Analyse av bygg- og anleggsbransjen har aldri vært mer krevende enn høsten 2022. Bakteppet er at verden akkurat har lagt en pandemi bak seg. Norsk økonomi kom ut av denne på en god måte, og bygg- og anleggsbransjen har opplevd vekst og forbedrede marginer gjennom pandemien.
Bygg- og anleggsbransjen er den største fastlandsnæringen i Norge med rundt 250.000 sysselsatte totalt. Med sysselsetting i en slik størrelsesorden og verdiskaping over hele landet, har bransjen en viktig samfunnsoppgave og et viktig ansvar å ivareta. Som en bransje med høyt energiforbruk må den også omstille seg for å bli bærekraftig. Dette som følger av nye krav som omfatter flere virksomheter innen bygg og anlegg. For å kunne opprettholde verdiskapingen, må bransjen tilpasse seg endrede rammebetingelser og tilegne seg ny kompetanse.
Tiden fremover blir krevende for alle. Utfordringene under pandemien er nå avløst av krig i Europa, råvaremangel og varemangel grunnet utfordringer med produksjon og logistikk. I sum har dette medført sterk prisstigning i Europa og Norge. Prisstigningen er i hovedsak tilbudsdrevet, med økende energipriser og varemangel som viktige forklaringsfaktorer. I Norge oppleves det også lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og dermed knapphet på arbeidskraft og press på lønninger.
2021 ble et godt år med økende omsetning og bedring av marginer, mye av dette kan tilskrives økte priser. Det er vanskelig å se at aktiviteten har økt så mye som omsetningsøkningen tilsier.
Vi skisserer tre sannsynlige scenarier for 2023 ut fra kunnskapen vi har i dag. Gjennom å dele disse scenariene håper vi aktørene i bransjen, og ikke minst offentlige beslutningstagere, får bedre innsikt, som kan bidra til å navigere tryggere i ulendt farvann.
Vi har et felles ansvar for å ta vare på bygg- og anleggsbransjen. Bransjen vil spille en avgjørende rolle i arbeidet med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Aktiviteten ventes å bli redusert i 2023. Det må til for å stoppe uønsket høy inflasjon.
Vi må likevel passe på at vi ikke bremser for fort og for mye. Bråbrems er sjelden behagelig, og kan medføre betydelig skade på kompetanse og kapasitet som vi trenger i fremtidens Norge.
For å dempe inflasjonen har Norges Bank gjennom 2022 økt styringsrenten vesentlig fra et historisk lavt nivå. Den forventes å fortsette å øke. Videre er det lagt frem et stramt statsbudsjett for 2023, hvor mange investeringsprosjekter er utsatt eller satt på hold. Og det er gjort omprioriteringer som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og ønske om omfordeling.
En vesentlig økning i rentenivået har som formål å redusere etterspørselen i markedet for å dempe prisstigningen. I dagens situasjon er dette en risikofylt strategi, om veksten utelukkende er prisdrevet og ikke volumdrevet. I så fall vil effekten kunne ramme bygg- og anleggsbransjen dobbelt opp. Det er allerede observert brems i salg og igangsetting av nye boliger og næringsbygg i Oslo-området. Pågående prosjekter skal ferdigs tilles, og det tar det typisk 3–12 måneder før dette gir utslag i ledig kapasitet.
Offentlig sektor er den viktigste kunden i den norske bygg- og anleggsbransjen. Om det strammes til for mye i den offentlige pengebruken, vil bransjen kunne rammes – både gjennom
bråstopp innen bygging av private boliger og næringsbygg, og gjennom stopp i offentlige investeringer i bygg, anlegg og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Det er derfor svært krevende å spå videre utvikling i bransjen, men tre scenarioer er sannsynlige:
1. Myk landing. Finans og pengepolitikken virker etter hensikten.
2. Stagflasjon. Er vi der allerede?
3. Bråstopp. Med økende fare for konkurser.
En myk landing innebærer at finanspolitikken og rentefastsettelsen virker tilstrekkelig – uten at økonomien skades unødig.
Etter en lang periode med historisk lav styringsrente, opplever Norge i 2022 at inflasjonen er på et altfor høyt nivå. Norges Bank har svart ut med å øke styringsrenten fra 0,5 % i januar 2022 til 2,25 % i oktober 2022, med forventning om ytterligere økning gjennom vinteren. Det betyr at Norge har den høyeste styringsrenten siden 2011. Samtidig er det foreslått et stramt statsbudsjett, hvor det er reell fare for at flere større bygge- og anleggsprosjekter utsettes eller skrinlegges.
Effekten av både renteheving og innstramming i statsbudsjettet har en innebygget tidsforsinkelse fra innføring til virkningene kommer. Om tiltakene skal virke etter hensikten skal reduksjonen i etterspørselen bidra til å redusere etterspørselen til et nivå som bremser prisstigningen – uten at arbeidsledigheten i bransjen øker for mye.
BDO mener at sannsynligheten for dette scenarioet er til stede, men at sannsynligheten er større for at summen av tiltak vil virke for sent og for sterkt, og at når de først virker vil prispresset ha avtatt og effektene være uønskede.
Det er relevant å spørre om vi allerede er der. Stagflasjon er en situasjon der det på samme tid er arbeidsledighet, stagnasjon i produksjonsveksten og stigning i prisnivået (inflasjon). Dette er etter BDO sin vurdering det mest sannsynlige scenarioet.
Per oktober 2022 er det fortsatt sterk aktivitet i bransjen. Mange bedrifter melder om utfordringer med å skaffe nok personell, og statistikkene viser ikke økende arbeidsledighet ennå. Men skyldes dette at hele bransjen er prosjektbasert?
Når etterspørselen bremser eller stopper innen bygg- og anlegg, tar det normalt 3–12 måneder før aktiviteten bremser. Det ligger i bransjens natur at man ferdigstiller alle pågående prosjekter, samt prosjekter som er vedtatt igangsatt og som
har finansiering. Dette innebærer at aktørene fortsetter å jobbe med høy aktivitet i en periode etter at etterspørselen bremser opp.
Prisstigningen i bransjen har i hovedsak vært tilbudsdrevet. Høyere priser på innsatsfaktorer, mangel på innsatsfaktorer grunnet pandemi og krig – samt høy lønnsvekst – har medført økte priser til sluttkunde. Det er lite som tyder på at veksten i omsetning skyldes høyere volumer målt i tonn for trelast, betong, stål og lignende. Dermed har vi potensielt en situasjon hvor omsetningen og prisene har steget – uten at volumet har gått opp.
Signalene i markedet høsten 2022 innebærer utsikter til lavere volumer fremover. Igangsettingstallene går ned, offentlige investeringer og forbruk går ned, og det ventes en svakere kjøpekraft i 2023. Effekten av dette antas å være synlig først i andre kvartal 2023. På dette tidspunktet vil innstrammingene i offentlig og privat forbruk gi utslag i lavere aktivitet i bransjen.
Samtidig er ordrereserven brukt opp for de fleste. Konsekvensen ventes å bli økende arbeidsledighet og svak utvikling i omsetning
og inntjening i 2023 for bransjen samlet. Men om nedgangen kommer gradvis utover våren er det sannsynlig at de fleste aktørene vil lykkes med å tilpasse kapasiteten og kostnadsnivået, slik at lønnsomheten ikke faller ned på et nivå som øker konkurssannsynligheten vesentlig.
Stagflasjon er etter BDO sin vurdering det mest sannsynlige scenarioet.
Bråstopp vil øke faren for konkurser. Bråstopp innebærer at etterspørselen stopper så raskt at selskapene ikke klarer å tilpasse kapasitet og kostnadsnivå til den nye markedssituasjonen. Dette er ikke det mest sannsynlige scenariet, men bransjen bør ta inn over seg at risikoen er til stede og økende.
Bygg- og anleggsbransjen er generelt godt trent i å tilpasse seg til endringer i aktiviteten. Samtidig som vi antar å være på vei inn i en periode med betydelig lavere offentlig pengebruk, i kombinasjon med lavere privat etterspørsel, er det flere risikofaktorer som kan utløse bråstopp i økonomien. Den krevende verdenssituasjonen etter pandemien, krig i Europa, økende terrorfare, energikrise og økende renter har hver for seg, men enda sterkere samlet, potensial til å utløse en ny finansiell krise.
Til forskjell fra normale konjunkturer, gir finansielle kriser raskere og kraftigere påvirkning på økonomien, ved at tilgangen på kapital strupes en kortere eller lengre periode. Dette kan innebære at aktører i bransjen, eller deres kunder, mister evnen til å gjøre opp for seg.
Bygg- og anleggsbransjen arbeider oftest i prosjekter hvor mange aktører er involvert i betalingsstrømmene. De viktigste er sluttkunden, hovedentreprenør, underentreprenører og underleverandører. Betalingsutfordringer hos en aktør smitter derfor raskt i verdikjeden, fordi det i hvert prosjekt er mange involverte.
I dette scenarioet er særlig mindre selskaper og prosjektselskaper med tynn kapitalisering utsatt. Større selskaper har normalt både sterkere kapitalbase og tilgang til ny kapital gjennom banker og eiere, om behovet skulle oppstå. Det kan derfor være lurt å vurdere egen balanse og gjøre en vurdering av robustheten i finansieringen, for å være best mulig rustet om en bråstopp skulle bli utfallet.
Store forskjeller regionalt og mellom selskapene i verdikjeden Uavhengig av scenarioene over, vil det være store forskjeller på regionalt nivå i Norge de kommende årene.
Kommuneøkonomi, valg av kunder og prosjekter, type tjenester som tilbys samt størrelse og lengde på ordrebøker, er betydelig i bransjen. Noen hovedtrekk kan være viktige å merke seg:
• Endringer i skattesystemet vil, om de blir vedtatt, påvirke kommuner som historisk har hatt betydelige inntekter fra vannkraft og oppdrett.
• Statens investeringer reduseres, men økes innen forsvar og beredskap.
• Økonomiske insentiver for å redusere energibruk økes, noe som normalt innebærer økt omsetning innen energieffektive / kraftbesparende løsninger.
• Mange nye infrastrukturprosjekter innen veisektoren vil bli utsatt eller stoppet.
Norge trenger fleksibilitet i offentlige investeringer
Vårt viktigste råd i år går til nasjonale, regionale og lokale beslutningstakere i offentlig sektor, og da primært de politisk valgte som planlegger en stram finanspolitikk:
Innstramming i dagens situasjon er nødvendig for å få kontroll på inflasjonen. Men det er viktig å ha en plan for raskt å kunne gjenoppta offentlige investeringer og konsum, i tilfelle politikken virker raskere og/eller sterkere enn ønsket.
Vi anbefaler derfor å utsette fremfor å stoppe investeringer, og opprettholde trykket i planprosesser og reguleringsprosesser for ny infrastruktur. På den måten kan staten raskere føre en ekspansiv finanspolitikk på et tidligere tidspunkt om situasjonen i 2023 skulle tilsi at dette er nødvendig.
Innstramming er nødvendig for å få kontroll på inflasjonen, men det er viktig å ha en plan for raskt å kunne gjenoppta offentlige investeringer og konsum.
Befolkningsutvikling, bolig- og flyttemønster Befolkningsutvikling er den viktigste driveren for utvikling innenfor bygg- og anleggsbransjen på mellomlang og lang sikt. Hvor vi bor og hvor vi jobber er avgjørende for aktiviteten i bransjen. Det er menneskene som skaper behovet for bolig, næringsbygg, offentlige tjenester og samfunnskritisk infrastruktur.
Utviklingen gjennom 2021 indikerer et trendbrudd – med forventninger om sterkere vekst i årene som kommer. Vi ser en oppadgående trend for befolkningsutvikling på nasjonal basis, samtidig som det er betydelige regionale forskjeller. Det er fortsatt sterk sentraliseringseffekt mot storbyregionene, og på knutepunkter rundt storbyene som har eller får god infrastruktur. Vi ser riktignok at utflytting fra Oslo var rekordhøy i 2021, og innflytting til kommuner omkring Oslo øker.
Utviklingen i distriktene* viser en aldrende befolkning. Dette påvirker hva som bygges og behovet for og vedlikehold av infrastruktur.
Faktorene som påvirker befolkningsutviklingen er blant annet reproduksjonsrate, arbeidsinnvandring og innvandring. Reproduksjonsraten har steget for første gang på 12 år i 2021**. Innvandring viser en økning i 2021 etter nedgang i over 10 år. Disse faktorene bidrar til trendbruddet vi ser i befolkningsutviklingen for 2021. Årsaken til trendbruddet kan relateres til nedstengning, permitteringer og usikkerhet knyttet til det europeiske arbeidsmarkedet under koronapandemien i 2020.
Som beskrevet i fjorårets rapport, var bygg- og anleggsbransjen dyktige til å tilpasse seg de nye rammebetingelsene som følge av pandemien. I stor grad lykkes man med å videreføre prosjekter og holde byggeplasser i gang, tross restriksjoner. Pandemien rammet først og fremst gjennom to senvirkninger:
1) På slutten av pandemien, og særlig i 1Q 2022, var sykefraværet i Norge høyt. Dette skyldes sykdom hos ansatte samt fravær grunnet syke barn. Dette påvirket produksjonen negativt i mange virksomheter, og medførte svakere resultater og høyere kostnader.
2) Pandemien medførte store utfordringer med leveranser av enkelte produkter og komponenter. Dette skyldtes både utfordringer i de respektive produksjonslandene og utfordringer med transport og logistikk.
Kostnadsnivået, inflasjon og offentlig forbruk 2022 viser seg å være et krevende år med stigende kostnader for de fleste aktørene i bransjen. Økte priser på råvarer, ferdigvarer og energi, spesielt drivstoff og strøm, medførte en betydelig prisøkning på de fleste varer og tjenester.
I kombinasjon med usikkerhet knyttet til leveranser av varer, har prisøkningen medført usikkerhet hos kunder – og spesielt utbyggere i privat sektor. Med utsikter til korreksjon eller fall i boligpriser, ser vi tendenser til utflating i aktivitet og reduksjon i igangsetting av nye prosjekter.
Den virkelige effekten av utviklingen antas å bli synlig i 1Q/2Q 2023, da allerede igangsatte prosjekter fortsatt er under ferdigstilling.
Offentlige investeringer og forbruk antas å følge budsjett og oppsatte planer for 2022. Det forventes en betydelig innstramming i offentlige investeringer og forbruk i 2023 samt dreining i investeringer og forbruk, som følge av prioriteringer innen forsvar og sikkerhet. Ettersom staten er den største bestilleren av varer og tjenester fra bygg- og anleggsbransjen, vil innstramningene påvirke bransjen i tiden fremover.
Renteøkningene i 2022 forventes å få stor effekt mot slutten av året. Dette vil både påvirke kapitalkostnadene for prosjekter og selskaper, men særlig medføre større usikkerhet ved igangsettelse av nye prosjekter.
Under 30 MNOK
Minste (30–100 MNOK)
Små (100–250 MNOK)
Mellomstore (250–500 MNOK) Store (500–1000 MNOK) Største (>1000 MNOK)
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Verdikjeden til bygg- og anleggsbransjen kan deles inn i planlegging og prosjektering, utførende entreprenører, produkter og grossister. Selskapene inkludert i bransjeanalysen er kategorisert etter denne inndelingen, hvor selskapets hovedaktiviteter har vært bestemmende for kategori.
I 2020 så vi en tydelig vekststopp. Flere prosjekter ble stoppet eller utsatt. Som en følge av all usikkerheten var mange særlig opptatt av å ha god kontroll på lønnsomheten. Resultatet ble en solid marginforbedring. Erfaringene fra 2020 kan se ut til å ha gitt resultater også for 2021. For 2021 ser vi en betydelig vekst – i tillegg til en ytterligere lønnsomhetsforbedring.
Omsetningsveksten viser en positiv utvikling fra 2,9 % i 2020 til 7,9 % i 2021. Alle selskapsstørrelsene har en positiv utvikling. Selskapene med omsetning under MNOK 250 har en vekst på 9,3 %, de mellom MNOK 250–500 har 10,1 % vekst, mens de over MNOK 500 har 7,9 % vekst. Den høyeste veksten ser vi hos produktselskapene på 11,6 %.
Bransjens gjennomsnittlige driftsmargin gjennom en femårsperiode, fra 2017 til 2021, er 7,9 %. Gjennom femårsperioden har selskapene under MNOK 250 en driftsmargin på 5,5 %,
de mellom MNOK 250–500 har 4,3 %, mens de over MNOK 500 kun har 3,6 % driftsmargin. Det høyeste femårssnittet ser vi hos planlegging og prosjektering på 6,7 %.
Gjennomsnittlig egenkapitalandel gjennom femårsperioden ligger på 30,5 %, som utgjør en liten økning fra 2020. Gjennom femårsperioden har selskapene med under MNOK 250 et snitt på 33,2 %, de mellom MNOK 250–500 har 28,5 %, mens de over MNOK 500 har 27,9 % egenkapitalandel.
Når det gjelder egenkapitalrentabilitet har selskapene under MNOK 250 et snitt de siste fem år på 23,5 %, de mellom MNOK 250–500 har 25,0 %, mens de over MNOK 500 har 16,3 %. Høyeste gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet over fem år ser vi hos planlegging og prosjektering på 31,3 %.
Omsetning Driftsmargin
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Under 30 MNOK Minste (30–100 MNOK) Små (100–250 MNOK) Mellomstore (250–500 MNOK) Store (500–1000 MNOK) Største (>1000 MNOK)
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Segmentet for planlegging og prosjektering omfatter arkitekter, rådgivende ingeniører og prosjektadministrasjon.
Selskap innenfor planlegging og prosjektering er fortsatt den delen av verdikjeden som har best marginer, men veksten har avtatt. Vekstutviklingen til segmentet har historisk fulgt verdikjeden som helhet, men for 2021 er veksten hos planlegging og prosjektering betydelig lavere.
Usikkerheten knyttet til investeringsviljen fremover er større enn vanlig – dette segmentet ligger først i verdikjeden og vil normalt være blant de første som merker konjunkturendringer.
Etter et betydelig fall i omsetningsveksten i fjor, ser vi nå en stabil utvikling fra 4,0 % vekst i 2020 til 4,2 % i 2021. Forskjellene mellom selskapsstørrelsene er imidlertid stor, der de med omsetning under MNOK 250 har høyest vekst på 5,9 %, mens de med omsetning mellom MNOK 250–500 har en negativ vekst på 10,7 %. Selskapene over MNOK 500 har en vekst på 3,8 %.
Driftsmarginen for hele segmentet er redusert med ett prosentpoeng fra 7,9 % i 2020 til 6,9 % i 2021. Snittet de siste fem årene er på 6,7 %. Marginforskjellene mellom små og store er mindre i 2021 enn i 2020. Selskapene med omsetning under MNOK 250 har høyest margin på 7,7 % (9,0 % i 2020) og de mellom MNOK 250–500 har lavest margin på 3,2 % (0,9 % i 2020). De med omsetning over MNOK 500 har en margin i 2021 på 5,8 % (6,9 % i 2020).
Egenkapitalandelen ligger i snitt på 29,8 % de siste fem årene. Lavest egenkapitalandel ser vi hos selskapene mellom MNOK 250–500 på 22,1 %.
Gjennomsnittlig er egenkapitalrentabilitet etter skatt 31,3 % over femårsperioden.
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Under 30 MNOK
Minste (30–100 MNOK) Små (100–250 MNOK) Mellomstore (250–500 MNOK) Store (500–1000 MNOK) Største (>1000 MNOK)
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Anleggsentreprenørene er definert som utførende entreprenører med prosjekter som omhandler offentlig infrastruktur, i tillegg til arbeid knyttet til fundamentering og grunnarbeid.
Det er høy aktivitet hos anleggsentreprenørene. Over analyseperioden på fem år ser vi en vekst på hele 44 %. Marginene er likevel svakt ned i 2021.
De store har klart seg best. De har høyest vekst og er de eneste som også leverer en marginforbedring. Vi mener dette har sammenheng med at de store entreprenørene har fortsatt å være mer kritiske til hvilke prosjekter de påtar seg, samt at de har vært bedre rustet til å håndtere usikker heten som fulgte med pandemien.
Omsetningsveksten for segmentet som helhet var på 6,2 % i 2021 mot 1,0 % i 2020, likevel under snittet siste fem år på 7,2 %. Samtlige størrelsesgrupper har en markant vekstøkning i forhold til 2020, med unntak av aktørene med omsetning under MNOK 250. Der vi ser en svak vekstreduksjon fra 5,8 % til 5,4 %. Den høyeste veksten ser vi hos aktørene med omsetning over MNOK 500 på 9,6 %.
Driftsmarginen for segmentet som helhet viser en svak nedgang fra 4,8 % i 2020 til 4,4 % i 2021. Snitt siste fem år er 4,2 %. Forskjellene mellom størrelsesgruppene viser at selskapene med omsetning på under MNOK 250 har den høyeste marginen med 5,0 % (mot 6,4 % i 2020), mens de over MNOK 500 har en margin på 3,8 % (mot 2,7 % i 2020) – som også er de eneste med marginforbedring i 2021.
Egenkapitalandelen ligger i gjennomsnitt på 29,8 % gjennom femårsperioden. Selskapene over MNOK 500 har et snitt på 24,6 % og de med MNOK 250–500 og under MNOK 250 et snitt på henholdsvis 27,8 % og 35,6 %.
Egenkapitalrentabiliteten har i gjennomsnitt ligget på 20,1 % i femårsperioden, hvor de over MNOK 500 ligger lavest på 12,4 %.
Omsetning Driftsmargin
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Under 30 MNOK
Minste (30–100 MNOK)
Små (100–250 MNOK)
Mellomstore (250–500 MNOK) Store (500–1000 MNOK) Største (>1000 MNOK)
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Definisjonen av utførende entreprenører innen bygg inkluderer byggeprosjekter som bolig og næringsbygg.
Markedet har gjennom 2021 vært preget av pressede priser og høy usikkerhet rundt prisstigning mot slutten av året. Tallene viser likevel at byggentreprenørene har tilbakelagt et solid år. Gjennom 2020 ble byggentreprenørene tvunget til å planlegge godt for å overleve. Dette har også gitt resultater i 2021 i form av marginøkning og god vekst.
Veksten er delvis drevet av at enkelte forsinkede prosjekter i 2020 fikk oppstart først i overgangen 2020/2021, i tillegg til oppussingsboomen i privatmarkedet under korona. Sistnevnte har særlig gitt positivt utslag for de små og mellomstore aktørene.
Omsetningsveksten økte betydelig fra 4,0 % i 2020 til 7,1 % i 2021. Denne veksten drives imidlertid av selskapene med omsetning under MNOK 250 og MNOK 250–500 – med en vekst på henholdsvis 11,3 % og 13,1 %, mens de over MNOK 500 har en vekst på kun 1,8 %.
Driftsmarginen har også økt fra 3,9 % i 2020 til 4,3 % i 2021, som er over snittet de siste fem år på 4,0 %. Selskapene med omsetning under MNOK 250 og MNOK 250–500 har en nærmest uendret margin på henholdsvis 4,8 % og 4,0 %. De over MNOK 500 har imidlertid en markant marginforbedring fra 2,9 % i 2020 til 3,6 % i 2021, som også er over snittet siste fem år på 3,0 %.
Egenkapitalandelen ligger i 2021 på 28,1 %, ned fra 29,0 % i 2020 og over snittet siste fem år på 27,9 %.
Egenkapitalrentabiliteten ligger på 24,0 % i 2021, ned fra 26,2 % i 2020 og rett under snittet siste fem år på 24,3 %.
Omsetning Driftsmargin
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Under 30 MNOK
Minste (30–100 MNOK) Små (100–250 MNOK) Mellomstore (250–500 MNOK) Store (500–1000 MNOK) Største (>1000 MNOK)
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Utførende entreprenører innen teknisk kan knyttes til arbeid innen elektro og automasjon, rør og vann, varme, kjøling og ventilasjon.
