løsninger, og ikke lokalisering, sier han.