Mobbing som ekskludering fra fellesskapet

å gjennomføre tiltakene, og når disse skal vurderes. Omtalen av aktivitetsplikten i opplæringsloven nevner i liten grad undervisningen, og kan gi inntrykk av at tiltak for et godt skolemiljø er noe som kan gjennomføres «på siden» av denne. En fellesskapsorientert forståelse av mobbing stiller imidlertid spørsmål ved et slikt skille mellom undervisning og skolemiljø.

De danske forskerne Helle Rabøl Hansen og Dorthe Marie Søndergaard tar i sin forståelse av mobbing utgangspunkt i mennesket som et sosialt vesen med et iboende behov for tilhørighet og en frykt for å bli utestengt. Når dette behovet for tilhørighet, eller «longing for belonging» som forskerne kaller det, ikke tilfredsstilles gjennom en verdig deltakelse i et sosialt fellesskap, oppstår det en sosial eksklusjonsangst. Mennesker som opplever en slik angst, vil ikke ha det godt verken med seg selv eller sine omgivelser, og de vil mer eller mindre instinktivt forsøke å lindre angsten. Dette kan skje på ulike måter. En type lindring kan være å etablere nye fellesskap som bekrefter sine medlemmers verdighet og tilhørighet. Dette kan på den ene siden bidra til å trygge den enkeltes opplevelse av tilhørighet og verdighet gjennom positiv samhandling og utforskning av felles interesser. På den andre siden kan det brukes til å markere avstand fra og utstøte den eller de som truer ens egen tilhørighet. Slike utstøtende fellesskap vil kunne oppføre seg på måter som frarøver andre opplevelsen av tilhørighet, og som i alvorlige tilfeller kunne omtales som mobbing.

Et sentralt poeng i den fellesskapsorienterte forståelsen av mobbing er at fellesskapet både kan være opphav til og løsningen på mobbing. Et fellesskap kan være opphav til mobbing når medlemmenes sosiale eksklusjonsangst tipper over i systematisk utestengelse og foraktfull handling overfor andre. Men fellesskapet kan også være løsningen, fordi fellesskapet besitter den viktigste motgiften mot mobbing, nemlig evnen til å skape tilhørighet og verdighet, og kan ved en endring av sin praksis redusere den sosiale eksklusjonsangsten som kan lede til mobbing. En slik forståelse tar avstand fra en ensidig individpsykologisk forklaringsmodell der enkeltelevers aggresjon og manglende selvregulering blir sett som dominerende årsaker til mobbing. En konsekvens av dette er at tiltakene som skal forebygge mobbing, ikke kun kan rettes mot enkeltindivider, men også må rettes mot det sosiale fellesskapet i klassen,