7 minute read

Møt NKFs nye fagrådgivere

Next Article
Leverandørguide

Leverandørguide

Vegjus.no-konferansen 2019. Foto: Andreas Birkeland.

Romsdal og Vestfold og Telemark er nå representert, noe som vil gjøre vegjus. no enda mer relevant, mener Åsen.

Advertisement

– Etter nedleggelsen av Sams vegadministrasjon håper vi å bli aktuelle også for fylkeskommunene, og ønsker dem velkommen inn i samarbeidet, sier hun.

– Viktig ressurs Ørjan Mathillas er driftsingeniør vei i Sortland kommune. Han har hatt stort utbytte av vegjus.no, forteller han. – Som ganske nyansatt har jeg overtatt en portefølje med en del etterslep. Jeg har en ambisjon om å forbedre vegforvaltningen og gjøre ting på en smidigere måte, og i den forbindelse har det dukket opp mange spørsmål knyttet til hva vi har rett til – og ikke rett til – i forbindelse med ulike inngrep i vegarealet og vedlikeholdsoppgavene, forteller han. – Jeg har hatt stor nytte av svarene jeg har fått fra vegjus.no. Som praktiker må jeg jo innrømme at juristene ikke alltid svarer det jeg hadde ønsket, men det er jo en del av poenget. Og så er det viktig å formulere spørsmålene så klart som mulig, slik at man ikke får lange avhandlinger tilbake, sier han med et smil. – Det er overraskende hvor raskt de svarer, og konklusjonen er at dette har vært til stor nytte, fastslår han. Også Maiken Balder, prosjektingeniør forvaltning, park, vei og idrettsanlegg i Halden kommune har hatt stor nytte av tjenesten.

– Jeg begynte i stillingen i august 2021, og da bruker man all kompetanse man har tilgang til. Erfaringen med vegjus.no er veldig positive, med raskt og tydelig svar og en juridisk anbefaling som vi gikk videre med. Dette ga 100 prosent uttelling for vår del, sier hun.

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

Miljø-og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

Mye spennende på Vegjus 2022

Neste års VEGJUS.NO-konferanse avholdes 17.–18. januar på Fornebu i Bærum. Programmet er fremdeles under utarbeiding, men Birkeland og Åsen kan love spennende temaer på dagsorden.

– Vi følger opp tidligere temaer som skråninger og murer, el-sparkesykler, oppfølging av Vegdataforskriften og flomskader på veg og sideareal, men kommer også til å ta opp nye tamer, sier Åsen, blant annet Veglister og bruksklasser – regelverk og forventninger til oppfølging fra kommuner og fylkeskommuner.

– Vi oppfordrer alle til å ta turen til Fornebu disse dagene. Vi kan love en givende konferanse med en kombinasjon av foredrag, paneldebatter og den populære «VEGJUS-kaféen» med aktuelle gruppediskusjoner. Vi sørger for mulighet for faglig nettverksbygging og et hyggelig kveldsarrangement. Velkommen skal du være!

WaBack

Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere!

Sikker Unik design sørger for god tetning.

Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stengerautomatiskvannforbrukved tilbakeslag

mft.no

Kjell Jørgen Holbye

Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Jon Adler Torp (t.h.) og Erlend Hanssen Sjåvik vil skape erfaringsutveksling i kommune-Norge. Foto Kjell Jørgen Holbye.

– Vil gjøre en innsats for kommune-Norge

De brenner for kompetansedeling, NKFs nye fagrådgivere for Byggesak og Plan og miljø. Mange vil allerede ha møtt Jon Adler Torp og Erlend Hanssen Sjåvik i nettverkssammenheng, men vi har tatt en prat om bakgrunn, interesser og ambisjoner.

– Det er en ansvarsfull og spennende jobb som jeg ikke kunne si nei til, sier Jon Adler Torp. Kragerø-gutten valgte bygg og anlegg på videregående og har jobbet i flere år som tømrer før han utdannet seg til byggingeniør ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Det het Høgskolen i Telemark da jeg startet, og da jeg var ferdig var det blitt til universitet, smiler han. – Studiet het byggdesign, men det var vesentlig mer bygg en design, legger han til. Kalenderen viste 2016, og den nybakte ingeniøren lette etter jobb i Oslo da en

venninne tipset om en jobb i Lier kommune. Og snart var Jon Adler byggesaksbehandler der.

Midt i blinken – Det var fine år i en ganske liten kommune, der jeg lærte veldig mye, sier han. – Etter noen år fristet det likevel med endring, og jeg søkte på jobb i Asker. Der er byggesaksavdelingen fremoverlent og ganske ressurssterk, så det ble en annen måte å jobbe på, blant annet i samarbeidsgruppe med byggesak og plan. Samtidig kom kommunesammenslåingen, og det ble bestemt at det skulle utarbeides nye maler, rutiner og veiledere. Så kom korona og hjemmekontor, og det var da jeg for alvor begynte å innse at kommunene har mye å gå på når det gjelder å dele ressurser seg imellom, sier Jon Adler. – Da jobben som fagrådgiver i NKF dukket opp, følte jeg at det var akkurat midt i blinken.