Segmentet opplever høy aktivitet. Veksten gjennom analyseperioden på fem år viser 44 %. Mye av veksten kan forklares ved den generelle aktiviteten i markedet, i tillegg til høy prisvekst som man har lykkes med å ta ut i salgsprisene.
Driftsmarginen har imidlertid holdt et stabilt nivå fra 2020 til 2021, hvor marginen for segmentet er 5,6 %. De store har høyest marginforbedring i 2021.
Fremover forventer vi at det grønne skiftet – gjennom innovasjon, ny teknologi og energieffektive løsninger – vil bli et enda viktigere fundament for videre vekst.
Omsetningsveksten for segmentet har gått opp fra 2,3 % i 2020 til 6,8 % i 2021. Selskapene under MNOK 250 har hatt en kraftig økning fra 3,9 % i 2020 til 9,7 % i 2021. De mellom MNOK 250–500 øker fra 1,1 % i 2020 til 6,3 % i 2021. Selskapene over MNOK 500 går fra –0,6 % i 2020 til 4,9 % i 2021.
Gjennomsnittlig driftsmargin for segmentet gjennom femårsperioden er 5,6 %, hvor marginen for 2021 ligger på snittet. Selskapene under MNOK 250 har marginer på 5,8 % i 2020 og 5,6 % i 2021, mens selskapene mellom MNOK 250–500 har reduserte marginer fra 4,2 % i 2020 til 3,6 % i 2021. De over MNOK 500 har en marginforbedring fra 3,2 % i 2020 til 3,7 % i 2021.
Egenkapitalandelen har i femårsperioden i snitt ligget på 30 % for hele segmentet. Gjennom perioden har selskaper med under MNOK 250 et snitt på 32,8 %, og de mellom MNOK 250–500 har 29,6 %. Selskapene over MNOK 500 har lavest egenkapitalandel på 22,6 %.
Egenkapitalrentabiliteten i femårsperioden ligger i snitt på 27,9 %. Selskapene i segmentet har en reduksjon i egenkapitalrentabiliteten fra 32,3 % i 2020 til 27,6 % i 2021.
Omsetning Driftsmargin
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Under 30 MNOK
Minste (30–100 MNOK)
Små (100–250 MNOK) Mellomstore (250–500 MNOK) Store (500–1000 MNOK) Største (>1000 MNOK)
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Dette segmentet er aktører som leverer ulike produkter og elementer tilknyttet nybygg og rehabilitering.
Produktsegmentet har hatt et svært godt 2021. Etter en fallende vekstutvikling siden 2017, opplever aktørene i produktsegmentet nå historisk høy vekst. Veksten i produktsegmentet kan sannsynligvis forklares med bakgrunn i to forhold – veksten i bransjen som helhet og prisveksten på råvarer.
I tillegg fortsetter marginforbedringen vi så i fjor, hvor årets marginforbedring er på 0,7 prosentpoeng. Det kan se ut til at segmentet, i en tid med høy prisvekst på råvarer, også har lykkes med å øke prisene sine ut.
Omsetningsveksten for produktsegmentet har ligget på 5,8 % i snitt de siste fem årene. I 2021 er veksten på 11,6 %, det dobbelte av snittet siste fem år. Samtlige størrelsesgrupper har en betydelig vekst, men størst vekstforbedring har de med omsetning over MNOK 500, der veksten har økt fra 0,9 % til 11,1 %.
Driftsmarginen for segmentet ligger på 6,1 % i 2021 mot 5,4 % i 2020, begge årene over snittet de siste fem år på 4,9 %. Forskjellene mellom de ulike selskapsstørrelsene er små. De med omsetning under MNOK 250 leverer høyeste margin på 6,2 %, mens de mellom MNOK 250–500 leverer lavest margin på 5,2 %.
Egenkapitalandelen ligger i gjennomsnitt på 39,0 % gjennom femårsperioden. Laveste snitt siste fem år har selskapene med omsetning MNOK 250–500 med 32,4 % egenkapitalandel, mens høyeste snitt har de med omsetning over MNOK 500 med 40,4 %.
Egenkapitalrentabiliteten viser et snitt siste fem år på 13,1 %, der de med omsetning over MNOK 500 (11,3 %) trekker ned og de under MNOK 250 trekker mest opp (22,2 %).
Omsetning Driftsmargin
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Under 30 MNOK
Minste (30–100 MNOK)
Små (100–250 MNOK)
Mellomstore (250–500 MNOK) Store (500–1000 MNOK) Største (>1000 MNOK)
Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse
Virksomheter som videreselger utarbeidede varer til sluttbruker defineres som grossister. Aktørene leverer produkter og utstyr nødvendig i utarbeidelse av bygg og anlegg.
Kraftig omsetningsvekst og høyere driftsmarginer kjennetegner dette segmentet i 2021. Den kraftige veksten kommer av generelt høyt aktivitetsnivå og at grossistene med høyere innkjøpspriser har lykkes med å ta høyere salg spriser. Økt omfang av oppussing i private hjem under pandemien har også påvirket. Marginen har forbedret seg med 0,8 prosentpoeng i 2021, som viser at segmentet har lykkes godt med prisstrategien.
Effektivisering av prosesser i hele verdikjeden vil bli viktig i årene som kommer. Her vil IT-systemer og digital integrasjon i verdikjeden være viktige bidragsytere til utviklingen.
Omsetningsveksten i segmentet har økt fra 4,6 % i 2020 til 9,0 % i 2021. Selskapene under MNOK 250 har en vekst fra 2,7 % i 2020 til 8,2 % i 2021. De mellom MNOK 250–500 har størst vekst fra 1,9 % til 10,1 %, og selskapene over MNOK 500 øker fra 5,1 % til 10,5 %.
Gjennomsnittlig driftsmargin gjennom femårsperioden er 4,3 %. Selskapene over MNOK 500 gikk fra en margin på 3,8 % i 2020 til 4,9 % i 2021, hvor snittet gjennom perioden ligger på 4 %. De under MNOK 250 har marginer på 6 % i 2020 og 6,9 % i 2021. Selskapene mellom MNOK 250–500 har marginforbedring på hele 2,1 %-poeng, fra 4,3 % i 2020 til 6,4 % i 2021.
Egenkapitalandelen ligger i femårsperioden på 31,6 % i snitt. Selskapene under MNOK 500 ligger over snitt med 40,6 %, mens selskapene over MNOK 500 ligger under med 27,2 %.
Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet gjennom femårsperioden er 20,7 %. Her har det vært en økning for hele segmentet, hvor selskapene over MNOK 500 har hatt størst økning, fra 21,5 % i 2020 til 28,4 % i 2021.
Bransjen har vært og er fremdeles mannsdominert. De siste årene har flere og flere selskaper satt i gang tiltak for å øke kvinneandelen. Tallene viser at utviklingen går sakte, men i riktig retning.
Bygg- og anleggsbransjen møter betydelige utfordringer knyttet til behov for effektivisering, risikohåndtering og lønnsomhetsforbedring, samt krav til teknologisk og bærekraftig utvikling. Dette samtidig som aktørene må være konkurransedyktige i kampen om de beste hodene.
Med et betydelig kapasitets- og kompetansebehov foran seg, vil bygg- og anleggsbransjen måtte jobbe målrettet for å tiltrekke, utvikle og beholde kvinner i bransjen.
Betydelig satsning for å øke kvinneandelen i bransjen, men endringen går sakte I likhet med tidligere år, er bygg- og anleggsbransjen fremdeles den mest mannsdominerte bransjen i Norge. Andelen kvinnelige daglige ledere i bransjen økte fra 4,4 % i 2020 til 4,5 % i 2021.
I styrerommet ser vi imidlertid en noe høyere kvinneandel, der andel kvinnelige styremedlemmer i 2021 er 10,5 %, en svak økning fra 10,4 % i 2020. Tilsvarende tall for alle næringer samlet er 22,8 % både i 2020 og 2021, altså ingen endring. Ser vi på styreledere, ble kvinneandelen redusert fra 5,5 % i 2020 til 5,4 % i 2021.
For alle næringer samlet ser vi en økning i andel kvinnelige styreledere fra 15,6 % i 2020 til 15,7 % i 2021. Den største økningen i kvinneandel i bransjen finner vi blant lærlinger og sysselsatte. Andelen kvinnelige lærlinger økte fra 5,4 % i 2020 til 6,4 % i 2021, mens kvinneandelen blant sysselsatte økte fra 9,2 % i 2020 til 10,4 % i 2021.
Faktisk likestilling krever faktiske tiltak Vi vil oppfordre bygg- og anleggsbransjen til å begynne med det synlige og konkrete, med tiltak som egne garderober, kulturregler og rollemodeller. I tillegg til praktiske tiltak trenger kvinner historier, mentorer og trenere – fra begge kjønn. Kampen kan ikke kjempes av kvinnene alene, men må forankres fra toppledelsen til anleggslederen og arbeidskolleger.
Det er et lederansvar å sikre at virksomheten til enhver tid har de rette ressursene og profilene. Det er videre et lederansvar å sørge for at hver enkelt får mulighet til å utvikle seg til å bli den beste versjonen av seg selv – på lik linje som for
ressursoptimalisering av andre innsatsfaktorer i virksomheten. Kvinner må utfordres til å ta posisjoner, samtidig som ledere må sikre at posisjoner blir tilgjengelig for begge kjønn, på deres premisser.
Andel kvinnelige daglig ledere i utvalgte bransjerKilde: Statistisk sentralbyrå
Vi mener at kjønnsbalanse ikke bare er viktig i et likestillingsperspektiv, men avgjørende for å være relevant og konkurransedyktig over tid.
Fra 2017 og frem til i dag har bygg- og anleggsbransjen stått for nesten 1/3 av alle konkurser i Norge. For 2021 utgjør bygg- og anleggsbransjen en rekordhøy andel, selv om antallet konkurser innen bransjen isolert er marginalt lavere enn 2020. Grunnen er at næringslivet totalt sett har hatt en større nedgang av konkurser.
Statistikk* over mottakere av kompensasjonsordningen for næringslivet i 2020 viser at bygg- og anleggsbransjen var den nest største mottakeren av disse ordningene (12 % andel), kun slått av varehandel og reparasjon av motorvogner (23 %). Uten kompensasjonsordningene ville vi antakelig sett et betydelig høyere antall konkurser. Et relativt lavt antall i 2020 gjorde dermed at vi så en økning i antall konkurser innenfor bygg og anlegg fra 2. kvartal 2020 til 2. kvartal 2021 på hele 69 %.
Utviklingen fra 2. kvartal 2021 til 2. kvartal 2022 viser at antallet konkurser har stabilisert seg med en svak nedgang på -0,7 %. Selv om antallet konkurser i bransjen er på vei ned, utgjør bygg- og anleggsselskaper likevel en økende andel av det totale antallet konkurser i Norge. I 2021 utgjorde bygg- og anleggsselskaper 32 % av alle konkursene.
støttebeløp,
Med utsikter til økte renter og et mål om å dempe inflasjonsveksten kan vi se en noe lavere aktivitet i markedet. At bransjen, som tallene viser, jevnt over har en stabilt akseptabel egenkapitalandel bør ikke bli noen hvilepute. Normalt er det ikke svak egenkapital, men mangel på likviditet som fører til konkurs.
Bygg- og anleggsselskaper utgjør en økende andel av det totale antallet konkurser i Norge.
Bransjen preges av tøff konkurranse og pressede marginer, stor prosjektrisiko og kontinuerlig konsolidering og oppkjøp. Mange aktører har det siste året opplevd utfordringer knyttet til logistikk og råvaremangel. En konsekvens av dette er at verdivurdering og kjøpesumsberegning av selskaper er utfordrende, og vi observerer et stort spenn i prisingen.
I dette kapittelet vil vi kaste lys over trender og kommentere utviklingen i transaksjonsmarkedet i bransjen. Vi vil også berøre noen av de viktigste faktorene for prising, og sammenhengen mellom virksomhetsverdi og aksjeverdi. Innsikt i dette er avgjørende for å lande en rettferdig pris for både kjøper og selger.
Rekordhøy aktivitet i transaksjonsmarkedet Transaksjonsaktiviteten eskalerte ytterligere i 2022, fra allerede rekordhøye nivåer i et historisk perspektiv året før. Utvalget nedenfor inkluderer treff for Norge, Sverige, Danmark og Finland, med en bransjedefinisjon av bygg- og anleggssektoren som inkluderer tilknyttede selskaper innen eksempelvis bygge vare og byggesystemer. Mindre transaksjoner (under USDm 5) er ikke med i utvalget, og ville trolig trukket antallet opp vesentlig.
Sammenlignet med første halvdel av 2021 (94 transaksjoner) har aktiviteten økt merkbart i 2022 (125 transaksjoner). Svenske aktører, i likhet med tidligere perioder, utgjorde omtrent halv parten (48 %) av de oppkjøpte selskapene i løpet av de tre kvartalene i 2022.
Basert på aktiviteten hittil i år ligger det an til at 2022 kan bli det sterkeste oppkjøpsåret for bygg- og anleggsbransjen i Norden, målt historisk. Tredje kvartal 2022 var dog noe svakere enn tilsvarende periode i 2021. Det kan tyde på at aktivitetsnivået er i ferd med å kjøle seg ned noe. En slik nedkjøling vil være naturlig gitt økt kapitalkostnad gjennom økte renter, stor usikkerhet knyttet til den nåværende geopolitiske situasjonen i Europa, logistikkutfordringer hos leverandører og kraftig vekst i energipriser.
Historisk har oppkjøpsaktiviteten i stor grad vært drevet av større strategiske aktører, som ønsker å vokse uorganisk gjennom oppkjøp. En annen motivasjon for å drive oppkjøp kan være å skaffe seg sårt tiltrengt kompetanse i et presset arbeidsmarked, med underskudd på kvalifiserte arbeidstakere, eller ekspandere til nye geografiske markeder. I 2021 var andelen strategiske kjøpere noe lavere, på rundt 65 %, mens finansielle kjøpere utgjorde de resterende 35 %. Historisk har andelen strategiske kjøpere ligget nærmere 80 %, og for 2022 ser nivået ut til å nærme seg normalen igjen (78 %).
De siste par årene har vi har sett en betydelig økning i oppkjøp fra Private Equity(«PE»)-aktører. De finansielle aktørene har
i perioden hatt stor tilgang på kapital – med lave renter og høy kapitalinnhenting. Bygg og anlegg er en bransje der PE-aktører tradisjonelt har vært mindre involvert grunnet den store risikoen og uforutsigbarheten knyttet til prosjekter. Dette har til dels endret seg de siste årene, og vi har særlig observert en økning i antall PE-aktører med en aktiv opprullingsstrategi.
Opprulling foregår ved at man konsoliderer flere mindre aktører i en fragmentert bransje og danner en større gruppe. Gjennom størrelse kan man oppnå stordriftsfordeler og synergier som best practice på tvers av selskaper, håndtere økte krav til sertifiseringer og rapportering, felles datasystemer og økt forhandlingsmakt mot leverandører. Trenden har vært spesielt utbredt blant installatører og spesialister innenfor tjenester som elektro, VVS, ventilasjon og overflatebehandling.
Grafen under viser oppkjøp i Norge gjort av strategiske aktører eid av PE-fond den siste tiårsperioden. Tallene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, og vi kan derfor anta at det reelle antallet er noe høyere da mange transaksjoner ikke annonseres offentlig. Utviklingen gir likevel et godt bilde på trendene vi har observert.
Selv om aktiviteten i transaksjonsmarkedet har vært historisk høy i år, fortsetter bygg- og anleggsbransjen å være fragmentert i Norge. Sammenlignet med bransjen for ti år siden, er markedet mer oppdelt nå. Med andre ord er dette en bransje preget av betydelig vekst, noe vi også tror vil være tilfelle fremover.
• Konsolidering og industribygging i Norge fortsetter ved at flere regionale aktører ekspanderer til landsdekkende virksomhet.
• Entreprisetrender innen anleggsmarkedet og sterkere konkurranse fra utenlandske, både europeiske og kinesiske aktører, vil favorisere videre konsolidering av anleggsaktører.
• Digitalisering av bygg- og anleggsbransjen fremover vil kunne bli en vesentlig katalysator for aktivitet innen transaksjonsmarkedet for bygg- og anleggsselskaper.
• Det er tegn til at aktiviteten er i ferd med å kjøle seg ned noe sammenlignet med rekordnivåene observert de siste to årene.
Sterk sammenheng mellom det oppkjøpte selskapets størrelse og prising
Oppnådd verdi i transaksjoner vil alltid være situasjonsbestemt og avhenge av partenes strategiske posisjon og relative
forhandlingsstyrke. I mange tilfeller vil det være elementer av strategisk eller transaksjonsspesifikke pris-effekter som gjør sammenligning vanskelig.
Når vi ser på bygg- og anleggsbransjen som helhet identifiserer vi likevel noen generelle trender knyttet til verdivurdering, virksomhetsomfang og størrelse. Når vi sammenligner oppnådd prising i transaksjoner, tar vi ofte utgangspunkt i multipler. Multiplene vi vanligvis ser på er sammenhengen mellom virksomhetsverdi (EV), uavhengig av kapitalstruktur, og driftsresultat (EBIT) – eller driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA). Selskapsstørrelse påvirker i stor grad hvilken multippel som er mest relevant å se på.
Basert på observerte multipler, har vi identifisert fire ulike kategoriseringer basert på omsetningsnivå som vist i figuren under.
Figuren viser median EV/EBIT i de fire identifiserte kategoriene med tilhørende kvartiler (nedre og øvre). For små og mellomstore selskaper observerer vi en prising i området 5–7x EBIT. Dette stiller seg også gjeldende for SMB-markedet etter det siste årets
gjennomførte transaksjoner, selv om prisingen har steget noe sammenlignet med tidligere perioder.
Vi observerer et markant skille mellom hvordan markedet for små og mellomstore entreprenørselskaper prises sammenlignet med de store og børsnoterte selskapene, som ikke bare kan forklares av transaksjonsspesifikke forhold.
Vi mener årsakene til den vesentlige forskjellen i stor grad skyldes prosjektrisiko, diversifisering og stordriftsfordeler.
Noen konkrete eksempler på forklaringsfaktorer kan være:
• En stor entreprenør, med flere pågående prosjekter, har ikke den samme sårbarheten overfor kostnadsoverskridelser som mindre selskaper – som kanskje ikke tåler mer enn to til tre totalentrepriser med overskridelse.
• En landsdekkende entreprenør er mindre utsatt for regionale sjokk og svingninger i lokal byggeaktivitet enn en lokal aktør.
• Mindre selskaper er ofte mer utsatt når det gjelder risiko knyttet til nøkkelpersoner og kundeforhold.
• I tillegg har de mindre selskapene potensielt mindre rom for å utforske nye løsninger og ta i bruk ny teknologi, fordi de gjerne prioriterer raffinering av eksisterende know-how for å bedre marginene i dagens marked.
Sammenhengen mellom risiko, multippel og avkastning viser imidlertid, som illustrert i denne bransjeundersøkelsen, at mindre og regionale aktører i gjennomsnitt leverer en høyere margin og avkastning enn gigantene. Dette funnet er helt i tråd med vår forventning.
Prising i transaksjoner reflekterer et høyere avkastningskrav og lavere multippel for små og mellomstore bedrifter, men avstanden til de store er betydelig. To interessante observasjoner, sammenlignet med fjorårets analyse, er at prisingen av små og mellomstore selskaper har økt – mens prisingen av børsnoterte selskaper har gått noe ned.
Den store transaksjonsaktiviteten det siste året, drevet til dels av finansielle kjøpere med mye kapital og billig finansiering, har medført økt etterspørsel og betalingsvillighet som kan ha drevet opp prisingen på attraktive målselskaper. Vi har derfor observert en noe økt medianprising den siste perioden sammenlignet med tidligere år.
Medianprisingen av de børsnoterte selskapene var 10,9x EBIT for ett år siden, mens prisingen nå er 9,2x EBIT. BDO transaksjonsrådgivning har tidligere drøftet sammenhengen mellom utviklingen i børsmultipler og oppkjøpstransaksjoner, og observert at effekten på prisingen av de børsnoterte selskapene har vært vesentlig større historisk enn på oppkjøpsmultiplene. Vi tror dette har sammenheng med at prising av børsnoterte selskaper i større grad drives av psykologiske forhold og markedssentimentet enn nødvendigvis underliggende risiko.
Konsolidering løfter prisingen En svært interessant konsekvens av figuren på forrige side, og en viktig driver for transaksjonsmarkedet innen bygg og anlegg, er skillet man oppnår i prising når man bikker milliardomsetningen.
Et konsolideringsløp blant regionale og mellomstore entreprenørselskaper kan potensielt skape en aktør som løfter prisingen fra 5x EBIT til 10x EBIT. Tilsvarende, når Veidekke eller AF Gruppen gjør sine oppkjøp, så forventer de en verdistigning fra multippelinnvanning. Dette kan til dels også forklare motivasjonen bak at PE-aktører i økende grad slår sammen et større antall mindre aktører, for å bygge større, mer robuste selskaper som oppnår en høyere prising enn selskapene ville gjort isolert sett.
Bygg- og anleggsbransjen står for 30 % av globale klimagassutslipp. Til tross for dette utgjør den direkte aktiviteten kun en fjerdedel av utslippet. Tilnærmet 80 % av utslippene i sektoren kan knyttes til indirekte utslipp, som utslipp fra byggematerialer, transport eller andre tilknyttede tjenester* .
Arbeidet med å identifisere og kartlegge utslipp fra egen verdikjede vil være avgjørende for at bransjen skal kunne bidra i arbeidet med å gjøre samfunnet mer bærekraftig – og nå 1,5-gradersmålet. En forutsetning for å lykkes med dette arbeidet er et felles rammeverk for bærekraftsrapportering – som gjør aktørene i stand til å måle og kvalitetssikre hele verdikjedens klimaavtrykk.
Omfattende krav til bærekraftsrapportering vedtatt gjennom EUs bærekraftsdirektiv
Europakommisjonen lanserte i 2019 en plan for hvordan Europa skal bli klimanøytrale innen 2050. «The Green Deal» er et program med en helhetlig strategi og tilnærming til hvordan dette skal oppnås. Et av verktøyene for å oppnå klimanøytralitet i Europa ble vedtatt i juni 2022, da det ble enighet om EUs bærekraftsdirektiv («Corporate Sustainability Reporting Directive»), CSRD. Dette direktivet vil innebære et utvidet krav til bærekraftsrapportering, både i form av rekkevidde – hvem som må rapportere, og omfang – hva de må rapportere. Basert på politiske signaler så langt, antar vi at Norge vil følge EUs tidslinje for når ulike foretak blir rapporteringspliktige.
For foretak av allmenn interesse og med mer enn 500 ansatte vil EUs bærekraftsdirektiv gjelde fra regnskapsåret 2024, med rapportering fra 2025. Andre «store foretak»** må rapportere fra regnskapsåret 2025, mens børsnoterte små- og mellomstore selskaper først blir rapporteringspliktige for regnskapsåret 2026.
CSRD vil omfatte følgende virksomheter: Rapporteringspliktige for regnskapsåret 2024:
• Børsnoterte foretak og bank, forsikring og kredittforetak som har minst 500 ansatte, og som har
• Salgsinntekter > 320 millioner NOK, eller
• Balanse > 160 millioner NOK
Rapporteringspliktige for regnskapsåret 2025: Virksomheter som tilfredsstiller minst to av tre følgende kriterier:
• Gjennomsnittlig antall ansatte > 250
• Salgsinntekter > 320 millioner NOK
• Balanse > 160 millioner NOK
Rapporteringspliktige for regnskapsåret 2026: Børsnoterte SMB som tilfredsstiller minst to av tre følgende størrelseskriterier
• Gjennomsnittlig antall ansatte gjennom året 50
• Salgsinntekter 70 millioner NOK
• Balansesum 350 millioner NOK
* Tall fra Klima- og miljødepartementets klimaplan 2021–2030 (Tatt fra 2021-rapporten til BDO) ** Virksomheter som oppfyller to av tre terskelverdier: Omsetning > MNOK 320, Balanse > MNOK 160 og / eller gjennomsnittlig antall ansatte > 250 gjennom året.
Bransjeaktører rapporterer ikke på bærekraft uten å være lovpålagt
For å ta temperaturen på bærekraftsrapportering i bygg- og anleggsbransjen i dag, har BDO undersøkt hvordan bransjeaktører med en omsetning på over MNOK 500 forholder seg til bærekraftig utvikling, hvorvidt de rapporterer og hvordan, samt hvilke områder de fokuserer på. Dette er basert på offentlig tilgjengelig informasjon gjennom virksomhetens nettsider, års- og/eller bærekraftsrapporter.
Av totalt 94 virksomheter vi har kartlagt er 16 børsnotert. Disse er pålagt å utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar, iht. Regnskapsloven § 3-3 c. Det er imidlertid ingen formalkrav knyttet til rapporteringen.
Vi ser at tre fjerdedeler av børsnoterte foretak anvender det anerkjente rammeverket GRI (Global Reporting Initiative)*.
Halvparten av aktørene med statlig eierskap anvender GRI. Kun en tiendedel av de foretakene vi har undersøkt som ikke er børsnotert (privateide) anvender dette rammeverket.
De fleste virksomhetene i utvalget faller utenom bestemmelsene fra Regnskapsloven § 3-3 c, og utarbeider ingen offentlig tilgjengelig bærekraftsrapport.
Blant de privateide foretakene finner vi en tendens til at økt omsetning øker sannsynligheten for bærekraftsrapportering etter et rammeverk som GRI. De privateide virksomhetene som utarbeider en bærekraftrapport etter GRI har 50 % høyere omsetning i gjennomsnitt, sammenlignet med de som ikke rapporterer.
Bransjeaktørene velger bredt fra bærekraftsmålene for å styrke sitt arbeid Til tross for at en lav andel av virksomhetene i utvalget utarbeider en ekstern bærekraftsrapport, finner vi at en større andel har startet arbeidet for å bidra til bærekraftig utvikling. Hele 41 % av virksomhetene vi har undersøkt har definert konkrete mål blant FNs 17 bærekraftsmål**.
De bærekraftsmålene aktørene i bransjen, uavhengig av størrelse eller eierform, har vurdert som områder de har størst mulighet til å påvirke er følgende:
• Bærekraftsmål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst
• Bærekraftsmål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon
• Bærekraftsmål 13 Stoppe klimaendringene
Blant de børsnoterte virksomhetene har hele 80 % valgt bære kraftsmål 5 Likestilling blant kjønnene, i motsetning til privateide virksomheter, hvor kun 30 % har valgt dette som et av sine fokusområder.
* Global Reporting Initiative (GRI) er en internasjonalt anerkjent standard for rapportering om økonomiske, miljømessige og sosiale forhold.
** Verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030.
Manglende rapportering kan få betydelige konsekvenser på kort, mellomlang og lang sikt
I løpet av de nærmeste årene vil det bli stilt stadig større krav til rapportering, både gjennom formalkrav fra offentlige myndig heter, men også fra andre aktører i markedet, som banker, kunder og samarbeidspartnere, nye og potensielle ansatte.
Aktører som gjennom CSRD er definert som store foretak (se faktaboks med størrelseskriterier for CSRD), og dermed faller inn under rapporteringsplikten i EUs bærekraftsdirektiv, vil allerede for regnskapsåret 2025 måtte rapportere på bære kraft etter rammeverk som en del av styrets årsberetning. Dermed vil aktører som ennå ikke har begynt arbeidet med å gjøre virksomheten klar til rapporteringsplikten inntreffer,
risikere at de ikke oppfyller rapporteringskrav innen eller i løpet av 2025. Undersøkelsen indikerer at dette kan være tilfelle for 90 % av virksomhetene i utvalget.
Utover de som treffes direkte av rapporteringsplikten, vil blant annet økt krav til klimaregnskap på Scope 3* medføre krav til rapportering også for mindre aktører – gjennom å være underleverandører i verdikjeden. De store aktørene i bransjen vil være avhengige av underleverandørenes rapporteringsarbeid –for å kunne utarbeide klimaregnskap som inkluderer indirekte utslipp knyttet til kjøp av andre varer og tjenester. Dermed vil små- og mellomstore aktører indirekte bli tvunget til å begynne sitt rapporteringsarbeid.
Uten korrekt dokumentasjon for bærekraftsarbeid og klimagassutslipp, vil de mindre aktørene risikere ikke å kunne inngå i verdikjeden til en hovedentreprenør på større prosjekt i frem tiden. På lang sikt vil små og mellomstore bedrifter*, som ikke har rapportering på plass, bli en mindre attraktiv samarbeids partner og risikere å miste konkurransekraft i anbudsprosesser.
BDO sitt SMB-barometer fra 2021** viser at små- og mellomstore aktører i liten grad har fokus på bærekraftig utvikling. Undersøkelsen indikerer liten modenhet blant aktørene knyttet til bærekraftig utvikling og et ensidig fokus på kun én dimensjon; klima og miljø.
I tråd med EUs bærekraftsdirektiv sitt vedtak, vil ringvirkningene for SMBene bli ytterligere forsterket. I ytterste konsekvens kan det koste eksistensgrunnlaget for små- og mellomstore virksomheter som er avhengige av å være underleverandør til store foretak.
Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, skal sikre ivare tagelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomhetenes leverandørkjeder, og omfatter også sosial dumping og arbeidskriminalitet – kjente problem stillinger i bygg- og anleggsbransjen. Gjennom et felles løft kan bransjen bruke loven*** for å avdekke kritikkverdige forhold og sikre rettferdige konkurransevilkår.
* Små og mellomstore bedrifter som omsetter for mindre enn MNOK 500.
** https://www.bdo.no/nb-no/smb-barometeret
Bransjen har solid tradisjon for sertifiseringer og rapportering Til tross for at bransjen viser en umodenhet knyttet til bære kraftsrapportering, er rapporteringskrav og arbeid etter standarder og sertifiseringer godt etablert i bransjen. Aktører, uavhengig av omsetningsstørrelse, er sertifisert etter BREEAM-, ISO- og / eller Miljøfyrtårnsertifiseringer. Flere av disse standardene har mange likheter med bærekraftsrapportering. Videre er prosessen og metodikken for å etablere en god kultur for rapportering kjent og innarbeidet blant aktørene. Erfaringen fra anerkjente bransjesertifiseringer er direkte overførbar til bærekraftsrapportering.
1. Etabler et prosjektteam og en styringsgruppe for rapporteringen
a. Ha alle avdelinger representert: HR, økonomi, drift, marked, salg og kommunikasjon.
b. Sett av nok tid i prosjektteamet til arbeidet. Dette bør ikke være venstrehåndsarbeid i en ellers travel hverdag.
2. Sett en tydelig fremdriftsplan
a. Utarbeidelsen av bærekraftsrapporten bør sees på som et prosjekt.
b. Bli enige om en fast frekvens på korte statusmøter med prosjektteamet.
c. Sett opp statusmøter med styringsgruppen der dere gjennomgår status for rapporteringen og beslutninger de må ta underveis.
*** https://www.bdo.no/nb-no/bloggen/bruk-aapenhetsloven-som-verktoey-mot-konkurransevridning
a. Før dere setter i gang med selve rapporteringen må dere finne ut av hva dere skal rapportere på.
b. Start med en interessentkartlegging og få en oversikt over hvem de viktigste er.
c. Undersøk om det er gjort noen kartlegginger over vesentlige temaer for deres bransje. Både GRI, SASB og OECD har gjort kartlegginger for ulike bransjer globalt.
a. Finn ut hvilke rapporteringsstandarder og -indikatorer dere skal følge.
b. Et tips er å starte med å se til GRI. GRI har definert mange temaspesifikke standarder innenfor både klima, miljø, sosiale forhold og økonomi. Videre utvikles en egen rapporteringsstandard som følge av innføringen av CSRD-direktivet; European Sustainability Reporting Standard (ESRS).
a. Nå som dere både vet hva dere skal rapportere på (gitt av vesentlighetsanalysen) og dere har funnet frem til relevante standarder og indikatorer, er det «bare» å starte på datainnsamlingen.
b. Datakvaliteten avhenger av hvor godt system dere har for dette i dag. Har dere ikke mulighet til å innhente data for å svare ut rundt et tema, bør (GRI) / må (ESRS) dere likevel skrive om temaet – for så å forsøke å få på plass bedre data og informasjon til neste rapport.
a. Etter hvert som dataen samles inn skal det hele settes i en struktur.
b. Bruk disposisjon – vær tydelig og konkret.
c. Unngå for mange tekniske begreper og et komplisert språk.
a. En god bærekraftsrapport presenterer informasjon og data på en enkel og lettfattelig måte.
b. Sett av god tid mot slutten av prosessen slik at grafisk designer får lagt inn innhold og utarbeidet grafikk.
a. Bærekraftsrapporten er gjerne et offentlig tilgjengelig dokument.
b. En revidering og verifisering av en ekstern revisor vil styrke troverdigheten av og kvaliteten på innholdet.
