Tidlig innsats, se meg – hele meg

Barnehagene i Nordre Follo skal være en forebyggende arena, der barn lærer seg og får kunnskap om kropp, seksualitet og grenser. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf barnehageloven §22.

Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnehageloven § 22. (Rammeplan for barnehagen, 2017 s. 13).

I rammeplan for barnehagen s. 31 står det også at “barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser».

Hos oss skal personalet legge til rette for at barna får kunnskap om kropp, og egne og andres grenser og følelser, gjennom lek, temaarbeid, bøker og samtaler. På den måten vil barna bli rustet til å sette grenser for seg selv, og til å sette ord på og formidle vanskelige og ulovlige opplevelser.

Høsten 2019 startet vi opp med et nytt prosjekt som heter “Se meg – hele meg”, som var utarbeidet for alle barnehager i Nordre Follo. Prosjektet inneholder en overordnet fagplan med en progresjonsplan for hvilke temaer vi skal jobbe med i barnegruppene, og med et refleksjonsverktøy for kvalitetskjennetegn av arbeidet som gjøres i barnehagen. Året som gikk har vært et spennende og lærerikt år for oss i personalet. Å etablere en felles norm og holdning blant personalet er tidkrevende når temaet er såpass nytt og omfattende. Dette barnehageåret vil vi gjøre oss flere erfaringer og videreutvikle arbeidet vårt med barna og foreldregruppen.

Gjennom dette arbeidet skal barnehagen bidra til at • Barna blir glade i egen kropp og har respekt for andres kropp. • Barna blir kjent med følelser. • Barna blir kjent med likheter og ulikheter hos barn og voksne. • Barna lærer seg å si fra og sette grenser. • Barna får kjennskap til gode og vonde hemmeligheter. • Barna får kjennskap til gode og vonde berøringer. • Barna får kjennskap til lovlige og ulovlige berøringer • Barna blir kompetente til å snakke med noen og fortelle om vanskelige ting. • Barna får kunnskap om hvordan vi blir til. • Personalet blir kompetente til å snakke med barn o m vanskelige ting. • Personalet blir kompetente til å se endringer i barns adferd.

I løpet av årene barna går i barnehagen hos oss skal vi jobbe med dette på ulike måter, tilpasset barnas alder. På småbarnsavdelingene vil det derfor jobbes mest med grunnleggende begreper om kroppen, grenser og følelser, som vil danne grunnlag for videre arbeid på storbarnsavdelingene.

Overordnede tiltak

• Personalet skal bruke lek, hverdagssituasjoner, samlingsstunder/lesestunder og barnesamtaler for å snakke om de ulike temaene i progresjonsplanen • Barnehagen skal årlig ta opp hvordan og hvorfor det jobbes med tema kropp, seksualitet og grenser med foreldrene

• Personalet skal jevnlig bruke kvalitetskjennetegn for tidlig innsats i barnehagen for å reflektere over egen praksis • Barnehagen skal sikre at personalet får kompetanse for å sikre at de jobber i tråd med progresjonsplanen • Personalet skal ha et bevisst for hold til barns seksuelle lek Barns seksuelle lek

Små barn vil alltid undersøke seg selv og andre, og kroppen er ikke noe unntak. Barn leker, spør og er nysgjerrige og undrende, og de har ennå ikke etablert noen form for skam- eller tabufølelser rundt kropp og seksualitet. Om barn møter omsorgspersoner som stopper, forhindrer eller forbyr denne type lek, kan det bidra til at barn opplever både skam og tabu. Barn får på denne måten ikke noe naturlig forhold til sin egen og andres kropp, eller sine følelser som dukker opp i sammenheng med dette.

Vi har gjort oss mange positive og lærerike erfaringer gjennom året når det kommer til dette temaet. Nye problemstillinger/praksisfortellinger har blitt diskutert og evaluert blant oss i personalet, og vi har lært mye om oss selv også i prosessen. Vi ser at personalet må fortsette å ha fokus på blant annet hvordan vi legger til rette for denne type lek, og hvordan vi møter barna i leken som oppstår. Vi har blitt mer bevisste på at barn speiler seg i våres reaksjoner, så vår måte å imøtekomme på er viktig.

Barn leker mange ulike typer seksuelle leker og det er like naturlig som all annen type lek og utforsking. Det kan være i familielek/mor-far-barn-leker og doktorleker, der barna øver ser på å sette grenser for seg selv og det å kjenne på lyst og kontroll. De utforsker ofte sammen, ser på hverandre, ligger oppå hverandre, noen har lyst til å være nakne og kjenne og ta på, se på forskjeller. Noen vil vise fram rumpa eller tissen, andre vil ikke. Det er også viktig at vi ansatte følger med jevnlig om barn leker inne på rom alene, for å sjekke at alle syns det som skjer i leken, er greit. Vi skal vite at alle parter har det bra i leken, som i all annen type lek, og hører om alle er frivillig med og lignende. Noen har oppdaget at det kan være godt å ta på kjønnsorganet sitt. Vår oppgave er å lære dem når og hvor det passer å gjøre det, slik at det ikke er generende for andre rundt.