Digitalisering av planprosessen

Kjell Jørgen Holbye

Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Digitalisering av plan- og byggesaksprosessen

Siden 2017 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet stått bak et stort arbeid med digitalisering av plan- og byggesaksprosessen. Piloter for innsending av private planforslag pågår nå i flere kommuner, og fra januar 2021 har det vært mulig å varsle om planoppstart digitalt.

Digitalisering av planforslagsprosessen er effektiviserende og legger til rette for færre feil i planforslagene som sendes inn. At de innsendte planforslagene vil kunne kontrolleres digitalt før de behandles i kommunen, gjør at plandata med god kvalitet også blir tilgjengelig for bruk i andre digitale tjenester, slik som byggesaksprosessen.

– Digitalisering av plan- og byggeprosesser er viktig for kommuner, næringsliv og folk i hele landet. Nye digitale tjenester vil spare samfunnet for store summer og bidra til at vi får bedre oversikt over byggeplaner. Digitale løsninger betyr også mindre papir, og er med på å bidra til et mer bærekraftig samfunn, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

Pilot igangsatt En ekstrabevilgning gitt gjennom en tiltakspakke under koronapandemien, har gjort det mulig å starte opp den første piloten for digitale selvbetjeningsløsninger for arealsaker.

Prosjektet har flere komponenter. Hovedmålet er å effektivisere plansakprosessen for både forslagsstillere og kommunale saksbehandlere. I tillegg gjøres nye plandata tilgjengelig i digitalisert form. Det er et stort behov for å redusere antall feil i reguleringsplanforslag og gjøre plandata tilgjengelig for automatiserte tjenester, der det er mulig.

Pilotprosjektet er et samarbeid mellom offentlige og private aktører ledet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Vi vet at mange forslag til reguleringsplaner inneholder feil og mangler når de sendes inn til kommunen. Dette er med på å øke saksbehandlingstiden i kommunene, som må sende dem tilbake og etterspørre mer informasjon, sier utredningsleder Hilde Johansen Bakken i planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Feil er en kilde til merarbeid, og pilotprosjektet muliggjør en grundig kontroll av innkommende planforslag fra plankonsulenter, og sørger for at reguleringsplanene lages riktig fra begynnelsen av. Dette legger til rette for en mer effektiv saksbehandling, og siden det legges opp til en digitalisert planforslagsprosess, vil data fra planverket kunne gjøres tilgjengelig for andre systemer, sier hun.

Digitalt varsel om planoppstart I januar ble det mulig å sende digi-

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

talt varsel av planoppstart for private reguleringsplaner. Nå kan forslagsstillere varsle om oppstart av planarbeid gjennom en digital tjeneste levert av Ambita/Norconsult. Så langt har 188 varsler blitt sendt ut gjennom systemet.

– Dette er et tidsbesparende tilbud. For eksempel ble mellom fem og seks tusen naboer varslet ved noen taste-

trykk gjennom den digitale tjenesten om oppstart av reguleringsplanarbeidet for ny E18 gjennom Asker og Bærum, sier Bakken. – Dette er en viktig del av digitaliseringsarbeidet. Det arbeides både med å muligheter for å sende vektorfiler og et system som varsler offentlige høringsinstanser, sier hun.

Åpner for en viss standardisering Målet er å kunne behandle fullstendige reguleringsplanforslag med arealkart, planbestemmelser, planbeskrivelse og eventuelle andre vedlegg. Departementet arbeider også med ny fagstandard Plan, som inneholder noen betydelige endringer i forhold til i dag. Planstandarden og tilhørende nasjonale produktspesifikasjoner, er planlagt vedtatt ved årsskiftet. De største endringene gjelder mulighet til å integrere 3D-elementer, digitalisering og tettere integrering av planbestemmelsene og overgang fra SOSI til det internasjonale filformatet GML som nytt utvekslingsformat.

– Vi tror at den nye fagstandarden vil åpne for en viss standardisering av planbestemmelsene. Og det er nytt at de skal knyttes til kartdelen. I gjennomgangen av eksisterende planer har vi avdekket at det ofte ikke er samsvar mellom nettopp kartdelen og planbestemmelsene. I det nye systemet vil dette vil bli kontrollert, sier Bakken. – Planbestemmelsene vil bli produsert i XML-format. De vil bli leselige for maskiner og kan dermed distribueres digitalt. På kort tid vil relevante plandata kunne gjøres tilgjengelige for enkelteiendommer over hele landet, sier hun.

Digitalt økosystem Alt det som gjøres for digitalisering av plan- og byggesaksprosessen er en del av det vi kan kalle et digitalt økosystem, som også omfatter Fellestjenester Bygg og KS’ produktspesifikasjoner for eByggesak og ePlansak. Før fagstandarden er vedtatt er det vanskelig for leverandørene å utvikle verktøy for mottak av digitale planforslag i kommunene. Bakken ser for seg at de første brukerne vil kunne behandle plansaker heldigitalt i løpet av 2023.

– Dette er komplekse systemer som involverer data fra en lang rekke fagetater. DiBK, Kartverket og KS har vært sentrale i dette arbeidet og teknologileverandørene har hele tiden vært involvert. Mange kommuner har også stilt opp. Likevel vil det nok ta noe tid å utvikle, etablere og integrere systemer som er tilpasset den nye fagstandarden og valideringstjenesten, sier hun.

Store fordeler Det endelige systemet med nye verktøy på plass, vil innebære store fordeler for mange. Det vil bidra til å heve kvaliteten på plandata ved å sørge for enda bedre standardisering på tvers av kommunene, og dessuten redusere saksbehandlingstiden ved å sikre at leverte planforslag er mest mulig fullstendige og uten vesentlige mangler. En annen viktig gevinst er at data fra planforslagene (arealkart og planbestemmelser) vil bli tilgjengelig i maskinlesbart format, egnet for forhåndsutfylling og større grad av automatisering.

Allerede i dag er innsending av planforslag satt opp med over 80 ulike kontrollregler. Tjenesten sjekker blant annet at tegnereglene er fulgt, at bestemmelsene er skrevet korrekt, og at det er samsvar mellom kartet og bestemmelsene. Seks pilotprosjekter i fem kommuner (Harstad, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Drammen), tester nå ut den nye tjenesten.

– Det at så mange kommuner nå får verdifull erfaring, er veldig positivt. Det viser at kommune-Norge stiller opp og er aktive i innovasjonsarbeidet. Det er avgjørende at kommunene bidrar med kompetanse og tar nye løsninger i bruk, sier Gram.

Utredningsleder Hilde Johansen Bakken i Planavdelingen i KMD. Foto: Privat.