Bokas oppbygning og bidrag

I Rabøl Hansens forståelse innebærer en fellesskapende didaktikk et fokus på hvordan undervisningens mål, innhold og arbeidsformer kan bidra til at eleven opplever å være en verdig deltaker i klassens formelle og uformelle fellesskap. Ansvaret for en slik praksis ligger hos de voksne, men den kan ikke realiseres uten elevenes aktive deltakelse og medvirkning i undervisningen.

Vår intensjon med boka er å bidra til en konstruktiv og kritisk dialog, mellom danske ideer og norske erfaringer, om hvordan skolens undervisning kan fremme inkluderende fellesskap og forebygge mobbing i skolen. Boka er ingen oppskrift eller metode, men bør leses som en invitasjon til refleksjon, debatt og samtale om hvordan ny innsikt om mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv kan omsettes i praksis, til det beste for elever, og ansatte, i skolen.

Boka består av fire hoveddeler: I del I tar vi for oss utgangspunktet i den fellesskapsorienterte forståelsen av mobbing. De danske forskerne Helle Rabøl Hansen og Dorte Marie Søndergaard er opphavskvinnene til denne forståelsen. Gjennom kapittel 2 og 3, der sistnevnte er skrevet i samarbeid med Trine Høyer Eriksen, redegjør vi først for det teoretiske grunnlaget, hvordan denne forståelsen har utviklet seg og hvilke erfaringer de danske forskerne har gjort i løpet av ti års arbeid med begrepene sosial eksklusjonsangst, «longing for belonging» og fellesskapende didaktikk. I det neste kapittelet beskriver vi noen sentrale kjennetegn ved den danske forståelsen og reflekterer over begrepenes betydning i en norsk kontekst.

I del II utforsker vi fellesskapende mobbeforebygging i et klasseromsperspektiv gjennom stemmene til erfarne lærere, veiledere og mobbeombud. Bokas lærerstemmer bidrar til det danske utgangspunktet ved å vektlegge elevers rett til tilhørighet i faglig undervisning, og læreres praktiske metoder og verktøy i utøvelsen av en fellesskapende didaktikk. De norske stemmene kjennetegnes også av sin innovative tilnærming til tverrfaglig undervisning for økt deltakelse og sosial læring blant elever, og en gjennomgående kobling mellom fellesskapende didaktikk og skolens læreplaner, verdigrunnlag og lovverk.

I del III spør vi hva fellesskapende mobbeforebygging innebærer for skolens ledere. Fokuset på skoleledelsens rolle i arbeidet med fellesskapsorientert mobbeforebygging er et sentralt og innovativt bidrag fra denne boka. Bokas lederstemmer vektlegger blant annet ledelsens tilrettelegging for kollektiv profesjonsutvikling og legitimering av en fellesskapsorientert tilnærming til arbeidet mot mobbing. De peker også på ledelsens viktige rolle i å analysere skolens ståsted og legge til rette for utvikling i tett dialog med elever og politikere.

Skoleeiers rolle har til nå vært lite tematisert i litteraturen om fellesskapende didaktikk. I bokas del IV utfordrer vi imidlertid skolens eiere (kommuner og fylkeskommuner) til å reflektere over hva et fellesskapende perspektiv innebærer for styring og ledelse av skoleområdet. Gjennom bokas norske eierstemmer blir skoleeiers rolle helt sentral for at skolen skal lykkes med å forebygge mobbing. Skoleeier må forankre et nytt perspektiv på mobbeforebygging i planer og strategier, og bygge kompetanse og forståelse for hva et slik perspektiv innebærer, på alle nivåer.

Til slutt i boka oppsummerer vi det danske utgangspunktet og de norske erfaringene og drøfter muligheter og utfordringer som kan oppstå når fellesskapende didaktikk skal settes ut i praksis. Vi peker også på områder der det er behov for mer kunnskap og ny praksis, og gir eksempler på ny norsk forskning som kan videreutvikle og bane vei for nye strategier for mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv.