23 minute read
Hemsedal vs. Åre
from Magasin Hemsedal 2021/2022
by kaos
Ingen over, ingen ved siden. År etter år har Hemsedal blitt kåret til Norges mest komplette skidestinasjon. Ingen andre steder i landet byr på et like godt utbygd alpinsenter, like store og varierte områder for heisbasert frikjøring, et komplett utelivs og restauranttilbud med verdensberømt afterski samt endeløse muligheter for langrenn og toppturer. Men hva om vi ser over grensen til vår nabo, Sverige? Hvordan står Hemsedal seg mot det beste hos «söta bror»?
Av svenske skisteder, fra Vallåsen i Skåne til Riksgränsen nord for Polarsirkelen, stikker Åre seg fram som den kvalifiserte motstanderen i et landsoppgjør mellom skidestinasjoner i tungvektsklassen. Selv om Sälen har både flere heiser og flere nedfarter, og Funäsdalsbergets toppstasjon ligger 26 meter høyere enn den ikoniske Kabinbanen i Åre strekker seg, er det likevel bare sistnevnte som kan gi Hemsedal reell motstand når det kommer til variert alpint terreng og kompletthet som skidestinasjon.
Advertisement
Bare noen titalls høydemeter skiller mellom toppunktene på de høyeste fjellene ved skianleggene i Hemsedal og i Åre. Det samme gjelder forskjellen i total, maksimal fallhøyde fra toppen av den øverste heisen og ned til bunnstasjonen. Resten av de svenske skianleggene byr på et hundretalls færre høydemeter, og havner rett og slett i en annen liga. Dermed kan vi erklære landskampen for åpnet og sette de to destinasjonene på hver sin side av grensen opp mot hverandre. Men hvordan dømmer man egentlig en skidestinasjonslandskamp? Hva er de avgjørende kriteriene, hvordan måles de og tør vi egentlig å påberope oss retten til å dømme?
Medaljesanker fra blant annet Freeride World Tour, og innehaver av
kallenavnet "Mayor of Stomptown",
Reine Barkereid, tar luft på Åreskutan og krysser skiene for svensk seier i landskampen. Foto: Emrik Jansson
Tallenes klare tale
Ingenting er så tydelig som tallenes klare tale. Tall juger ikke. De lar seg ikke rokke av subjektive meninger og følelser, vinden som blåser eller øyet som ser. Hvor mye og ofte det blåser kan derimot ha stor innvirkning på snøforholdene, og dermed være av medvirkende betydning for resultatet. Aller tydeligst vil de store, overordnede og kvantifiserbare dataene være. Hvor høyt går den høyeste heisen, hvor får du flest høydemeter kjøring fra toppen av fjellet til bunnen av dalen, hvor er det flest heiser eller flest løyper? Og hva med park: Hvem har flest hopp og rails? Og ikke minst: Hvordan er været? Da snakker vi selvfølgelig statistikk, og kanskje det som kalles klima, for ingen kan vite sikkert hvordan været blir i det lange løp, og særlig ikke nå i disse globalt oppvarmede tider. I tillegg kommer alt utenom det som har med fjell, heiser og løyper å gjøre. Som hoteller, restauranter, barer, kafeer, afterski og shopping, og ikke minst andre aktiviteter utenom ski, både sommers- og vinterstid, som det også går an å sette tall på. Hvordan er det med atmosfære, med følelser, med miljø, sjarm og sjel? De er langt fra kvantifiserbare og målbare parametere. Like fullt må dette kanskje være med i vurderingen? For hva er vel en skidestinasjon uten sin historie, sine særegenheter og menneskene som bor der eller er faste besøkende? Enhver skidestinasjon har sin egen «vibe», kan man vel si, og det vil være ganske umulig å sette dem opp mot hverandre og utpeke en objektiv «best-vibe»-vinner. I hvilken fjellby man liker seg best er i aller høyeste grad subjektivt, på samme måte som du liker kaffe med eller uten melk, rock eller klassisk
Tyler Austin Conrad forsøker å demonstrere at fjellene i Hemsedal er brattere og mer alpine enn de hos söta bror. Foto: Kalle Hägglund
musikk, foretrekker Kragerø framfor Fredrikstad, London framfor New York eller, for den saks skyld, Henningsvær framfor Dubai. Vi får nøye oss med å sammenlikne litt av hvert ved de to destinasjonene, og kanskje inspirere den som ikke har vært begge steder til å ta turen for å felle sin egen dom. La oss starte med litt historie.
