Progresjon i barns utvikling

I tillegg til progresjonsplanen knyttet opp mot fagområdene, ønsker vi å belyse barnas progresjon innenfor ulike utviklingsområder i et tilsvarende oppsett.

I den tiden barna går i barnehagen skjer det store framskritt i utviklingen på flere områder. Vi presiserer at utviklingen kan skje i ulik takt og tempo. Det er særdeles viktig å vurdere barnets utvikling og progresjon ut ifra dets eget ståsted og nivå. Det er også av stor betydning om barnet er født tidlig eller sent på året. I tillegg er det viktig å huske på at det er flere ting enn alder som kan påvirke utviklingen. Det kan dreie seg om flerspråklighet, fysiologiske årsaker og andre individuelle forskjeller.

Legg merke til at framstillingen belyser utviklingen innenfor et lengre tidsperspektiv, som kan ses i sammenheng med småbarns- og storebarnsavdelinger i barnehagen. Vi skal legge til rette for at barna opplever utvikling og progresjon ved å tilpasse utfordringene til barnas erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Vi skal sørge for at barna skal få mestringsopplevelser og samtidig bli tilbudt noe de kan strekke seg etter.

Som en veileder kan vi bruke nedenstående oversikt som et utgangspunkt for vurdering av barnas utvikling, samt for å iverksette egnede tiltak som vil støtte barnet i dets utvikling. Innholdet er hentet fra systematiske observasjonsverktøy som TRAS og Alle med.

1-3 åringen

Barnets utvikling går i denne perioden fra å bruke kun lyder og peking kommunikativt til en tydelig uttale av ord.

Barnet viser at det forstår en del hverdagsord, og benevner gjenstander/ personer med egne ord. Barnet begynner i denne alderen å bruke språket relevant i forhold til situasjonen, og kan være i dialog over lengre tid.

Barnet kan formulere sine ønsker, følelser og behov verbalt. Dette utvikler seg videre til at barnet kan fortelle en historie med en viss sammenheng. Det kan gjøre seg forstått og ta mottakerens perspektiv. Barnet kan også fortelle gåter og vitser. De eldste barna i barnehagen mestrer hverdagsspråk med vanlig og rett setningsstruktur, småord og bøyninger.

Barnet forstår kollektive beskjeder.

Det bruker rimord, tøyser og leker med språket.

Barnet peker etter hvert ut dagligdagse gjenstander.

For å meddele seg på eget initiativ bruker barnet mimikk, gester og ord. Det forstår instruksjon med to ledd, f.eks. «legg bamsen i senga».

Barnet finner riktig gjenstand ved at verbet nevnes («vis meg den vi kan tegne med»). Språkforståelsen blir stadig bedre, og barnet kan sortere ting i kategorier (klær, møbler, leker). Barnet forstår og bruker selv uttrykk som inneholder preposisjoner (sett bilen bak hesten, legg boken på bordet).

Forstår minst 3-4 fargenavn. Barnet forstår nå gradbøying av adjektiv (mindre, kortere, største). Barnet forstår også etter hvert negasjon i innføyde setninger (gi meg den som ikke er gul). Barnet kan fortelle noe om hva ting er (hva er en sykkel?).

Barnet viser interesse for bildebøker og andre bøker, samt deltar aktivt i rim og regler og sangleker. Barnet husker rim, regler og sangleker som ofte blir brukt, og kan etter hvert selv være med på å lage rim.

Barnet kan lytte ut første lyd i ord, og viser begynnende interesse for lekelesing og lekeskriving. Etter hvert kan barnet skrive navnet sitt. De fleste barna skriver navnet sitt, og viser en interesse for lekelesing og lekeskriving.

Når det gjelder utvikling innen ordproduksjon bruker barnet substantiv (ball, melk, sko, stol) og verb (spise, sove) fra dagliglivet.

Bruker også pronomen som viser til barnet selv (jeg, eg, min mitt). Barnet kan bruke flertallsform av substantiv (bil-biler, gutt-gutter), og bruker spørreord som hvem, hva, hvor.

3-5 åringen

Barnet bruker fortidsbøyning av verb (kjøpte, har kjøpt).

Barnets ordproduksjon utvikles videre til at det kan være i dialog om noe i kortere tid, og bruker 2-3 ordssetninger.

Setningsproduksjonen utvides med at barnet begynner å stille spørsmål og det bruker ytringer der nei eller ikke forekommer. Barnet bruker i begynnelsen av denne perioden setninger på inntil 4 ord i riktig rekkefølge.

Barnet kan binde sammen setninger med og og men. Skolestartere/Maxibarn

Nå bygger barnet videre på følgende kompetanse innen språkutviklingen: Barnet bruker fargenavn i relasjon til andre ord (hvit hest, rødt hjerte). Bruke overbegrep (husdyr – ville dyr – tamme dyr, sommerklær – vinterklær) Barnet bruker ord for antall, form og størrelse.

Barnet stiller hvordan- og hvorfor-spørsmål, og bruker fordi-setninger.

Barnet kan bruke setninger som viser til noe som har hendt, skal hende.

1-3 åringen SAMSPILL/LEK/SOSIO/EMOSJONELL

3-5 åringen Skolestartere/Maxibarn

Ved ettårsalder starter en begynnende turtakings-lek. Barnet utforsker gjenstander og leker, og kan være iakttagende overfor andres lek. Barnet samspiller i titt-teilek. Er aktiv i grovmotorisk lek. Viser ulike følelser.

Etter hvert viser barnet interesse for å leke sammen med andre. Det ønsker også å hjelpe til med ulike gjøremål, og tar initiativ til positiv kontakt med andre. Prøver mer og mer ut lekene, spesielt innen funksjonslek. Barnet har etter hvert et variert lekereportoar.

Mot slutten av denne perioden har barnet en begynnende late-som-om-lek, men leker i hovedsak parallell-lek, og imiterer mye. Barnet gjør krav på leker som sine, men «gir» også fra seg leker til andre barn. Her kan barnet følge regler i lek som blir ledet av voksne. Barnet klarer å få andres positive oppmerksomhet mot noe det selv er opptatt av. Barnet kan også følge instruksjoner ved å imitere andres atferd. Barnet tar kontakt med andre, leker med andre barn, men tar også initiativ til alenelek.

Barnet kan her bli værende i leken, og mestrer tur-taking, f.eks. vente i lekesituasjoner og enkle spill. Barnet viser empati, f.eks. trøster noen som gråter.

Barnets opparbeidede kompetanse utvikler seg videre til å kunne delta i både konstruksjonslek og regellek, som sisten og gjemsel. Barnet har mot slutten av denne perioden en viss selvkontroll, og viser følelser uten at det går ut over andre. Som eldste barn i barnehagen lar det seg rive med i rollelek, viser glede, spøker og har det moro. Her leker barnet mer avansert konstruksjonslek med innslag fra virkeligheten.

Barnet er mer selvstendig i regellek, mestrer enkle spill og leker, med mindre voksenstøtte enn før.

Barnet klarer å ta kontakt med andre barn på en positiv måte. Det er altså initiativrikt og sosialt uten å opptre som «verdensmester» eller trykke andre ned. Barnet fungerer godt i samlek med andre barn over tid, og barnet deltar i rollelek. Barnet viser at det kan følge sosiale spilleregler og samarbeider med andre barn.

Barnet har nå nådd et nivå der det viser akseptable følelsesuttrykk i forhold til sinne, engstelse og frustrasjon.

1-3 åringen

Ettåringen utviser trivsel ved å smile og vise glede. Barnet søker andre barn og voksne. Det takler også etter hvert adskillelse fra foreldre, og lar seg trøste av de voksne i barnehagen.

Et tegn på trivsel er at barnet tør å vise alle følelser, f.eks. glede, sinne, tristhet.

Barnet liker å være sammen med andre barn, og finner trygghet i nye situasjoner. Her bruker barnet lokaler og leker allsidig.

Barnet opplever å bli tatt kontakt med av andre barn. Barnet gir også uttrykk for mestringsglede i hverdagen.

Etter hvert viser barnet at det ikke er like avhengig av voksne i leken. Barnet har knyttet vennskapsbånd med de andre barna.

Det takler utfordringer ved å tørre og prøve nye ting. Barnet viser nå trygghet i barnehagens daglige utfordringer.

Barnet utvikler sin selvhevdelse ved at det tør å protestere, argumentere og hevde egne synspunkt.

Barnet tar initiativ til aktivitet, lek og samspill, og er en positiv faktor i gruppa.

TRIVSEL

3-5 åringen Skolestartere/Maxibarn

1-3 åringen HVERDAGSAKTIVITETER/OPPMERKSOMHET

3-5 åringen Skolestartere/Maxibarn

Barnet opplever stell og måltider som gode opplevelser. Barnet er også komfortabel med stedet der det sover, om det er i vogn, seng eller på madrass.

Barnet viser at det er samarbeidsvillig i hverdagsaktiviteter. Det prøver nye ting, og begynner blant annet å ta aktiv del i smøremåltider.

Barnet utviser en begynnende interesse for å bruke potte/do.

Barnet kan rette oppmerksomheten mot en oppgave, og det kan holde oppmerksomheten mot noe i kortere tid.

Barnet liker å bli lest for. Ved denne alderen spiser og drikker barnet alene ved måltidet. Barnet er tørr, og sier ifra om behov for å gå på do.

Barnet deltar aktivt i samlingsstunder/ aktiviteter.

Barnet holder fast på en selvvalgt aktivitet, og kan sitte på plassen sin uten å forlate den når det forventes at det skal sitte i ro.

Barnet kan også vente på tur uten å miste oppmerksomheten.

Dette utvikles videre i løpet av denne perioden, slik at barnet takler overganger fra en aktivitet til en annen. Barnet har kunnskap om seg selv, og er selvstendig i av- og påkledning. I denne alderen tar barnet imot enkle ansvarsoppgaver, f.eks. hjelpe de yngre barna med noe.

Barnet innretter seg etter barnehagens ordensrutiner.

Det klarer å kjede seg i perioder, og tåler å «drive» litt uten å bli aktivisert av voksen.

Barnet kan nå holde oppmerksomheten mot noe over lengre tid, og kan leke uten å forstyrre/avbryte andre.

Barnet kan nå leke eller delta i frie aktiviteter på en adekvat måte.

1-3 åringen

Barnet viser oppmerksomhet mot syns- og hørselsinntrykk.

Barnet bruker pinsettgrep, og går stødig.

Barnet klarer etter hvert å putte former i innpasningsbrett/puttekasse.

Vi ser at barnet er grovmotorisk aktiv, f.eks. hopper, klatrer, springer. Barnet er også i ferd med å få til sykling på trehjulssykkel. I denne alderen bruker barnet alle grunnbevegelser, f.eks. rulle og krabbe. Det imiterer også kroppsbevegelser.

Barnet kan legge enkle puslespill.

Underveis her viser barnet utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter. Barnet kan kaste og ta imot stor ball.

Det tegner «hodefoting» Nå tegner og fargelegger barnet med voksent blyantgrep. Barnet kan også klippe etter en strek.

De grovmotoriske aktivitetene er preget av at barnet mestrer å balansere på en fot eller hinke.

SANSING/MOTORIKK

3-5 åringen Skolestartere/Maxibarn