Splitt og hersk

Toppturbølgen har for lengst rullet inn over Hemsedal, som i kanskje hver eneste krok av landet hvor det finnes snødekte fjell. Stadig er det flere som nå surfer denne bølgen på brett.

Aldri før har det vært så mange toppturentusiaster ute på tur rundt på de mange fjellene som omgir dalen. De siste årene har det for hver sesong også blitt flere og flere av dem som foretrekker å forholde seg sidelengs til nedturen, og finner at det da virkelig blir en opptur. Vi snakker selvfølgelig om snøbrett! Et lekent verktøy for å skli nedover snødekte sider, surfe puddersnø og skjære svinger i sløsj, men i utgangspunktet et langt mindre fleksibelt transportmiddel for å bevege seg opp og rundt i fjellet enn det et par ski er.

Alle som har prøvd å stå på snowboard vet at flatmark, og ikke minst oppoverbakke, er det siste man vil ha når man står med begge føttene fastspent på en plate. Uten bevegelse i fartsretningen og uten et par staver som hjelpemiddel, er det utfordrende nok bare å holde seg oppreist. Er du ikke en av dem som har prøvd selv, så har du sikkert sett brettkjørere sittende på rumpa rundt omkring i bakken. Der har du forklaringen. Det er ikke fordi det er en sammenheng mellom å foretrekke å leve livet sidelengs og å sette pris på å være kald i gluteus maximus.

Allerede på 90-tallet kom noen på den relativt enkle, men også geniale ideen å sage et snowboard i to, på langs, og sette på beslag som gjør at man kan bruke de to delene av brettet som ski på vei opp, for deretter å slå dem sammen før nedturen. Det skulle imidlertid gå 20 år for konseptet splitboard å modnes skikkelig – både teknisk og kommersielt. På samme måte som med moderne toppturski, er dagens splitboard nå nesten like gode å kjøre ned på som et vanlig såkalt «solid» snowboard.

Fortsatt hersker det noe splittelse mellom topptursnowboardere som har tatt skrittet inn i framtiden (eller halvveis inn til ski-verdenen, vil motstanderne si), og dem som foretrekker å bruke truger oppover for så å kjøre sitt faste favorittbrett nedover. Når det kommer til å ta seg raskt og effektivt opp gjennom det meste av terreng og snøforhold, er imidlertid erfaringene med splitboard udelt positive. For lengre turer er det en enorm besparelse i å la beina gli framover på to planker framfor å gå med truger og bære vekten av brett med bindinger på sekken. Er man på tur sammen med andre på ski eller andre splitboardere, vil det være langt mer praktisk og effektivt med splitboard enn truger, både når det kommer til veivalg og sporing i dyp snø.

Tekst: Torkel Karoliussen Foto: Kalle Hägglund

Det er ikke fordi det er en sammenheng mellom å foretrekke å leve livet sidelengs og å sette pris på å være kald i gluteus maximus.

Ulempene med splitboard sammenliknet med å gå på truger vil være at du ikke får kjørt på det brettet og de bindingene som du kanskje er vant til fra alpinsenteret, at et splitboard gjerne blir noe mindre torsjonsstivt enn et solid-brett og at det tar litt tid å «rigge om» fra gå-modus til kjøre-modus. Men med dagens brett som er spesiallaget for topptur – ikke et vanlig brett som er delt i to – samt bindingssystem som er veldig enkelt å betjene, er det ikke lenger særlig grunn til splittelse i snowboardmiljøet. Det er selvfølgelig ikke alle som kan ta seg råd til å investere i en full splitboard-pakke i tillegg til vanlig snowboard, og da vil truger kunne være en løsning.

UtstyrsABC

Akkurat som med toppturski får du splitboards i alle mulige lengder, bredder, former og fasonger. Som med alt får du gjerne det du betaler for når det kommer til kvalitet og ytelse, men heldigvis finnes det stort sett bare seriøse produsenter i markedet. De billigste brettene vil gjøre jobben for mange, men de som bruker mer tid på brett vil kjenne forskjell. Ved valg av splitboard handler det om å velge ut fra samme vurderinger som en solid-plate: stivhet i henhold til din høyde, vekt og kjørestil, bredde med skostørrelse i tankene og form ut fra hva du liker og hvilket føre du regner med å bruke det mest på. Vekt kan være en viktig faktor når du skal løfte hver halvdel av brettet en del tusen ganger, det finnes blant annet superslanke alternativer i karbonfiber. Bindingene til splitboard ser stort sett ut som en vanlig snowboardbinding, men kan enkelt kobles fra brettet og festes i et hengsel langs lengderetningen på hver planke slik at hælen kan løftes og man kan gå ski som på ski. Bindingene har i tillegg den oppgaven at de skal holde delene sammen og stive opp brettet på vei ned. Det gjøres sammen med, som oftest, fire beslag plassert et stykke foran hver binding, i tillegg til to i nose (framtupp) og tail (baktupp). En eldre løsning, som de fleste ikke vil anbefale, er plater der vanlige snowboardbindinger kan festes. Disse gir både mer vekt og langt dårligere funksjonalitet enn en ordentlig splitboardbinding. For høydemeterfantastene finnes det også hardboot-løsninger, der både støvler og bindinger er så å si likt som på randonne.

Foruten brett og bindinger må både feller, staver og nødvendig sikkerhetsutstyr være i boks, eller rettere sagt sekk, innen første turen. Staver er staver, tenker kanskje du som er født med ski på beina, men husk at de bare skal brukes på vei opp. Forestill deg å kjøre sidelengs gjennom tett bjørkeskog med et par en og en halv meter lange pinner stikkende ut på hver side av sekken. Gode splitboard-staver får plass inne i sekken, og brettes eller skyves sammen etter samme prinsipp som vandrestaver. Når det gjelder både feller og sikkerhetsutstyr, så er det ikke ulikt det man bruker på topptur med ski. Sekken skal helst ha festemulighet for snowboard, til de tilfeller da man er nødt til å gå på beina. Et godt tips for både sikkerhet og effektivitet er også å investere i skarejern først som sist, ettersom kantgrepet med brede planker og myke sko kan være dårlig under traverser på hardt føre. De som beveger seg inn i ordentlig bratt terreng, skal også vite at behovet for stegjern vil melde seg langt tidligere for den som går med myke snowboardboots enn den som går med skistøvler.

Husk skredsøker du har øvelse i å bruke samt test av denne ved hver eneste tur. I tillegg skal alltid spade og søkestang være i sekken. Gå skredkurs, og følg med på skred- og værvarsel.

God sidelengs-tur!