Fra dugnad til medaljearenaer
Åre vokste fram som svensk alpin skidestinasjon allerede fra slutten av 1800-tallet. Den gangen måtte man fortsatt komme seg oppover bakkene ved egen kraft, og prepping sto man for selv ved møysommelig å tråkke seg oppover på dugnad med skiene på tvers av fallretningen når det hadde kommet nysnø. Allerede i 1910 ble Bergbanen bygget, og alpin-entusiastene kunne nyte en 200 høydemeters skinnegående heistur for så å skli ned igjen på sine treplanker eller på kjelke.
I 1954 kunne Åre ønske VM i alpint velkommen for første gang, med utfor, storslalåm og kombinasjon for både menn og kvinner. Lokale Sara Thomassen stakk av med tredjeplassen i slalåm, og også Stig Sollander hanket inn en bronsemedalje for vertslandet. Ettersom Hemsedal ikke engang hadde fått på plass sitt første skitrekk den gangen, og dermed allerede ligger langt etter når det kommer til kriteriet Historie i denne landskampen, får vi nordmenn trøste oss med at vår egen Stein Eriksen kastet sin store, norske
3253 1610 Samlet antall preparerte kvadratkilometer 1450
Toppstasjon, moh 1274
skygge over svenskenes prestasjoner ved å komme på pallen hele tre ganger. I 1976, 22 år senere, ble den ikoniske Kabinbanen åpnet. Den ble bygget med støtte fra den svenske staten, nettopp for å styrke Åre som ski- og turistdestinasjon, med både folkehelsemessig og økonomisk motiv fra myndighetene sin side.
Hemsedals historie som alpindestinasjon startet mange tiår etter Åre. Den første heisen kom ikke før i 1959. Det var et 350 meter langt skitrekk som ble satt opp bak Fossheim Hotell på Ulsåk, men det ble faktisk bare stående i to år. I 1961 startet historien til Hemsedal Skisenter, etter mange dugnadstimer. Da startet åpningen av det som i dag heter Parallellheisen, som brakte folket opp til toppen av Tottenløypa. Vel var hemsedølene sent ute i forhold til åreboerne, men vi sender et par ekstrapoeng over til den norske siden for brattheten på både nedfarten og ikke minst traseen til den første heisen. Her skulle det bli skisenter for dem som var født med ski på beina!
I 1965 kom Fjellheisen, og tre år etterpå var den første tråkkemaskinen på plass. Sistnevnte hadde for øvrig boblemotor fra VW, mens vi vel kan forvente at svenskene brukte Volvo, og sikkert hadde ervervet seg mer enn én. Ettersom vi i dommerpanelet (redaksjonen, red. anm.) har begrenset kunnskap omkring motorer, velger vi her å ikke dele ut noen ekstrapoeng hverken i øst eller vest. På dette området alene er det i dag uansett Sälen og Trysil som kanskje ville stukket av med seieren, ettersom de var først ute med å teste helelektrisk tråkkemaskin — og det er kult, det! Allerede tre år etter åpningen arrangerte Hemsedal NM i alpint for første gang, da Arild Holm fra Strømmen og Aud Hvammen fra Geilo tok to gull- og én sølvmedalje hver. I 1986 sto en svenske øverst på pallen etter gjennomføring av worldcup-renn i super-G for herrer her, nemlig Ingmar Stenmark. I 1990 stakk sveitseren Pirmin Zurbriggen av med seier i en Super-G-runde i Hemsedal, fire plasser foran Kjetil André Aamodt og 11 plasser foran Lasse Kjus. Hemsedal har bl.a. også vært arena for junior-VM, og sist for NM i 2019. Det var for øvrig samme året som VM gikk i Åre for tredje gang. Med det kan vi jo ikke annet enn å gi Sverige seieren i kategorien Arrangement, selv om Jansrud, Kristoffersen, Lund Svindal og Mowinckel sørget for at Norge kom på delt førsteplass sammen med Sveits i medaljesammendraget.
Den første tråkkemaskinen i Hemsedal Skisenter kom i år 1968. Før dette var det rå muskelkraft og spade som gjalt.
Størst og først
Etter hundre år med utvikling i Åre og femti i Hemsedal, har det skjedd mye begge steder. Men Åre vinner klart når det kommer til kategorien Utbygging av skisenteret. Åre har over dobbelt så mange heiser med 46 mot 21, og 88 mot 53 løyper. Det skal dog nevnes, til Hemsedals forsvar, at tallene for Åre inkluderer både området Bjørnen, som ble sammenkoblet med hovedanlegget i 1984, samt Duved og Tegefjäll, som ligger rundt ti minutter unna med skibuss. Alt dette gir Åre hele 191 kilometer samlet løypelengde, mot 47 i Hemsedal, og samlet antall preparerte kvadratkilometer på 3253 mot Hemsedals 1610. Brorsan gnir det i tillegg ordentlig inn med flere parkløyper samt gjennom å klinke til med nærmere tusen meter mer på lengste enkeltnedfart.
Tallenes tale er også tydelig når det kommer til total, maksimal fallhøyde, der Åre kan skilte med 890 høydemeter fra topp til bunn, mot Hemsedals 830. Norge tar igjen ved å klaske 1450 meter over havet som øvre notering for toppheisen Totten II i bordet, mot toppstasjonen til Gondolen og Kabinbanan, som ikke er på mer enn 1274 meter over havet hos söta bror. Her leverer vi samtidig inn en aldri så liten anklage om forsøk på sporadisk juks fra svensk side, da vi har oppdaget at toppen av «Skutan» noen steder oppgis som øvre høyde på skisenteret. Visstnok er det mulig å snørekjøre opp dit med snøskuter, men det er vitterlig ingen tvil om at det er, og alltid har vært, øverste faste heisinstallasjon som gjelder for sammenlikning innenfor dette kriteriet. Skulle det likevel være noen uenighet om målepunkt, drar vi i så fall Tottens 1475 meter fram fra ermet og Hemsedal vinner uansett. Hele verdens klimaforskermiljø er nemlig enige om at i disse globalt stadig oppvarmede tider er det ikke størst som går først, men å gå høyest som gjelder.
Apropos global oppvarming, selv med nærmere to millioner kvadratmeter kunstsnødekning i Åre og nesten en million i Hemsedal, har klima og vær selvfølgelig fortsatt mye å si for skiopplevelsen. Det store tusenkronersspørsmålet er selvfølgelig hvem som får mest snø. Gjennomsnittlig totalt registrert snøfall for sesongene 18/19 og 20/21 i de fire skiområdene i Åre er 320 cm. Hemsedal har 334 cm for samme periode. Det er et ganske jevnt løp, men tall er tall, og seier er seier, vil vi si. Meterologiske data bekrefter også det lille forspranget, ved at gjennomsnittlig nedbør for vintermånedene er beregnet til 71 for Hemsedal og 67 for Åre. For øvrig er gjennomsnittet for temperaturen, fra november til april, minus 7,7 i Hemsedal og minus 4,7 i Åre.
334 cm 320 cm
Registrert totalt snøfall / sesong
David mot Goliat
Vi forlater den barnslige striden om løyper, heiser, høydemeter og vær, og beveger oss over på alt det som er rundt: hoteller, restauranter og butikker samt øvrig tilbud av aktiviteter og severdigheter. Her kan vi ane et kommende og hardt nederlag for David mot Goliat, ettersom vi vet at Åre har flere gjestedøgn både vinter og sommer, omtrent dobbelt så mange. Åre har også over sju ganger så mange faste innbyggere i kommunen.
Størrelsen alene gjør at Hemsedal definitivt er underdog i denne kategorien. Åre kan skryte av minst et 50-talls spisesteder og Hemsedal knapt halvparten. Det er en kjensgjerning at svenskene er veldig dyktige i serviceyrket, og faktisk er det nettopp svenske tilflyttere og sesongarbeidere som står for en stor del av den gode servicen i Hemsedal også. Svenskene er virkelig gode på mat og drikke, og når vi vet at de mest kresne av Stockholms øvre sosietet er ivrig besøkere av Åre, og krever samme nivå på restaurantene der som hjemme, kan vi kjapt konkludere med at de blir vanskelige å slå. Dette til tross for at flaggskipet Fäviken, den verdenskjente luksusgårdsrestauranten med to stjerner i Michelin-guiden, stengte ned i 2019. (Vi vil i den anledning minne lesere og meddommere om at Harahorn, med vår egen stjernekokk Jørgen Kolderup, fortsatt drives i beste velgående.)
Hemsedal har et fantastisk restauranttilbud med matopplevelser som absolutt står seg mot tilbudet i storbyene. Utvalget og kvaliteten i restaurantene og kafeene i bakken har økt betraktelig siden den gang pommes frites og pølse var standard, og stort sett eneste alternativ for næringsinntak mellom øktene til norske alpingjester uten medbrakt, ferdigpåsmurt matpakke. Det er ikke til å stikke under stolheis at pommes frites og om ikke en pølse, så kanskje en saftig hamburger, alltid er digg etter et knippe turer i bakken eller offpisten,
Foto: Kalle Hägglund
Fjellet Totten på 1497 meter og T-trekket Totten II, som stopper knappe 50 meter under toppunktet, gjør at Hemsedal vinner i kategorien Høyde over havet.
Copperhill Mountain Lodge er, med sine over 400 senger samt blant annet spa og konferansefasiliteter for opptil 500 personer,
en av Åres storstuer og motstykke til Fýri i Hemsedal.
men her kan du oppgradere til for eksempel en vilt god lokalprodusert elgburger, samtidig som veganeren i ski-gjengen din også kan finne noe digg på menyen. Den kulinariske opplevelsen kan også heves enda flere hakk ved å skli rett inn til restaurantene på Skigarden og Fýri, ta heisen eller et off-piste-run til Skarsnuten eller sentrumsløypa til «down town» for å nyte hvite duker, vinkart og mat som på ingen måte står tilbake for det man kan få i storbyen, men som gjerne har reist kortere.
Lokalprodusert er i vinden. I Åre finner man eget bryggeri og sjokoladefabrikk i tillegg til en større skifabrikk samt skigymnaset i Järpen, der det hvert år klekkes ut enda flere lokalproduserte alpintalenter. De premierte ostene til Himmelspannet ysteri sikrer riktignok Hemsedal noen poeng i denne kategorien, men for å avgjøre duellen mellom Scandinavian Alps Coffee og Åre Kafferåsteri trenger vi nok stabil forsyning av ferskbrente bønner levert til redaksjonen (hint, hint). Hemsedal har hatt en enorm utvikling og vekst gjennom de seneste årene, både gjennom utbyggingen på Skigarden og sammenkoblingen av sentrum og skisenteret med både Sentrumsløypa og Tottelia via flaggskipet Fýri. Selv om Åre fortsatt ligger langt foran i størrelse og omfang av tilbud i kategorien hotell, restaurant og servering, så skal man ikke undervurdere en norsk lillebror i stadig vekst.
Beste kaffen?
Foto: Kalle Hägglund
Fýri Pool Club
i Hemsedal og Copperhill Spa i Åre har ganske ulike konsepter, men begge steder kan du blant annet senke en mør ski-kropp ned i behagelig temperert vann både innendørs og utendørs.
Skandinaviske alpelandsbyer
Selvfølgelig er det viktig for en destinasjon med bredde når det kommer til både service- og aktivitetstilbud, men for ekte skikjørere er det fjellene som er avgjørende. Nevnte vi at Hemsedal skisenter har klar ledelse i høyde over havet på toppstasjonen, og at Totten ser ned på Åreskutan? Ja, vi gjorde nok det. Vi kan da også nevne at det høyeste fjellet i Hemsedal kommune rager over to hundre meter høyere enn Storsylen på 1762 moh. i Åre kommune. Det er rett og slett ingen fare for at Åre skal ta over betegnelsen De Skandinaviske Alper. Visst finnes det høyalpint terreng rundt Åre, men ikke i det omfang og tett innpå slik som i Hemsedal.
Rundt skisenteret, og ikke minst for toppturentusiasten, byr den norske landskampdeltakeren på enormt mye mer lett tilgjengelig, spennende og utfordrende terreng. På Hemsedalsfjellet kan du klistre på fellene og gå rett opp i flere ski-linjer som er brattere enn det 99,9 % av selv oss plankemedfødte nordmenn tør å kjøre. I Åre må du gå 40 minutter på flata fra nærmeste vei for å komme til Sylarna, som faktisk er såpass ordentlige fjell at de strengt tatt burde vært på den andre siden av landegrensen som er tegnet rett gjennom dem. Det alpine terrenget som tett omgir Hemsedal, sikrer Norge førsteplassen ikke bare i kategorien Heisbasert frikjøring og toppturmulighetene, men også når det kommer til kategorien Muligheter for fjellklatring og isklatring.
Det som skiller Hemsedal og Åre fra de fleste andre skandinaviske skisteder, men samtidig fra hverandre, er følelsen av å være i en ekte ski-fjellandsby med en «vibe» som mange kjenner igjen fra Alpene. Det finnes mange flotte fjellandsbyer både i Norge og Sverige, og mange anlegg med bra skiterreng. Men de aller fleste steder har by og skisenter hver for seg eller har bare én av delene. Både Hemsedal og Åre er derimot uløselig knyttet til skisenter og skikultur. I Åre starter heisene i sentrum, og du kan stå på ski ned til torget. Det skaper en spesiell og herlig «alpestemning», med folk som trasker rundt i ski- og snowboardstøvler mellom restauranter, kafeer, butikker, bank og bibliotek. Også der har Åre et godt forsprang, men både med sentrumsløypa, og nå med forbindelsen til skianlegget via Fýri, har Hemsedal tatt innpå mer og mer. En som kjenner Åre vil mene at stemningen er mer kosmopolitisk der enn i fjellbygda Hemsedal. Det må vi si oss enig i, men noen liker bygda og andre liker byen, så der lar vi det være opp til hver enkelt å kåre en vinner.
En avgjørende faktor av praktisk betydning for mange vil være reisetid og avstand. Åre ligger over 600 kilometer fra Stockholm, enda 200 kilometer fra Göteborg, men bare 170 kilometer fra Trondheim. Til sammenlikning er det omtrent 200 kilometer fra Oslo til Hemsedal og under 300 kilometer fra Bergen. Riktignok kan man ta jernbanen hele veien til sentum av Åre, mens man må bytte til buss på Gol om man skal til Hemsedal med tog. Åre har også kortere avstand til nærmeste større flyplass, med 120 km til Østersund, og også bare 135 km til Trondheim lufthavn, Værnes.
Høy kjendisfaktor
Som Sveriges definitive alpin- og frikjøringshovedstad, er det mange kjente navn som har tilknytning til Åre. Mellom Henrik Harlaut, Jacob Wester, Jon Olsson, Henrik Windstedt, Jackie Paaso, Reine Barkereid med flere er det en haug med medaljer fra både X-Games, Freeride World Tour og OL. Selv med OL- og X-Games-medaljevinner Hedda Berntsen i toppform ville Hemsedal rett og slett ikke hatt mye å stille opp med mot Åre i en freestyle- og frikjøringskonkurranse på ski. Av alpinister har bl.a. Anna Swen-Larsson og Sara Hector, begge fra det svenske landslaget, sine faste bosteder i Åre, så vi må nok satse på at både Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal er på hytta hvis vi skal ha sjanse til å hamle opp med svenskene i stikkede løyper. Mens vi likevel er i gang med dropping av kjente navn, kan det nevnes at rapperen Petter holder til i Åre, og at så å si hele den svenske kjendiseliten har hus eller hytte i, eller i alle fall liker å frekventere, sveriges Chamonix. I kategorien Se&Hør kommer vi nok til kort på denne siden av grensen, hvor kjendisfolket er godt spredt utover fjellheimen. Vi skal imidlertid ikke
Heisene som starter i byen og løypene som går helt ned til torget, gjør Åre til en ordentlig ski-by. Sentrumsløypa og sammenkoblingen av skisenteret og sentrum via Tottelia-området gjør at denne alpe-følelsen blir stadig sterkere også i Hemsedal.
Foto: Kalle Hägglund
Selvfølgelig har vi aldri vært i Åre 1.-mai-helgen, men vi regner med at det rett og slett ikke er mulig å skape noe som overgår stemningen når det er sol, slusj og alle de største Hemsedalentusiastene feirer å ha nok en fantastisk skisesong bak seg. Kanskje skal vi ta turen og sjekke en gang? Nei da, aldri!
Mikkel Bang.
Kjetil Jansrud, under trening i Hemsedal. H.K.H, sier vi bare ...
undervurdere Exit-effekten over tid, og heller ikke glemme å nevne at Norges ski-prins har gjestet Hemsedal i alle år. Det er forresten heller ikke noen vi vet om i den svenske kongefamilien som kan holde følge med Kronprins Haakon på telemarkski, hverken i løypa eller i puddersnøen, og i alle fall ikke prinsesse Ingrid Alexandra ned Mortenskaret, der hun vant Hemsedal Jr. Freeride i 2019. Etter vårt usportslige forsøk på å kompensere for et soleklart tap i kategorien freeride- og freestyleprestasjoner gjennom kongelig egenskryt og royal drittslenging, går vi over til snowboard for å hente noe ære tilbake til Hemsedal. Der er kategoriseieren så klar at vi velger å skåne våre svenske brødre fra nederlaget ved å ikke ta fram et eneste navn med tilknytning til Åre. Ingen nevnt, ingen glemt. I saken om Ståle Sandbech på side 20 kan du lese litt om Hemsedals snowboardmiljø sin historiske rolle på verdenskartet. Mikkel Bang, som har vært fast gjest i Hemsedal siden han var seks uker gammel, er den som har nådd aller lengst, noe han ettertrykkelig beviste gjennom å rive med seg førsteplassen i Natural Selection sist vinter — en bragd langt større enn noen OL-medalje, vil mange snowboardere si. Noen av pengene han har tjent gjennom sin karriere som profesjonell snowboarder, siden han var 12 år gammel, har han investert i form av hytte i Hemsedal. Siden 2016 har Mikkel også hatt sin egen snowboardkonkurranse, The Bang Slalom, som trekker stjerner fra verden rundt. Mats Jonsson, nå utflyttet fra dalen, har for alltid skrevet seg inn i snowboardhistorien med sitt 57 meter lange backside 180 på et gigantisk bigjump signert dalens egen parkbyggerlegende, Lars Eriksen. Flere navn kan nevnes, men vi runder det hele av med en annen Hemsedal-basert internasjonal snowboardlegende som aldri heller vil bli glemt, nemlig Tommen.
Foto: Kalle Hägglund
Kabinbanen, selve symbolet på storheten til Åre og "Skutan", åpnet i mai 1976. Den ble bygget med finansiering fra den svenske staten, i tråd med Palme-regjeringens mål om å gjøre Åre til en skihovedstad for hele det svenske folket.
Selv om en 8-seters stolheis, som Hollvin Express, vanskelig kan måle seg med både symboleffekten og luftigheten til Kabinbanen i Åre, overgår den kapasitetsmessig med flere tusen personer mer i timen.
Uavgjort
Hvordan ligger vi an da til slutt i denne landskampen, som våre kjære lesere sikkert har forstått at er ganske uhøytidelig og i aller høyeste grad vennskapelig? Åre er både størst og først, Hemsedal høyest og brattest. Åre er best på ski, Hemsedal er best på snowboard og har litt mer snø. Vi lar det være uavgjort. Selvfølgelig er det opp til enhver å velge sin egen favoritt blant destinasjonene i norske og svenske fjell, men at Hemsedal og Åre har hver sin sentrale posisjon på kartet er det ingen tvil om. Alt i alt kan vi si at det er opp til enhver ekte ski- og snowboardentusiast, hvis stolthet krever å kunne hevde seg godt kjent i den skandinaviske alpinverdenen, å sørge for å ha avlagt begge stedene et besøk. Det er den eneste måten å kunne komme fram til en endelig konklusjon i denne saken, samt sikre seg at man har fått sjansen til å oppleve det beste blant komplette skandinaviske fjelldestinasjoner.
Hvorfor velge Hemsedal i sommer?
FOTO: NICOLAY GUNNER
1. Tøff deg i Norges råeste flytsti
I høst teståpnet vi 9,5 km av den nye blågraderte flytstien, man tar 8-seteren til toppen av skisenteret, for deretter å la sykkelen rulle gjennom en nærmest naturlig bergog-dalbane med doseringer og kuler. (Her trenger man ikke være ekspert for å ha det gøy, og den nye stien har tiltrukket både ung og gammel, eksperter og de som er helt ferske på terrengsykkel.) Sommeren 2022 står 10,5 km ferdig. 2. Kjøl deg ned med badetur til Grytevatn
På en varm sommerdag er det få ting som er deiligere enn å ta en dukkert i Hemsedals mange fine fjellvann, og vår kanskje best bevarte hemmelighet er Grytevatn mot Lykkja. Den idylliske badeplassen har både fine klipper til å sole seg på, men også en liten steinstrand hvor de yngste kan gå ut i vannet fra, og ikke minst har Grytevatn Hemsedals varmeste badevann! Pakk med en frisk sommersalat og nyt lunsj med utsikt over fjell. Her kan du lett tilbringe hele dagen! 3. Drøm deg bort med kanotur på Vannen
Kanotur på en varm sommerdag i fjellet er en fantastisk opplevelse for både liten og stor. Lei kano av Hemsedal Fjellsport og padle i vei! Du kan nyte den vakre utsikten over Skogshorn som speiler seg i vannet, og det er også kjempefint å pakke med seg teltutstyr og tilbringe natten på en av øyene i nærheten. Den første øyen du kommer til har til og med tilrettelagt for overnattingsbesøk med bålplass og oppbygde sitteplasser. En perfekt aktivitet for hele familien.
