BDO - Bilbransjeanalysen 2024 by Konsis

2024

Innhold

3 Forord

4 DEL 1 Innledning

5 1.1 Hovedfunn

6 1.2 Analysens innhold

7 DEL 2 Merkeforhandlere

8 2.1 Fallende omsetning, men elbiltrenden fortsetter

9 2.2 Svakere driftsmargin

11 2.3 Egenkapitalavkastning etter skatt

12 2.4 Relativt stabil egenkapitalandel

13 2.5 Bilforhandlere som utmerker seg med sterke resultater

14 DEL 3 Bruktbilforhandlere

15 3.1 Svakere omsetning blant bruktbilforhandlerne

16 3.2 Driftsmarginen faller for bruktbilforhandlerne

17 3.3 Egenkapitalavkastning for bruktbilforhandlerne

18 DEL 4 Bærekraftsrapportering i bilbransjen

19 4.1 Når blir ditt selskap rapporteringspliktig etter CSRD?

20 4.2 Hvordan starte arbeidet: Dobbel vesentlighetsanalyse og GAP

21 DEL 5 AI i bilbransjen

22 5.1 AI i bilbransjen – en utfordring og mulighet?

22 5.2 Hvordan ser bransjen på AI?

22 5.3 Hvordan kan bilbransjen bruke AI?

23 5.4 Fire steg for å komme i gang med AI

24 DEL 6 Bilbransjen framover og lovendringer som treffer bransjen

25 6.1 Nye krav til kjønnssammensetningen i styrerommet

26 6.2 Elbilen i Norge og Europa

26 6.3 Reduksjon i antallet konkurser i bilbransjen

27 DEL 7 Metode – hvordan har vi gått frem i analysen?

28 7.1 Kategorisering

28 7.2 Median

28 7.3 Populasjon, datakilder og filtrering av data

29 7.4 Nøkkeltall

29 7.5 Definisjoner og beregninger

Forord

Mens bilbransjen i 2022 var preget av et høyt aktivitetsnivå og solid omsetning, var 2023 preget av ordresvikt og priskutt. I 2024 har et høyere rentenivå påvirket forbrukernes kjøpekraft, noe som har gjort at omsetningen nok en gang har gått ned for flere forhandlere.

Siden 2016 har BDO systematisk innhentet, bearbeidet og analysert data knyttet til bilbransjen i Norge. I tillegg til å være en oppsummering av fjoråret, gir analysen en god indikasjon på hvilke trender og endringer i markedet de ulike delene av bransjen bør være forberedt på fremover.

Bilbransjeanalysen stiller i all hovedsak nøkkeltall opp mot utviklingen i bransjen som helhet. Analysen baserer seg blant annet på selskapenes utvikling i omsetning, driftsmargin, egenkapitalavkastning etter skatt, samt selskapenes utvikling i kapitalstruktur.

Samlet sett viser tallene for 2023 en gjennomsnittlig reduksjon i omsetning for hele bilbransjen. Det er de store merkeforhandlerne som har hatt den laveste gjennomsnittlige omsetningsreduksjonen på 3 prosent, sammenlignet med fjoråret. Mens de mellomstore har hatt en omsetning på 6 prosent, har de små hatt en reduksjon på hele 20 prosent.

En sterkere konkurransesituasjon med lavere etterspørsel har preget året, i tillegg til et høyere rentenivå som har redusert forbrukernes kjøpekraft.

Til tross for mange tall som peker nedover, viser tall fra BDOs konkursanalyseverktøy en reduksjon i antall konkurser i bilbransjen første halvår 2024.

Det har likevel vært noen overraskende konkurser i år, og det er fortsatt tøffe tider i bransjen, med store reduksjoner i nybilprisen og tøffere økonomiske forutsetninger for mange.

En trend som derimot fortsatt går godt, er elbiltrenden.

I 2023 var de fem mest solgte bilmodellene alle elbiler, og Norge skiller seg klart ut på det europeiske markedet med en elbilandel på 14,6 prosent blant nyregistrerte biler i fjor.

I analysen har vi også blant annet sett på hvordan bruken av AI kan hjelpe selskaper med å få konkurransefortrinn i fremtiden.

Ønsker deg god lesning!

KJELL-FREDRIK KRISTIANSEN

Partner og bransjeleder for bil BDO

Innledning

Både merkeforhandlerne og bruktbilforhandlerne hadde samlet sett en reduksjon i omsetning i 2023 sammenlignet med 2022. Årene før dette var preget av rekordresultater i bransjen, mens tallene for 2023 indikerer en svakere utvikling på omsetningen, ettersom et høyere rentenivå har påvirket forbrukernes kjøpekraft.

1.1 Hovedfunn

For merkeforhandlerne er det de store merkeforhandlerne som har hatt den laveste gjennomsnittlige omsetningsreduksjonen på 3 prosent sammenlignet med fjoråret. De mellomstore følger så med en gjennomsnittlig omsetningsreduksjon på 6 prosent. De små har en omsetningsreduksjon på 20 prosent. For bruktbilforhandlerne er bildet noe annerledes. Det er de store bruktbilforhandlerne som har hatt den største gjennomsnittlige omsetningsreduksjonen på 15 prosent, mens de små bruktbilforhandlerne har hatt en gjennomsnittlig reduksjon på 4,5 prosent. De mellomstore bruktbilforhandlerne er den eneste kategorien av bruktbilforhandlere med økning i gjennomsnittlig omsetning, men heller ikke her er utviklingen positiv når inflasjonen hensyntas.

De store merkeforhandlerne har i 2023 hatt en driftsmargin som har blitt redusert med 52 prosent sammenlignet med 2022.

For de mellomstore merkeforhandlerne er reduksjonen på 47 prosent, og for de små 38 prosent. Tilsvarende tall for de merkeuavhengige er en reduksjon på 29 prosent for de store, 63 prosent for de mellomstore og 28 prosentreduksjon i medianen av driftsmargin for de små bruktbilforhandlerne.

Hvis vi ser på tilsvarende tall for avkastningen på investert kapital, viser egenkapitalavkastning etter skatt for merkeforhandlere, en reduksjon på 65 prosent (store), 62 prosent (mellomstore) og 59 prosent (små) sammenlignet mot 2022.

Når det gjelder bærekraftsrapportering etter CSRD vil omtrent 3,3 prosent av selskapene i bilbransjen bli rapporteringspliktige fra og med 2025. Når og hvordan rapporteringsplikten treffer, samt tips og triks til hvordan dette kan håndteres, kan dere lese mer om senere i denne analysen.

Nytt av årets analyse er en gjennomgang av bruk av AI i bilbransjen. Gjennomgangen tar for seg hvordan bilbransjen kan bruke AI, og helt konkret tips og triks for å komme i gang med AI.

Bla videre i årets analyse for å få enda mer innsikt om hvordan du kan komme i gang med AI i din bedrift.

I 2023 vedtok Stortinget nye krav til kjønnssammensetningen i norske styrer for foretak av en viss størrelse. Basert på årsregnskapet for 2023 vil 30 prosent av selskapene i bilbransjen være omfattet av lovregelen fra 31. desember 2024. Gjennom arbeidet med denne analysen har vi gjennomført en kontroll av noen av de største bilforhandlerne i populasjonen mot styreinformasjon i Brønnøysundregistret. Informasjonen viser at flere av selskapene allerede oppfyller styrekravene og at flere også har gjort endringer i sine styrer gjennom sommeren og høsten 2024. Imidlertid er det flere selskap som enda ikke oppfyller kravene, og det vil derfor kreves styreendringer gjennom høsten 2024 for å oppfylle den nye lovregelen.

1.2 Analysens innhold

Bilbransjeanalysen 2024 består av flere deler. Etter innledningen introduserer vi metode, definisjoner og hvilke måleparametere som benyttes.

I del tre av analysen gir vi en oppsummering av merkeforhandlernes

økonomiske prestasjoner i 2023, samt peker på hvilke forhold som har preget bransjen gjennom året. I del fire fortsetter vi vår analyse av økonomiske prestasjoner, men kun for bruktbilforhandlere.

I del fem av analysen dekker vi bærekraftsrapportering i bilbransjen. Del seks omhandler så hvordan aktørene i bilbransjen kan komme i gang med kunstig intelligens for å skape konkurransefortrinn.

Avslutningsvis vil del syv ta for seg hvilke lovreguleringer som treffer bransjen framover, samt hvilke trender som ser ut til å gjøre seg gjeldende.

De små merkeforhandlerne har hatt en omsetningsreduksjon på hele 20 prosent.

Merkeforhandlere

I denne delen av analysen vil vi ta for oss den økonomiske utviklingen særskilt for merkeforhandlere. Analysen omfatter en sammenligning av økonomiske prestasjoner mot fjoråret, i tillegg sammenlignes prestasjoner på tvers av kategorier av merkeforhandlere: små, mellomstore og store merkeforhandlere. Vi vil også se på hvilke bilmerker som har prestert særlig bra i det norske markedet gjennom 2023.

2.1 Fallende omsetning, men elbiltrenden fortsetter Samtlige merkeforhandlerne hadde en gjennomsnittlig omsetningsreduksjon fra 2022 til 2023. De store merkeforhandlerne hadde prosentvis lavest omsetningsreduksjon i perioden, med en reduksjon på 3 prosent. Bakgrunnen for at de store merkeforhandlerne faller minst i omsetning kan trolig forklares med at disse forhandlerne har tilgang på de de mest populære bilmodellene, og det i et stadig mer populært elbilmarked. Som omtalt under forutsetninger er ikke Tesla inkludert i disse tallene, da de er klassifisert som importør i analysen. For de mellomstore og små merkeforhandlerne var gjennomsnittlig omsetningsreduksjon på henholdsvis 6 prosent og 20 prosent. Som bakgrunn for vurdering av tallene må det også tas hensyn til en sterk inflasjon i 2023 på 5,5 prosent (SSB). Utviklingen i omsetning støtter dermed en forventning om et svakere 2023 sammenlignet med året før.

Bilbransjen leverte rekordresultater gjennom Koronapandemien (BBA 2022). 2021 var et rekordår for nybilsalg i Norge, og det ble registrert 176 256 nye personbiler dette året1. Forbrukernes sterke kjøpekraft fortsatte inn i 2022, kombinert med incentiver for registrering av elbiler før merverdiavgiftsfritaket på elbiler over TNOK 500 ble hevet fra og med 1. januar 2023.

De etterfølgende årene har imidlertid vært preget av en svakere utvikling i bilbransjen. Et høyere rentenivå, der styringsrenten

Kilder:

1. https://ofv.no/registreringsstatistikk

gradvis har blitt satt opp gjennom de to siste årene2, i tillegg til et økt kostnadsnivå har medført usikkerhet hos forbrukerne. Disse økonomiske utfordringene kombinert med generell usikkerhet om fremtiden har bidratt til at mange forbrukere enten har valgt å beholde sine eksisterende biler lenger eller se etter rimeligere alternativer.

Registreringsstatistikken for personbiler underbygger utviklingen. For 2021, 2022 og 2023 ble det registrert henholdsvis 176 256, 174 316 og 126 9481. Med andre ord har det vært en markant nedgang i 2023 sammenlignet med årene før. Basert på registreringsstatistikken ser utviklingen ut til å fortsette inn i 2024, der det per august 2024 er registrert 78 832 nye personbiler mot 85 150 for samme periode i 2023.

Registreringsstatistikken viser også at elbiltrenden fortsetter. De fem mest solgte bilmodellene i Norge i 2023 er alle elbiler: Tesla Model Y, Volkswagen ID.4, Skoda Enyaq, Toyota bZ4X og Volvo XC403. Når analysen skrives ligger fortsatt Tesla Model Y på topp over den mest solgte bilmodellen i 2024 (så langt), etterfulgt av Volvo EX30 og Volkswagen ID.4. EX30 er Volvos minste SUV noensinne, og etter inntoget i det norske markedet første halvår 2024 har modellen raskt rukket å bli en av de mest solgte nybilene i markedet3,4.

2. https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Styringsrenten/Styringsrenten-Oversikt-over-rentemoter-og-endringer-i-styringsrenten-/

3. https://ofv.no/registreringsstatistikk

4. https://www.media.volvocars.com/no/nb-no/media/pressreleases/321657/her-er-volvo-ex30-i-norge

Omsetning i MNOK – merkeforhandlere

2.2 Svakere driftsmargin

I fjorårets bilbransjeanalyse kunne vi konkludere med en reduksjon i driftsmargin fra 2021 til 2022 for merkeforhandlerne. Tallene for 2023 viser en ytterligere reduksjon i medianen av driftsmargin for små, mellomstore og store merkeforhandlere.

Det er de store merkeforhandlerne som har hatt den største reduksjonen i medianen av driftsmargin på 52 prosent, sammenlignet med 2022. For de mellomstore merkeforhandlere er reduksjonen på 48 prosent, og for de små merkeforhandlerne er reduksjonen på 38 prosent.

Tallene viser at det er de store merkeforhandlerne som har klart å opprettholde omsetningen best når gjennomsnittet analyseres, men de samme selskapene er også preget av økte kostnader med en sterk påvirkning på driftsmarginen.

Vi ser videre i vår analyse at de store merkeforhandlerne i gjennomsnitt fortsatt har en større andel av varelager målt mot sum eiendeler enn de mellomstore og små merkeforhandlerne. For 2023 hadde de store merkeforhandlerne 54 prosent av eiendelene sine bundet opp i varelager, mens de mellomstore forhandlerne hadde 51 prosent. Imidlertid har de store merkeforhandlerne hatt en reduksjon på 5 prosent fra 2022, mens de mellomstore har samme prosentvise fordeling. Ser vi imidlertid på medianverdier så har de mellomstore forhandlerne bunnet opp 25 MNOK på lager, mens de store har bunnet opp 86 MNOK. Videre ser vi at de store forhandlerne i kroneverdi har redusert lageret sitt med 14 prosent, mens de mellomstore har økt med 3 prosent.

At merkeforhandlerne hadde en økning i lageret i 2022 omtalte vi i fjorårets analyse og det har sammenheng med preregistrering av elbil knyttet til endringer i merverdiavgiftsregelverket. Vi ser at varelageret målt oppimot eiendeler er på vei tilbake mot 2021 nivå, men fortsatt høyere for samtlige kategorier. Sett i lys av finansieringskostnadene på varelager så er det nok mange eiere som helst skulle sett at dette ble redusert enda litt, og noe vi omtaler mer under kapittelet om egenkapitalavkastning.

Varelager i prosent av eiendeler

Driftsmargin – merkeforhandlere

Varelager i MNOK – merkeforhandlere

Oppsummering

Som vår analyse viser så har de store merkeforhandlerne høyere lager, og når etterspørselen synker og rentekostnaden øker blir det dyrere å holde et stort lager. Videre så har de store forhandlere mer komplekse driftsmodeller med høyere faste kostnader som ansatte, større lokaler, og mer omfattende markedsføring. Når salgsvolumet reduseres, blir det vanskeligere å dekke disse faste kostnadene, noe som påvirker lønnsomheten negativt. Selv om store aktører vanligvis drar nytte av skalaeffekter, blir dette en ulempe i en nedgangsperiode, noe som underbygges av nøkkeltallene i vår analyse.

Andre driftskostnader i prosent av driftsinntekter

Videre har vi analysert andre driftskostnader i prosent av driftsinntekter for merkeforhandlerne samlet sett. Det er her en økning på 15 prosent fra 2022 til 2023, fra 6,3 prosent til 7,2 prosent. Sammenligner vi nøkkeltallet med rekordåret 2021 ser vi en økning på 20 prosent av driftskostnader i prosent av driftsinntekter. Tallene underbygger med andre ord at merkeforhandlerne står i en periode med svakere omsetning, samtidig som kostnadsbasen øker.

For å analysere driftskostnadene til merkeforhandlerne har vi videre sett konkret på utviklingen i lønnskostnadene. Helt konkret har vi analysert lønnskostnadene i prosent av driftsinntektene (medianen). Fra 2022 til 2023 har lønnskostnadene i prosent av driftsinntektene økt med 7 prosent, fra 10,2 prosent til 10,9 prosent. Med andre ord er en økning i lønnskostnadene en av komponentene som bidrar til økning i driftskostnadene relativt til driftsinntektene. Tallene er ikke uventede gitt år med sterke lønnsoppgjør, der gjennomsnittlig månedslønn økte med 6 prosent fra november 2022 til november 20231.

2.3 Egenkapitalavkastning etter skatt

For eiere og investorer er egenkapitalavkastningen (ROE) et relevant nøkkeltall fordi det direkte viser hvor godt deres investering i selskapet skaper verdi. Som vår analyse viser, har avkastningen på investert kapital i bilbransjen vært god over flere år, men hatt en negativ utvikling fra 2022.

Alle de tre kategoriene av merkeforhandlere har hatt en betydelig reduksjon i egenkapitalavkastning etter skatt sammenlignet med fjoråret når medianen vurderes.

Samlet sett har merkeforhandlerne en reduksjon på 63 prosent fra 2022 til 2023. Sterkest reduksjon ser vi hos de store merkeforhandlerne hvor reduksjonen er på hele 65 prosent målt mot 2022 når medianen analyseres. For de mellomstore merkeforhandlerne er reduksjonen på 62 prosent målt mot fjoråret, mens for de små merkeforhandlerne er reduksjonen på 59 prosent i samme periode.

Hovedindeksen på Oslo børs hadde en avkastning på cirka 10 prosent i 20231. Sammenlignes medianen av egenkapitalavkastning etter skatt med børsens avkastning ser vi at de store merkeforhandlerne fortsatt har en relativt god avkastning på egenkapitalen i 2023. (13,7 prosent i 2023). Selv om det er viktig å understreke at dette ikke er en direkte sammenligning av like forhold – blant annet på grunn av forskjeller i risiko mellom aksjeinvesteringer på børsen og investeringer i bilbransjen – gir det likevel en nyttig indikator på hvor konkurransedyktig bilforhandlernes avkastning har vært.

For de små (5,8 prosent) og mellomstore (7,7 prosent) merkeforhandlerne er medianen av egenkapitalavkastning imidlertid ikke like god sett opp mot børsens avkastning, der det er de små merkeforhandlerne som presterer dårligst ved denne sammenligningen.

Vår analyse viser at medianen av egenkapitalandel for de store forhandlerne har økt fra 24 prosent til 29 prosent mellom 2022 og 2023, mens for de mellomstore er andelen redusert fra 30 prosent til 29 prosent i samme periode. For de små merkeforhandlerne er medianen av egenkapitalandel redusert fra 44 prosent til 43 prosent.

Med bakgrunn i øvrige funn i analysen er det ikke overraskende at egenkapitalavkastningen synker i kjølvannet av en slik nedgang i både driftsmarginer og omsetning. Bilbransjen, som er kjent for sin sykliske natur, påvirkes ofte sterkt av makroøkonomiske faktorer som renteøkninger, inflasjon og forbrukernes kjøpekraft, som alle kan bidra til denne nedgangen. Sammenfattende viser analysen at de store merkeforhandlerne, til tross for nedgangen i egenkapitalavkastningen, fortsatt står sterkere økonomisk enn de mindre aktørene, både med hensyn til egenkapitalandel og avkastning.

Egenkapitalavkastning – merkeforhandlere Egenkapitalandel

2.4 Relativt stabil egenkapitalandel

Samlet sett er merkeforhandlernes median av egenkapitalandel i 2023 tilnærmet uendret mot 2022. For de små merkeforhandlerne er det en marginal reduksjon, og for de mellomstore og store merkeforhandlerne er det en marginal økning i medianen av egenkapitalandel. Til tross for en negativ utvikling i flere av nøkkeltallene vi fokuserer på i denne analysen er kapitalsammensetningen til merkeforhandlerne dermed relativt stabil. (Se figur «Egenkapitalandel – merkeforhandlere» s. 11).

Tallene viser at det er de store bilforhandlerne som har den laveste medianen av egenkapitalandel, og dette er følgelig også selskapene med høyest gjeldsgrad når medianen vurderes.

Vårt analyseverktøy i PowerBI viser en reduksjon i varelager for de store merkeforhandlerne sammenlignet med fjoråret når medianen vurderes. I fjorårets analyse kunne vi rapportere om økning i varelager ved utgangen av 2022. Økningen hadde sammenheng med heving av merverdiavgiftsfritaket for elbil fra og med 1. januar 2023, samt tilgangen til biler etter utfordringer med produksjon i forbindelse med Koronapandemien. Det at vi i år ser en reduksjon i varelager (median) blant de store merkeforhandlerne er derfor i henhold til forventning, da dette også er aktørene som har tilgang på de mest populære elbilene som merverdiavgiftsfritaket omfattet. En økning i varelager medfører som regel en økning i gjeld for å finansiere lageret, mens et redusert varelager har omvendt effekt. Her ser vi jo nettopp for de store merkeforhandlerne hvordan det har vært en liten økning i egenkapitalandelen i 2023 sammenlignet med 2022.

Til tross for en negativ utvikling i flere nøkkeltall hos merkeforhandlerne, er kapitalsammensetningen relativ stabil.

Varelager i MNOK – merkeforhandlere

2.5 Bilforhandlere som utmerker seg med sterke resultater I 2023 var det en nedgang på hele 27 prosent i antallet nyregistrerte personbiler i Norge1. Til tross for et mer utfordrende marked, er det likevel enkelte forhandlere og produsenter som skiller seg positivt ut. Tesla Model Y var i likhet med i 2022 den mest solgte nybilen i 2023, og stod alene for hele 18,2 prosent av det totale nybilsalget. Volkswagen-gruppen og Toyota hadde også suksess med sine elektriske modeller, hvor både Volkswagen ID.4, Skoda Enyaq, Volkswagen ID.3 og Toyota bZ4X tok plass på listen over de 10 mest solgte nybilene.

På samme liste pekte Toyota Yaris og Toyota Rav4 seg ut som de eneste fossil- og hybrid-drevne bilene. Resultatene vitner om at hybridbiler fortsatt er aktuelle i det norske markedet, til tross for en økende etterspørsel etter elbiler. Forhandlere av Toyota så i snitt en økning i omsetning tilsvarende 11 prosent fra 2022 til 2023, til tross for den generelle nedgangen i markedet. Volkswagenforhandlerne så en gjennomsnittlig nedgang på 2,2 prosentpoeng, og så dermed en mindre nedgang i omsetning sett opp mot markedet i sin helhet.

Vi har videre sammenlignet av driftsmargin for de store Toyotaforhandlere med store Audi, Volkswagen og BMW-forhandlere. Tallene viser at Toyota-forhandlerne har hatt en positiv utvikling i av driftsmargin fra 2022 til 2023 med en økning på 0,2 prosentpoeng fra 3,2 prosent i 2022. De store Audiforhandlerne har derimot en reduksjon i medianen av driftsmargin fra 4,3 prosent til 1,8 prosent.

Den samme utviklingen ser vi for de store BMW- og Volkswagenforhandlerne, der reduksjonen i medianen av driftsmargin er på henholdsvis 4,2 prosentpoeng og 0,9 prosentpoeng. Det vil si at medianen av driftsmargin i 2023 er lik for Toyota og Volkswagen (fra 4,3 prosent i 2022 til 3,4 prosent i 2023), men Toyota har hatt en positiv utvikling samtidig som Volkswagen har hatt en negativ utvikling.

En av suksessfaktorene til Toyota de siste årene har vært en sterk kundetilfredshet7. Toyota har, sammen med sitt undermerke Lexus, tronet på toppen av lister for kundetilfredshet i flere tiår, og inntok både første- og andreplassen i den prestisjetunge kundetilfredshetsundersøkelsen AutoIndex for 2023.

Utvikling driftsmargin

Bestselgende bilmodeller

Kilder:

1. https://ofv.no/bilsalget/bilsalget-i-desember-2023

2. https://ofv.no/aktuelt/2024/usikkerhet-og-stram-%C3%B8konomi-bremset-nybilsalget-i-2023

3. https://www.bilbransje24.no/nyheter/917169

4. https://ofv.no/aktuelt/2024/historisk-skifte-n%C3%A5-er-det-flere-elbiler-enn-bensinbiler-p%C3%A5-norske-veier

5. https://www.finansavisen.no/motor/2024/06/26/8146900/toyota-importoren-bauda-slet-uten-elbil-sa-snudde-det?zephr_sso_ott=b4wk73

6. https://www.tv2.no/broom/disse-bileierne-er-mest-fornoyde/16715709/

Bruktbilforhandlere

I dette kapittelet vil vi se på bruktbilforhandlere (ikke merketilknyttede forhandlere), og deres økonomiske resultater i 2023. Resultatene vurderes opp mot fjoråret, samt på tvers av de tre kategoriene av forhandlere: store, mellomstore og små bruktbilforhandlere.

3.1 Svakere omsetning blant bruktbilforhandlerne Kjøpekraften blant norske forbrukere var sterk gjennom 2020 og 2021, noe som også speiles i bilforhandlernes omsetning med rekordresultater disse årene1. Etterfulgt av en null-rente gjennom store deler av Koronapandemien, har imidlertid styringsrenten gradvis blitt satt opp gjennom 2022 og 2023 fram til dagens nivå på 4,5 prosent. Analysens tall indikerer at et høyere rentenivå med påvirkning på kjøpekraften også har vært en påvirkende faktor for omsetningsutviklingen blant bruktbilforhandlerne i 2023.

De små og store bruktbilforhandlerne hadde en gjennomsnittlig omsetningsreduksjon fra 2022 til 2023. De store bruktbilforhandlerne hadde den største gjennomsnittlige reduksjonen med 13,3 prosent, mens de små bruktbilforhandlerne hadde en gjennomsnittlig reduksjon på 4,3 prosent. Omsetningsreduksjonen forsterkes ytterligere ved at det var en sterk inflasjon i 2023 på 5,5 prosent2. De mellomstore bruktbilforhandlerne er den eneste kategorien av bruktbilforhandlere med økning i gjennomsnittlig omsetning, men heller ikke her er utviklingen positiv når inflasjonen hensyntas.

Likevel er det interessant å sammenligne utviklingen i gjennomsnittlig omsetning mellom merkeforhandlerne og bruktbilforhandlerne. Blant merkeforhandlerne er det de store forhandlerne som har hatt den minste reduksjonen i gjennomsnittlig omsetning. For bruktbilforhandlerne er situasjonen imidlertid omvendt, der det er de store bruktbilforhandlerne som opplever det høyeste gjennomsnittlige omsetningsfallet.

Samlet kan vi konkludere med en svakere omsetning i 2023 sammenlignet med året før for bruktbilforhandlerne. Likevel ligger gjennomsnittlig omsetning for de store og mellomstore bruktforhandlerne over nivået før pandemien, også når man hensyntar inflasjonen i perioden på om lag 17 prosent3.

Kilder:

1. Bilbransjeanalysen 2023

2. https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen/artikler/kraftig-prisvekst-i-2023

3. https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator

3.2 Driftsmarginen faller for bruktbilforhandlerne

Driftsmarginen gir et bilde av den operasjonelle aktiviteten ved å vise hvor mye bedriften sitter igjen med for hver krone omsatt fra sin kjernevirksomhet.

Årets bilbransjeanalyse viser også en negativ trend i driftsmarginen for bruktbilforhandlerne. De siste par årene har vært preget av et høyere rentenivå med påvirkning på forbrukernes kjøpekraft. I samme periode har kostnadssiden vært påvirket av en høy lønnsvekst, økte energipriser og generelt høy inflasjon. Samlet danner dette et bilde av utfordringene bilforhandlerne har blitt stilt overfor i kjølvannet av rekordår under Koronapandemien.

Det er de mellomstore bruktbilforhandlerne som har hatt den største reduksjonen i driftsmargin med en reduksjon på 63 prosent mot 2022. De små bruktbilforhandlerne følger etter med en reduksjon på 28 prosent, og de store bruktbilforhandlerne med en reduksjon på 29 prosent.

Ser vi på tallene samlet for merkeforhandlere og bruktbilforhandlere så er trenden lik, mens det har vært et fall i marginene samlet for merkeforhandlere på 42 prosent fra 2022, ser vi at en samlet bruktbilbransje har hatt tilsvarende reduksjon på 44 prosent. Merkeforhandlerne har samlet en lavere avkastning i 2023 på 1,5 prosent mot bruktbilforhandlerne på 1,95 prosent, selv om reduksjonen prosentvis har vært størst for bruktbilforhandlerne.

Tilsvarende som for merkeforhandlerne har vi analysert utviklingen i kostnadene til bruktbilforhandlerne. For merkeforhandlerne kunne vi konkludere med en økning i andre driftskostnader i prosent av driftsinntekter når medianen analyseres. For bruktbilforhandlerne ser imidlertid utviklingen i driftskostnadene relativt til inntektene annerledes ut.

Bruktbilforhandlerne har samlet sett hatt en reduksjon i andre driftskostnader i prosent av driftsinntekter fra 2022 til 2023. Reduksjonen er på 11,3 prosent, fra 11,8 prosent til 10,5 prosent. Tallene indikerer at til tross for en svak omsetningsutvikling, har selskapene klart å redusere andre driftskostnader mer enn hva omsetningen har falt.

Imidlertid ser vi at lønnskostnadene i prosent av driftsinntekter har økt sammenlignet med fjoråret. Her har andelen økt fra 2,8 prosent til 4,5 prosent. Lønnskostnaden for bruktbilforhandlerne har dermed hatt den samme utviklingen som merkeforhandlerne, noe som er å forvente gitt lønnsveksten i perioden.

Da driftskostnadene relativt til driftsinntektene er redusert har bruktbilforhandlerne likevel klart å redusere øvrige driftskostnader til tross for økning i lønn.

Driftsmargin – bruktbil

Andre driftskostnader i prosent av driftsinntekter

bruktbil

Lønnskostnader i prosent av driftsinntekter

Driftsmargin – merkeforhandlere

3.3 Egenkapitalavkastning for bruktbilforhandlerne

For merkeforhandlerne kunne vi konkludere med en reduksjon i av egenkapitalavkastning etter skatt, med en samlet reduksjon på 63 prosent fra 2022 til 2023. For bruktbilforhandlere viser tallene en tilsvarende utvikling. For bruktbilforhandlerne er den samlede reduksjonen på 43,8 prosent, med andre ord en litt mindre dramatisk utvikling enn for merkeforhandlerne. I 2022 hadde merkeforhandlerne og bruktbilforhandlerne samlet sett en relativt lik median av egenkapitalavkastning etter skatt.

Ved en samlet vurdering av bruktbilbransjen og merkeforhandlerne, fremgår det at andelen av varelager i prosent av totale eiendeler for bruktbilforhandlerne i 2023 var 37 prosent, en nedgang fra 44 prosent i 2022. For nybilforhandlerne var denne andelen samlet sett 52 prosent i 2023, mot 54 prosent i 2022. Basert på disse tallene, samt den økte renten knyttet til varelagerfinansiering er det kanskje ikke overraskende at bruktbilbransjen samlet sett har hatt en høyere avkastning på investert kapital enn nybilforhandlerne.

Egenkapitalavkastning

Del 4

Bærekraftsrapportering i bilbransjen

4.1 Når blir ditt selskap rapporteringspliktig etter CSRD?

CSRD (The Corporate Sustainability Reporting Directive) har allerede trådt i kraft for enkelte selskaper, og de kommende årene blir stadig flere rapporteringspliktige. Rapporteringskravene er omfattende, og tidlig planlegging og igangsettelse av prosessen vil være suksessfaktoren.

Fra 1. januar 2024 må børsnoterte foretak med minst 500 ansatte og som allerede er rapporteringspliktige etter NFRD (Non-financial Reporting Directive) implementere CSRD, med rapportering i 2025.

Fra og med 1. januar 2025 må store foretak som overstiger to av tre terskelverdier knyttet til antall årsverk, balanse og omsetning implementere CSRD.

Terskelverdiene er:

• Balansesum MNOK 290

• Salgsinntekter MNOK 580

• Antall ansatte 250

Små og mellomstore børsnoterte foretak vil være omfattet av CSRD fra 2026, med rapportering i 2027.

Selskap i bilbransjen som er omfattet fra 2025

I analysen har vi undersøkt hvor mange av selskapene i bilbransjen som oppfyller terskelverdiene, og dermed blir rapporteringspliktige fra og med 2025.

I tallmaterialet har vi kun hatt mulighet til å filtrere på omsetning og balansesum, men vi mener samtidig dette er verdiene som er mest relevante for bilbransjen. Regnskapstallene fra 2023 viser at cirka 3,3 prosent av selskapene i bransjen blir rapporteringspliktig fra 2025. Imidlertid vil stadig flere bli rapporteringspliktige i årene som kommer, og vi anbefaler derfor å starte planleggingen så tidlig som mulig.

Omtrent 3,3 prosent av selskapene i bilbransjen vil bli rapporteringspliktige på bærekraftsrapportering etter CSRD fra og med 2025.

4.2 Hvordan starte arbeidet:

Dobbel vesentlighetsanalyse og GAP CSRD innebærer at selskapet skal rapportere på vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter relatert til bærekraft. Hvorvidt et bærekraftstema er vesentlig vil bero på en dobbel vesentlighetsanalyse.

Dobbel vesentlighet omfatter hva slags vesentlig positiv og negativ påvirkning selskapet har på mennesker og miljø, samt hvilke vesentlige finansielle muligheter og risikoer bærekraftstemaer representerer for selskapet.

Hvordan gå fram i en dobbel vesentlighetsanalyse?

Forstå selskapets kontekst

Steget innebærer en forståelse av interessentene, forretningsaktiviteter og annen kontekstuell informasjon.

Identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter Steget omhandler en kartlegging av virksomhetens påvirkning på mennesker og miljø, både negative og positive påvirkninger. Videre omfatter det å kartlegge bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som har betydning for selskapets verdiskaping.

Bestemme og godkjenne vesentlige tema Fastsett hvilke bærekraftstema som er vesentlige basert på kartleggingen over. Omfatter påvirkningsvesentlighet (påvirkning på mennesker og miljø) og finansiell vesentlighet.

Presentere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Neste steg er å gjennomføre en GAP-analyse der dagens rapportering vurderes opp mot kravene i CSRD, ESRS og EU-taksonomien. GAP-analysen og den doble vesentlighetsanalysen vil danne grunnlaget for hvilke data som må innhentes, og hvilke gap som må tettes for å tilfredsstille rapporteringskravene.

Hvem kan attestere på bærekraftsrapporten?

De aller fleste vil bruke foretakets valgte revisor. Imidlertid er lovverket slik at det er mulig å bruke en annen revisor for å attestere på bærekraftsrapporten.

AI i bilbransjen

5.1 AI i bilbransjen - en utfordring og mulighet

I en presset bransje med stor konkurranse er det viktig å skape og beholde konkurransefortrinn. Kunstig intelligens (AI) kan forbedre og effektivisere sentrale prosesser for aktørene i bransjen. Teknologien utgjør dermed både en utfordring og en mulighet for å ivareta posisjonen i markedet. De som evner å ta i bruk ny teknologi vil få et forsprang og de som ikke evner omstillingen vil stå i fare for å bli utkonkurrert.

5.2 Hvordan ser bransjen på AI?

Selv om det er stort potensiale for effektivisering og økt kvalitet ved bruk av AI, er det få i bransjen som har tatt i bruk teknologien.

Norstat gjennomførte sommeren 2024 en undersøkelse på oppdrag fra BDO blant SMB-virksomheter innen varehandel, inkludert reparasjon av motorvogner. Undersøkelsen viser at kun 11 prosent har investert i generativ AI de siste 12 månedene. Samtidig svarer 23 prosent at de ansatte bruker generativ AI i arbeidssammenheng. Dette indikerer at det benyttes løsninger som ikke er anskaffet av arbeidsgiver (såkalt «Bring your own AI – BYOAI»). Konsekvensen er at AI brukes på en utrygg måte som ikke hensyntar risikoen i bruk av slike løsninger.

Hele 59 prosent svarer nei på spørsmål om generativ AI kommer til å forandre måten de ansatte utfører arbeidet sitt på. Bransjen har med andre ord liten tro på betydningen AI kommer til å ha fremover.

Tall fra undersøkelsen

• Kun 11 prosent har investert i generativ AI.

• 59 prosent tror ikke generativ AI vil forandre måten ansatte utfører arbeidet sitt på.

• Kun 13 prosent har etablert retningslinjer for bruk av generativ AI på arbeidsplassen.

Kilde: Norstat, juni 24

5.3 Hvordan kan bilbransjen bruke AI?

AI kan brukes til å effektivisere manuelle prosesser, forbedre kundeopplevelsen og bidra til økt kreativitet og innovasjon.

AI kan effektivt samle, strukturere og analysere informasjon og data. Ved å bruke AI som en naturlig del av arbeidsprosesser reduseres tid på administrative og lite verdiskapende aktiviteter. Det kan for eksempel være å automatisere håndtering av inngående fakturaer, holde oversikt over og avstemme leverandøravtaler (bonus, forsikringer, lån) og utføre finansielle analyser.

I salg og markedsføring kan AI brukes til å gjøre det enklere å finne informasjon for sluttkunde og generere målrettet materiale. De moderne språkmodellene gir mulighet til å lage chatbots som er spesialisert på virksomhetens data og som gir verdi til kunden gjennom raske og effektive svar på spørsmål. Videre kan prediktive modeller hjelpe selgere med å proaktivt identifisere kunder som beveger seg inn i en kjøpsfase. Når man er i kontakt med en mulig kjøper, kan AI bidra med å sette sammen tilbud som er spesialisert for den aktuelle kjøperen. Det gir en bedre kjøpsopplevelse, både for kunde og selger.

5.4 Fire steg for å komme i gang med AI

Til tross for den lave investeringsviljen og troen på AI, mener BDO at bilbransjen ikke har råd til å ignorere AI. AI vil kunne skape store konkurransefortrinn og dermed bli sentralt for å overleve i et krevende marked. For å hente gevinster ved bruk av teknologien er det viktig å sette søkelys på bruksområder som gir stor gevinst til en begrenset kostnad og risiko.

Her er fire anbefalte steg for å komme i gang med AI og kunne utnytte mulighetene:

Bygg kompetanse og forståelse

AI vil kunne skape store konkurransefortrinn og dermed bli sentralt for å overleve i et krevende marked.

Bygg kompetanse på AI i organisasjonen. Dette kan gjøres gjennom å gi engasjerte medarbeidere muligheten til å utforske teknologien og mulighetene. Videre bør ledelsen i organisasjonen sette seg inn i betydningen AI vil ha for virksomheten og konkurransebildet fremover.

Kartlegg og prioriter bruksområder

Vurder bruksområder for AI som er spesifikke for din virksomhet og bransje. Invester i løsninger som gir stor gevinst i form av økt effektivitet, kvalitet og/eller trivsel. Gevinst veies opp mot kostnad og risiko ved å implementere og ta i bruk løsningen.

God datakvalitet

Suksessen til AI-prosjekter avhenger av kvaliteten på dataene. Det er derfor viktig å investere i datainnsamling, -rensing,og -organisering. Hvilke kilder og hvilken data man samler vurderes med utgangspunkt i de prioriterte bruksområdene.

Forstå etikken og lovverket

Sørg for å ha innsikt i de etiske og juridiske kravene knyttet til AI-bruk, inkludert personvern og datasikkerhet. Lag retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i organisasjonen for å sikre at verdifull data ikke havner på avveie og hindre at forretningsavgjørelser tas på feil grunnlag. Revider og juster retningslinjene med organisasjonens forståelse og modenhet.

Del 6

Bilbransjen framover og lovendringer som treffer bransjen

6.1 Nye krav til kjønnssammensetningen i styrerommet Stortinget vedtok i 2023 nye krav til kjønnssammensetningen i norske styrer for foretak av en viss størrelse. Formålet er å fremme likestillingen i norsk næringsliv ved å sørge for en jevnere kjønnsbalanse i styrerommet.

For aksjeselskaper er lovendringen tatt inn i aksjelovens § 6-11 a. om krav til kjønnssammensetning i styret. Lovregelen gjelder for aksjeselskaper «som på balansedagen for årsregnskapet enten har driftsinntekter eller finansinntekter som samlet er større enn 50 millioner kroner, eller som har flere enn 30 ansatte». Regelen stiller krav til kjønnsbalanse basert på antallet styremedlemmer. For styrer med mellom tre og syv medlemmer er kravene som følger:

• Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.

• Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.

• Har styret syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.

Det er innført gradvise overgangsregler for når et aksjeselskap blir truffet av lovregelen.

For de to kommende årene er terskelverdiene som følger:

• Senest 31. desember 2024: Foretak med drifts- og finansinntekter på over 100 millioner kroner.

• Senest 30. juni 2025: Foretak med mer enn 50 ansatte.

Basert på årsregnskapet for 2023 har 30 prosent av selskapene i bilbransjen en omsetning på over 100 millioner kroner, og vil dermed være over terskelverdien per 31. desember 2024.

Hvordan ser kjønnssammensetningen ut i bilbransjens styrer?

Fra tidligere år vet vi at bilbransjen, og norske selskaper for øvrig, har en vei å gå for å forbedre kjønnssammensetningen i styrerommet. Vår forventning er at mange selskap fortsatt ikke er i en posisjon der de etterlever lovregelen, og følgelig at mange vil gjøre store endringer i styret rett før kravene inntreffer.

Gjennom arbeidet med denne analysen har vi gjennomført en kontroll av noen av de største bilforhandlerne i populasjonen mot styreinformasjon i Brønnøysundregistret.

Informasjonen indikerer at flere av bilforhandlerne har en kjønnssammensetning som etterlever lovregelen, og vi ser at mange av selskapene har gjort endringer i styrene sine gjennom sommeren og høsten 2024. Imidlertid viser informasjonen at det fortsatt er enkelte av selskapene som enda ikke har en styresammensetning som oppfyller kravene, selv om de overstiger terskelverdien per 31. desember 2024. For disse selskapene kreves det derfor et arbeid med å få satt et styre som oppfyller kravene til kjønnssammensetning.

Mange selskaper vil måtte gjøre store endringer i styret rett før kravene inntreffer for å etterleve nye lovregler.

Kilder:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/*#* https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/krav-til-kjonnsbalanse-i-norske-styrer-er-vedtatt/id3020352/ https://www.revisorforeningen.no/fag/nyheter/krav-til-kjonnsbalanse-i-norske-styrer/

6.2 Elbilen i Norge og Europa

De fem mest solgte bilmodellene i Norge i 2023 er alle elbiler: Tesla Model Y, Volkswagen ID.4, Skoda Enyaq, Toyota bZ4X og Volvo XC401. Med andre ord fortsetter elbiltrenden, og per 16. september 2024 består den norske personbilbestanden av flere elbiler enn bensinbiler2. På dette tidspunktet var det 754 303 registrerte elbiler mot 753 905 registrerte bensinbiler2.

Stimulerende avgiftspolitikk, kjøpesterke forbrukere og storsatsning på utbygging av ladenettverket langs norske veier har banet vei for en vellykket norsk adopsjon av elbilen. Norge skiller seg derimot klart ut i det europeiske markedet, som i sin helhet kun så en elbilandel på 14,6 prosent blant nyregistrerte biler i 20233.

Det klare skillet synliggjør bilbransjens behov for statlige tilskudd dersom myndighetene ønsker å lykkes med målet om å utfase salget av nye fossilbiler innen 20354.

Spørsmålet er imidlertid om endringer i elbilfordeler vil påvirke elbilsalget i årene som kommer?

Blant endringene det siste året er økt bompengeavgift og vektavgift for nye biler. Ved starten av 2024 økte taksten for elbiler ved Oslos bomstasjoner5. Prisøkningen ble den femte økningen på tre år. Likevel ligger taksten for elbil i rushtid (kr 19) fortsatt på cirka halvparten av prisen for bensin/hybrid og dieselbil. Fra 2023 ble det innført vektavgift for alle nye biler, også elbiler6.

Het debatt gjennom sommeren 2024 har det også vært om bruk av elbil i kollektivfeltet inn og ut av Oslo. Stengt bruk for elbil skyldes ombygging av Ring 1, men spørsmålet er om enda strengere bruk av kollektivfelt i framtiden vil fjerne det som til nå har vært et viktig incentiv for bruk av elbil i storbyene.

Det er imidlertid liten tvil om at statlige subsidier (eksempelvis mva-fritak for elbil under kr 500 000) og incentiver for elbilbruk i hverdagen, fremdeles vi stå svært sentralt frem til teknologien er moden nok til å utkonkurrere fossilbiler i både kvalitet og pris.

6.3 Reduksjon i antallet konkurser i bilbransjen Tall fra konkursanalyseverktøyet til BDO viser en reduksjon i antall konkurser i handelsbransjen første halvår 2024. Per juli 2024, tilsier tallene for bilbransjen en reduksjon i antall konkurser på 4,7 prosent. Til tross for reduksjon i antall konkurser kom nyheten om at elbilforhandleren Marcusbil AS var konkurs overraskende på mange. Selskapet har vært en av landets største bruktforhandlere av Tesla, BMW, Audi og Porsche i lang tid. Videre er de største konkursene målt i omsetning per august Fleks AS, B2B Service AS og Ars Consulting AS. Dette viser at det fortsatt er det er tøffe tider i bransjen, med store reduksjoner i nybilprisen og tøffere økonomiske forutsetninger, noe som medfører at det er utfordrende tider for mange.

Vårt interaktive konkursanalyseverktøy oppdateres normalt ukentlig med oppdaterte tall for selskaper som er registrert innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet, reparasjon av motorvogner og varehandel. På grunn av fornyelse av løsning for innhenting av data, er siste oppdaterte tall per 23. august 2024. Neste oppdatering vil komme i 2025. Verktøyet er offentlig tilgjengelig på BDOs nettsider og du kommer dit ved å trykke her.

Kilder:

1: https://ofv.no/registreringsstatistikk

2: https://ofv.no/aktuelt/2024/historisk-skifte-n%C3%A5-er-det-flere-elbiler-enn-bensinbiler-p%C3%A5-norske-veier

3: https://ec.europa.eu/eurostat/web/products-eurostat-news/w/ddn-20240802-1

4: https://www.reuters.com/business/autos-transportation/eus-2050-net-zero-goals-risk-ev-rollout-faces-setbacks-2024-04-22/

5: https://www.elbil24.no/nyheter/na-oker-prisene/80599203

6: https://elbil.no/elbil-fordeler/null-avgift-for-elbil/

Del 7

Metode – hvordan har

vi gått frem i analysen?

Metode – hvordan har vi gått frem i analysen?

7.1 Kategorisering

Merkeklassifiseringen er basert på regnskapene til selskapene i populasjonen. Forhandlere og importører er kategorisert basert på nybilmerkene de representerer. Flere juridiske selskaper representerer flere merker, og er derfor representert flere steder i analysen. For selskaper som representerer både forhandler- og importvirksomhet har vi valgt å kategorisere disse som importører. For eksempel gjelder dette RSA og Tesla.

7.2 Median

Med unntak av driftsinntekter, der vi benytter gjennomsnitt, er samtlige måleparametere benyttet i denne analysen basert på medianen. Bruk av median er benyttet på grunn av spredningen i datasettet. Med basis i hvilke kategorier vi velger å analysere og hvordan vårt interaktive analyseverktøy (PowerBI) er bygd opp, mener vi at median er best egnet og gjenspeiler både endringene og utviklingen totalt i bransjen og helheten i de enkelte analysene.

For en nærmere beskrivelse av analysegrunnlaget og nøkkeltallsberegningene, se de følgende delene i denne rapporten.

7.3 Populasjon, datakilder og filtrering av data

Populasjonen består av 1445 unike selskaper. Vi har ekskludert selskaper med omsetning under MNOK 25. Basert på vår klassifisering, kategoriseres 857 som bilforhandlere, 205 som verksteder og 28 som bilimportører. De resterende tilhører kategoriene bobil/caravan, dekkservice, lastebil/buss.

Analysens tallgrunnlag er basert på tall hentet fra Proff. Tilsvarende gjelder for vår digitale analyse fremstilt i PowerBI. Oppdaterte data trekkes ut fra Proff basert på industrikoder. Selskapene vi har analysert kategoriseres i henhold til hvilken del av bilbransjen de tilhører, herunder forhandler, importør, verksted m.m.

Vår analyse er basert på offentlige regnskap for 2023, levert og offentliggjort per 25.09.2024. Analyseverktøyet som er publisert på bdo.no/bil er basert på offentlige tall per 25.09.2024. Hovedfokuset for analysen er bilforhandlere.

Forhandlerne er kategorisert basert på omsetning. Herunder har vi tre kategorier: små (MNOK 25–75), mellomstore (MNOK 75–300) og store (over MNOK 300). Videre har vi etter beste evne kategorisert bilforhandlere basert på om de er merketilknyttet eller ikke. De merketilknyttede forhandlerne har vi igjen kategorisert etter hvilke nybilagenturer de representerte da analysen ble utarbeidet.

Populasjon

Fordeling bilforhandlere – merkeuavhengige vs. merketilknyttede

Bilforhandler

7.4 Nøkkeltall

Som en basis for analysen vår, legger vi hovedvekt på følgende parametere i de respektive kategoriene: Driftsinntekter, Driftsmargin, Egenkapitalavkastning etter skatt, og Egenkapitalandel.

I nøkkeltallsberegningen for parametere som inkluderer egenkapital, har vi ekskludert selskaper med negativ egenkapital. Dersom vi hadde inkludert selskapene med negativ egenkapital, ville nøkkeltallsberegningene som baserer seg på egenkapital gitt oss et misvisende inntrykk av utviklingen i bransjen.

7.5 Definisjoner og beregninger

Driftsmargin:

Driftsmarginen viser driftsresultatet i prosent av driftsinntektene.

Dette nøkkeltallet forteller oss hvor bedriften får igjen for hver omsatt krone før renter og skatt.

Driftsmargin = Driftsinntekter – Driftskostnader

Driftsinntekter

Egenkapitalavkastning etter skatt:

Dette nøkkeltallet viser hvor stor avkastning man har hatt på egenkapitalen i selskapet etter skatt. Beregningen er gjort på følgende måte:

EKR etter skatt = Ordinært resultat etter skatt (Egenkapital i år + Egenkapital i fjor) 1 2

Kontaktpersoner

BDO følger bransjen tett og kan hjelpe deg med å holde tritt. Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende prat.

Kjell-Fredrik Kristiansen

Partner og bransjeleder bil i BDO

kfk@bdo.no

+47 952 76 533

Sara Helene Songedal Senior Associate Revisjon sara.helene.songedal@bdo.no

+47 452 83 775

Viktoria Kristine Melhus Manager Revisjon

viktoria.kristine.melhus@bdo.no

+47 452 47 408

BDO AS

www.bdo.no

Innholdet denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med et av våre kontorer dersom du ønsker svar på spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land.

BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma.

Foto: BDO Sindre Lien Rildå / Shutterstock / AdobeStock / Max Malmberg / Ford Motor Norge / Toyota Norge / Lexus Norge / Porsche Norge AS / Volvo Cars Norge