For det er ingen tvil om at det er et møysommelig arbeid å lage alt selv. Torp trekker frem den omstendelige prosessen frem mot prinsippvedtak hos statsforvalteren som et eksempel på ting kommunene med hell kunne blitt flinkere til å dele.

– Det skal fattes vedtak, søkeren klager, klagesaken går til politisk behandling og til slutt ender den hos statsforvalteren for endelig avklaring. Det er et tungrodd system, og likevel er det få som tar en telefon til en nabokommune for å be om råd innledningsvis. Jeg har en klar ambisjon om at NKF-nettverkene skal bli arenaer for deling også av erfaringer også på de mer problematiske sakene. Jeg tror – og opplever – at det er noe mange har behov for å og vil sette pris på, sier Jon Adler.

Korrekt og oppdatert info Han tror NKFs arbeid har blitt ytterligere aktualisert gjennom statlige myndigheters forenklingsiver, med stadige endringer i plan- og bygningsloven som resultat. – Det gjør det enda viktigere å tilby oppdatert og korrekt informasjon som alltid reflekterer gjeldende regelverk, og vi går snart i gang med et arbeid for å gjøre materiellet fra NKF mer tilgjengelig og enklere å finne. Gjennom nettverkene fanger vi opp behov, og vi oppfordrer selvsagt alltid medlemmene til å gi oss tilbakemeldinger på hva de ønsker, sier han.

Opptatt av byen Kollegaen på Plan og miljø er ekte Trondheim-gutt og bestemte seg tidlig for at han ville jobbe med byutvikling, klima og miljø i en eller annen form.

– Jeg har alltid vært veldig opptatt av byen, og på Byåsen var vi stolte av trikken, det var liksom mer urbant enn buss. Jeg var en skikkelig «trikkegutt», sier han og ler.

Derfor gikk turen til Canada og Halifax, der han påbegynte miljøstudier. Men Erlend fant snart ut at faget var for teoretisk. Han la ut på reise for å finne ut hva han ville bli, og endte med et årsstudium i litteraturvitenskap ved UiO før han begynte på NMBU og by- og regionplanlegging i 2010.

– Det var faktisk mens jeg studerte litteratur at jeg oppdaget Oslo som en ekte by, med byens utfordringer, som lokal forurensing, støyproblemer etc. Det traff en nerve i meg, og jeg begynte i Ås, og fant raskt ut at jeg hadde valgt rett denne gangen, sier han.

I studietiden var Erlend med på å starte studentmagasinet Kote, og han drev rullende kafé, der han snakket med innbyggere om byutvikling i nabolag. Hva mente mannen i gata om byen sin? Hva trengte de?

– Jeg hadde et genuint ønske om å samle erfaring fra grasrota, forteller han. Og skrev masteroppgave om sosial boligplanlegging i et planleggingsperspektiv. Et år som utvekslingsstudent i Spania i etterdønningene av finanskrisen i 2008 ga innblikk i hvor galt det kan gå, ga impulser.

Bred kontaktflate På et seminar i regi av tidligere Akershus fylkeskommune om bruk av midlertidighet som strategi traff han sin kommende arbeidsgiver. I Viken jobbet han med seminarer, nettverksbygging og kompetansedeling, ved siden av å delta i Husbankens Storbyprogram. Da NKF utlyste stillingen som fagrådgiver Plan og miljø, var valget enkelt, forteller han.

– Arbeidsoppgavene er ganske like de jeg jobbet med i Viken, men i NKF er kontaktflaten mye bredere. Jeg er opptatt av å skaffe meg erfaring fra kommuner utenfor storbyene og ikke minst bidra til å legge til rette for erfaringsdeling. Det er veldig relevant på plan- og miljøfeltet, sier han. Erlend er særlig opptatt av kurs, og har nettopp videreutviklet et Innføringskurs i reguleringsplanlegging, med oppstart i november. 30 plasser til tredagerskurset ble revet vekk på få dager.

– Det viser at det er behov for denne typen kurs, og jeg har en tanke om å arbeide for å gi kursene våre enda større tyngde, og med en ambisjon om at de på sikt vil kvalifisere til å gi studiepoeng. Det er et lerret å bleke, og vi får se hva vi får til, sier han. – Men vi er bevisste på at vi opptar verdifull tid for kommunene, og jeg er opptatt av at det vi leverer skal oppleves som veldig matnyttig.

Både Erlend og Jon Adler er opptatt av å skape kontakt mellom folk, og selvsagt av å bidra til å løse problemer.

– Ta gjerne kontakt om du står i beit for en løsning. Om ikke vi har den på rede hånd, kan vi ofte formidle kontakt til andre som har stått i samme situasjon, oppfordrer de.

This article is from: