Lokallagsheftet by Kristen Idrettskontakt

lokallagsheftet Bli inspirert!

Bidragsytere til lokallagsheftet: Jorann Kamperhaug, Anders Bjerke Os, Kjetil Osnes Bøe, Janie Therese Norheim, Per Ove Malmin, Anne Mari Vadset, Elise Ulland, Jan Tore Risdal, Kjell Markset, m.fl. Layout: Torstein Kiserud Forsidefoto: Sigve Ferstad Baksidefoto: Per Arne Kvamsø Foto: KRIK Media. Bildene i dette heftet er hentet fra KRIK arrangementer og ulike lokallagstreninger. Trykket av Gunnarshaug AS Antall sider: 74 Papir: Silk 170 g. Utgitt av KRIK Sentralt 2013 KRIK - Kristen Idrettskontakt 2013 Postadresse: Pb. 3822 Ullevål stadion, 0805 Oslo Besøksadresse: Ullevål Stadion, Sognsvn. 75 A, 0855 Oslo Tlf.: 22 58 80 20 - E-post: krik@krik.no

Foto: Sigve Ferstad

Innledning

Kjære lokallagshelter! Ditt arbeidsredskap

Lokallagsarbeidet utgjør én av mange viktige grunnsøyler i KRIK-arbeidet. KRIK vil bygge mennesker, fellesskap, samfunn og Guds rike. Når 10-50 idrettsinteresserte kommer sammen hver uke på KRIK-trening skjer det noe! KRIK bygger relasjoner og vennskap. I KRIK beveger vi kulturer og holdninger med idrettsglede, trosglede og livsglede. Lokallagsheftet følger lokallaget og er et arbeidsredskap. Forhåpentligvis vil den gi inspirasjon, ideer og nyttig hjelp til et spennende arbeid. I tillegg håper vi den kan fungere som en idébank både til andakter og aktiviteter på KRIK-treningene. Her skal vi prøve å gi et bilde av hva KRIK er, og hvordan dere kan drive et lokallag. I tillegg er det en egen del med praktiske tips til organisering av lokallag, fra styre til trening og andakt. Den har også en idébank med mange gode tips til aktiviteter. Vi håper heftet kan bli til nytte og velsignelse i det lokale KRIK-arbeidet. Den er også å finne på hjemmesiden til KRIK (www.krik.no). Lykke til i en veldig viktig tjeneste! KRIK-kontoret

Foto: Sigve Ferstad

Kapittel 1

Informasjon om KRIK For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17.28a

Kap. 1. 1

Om KRIK For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17.28a KRIK står for Kristen Idrettskontakt og er en kristen barne- og ungdomsorganisasjon. KRIK er ikke et vanlig idrettslag, men et fellesskap som skal samle kristne, og ikke-kristne idrettsglade ungdommer. KRIK ønsker at mennesker skal komme til tro på Jesus, bli bevart i troen og inspirert til kristent liv, både i menighet, men også i idrettslaget. KRIKs administrasjon sitter på kontor i Oslo (KRIK Sentralt). Her jobber flere fulltidsansatte med medlemssystem, lokallag, leirer, nettside og KRIKnytt og økonomi. I tillegg tar de imot mail og telefon fra medlemmer og andre, med spørsmål og ideer.

KRIKnytt er KRIKs eget medlemsblad. Det kommer ut fire ganger i året. I

KRIKnytt kan du lese om KRIKs arbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Her kommer det også informasjon om arrangementer, lokallagsnytt og mye mer! Lokallag er velkomne til å sende inn stoff til kriknytt@krik.no! Hjemmesiden (krik.no) er vår viktigste informasjonskilde i tillegg til Facebook og YouTube. Her finner du alltid oppdatert informasjon om leir, lokallag og annen informasjon om KRIK sitt arbeid i Norge og utland. Som en del av nettsiden vår har vi en tjeneste for medlemmer som heter KRIK Min Side, www.krik.no/minside. Alle som vil melde seg på leir eller skal betale noe i KRIKbutikken, må bruke Min Side. Her kan du også oppdatere adressen din og betale medlemskapet

ditt. For lokallagsledere er Min Side et godt hjelpemiddel. Som lokallagsleder har du tilgang til ditt lokallag på Min Side. Det betyr at du kan se hvem som er medlemmer i lokallaget, sende SMS til alle i lokallaget, levere årsrapport og søke om frifondsmidler. I tillegg finner du mye annen god informasjon der. I tillegg til at KRIK er en av Norges største kristne barne- og ungdomsorganisasjon for aldersgruppen 15-25 år, driver også KRIK et stort internasjonalt arbeid. CHRISC (Christian Sports Contact) arbeider i flere land i Øst-Afrika. CHRISC ønsker gjennom sport, utdanning, helseinformasjon og kristen tro å styrke de unges stilling i samfunnet i Øst-Afrika. Uavhengig av kjønn, religion og bakgrunn skal alle få være med i det arbeidet CHRISC driver.

KRIK har også en egen givertjeneste som kalles KRIK Giver. Givertjenesten deles likt mellom KRIK-arbeidet i Norge og KRIK Internasjonalt. Ved å være KRIK Giver får man lov til å støtte alt arbeidet KRIK og CHRISC gjør. Du er med på å spre idrettsglede, trosglede og livsglede. I Norge går pengene hovedsakelig til leir- og lokallagsarbeid. I Afrika går pengene til å bygge CHRISC lokallag, drive ledertrening, bibelarbeid og drive helseinformasjon. Vi kan i dag måle ca 25 000 deltakere i CHRISC-programmene i henholdsvis Kenya, Tanzania, Uganda og Rwanda. Dette kan du lese mer om på www.chrisc.no

Foto: Siri Sødahl

Kap. 1. 2

KRIKs formål Kristen Idrettskontakt ønsker å ”bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet.” KRIK ønsker: • å skape et nettverk av kristne idrettsutøvere • å skape tilhørighet og identitet blant kristne idrettsutøvere, trenere og ledere • å gi inspirasjon til et mer aktivt kristenliv • å bruke kroppen gjennom sport og lek • å knytte vennskapsbånd • å være en del av et større arbeid som kan påvirke og utfordre mange • å være et positivt arbeid blant kristen- og ikke-kristen ungdom • å bidra til å bygge bro mellom idrett og menighet • å være et rusfritt tilbud Derfor er det viktig at: • KRIK ikke skal ha egne idrettslag • Kristen forkynnelse og verdiformidling er en sentral del av virksomheten • KRIK er en rusfri sone Og det betyr at: • Vi ikke stiller krav til ferdigheter, alle er velkomne • KRIK ønsker å bygge opp dem som deltar på lokallagssamlingene • Det er fellesskapet, aktiviteten og gleden over å være i bevegelse, samt turer og leirer som er det sentrale på KRIK-treningene

Kap. 1. 3

KRIKs oppbygning KRIK består av flere ledd, hvert av leddene har sitt ansvarsområde. På denne måten får alle medlemmer muligheten til å påvirke for eksempel hvem som skal sitte i landsstyret, men også hvordan deres eget lokallag skal drives. Enkeltmedlemmene er medlem av KRIK sentralt, og kan knyttes til et lokallag. I enkelte fylker har lokallagene representanter i et styre som danner et distriktsstyre. I distriktene er det distriktmedarbeidere som er ansatt i KRIK. De skal jobbe for lokallagene, og skal være et viktig bindeledd til KRIK-kontoret, som består av administrasjonen. Som en paraply har landsstyret det overordnede ansvar for KRIK mellom generalforsamlingen. Generalforsamlingen er det høyeste vedtaksføre organet i KRIK. Her har alle medlemmer møte-, tale- og stemmerett. Følg med på www.krik.no for å holde deg oppdatert på når generalforsamlingen arrangeres. På hver generalforsamling velges landsstyret. Deres oppgave er å forvalte KRIKs midler på beste mulig måte. Det er også de som legger langtidsplaner for KRIKarbeidet. Administrasjonen i KRIK er de som er ansatt i KRIK og har ansvaret for den daglige driften av KRIK. Distrikstmedarbeiderne er også ansatt i KRIK, og jobber ute i distriktene. De jobber med utvikling og oppfølging av lokallagene. I tillegg jobber de med ledertrening og de arrangerer fellesturer til de største KRIK-leirene. I mange distrikter har de et distriksstyre. Dette er et fellesstyre for flere lokallag i samme distrikt. Oppgavene til distriktsstyre er variert fra distrikt til distrikt, alt etter hva det er behov for. Noen av oppgavene kan være å arrangere fellesarrangementer eller sende inn offentlige søknader på vegne av hele distriktet. Ryggraden i KRIK er lokallagene. Lokallagene driver aktiviteter for enkeltmedlemmene, og bidrar til kontakt mellom medlemmer og KRIK sentralt. Lokallagene driver KRIK mellom de store leirene. Du finner hele tiden KRIKs oppdaterte lover på hjemmesiden, www.krik.no.

Foto: Magnar Myrtveit

Kap. 1. 4

Leir- og kurstilbud For KRIK henger lokallagsarbeidet og leirarbeidet tett sammen. Leirene skal være til inspirasjon for at ungdommene skal få lyst til å begynne i, eller starte et lokallag i sitt nærmiljø. Å reise på leir er også noe som er fint å gjøre sammen som et lokallag. Det bygger fellesskapet og inspirerer til lokallagsarbeidet. På leir kan man treffe andre lokallagsledere, og utveksle ideer og erfaringer. SOMMERLEIRER

VINTERLEIRER

konfACTION Hvor: Bø i Telemark Når: Torsdag uke 25 – mandag uke 26 Hvem: Konfirmanter

EXPLORE Hvor: Lillehammer, Håkons hall Når: 28. des – 1. jan Hvem: 15 år +

Jibbecamp Hvor: Hermon høyfjellshotell Når: April Hvem: 15 år +

Nedsnødd Hvor: KRIK Høyfjellssenter, Hemsedal Når: 1. – 4. januar Hvem: 20 år +

Basecamp Hvor: Bjorliheimen, Bjorli Når: Mai Hvem: 20 år +

ACTION Hvor: Bø i Telemark Når: Uke 26 (mandag – fredag) Hvem: 14 – 17 år KRIK Familiesommer Hvor: Drottningborg Når: Uke 27 Hvem: Hele familien KRIK Familiesommer Hvor: Høgtun folkehøyskole Når: Uke 29 Hvem: Hele familien KRIK Familiesommer Hvor: Bibelskolen i Grimstad Når: Uke 30 Hvem: Hele familien ARENA Hvor: Dvergsnestangen, Kristiansand Når: Uke 32 Hvem: 16 år +

PULS Hvor: Geilo Når: Januar Hvem: Kirkelige ansatte

Sjelesorgkurs Hvor: Modum bad Når: Mai Hvem: Ledere i KRIK

Challenge Hvor: Voss Når: Februar Hvem: 8. – 10. klasse

Lederkurs Hvor: KRIK Høyfjellssenter, Hemsedal Når: September Hvem: 18 år +

KRIK Familiepåske Hvor: Dagali og Sirdal Når: Påskeferien Hvem: Hele familien

KRIK Familiehøst Geilo Når: Oktober Hvem: Hele familien

Offpiste Hvor: Stranda Når: Påskeferien Hvem: 15 år +

Det finnes mange flere tilbud i KRIK. Følg med på www.krik.no for mer informasjon og påmelding.

Kap. 1. 5

Undergrupper / ressursgrupper KRIK Villmark KRIK Villmark arrangerer 8-10 turer i året for folk mellom 18 og 40 år. Turtilbudet varierer innen ulike områder av friluftslivet; fra sjø og elv til fjell og bre. Hovedmålet til KRIK Villmark er å lede mennesker til et utfordrende møte med Gud, naturen, sin neste og seg selv. Det settes fokus på disse fire dimensjonene i løpet av turene, som danner grunnlaget for gode opplevelser på mange plan. KRIK Villmark ønsker å arrangere både turer som krever spesialkompetanse av medarbeiderne, men også bidra til å opprettholde det tradisjonelle friluftsliv.

KRIK Ski KRIK Ski tilbyr skiinstruksjon og arrangementer på alle nivåer i inn- og utland. I tillegg stiller KRIK Ski med kvalifiserte intruktører etter forespørsel. Det kan være samlinger eller turer med lokallaget, en gruppe, folkehøyskoler, menigheter eller en bedrift. KRIK Ski bidrar også til å øke kompetansen blant instruktørene og andre KRIKere ved å arrangere egne kurs innenfor skred og brattkjøring. KRIK Ski ønsker å skape og formidle ekte skiglede, mestringsfølelse og sette fokus på det kristne budskap gjennom sitt virke. Hvis dere ønsker skiinstruktører, eller trenger nye innspill på samlinger og leirer, ta kontakt med KRIK-kontoret.

KRIK Media KRIK Media produserer filmer og knipser bilder fra KRIK’s leirer, både sommer og vinter. Med filmene og bildene ønsker KRIK Media å inspirere ungdom, skape stemning på arrangementer og promotere KRIK og KRIK’s andre undergrupper. Ved hjelp av film og foto formidler de troen på Jesus og sprer det kristne budskapet.

KRIK Surf KRIK Surf er en undergruppe av KRIK som jobber mot et lite surfe-miljø i Norge. Vi arrangerer egne samlinger hvor vi deler godt felleskap rundt surfingen, samt instruksjon for de som ønsker det. Guds ord står i sentrum i alle KRIK Surfs arrangementer. KRIK Surf har som mål å være synlige, skape nysgjerrighet og glede om vårt arbeid rundt surfing og Kristus.

KRIK Luft KRIK Luft er gruppen for KRIKere som tiltrekkes av luftens element. KRIK Luft bruker luften og vinden til å løfte seg høyere opp mot den fysiske himmelen, og gjennom samvær med hverandre og med Gud tar nye hopp mot den åndelige himmelen. Gjennom samvær med hverandre og med Gud ønsker KRIK Luft gjennom ekstreme og luftige aktiviteter å sprenge grenser, utfordre og oppleve Guds skaperverk fra et fugleperspektiv. KRIK Luft omfatter aktiviteter som fallskjerm, paragliding, hanggliding, seilfly, kiting og speedflying. Det er et ønske at KRIKere som driver med, eller ønsker å prøve, en eller flere av disse aktivitetene, gjennom denne undergruppen og ved hjelp av nettsiden kan komme i kontakt med hverandre og samles rundt sin lidenskap. KRIK Luft ønsker å arrangere felles turer, samlinger og kurs, slik at aktiviteten kan blomstre i et sunt og godt miljø.

ParaKRIK ParaKRIK er en kontakt-, info- og ressursgruppe som arbeider med utveksling og formidling av tanker og idéer om integrering av fysisk funksjonshemmede idrettsutøvere i KRIK, samt opplæring av instruktører og ledsagere. ParaKRIK tilrettelegger for fysisk funksjonshemmede på KRIKs sentrale leirer. Målet til ParaKRIK er å jobbe for en naturlig integrering av fysisk funksjonshemmede idrettsutøvere i KRIK. Ta kontakt med KRIK-kontoret om du har spørsmål eller ideer

KRIK Elvepadling Padlemulighetene i Norge er unike, og blant verdens beste. Derfor ønsker KRIK Elvepadling å bruke kristne padlere som kan gå ut og være vitner og sterke forbilder. KRIK Elvepadling ønsker å styrke posisjonen innad i padlemiljøet i Norge og spre god stemning og det glade budskap. KRIK elvepadling ble opprettet sommeren 2009. KRIK elvepadling vil vise verden hva vi står for. Vi padler for å ære Gud. Vi skal være gode forbilder og bemerke oss hos ikke kristne padlere for å forkynne det glade budskap videre. KRIK Elvepadling skal utruste kristne ungdommer til å bli dyktige padlere og vitner for andre.

Foto: Andreas Møller

Kap. 1.6

CHRISC / KRIK Internasjonalt For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17.28a KRIK har drevet internasjonalt arbeid siden 1993. Navnet på dette arbeidet er CHRISC (Christian Sports Contact), og det blir drevet arbeid i Kenya, Tanzania, Rwanda og Uganda. Fokuset er å bygge en kristen idrettsorganisasjon i ØstAfrika, og styrke barn og unges muligheter og stilling i samfunnet. Dette blir gjort gjennom idrett, helseinformasjon, hjelp til utdanning og kristen tro. Både internasjonalt og nasjonalt er KRIK en grasrotorganisasjon. Det betyr at den er bygd opp av frivillighet, og at det er de lokale som eier og driver arbeidet. I norske lokallag er det ungdommene selv som styrer, og i Øst-Afrika er det også ungdommene som driver arbeidet. Fattigdommen er ikke et fravær av evner, men et fravær av muligheter. Derfor ønsker vi å gi de muligheter til å bruke sine evner. Gjennom lederutvikling ønsker vi å bruke potensialet til våre lokale ledere. Dette er livsviktig for arbeidet til KRIK, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til de lokale lederne, er det

ansatt nasjonale koordinatorer i hvert land. I tillegg har vi en regional koordinator som jobber tett med internasjonal leder i Norge. På den måten kvalitetssikrer vi arbeidet. I det internasjonale arbeidet har vi fokus på å bygge ledere gjennom mentorledelse, undervisning, ledertrening og et trygt fellesskap. Idretter som volleyball, dans, fotball og basketball er de som blir mest brukt. Det blir også gitt helseinformasjon og forebyggende arbeid i forhold til hiv/ aids. Det blir gitt bibelundervisning og forkynnelse, for at ungdommene skal bli tryggere i sin tro. Det blir arrangert

Foto: Anders Bjerke Os

store leirer (national camp), ligaer, diskusjonsgrupper og East-African cup. Her blir ungdommene inspirert til å drive arbeidet videre, og de skaper mange nye relasjoner. I tillegg har vi samarbeid med skoler, kirker, lokalsamfunn og andre organisasjoner, lokalt og internasjonalt.

av hverandre og skape forståelse og fellesskap over landegrenser. Vi ønsker at unge i sør og nord skal få dele idrettsglede, livsglede og trosglede. CHRISC Norge har et mål om å bli en naturlig del av lokallagsarbeidet i Norge. På den måten blir flere engasjert, og flere får høre om arbeidet.

KRIK har egne undergrupper, kalt CHISC-grupper, i flere av de største byene i Norge. Disse gruppene har ofte tilknytning til studentKRIK-gruppene, og har hvert sitt samarbeidsland i Øst-Afrika. CHRISC-gruppene har egne styrer, sammensatt av studenter og unge voksne som brenner for det nasjonale og internasjonale arbeidet til KRIK. Årlig arrangeres det seminar, innsamlingsaksjoner, treninger og sosiale samlinger for å gjøre arbeidet kjent. Hver sommer reiser et team fra hver by og besøker sitt samarbeidsland i Øst-Afrika.

Hva kan ditt lokallag bidra med? KRIK trenger alle lokallags engasjement. Hvis ditt lokallag arrangerer et loppemarked, en nattcup, temakveld, CHRISC-løp eller lignende, så håper vi at dere har lyst til å gi et bidrag til CHRISC.

Med slike samarbeidsland ønsker vi å knytte kontakt mellom unge i Norge og unge i Øst-Afrika. Slik kan vi lære

Dere kan også ta kontakt med internasjonal prosjektleder på KRIKkontoret og høre om det er mulighet for å støtte et konkret prosjekt, for eksempel sportsutstyr til Tanzania, eller en fotballturnering i Kampala, Uganda. Pengene som blir samlet inn kan settes inn på kontonummer 3000 23 92271 og må merkes med «Støtte til CHRISC, navn på prosjekt (evt. distrikt)».

Foto: Siri SĂ¸dahl

Kapittel 2

Lokallag For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17.28a

Foto: Siri Sødahl

Kapittel 2.1

Hva er et lokallag? Lokallag er det som driver KRIK mellom de store leirene. Det skal være et samlingspunkt der idrett og tro blir blandet og begge blir satt fokus på. I lokallaget skapes det en trygghet og en sosial tilknytning, som gjør samholdet unikt! Lokallag er et åpent kristent fellesskap, der alle kan komme som de er. Det er mange måter å drive lokallag på, her får du noen eksempler: • Lokallagstreninger • Aktivitetskvelder • Bibel- og samtalegrupper • Turer • Leirer

Kap. 2.2

Til deg som er KRIK-leder I denne delen skriver vi litt generelt om det å drive et lokallag. Under kap. 3 vil det stå mer konkret hvordan en lokallagssamling kan gjennomføres. KRIK har omtrent 300 lokallag fordelt over hele landet. Det betyr at i hele landet finnes det lokallag med verdifull erfaring i forhold til det å være leder og å drive lokallag. KRIK ser på sine lokallagsledere som helter. Det er lederne i lokallag som gjør KRIK mulig utenom de store leirene. Her prøver vi å samle opp litt, slik at flere skal få nytte av gode erfaringer gjort i lokallag. Det er også viktig å huske på at ingen lokallag er like, prøv dere frem, og finn den beste måte å drive deres lokallag på!

Kapittel 2.2.1

Å lede et lokallag Det drives i dag lokallag for alle aldersgrupper. De største lokallagene finner vi i studentmiljøene. Lokallagene er bygd opp litt forskjellig, men likt for alle er at de har en leder og et styre. Alle lokallag trenger en leder, og en ledergruppe eller et styre. Hvis man er en hel gruppe som driver lokallaget, blir det både enklere og morsomere å engasjere. Lederne får mer tid til deltagerne, og kvaliteten på samlingene blir enda bedre. For de som har lyst til å være ledere, er det viktig å vite at det ligger et ansvar i det å være en leder. Som leder er man et forbilde for mange, ikke bare i lokallaget, men på skolen og på fritiden. Derfor er det viktig å vite hvem man har med seg i en ledergruppe. KRIK ønsker å ha en viss standard på sine ledere. Det betyr ikke at det skal være vanskelig å bli leder, eller at man må gjennom en test før man blir godkjent. I det å være en leder, og et forbilde ligger det mye. Et krav KRIK stiller til sine ledere, er at den som ønsker å være leder bekjenner den kristne tro. I tillegg lønner det seg å ta stilling til en del etiske og moralske spørsmål. Alkohol og rusmidler er dessverre utbredt i idrettsmiljøer, og vi ønsker at KRIK skal være et fristed for dette. Derfor er det viktig at lederne vet hvor de selv står i forhold til dette. KRIK skal gå foran med et eksempel som et godt rus- og alkoholfritt miljø. KRIK er også et tydelig kristent ungdomsarbeid. Derfor forventer vi at lederne våre skal ha et kristent livssyn. Et mål i lokallaget må være at alle skal føle seg verdsatt og betydningsfulle i KRIK-miljøet. Derfor er det viktig med en fairplay-holdning, i alle sammenhenger. Selvtillit og selvbilde skal bygges, i et trygt og godt fellesskap.

Ledernes ansvarsområde Styrets oppgaver kan være, kort oppsumert: 1) Planlegge lokallagstreningen og andakten 2) Holde orden og oversikt på lokallagets utstyr 3) Ta i mot medlemskontingent og føre medlemslister 4) Selge KRIK-klær og effekter 5) Ha jevnlig styremøter 6) Være synlig på treningene, for deltagerne 7) Arrangere ledersamlinger

Ledersamlinger Det er viktig for lokallaget at lederne har et godt samhold. En måte å skape et slikt samhold på, er å arrangere egne ledersamlinger. Samlinger der det er fokus på det sosiale fremfor det praktiske i det å være en leder. Forholdet mellom lederne påvirker deltagerne i lokallaget, og når forholdet er godt, vil man også trives bedre i lederrollen. For at ledersamlinger skal ha best mulig effekt, er det viktig at alle lederne er med, og er delaktige. Under slike samlinger kan man finne ut hvem som er gode på hva, og ut i fra dét fordele oppgaver i lokallaget. Her skal det også være åpent for nye utfordringer, også i tro. Vi tror det er viktig å ha med bønn og samtale på en ledersamling.

Ansvarsfordeling i lokallaget Her er det ingen fasit! Lokallagene må selv finne ut hva som funker best. Uansett hvordan det blir løst, er det viktig å fordele ansvar, det er det to grunner til. Det ene er at ikke alt ansvar skal ligge på lokallagslederen, det andre er at hvis det er noe som ingen har hovedansvar for, vil det heller ikke bli gjort noe med. Her et forslag til hvordan man kan gjøre det! Lokallagsleder: Ansvar for å sende inn årsrapport, være kontaktperson, Treningsansvarlig: Ønsker velkommen og leder treninga Andaktsansvarlig: Ansvar for å finne andaktsholder. Skape kontakt med den lokale menigheten/forsamlingen. Utstyrsansvarlig: Organisering av lag, dømming av kamper, ansvar for å ta vare på utstyr. Økonomiansvarlig: Søker om støtte fra KRIK sentralt (frifondsmidler), kommune, menighet osv, sender inn medlemslister, betaler inn medlemskontingent til KRIK sentralt, og har oversikt over lokallagets regnskap.

Utstyr I et nyoppstartet lokallag er det viktig å ikke ha for høye mål for seg selv. Derfor kan det være lurt at lokallaget for eksempel kan få til å låne eller leie utstyr fra den hal-

len dere leier. På mange skoler har de mye utstyr, som dere kan bruke! Etterhvert, når lokallaget har kommet godt i gang kan det være greit å ha sitt eget. Hvor mye som kjøpes inn avhenger selvfølgelig av hvor mange dere er i lokallaget, men KRIK anbefaler å kjøpe inn utstyr med god kvalitet. Med god kvalitet kan dere ha utstyret lengre, og over tid blir ikke dette dyrere enn å stadig kjøpe nytt. Husk å merke utstyret deres med «KRIK», så det ikke forsvinner om man skulle glemme igjen en ball eller vest i hallen.

Markedsføring Når et lokallag skal markedsføre seg er det lurt å tenke på målgruppen. Da finner dere også ut hvor markedsføringen vil fungere best! • Driv aktiv markedsføring i starten av et semester, da er det mange som er på utkikk etter nye fritidsaktiviteter. • Heng opp plakater på skoler, i butikken, på bustopp og lignende • Lag en side på Facebook som deltakerne kan like. Dermed er det enkelt å få ut informasjon raskt til de som er interessert. • Annonse i lokalavisen • Opplys om lokallaget og treningstid og –sted på gudstjenester, ungdomsklubber, møter og lignende

Rekruttering av ledere Noe av det viktigste i en ledergruppe er å ha fokus på rekruttering av nye ledere. Hold øyne og ører oppe for nye potensielle ledere. Før en leder gir seg, er det viktig å ha en ny på plass. På den måten blir lokallaget drevet videre. Noen tips til dette arbeidet; • Vis tillit ved å gi videre litt ansvar (dele opp i lag, dele ut vester) • Ta de med på ledersamlinger og styremøter • Ikke velg ut én til å dra lokallaget videre • For at et lederbytte i lokallaget skal gå så bra som mulig, er gradvis utskifting viktig å ha i bakhodet. La nye ledere få delvis mer og mer ansvar, på den måten finner de selv ut om dette er noe de har lyst til. Da finner de også ut hva slags lederposisjon de vil ha.

Spons ledere og kommende ledere Det skal være både gøy og attraktivt å være KRIK-leder. Derfor er det viktig å satse på å bygge ledere, og å kvalitetssikre de lederne som er. Bruk av lokallagets økonomi til å sende ledere og kommende ledere på lederkurs. Dette er det også mange menigheter som ønsker å støtte.

23 Foto: Siri SĂ¸dahl

Foto: Sigve Ferstad

Kapittel 2.2.2

En god leder I KRIK er vi velsignet med mange gode medarbeidere. Du er en av dem! Noe av grunnen til at KRIK vokser så raskt er at unge mennesker ønsker å ta ansvar og gjøre noe der de er. Her følger noen punkter som vi synes er viktige for å bygge videre på den fine leder-kulturen vi har i KRIK:

1.Vær et forbilde Den viktigste forkynnelsen i dagens ungdomsmiljøer, er den forkynnelse som skjer gjennom levd liv. Jesus begynte alltid med å gjøre. Han var det han lærte. Hverdagssituasjonene var hans klasserom. Åndelig lederskap og forkynnelse er den påvirkning som først og fremst skjer gjennom eksempel. Derfor skriver Paulus til Timoteus: «Vær et forbilde ...» ( 1. Tim 4,12) Og til Titus: «Vær selv et eksempel for dem ...» (Titus 2,7)

Å være en god leder og et godt forbilde er å: • være enkel • være seg selv – med sine sterke og svake sider • være menneskelig • ikke alltid ha et svar (men å ha et lyttende hjerte) • ha en enkel Jesus-begeistring • kunne gi Gud æren

2. Drøm gode drømmer – Sett deg/dere mål for hva dere vil. Kristendommen har utvikling i blodet. «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.» (Matt 28,11). Det var den store utfordringen Jesus gav til sine disipler. Derfor ligger det i en leders oppgave at de som er rundt ham skal kunne vokse og oppleve fremgang. En leder skal ha konkrete mål. Vi må drømme gode drømmer for den tjenesten vi står i. «Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften», sa Paulus (I. Kor 9,26). Drømmer er troens språk. I drømmene ser vi konturene av den fremtid vi vil være med å skape.

3. Gå frem med overbevisning og entusiasme Ledere som vil noe, vet at de ikke når sine mål uten motstand og problemer. De vet at veien til å lykkes aldri er lett. Men de er ledere fordi de ikke oppholder seg ved hindringene, de lar aldri vanskelighetene kvele entusiasmen og de opphører aldri å inspirere andre. Entusiasme og en positiv holdning er en del av troens ånd. «Gud har ikke gitt oss motløshetens ånd, men kraft og sindighets ånd.» ( 2. Tim 1,7)

4. Utholdenhet og tålmodighet Ønsker du å få utrettet noe må du utruste deg med utholdenhet og mengder av tålmodighet. I Guds rikes arbeid er det ikke kvantitet som teller, men at enkeltmennesker blir frelst og vokser i troen. Det å bygge et arbeid som gjør noe med de unge, krever tid og tålmodighet. Der for sier også Paulus om sin tjeneste: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen …» (2. Tim 4,7)

5. Å gjøre andre gode Uansett hvilken tjeneste du står i, enten du spiller fotball, er trener, er leder for et kor eller driver KRIK-arbeid, tror vi hemmeligheten til å lykkes ligger i dette: Å gjøre andre gode. Det var det Jesus var opptatt av. Han kunne bruke noe av det vi hadde. Tenk på hvordan han fikk med Simon Peter. Først spurte Jesus Peter om han kunne låne bort båten et liten stund, og ro han ut slik at han kunne tale til folket fra båten. Gjett om Peter var stolt: «Jesus kan bruke min båt». Så spurte Jesus hvordan det hadde gått med nattens fisking. «Dårlig!», var svaret. Jesus gav dem noen enkle anvisninger. Og den morgenen opplevde de sitt livs største fiskefangst. Men Jesus vil utrette enda mer gjennom dem: De skulle bli Guds menneskefiskere. Og gjennom tre år sammen med Mesteren, lærte disiplene gjennom eksempler, handling og ord – gjennom prøving og feiling – å vinne mennesker for Guds rike. Og disiplene så det selv: De mennesker Jesus møtte – ønsket han å løfte opp, få fram det beste i dem, gi dem en glede – en mestringsglede over livet her og nå og et håp for evigheten. Derfor, lykke til med å gjøre hverandre gode • enten det er å lære bort noen enkle knep på ski eller på fotballbanen • eller det er å løfte noen opp gjennom gode ord og oppmuntringer • eller det er å gi noen ansvar i din menighet eller i KRIK-gruppa • eller det å be for noen eller gi åndelig veiledning • eller det at du selv går et steg tilbake slik at andre får slippe frem «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet.» 1. Tim 4.12

Foto: Siri Sødahl

Kap. 2.2.3

Spilleregler for KRIK-ledere KRIK ønsker at all aktivitet skal foregå på en bevisst og ansvarsfull måte som verner om lov og helse. Vi ønsker også at alle våre KRIK-ledere skal være gode forbilder. Derfor er det laget noen spillereglersom som vi vil at alle skal følge. KRIK-ledere har de ti bud som norm i etiske spørsmål Respektere at KRIK-miljøet er en rusfri sone Ingen skal bli utnyttet, verken seksuelt eller på annen måte KRIK ønsker å være en sosialt inkluderende bevegelse der alle er akseptert og trygge Lojale mot KRIKs verdier og målsetninger Er bevisst på at aktivitet i KRIK skjer på en ansvarsfull måte Det er ekteskapet som er Guds gode ordning for samliv Er KRIK-medlem Rotfestet i troen og raus i møte med mennesker KRIK-ledere skal ha de ti bud og Jesu dobbelte kjærlighetsbud som norm i etiske spørsmål. De skal også være lojale mot KRIKs verdier og målsetninger. Hvis en KRIK-leder er i tvil om hvordan en skal forholde seg til vanskelige etiske dilemmaer, anbefales det at en tar kontakt med generalsekretæren i KRIK.

Foto: Sigve Ferstad

Kapittel 2.2.4

Hvordan starte et lokallag? Å starte et lokallag kan høres ut som mye jobb. Under får du litt praktisk informasjon, og noen tips, som kan gjøre det ganske enkelt. 1. Få med deg noen venner å starte lokallaget sammen med, det er mye enklere å være flere sammen enn helt alene. 2. Opprett ett styre av dere som skal være med og drive lokallaget. Det skal være et demokratisk valgt styre. Husk å notere datoen for valg av styre, den trenger dere til årsrapporten! Styret bør snakke litt sammen om hva dere vil med lokallaget, slik at dere har en felles visjon/mål. 3. Gi beskjed til KRIK-kontoret om at dere har startet et nytt lokallag. 4. Få tak i et treningssted! Sjekk om det er ledig tid i den hallen dere ønsker. Er det en kommunal hall må du søke kommunen. Ring eller gå inn på kommunens hjemmesider, der skal det ligge et søknadsskjema. 5. Finn ut hvilken aldersgruppe lokallaget skal være for. Når det er gjort er det bare å sette i gang med PR for lokallaget. Informer på skoler, ungdomsklubber, møter og gudstjenester og lignende. 6. Registrer medlemmene deres ved å fylle ut og sende inn medlemslisten til KRIKkontoret (medlemslista kan lastes ned fra krik.no). Sammen med medlemsskjema skal det også overføres medlemsavgift for nye medlemmer. 7. Opprett en egen konto der dere har pengene som lokallaget deres disponerer. Dette er viktig for å ha kontroll på økonomien deres. 8. Søk om Oppstartstøtte, når dere har: - Sendt inn medlemslisten - Medlemmene har betalt inn medlemsavgiften og disse pengene er overført til KRIK sin konto! (dere må minst ha 5 betalende medlemmer under 26 år for å bli et godkjent lokallag) Dere søker oppstartstøtte ved å fylle ut skjemaet på krik.no/minside. Dette er det lokallagslederen som gjør.

Kapittel 2.2.5

Hvordan drive et lokallag? Som i de fleste andre organisasjoner er KRIK avhengig av statlig økonomisk støtte. Hvor mye vi får, avhenger av antall medlemmer, lokallag og diverse aktiviteter. For å få oversikt over dette, trenger vi litt hjelp av lokallagene. Dette vil komme ditt lokallag til gode, ved at du søker om frifondsmidler. Her er noen enkle tips som gjør det enkelt!

Registrering Når det blir startet et nytt lokallag, må det gis beskjed til KRIK-kontoret. Da er det enkelt å sende en mail med; • Navn på lokallaget • Fullt navn på lokallagslederen • Adresse, telefon og mail til lokallagslederen • Fødselsdato til lokallagslederen

Medlemskap Medlemskap gjør at man kan føle en sterkere tilknytning til KRIK. I tillegg kan det føre til et stabilt fremmøte i lokallaget. Vi ønsker at alle som deltar i lokallag skal være KRIK-medlemmer. Jo flere medlemmer et lokallag har, jo mer støtte vil det få. Derfor er det viktig at lokallagene sender inn medlemslister når de får nye medlemmer. Hvert eneste medlem i KRIK utløser statsstøtte for KRIK sentralt, fylkeskommunal støtte for KRIK-distriktet og kommunal støtte til KRIK-lokallaget. Som KRIK-medlem får du: • Gleden av å støtte og være en del av et godt kristent arbeid som gjør Jesus kjent • Møte-, tale- og stemmerett på KRIKs generalforsamling • KRIKnytt fire ganger i året • Rabatt på KRIK-leirer og på KRIK-produkter • Tilbud om å reise på lederkurs For å gjøre det enkelt for dere og oss på kontoret finnes det et medlemsskjema. Dette bruker dere når dere får nye medlemmer i lokallaget. • Fyll inn alle nye medlemmer • Skriv under og send lista til KRIK-kontoret. Du kan sende den pr post eller mail,

Foto: Per Arne Kvamsø

men det er viktig at den er signert.

• Den samme lista kan bare sendes inn en gang i året, men dersom dere får nye medlemmer, sender dere inne nye lister.

• Samtidig som du sender inn medlemslista, må du betale medlemskontigenten

(100 kr pr medlem) til vårt kontonummer; 3000 17 12256. Husk å merke betalingen med navnet på lokallaget, og at det er medlemskontigent. Medlemmene blir ikke registrert før vi har fått pengene inn på konto.

Hvis man melder seg inn etter 1. juli og ikke var medlem året før, dekker medlemsavgiften ut året og hele det kommende året! Er du usikker på om noen allerede har betalt sitt medlemsskap? Gå inn på Min Side på krik.no, og let de opp i medlemslisten der. Alle lokallagsledere har tilgang til sitt lokallag på Min Side. Medlemsskjema kan lastes ned fra www.krik.no

Årsrapport For at et lokallag skal være godkjent, må det sende i årsrapport én gang i året. Er ikke lokallaget godkjent, vil ikke lokallaget, eller KRIK sentralt, få statlig støtte. Å levere årsrapport er enkelt, og er gjort på få minutter på krik.no/minside. Dette må du ha med i lokallagets årsrapport: • Dato for valg av styre • Navn og adresse på styret • Saldo på lokallagets konto ved årets slutt • Lokallaget kontonummer • Navn på den som disponerer kontoen Du finner årsrapportskjema under Mitt lokallag og Årsrapport på krik.no/minside For at et lokallag skal være godkjent(kunne få støtte fra KRIK) så må lokallaget ha minst fem medlemmer under 26 år.

Kapittel 2.2.6

Lokalagsøkonomi/Støtteordninger Det behøver ikke koste så mye å drive et lokallag. Likevel er det noen som trenger litt ekstra penger. Det finnes en god del midler å hente dersom man søker om støtte. Økonomisk støtte kan man få både fra staten (da søker dere gjennom KRIK sentralt), kommunen, bedrifter, Forsamlingen/menigheten osv. Slipp fantasien løs og vær frimodig. De fleste stedene har ferdige søknadsskjema klare til utfylling som dere kan få tilsendt. Uansett vil det være lurt å legge ved et kort brev for å presentere lokallaget. Her skrives hva dere driver med, og at dere er en del av KRIK. Da kan det også være lurt å skrive kort om hva KRIK er; -en landsdekkende kristen barne- og ungdomsorganisasjon som tilbyr et rusfritt og trygt miljø. Skriv også litt om antall medlemmer i KRIK og hva slags arrangementer vi tilbyr (ta kontakt med KRIKkontoret hvis du er usikker). På den måten skapes et seriøst inntrykk. Få gjerne en annen voksen til å lese igjennom før du sender søknaden. I stedet for å ta en telefon, kan det lønne seg å stille opp personlig. Pengestøtten blir som regel overført direkte til en bankkonto. Alle lokallag skal ha sin egen bankkonto. Husk at hvis et lokallag ikke lenger er aktivt, skal det meldes fra til KRIK-kontoret og pengene skal overføres til KRIK sin konto: 3000.17.12256. Ellers så vil pengene etter en tid automatisk tilfalle banken.

Enhetsregisteret Når et lokallag skal opprette en ny bankkonto, får de ofte spørsmål fra banken om de har organisasjonsnummer. Det har de jo ikke, men ved hjelp av å fylle ut et skjema og sende det til Brønnøysundregisteret blir de registrert i Enhetsregisteret og får tildelt et organisasjonsnummer. Vi har laget en mal for hvordan det fylles ut, slik at utfyllingsarbeidet blir litt enklere for våre lokallagsledere. Sammen med dette skjemaet må det også sendes inn et referat fra stiftelsesmøte (dvs. første styremøtet), et stiftelsesdokument og KRIK sine lover (se kap.1:4). Du finner skjema og hjelp til å fylle dem ut på krik.no, under lokallagsfanen.

Frifond Frifondsmidler er en pott med penger KRIK får fra staten én gang i året for å dele ut til aktive lokallag. Hvert enkelt lokallag kan søke om å få en del av disse midlene.

Alle lokallag som søker får et minstebeløp, deretter får de etter antall medlemmer i lokallaget. Her er det mye penger å hente. Søknaden om frifondsmidler finner du også på Min Side. Dette trenger du til søknaden: • Dato for valg av styre • Kontonummer til lokallaget Nedenfor har vi noen forslag til andre steder man konkret kan søke. Lykke til! Støtteordningene fra staten; ta kontakt med KRIK-kontoret for søknadsskjema. Her er det masse penger å hente. Alle fylker har barne- og ungdomsråd. De deler blant annet ut midler til arrangement for bedre ungdomsmiljø i bygd og by. Skal dere ha et spesielt arrangement, kan dette for eksempel være en lur plass Noen tips til hva dere selv å ta kontakt. kan gjøre: Ring kommunen og spør etter • Ta en AKTIVITETSKONTINGENT kulturetaten. De deler hvert år ut midler av de som er med på KRIKog har en del støtteordninger. Forhør samlingene deg om søknadsfrister og søknadsskjema. • Ta en ENGANGSAVGIFT fra Eksempler på støtteordninger kan være: venner/besøkende på samlingene • Stimuleringstilskudd • Arranger TURNERINGER med • Oppstartsmidler deltakeravgift • Etableringstilskudd • Arrangér TURER og sørg for at de • Tilskudd til kjøp av utstyr/driftstilgår med litt overskudd! skudd • Husk støtten til lokallaget ved • Leir- og kurstilskudd verving av nye medlemmer • Utstyr (spesielt baller) kan du Noen byer har egne bydelsadministrakjøpe billig på ARENA (evt. KRIKsjoner med muligheter for å støtte kontoret) kultur- og fritidstiltak for ungdom. • Sjekk muligheten for å leie/ låne utstyr på skolen/ i hallen Søk menighetsrådet eller en lokal forsamling om støtte til for eksempel: Halleie, utstyr eller Ønsker du flere tips og råd, ring gjerne deltakelse på lederkurs en distriktsmedarbeider eller KRIKkontoret! Oppsøk bedrifter, banker osv. Presenter arbeidet og søk om støtte. Vær frimodig! En del kommuner har også egne bestemmelser og støtteordninger, og noen har mye penger til utdeling. Dette kan dere få greie på ved en telefon eller et besøk for eksempel i kommunehuset/ rådhuset.

Kapittel 2.3

KRIK - En del av ungdomsarbeidet Det er som sagt mange måter å drive lokallag på! Her er det så godt som fritt fram. I tillegg er det mange måter å kombinere KRIK med ungdomsarbeidet i en menighet. Her er noen tips fra hvordan andre lokallag gjør det. Prøv dere frem, finn ut hva dere liker best! KRIK har et mangfold av aktiviteter, og kan tilpassen fra å bare være en ballspillaktivitet, til en tilnærmet friluftsgruppe. Her er mulighetene mange! Det viktigste er aktivitet; at mennesker kommer, har det gøy og får være en del av et kristent fellesskap. Vi setter fokus på idrettsglede, trosglede og livsglede. Ved å bruke KRIK gjennom lokalt kristent arbeid sikrer man kontinuitet i arbeidet. Rekrutteringen starter tidlig, og mange får et ønske om å engasjere seg. Det vil også kunne bevare KRIKere i et kristen fellesskap, også etter at man har vært aktiv i KRIK. Et styre som har tilknytning til en menighet vil være med slitesterk over tid når de har noen å lene seg på.

KRIKtips: KRIK som en del av konfirmantarbeidet.

Enkelte menigheter bruker KRIK-konseptet i hele konfirmantundervisningen, andre har egne kortvarige «konfirmantKRIK-samlinger» hvor man trener sammen og har undervisning etterpå. Andre igjen, tilbyr ungdommen å gå på KRIK-treninger i stedet for gudstjeneste i løpet av året.

KRIK som inngang til annet arbeid

Mange har gode erfaringer med å knytte KRIK opp til det ungdomsarbeidet som allerede er i menigheten. Man kan for eksempel tilby ungdommene å gå på KRIK først, før man får med seg selve møtet senere på kvelden. Da er terskelen for å gå dra i kirken enda lavere. Det blir også en god og naturlig inngang til kirken og det kristne fellesskapet.

AfterKRIK

Det sosiale liv vi driver etter KRIK-treningen. Det kan være en lovsangskveld i menighetslokalet, nattcafé, et måltid sammen, bowle, kino eller kanskje gå hjem til noen.

Bibelgrupper er et godt arbeidsredskap for KRIK arbeidet lokalt. Dette kan være spesielt fint for dem som satser så mye på idretten sin at de først og fremst trenger et kristent fellesskap med andre i KRIK. Hvordan bibelgruppen skal drives er avhengig av deltakerne. Kontakt gjerne KRIK-kontoret for nærmere informasjon om materiell osv. Norsk Kristelig Studieråd (NKRS) gir støtte til bibelgrupper som bruker materiell som er godkjent av NKRS (står på heftene). I KRIK er mange som engasjerer seg i og for lokallag. Her er noen tips til hvem som kan hjelpe deg med hva!

KRIK sentralt

På Ullevål stadion finner du KRIK-kontoret. Her blir leirer og prosjekter planlagt. KRIK-kontoret opprettholder også kontakten med lokallagene rundt i landet, og har oppdatert informasjon om lokallagene. Lurer du på noe angående KRIK, er KRIK-kontoret riktig sted å starte! På www.krik.no finner du kalender over fellessarrangementer, oversikt over alle lokallagene i Norge, søknadsskjemaer, KRIKbutikk og mye annen info.

Distriktsmedarbeidere

Distrikstmedarbeiderne er ansatt i KRIK og jobber ute i distriktene. Disse er lokallagenes hjelpende hånd, og har mange gode erfaringer og innspill. De setter også opp busser til de store leirene. Info om hvor det er distrikstmedarbeidere, og kontaktinformasjon finner du på www.krik.no

Voksne støttespillere

Mange voksne har en fortid som aktive i KRIK. Om ikke disse direkte er involvert i lokallagstreningene kan de være en utmerket ressurs inn mot styrearbeid, økonomi, søknader eller annet papirarbeid. Voksne støttespillere som har bosatt seg i det lokale området representerer kontinutet og gjør lokallaget mindre sårbart når ledere av ulike grunner flytter eller slutter. Noen slike voksne støttespillere er heller ikke ferdige på idrettsbanen og mange finner fortsatt stor glede av å trene sammen med unge KRIKere. I bevegelse - til fornyelse,- ja en KRIK-trening med mening er mer enn bare trening. Det er å slå mange fluer i én smekk det.

Foto: Leif Eltervåg

Kapittel 2.4

FamilieKRIK KRIK opplever at mange vil gi KRIK verdier, KRIK opplevelser og KRIK felleskap videre til sine barn gjennom familieleirer eller på lokale KRIK-familietreninger/ samlinger.

FamilieKRIK lokallag Hvordan? Den vanlige modellen er treninger/samlinger annenhver uke eller en gang i måneden ute eller inne i en gymsal/hall. Enkle dagsturer eller samlinger på en idrettsplass/en skole er også gode rammer for en familie-KRIK samling. Hvordan komme i gang? Man samler to eller tre familier til lek, andakt og sosialt samvær ute eller inne. Man finner en form og et innhold etter lokale forhold. Det lanseres en startdato og man inviterer venner.

Tips: Vi anbefaler at enten barnas mamma eller pappa (eller helst begge) deltar på samlingene i tillegg til lederne. Det gjør at både egne og andres barn blir sett og får samvær med voksne. Når barna blir opp mot 10 år bør det vurderes mini-KRIK eller kompiZ-KRIK etter lokale forhold og tilpasninger. Da får de voksne ofte en ny og annen rolle i lokallaget. Etter hvert som barna kommer i slutten av barneskolealder og i tenåra oppfordrer vi til egne KRIK-lokallag der de voksne fortsatt er med som støttespillere/ voksenledere i ulike roller alt avhengig av interesser og hva lokallaget trenger av hjelp. Ikke alle lokallag har ungdommer som ledere. De voksne kan bidra med verdifull ledertrening og gir kontinuitet. Også hjelp til div søknader og økonomi er kjærkomment. Økonomi. Man kan søke om oppstartsstøtte eller frifondsmidler på lik linje med alle andre lokallag for medlemmer under 26 år. Ta kontakt med lokallagsansvarlig på krik kontoret 22 58 80 20. Se www.krik.no for mer informasjon.

Familieleirer Mål:

• Skape en hyggelig ferie for hele familien, med idrettsglede, trosglede og livsglede.

• Bevare, inspirere og vinne idrettsfolk for Kristus (utdrag fra KRIKs formålsparagraf)

• Bygge mennesker - bygge fellesskap (utdrag fra KRIK visjon). • Bygge arbeidet på de 4 kjerneverdiene til KRIK: (Glede, tydelighet, frihet, stolthet).

• At barna trives og får trosopplæring, kristne venner og gode leiropplevelser • Delaktighet skaper tilhørighet • KRIK tilbyr ulike familieleirer vinter, sommer og høst. Se arrangementskalenderen på www.krik.no

Foto: Siri SĂ¸dahl

Kapittel 3

KRIK-treningen For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17.28a

Kapittel 3.1

Forslag til en KRIK-trening I KRIK er det viktig å ha tidløse aktiviteter; aktiviteter som ikke går ut på dato, men heller ikke av moten. Hva som er populært varierer fra generasjoner og lokallag, her må man prøve seg fram. Nye idretter vil kanskje dukke opp, gamle bli gjenoppdaget og populære idretter vil forbli godt likt. Hvilke aktiviteter og idretter som blir brukt varierer fra lokallag til lokallag, men i KRIK passer alle idretter inn, og ”idrettsmenyen” tilpasses etter behov.

Organisere treningen Hvert lokallag finner sine idretter og sin måte å organisere treningen på under KRIK-stikkordene idrettsglede, trosglede og livsglede. Det viktigste er ikke hvordan man gjør tingene, men at det fungerer i praksis. Nedenfor gir vi et forslag på hvordan er trening av 1,5-2 timers varighet kan planlegges og gjennomføres.

Før treningen Fordel ansvar, lokallagslederen skal ikke ha alt ansvar. Dere kan for eksempel bruke denne malen, men husk å rotere fra trening til trening! 1-2-3 prinsippet: 1-er: Treningsansvarlig. Har hovedansvar for å planlegge og gjennomføre den sportslige delen av KRIK-treningen. Ønsker velkommen, gir beskjeder og leder igjennom hele treningen. 2-er: Andaktsansvarlig. Har ansvar for at det blir holdt andakt, enten ved å gjøre det selv, eller ved å utfordre andre. Utstyrsansvarlig. Deler i lag, tar fram utstyr som skal brukes, og sørger for 3-er: at dette er i orden. Finn fram utstyr som skal brukes, slik sparer dere tid mellom aktivitetene. Når treningen starter; Ønsk velkommen!

Under treningen Lederne står fritt til å organisere treningene slik en vil, og slik en føler det funker best. Her er det bare å prøve seg frem. Likevel kan det lønne seg å ha en slags mal. Da vil deltakerne etter hvert bli kjent med opplegget, og noe av organiseringen vil

skje av seg selv. Husk at det bare skal være en mal, det er veldig lov med variasjoner! Del opp treningen i tre deler; lek – andakt – hovedaktivitet

a) LEK

Start treningen med leker, stafetter og konkurranser som ikke krever spesielle ferdigheter. Her vil alle kunne være med! I kapittel fire finner du mange gode tips til leker og stafetter. Hvor mye av den første delen dere vil bruke til lek bestemmer dere selv, mange bruker hele!

b) ANDAKT

Alle KRIK-treninger bør ha en andakt. Hvor lang den skal være, er helt opp til den som skal holde andakten, men det passer stort sett med 5-15 minutter. Hvis det skal gis beskjeder kan det være greit å ta det først.

c) IDRETT

Den siste delen av KRIK-treningen kan godt ha én hovedaktivitet. Her er det de tradisjonelle lag-idrettene som fotball, volleyball, basketball, innebandy, frisbee osv. som ofte er populære. Er dere mange og har god plass, kan dere dele opp i flere aktiviteter og rotere. Er dere mange, men har liten plass er aktiviteter som hjørnefotball og hjørneinnebandy gode løsninger.

Etter treningen Ha en felles avslutning; takk for treningen og ønsk de velkommen neste gang. Gjenta eventuelle viktige beskjeder. Lederne kan samles for en avslutning helt til sist, med en siste opprydning, avslutt gjerne med en bønn.

Foto: Siri Sødahl

Kapittel 3.2

Hvordan ha god kontroll i gymsalen? La én ha hovedansvar for • å samle alle langs veggen, i en ring eller på gulvet. Fortell kort hva som er planen for treningen

• å samle alle tilbake i denne settingen hvis lengre beskjeder skal gis. Bruk stemmen • Snakk høyt, alle må høre deg • Gi korte beskjeder Planlegg treningen godt • Ha i bakhodet hva neste aktivitet er • Usikkerhet og nøling skaper mange småsjefer i salen Legg utstyret klart på forhånd Gjennomfør det du har sagt • Ikke aksepter bråk og sabotering

• Slå ned på ufint språkbruk • Slå ned på mobbing • Samsvar mellom ord og handling gir respekt Vær konsekvent, men … • bli ikke selvhøytidlig, bevar selvironien • behold humør og glimt i øyet, selv om ikke alt går etter planen. Vær et forbilde • Vær rettferdig • Vis interesse og omsorg for alle • Fair play på banen • Still alltid i treningstøy selv og vær med i aktivitetene Musikk på trening

Med musikk på treningene blir det en mindre formell stemning. Musikken blir også et hjelpemiddel til å for eksempel markere pause og spill. På leir har KRIK fokus på hva slags musikk som blir spilt, og det ønsker vi også at lokallagene skal ha. Som et hjelpemiddel har vi laget en CD; KRIK-plata I alt! På denne er det god treningsmusikk til lokallagstreningen, og det er gode lovsanger som kan brukes på for eksempel et ungdomsmøte etter KRIK-treningen. Denne får dere tak i på krik.no.

Foto: Per Arne Kvamsø

Kapittel 3.3

Andakt og forkynnelse KRIK snakker om å vinne, bevare og inspirere idrettsfolk til kristent liv i idrettslag og i menighet.Vinne nye, bevare troen og inspirere til utvikling av tro og trosliv. Dette gjøres gjennom både ord og gjerning Gjennom andaktene ønsker vi å dele tanker og gi undervisning i og kunnskap om den kristne tro på en enkel og lettfattelig måte. Det er en fin ting hvis alle har med egen bibel og at denne blir fast inventar i treningsbagen. På denne måten blir deltagerne minnet om at KRIK er noe annet enn et idrettslag: KRIK er en formidler av tro, holdninger og sunne verdier Gjennom KRIK har du den unike muligheten til selv å høre, og fortelle andre om Jesus, Bibelen og troen din. Samtidig kan det hende at du gruer deg, må klø deg masse i hodet hvis det (u)heldigvis var du som ble spurt om å holde andakt neste gang. I KRIK skal det være lov å prøve og feile. KRIK gir ungdom tillitt og alt begynner i det små.

Å holde andakt Jesus var en mester i å bruke bilder fra hverdagen. Fortellinger fra livet og historier folk husket. Å holde andakt er ikke forbeholdt de perfekte kristne. Enhver med tanker og tro, kunnskap og undring om evangeliet er kalt til å dele det med andre.

Her er noen enkle andaktsformer som fungerer: 1. Fortellingen • Fortell en historie fra Bibelen. Ikke les den, men prøv å fortelle den. Lær den

utenat hvis du klarer det. Lev deg inn fortellingen, og la de andre se det du ser. Det kan være fint å la fortellingen stå der alene uten at du trenger å si så mye mer. En fortelling fra Bibelen gjør noe med oss. Du kan også knytte egne tanker til fortellingen. Hva gjør det med deg? Hva har det å si for oss det Jesus forteller osv.

• Fortell en historie fra virkeligheten. Her kan du gjerne knytte et enkelt bibelvers til fortellingen.

2.Vitnesbyrdet Fortell hvordan du ble en kristen eller om en trosopplevelse du har hatt I Apg 26, 2-23 avlegger Paulus sitt personlige vitnesbyrd for kong Agrippa. Etter en høflig innledning (v 2-3) deler han livet sitt og vitnesbyrdet inn i tre perioder:

• Hvordan livet var før han møtte Jesus (v 4- 11) • Hvordan han møtte Jesus (v 12-18) • Hvordan livet hans har vært etterpå (v 19-23) Noen Tips

• • • •

Knytt gjerne inn et bibelvers som betyr noe for deg. Gjennta gjerne det viktigste. Ikke overdriv. Hold deg til sannheten. Ta også med de tingene du fortsatt ikke helt forstår.

3. Bruk av bilder og lignelser Finn ting (idrettsutstyr, verktøykasse, hageredskaper, møbler, klær, bestikk). Fortell noe spesielt om den tingen du tar opp og lag en bro over til den kristne tro. Hvordan det er å være kristen i hverdagen. I gymsalen kan du bruke benkene til å snakke om den smale vei. Sett opp noen kantsteiner/autovern langs veien som skal hjelpe deg til å holde deg på veien; bønn, bibel, det kristne fellesskapet, kunnskap om den kristne tro. Alt dette hjelper oss til å forbli på den smale vei slik at vi ikke kjører av veien og ut i grøfta.

4. Bruk av bilder fra friluftsliv Se forslag fra KRIK Villmark

5. Lær og del En fin ting med det å holde andakt er at du gjerne lærer noe nytt selv. Her er en enkel oppskrift for hvordan du kan utvide ditt eget gudsbilde og dele det med andre. Tenk egenskaper og tittler du kjenner til eller har lest. Eksempel: Herre, frelser, rådgiver, evig Far, Skaper osv. Sett det opp slik: • Jesus = (egenskap eller tittel) • Hvor har jeg det fra (for eksempel bibeltekst) • Hva betyr ordet? ( betyr ordet det samme for alle. Det samme da det ble skrevet som i dag?) • Hva så? (Har det noe å si at Jesus er frelser? For deg? For de som hører på?) • Vips så har du en andakt og du har kanskje lært noe nytt du også.

6. Fremføring • Be gjerne en bønn før eller etter andakten. • Det er ingen skam å bruke manuskript • Ha nødvendige hjelpemidler klare slik at du ikke må avbryte deg selv under andakten.

• Sørg for at tilhørerne ser deg godt, sitter godt og hører godt. • Snakk ikke for lavt eller for fort 7. Gud bruker deg • Du skal vite at Gud bruker både din kreativitet og din svakhet. Du er unik. • Ordet du forkynner gir tro. Les selv Rom 10,17. Lykke til som andaktsholder!

Utgangspunkt til andakten Tema

Bibelvers

Bilde

Gud omgir oss på alle sider

Sal 139,5

Sovepose

Hvordan er det å være kristen?

Sal 34,9

Spis et eple. Ingen vet hvordan det smaker før en har smakt det

Sal 8,5

Basketkurvens konstruksjon. Noen hadde en god plan

Matt 7,14

Bom i gymsal

Joh 4,14

Isostar-flaske

Matt 11,28

Idrettsutøvere trenger hvile for å bli bedre

Jer 1,6

Trent muskel blir sterkere

Joh 3,27 + 2 Kor 4,7

Batteri og lommelykt

Kol 2,7

Plante med rot

Heb 11,1

Forankring av topptau (klatring)

Skapelse eller tilfeldig Big Bang? Den smale vei Livets vann Hvile hos Gud Gi deg selv utfordring som kristen Vi er ubrukelige uten Guds kraft Godt grunnlag for troen Å ha noe sikkert i livet Vi trenger hverandre som kristne

1 Kor 12,18 11 spillere på et fotballag

«Låne» en andakt? Det finnes mange gode andaktsbøker! I folderen «Bibelmix» av Øyvind Benestad finner du enkelt frem til bibelvers med det tema du leter etter. Å lese opp en andakt du syns er bra kan være en god løsning, men ikke la valget bli tilfeldig. Les godt gjennom andakten på forhånd.

Bilder fra idretter Det er fint å bruke idrettsbilder i vår sammenheng for å speile troen vår i det vi liker å holde på med. På den måten kan vi bevisstgjøre hverandre på viktigheten av at troen er en del av deg som følger deg i alle sammenhenger. Samtidig får man anledning å «Drillo-analysere» seg selv, noe som er annerledes og artig. I tillegg får man seg kanskje en tankevekker i forhold til sin egen relasjon med Gud. Noen eksempel: • tilskuer • reserve • i garderoben • klar for «action» • i dusjen • mottar du pasninger • springer du alene på vingen • er du skyteskive • er du en del av et team • spiller du ego • er du skada • scorer du

Bilder i friluftsliv (Andaktstips fra KRIK Villmark) Friluftslivet har mange muligheter i seg til å formidle kristen tro: Tidsaspektet gir mulighet til å vitne med mer enn våre ord: Det å være sammen 24 timer i døgnet og kanskje over flere dager gjør at en kan risikere å bli godt kjent og oppleve mye sammen. En kommer ofte på innsiden av folk og en blir selv avslørt. En kan komme opp i situasjoner der ens sanne jeg blir avslørt. Ens tro får farge av «hverdag» og blir plassert i en virkelighet. Livet vitner mer enn

våre ord. Hva er troen da verdt, er det bare teori? En har i utgangspunktet god tid og kan stoppe opp, en kan gå og tenke på noe som er sagt og ta det opp igjen seinere. Skaperverket vitner om Skaperen: Mange kaller naturen for «katedral». De opplever at det skjer noe med dem når de trer bort fra asfalten, bort fra det moderne samfunnet og inn i naturen. Hva denne opplevelsen er, skifter nok både med situasjon og person. Vi opplever ikke det samme. Men skaperverket taler til de fleste. Det gjør noe med oss. Som et kunstverk sier noe om kunstneren, sier naturen noe om Skaperen. Den er en kilde til undring og refleksjon som vi ikke må røve fra turdeltagerne ved å være for hektiske. Legg bort klokkene, stopp ofte og kikk på planter, fugler og ulike naturfenomen. Våg stillheten! Naturen er en del av Guds skaperverk og kan i seg selv si noe om hvem Han er. Situasjonsbestemt formidling: Når en er på tur skjer det mange ting. Både faste hverdagssituasjoner, men også spesielle hendelser. Dersom en er litt forberedt og har tenkt gjennom hva som sannsynligvis kommer til å skje, kan en bruke situasjonene til å si noe om den kristne tro. Eksempler på slik formidling kan være: Observerer ting i naturen og leser en passende bibeltekst: En vil utfordre deltagerne til å stole på Guds omsorg. En vet om et område med flotte blomster (FOR EKSEMPEL Øyentrøst; Rød jonsokblom), en stopper da opp der og forteller litt om blomsten og leser i forlengelsen for eksempel Matt 6,25ff der Jesus utfordrer oss til ikke å bekymre oss for morgendagen, men søke Guds rike først. På samme måten som Gud sørger for skaperverket, vil Han sørge for oss – er ikke vi mer verdt enn fugler, liljer og gress? Bruker en situasjon som bilde på noe i den kristne tro: Man ønsker kanskje å oppmuntre deltagerne til jevnlig kontakt med Gud ved for eksempel å anvende de 4 B’ene (Bønn, Bibel, Brødsbrytelse, Brorskap). Et godt sted å gjøre dette er ved en drikkepause. På samme måten som kroppen vår trenger jevnlig tilførsel av væske, trenger vårt kristenliv jevnlig tilførsel fra Gud. Gir vi Han muligheten til det? Knytter bilder fra Bibelen til det en gjør: Man vil si noe om Guds tilgivelse. Det er vinter og man står på ski. Da er det ikke uvanlig at noen ramler og blir helt hvit, en ser knapt hvilken farge det er på klærne. I en slik situasjon kan det passe å referere til Jes 1,18: «Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvitere enn sne.» Guds tilgivelse gir oss nye klær, vi ser ikke lenger den gamle fargen.

Skaper symbolhandlinger: Ikke langt unna der en skal slå leir krysser gruppen en elv med mange fine steiner. Hver enkelt får i oppdrag å finne og ta med seg en stein. Steinen er et symbol på seg selv og man skal der for velge deretter. Steinen skal bæres frem til leirstedet. Der samles alle i en ring, og lederen sier noe om at vi har lagt noe av oss selv i steinen. Nå skal vi bygge en grue av steinene og hver enkelt skal få plassere steinen sin i byggverket. En kan legge ulike ting i nedleggelsen. Noen kan ha behov for å legge noe som tynger fra seg hos Gud, for andre kan det være personlig overgivelse – bruk meg, ta meg! En ser kun det praktiske i handlingen: lage et ildsted. Denne handlingen kan utvides både med bibelvers, mer tid og evt. en gruppesamtale. Bruker en plantes særpreg til å si noe om kristen tro: Lav er en vekst som består av sopp og alge som lever i symbiose, et samliv mellom alge og sopp. De lever i gjensidig avhengighetsforhold. Dette kan si noe om eller danne grunnlag for diskusjon om, forholdet mellom mennesker og Gud. Gud har gitt oss mennesker ulike oppdrag, han har på en måte gjort seg avhengig av oss (Bibelen er full av eksempler på hvordan Gud reduserer sin allmakt ved å gi ulike oppdrag til enkeltmennesker). Kirkehistorien har også eksempler på enkeltmenneskers rolle i Guds plan). Samtidig er vi avhengige av Gud både på et rent skaperplan (Job 34,14f og Sal 104,30) og på frelsesplanet (1. Joh 5,11f). Gi en oppgave til grunnlag for samtale: En ønsker å skape en samtale om bønnesvar. Alle stilles opp fremfor en bergvegg og man stiller spørsmålet: «Kan døde ting gi svar?… La oss prøve!» Alle roper «Svar oss!»… Det eneste døde ting kan gi er ekko. Det kaster tilbake det vi kaster inn. Er det slik våre bønner og våre forventninger også er? Mange tekster kan leses for å utvide samtalen; for eksempel en tekst med klart bønnesvar i 1. Kong 18,17ff om Elia på Karmel og en der Jesus ikke får bønnesvar men ender opp med holdningen: Ikke som jeg vil, men som du vil! (Matt 26,39) Jesus søkte ofte ensomheten og stillheten i fjellene. Der trakk han seg tilbake for å be, for å hente kraft, for så å komme tilbake med full styrke for sine menneskers beste og deres behov. Vi trenger også å søke stillheten, alene i et rom eller i Guds frie natur, for å se innover i oss selv og å lære Gud nærmere å kjenne. Men våre åndelige erfaringer må brukes i konfrontasjon med hverdagens realiteter. Det er der for en sunn vekselvirkning mellom det å være alene og søke stillheten, det kristne fellesskap, og det å gå ut; vinne mennesker for Jesus og forvalte den jord og det skaperverk vi har fått ansvaret for.

Foto: KRIK Ski

Sex & samliv

Okkulte rituale 5 Mos 18,10-14 Astrologi 5 Mos 4,19-20 Horoskop Jes 47,10-15 «Onde ånders bord» 1 Kor 10,18-22 Under og falske tegn 2 Tess 2,9-12 Prøv åndene 1 Joh 4,1-6 Åndelig krigføring Efes 6,10-18 Brenn dem! Apg 19,18-20 Jesu makt Luk 10,17-22 Alt i Kristus Kol 2,8-10 Andre guder? Jes 43,10-13 • 44,6-8

Okkultisme og New Age

Penger

Tilgitt Rettferdig Frelst av nåde En ny skapning Lys og salt Guds tempel Guds arving Guds eiendom Fri fra fordømmelse Guds elskede barn Borger av himmelen Gått fra døden til livet Gren på hans vintre Virkelig fri Trygg i alle farer Har jeg livet Har jeg fred med Gud

Apg 10,43 Rom 3,26 Ef 2,8-9 2 Kor 5,17 Matt 5,13f 1 Kor 3,16 Rom 8,17 Rom 14,8 Rom 8,1f Ef 5,1 Fil 3,20 Joh 5,24 Joh 15,5 Joh 8,31f.36 Rom 8,35-39 1 Joh 5,12f Rom 5,1

I troen på Jesus er jeg ...

- er glad? Sal 33-34 • 145 148f - mangler frelsesvisshet? Joh 5,24 • Joh 6,47 1 Joh 5,11-13 Rom 10,9-10 - kjeder meg? Fork 3,1-8 Ords 11,25 • Matt 7,12 Rom 12,2 - trenger indre fred? 4 Mos 6,24ff • Jer 29,11-13 Sal 85,9 • Fil 4,6f Klag 3,21-26 • Joh 14,27 16,33 - er blitt sveket? Sal 27,7-14 9,11 •118,5-8 •Jes 49,14-16 - synes Gud er fjern? 5 Mos 4,7 • Jes 57,15 Jak 4,8 • Klag 3,57 Sal 38,22f • 139,1-18 145,18 - tviler? Joh 20,24-29 Matt 11,2-6 • Mark 9,23f 2 Kor 4,18•5,7•Jes 45,9-12 5 Mos 29,29 - er i fare? Sal 91 • 118,5-9 18,2-4 • 12 • 1,5-8 Rom 8,35-39 - er misunnelig? • Sal 37,1-7 Gal 5,25f • Jak 3,13-18 Mark 7,21f • Rom 13,13 1 Pet 2,1f - vil lovprise Gud? Sal 103 111 •145 •1 Krøn 29,10-13 - er syk og kraftløs? • Sal 6 13 • 42 • 86 • 2 Kor 12,9f - trenger å vite Guds vilje? Mika 6,8 • Sal 25,4-14 Ordsp 3,2-7 • Jer 29,11-13

66 bøker: 39 i GT og 27 i NT 1188 kapitler • 31 173 vers Korteste kapittel: Salme 117 Lengste kapittel: Salme 119

• Kapitlet midt i Bibelen: Salme 117 • Korteste vers: Joh 11,35 • 1Tess 5,17

Disippelskap Matt 6,33 Ny prioritering 1 Kor 10,31 Alt til Guds ære Rom 12,2 Motkultur 2 Kor 9,6-7 Giverglede Mika 6,8 Guds krav Matt 20,26-28 Tjenersinn

Guds gaver 1 Kor 2,12 Guds Ånd Jes 41,10 Guds kraft Klag 3,22f Guds trofasthet Joh 14,27 Guds fred 1 Pet 5,7 Guds omsorg 1 Kor 10,13 Hjelp i fristelse

Livet med Jesus 2 Kor 5,17 Nytt liv Gal 2,20 Kristus i meg Joh 14,21 Lydighet Hebr 4,12 Ordet Fil 4,6f Bønnen Heb 10,24f Fellesskapet 1 Pet 3,15 Vær beredt

Evangeliet Rom 3,23 Alle har syndet Rom 6,23 Syndens følger 1 Pet 3,18 Jesus har sonet Åp 3,20 Jesus banker på Ef 2,8-9 Frelsen, en gave Joh 5,24 Frelsesvisshet

Gode bibelvers til å lære utenat

Denne brosjyren har ingen copyright og kan kopieres fritt uten tillatelse. Ta kopier og gi dem videre til andre! Brosjyren er utarbeidet av Øivind Benestad,

• • • •

Litt Bibel-statistikk

Et godt råd: Skaff deg en notisbok og skriv ned dine oppdagelser og tanker.

1 Begynn med en kort bønn. 2 Les et avsnitt i Bibelen. (Ca et halvt kapittel er ofte passe. Les det langsomt et par ganger.) 3 Bruk gjerne en av disse to metodene for å studere teksten: A) 4P-metoden • Hva er poenget (hovedtanken) i disse versene? • Finnes det noen parallelltekst om samme sak? (Bruk bibelordbok og henvisninger i Bibelen.) • Hva taler personlig til meg? Hva ønsker Gud å si meg? • Har teksten noen problemer, noe å undersøke nærmere? B) Fakta-metoden Les teksten nøye og finn fram til 5 fakta / sannheter / observasjoner. Bestem så hva som er avsnittets viktigste vers, setning eller uttrykk. Tenk deretter over spørsmålet: Hva betyr disse versene for mine gjøremål i dag / morgen? 4 Avslutt med bønn: a) Lovprisning og tilbedelse b) Syndsbekjennelse c) Takk for Guds godhet d) Bønn for deg selv e) Bønn for andre

Daglig stille stund:

Forslag til

Bibel-mix

Guds Ord

- er sliten? Matt 11,28-30 Sal 23,1-3 • Jes 40,28-31 - er redd? Joh 14,1.27 Sal 56,4f • 118,5-9 Jes 41,10.13 - er fristet til å baktale? Ordsp 11,13 • 16,28 Jak 3,2-12 • 2 Kor 12,20 Matt 7,12 - blir mobbet for min tro? Matt 5,10-12 • Apgj 5,41 Sal 140 • Jes 51,7f 2 Tim 3,12 • 1 Pet 4,12f - er bekymret? • Fil 4,6f 1 Pet 5,7 •Jes 43,1-5.10-13 Luk 12,22-31 - er ensom? • Sal 25,14 27,7-10 • Jes 41,10 49,14-16 • 5 Mos 31,8 - blir fristet? • Jak 1,12-16 Mark 14,38 • 1 Kor 10,13 Hebr 2,18 - trenger tilgivelse? Sal 32 51 • 86,4-7 • 130 1 Joh 1,9 • Jes 1,18 - er motløs? Joh 14,27 Sal 34,19 • Klag 3,19-26 Rom 8,31-39 • Ef 3,16-21 2 Tim 1,7 - står på valg? Matt 6,33 Sal 37,5 • Josva 24,14-15 Jer 17,7-10 - er svak? • 1 Kor 1,26-31 2 Kor 12,9f • Sal 138,3-8 - er redd for døden? Rom 8,35-39 - 14,8 Joh 11,25f-14,1ff •Sal 23,4 - trenger visdom? Jak 1,5f Ordsp 2,1-8 • 9,10 Ef 1,17-19

Hva kan jeg lese

Hva kan jeg lese når jeg ...

Guds ord ble ikke gitt oss for å øke vår kunnskap, men for å forvandle våre liv.

ORD

RIKDOMMENE I GUDS

OPPDAGE

EN HJELP TIL Å

Bibel-mix

Her finner du Bibel-mix, hentet fra bibelmix.com

1. Kongebok 1-2 Davids død 3-11 Salomo som konge 12-16 Davids-riket delt i to: • Nord-riket (Israel) • Sør-riket (Juda) 17-22 Profeten Elia 18 Elia på Karmel

2. Samuel 1-24 David som konge over Israel (fra år 1000 f.Kr.) 7 Guds pakt med David 11-12 David og Batseba 13-19 Absaloms opprør 22 Davids lovsang

1. Samuel 1-8 Samuel som dommer 9-15 Saul, Israels første konge 16 David salves til konge 17 David og Goliat 18-30 Saul forfølger David 28/31 Sauls nederlag og død

Rut Historien om Rut, Davids oldemor. Hun levde ca år 1100 f.Kr.

Dommerne 1 Erobringen av Kanaan 2-16 De 12 dommerne (6-9: Gideon; 13-16: Samson) 17-21 Diverse hendelser

Josva 1-5 Forberedelser til erobringen av Kanaan 6-12 Erobringen av Kanaan (6: Jerikos murer faller) 13-22 Fordeling av land mellom Israels stammer 23-24 Josvas avskjedstale

Salmenes bok

5. Mosebok Mose avskjedstale. Boka gjengir viktige hendelser og lover fra de 40 årene i ørkenen 1-4 Tilbakeblikk og formaninger 5-11 Moses minner om pakten med Herren 12-26 Ulike lover, advarsler mot å falle fra Herren 27-30 Forbannelser og velsignelser 31-34 Mose avskjed

4. Mosebok 1-10 Folketelling, levittenes oppgaver, diverse lover 11-21 Oppbrudd fra Sinai, vandring i ørkenen, ulydighet, diverse lover 22-24 Bileam 25-36 Vandring til øst for Jordan. Diverse lover

3. Mosebok 1-7 Lover om ulike offer 8-9 Aron innvies til prest 11-15 Renhetslover 16 Den store soningsdagen 17-27 Diverse lover

2. Mosebok 1 Undertrykkelse i Egypt 2-4 Mose fødsel og kall 7-11 De 10 plagene i Egypt 12-13 Utferden av Egypt (ca år 1250 f.Kr.) 14-19 Vandringen til Sinai 20 De 10 bud 21-31 Diverse lover 32 Gullkalven 33-34 Fornyelse av pakten 35-40 Møteteltet/tabernaklet

1. Mosebok 1-2 Skapelsen 3-4 Syndefallet 6-9 Noah 11 Tårnet i Babel 12-25 Abraham (ca år 1800 f.Kr) 21-27 Isak 25-36 Jakob 37-50 Josef (ca 1700 f.Kr.) Perserkongen Kyros lar jødene vende hjem fra fangenskapet i Babylon Gjenoppbygging av templet (ca år 520 f.Kr.) Esra og hans gjerning i Jerusalem

Esekiel (Rundt år 560 f.Kr., under fangenskapet i Babylon) 1-3 Profetkallet 4-24 Domsforkynnelse over Juda 25-32 Domsforkynnelse over Ordspråkene En samling av visdomsord, leveregler og formaninger, skrevet av Salomo og andre vismenn (f.eks. Agur 30,1 og Lemuel 31,1).

De mest kjente av

Klagesangene Skrevet ca 587 f.Kr. da Jerusalem ble ødelagt og folket bortført til Babylon.

Jeremia (ca 627-587 f.Kr.) 1-25 Domsord mot Juda og Jerusalem 26-29 + 36-45 Jeremias «lidelses-historie» 30-35 Frelsesord til Juda og Israel 46-51 Domsord mot fremmede nasjoner 52 Jerusalems fall

Jesaja (ca 740-680 f.Kr.) 1-12 Straffetaler over Guds folk 6 Jesaja kalles til profet 13-23 Domsord over folkeslagene 24-39 Budskap om dom og nåde 40-66 Trøst og oppreisning for Juda De 4 sangene om Herrens tjener: 42,1-6; 49,1-6; 50, 4-9; 52,13-53,12

Høysangen Dikt om kjærligheten mellom en mann og en kvinne. I tillegg til å være et kjærlighetsdikt mener mange at det på poetisk vis skildrer forholdet mellom den himmelske brudgom (Kristus) og hans menighet.

Forkynneren 1 Introduksjon av temaet: «Alt er tomhet» 2-12 Temaet utfoldes 3: «Alt har sin tid» v.12-13 i kap 12: Konklusjon

Salmene Salmene var israelittenes bønne- og salmebok. Ifølge opplysninger i Salmene ble 73 salmer skrevet av David, 12 av Asaf, 12 av Korah-sangerne, 2 av Salomo, 1 av Moses, 1 av Heman, 1 av Etan, og 48 er uten forfatter-angivelse. Se detaljert oversikt over Salmenes bok nedenfor.

Prolog: Job og Satan Samtaler mellom Job og vennene hans 38-41 Herren taler til Job 42 Jobs bekjennelse og oppreisning

Job 1-2 3-37

Ester 1-2 Den persiske dronningen blir avsatt. Ester blir dronning. 3-8 Sammensvergelse mot jødene. Ester griper inn. 9-10 Jødene tar hevn

Nehemja 1-7 Jerusalems murer gjenoppbygges (ca år 445 f.Kr.) 8-13 Folkets religiøse liv reformeres

7-10

2-6

Esra 1

FANGENSKAPET I BABYLON 587-538 f.Kr.

Hva skjedde på korset?

2. Krønikebok 1-9 Salomo, med vekt på byggingen av templet 10-36 Sør-rikets (Judas) historie

1. Krønikebok De to krønikebøkene er en svært fortettet utgave av den bibelske historie, med særlig vekt på Davids og Salomos regjeringstid. 1-10 Ættelister 11-21 Davids regjeringstid 22-29 Templet

2. Kongebok 1-2 Profeten Elias siste dager 3-8 Profeten Elisja 5 Na’aman 9-16 Sør-rikets (Judas) og Nord-rikets (Israels) konger og deres liv 17 Nord-rikets fall og bortføring av folket til Assyria (722 f.Kr.) 18-23 Judas konger fra år 722 til 587 f.Kr. 23: Josjia reformerer gudsdyrkelsen 24-25 Babylonerkongen Nebukadneser erobrer Jerusalem. Folket blir bortført til Babylon år 587 f.Kr.

Oversikt over Det gamle testamente

Les GT Hvis du er lite kjent i Det gamle testamente, kan det være lurt å starte med å lese disse bøkene: 1. og 2. Mosebok Salmenes bok 1. og 2. Samuelsbok Jesaja 40–66 Salomos Ordspråk

De 12 «små» profeter Hosea ca 750 f.Kr. Joel ca 800 f.Kr.? Amos ca 750 f.Kr. Obadja ca 600 f.Kr.? Jonas ca 730 f.Kr.? Mika ca 730 f.Kr. Nahum ca 620 f.Kr. Habakkuk ca 600 f.Kr. Sefanja ca 625 f.Kr. Haggai ca 520 f.Kr. Sakarja ca 520 f.Kr. Malaki ca 440 f.Kr.

Daniel (ca 605-530 f.Kr.) 1-6 Fortellingen om Daniel 6 Daniel i løvehulen 7-12 Daniels syner

andre nasjoner 33-39 Frelsesforkynnelse 40-48 Visjoner av det nye tempel og det nye land

Jesus?

Den gode hyrde Joh 10,11 Guds bilde 2 Kor 4,4 Guds Lam Joh 1,29 Veien Joh 14,6 Fredsfyrsten Jes 9,6 Ordet Joh 1,1 Klippen 1 Kor 10,4 Herlighetens Herre 1 Kor 2,8 Veldig Gud Jes 9,6 Den Hellige Apg 3,14 Den Rettferdige Apg 3,14 Redningsmannen Rom 11,26 Den Høyestes Sønn Luk 1,32 Vårt liv Kol 3,4 Gjenløser Job 19,25 Livets høvding Apg 3,15

Hvem

Alfa og Omega Åp 22,13 Livet Joh 14,6 Verdens lys Joh 8,12 Livets brød Joh 6,35 Sannheten Joh 14,6 Rådgiver Jes 9,6 Løven av Juda Åp 5,5 Den levende Åp 1,18 Mellommann 1 Tim 2,5 Den sanne Gud 1 Joh 5,20 Israels konge Joh 1,49 Herre og Frelser 2 Pet 2,20 Hjørnesteinen Ef 2,20 Livets ord 1 Joh 1,1 Troens opphavsmann og fullender Hebr 12,2

Jahve-kongesalmer: Salme 47 • 93 • 96–99

Salmer om Jerusalem og templet: Salme 46 • 48 • 76 • 84 • 87 • 122

Pilegrimssalmer på vei til Jerusalem: Salme 15 • 24 • 120–134

Salmer om Herren som konge: Salme 47 • 93 • 96–99

Kongesalmer: Salme 2 • 18 • 20 • 21 • 45 • 72 • 110 • 132

Historiesalmer: Salme 78 • 105 • 106 • 114 • 137

Læresalmer: Salme 50 • 52 • 53 • 58 • 75 • 81 • 82 • 101 • 115

Visdomssalmer: Salme 1 • 19B • 34B • 37 • 39A • 49 • 73 • 90 112 • 119 • 127 • 133 • 139

Botssalmer: Salme 6 • 32 • 38 • 51 • 130 • 143

Klagesalmer med bønn om hjelp: Kollektive: Salme 44 • 60 • 74 • 79 • 80 • 83 • 89B Individuelle: Salme 3-4 • 7 • 10-14 • 22 • 28 • 31A • 35 • 36 39B • 42 • 43 • 54 • 55 • 56 • 57 • 59 • 61 • 64 • 69 • 70 • 77 86 • 88 • 94 • 102 • 109 • 140–142

Takkesalmer: Kollektive: Salme 68 • 107 • 124 • 126 Individuelle: Salme 9 • 18 • 30 • 31B • 34A • 92 • 116 • 138

Tillitssalmer: Salme 5 • 16 • 17 • 23 • 25 • 26 • 27 • 40 • 41 • 62 63 • 67 • 71 • 85 • 91 • 108 • 118 • 121

Skapelseshymner: Salme 8 • 19A • 104 • 139 • 148

Lovprisnings-salmer: Salme 29 • 33 • 65 • 66 • 89A • 95A •100 103 • 111 • 113 • 117 • 135 • 136 • 144–150

Salmenes bok

27-30 Forbannelser og velsignelser 31-34 Mose avskjed

Hebr 1,10-12 Ef 2,4-10 Jes 57,15 Sal 86,10 2 Tess 3,16 Hebr 12,28f

• Trøstens Gud • Usynlig og udødelig • Historiens Herre • Tilgir • Hater ondskap • Tar imot vår klage

2 Kor 1,3-5 1 Tim 6,15f Dan 2,20-22 1 Joh 1,9 Jes 61,8 Sal 13

Denne oversikten viser selvsagt bare en liten del av det Bibelen sier om Gud og hans egenskaper.

• Uforanderlig • Full av nåde • Nær de svake • Gjør under • Fredens Gud • En fortærende ild

Skaperen: -1 Mos 1 Salme 33 • Kol 1,15-17 Den eneste Gud: -Jes 43,10-13 • 44,6-8 • 1 Kor 8,4-6 • Judas 25 Trofast: -5 Mos 7,9 og 32,4 • 2 Tess 3,3 • 2 Tim 2,11-13 Kjærlig: -Salme 103 • Mika 7,18f • Rom 5,8 • 1 Joh 4,7-21 Vår Far: -Jes 63,16 • Matt 6,8f • Matt 7,11 • Rom 8,15-17 Hellig: -Salme 99 • Jes 6,1-5 • 1 Pet 1,15f • Åp 15,3f Evig: -Neh 9,5 • Sal 90,1-4 • 93,2 • Tim 1,17 • 2 Pet 3,8 Rettferdig: -Sal 11,7 • 33,4f • Joh 17,25 • 2 Tim 4,8 ï Åp 15,3f Allmektig: -1 Krøn 29,10-13 • Jer 32,17 • Matt 28,18 • Åp 1,8 Uutgrunnelig: -Salme 139,1-18 • Jes 55,8-11 • Rom 11,33-36 Synlig i Jesus: -Joh 14,8-11 • Kol 1,15-20 • Hebr 1,1-3 • Jes 9,2-6 Full av omsorg: -Sal 23 • 40,18 • Matt 6,25-34 • 10,28-31 •1 Pet 5,7 Alles dommer: -Jes 33,22 • Matt 25,31-46 • Apg 17,31 • Jak 4,12 Synderes venn: -Luk 15,10.21-24 • 19,10 • Matt 9,9-13 • 1 Tim 1,15 Treenig: -Matt 3,16f • 28,19 • Joh 10,30 • Rom 8,9 • 1 Kor 12,4-6 2 Kor 13,13 • 1 Pet 1,2 • 1 Mos 1,26

Han er ...

Hvordan er egentlig Gud?

a) Soning og offer – en illustrasjon fra templet: Jesus ble ofret for oss som Guds lam: 1 Kor 5,7 • Ef 5,2 • Rom 3,24-25 • Hebr 9,27-28 • Åp 5,12f b) Forsoning – en illustrasjon fra vennskap / relasjoner: Vennskapet med Gud blir gjenopprettet og fiendskapet avskaffet: Rom 5,10 • 2 Kor 5,18-20 • Kol 1,21-22 c) Frikjøpelse ( = Forløsning) – en illustrasjon fra slavemarkedet: Jesus kjøpte oss fri fra slavekåret under synd og djevel. 1 Kor 6,20 • Ef 1,7 • 1 Pet 1,18f • Åp 5,9 • Mark 10,45 d) Rettferdiggjørelse – en illustrasjon fra rettssalen: Vi blir erklært rettferdige fordi Jesus tok straffen i vårt sted. Rom 3,23-24 og 5,1,9 • Gal 2,16 • 1 Kor 6,11 • Jes 53,11 e) Adopsjon – en illustrasjon fra familielivet: På grunn av Jesus tar Gud imot oss som sine barn. Rom 8,15-17 • Gal 4,4-7 • Ef 1,5

Bibelen bruker forskjellige ord og bilder for å forklare hva som skjedde ved Jesu død og oppstandelse. Her er noen av de viktigste:

Hva skjedde på korset?

skrevet av Salomo og andre vismenn (f.eks. Agur 30,1 og Lemuel 31,1).

Salt og lys Husbyggerne Såmannen Ugresset Sennepsfrøet Surdeigen Skatten og perlen Fiskenoten Den ubarmhjertige medtjener Vingårdsarbeiderne De to sønnene Vingården Kongesønnens bryllup Brudepikene Talentene Dommen

først Guds rike ..... først Guds rike ..... først Guds rike ..... først Guds rike .... osv

5 Mos 31,8 • 2 Krøn 7,14 Sal 9,10f • 16,11 • 34,19 55,23 • 103,11f • 121 • 145,18 Jes 41,10 • 45,3 • 49,15 • 57,15 Jer 17,7f • 24,7 • 29,11-13 Klag 3,21-26 • Esek 34,15f 36,26f • Sef 3,17 • Matt 7,7f 10,28-31 • 11,28f • 18,19-20 Mark 10,29f • Luk 1,37 Joh 5,24 • 6,35.40 • 8,12.31f 10,27-28 • 11,25-26 • 14,27 Rom 8,15-17 • 8,28.35-39 14,8 • 1 Kor 10,13 • 2 Kor 9,8 Hebr 7,25 • 13,5 ï Åp 21,1-7

Løfter til å leve og dø på:

Søk Søk Søk Søk

Prøv denne enkle metoden: Velg et bibelvers, legg vekt på ett ord om gangen, og tenk over betydningene som da kommer fram. Eksempel:

Den barmhjertige samaritan Den rike bonden Det store gjestebudet Den bortkomne sauen Mynten som ble funnet Den bortkomne sønnen Den kloke forvalteren 16,19Den rike mann og Lasarus En urettferdig dommer Fariseeren og tolleren

= = = =

Sal Matt Apg Åp

Salmenes bok Matteusevangeliet Apostelgjerningene Johannes’ Åpenbaring

= v. 3 + det følgende vers = v. 3 + flere følgende vers = første halvdel av kap 19 = andre halvdel av kap 19

7,3f 7,3ff 19A 19B

til forkortelser i denne brosjyren

Forklaringer

Salmenes bok i GT er Bibelens egen bønnebok. Se oversikten over Salmene på denne siden.

Apg 4,24-30 • 1 Tess 3,10-13 Ef 1,15-23 • 3,14-21 • Joh 17

5 Mos 9,25-29 • 2 Sam 7,18-29 1 Krøn 29,10-19 • Esra 9,5-15 Nehemja 1,5-11 • Jesaja 64,1-11 Jeremia 20,7-13 • Daniel 9,4-19 Jona 2,2-10

Noen utvalgte bønner i Bibelen

Johannes 10,1-16 Den gode hyrde 15,1-6 Det sanne vintre

Lukas 10,25-37 12,16-21 14,15-24 15,1-7 15,8-10 15,11-32 16,1-13 31 18,1-8 18,9-14

Jesu lignelser

Bibel-meditasjon

25,1-13 25,14-30 25,31-46

20,1-16 21,28-32 21,33-46 22,1-14

Matteus 5,13-16 7,24-27 13,1-9.18-23 13,24-30.36-43 13,31-32 13,33-35 13,44-46 13,47-50 18,23-35

De mest kjente av

Domsforkynnelse over Juda 25-32 Domsforkynnelse over

4-24

Profeter Jes 6 • 43 • 53 • 55 • 58 • 61 Jer 1 • 7 • 17 • 31 Klag 3 • Esek 2-3 • 34 • 36ï • 37 Daniel 1 • 6 • 9 Hosea 6 • Joel 3 Amos 5 • Jona 2 Mika 6 • Nah 1 Hab 1,12–2,4 Sef 1,14–2,3

Visdomsbøker Job 1f • 19 • 42 Salme 1 • 19 • 23 • 40 • 51 • 103 • 119 • 139 • 145 Ordsp 3 • 11 • 28 Fork 3 • 12 Høysangen 2

Profeti Mika 5,1 Jes 9,6-7 Jes 7,14 1 Mos 49,10 Jer 31,15 Hos 11,1 Salme 69,10 Sak 9,9 Sak 11,12-13 Jes 53,7 Jes 53,12 Sal 22,19 Jes 53,9 Jes 53,4-12

Fremtidsvisjoner Åp 1 • 3 • 5 • 22

Andre brev Hebr 11 • 12 Jakob 4 1 Pet 2 • 2 Pet 3 1 Joh 4 • Judas

Paulus’ brev Rom 1 • 3 • 8 • 12 1 Kor 1 • 13 • 15 2 Kor 1 • 4 • 5 Gal 5 • Efes 2 Fil 3 • Kol 1 1 Tess 5 2 Tess 3 1 Tim 1 • 2 Tim 3 Titus 3 • Filemon

5 Mos 18,15.18; Jesaja 11,1-5; Jesaja 42,1-4; Jesaja 50,6; Jesaja 61,1f; Jeremia 23,5f; Sakarja 12,10; Daniel 7,13f

Oppfyllelse Matt 2,1-6; Luk 2,4 Luk 1,31-33 Matt 1,18-23 Åp 5,5 Matt 2,16-18 Matt 2,15 Joh 2,13-17 Matt 21,1-11 Matt 26,15; 27,3-10 Matt 26,62f; 27,12-14 Luk 23,34 Matt 27,35 Matt 27,57-60 Matt 8,17; Rom 4,25; 1 Kor 15,3; 2 Kor 5,21; 1 Pet 2,22-24 og 3,18

De første kristne Apg 1 • 2 • 9 • 17 • 26

Hag 1 • Sak 2 Malaki 3 NT Jesu liv og undervisning Luk 2 • Joh 1 Mark 1 • Luk 6 Matt 6 • Joh 3 Matt 10 • Luk 12 Joh 10 • Matt 16 Joh 14–15 Matt 24 • Mark 14 Luk 23 • Matt 28

(se krysshenvisningene til hvert vers i Bibelen):

Andre profetier

Født i Betlehem Mektig og evig Født av en jomfru Av Juda stamme Barnemordene Flukten til Egypt Tempelrensingen Inntoget i Jerusalem Tretti sølvpenger Taus overfor anklagene Bønn for fiendene Loddkasting om klærne Gravlagt hos rik mann Led og døde i vårt sted

Profetier om Jesus

Historie Josva 1 • 24 Dom 6-7 • Rut 1 1 Sam 3 • 16 • 24 2 Sam 7 • 11-12 1 Kong 8 • 12 • 18-19 2 Kong 5-6 • 17 • 25 1 Krøn 29 2 Krøn 20 Esra 9 • Neh 1-2 Ester 3

GT Lovbøker + tidlig historie 1 Mos 1-3 • 12 • 37 2 Mos 3-4 • 20 3 Mos 19 4 Mos 11 5 Mos 4 • 6 • 8 • 30

• • • • • •

Guds Ord

Matt 24,14 • 28,18ff • Mark 16,15 Luk 24,46f • Rom 10,12-15 Apg 1,8 • 13,47 • 26,16-18 Salme 67 og 96 • Rom 15,8-13 Åp 7,9-10 • 1 Krøn 16,23-31

Evangeliet til alle folkeslag

Guds hjertesak:

1. Gud befaler det: Matt 28,18-20 • Apg 1,8 2. Jesus er den eneste veien til Gud: Joh 14,6 • Apg 4,12 3. Fortapelsen er en realitet: Matt 7,13 • 2 Tess 1,8-9 4.Menneskets dypeste behov er å bli forsont med Gud: 2 Kor 5,19-20 • Kol 1,21-22 5. Vi kan ikke la være å fortelle om det vi har sett og hørt: Apg 4,20 • 2 Kor 5,14-15 6. Gud fryder seg og blir æret når noen vender om til ham: Luk 15,7.10.21-24 7. Jesus kommer snart: Jak 5,8 • Åp 22,7.20

Gode grunner for å dele evangeliet med andre

Levende og skarpt Hebr 4,12-13 Jesu syn på Skriften Joh 5,39-47 Inspirasjon og hensikt 2 Tim 3,14ff Øyenvitner Luk 1,1-4; 1 Joh 1,1-4 Gir glede i hjertet Sal 19,8-12 Ordet frigjør Joh 8,31f Gjør det Ordet sier! Jak 1,22-25 Ordet er sannhet Joh 17,17-19 Ånden gir forståelse 1 Kor 2,9-14 Oppdiktede sagn? 2 Pet 1,16-21 Begeistring for Ordet Salme 119

Elske: Matt 22,37; 5 Mos 6,5 Søke: Jer 29,13; Sal 119,2 Tjene: Rom 1,9; Josva 22,5 Lyde: Sal 119,34; 1 Kong 8,61 Gi: 1 Krøn 29,9 Takke/prise: Salme 9,2 ï

86,12 • Stole på: Ordsp 3,5 • Bønnfalle: Salme 119,58.145 • Vende om: Joel 2,12f; Jer 24,7 • Holde fast ved Gud: Apg 11,23

«... av hele ditt hjerte»

Rom 3,23 Hvem har syndet? Jes 59,2 Hva har synd gjort i livet ditt? Hebr 9,27 Hva vil skje når du dør? Efes 2,8-9 Hva er det som ikke hjelper deg til å bli frelst? Rom 5,8 Hva har Kristus gjort for oss? Joh 1,12 Hva må vi gjøre for å bli med i Guds familie? Åp 3,20 Hvor er Jesus nå? Hva gjør han? Hva må du gjøre? Vil du gjøre det? Joh 5,24 Hva skjer når du hører og tror?

Les bibelversene og spørsmålene sammen med en venn som ennå ikke har forstått evangeliet og tatt imot Jesus. Snakk sammen om svarene.

Del evangeliet!

Ingen bryr seg om meg Sal 142 Hvor lenge, Herre? Sal 13 Herre, hør mitt rop! Sal 102 Av og til vil man bare dø. Job 3 - men det fins håp Klag 3,19-26 Du kjenner meg, Herre Sal 139 Hvor finnes hjelp? Sal 121 Slått ut? 2 Kor 4,7–5,10 Styrke for svake Jes 40,28-31 «Kom til meg» Matt 11,28-30 Tross alt Rom 8,31-39

Hva kan jeg lese på tunge dager …

Bibel-mix

Viktige kapitlerfra alle Bibelens bøker:

ca 5 f.Kr. -•- Jesus blir født 30 e.Kr. -•- Jesu død og oppstandelse ca 68 -•- Paulus dør 70 -•- Jerusalem blir lagt i ruiner av Romerne

Adam og Eva Noah Tårnet i Babel ................................................ ca 1800 -•- Abraham, Isak f. Kr. og Jakob ca 1700 -•- Josef -•- Slaver i Egypt 1330 -•- Moses blir født 1250 -•- Utferd av Egypt -•- Josva -•- Samuel 1000 -•- David konge -•- Salomo 926 -•- Riket delt i to: • Israel i nord, • Juda i sør Tidlige profeter 722 -•- Nordrikets fall 587 -•- Sørriket faller, folket bortføres til Babylon 538 -•- Tilbake fra eksilet i Babylon 520 -•- Templet og 445 -•- Jerusalems murer gjenoppbygges

Tidslinje

Hvor finner jeg ...?

Be bibelvers

Velg 3-4 bibelvers og ta én setning fra versene om gangen. Lovpris, bekjenn, takk, be for deg selv og andre med utgangspunkt i ord og uttrykk i versene.

Homoseksualitet: 3 Mos 18,22 Rom 1,26-27 • 1 Kor 6,9-11 (Jfr Matt 19,4-6 og 19,12)

Hor ( = seksuell umoral): Det greske ordet for hor i NT er porneia. Det betyr «seksuelle forhold før og utenfor ekteskapet'». (Se fotnoten til Matt 5,27 i Bibelselskapets bibelutgave.) NT advarer mot hor mer enn 30 ganger. Her er noen av versene: 1 Tess 4,3–8 • 1 Kor 6,18-20 & 7,8-9 Hebr 13,4 • Kol 3,5-7 • Matt 15,19

Skapt for hverandre Bibelens kjærlighetsdikt Drevet av begjær ... ... eller av kjærlighet ... La deg ikke lure! Josef som forbilde

Sex & samliv

Matt 19,4-6: Høysangen: 2 Sam 11-12: 1 Kor 13,4-7: Ordsp 5 og 7: 1 Mos 39:

De ti bud 2 Mos 20,1-17 Velsignelsen 4 Mos 6,24-26 «Herren er min hyrde» Salme 23 Den angrendes bønn Salme 51 Profetien om den lidende tjener Jesaja 53 Bergprekenen Matt, kap 5–7 Saligprisningene Matt 5,1-12 Fadervår Matt 6,9-13 Den gylne regel Matt 7,12 Det dobbelte kjærlighetsbud Matt 22,35-40 Misjonsbefalingen Matt 28,18-20 Jule-evangeliet Luk 2,1-20 Den barmhjertige samaritan Luk 10,25-37 Den bortkomne sønnen Luk 15,11-32 Jesus er den gode hyrde Joh 10,1-16 Nådegaver 1 Kor 12–14 Kjærlighetens høysang 1 Kor 13 Oppstandelseskapitlet 1 Kor 15 Åndens frukt Gal 5,22-23 Guds fulle rustning Ef 6,10-18 Kapitlet om troens helter Hebr 11 En ny himmel og en ny jord Åp 21,1-8

Nytt perspektiv 1 Tim 6,6-10.17ff Hvem tjener jeg? Matt 6,19-24 Verken ... eller .. Ordsp 30,8-9 Giverglede 2 Kor 9,6-9 Glem ikke! 5 Mos 8,11-20 Idiot eller rik i Gud? Luk 12,13-21 Rettferdig fordeling 2 Kor 8,13-15 Virkelige verdier Luk 16,9-13 Aldri nok? Fork 5,9 Tilfreds og trygg Hebr 13,5-6 «Jeg er rik» Åp 3,17-20 Pengegrisk og fortapt Ef 5,5-6 Gi Herren ære Ordsp 3,9-10 Tiende Malaki 3,8-10 • Luk 11,42

Penger

- er glad? Sal 33-34 • 145 148f - mangler frelsesvisshet? Joh 5,24 • Joh 6,47

Hva kan jeg lese når jeg ...

- er sliten? Matt 11,28-30 Sal 23,1-3 • Jes 40,28-31 - er redd? Joh 14,1.27 Sal 56,4f • 118,5-9

Foto: Siri SĂ¸dahl

Kapittel 4

KRIK-leker For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17.28a

Foto: Sigve Ferstad

Kapittel 4.1

KRIK-leker I denne delen finner du mange gode tips til leker og aktiviteter. Noen har du aldri prøvd før, mens andre har du kanskje lekt hundre ganger. Du – med din fantasi – utfordres med dette til å finne på nye ideer eller å bygge videre på dem blir presentert her. Denne utgaven inneholder mange forslag. Lekene, idrettene og andakten er alle naturlige deler av en KRIK-trening. Lykke til med la både livsgleden, idrettsgleden og trosgleden få blomstre i lokallaget! Ting å tenke på for at dette skal fungere godt;

• • • • •

Forklar aktiviteten raskt, og med få ord. Vis så mye som mulig Gjør klart utstyret som skal brukes på forhånd Prøv å jevne ut lagene, det blir mest spennende Motiver og hold humøret oppe Avslutt når leken er på topp, da kan den lekes mange flere ganger.

Det er bra å bruke musikk til mange av lekene. Musikk skaper god stemning underveis i leken. Det finnes flere eksempler på www.krik.no

Aktiviteter med ball 1. Killer

UTSTYR: 2 basketballer ORGANISERING: Opptil 20personer på hver kurv. Helst mellom 7 og 10. Deltagerne står på rekke bak hverandre foran kurven. De 2 første personene (A og B) har hver sin ball. A skyter fra straffemerket. B skyter umiddelbart etterpå. A er ute hvis B scorer først. B gir ballen til nestemann i rekka (C) og stiller seg bakerst i køen. Scorer C før B er B ute osv. Scores det ikke direkte på skudd fra straffemerket, tas ballen og lay-up kan benyttes etter returen (dvs en tar ballen før den treffer gulvet eller spretter mer enn en gang). Viss ikke må en tilbake til straffemerket og kaste på nytt. Poenget er å score før personen bak deg i rekka scorer. Når det bare er 2 personer igjen kastes naturligvis ikke ballen til personen bak i rekka, men begge må løpe tilbake til straffemerket og skyte på nytt helt til det scores.

2. 21 i basket

UTSTYR: 1 ball pr lag ORGANISERING: 2 eller 4 lag 2 lag på hver kurv. Lagene organiserer en rekke bakover fra endene av straffemerket. Første person har ballen. Etter startsignal skytes det mot målet og treff gir 2 poeng. Klarer du også å ta ballen før den treffer gulvet eller spretter kun en gang, oppnås ekstra skudd (lay-up). Dette gir 1 ekstra poeng. Bommer du på første skudd tas ballen og kastes til neste person i rekka. Poeng telles

og første laget til 21 poeng har vunnet.

3. Slå ut naboens ball

UTSTYR: 1 ball hver. Gjerne en basketball, men andre baller kan også benyttes Alle mot alle innenfor et avgrenset område. F.eks. innenfor linjene på den ene bane-halvdelen av volleyball banen. Hver deltager går rundt og «dabber»/ spretter sin egen ball samtidig som man prøver å slå naboens ball ut av det avgrensede området. Straks noen mister sin ball utenfor oppmerket område er deltageren ute av spillet. Til slutt vil 1 person stå igjen som vinner.

4. Sjøslaget

UTSTYR: Over 20 baller, samt 1 stor ball (ulik alle andre baller) og 2 benker på hver side (ca. 6-7 meter ut fra sentrum hvor stor ball legges) ORGANISERING: 2 lag Den store ballen plasseres midt i salen mellom benkene. Lagene starter sjøslaget ved å kaste mot ballen for slik å skyte den over mot motstandernes benk. Deltagerne kan hente baller mellom benkene (på «sjøen») men kan kun kaste dem fra «land» (bak benkene). Mål oppnås når den store ballen treffer motstanders benk. Taktikk og teamarbeid er viktig!

5. Poengball

2 lag med 6-8 stk pr lag. Del banen i 2 med like mange fra hvert lag på hver side. Det gjelder å kaste ballen til en

medspiller på andre siden. Klarer en dette 10 ganger har laget ett poeng, og motsatt lag overtar ballen. Det er ikke lov å gå med ballen, ellers spiller en med basketregler når det gjelder erobring av ball. En kan sentre til medspiller på samme side. Dette teller ikke som pasning, men ballen kan da komme i bedre posisjon for å nå en medspiller på motsatt banehalvdel.

6. Basketstaffetter

2 eller flere lag (på mellom 4 og 8 personer) som sitter på gulvet bakover etter hverandre på rekke minst 10 meter fra en basketkurv. En basketball sendes bakover i rekken ved å kun bruke føttene. Siste person tar ballen med hendene og løper over banen/ salen og skal score mål. Personen må holde på helt til det scores for deretter å løpe tilbake til sitt lag, sette seg først i rekka og starte frakten av ballen bakover til ny sisteman som tar ballen for å løpe og score. Mistes ballen på vei bakover i rekka, må den helt frem igjen og fraktes bakover på nytt. Er det 4-5 på rekka kan også ballen sendes bakover ved å kun bruke fingerslag, headinger, knytteneveslag etc.

7. Sittefotball med bevegelige mål

2 lag spiller fotball sittende. Spillerne kan kun løpe/bevege seg ved å bruke hendene og føttene i «sittende» stilling. Hvert lag har 1 person som styrer det målet som det skal scores mot. Denne personen kan bevege målet langs veggen for å hjelpe laget sitt å score. Etter hvert kastes 1, 2 og 3 baller utpå

banen, og personen som styrer målet får det stadig mer travelt.

8. Hjørnefotball

Velegnet å bruke når det er mye folk og lite plass. 4 lag er fordelt i hvert av hjørnene. 2 lag deler på ett mål, men bare ett lag fra hver side spiller om gangen. Når ett lag scorer går det andre ut, og det andre laget på denne siden kommer inn. Scorer det nye laget, går det første ut og det fjerde laget kommer inn osv. Hvert mål teller ett poeng. Man kan telle poengene for hvert lag (første lag til 10 eller lignende), eller man kan legge sammen poengene for lagene på hver side. For å sikre noenlunde lik spilletid på lagene, kan det være lurt å sette en tidsbegrensning på hvor lenge et lag kan spille av gangen (f.eks. 2 min.), selv om de ikke taper.

9. Skotennis-fotball

UTSTYR: Minst 1 tennisball. Spillerne tar av seg èn sko og holder den i handa. Hælen på skoen brukes til å slå tennisballen. Kast utpå 1 eller 2 baller etter hvert for å øke «kaoset». Også her kan bevegelige mål benyttes.

10. Trebein-fotball UTSTYR: Tau

To og to spillere knyter beina sammen ved knærne, og resten skulle forklare seg selv. Denne varianten kan gjøres i nesten alle andre ballidretter også.

11. Gamle-Adam-fotball

To og to står rygg mot rygg og med albuene hektet sammen som i ryggtak. For å bevege seg, må den ene vippes opp på ryggen til den andre. Dette må byttes på, og det vil være en fordel om man er bort i mot jevnstore.

ballen treffer hodet, går først i gulvet eller du tar ballen med hendene.

14. Kanonball med 2 eller 3 baller UTSTYR: 3 baller (gjerne myke beachvolleyballer)

Samme regler som på enmannskanonball. # berøringer med ballen, 1 kølle hver. Ubegrenset med skritt.

Spill først kanonball med 1 ball etter vanlige regler. Etter en stund kastes 1 ny ball utpå. Det er nå 2 baller med. Etter hvert kastes en tredje ball inn i spillet. For å holde intensiteten oppe må hver ball kastes innen 10 sekunder etter at ballen er tatt imot.

13. Dansk kanonball

15. Hjørne-volleyball

12. Innebandy-sisten

UTSTYR: En ball – helst myk Kanonballreglene er utgangspunktet. Men dette er alle mot alle, ikke med 2 lag. A stikker B ved å kaste mot B. Treffer A, er B tatt og ute av spillet. Når A kaster mot B har A kun lov å ta et steg med ballen. Skal A vandre eller flytte seg nærmere de andre må han kaste ballen i veggen, bevege seg, og så ta opp ballen for å kaste den. På denne måten vandrer A rundt i salen og kaster mot andre helt til andre klarer å fange ballen eller å ta den etter at ballen har vært i gulvet. Hvis A tar B,C,D,K,L er alle disse personene ute. Disse frigjøres ved at eksempelvis E snapper ballen og tar A. Da er alle som A tok fri og med i spillet igjen. A setter seg og kommer utpå banen igjen hvis E (som tok A) blir truffet. Vanligvis klarer ikke noen å vinne, men utvikler du taktikk og strategi er mulighetene større. Du blir ikke tatt hvis

UTSTYR: 1 volleyball ORGANISERING: 4 lag

Velegnet når det er mye folk. Samme prinsipp som hjørnefotballen. 2 lag på hver banehalvdel, men bare ett spiller om gangen. Laget som får poeng blir stående og det andre laget går ut. Laget som fikk poeng tar ny serve umidelbart, så utelagene må følge med og skynte seg innpå når det blir deres tur. Poeng kan regnes for det enkelte lag, eller summeres for hver side. Tidsbegrensing for hvor lenge et lag kan spille om gangen vil være lurt.

16. Rush-volleyball

UTSTYR: 2 volleyballer Lagene har hver sin ball og server samtidig. For å få poeng må man vinne to baller etter hverandre. Om lag A vinner første ballen, kan lag B likevel få poenget om de vinner de to neste.

Det betyr at om lag A vinner en ball må lag B hente denne og få den i spill fortest mulig (serve den på nytt) før lag A vinner sin andre ball. Vinner lag B den neste ballen, mister lag A den ballen de hadde vunnet og må vinne to nye baller på rad for å få poenget. Når ett lag har fått poeng, startes neste runde ved at lagene igjen server ballene samtidig.

17. Rugby med matte som mål

UTSTYR: 2 matter. 1 matte på hver side av salen ca 1 meter fra veggen Gjerne en ekstra stor ball Kick off gjøres fra midten ved å kaste ballen bakover mellom føttene. Da gjelder det å løpe/ passe/ sentre ballen fremover og legge den død på motstanders matte (mål). Motstanders oppgave er selvfølgelig å hindre at så skal skje. Brukes en stor ball, unngår man at noen klarer å holde på ballen og hale ut tiden. Slik blir det lettere å unngå klynger. Ideel å ha ute i snøen! OBS: Ta hensyn så en unngår blod og brukne neser!

18. Flaggfotball

UTSTYR: En ball, og vester/ (taustubb) til alle ORGANISERING: 5-6 på hvert lag En mindre voldelig variant av amerikansk fotball/ rugby der jenter, gutter, store og små kan spille sammen. Spillere på begge lag henger vestene bak i bukseliningen som en hale/ flagg. Kick off gjøres også her ved å kaste

ballen bak mellom bena. Deretter er det om å gjøre å løpe/ sentre ballen inn i motstanders mål. Dette kan være en matte eller ett oppmerket område. MEN dersom motstander klarer å nappe halen av den som har ballen, skal han markere dette ved å stoppe opp og holde vesten i været. Spillet stansen, og nytt kick off må foretas fra stedet halenappingen fant sted. Laget har tre forsøk på å få ballen i mål. Lykkes de, får de tre nye forsøk. Lykkes de ikke, går ballen over til motstander. Egner seg også godt ute i snøen. OBS: Motstander skal stoppes ved å nappe ut halen, ikke med fysisk makt

19. Dødball

UTSTYR: Ball og balltre (eventuelt slå en volleyball med hendene) ORGANISERING: Et innelag og et utelag En «målvokter» fra utelaget kaster opp ballen for «slåeren» på innelaget. Etter å ha slått ballen, løper slåeren til mål 1, 2, 3, 4 og 5. Dette er sirkler som ligger i en bue fra inneområdet, gjennom uteområdet og tilbake. Slåeren kan gjøre dette i flere etapper og stoppe i hvilke mål han vil. Når han er igjennom alle målene stiller han seg bakerst i rekken. Utespillerne står spredt rundt i salen for å fange ballen. Gjøres dette før ballen treffer bakken kalles det en pol. Da ropes «Død», og slåeren går ut av spillet, så sant han ikke stod innenfor et av målene. Fanges ballen etter å ha vært i gulvet, må den kastes inn til målvokteren. Når denne har fått

ballen roper han «Død», og slåeren må gå ut viss han ikke hadde kommet seg til et mål. Utelaget kan også «stikke» innelaget. Det vil si å kaste ballen på en innespiller mens han er på vei fra ett mål til ett annet. Utelaget kommer da inn, og alle spillerne er med i spillet igjen. Klarer derimot den som blir «stukket» å fange ballen før den går i bakken, så fortsetter lagene som før. Hver innespiller har 1 slag, men er det bare èn igjen har denne 3 slag. Poengberegning 1 poeng for hver som kommer gjennom alle fem målene 5 poeng viss en klarer runden i ett løp 1 poeng for hver pol 1 poeng for hvert ”stikk”

20. Finsk softball

UTSTYR: 1 ball og minst 5-10 på hvert lag. Passer best utendørs. Utgangspunktet er vanlig slåball/dødball eller baseballregler. Forskjellen er at når ballen fanges etter slag, skal utelaget samle seg i en rekke og sende ballen mellom alles bein bakover til siste person, som da kan ta ballen og stikke dem som løper mot baser/frisoner. Ved pol kan det stikkes direkte. Innelag slår ballen med handa/ ei kølle/ eventuelt et utradisjonelt spark. Stikkes innelaget 3 ganger må de ut. Se for øvrig nr. 22 «Dødball».

Hvert lag har en målmann som står på en matte som kun målmannen kan bevege seg på. Et lag får mål ved å kaste ballen til sin målmann. Det er her viktig å dekke opp motstanderenes målmann.

22. Klappeball

Alle står i en ring med en leder i midten. Lederen kaster en ball til en av deltakerne. Før denne tar ballen må han klappe i hendene. Lederen kan narre spillerne. Den som ikke får tak i ballen, glemmer å klappe, eller lar seg narre og klapper uten at ballen blir kastet, er ute. Ringen minker etter hvert som deltakerne går ut, og vanskelighetsgraden øker. Klappeball kan også gjøres uten en ringleder. Da kaster deltakerne til hverandre, men ikke til naboen. Når èn går ut, overtar naboen ballen.

23. Kjegleforsvar

Alle deltagerne har hver sin kjegle som de skal forsvare. En ball sparkes rundt og det er om å gjøre å treffe de andre sin kjegle, samt å unngå at ens egen blir truffet. En kan gå med ballen, men kjeglen kan ikke flyttes. De som ”mister” sin kjegle, setter denne vekk og kan fritt fortsette å treffe de andres kjegle. Den som har sin kjegle igjen til slutt har vunnet. Flere baller kan brukes, og en kan også isolere de som mister sin kjegle.

21. Matteball

2 lag med 4-5 spillere på hvert lag.

Aktiviteter uten ball 24. Hauk og due

Huken roper: Alle mine duer, kom over. Alle duene skal da løpe over salen fra den ene veggen og ta i veggen på den andre siden. Blir de tatt på vei over, blir de hauker og er med og fanger duer. På denne måten blir det stadig flere hauker og stadig færre duer. Når alle duene er tatt er leken ferdig. Å holde hendene på ryggen og kun bruke skuldrene til å fange / ta duer gjør det lettere for duene i en liten sal med mange deltagere.

UTSTYR: Alt av apparater, matter, tauer etc. som finnes i gymsalen. En eller to hunder skal fange harene. Det er ikke lov å berøre gulvet, men kun løpe på matter, apparater, i tau, benker, ribbevegger etc. Hvis noen berører gulvet, er personen ute og må sette seg. Berører hunden gulvet, frigjøres en hare. Leken varer helt til hunden(e) har tatt alle harene.

27. Blekkspruten

Utendørs eller på skøytebanen vil en avgrensning av området være fornuftig. Avgrensningen kan også variere når antall hauker øker.

En person er blekksprutfar. De som denne tar i bli blekksprutbarn som må sette seg der de blir tatt. Disse kan kun fange andre fra sitt sittested. Det er bare blekksprutfar som kan løpe rundt. Leken egner seg best inne.

25. Rekkesisten (haukene på rekke)

28. Troll og stein

2 hauker starter med å holde hverandre i hendene og rope duene over. De som blir tatt, tar de andre haukene i handa slik at de utgjør en stadig lengre rekke. Men det er kun den ytterste personen i hver ende av rekken, den med en arm fri, som kan ta nye duer. På denne måten blir det en stadig lengre rekke med hauker som må samarbeide og velge seg ut et offer blant duene. Taktikk hos duene er viktig for å leve lengst mulig. Utendørs eller på skøytebanen vil flere rekker og et større område være en variant.

26. Hund og hare

Det er en eller flere troll som skal forstene de andre ved å ta på dem. De forstenede kan kun bli befridd ved at en av de ”frie” kryper mellom beina på dem.

29. Fang og klapp

To personer skal fange de øvrige med å berøre disse. De som blir tatt må inn mot veggen. De kan komme fri ved at en som ikke er tatt slår en i hånden («high five»). Foran de som er tatt står tre fangevoktere som kun kan bevege seg langs en linje langs veggen. Dersom disse fangevokterene klarer å ta på noen av de som prøver å befri noen, er også disse tatt.

30. Katt og mus

3 personer står på en rekke midt i salen. En av disse starter som katt. Det gjelder for katten å ta de andre deltagerene (musene). Når denne personen blir trett bytter han med en av de andre to som står midt i salen. De som blir tatt stiller seg på en rekke slik at de som ikke er tatt kan løpe foran eller bak disse for å unngå å bli tatt av katten.

Hver ring får navn etter en norsk jernbanestasjon. Stasjonsmesteren (som ikke har ring) roper f.eks: ”Toget går fra Bergen til Voss!”. De som står i disse to ringene må nå bytte plass mens stasjonsmesteren prøver å fange en av dem. Den som blir tatt blir ny stasjonsmester. En variant er å bruke navn på land, f.eks misjonslandene våre, og at flyet går mellom dem.

34. Salt og pepper-sisten 31.Vinn eller kom

Del i 2 lag som stiller opp i 2 køer på en gittavstand fra hverandre. Midt i mellom laga plasseres en erterpose eller liknende. En person fra hvert lag løper på signal inn til erteposen, og det gjelder å ta erterposen først. Den som klarer det, vinner motstanderen til sitt eget lag, slik at de nå blir på samme lag. Leken fortsetter til alle deltakerne er kommet over på ett lag.

32. Snipp og Snapp

2 og 2 går sammen. Ligg på ryggen med hodet mot partners hode langs midtstreken. Ene halvpart heter ”Snipp” og den andre ”Snapp”. Ropes ”Snipp”, skal snippene ta snappene før snappene klarer å nå endeveggen, og omvendt. En må reise seg opp før en har lov til å ta partneren. Kan telle poeng ”snipper” mot ”snapper”, eller bare innad i parene.

33. Toget går

Deltakerne tegner hver sin ring med noen meters mellomrom (en ring mindre enn antall deltakere).

UTSTYR: Rikelig vester

Utgangspunktet er vanlig sisten/tikken, men deltakerne er fri så lenge de løfter en av de andre deltakerne opp fra bakken. I tillegg får en ekstraliv om en klarer å bære vedkommende til en avtalt base/matte e.l. Ekstralivet markeres ved å ta på seg en vest. Personen som blir båret til basen går ut. Han kan derimot bli tatt/gitt sisten på vei til basen, og går da ikke ut, men overtar i stedet sisten. Den som bærer må sette vedkommende ned. Vinner er den som står igjen alene til slutt.

35. Bryting

UTSTYR: En matte Utgangsstillingen er å stå 1 og 1 på kne mot hverandre. Målet er å få motstander ut av balanse/ falle på rygg. Vinnere mot vinnere og finale til slutt.

36. Hinke mot hverandre

Avgrens et område. Alle må holde seg innenfor oppmerket område. Alle står

på èn fot, legger armene i kryss og skal slik hinke / velte andre over ende. De som faller eller må nedi med den andre foten er ferdig og må ut av området. Til slutt står 2 personer igjen og kjemper helt til en går over ende.

37. Blitz-leken

ORGANISERING: 2 lag 1 lag i hvert hjørne av salen. Det ene laget skal knytte seg sammen i en haug (demonstrasjon). Lederen roper ”klar, ferdig, gå”, og tar tiden på hvor lang tid det andre laget bruker på å løpe over salen og løse opp demonstrantene. Når en demonstrant har mistet kontakten med de andre er denne ”ute/oppløst” og kan ikke vende tilbake og klenge seg fast igjen. Men underveis og før demonstranten har mistet kontakten kan nye grep tas for å holde ut lengst mulig. Når alle er skilt fra hverandre stoppes klokken. Deretter skal lagene bytte roller. Laget som brukte minst tid har vunnet. OBS: Som leder må du følge godt med når det dras i armer og bein. Mang en ung og ivrig gutt har fått sine kroppsdeler bortimot revet av. Pass også på klokker, smykker etc. Folk kan også bli liggende i uheldige posisjoner. Følg godt med og grip inn når tårene spruter frem.

38. Bokstavkunsten

2 lag med ca 10 på hvert. Et lag på hver side av salen. Leder klatrer opp i ribbeveggene. Lagene står inntil veggen, og når lederen roper en bokstav, et tall

eller et ord skal laget løpe over salen og legge seg ned i formasjoner og skrive det lederen sa. Eks: Leder roper 107. Begge lag løper over salen og lager tallet 107 ved hjelp av deltagerne. Lederen, som sitter høyt oppe, avgjør hvem som er først ferdig og gir poeng. Første lag til 3-4 poeng har vunnet.

39. Riktig antall grupper

Alle går/løper i ring i salen. Når musikken stopper ropes ett tall, f.eks 5, og da skal det dannes grupper på 5. Når de er 5 setter gruppa seg ned. Antall deltakere går ikke alltid opp med tallet som ropes, men det er en del av gamet. Når musikken settes på igjen splittes gruppene, og deltagerne løper rundt i salen igjen. Etter 10-15 sekunder stoppes musikken, nytt tall ropes, og nye grupper dannes. Det kan være vanskelig å kåre en vinner da gruppene er forskjellige fra gang til gang. En må da eventuelt ha en liste med alle navnene, og for hvert tall krysse av de som var i vinnergruppa. Første deltaker til f.eks 5 vinner.

Ringleker 40. Bil og garasje

UTSTYR: 5-10 flasker/skjeer/korker, eller en sjokolade Deltakerne går sammen i par på to og to og steller seg i en sirkel. En av de er garasjen og står oppreist, den andre er bil, og står på alle fire mellom beina på garasjen.Når alle er klare legger du

10 gjenstander i sentrum av sirklene. På signal skal alle bilene rygge ut av garasjen og løpe rundt på utsiden av garasjene, og til slutt gjennom garasjen, krype inne til sentrum og hente en gjenstand. Klarer man ikke å ta noen gjenstand går paret ut. Husk å redusere antall gjenstander i midten etter hvert som parene går ut.

41. Ulver i stolringen UTSTYR: 1 stol til hver

Stolene plassert i en ring. 2 personer i midten uten stol og med bind for øynene. De er ulver og bærer en hatt/ caps etc. Når musikken spiller går alle rundt i ringen, og når musikken stopper setter ulvene seg på en tilfeldig stol. Det gjelder da for de andre å ikke komme ved siden av ulven. Da blir du spist og må bli sittende. På denne måten blir det stadig færre folk i midten. De ”oppspiste” personene må trekke sammen på stolene og sitte ved siden av hverandre.

42. Bussen

UTSTYR: 1 stol til hver ORGANISERING: 2 og 2 sammen. Over 24 deltagere En buss lages ved at stolene plasseres 2 og 2 som doble seter bakover. Siste sete er 6 seters for å markere bakdelen av bussen. Ingen kan gå utenom inngangene som er foran og bak. Når musikken spilles går alle hand i hand ut av bussen og rundt i ring rundt bussen. Når musikken stopper skal alle løpe inn inngangen og finne seg en plass. Paret

må sitte sammen, men ikke nødvendigvis på samme plass hver gang. Paret som sist finner plass er ute og blir sittende igjen i bussen og er med som dommere. Alle som går gjennom ruter eller ikke benytter inngangen er disket og blir sittende i bussen.

43. Se opp for bruskassa UTSTYR: 3 bruskasser

Alle står i ring og holder hverandre hardt og godt i hendene. Bruskassene settes i en stabel midt i ringen. Poenget er nå å trekke, hale, dytte og dra de andre i ringen slik at de kommer bort i bruskassene. De som kommer nær kassene må gå ut av ringen. Klarer noen å vri seg unna bruskassene og havner på innsiden av kassene, kan naboene forsøke å få ham borti kassene på veg tilbake. Rakner ringen må man stanse opp og organisere sirkelen på nytt.

44. Blunke-leken

UTSTYR: Stoler til alle ORGANISERING: 2 og 2 i par Jentene sitter på stoler i en ring. Guttene står bak stolryggen med hendene bak på ryggen. En gutt står med tom stol. Han ser etter jentene med dype inderlige blikk. Gutta er på vakt og følger den ledige guttens blikk over jenteflokken. Jenta som får et blunk fra guttens øye skal straks prøve å rømme over på den ledige stolen. Men er gutten bak rask nok til å fange jenta før hun forlater stolen blir jenta frigitt og gutten må blunke etter ei ny dame!! Etter ca 5 minutter bytter guttene og jentene plass.

45. Avisleken

UTSTYR: Én avis og stoler til alle En ring med stoler. Ei avis til den enslig person i midten. En person reiser seg og sier et navn på en av de andre i ringen. Klarer du å slå den nevnte personen på kneet med avisa før han sier et annet navn, må denne personen inn i ringen. Personen fra ringen er fri og kan sette seg på stolen til den personen som må inn. Personen må si et nytt navn før han setter seg, ellers kan han bli tatt på nytt.

46. Hviskeleken

Deltakerne sitter/ligger i en ring. Lederen forteller en kort historie til sidemannen. Denne hvisker historien videre til nestemann osv. Slik skal historien fortelles rundt hele ringen helt til sistemann forteller historien høyt. Det er ganske fantastisk hvordan den kan ha endret seg underveis. Ta gjerne en sjekkerunde og finn ut hvordan den har blitt fortalt videre av den enkelte. Lederen forteller den opprinnelige historien til slutt.

8-10 personer står under for å ta i mot. Disse står mot hverandre på 2 rekker og holder hverandre rundt håndleddene (på samme måte som når en bærer på gullstol). Personen på scenekanten skal på signal falle bakover med strak(!) kropp. Vekten vil slik fordeles noenlunde jevnt utover rekka, men ha gjerne de sterkeste i den enden overkroppen vil lande. Mind your heads!

48. Tømmerrenna

Alle ligger parvis i rekke på ryggen, kinn mot kinn og med hendene opp. En person om gangen blir lagt på ryggen og sendt over til andre enden av rekka. Her kan en person fraktes over på ulike måter. Krype på ryggene, løpe over lårene mens rekka ligger på magen osv.

Diverse leker/ konkurranser 49. ”Fjær”-håndball

Trygghetsleker NB: Lederne må være ekstra oppmerksomme under disse lekene så ingen blir skadet

47. Baklengs fall fra scena

En person står på scenekanten med lukkede øyne og ryggen mot salen.

Utstyr: En fjær/en luftballong og noen aviser Midt gjennom salen trekkes en linje. Deltakerne deles i to lag, ett på hver side av streken. Hver deltaker forsynes med en avis. En fjær/luftballong, som kan fly, kastes ut midt i salen og det gjelder nå å vifte ”fjæren” (ikke berøre dem med viften) over på motpartens side av streken. Det gis poeng hver gang ”fjæren” faller på gulvet på motpartens side.

50. Tautrekking

Du trenger et solid tau på ca 10 meter, og markerer tre streker på bakken/ gulvet med ca 2 meters mellomrom. Et lommetørkle eller lignende knytes midt på tauet og plasseres over den midterste streken. Dommeren setter lagene i gang, og det laget som klarer å dra det andre slik at lommetørklet kommer over ”deres” strek, har vunnet.

51. Stiv heks med komplimenter De som blir tatt, må sette seg ned, og blir fri når en annen kommer og gir ett kompliment til den som er tatt.

52. Tullballsisten

2-3 stk. som fanger. De som blir berørt får en bevegelse av de som fanger som de må utføre. De blir frie dersom en kommer og stiller seg foran og utfører denne bevegelsen sammen med dem i 10 sekunder. Variant: Uten musikk, de får også en lyd med en bevegelse. Med par.

53. Matteløp

4-6 lag á 4 stk. Sett benker i en stjerneformasjon. Skal ha forfølgelsesløp samtidig som de løper med en matte som alle må holde i. Lag som blir tatt igjen eller har personer som mister taket i matta setter seg inn i midten. Siste lag igjen vinner. Variant: Bær benk istedenfor

54. Ta-imot-gi leken

«Petter» skal alltid ta imot ball fra

«Lene» og sentre til «Kristian», uansett hvor de er i rommet. Prøve å få det til å flyte. Starter med en ball, kaster innpå flere. Variant: Skal alltid ta imot det som Lene kommer med når hun tar meg på ryggen, og dette må jeg alltid gi til Kristian når jeg får tatt han. En leder putter innpå stadig flere ting som sko, klær, vekter og annet som er tilgjengelig.

55. Stratego

Utstyr: 1 kortstokk Ute, 2 lag à 6-8 spillere Stratego er en fin aktivitet ute i skogen. Alt dere trenger er en kortstokk og seks-åtte spillere på hvert lag. Det ene laget spiller med de røde kortene, og det andre laget bruker bare de svarte. Hvert lag velger ut en leder – en strateg – som skal være hjernen i spillet. Strategen deler ut kort til spillerne sine, og målet er å ta kortene til motstanderne. Det skjer når en spiller berører en motstander i skogen. Da må begge vise fram kortene sine, og den som har det høyeste kortet, vinner. Taperen må gi fra seg kortet sitt og løpe tilbake til strategen son og få et nytt. Hvis det blir uavgjort, bytter begge to, og begge må løpe tilbake for å få et nytt kort. Hvert lag har 23 kort (ett ess, en treer og en toer per lag blir tatt ut før spillet starter). Det høyeste kortet i kortstokken er esset, deretter kongen, dama og videre ned til tre og to. treeren er viktig. Det er det eneste kortet som kan ta esset til motstanderlaget, men

taper samtidig for alle andre kort enn to. toeren er det aller svakeste kortet, men likevel det aller viktigste. Det kortet deles ut når laget ikke har flere kort igjen, og spillet avsluttes når det røde laget har tatt det svarte lagets toer, eller motsatt. Taktikken i dette spillet går ut på å vite mest mulig om hvilke kort motstanderlaget til enhver tid har ute. Derfor er det viktig å rapportere internt i laget alt dere vet om fienden. Når en person har tapt en krig i skogen, vet han samtidig hvilket kort motstanderen har. Dette er det viktig å informere alle om. Samtidig er det også viktig å rapportere hvis personen vinner krigen. Da betyr det at personen på motstanderlaget må få et nytt kort – og det er det ingen som vet hva er. Av til kan det være nyttig å vite at ingen vet. I tillegg lønner det seg å være informert om hva medspillerne har til enhver tid. På den måten kan sterke kort forsvare svake. Motstanderens kort lønner det seg å levere til strategen så fort som mulig. Da vet han til enhver tid hvor mange kort fienden har igjen. Hvis strategen følger godt med, betyr det at han vet når toeren blir delt ut, da kan alle to opp jakten på toeren i stedet.

Reglene er enkle: Hvis en spiller berører en annen, må begge vise kortene. Det er ikke lov å løpe i skogen uten kort, og det er heller ikke lov å bytte kort internt i laget. Når to spillere har vært i krik, kan vinneren løpe tilbake til sin strateg med taperens kort, uten at noen starter krik med vinneren i mellomtiden. Det er ikke lov å gjemme seg utenfor det avtalte området, og spillet foregår til et lag hat tatt motstanderens toer.

Stafetter 56. Hinderløypestafetter

Lag morsomme hinderløyper. Hoppe over bukker, krype under stoler, balansere på bommer, balansere baklengs på en strek mens en kikker gjennom en dorull, klatre i tau, poster med armhevinger, sit-ups, stupe kråke osv, springe 10 ganger rundt en kjegle før en tar samme løypa tilbake, spise tre knekkebrød underveis osv. Fantasien er den eneste begrensningen.

57. Tømmerstokken

Lag med 5-12 deltagere som står på rekke bak hverandre. Første person legger seg ned på magen med hendene frem. Andre person løper med en fot på hver side over første person og legger seg ned slik at 1. person tar tak i 2. persons føtter. 3 person løper over 1 og 2 og legger seg ned osv. Slik blir dette til en lang tømmerstokk som beveger seg fremover. Når alle har løpt over en gang, reiser 1. person seg opp og løper over 2,3,4 osv. Tømmerstokken må holdes sammen mellom armer og føtter mens deltagerne ligger nede. De som ligger på gulvet må der for holde i beina til den foran seg. Første lag til et bestemt mål vinner. F.eks frem og tilbake over gymsalen eller over fotballbanen.

58. Ballstafett 1

Lag på rekke med 8-12 personer. Ballen sendes mellom beina på alle bakover

i rekka. Siste person fanger ballen og løper fremst og kaster ballen bakover mens hele rekka flytter seg et hakk bakover. Ballen skal gjennom beina på samtlige, og laget som kommer først til utgangsposisjonen vinner. Ulike varianter kan benyttes: F.eks siste person løper slalåm mellom personene i rekka. Siste person løper over personene som har lagt seg på magen. Siste person skal gjøre noe først (skudd i basketball) før personen kan løpe frem osv.

61. Madrassleken

59. Ballstafett 2

62. Skiskyting med basketball

Lag med ca 4 personer pr rekke. Den som står fremst snur seg mot sin rekke og kaster en ball til den som nå står fremst. Denne personen gir ballen i retur og setter seg ned på huk, og ballen kastes til person nr 2 i rekken osv. Når bakerste person kaster ballen frem, tas ballen imot, overgis til personen fremst i rekka, og den som har kastet stiller seg bakerst. Første lag til utgangsposisjon har vunnet.

60. Madrass-stafetten

UTSTYR: 1 tjukkass/madrass (må kunne skli litt på gulvet) Lag med 6 personer er ideelt. 2 og 2 løper og slenger seg på matta som da vil skyves fremover. De 2 ruller seg av matta, reiser seg og løper tilbake mens to nye kommer og slenge seg på matta. Laget som bruker kortest tid frem og tilbake har vunnet. Organisering internt i laget er avgjørende for hvor lang tid som brukes.

Utstyr: En basketball og en kjegle til hvert lag Organisering:3-6 på hvert lag

Plasser en kjegle for hvert lag midt i salen. Leken fungerer som en skiskytings-stafett, der en fra hvert lag om gangen springer en runde i salen. På første basketkurv er det liggende skyting på rygg, og på andre kurv stående skyting. Skudd kan avfyres på alle avstander. 5 skudd på hver kurv, og hver bom gir to strafferunder rundt kjegla midt i salen.

UTSTYR: 2 matter pr lag

Alle står på den ene matta, kaster den andre matta over og foran seg og løper over på matta. Slik beveger laget seg fremover. Berøring i gulvet er ulovlig. Det laget som først kommer over (og tilbake igjen) har vunnet.

KRIKregister

Symboler

Generalforsamlingen 9 givertjeneste 7 gode forbilder 27

1-2-3 prinsippet 40 A AfterKRIK 34 Aktiviteter med ball 59 Aktiviteter uten ball 64 Aktivitetskvelder 18 Andakt 44 Andaktsansvarlig 21 andaktsformer 45 Andaktstips fra KRIK Villmark 48 Ansvarsfordeling i lokallaget 21

Holde Andakt 44 I IDRETT 41 internasjonalt arbeid 14 K

Bibel-mix 52 Bibel- og samtalegrupper 18

konfirmantarbeid 34 konkurranser 68 kontroll i gymsalen 42 KRIK-leder 19 KRIKnytt 6 KRIK-plata I alt 43 KRIKs administrasjon 6

CHISC-grupper, 15 CHRISC 14 CHRISC-løp 15

lede et lokallag 20 lederkurs 22 Ledernes ansvarsområde 20 Ledersamlinger 21 leirarbeid 11 Leirer 18 Leir- og kurstilbud 11 LEK 41 lokallag 18 Lokallagsleder 21 lov og helse 27 «Låne» en andakt? 48

D de ti bud 27 distriksstyre 9 Distriktsmedarbeidere 35 Diverse leker 68 drømmer 25 E entusiasme 26 Etter treningen 41 F forbilde 25 formål 8 Før treningen 40

M Markedsføring 22 medlemslisten 29 Min Side, 6 Musikk på trening 43 O

Oppstartstøtte 29 P Para KRIK 13 PR 29 R Rekruttering av ledere 22 ressursgrupper 12 Ringleker 66 Ryggraden i KRIK 9 S skiinstruksjon 12 SOMMERLEIRER 11 Spilleregler for KRIK-ledere 27 Stafetter 70 starte et lokallag 29 Styrets oppgaver 20 Støtteordrninger 32 T tips, økonomi 33 Treningsansvarlig 21 Trygghetsleker 68 Turer 18 U Undergrupper 12 Under treningen 40 ungdomsarbeidet 34 Utstyr 21 Utstyrsansvarlig 21 V Vitnesbyrdet 45 Voksne støttespillere 35 Vær et forbilde 43 Ø Økonomiansvarlig 21 Øst-Afrika. 15