BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021 Rapport om bærekraftsarbeid blant norske små og mellomstore banker
Kristine Øvrebø Partner, Leder Bank & finans
Ann-Cathrin Hoffmann Senior Manager, Leder Bærekraftig finans
Forord Finansnæringen har en helt sentral rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Ifølge World Economic Forum1 er det et globalt finansieringsgap på 2,5 billioner dollar årlig som må tettes for at målsetningene tilknyttet bærekraftsmålene skal kunne nås i 2030. Her blir finansnæringens allokerende funksjon avgjørende. Dette ansvaret vil kreve mye av en bransje som ikke tidligere har måttet håndtere disse problemstillingene, men de er ikke alene i å drive utviklingen i sektoren. Europeiske og norske tilsyns- og regulatoriske myndigheter har for lengst satt fokus på bankenes sentrale rolle i det grønne skiftet, og i året som har gått har vi sett utviklingen innen fagområdet tilta med økende kraft. EU er i sluttfasen av arbeidet med forordningene som i norsk drakt blir kalt offentliggjøringsforordningen og klassifiseringsforordningen. Disse er i skrivende stund på høring for gjennomføring i norsk lov. Reguleringene vil bidra til økt transparens og tydelig retning for arbeidet.
Årets undersøkelse viser at bærekraft er et område i rask utvikling blant små og mellomstore norske banker og vi observerer positiv utvikling på alle områder. Utviklingen har heller ikke stoppet opp som følge av Covid-19. Tvert imot oppgir et stort flertall av deltakerne i undersøkelsen at bærekraftsarbeidet har blitt prioritert i lik grad eller mer som følge av pandemien. Med dette sender bransjen et sterkt signal om at bærekraft er et viktig fokusområde også i tiden fremover. Det signaliserer også at progresjonen i arbeidet ikke er avhengig av bankenes størrelse eller bare forbeholdt banker med mye ressurser. Hele bransjen er opptatt av å finne løsninger, noe som øker kraften i bankers bærekraftsarbeid. Av de 114 bankene som mottok undersøkelsen har 59 banker svart. Disse svarene danner grunnlag for rapporten. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt med sine svar slik at vi fikk muligheten til å utarbeide denne rapporten.
Norske banker er sterkt eksponert mot eiendom og enten direkte eller indirekte mot olje- og gassnæringen. Dette medfører en vesentlig risiko i bankenes balanse som må identifiseres og håndteres, men representerer på samme tid store muligheter for å bidra til omstillingen i disse bransjene. BDO erfarer i vårt arbeid at norske banker i stor grad, utover å håndtere egen klimarisiko, ønsker å støtte næringslivet og være en pådriver for omstillingen i de utslippsintensive bransjene.
1 https://www.weforum.org/agenda/2020/01/unlocking-sdg-financing-decade-delivery/, Nedlastningsdato: 22.02.21, 16:45
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
3
Sammendrag Bærekraft integreres i en stadig større del av bankenes virksomhet
For andre år på rad kartlegger BDO status på bærekraftsarbeidet blant små og mellomstore norske banker. Vi har mottatt svar fra banker i alle landets fylker. Svarene tilsier at bærekraft er et viktig fokusområde for flertallet av norske banker. Vi observerer fremgang på samtlige områder sammenlignet med fjoråret. Vi registrerer at bankene i stadig større grad forankrer bærekraftsarbeidet i strategi og integrerer det i sentrale prosesser. Samtidig ser vi også i år at selv om flertallet har bærekraft på agendaen, mangler noen banker fortsatt konkrete aktiviteter på enkelte områder. Svarene varierer også tidvis på tvers av regioner og bankenes størrelse, og dette trekkes frem i rapporten der vi observerer interessante forskjeller. Overordnet ser vi at region Vest og Nord tenderer til å ligge noe foran de øvrige regionene. Det samme gjelder de største bankene målt i forvaltningskapital sammenlignet med de mindre bankene.
4
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Ved å integrere bærekraft som del av forretningsstrategien, vil bankene være bedre rustet til å håndtere klimarisiko og -muligheter som oppstår. Vi ser en betydelig økning i andelen respondenter som oppgir at de har bærekraft som det viktigste eller som ett av flere viktige elementer i bankens strategi, hvor 79 % av bankene oppgir dette mot 55 % i fjor. Det er med andre ord bred enighet i bransjen om temaets strategiske relevans. Valg av FNs bærekraftsmål som er relevante for banken kan danne et godt utgangspunkt for forankring av en bærekraftsstrategi. Undersøkelsen viser at 86 % av respondentene allerede har eller er i prosess med å ta stilling til hvilke mål som er relevante for egen drift og utvikling. Dette er en betydelig økning sammenlignet med fjoråret. Bærekraftsmålene anstendig arbeid og økonomisk vekst, stoppe klimaendringene, bærekraftige byer og lokalsamfunn, samt likestilling mellom kjønnene er valgt av flest banker. At målet om å stoppe klimaendringene også i år er blant de mest valgte bekrefter at bankene fortsatt er opptatt av egen miljø- og klimapåvirkning.
Våre observasjoner: Bankenes størrelse målt i forvaltningskapital i MRD NOK
59
35 %
31 %
29 %
30 % 25 %
22 %
20 %
17 %
15 %
norske banker har svart på undersøkelsen
10 % 5% 0%
Under 5
5 til 10
10 til 30
Over 30
Andel respondenter fordelt på region Øst: Viken, Innlandet Sør: Agder, Telemark og Vestfold, Rogaland Nord: Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag Vest: Vestland, Møre og Romsdal Oslo: Oslo
30 %
Regioninndelingen er gjort av hensyn til respondentenes anonymitet og for å sikre en jevn fordeling av respondenter per region.
5%
26 %
25 %
24 % 21 %
20 %
17 %
15 %
12 %
10 %
0%
Øst
Samtlige banker oppgir at de har målsetninger relatert til reduksjon av påvirkning gjennom egen drift. I år ser vi også at nesten alle retter fokus mot hvordan utslippene også kan reduseres i utlåns- og investeringsporteføljen. En betydelig større andel banker tilbyr nå grønne produkter sammenlignet med tidligere. Etterspørselen fra bankenes kunder har også økt vesentlig i år. Av bankene som oppgir at de tilbyr grønne produkter er det kun 19 % som har utviklet et grønt produktrammeverk for å fastsette rammene for hvilke aktiviteter som kvalifiserer for bankens grønne produktportefølje. Omtrent 75 % av alle bankene forventer at EUs taksonomi vil påvirke ett eller flere områder i banken i tiden fremover. Klimaendringene og overgangen til et lavutslippssamfunn representerer både utfordringer og muligheter for bankene. Sammenlignet med fjoråret er det flere banker i år som i stor grad anser klimaendringer som en risikofaktor. Likevel oppgir 33 % av bankene at de i liten eller ingen grad vurderer
Sør
Nord
Vest
Oslo
klimaendringer som en risikofaktor for egen forretningsstrategi. Til tross for dette finner vi en økning i antallet banker som har implementert vurderinger av klimarisiko i kredittprosessen for bedriftskunder. Dette kan sees i sammenheng med Finanstilsynets forventninger om at bankene skal identifisere og håndtere klimarisiko på lik linje med øvrige risikofaktorer. Når det gjelder bærekraftsrapportering ser vi at flere har kommet i gang i år. Halvparten av respondentene oppgir at de utarbeider ekstern rapportering på bærekraft. Det er foreløpig ikke etablert en felles internasjonal standard for bærekraftsrapportering, noe som uttrykkes gjennom de mange ulike rammeverkene bankene oppgir at de benytter. En vesentlighetsanalyse kan ha betydning for bærekraftsrapporteringens kvalitet og relevans. Vi ser at 83 % av respondentene oppgir at de har gjennomført eller har planer om å gjennomføre en slik analyse.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
5
Bærekraftstrategi
6
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Strategi Betydelig økning i andelen banker som har bærekraft som det viktigste eller ett av flere viktige elementer i bankens strategi.
og å aktivt håndtere områdets risiko- og mulighetsside. En bærekraftstrategi vil tydeliggjøre og være veiledende for bankens arbeid på området. Mange velger også å forankre bærekraftsstrategien gjennom å velge de av FNs bærekraftsmål som banken ønsker å fokusere på. Dette gir et godt utgangspunkt for å knytte tiltak til målsetningene og gir grunnlag for tydelig kommunikasjon utad.
Bærekraft i forretningsstrategien Integrasjon av bærekraft i forretningsstrategien gir et godt utgangspunkt for å bidra til den bærekraftige utviklingen,
Våre observasjoner: 2020:
2021:
55 % 79 % av respondentene oppgir at banken har bærekraft som del av sin strategi
Som i fjor oppgir samtlige banker at de har tatt stilling til, eller har på agendaen å ta stilling til, hvilken rolle bærekraft skal ha for bankens strategi. Vi observer en økning fra 55 % til 79 % i andelen banker som har bærekraft som del av sin strategi. Dette tyder på at bankene forstår bærekraftsområdets relevans for egen strategi og innvirkning på sentrale prosesser i banken. Spesielt blant de største bankene er det flere som har bærekraft som ett av de viktigste elementene i bankens strategi. Vi ser en klar trend i at stadig flere banker hensyntar bærekraft på et strategisk nivå, og bruker det som utgangspunkt for konkrete handlings- og tiltaksplaner for å håndtere klimarelaterte muligheter og risikoer.
Har banken tatt stilling til hvilken rolle bærekraft skal spille for bankens strategi? 60 % 53 % 50 % 38 %
40 % 30 %
26 %
24 %
21 % 20 %
17 % 12 % 9%
10 %
2020 0%
0%
Bærekraft er ett av de viktigste elementene i bankens strategi
Bærekraft er ett av mange elementer i bankens strategi
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
0%
2021
Nei
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
7
Bærekraftsmålene Stadig flere banker velger ett eller flere av FNs bærekraftsmål som utgangspunkt for eget bærekraftsarbeid. Mål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst er valgt av flest. Om bærekraftsmålene
ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn mot bærekraftig utvikling. En måte å ta bærekraft inn som en sentral del av bankens kjernevirksomhet er å utvikle strategi med utgangspunkt i bærekraftsmålene.
FNs bærekraftsmål ble utarbeidet etter innspill fra land over hele verden for blant annet å utrydde fattigdom, bekjempe
Våre observasjoner: 2020:
2021:
65 % 86 % av respondentene oppgir at banken har tatt stilling til eller er i ferd med å ta stilling til hvilke bærekraftsmål som er relevante for egen drift og utvikling
Har banken tatt stilling til hvilke av FNs bærekraftsmål som er relevante for bankens drift og utvikling? 57 %
60 % 50 % 40 %
36 % 29 %
30 %
29 %
20 %
26 %
14 % 10 %
10 %
0%
0% Ja
8
2020
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
Nei
2021
Blant respondentene oppgir 86 % at de har tatt stilling til, eller har en pågående prosess med å ta stilling til hvilke av FNs bærekraftsmål som er relevante for bankens videre drift og utvikling. Dette er en økning fra 65 % i fjorårets undersøkelse, og viser at et sterkt flertall av bankene ser nytten av å ta utgangspunkt i målene for å sette retning for bærekraftsarbeidet. Blant respondentene som har bærekraft som del av sin strategi, oppgir 70 % at de allerede har tatt stilling til hvilke av FNs bærekraftsmål som er relevante for bankens drift og utvikling. Av svarene ser vi at det er god variasjon i valg av bærekraftsmål. Bankene velger mål knyttet til både den økonomiske, den sosiale og miljødimensjonen. Likevel er det enkelte mål som skiller seg særlig ut. Som i fjor viser svarene at mål nummer 8, anstendig arbeid og økonomisk vekst, er valgt av flest banker. Dette er et typisk mål som banker i sin rolle både kan påvirke selv, og gjennom kundeporteføljen.
Vi ser at satsningen på likestilling mellom kjønnene fortsatt står sterkt hos bankene. Norske bankers rolle i å stoppe klimaendringene og å øke bevisstheten rundt dette kommer også tydelig frem i undersøkelsen. Dette målet blir ofte valgt blant bankene i region Sør og i Oslo. I år ser vi også en vesentlig økning i antall banker som har valgt ut målet om bærekraftige byer og lokalsamfunn. Målene som omhandler liv under vann og ren energi er kun valgt av banker fra regionene Nord og Vest. Bankene har i år som i fjor i snitt valgt ut fire bærekraftsmål som de ønsker å jobbe med. Dette harmonerer med FNs anbefaling for tilnærming til arbeidet med bærekraftsmålene, som sier at virksomhetene bør fokusere på de områdene hvor de har størst mulighet til å bidra.
Bankene velger i snitt fire mål som de ønsker å jobbe med
Målene banker har identifisert som relevante for sin drift og utvikling 2020 til venstre (i parantes), 2021 til høyre
ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST
(93 %) 85 %
SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE
BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN
(47 %) 61 %
GOD UTDANNING
STOPPE KLIMAENDRINGENE
(53 %) 61 %
ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON
(27 %) 42 %
(40 %) 33 %
GOD HELSE OG LIVSKVALITET
REN ENERGI TIL ALLE
MINDRE ULIKHET
(7 %) 6%
(7 %) 6%
(7 %) 12 %
(33 %) 24 %
LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE
(53 %) 49 %
4 Disse fire målene er valgt av flest banker
INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR
(47 %) 21 % FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER
(7 %) 6 %
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
9
Målsetninger til reduksjon av egen miljø- og klimapåvirkning Sterk økning i andelen banker som har definerte målsetninger tilknyttet reduserte utslipp gjennom utlånsog investeringsporteføljen. Overordnet For å nå klimamålene Norge har satt seg innen 2030 kreves det store reduksjoner i klimagassutslipp, og kampen mot klimaendringene avhenger av at samtlige næringer i landet bidrar. Dette tydeliggjøres i regjeringens Klimaplan 2021 –
Våre observasjoner:
2020:
2030 som representerer en konkret handlingsplan for hvordan utslippsmålene skal nås på tvers av ulike sektorer. Norske banker kan bidra til dette skiftet gjennom reduksjon av miljø- og klimapåvirkning fra egen drift, men størst påvirkning vil de ha gjennom kapitalstrømmene. Det er nettopp styring av bankenes pengestrømmer som er kjernen i EUs strategi for klimaomstillingen. Det er derfor relevant å se hvor mange av bankene som har definerte målsetninger knyttet til dette.
2021:
89 % 93 %
av respondentene oppgir at banken enten allerede har definerte målsetninger om reduksjon av egen miljø- og klimapåvirkning, har en pågående prosess på å definere dette eller har det på agendaen
I årets undersøkelse oppgir 93 % av respondentene at de allerede har definerte målsetninger om reduksjon av egen miljø- og klimapåvirkning, er i en prosess med å definere dette eller har det på agendaen. Dette er en økning sammenlignet med fjoråret hvor 89 % svarte det samme. Resultatene viser at flere banker fra region Nord og Vest har definerte målsetninger sammenlignet med banker fra resten av landet. Det samme gjelder de største bankene. Som i fjor ser vi at blant bankene som allerede har definert slike målsetninger, oppgir alle at de har målsetninger om redusert utslipp gjennom egen drift. Disse utslippene påvirker det ytre miljøet blant annet gjennom strømforbruk, oppvarming, papirforbruk og transport. Utslippet fra egen drift er imidlertid beskjedent sammenlignet med utslipp tilknyttet bankens pengestrømmer, og her har bankene betydelig større påvirkningskraft. Bankene viser økt forståelse for dette i år og vi ser en vesentlig endring her
10
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
sammenlignet med fjoråret. I år oppgir nær sagt alle at de har definerte målsetninger for reduksjon av miljø- og klimapåvirkning tilknyttet både utlåns- og investeringsporteføljen. Den positive utviklingen kan sees i sammenheng med et stadig økende fokus på bankenes rolle i den grønne omstillingen av næringslivet. Flere banker oppgir også at de har målsetninger knyttet til reduksjon av miljø- og klimapåvirkning gjennom bidrag til bærekraftige lokalsamfunn. Blant tiltakene som nevnes finner vi øremerkede midler i form av gavefond og samfunnsansvarlige utdelinger, samt andre lokale kompetanseprosjekter som skal gi økt forståelse for bærekraft og bidra til bærekraftige byer og samfunn. Dette bygger videre på bankenes tradisjonsrike rolle som en aktiv bidragsyter til lokalsamfunnet. Økningen i antall banker som i sitt bærekraftsvalg har valgt mål 11, bærekraftige byer og samfunn, kan også sees i sammenheng med dette.
Andel banker som oppgir mål om redusert utslipp gjennom egen drift
100 %
100 %
2020
2021
Andel banker som oppgir mål om redusert utslipp gjennom utlånsporteføljen
55 %
100 %
2020
2021
Andel banker som oppgir mål om redusert utslipp gjennom investeringsporteføljen
36 %
89 %
2020
2021
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
11
Grønne produkter og grønt produktrammeverk
12
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Grønne produkter Økt etterspørsel etter grønne produkter, og flere banker tilbyr nå grønne produkter til sine kunder. Produktene som etterspørres mest er grønne boliglån og grønne fond. Om grønne produkter Grønne produkter er produkter bankene tilbyr til kunder med formål om å bidra til et bedre miljø og en bærekraftig fremtid. Tilbudet av grønne produkter er økende og det utvikles stadig nye produkter for sparing, investering og utlån. Bankene tilbyr eksempelvis grønne sparekontoer, der det garanteres for at innskuddet blir brukt til bærekraftige investeringer eller til grønne utlån, og grønne billån med bedre betingelser til kunder som kjøper miljøvennlige biler. Dette er bare noen eksempler på grønne produkter som bankene tilbyr. Felles for disse produktene er at de gir kunder mulighet til å velge bærekraftige løsninger. Samtidig kan banken øke sin attraktivitet blant kunder og investorer, og posisjonere seg for gunstigere innlån og kapitalkrav. Banken oppnår også økt tilstrømning av grønne kunder, bedre data og innsikt i kundeporteføljen, samt muligheter for å tilknytte den grønne produktporteføljen til obligasjoner som grunnlag for grønn finansiering .
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
13
Våre observasjoner:
2020:
2021:
67 % 79 %
av respondentene har grønne produkter i sin portefølje i dag
Hvilke grønne produkter har banken i sin portefølje i dag? 70 %
66 % 57 %
60 % 50 % 40 % 30 % 20 %
19 %
19 %
21 %
21 %
Andre
Ingen
10 % 0% Grønne obligasjoner
Grønne boliglån
Grønne billån
Grønne næringslån
Opplever banken økt etterspørsel fra sine kunder/investorer etter grønne produkter? 70 % 60 % 50 %
60 % 47 %
40 %
37 %
30 % 20 %
17 % 11 %
10 %
2%
5%
2%
0% I liten grad
I middels grad
Bare på ett år har andelen banker som tilbyr grønne produkter økt fra 67 % til 79 %. Flere banker opplever økt etterspørsel etter grønne produkter enn tidligere. Av produktene bankene har i sin portefølje i dag er det flest grønne boliglån etterfulgt av grønne billån. Både grønne boliglån og billån er gode
14
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
I stor grad
2020 2021
Banken har ikke opplevd dette
utgangspunkt for etablering av en grønn produktportefølje ettersom de relativt enkelt kan knyttes opp mot eksisterende produkter. Undersøkelsen viser størst vekst i tilbudet av grønne boliglån, andelen banker som tilbyr dette går opp fra 24 % i fjor til 66 % i år.
Grønne produkter som etterspørres hyppigst
Byggelån Låneprodukter Spareprodukter
Næringslån
Boliglån
Obligasjoner Billån
Lån
Solenergi
Investering Obligasjonslån
Fond Plassering
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
15
Grønt produktrammeverk Grønne produktrammeverk er i startgropen, men er likevel et tydelig agendapunkt for bankene. Om grønt produktrammeverk Grønne produktrammeverk definerer kriterier for hva bankene betrakter som bærekraftige produkter. Det legger til rette for at banken utvider sitt tilbud av produkter som belønner kunder som handler bærekraftig. Samtidig tydeliggjør rammeverket
et skille mellom disse produktene og andre produkter uten slike kriterier. I dette skillet ligger det muligheter for prisdifferensiering, og styrket bærekraftsrapportering for bankene. Det er for øyeblikket ingen lovgivning som regulerer hva som kan defineres som grønt, men når EU-taksonomien tas inn i norsk lov vil den ha en naturlig tilknytning til de grønne produktrammeverkene.
Våre observasjoner:
39 %
Har banken utarbeidet et grønt produktrammeverk for utvikling av nye grønne produkter? 45 % 39 %
40 %
av respondentene har utarbeidet eller er i en prosess med å utarbeide et grønt produktrammeverk for utvikling av nye grønne produkter
35 % 30 % 25 % 20 %
21 % 18 %
15 % 10 % 5%
0%
0% Ja
39 % av respondentene har utarbeidet eller er i prosess med å utarbeide et grønt produktrammeverk. Regionene Vest og Nord har høyest andel banker som allerede har utarbeidet et grønt produktrammeverk, og nesten halvparten av bankene i Oslo er i en prosess med å utarbeide dette. Blant respondentene som tilbyr grønne produkter har 19 % allerede etablert et grønt produktrammeverk. Med utgangs-
16
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
23 %
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
Nei
Vet ikke
punkt i at dette fortsatt er et område som det ikke stilles klare forventninger eller krav til, er dette et relativt høyt tall. Dette kan tolkes som et tegn på at banker begynner å posisjonere seg for et sterkere skille mellom grønne/ bærekraftige produkter og øvrige produkter. Det forventes en betydelig utvikling på dette området i årene som kommer, særlig i sammenheng med EU-taksonomiens gjennomføring i norsk lov.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
17
EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter
18
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter
Bred enighet om at EUs taksonomi vil påvirke et spekter av bankenes virksomhet i tiden fremover. Om EUs taksonomi EUs taksonomi danner grunnlag for å definere hvilke økonomiske aktiviteter som kan klassifiseres som miljømessig bærekraftige. Det er et sentralt dokument i EUs strategi om å dreie investeringer i retning av bærekraftige aktiviteter og virksomheter. Rammeverket vil få direkte konsekvenser for norske finansaktører og øvrige virksomheter når det gjennomføres i norsk lov gjennom EØS-avtalen. I første omgang vil det
få konsekvenser for krav til selskapsrapporteringen, hvor virksomheter må dokumentere andelen av deres aktiviteter som oppfyller kriteriene for å kalles miljømessig bærekraftige. Senere er det varslet at også finansielle produkter må kunne dokumentere oppfyllelse av rammeverkets kriterier for å kunne kalles grønne. Det er derfor viktig at norske banker har et forhold til rammeverket både med bakgrunn i reguleringer som treffer deres kunder, men også hvilke risikoer og muligheter det vil medføre for bankenes egen virksomhet.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
19
Våre observasjoner:
75 % av respondentene tror EUs taksonomi vil påvirke ulike områder i banken i større eller mindre grad. Størst andel fremhever tilknytningen til rapporteringsområdet.
27 %
25 %
25 %
31 %
Strategi
0%
Produktutvikling
0%
22 %
0%
14 % 22 %
Sponsorog gavepolitikk
3%
54 %
22 %
Funnene fra undersøkelsen viser at omtrent 75 % av bankene tror at EUs taksonomi vil påvirke ulike områder i banken fremover. Av områdene som er nevnt i undersøkelsen er det for rapportering bankene forventer at taksonomien vil ha størst innvirkning. Over halvparten av respondentene forventer at taksonomien i stor grad vil påvirke rapporteringen. Vi observerer også at andelen som mener at taksonomien i middels eller stor grad vil påvirke de øvrige områdene varierer mellom
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
27 %
I liten grad
27 %
Rapportering
Risikostyring
41 %
2%
20
29 %
37 %
37 %
0%
7%
7%
7%
I middels grad I stor grad 34 %
Banken anser ikke taksonomien som relevant Banken har ikke tatt stilling til dette
55-66 %. Det er med andre ord tydelig at bankene vurderer at taksonomien vil spille en stor rolle for deres utvikling i tiden som kommer. Likevel er det omtrent 25 % av bankene som på nåværende tidspunkt ikke har tatt stilling til taksonomiens betydning for banken. Det vil være viktig for disse bankene å ta stilling til dette i tiden som kommer.
EU-taksonomien vil ha innvirkning på rammene og kravene bankene setter for sine grønne produkter. Grønne produkter og EU-taksonomien Ett av områdene hvor taksonomien vil være sentral er ved fastsettelse av kriterier for grønne produkter. Reglene for hva som kan kalles grønt vil defineres etter kriteriene i taksonomien, og bankenes grønne produkter må da basere seg på dette. 35 % av bankene har begynt å vurdere eller er i en prosess for å vurdere sin eksisterende grønne produktportefølje opp mot
Våre observasjoner:
EU-taksonomien, og 39% har dette på agendaen. Blant respondentene som allerede har begynt å vurdere sin eksisterende grønne produktportefølje opp mot EU-taksonomien, er andelen høyest blant store banker. Regionene Vest og Nord skiller seg også positivt ut. Resultatene viser at det er tydelig at bankene ser koblingen mellom grønne produkter og EUtaksonomien. Dette danner et godt utgangspunkt for arbeidet med å integrere taksonomiens kriterier i produktporteføljen når kravet om dette kommer.
35 %
av respondentene har begynt eller er i prosess for å vurdere sin eksisterende grønne produktportefølje opp mot EU-taksonomien.
Har banken begynt å vurdere sin eksisterende grønne produktportefølje opp mot EU-taksonomien? 45 % 39 %
40 % 35 % 30 % 25 % 20 %
23 % 19 % 16 %
15 % 10 % 4%
5% 0% Ja
Nei, men prosessen pågår
Nei, men banken har dette på agendaen
Nei
Vet ikke
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
21
Klimarisiko og -muligheter
22
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Klimarisiko og -muligheter Stadig flere banker anser klimaendringer som en risikofaktor, men også som en betydelig mulighetsfaktor. Om klimarisiko og -muligheter Norges forpliktelser i Paris-avtalen medfører et behov for inngripende tiltak i næringslivet. Regjeringens Klimaplan 2021 – 2030 gir et klart bilde av hvilke omfattende endringer norsk næringsliv må gjennom for at Norge skal nå klimamålsetningene for 2030. Dette, sammen med endringer i etterspørsel, teknologi, og de fysiske faktorene som økt forekomst av ekstremvær og varige klimaendringer, utgjør en ny vesentlig økonomisk risiko for norske virksomheter.
Samtidig representerer omstillingen vi er inne i store muligheter for de som tilpasser seg utviklingen. Den sterke økningen i etterspørselen etter grønne produkter og investeringsobjekter danner grunnlag for utvikling av nye produktkategorier og nye markeder. Vi ser også stadig flere eksempler på at finansiering av virksomheter som evner å kapitalisere på den grønne omstillingen gir god avkastning.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
23
Våre observasjoner:
2020:
2021:
10 %
19 %
av respondentene vurderer i stor grad klimaendringer som en risikofaktor for egen forretningsstrategi
I hvilken grad vurderer banken klimaendringer som en risikofaktor for egen forretningsstrategi? 60 %
55 % 48 %
50 % 40 %
33 %
31 %
30 % 19 %
20 % 10 %
10 %
2020 2%
2% 2021
0% I liten grad
I stor grad
I middels grad
Svarene i undersøkelsen viser at flertallet av bankene vurderer klimaendringer som en risikofaktor for egen forretningsstrategi. Det er en vesentlig økning i antall som i stor grad vurderer det som en risikofaktor sammenlignet med fjoråret. Region Vest skiller seg klart ut med høyest andel som i stor grad
Banken anser ikke klimaendringer som en risikofaktor
vurderer klimaendringer som en risikofaktor. Likevel er det fortsatt en tredjedel av bankene totalt som svarer i liten grad på spørsmålet. Dette kan tyde på at en del banker fortsatt er i en tidlig fase av arbeidet med klimarisiko.
I hvilken grad vurderer banken klimaendringer som en mulighetsfaktor for egen forretningsstrategi? 60 %
55 %
50 % 40 % 30 %
22 %
19 %
20 % 10 %
3%
0% I liten grad
I middels grad
I stor grad
Undersøkelsen viser også at det er omtrent like mange banker som også anser klimaendringer som en mulighet for egen forretningsstrategi. Resultatene tyder på at norske banker forstår at det å tilpasse seg den grønne omstillingen kan gi
24
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Banken anser ikke klimaendringer som en mulighetsfaktor
finansielle gevinster på sikt. Skal bankene lykkes med å høste finansielle gevinster er de likevel avhengig av å kunne identifisere hvilke muligheter en slik omstilling vil innebære.
Klimarisiko i kredittprosessen I tråd med Finanstilsynets forventninger, hensyntar bankene klimarisiko i kredittvurderingen av bedriftskunder i større grad enn tidligere. Om klimarisiko i kredittprosessen Klimarisiko er den økonomiske risikoen virksomheter er eksponert for som følge av overgangen til et lavutslippssamfunn, og fysisk skade som følge av klimaendringer. Begge faktorene har vesentlige økonomiske konsekvenser for norske virksomheter. De har innvirkning både på betjeningsevne og verdien
Våre observasjoner:
på sikkerhetene som stilles til grunn for en lånesøknad. Det er derfor nødvendig for bankene å identifisere og håndtere denne risikoen på lik linje med øvrige risikofaktorer. Finanstilsynet stiller klare forventninger til dette, med begrunnelse i at norske finansforetak er betydelig eksponert for klimarisiko og at det på mellomlang sikt kan få betydning for finansiell stabilitet dersom denne risikoen ikke håndteres. Like fullt åpner arbeidet med klimarisiko i kredittporteføljen muligheter for bankene gjennom bedre porteføljestyring, bedre rapportering og utvikling av nye produkter.
2020:
2021:
41 % 64 % av respondentene hensyntar klimarisiko i kredittvurderingen i middels eller stor grad
I hvilken grad hensyntar banken klimarisiko i kredittvurderingen av bedriftskunder? 47 %
50 % 40 %
36 % 29 %
30 %
24 %
21 % 17 %
20 % 12 %
15 % 2020
10 %
2021
0% I liten grad
I middels grad
Vi observerer en relativt stor økning i andel banker som hensyntar klimarisiko i kredittvurderingen sammenlignet med fjoråret. 85 % av respondentene gjør dette i større eller mindre grad i dag. Av bankene som ikke gjør dette i dag, har 67 % satt som mål å implementere klimarisiko i kredittprosessen.
I stor grad
Banken gjør ikke dette per i dag
Blant bankene som allerede har integrert vurderinger av klimarisiko i sitt kredittarbeid oppgir 64 % av bankene at de gjør dette i middels eller stor grad. Dette er en økning på 23 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret. Resultatene viser at bankene tar klimarisiko på alvor og i større grad enn tidligere.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
25
Bærekraftsrapportering
26
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Rapportering Betydelig økning i andelen banker som utarbeider ekstern bærekraftsrapportering. Stor vekst i antall banker som rapporterer i henhold til TCFD. Om rapportering Bærekraftsrapportering skal gi interessenter innsikt i hvordan banken arbeider med, og bidrar til en bærekraftig utvikling. Mange norske virksomheter rapporterer allerede på forhold tilknyttet bærekraft, men rapporteringsformen varierer. Det
finnes flere standarder, rammeverk og veiledninger for bærekraftsrapportering, men det er foreløpig ikke etablert én felles internasjonal standard for dette. Dette åpner for at bankene kan tilpasse rapporteringen til eget behov i større grad, samtidig som det kan være krevende å vurdere hvilket rammeverk som er best egnet. Det forventes at det vil komme tydeligere krav og retningslinjer i tiden fremover. Blant annet har flere land allerede, eller er i ferd med å gjøre TCFDrapportering obligatorisk for finansielle aktører2 3.