9. Publiser
Tallgrunnlaget for den digitale analysen fremstilt i PowerBI, kilden til våre egne analyser, er hentet fra Proff. BDO har en avtale med Proff hvor vi mottar oppdatert data for hele det norske næringsuniverset ukentlig. Oppdaterte data trekkes med bakgrunn i NACE-koder. Ved hjelp av en manuell kategorisering av hoved- og underkategori, som benyttet i analysen, blir selskapene som trekkes sortert for videre behandling og bearbeiding i Microsoft PowerBI. Denne prosessen gir oss et gunstig analyseverktøy for å kunne jobbe med store mengder data på en enkel måte.
Populasjonen bygger på de 3 450 selskapene som er kategorisert inn i bygg- og anleggsbransjen. Av disse hadde 4 192 omsetning over 30 MNOK i 2020- eller 2021-regnskapet per dato for datauttrekk i september 2022.
Alle selskaper inkludert i fjorårets analyse er tatt med, selv om noen skulle falle under omsetningsgrensen i 2021.
Utvalget av de nye selskapene inneholder kun selskaper som hadde aktivitet per medio september 2022 og en omsetning i 2020 eller 2021 på minst MNOK 30. Tallgrunnlaget fra analysen i 2021 er med. Dette innebærer at selskaper som var med i fjorårets analyse, men er gått konkurs eller som har falt under MNOK 30, er tatt med. Nye kategoriserte selskaper i årets analyse er ikke inkludert hvis de er under grensen på MNOK 30 i både 2020 og 2021, eller er begjært konkurs.
Konsekvensen av hvordan selskapene er hentet gjør at det er et stigende antall selskaper fra første år til 2020, og deretter et eventuelt lite fall av antall selskaper i 2021, hvis ikke 100 % av selskapene har levert siste årsregnskap for 2021.
Beregningen av omsetningsveksten tar høyde for den konstant stigende omsetningen per år, grunnet flere selskap i grunnlaget, ved å beregne veksten hvert år kun mellom selskapene som er med og har en omsetning i begge årene veksten beregnes mellom.
Driftsmarginen (driftsresultat over driftsinntekt) beregnes dynamisk til hvert selskap for hvert av årene og deretter fjerne topp 10 % og bunn 10 % av selskapene fra underlaget. Dette medfører at vi fjerner ekstremalverdier fra begge ender og vi kaller denne beregningen / metoden for «80. persentil».
Driftsmarginen blir deretter beregnet som sum av driftsresultat over sum driftsresultat for hele grunnlaget etter 80. persentil har fjernet topp 10 % og bunn 10 %.
Soliditet, arbeidskapital, egenkapitalrentabilitet og lønnskostnader
Tilsvarende driftsmargin har hver av disse beregningene tatt i bruk 80. persentil-metoden for å fjerne tallgrunnlaget for ekstremalverdier. Soliditet er beregnet som egenkapital over eiendeler. Arbeidskapital over omsetning er beregnet som arbeidskapital over omsetning. Egenkapitalrentabilitet er beregnet som ordinært resultat over egenkapital. Lønn over omsetning er beregnet som lønnskostnad over omsetning.
Formålet med denne analysen har vært å analysere et utvalg av selskaper som gir oss en forståelse av utviklingen i bransjen, herunder vekst, lønnsomhet, soliditet og konkurranse.
Bransjen består samlet av cirka 58 000 selskaper som omsetter for mer enn 600 mrdNOK*. Vi har valgt å inkludere alle selskaper som omsatte for mer enn 30 MNOK og som har sitt hovedvirke innen bygg- og anleggsbransjen. Fordelingen av selskapene er gjengitt under.
1. Geografisk tilhørighet
Utvalget er inndelt etter de norske fylkene.
Selskapene er kategorisert basert på selskapets virksomhet. Hovedkategoriene og underkategoriene er:
Dette er selskaper som produserer produkter til bygg og anlegg, herunder produsenter av dører, vinduer, tak, betongprodukter, isolasjon osv. Rene grossistvirksomheter er utelatt fra utvalget da disse er vurdert å være handels bedrifter.
Dette er selskaper som medvirker til planlegging, oppføring, drift og vedlikehold av bygg og anlegg.
Verdikjeden er definert som følger:
i. Planlegging: herunder arkitekter, rådgivende ingeniører og konsulenter innen prosjektadministrasjon osv.
ii. Gjennomføring av prosjekter
1. Utførende entreprenører - Bygg
2. Utførende entreprenører - Anlegg
3. Utførende entreprenører - Teknisk
Ny kategori i 2019. Vi har tatt med et relevant utvalg utleieselskaper for å synliggjøre utviklingen i dette segmentet.
Dette er selskaper som driver videresalg av varer, uten egen bearbeiding, til detaljister eller andre sluttbrukere, som for eksempel bedrifter. I mange tilfeller er grossisten et effektivt mellomledd mellom produsenter og detaljister eller forbruker.
Verdikjeden er hovedfokuset i analysen og de fleste analyser og betraktninger i denne rapporten omfatter verdikjeden og er benevnt verdikjeden. Når benevnelsen ”bransjen” er benyttet menes det alle selskapene som inngår i analysen. Dette inkluderer selskapene i verdikjeden, produkt-, utleie- og grossistselskapene.
Av de 4 192 analyserte selskapene, per medio september 2022, tilhører 3 900 verdikjeden, 67 er utleieselskaper, 619 er produkt selskaper og 214 er grossistselskaper. Inkludert i verdikjeden er det medtatt 11 selskaper under kategorien «annet». Dette er selskaper som ikke passer i de andre kategoriene, men som er viktige for å forstå utviklingen i bransjen og som møter kriteriene knyttet til omsetning og bransjetilhørighet.
Selskapsstørrelse basert på omsetning er kategorisert med bakgrunn i følgende intervaller:
• Utenfor analysen: Under MNOK 30
• Minste: MNOK 30–100
• Små: MNOK 100–250
• Mellomstore: MNOK 250– 500
• Store: MNOK 500–1 000
• Største: MNOK 1 000 +
EBIT:
Forkortelsen står for Earnings Before Interest and Taxes og er en indikator på selskapets lønnsomhet. EBIT beregnes som inntekt minus utgifter eksklusive skatt og renter. EBIT refereres til som driftsresultat og resultat før renter og skatt.
Forkortelsen står for Earnings Before Interest, Taxes Depreciatons and Amortization og er en indikator på fortjeneste før renter, skatt, amortisering og avskrivninger.
Egenkapitalandelen, også omtalt som soliditet, viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital, og dermed hvor mye av eiendelenes verdi som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Jo høyere egenkapitalandel, jo mer solid er bedriften.
Egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på egenkapitalen som er investert inn i et selskap.
Driftsmarginen viser driftsresultatet i prosent av driftsinntektene. Nøkkeltallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatt krone før renter og skatt.
Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med et av våre kontorer dersom du ønsker svar på spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.
BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma.
Copyright © Oktober 2022 BDO AS. Alle rettigheter forbeholdt. Publisert i Norge.
Foto: side 4, 5, 6, 7, 9, 10, 12, 31, 32, 34, 35, 37, 38, 42 : fotograf Kimm Saatvedt.