FOTO: KALLE HÄGGLUND
4. Heng opp ned i klatreparken eller kjenn på adrenalinet på Via Ferrata
Når du klatrer gjennom elementer i skogen i klatreparken og tar ziplinen over Hemsila, da kjenner både små og store på mestringsfølelsen. Via Ferrata er for deg som liker en utfordring og liker å kjenne luft under kroppen, ta med vennegjengen på en helg fylt med latter, moro, adrenalin og utfordre høydeskrekken din i trygge omgivelser. 5. Gå fra Fekjan til sentrum og ta et bad i Fekjanfossen
Fekjanrunden som vi kaller den, er en fantastisk fjelltur i Hemsedal hvor du går fra innerst i Fekjan ved Lykkja ned til sentrum. Turen er ikke like kjent som mange av Topp20 turene til Hemsedal, men minst like fin! Husk å pakke sekken med badetøy og noe godt. Du kan nemlig stoppe ved Fekjanfossen, Hemsedals nye favoritt badeplass, for en frisk dukkert om du blir for svett. Dette er også et flott utgangspunkt for en telttur ute i naturen. Ta med familien og nyt turen! 6. Lokalmat høyt til fjells
Hemsedal har fokus på lokalmat og dette gjenspeiler seg i kafeene og restaurantene. De siste årene har Hemsedal virkelig tatt lokalmaten tilbake og du kan kjøpe produkter på samtlige matbutikker. Her finner du alt fra grønnsaker, kjøttprodukter, ost og lokalbakst. 7. El-sykkeltur til Hydalen
Har du prøvd el-sykkel noen gang? Hvis ikke er dette en super mulighet til å prøve noe nytt! De siste årene har el-sykler sprengt i popularitet, og for oss som blir litt slitne av lange sykkelturer i motbakke, er dette perfekt, for med disse kule syklene får du raskt opp tempo og vind i håret. Lei en el-sykkel på MOH Sport i Hemsedal sentrum og sykle av sted mot landskapsvernområde Hydalen nord i dalen. Her kan vi by på fantastisk utsikt over Harahødn, Vavatn og Ranastønji, og det er også en flott måte å komme seg til startpunktet for Hydalshjallen, Hemsedals svar på Trolltunga.
8. Hemsedal fra hesteryggen
Bli med på halvdags- eller heldagstur på hesteryggen i Hemsedal. Her har vi riding for alle aldre, enten om det er ponniridning, baneridning eller høyt opp på fjellet. Her trenger man ingen erfaring på forhånd. Drøm deg bort i westernsalen og nyt Hemsedal med skikkelig hestekrefter. 9. Prøv fiskelykken på fiske- og telttur ved Helsingvatn
Hemsedal er et flott utgangspunkt om du er glad i å fiske, og det er veldig fint å ta en overnattingstur opp til fjellvannene i Lykkja for å prøve fiskelykken! Hvem vet, kanskje klarer du å fange dagens middag? Fangst eller ei, dette er en flott aktivitet for alle som er fiskeglad! Fiskekort får du kjøpt på bla. Kiwi, på sportsbutikkene eller på inatur.no. 10. Hydalshjallen er en gjemt perle i Hemsedal
Hit går det ikke noe merkede stier, men det går å finne frem allikevel. Hydalshjallen er egentlig navnet på toppen bak det som vi i dag kaller utsiktspunktet Hydalshjallen. Du finner den langs veien ved Vavatn. Dette er en enkel og flott tur som passer de fleste. Selve turen begynner på en sti som du følger innover, over en bekk og opp over et steinparti for å komme deg langs fjellet og ut mot utsiktspunktet. Kombiner turen med et besøk ned til selveste Hydalen som er Hemsedals landskapsvernområde.
FOTO: KNUT TRØIM