2 https://www.cdsb.net/mandatory-reporting/1114/uk-government-announces-intention-mandate-climate-disclosure-large. Nedlastningsdato 22.02.21, 18:22 3 https://www.cdsb.net/mandatory-reporting/1094/new-zealand-becomes-first-implement-mandatory-tcfd-reporting. Nedlastningsdato 22.02.21, 19:12 BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
27
Våre observasjoner:
2020:
2021:
36 % 50 % av respondentene utarbeider ekstern bærekraftsrapportering utover informasjon inkludert i årsberetningen
Årets resultater viser en økende trend i ekstern bærekraftsrapportering blant bankene. Blant de som ikke utarbeider ekstern bærekraftsrapportering utover informasjonen i årsberetningen, har 55 % av respondentene et mål om å begynne med dette. Vi observerer store forskjeller mellom de største og de minste bankene i undersøkelsen, der omtrent alle bankene med forvaltningskapital over 30 milliarder utarbeider ekstern rapportering.
Hvilke rammeverk, standarder eller veiledere benytter banken for ekstern bærekraftsrapportering? Euronext sin veiledning om ESG-rapportering
3%
Integrated Reporting (IR)
3%
Sustainability Accounting Standards Board (SASB)
3%
Annet
10 %
Benytter ikke konkrete rammeverk, standarder eller veiledere
10 %
Carbon Disclosure Project (CDP)
10 %
Global Reporting Initiative (GRI)
34 %
FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift
45 %
Task Force on Climate ClimateRelated Financial Disclosures (TCFD)
48 %
Regnskapsloven §3-3c
69 % 0%
10 %
20 %
Som vi ser av oversikten er det mange forskjellige rammeverk, standarder og veiledere norske banker benytter for sin eksterne bærekraftsrapportering. Enkelte av rammeverkene har begrenset omfang, mens andre omfatter alle bærekraftsområdene. På neste side har vi kort omtalt de fire rammeverkene for bærekraftsrapportering som flest respondenter oppgir at de benytter. Som i fjor oppgir flesteparten at de tar utgangs-
28
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
punkt i regnskapsloven § 3-3c. Nytt av året er at TCFD er blitt blant de mest brukte rammeverkene. Dette kan sees i sammenheng med at flere sentrale aktører i Norge som Finanstilsynet og Finans Norge peker på dette rammeverket, samt at klimarapportering vil kunne bli et viktig strategisk styringsverktøy i tiden fremover.
Fakta om de mest brukte rapporteringsrammeverkene
Regnskapsloven § 3-3c
60 % 69 %
Rapportering i henhold til TCFD
0 % 48 %
FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift
27 % 45 %
Rapportering i henhold til GRI
20 % 34 %
Det har lenge vært lovfestede krav knyttet til rapportering på bærekraft. Regnskapsloven § 3-3a og 3-3c stiller krav til at selskaper skal redegjøre for sitt arbeid innen samfunnsansvar. Det skal blant annet rapporteres på ikke ubetydelig påvirkning på det ytre miljø og forhold rundt arbeidsmiljø. Videre stilles det krav om å redegjøre for retningslinjer knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, sosiale forhold, det ytre miljø og om bekjempelse av korrupsjon. I tillegg til å rapportere om dagens forhold, skal det også redegjøres for evaluering av dagens forhold og en forventning til arbeidet fremover.
TCFD – Task Force on Climate-related Financial Disclosures er et anerkjent rammeverk for klimarisikorapportering. Til forskjell fra andre mer helhetlige bærekraftsrammeverk er fokuset i TCFD å hjelpe virksomheter med å identifisere klimarelaterte trusler og muligheter som selskapet står overfor. Videre beskriver rammeverket hvordan risikoer og muligheter bør identifiseres og vurderes i sammenheng med selskapets finansielle situasjon. Rammeverket viser til scenarioanalyser som et viktig verktøy i arbeidet med å analysere denne sammenhengen, og fremhever at dette er en metodikk som bør anvendes med bakgrunn i selskapets eksponeringer. Rammeverket har bred støtte internasjonalt og det er flere land som allerede eller er i ferd med å sette lovkrav til TCFD-rapportering for finansielle aktører.
Finans Norge sluttet seg i 2019 til FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift. I sammenheng med sin innmelding oppfordret også Finans Norge bankmedlemmene til å signere prinsippene som enkeltbanker. Prinsippene for bærekraftig bankdrift handler om at banker skal være transparente om hvordan deres produkter og tjenester skaper verdier for kunder og investorer, i tillegg til samfunnet som helhet. Prinsippene skal veilede bankene i sitt bærekraftsarbeid, og støtte opp under samfunnets overordnede mål, i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Parisavtalen.
GRI – Global Reporting Initiative er den mest kjente standarden i markedet for rapportering på bærekraft. Formålet med GRI-standardene er å skape en felles måte for virksomheter å kommunisere om økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser av virksomhetens drift. Standarden skal gjøre det mulig å forbedre sammenlignbarhet over landegrenser og sikre kvaliteten på informasjonen. Rapporteringen øker transparensen i markedet og gjør at interne og eksterne interessenter kan danne seg meninger og ta informerte beslutninger.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
29
Om vesentlighetsanalyse For å sikre at informasjonen som presenteres i bærekraftsrapporten er relevant for banken og dens interessenter, bør det gjennomføres en grundig vesentlighetsanalyse. En vesentlighetsanalyse innebærer å kartlegge bankens viktigste interessenter, hva som er av betydning for disse, samt hvilke risikoer og muligheter de vurderer at banken står ovenfor.
Våre observasjoner:
Videre bør banken også vurdere hvilken påvirkning driften har på omgivelsene og kartlegge hvilke bærekraftsambisjoner banken har.
83 %
av respondentene har gjennomført, er i en prosess med eller har på agendaen å gjennomføre en vesentlighetsanalyse. Det er en betydelig høyere andel i regionen Vest som har gjennomført dette sammenlignet med resten av landet.
Har banken gjennomført en vesentlighetsanalyse for å vurdere de viktigste bærekraftstemaene for banken? 35 % 30 %
31 % 28 % 24 %
25 % 20 %
17 %
15 % 10 % 5% 0% Ja
Nei, men prosessen pågår
Vi observerer at kun 39 % av respondentene som allerede utarbeider ekstern bærekraftsrapportering oppgir at de har gjennomført en vesentlighetsanalyse. Dette er vesentlig færre sammenlignet med Finanstilsynets kartlegging av noterte foretaks bærekraftsrapportering fra 2020, som viste
Nei, men banken har dette på agendaen
at hele tre fjerdedeler av foretakene som deltok i undersøkelsen allerede hadde gjennomført en vesentlighetsanalyse4. En fullstendig vesentlighetsanalyse vil bidra til å øke bærekraftsrapporteringens kvalitet og relevans.
4 https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2020/kartlegging-av-noterte-foretaks-barekraftsrapportering/. Nedlastningsdato 22.02.21, 18:24
30
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Nei
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
31
Sertifisering
32
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Miljøfyrtårn er fortsatt den mest utbredte sertifiseringen for miljøledelse. Om sertifisering Mange velger å sertifisere sin virksomhet innen miljøledelse for å få et verktøy og en systematisk tilnærming til arbeidet med å redusere egen miljøpåvirkning. Aktiv miljøledelse kan
Våre observasjoner: 2020:
2021:
30 % 31 % av respondentene innehar en sertifisering for miljøledelsen
Miljøfyrtårn
er den mest utbredte formen for sertifisering
bidra til mer helhetlig håndtering av miljøspørsmålet og innebærer typisk å identifisere vesentlige miljøaspekter, forbedre miljøprestasjon og å minimere sløsing av energi, materialer med mer. Det gis også indikasjoner på at miljøledelse kan ha positive økonomiske effekter gjennom reduserte kostnader og bedret omdømme.
Undersøkelsen viser at andelen miljøledelsessertifiserte banker ligger omtrent på samme nivå som fjoråret. Vi ser at over halvparten av bankene i regionen Vest har sertifisering for miljøledelse. Av bankene som innehar sertifisering er det desidert flest som benytter seg av Miljøfyrtårn. Dette er også det mest utbredte miljøledelsessystemet i norsk næringsliv for øvrig. Det at vi ikke observerer en vesentlig økning i antall miljøsertifiserte banker betyr ikke at bankene tar lett på oppgaven om å redusere egen klima- og miljøpåvirkning. Funn fra undersøkelsen viser en kraftig økning i andelen banker som har målsetninger om reduksjon i klimapåvirkning fra egen drift og i utlåns- og investeringsporteføljen. Enkelte virksomheter velger å bli sertifisert, mens andre prioriterer å jobbe i henhold til eiernes, ledelsens og kundenes krav. Avgjørelsen om sertifisering ligger ofte i hva markedet forventer, og valget av hvilket ledelsessystem som passer banken best avhenger av bankens markedsmessige kontekst.
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
33
34
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
Kontaktpersoner Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål relatert til ett eller flere av temaene vi berører i denne rapporten eller om du ønsker å diskutere disse nærmere.
Vårt kjerneteam for bank og finans jobber kontinuerlig med å holde seg oppdatert på lover, reguleringer og øvrig utvikling på området for bærekraftig bank og finans og vi tilbyr en rekke tjenester innen området.
KRISTINE ØVREBØ
PER KRISTIAN HØYBRÅTEN
Partner revisjon / Leder, Bank & Finans +47 916 08 005 kristine.ovrebo@bdo.no
Associate / Bank & Finans +47 959 30 089 per.kristian.hoybraten@bdo.no
ANN-CATHRIN HOFFMANN
MARTE ELISABETH RYEN
Senior Manager / Leder, Bærekraftig finans +47 950 11 625 ann-cathrin.hoffmann@bdo.no
Associate / Bank & Finans +47 916 17 488 marte.elisabeth.ryen@bdo.no
JESPER D. ERLANDSEN Associate / Bank & Finans +47 406 09 022 jesper.erlandsen@bdo.no
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021
35
BDO AS www.bdo.no Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet. BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma. Copyright © Februar 2021 BDO AS. Alle rettigheter forbeholdt. Publisert i Norge. Foto: Kimm Saatvedt
36
BÆREKRAFTSUNDERSØKELSEN 2021