Krim - Krimfestivalens magasin by Ane Ringstad

GRATIS MAGASIN

Programmet for krimFestivalen

Forfattere

40 Arrangementer 8 Scener

Når sant skal sies

Jørn Lier Horst

Vulkansk krim

Grøssende kunst Den kriminelle

bokvåren Val McDermid

CAPPELEN DAMM

Innhold

Liker du

Camilla Läckberg vil du elske

Ninni ScHulman

Mord på Centralteateret

KEPLER kan kunsten

- Når sant skal sies

skutt blir den som ... Bernt Rougthvedt med maskekrim

krimkameratene

FENOMENET

stein riverton

Val McDermid skaper arr i sjelen 9

32 den kriminelle bokvåren

Bokvåren står i krimmens tegn med et mylder av spennende romaner.

Novelle av

Chris Tvedt

Den siste historien

Lee child

Tidenes kriminalroman

jørn lier horst

Vår tids John le Carré

- Norges største krimforfatter

Smaken for blod

70 11

Mord i Stockholms skjærgård

vulkansk krim Programmet for Krimfestivalen

n elt g o

gt • k sa t d

sagt • k r

i im

kriminelt godt sagt

in elt g o

Vi drep oss saman, sa han Du fyrst sa ho Sidan rodde ho båten heim

Jeg har bygget hele min virksomhet på frykt.

Hans Sande

Al Capone

Min kone og jeg har en avtale om at jeg alltid får det siste ordet. Hva det er? Ja, skatt! Roger Moore Jeg tror ikke på et liv etter døden, men jeg tar med et sett rent undertøy. Woody Allen

Til frokost bør man presse saften av en flaske whisky. Dean Martin

Problemet med verden er at den er tre drinker bak. Humphrey Bogart

Jeg kom fra et virkelig tøft nabolag. En gang trakk en kar en kniv mot meg. Men jeg skjønte at han ikke var proff, kniven hadde smør på seg. Rodney Dangerfield

Norske damer skriver mistenkelig gode kriminalromaner. Bjarte Botnen

Jeg var fyren som alltid gikk til sengs med en pike – selv om det av og til først var etter at filmen var ferdig. Burt Lancaster Hvem har skudd av korken på frokosten min? W.C. Fields KR IMMAG ASI N E T

Kvinner over 30 er best, men menn over 30 er for gamle til å innse det. Jean-Paul Belmondo Hollywood er det eneste sted i verden hvor din beste venn vil stikke en kniv i ryggen på deg og deretter melder deg til politiet for ulovlig våpenbesittelse. George Fraser

Hva jeg har på meg i sengen? Chanel nr. 5, selvfølgelig. Marilyn Monroe

Den dødsscenen er for kjedelig. Be skuespilleren gi døden sin litt mer liv. Sam Goldwyn

k r imi n e lt go dt sagt

De kristne burde betale dobbel skatt, de har tross alt et liv etter døden. Asgeir Walle Jeg har aldri sagt at skuespillere er kveg. Jeg sa at skuespillere skulle behandles som kveg. Alfred Hitchock Juveler avleder folks øyne fra rynkene. Sonja Henie Jeg er for strengere dødsstraff … Ukjent

Det tok meg så lang tid å skrive en anmeldelse av boken at jeg aldri rakk å lese den. Groucho Marx De gangene jeg har slåss i fylla har det vært med folk jeg ikke likte når jeg var edru heller. Jo Nesbø (Harry Hole) Hvis mine bøker hadde vært noe særlig dårligere, ville jeg ikke blitt invitert til Hollywood … og hvis de hadde vært mye bedre, ville jeg ikke kommet. Raymond Chandler

Ansvarlig utgiver: Cappelen Damm AS Redaktør: Knut Gørvell Design: Miriam Edmunds Ingrid Skjæraasen Rune Kaarstad Hærnes Omslagsfoto: Anna-Lena Ahlström Trykk: Color Print Norge AS Bidragsytere: • Bernt Roald Nilsen, Frilans journalist • Mariann Fugelsø Nilssen, Redaksjonssjef i Cappelen Damm • Jorid Mathiassen, Forlagsredaktør i Cappelen Damm • Trude Teige, Forfatter og journalist i TV2 • Raymond Vik, Informasjonssjef i Kagge forlag • Sigmund Sørensen, Forlagsredaktør i Cappelen Damm • Tom Rob Smith, Forfatter • Trude Rønnestad, Forlagsredaktør i Gyldendal • Jørn Lier Horst, Forfatter og etterforskningsleder i politiet • Ann-Louis Nerem, Forlagsredaktør i Cappelen Damm • Anja Rålm, Redaktør i Krimklubben • Chris Tvedt, Forfatter • Bernt Rougthvedt, Forfatter • Hans H. Skei, Professor i allmenn litteraturvitenskap UiO • Gunnar Staalesen, Forfatter • Eystein Hanssen, Forfatter • Øystein Wiik, Skuespiller, sanger og forfatter • Cathrine Gram, Redaktør i Tanum bokklubber • Øyvind Pharo, Forlagsredaktør i Aschehoug • Anne Iversen, Markedssjef i Schibsted forlag • Olav Gulbrandsen, Forlagsredaktør i Cappelen Damm • Nils Nordberg, Instruktør, forfatter og krimekspert • Guro Wasa, Markedssjef i Publicom Mer om krimfestivalen og oppdatert program på: www.krimfestivalen.no Følg oss på facebook! www.facebook.com/cappelendamm, www.facebook.com/krimboker eller www.facebook.com/krimfestivalen

Krimforfatternes hellige gral Aksel Sandemose skrev at «Mord og kjærlighet er det eneste som er verd å skrive om». Både i livet og litteraturen skyldes ofte mord forsmådd kjærlighet. Kriminalromanen er en sjanger med mange faste konvensjoner, og krimforfatterne risikerer å skrive variasjoner over velkjente temaer. Hvis man virkelig skal lykkes, må man finne det Chris Tvedt har kalt «krimforfatternes hellige gral»; det som skiller den ene krimromanen ut fra de andre og gjør den til noe unikt. Stieg Larsson gjorde det, ikke med sin suverene intrige, men med Lisbeth Salander-figuren – en voksen, rocka utgave av Pippi. I Norden er det et utall forfattere som forsøker å gå i Stieg Larssons fotspor, og hele den internasjonale forlagsverdenen sitter og venter på en mulig ny Larsson, Nesbø eller Kepler. Utfordringen for forfatterne er å finne gralen sin. For det er ikke nok å bruke «den nordiske krimformelen» med en blanding av samfunnsskildring, trauste nordiske menneske og grov vold. Jeg tror nøkkelen er å finne det geniale plottet – det som fengsler alle. Kanskje er det bare én i hver forfattergenerasjon som lykkes med å skape akkurat det? Cappelen Damm og Krimklubben tok initiativet til Krimfestivalen i fjor fordi vi ønsker at du skal kunne være med på å utforske det særegne ved nordisk krim. Dette magasinet er fylt med stoff om Krimfestivalens forfattere og om vårens krimbøker. Vi håper at det vil gi deg lyst til å lese flere krimromaner og ikke minst at du blir fristet til å komme på Krimfestivalen, der kan du møte mange av Nordens, ja, verdens ledende krimforfattere. Vi har også et fromt håp om at Krimfestivalen kan stimulere til at enda flere forfattere finner den hellige gralen sin.

Mer spennende stoff på Norges største forlagsblogg: www.forlagsliv.no

Knut Gørvell, festivalsjef

Den største forskjellen på et særdeles innfløkt problem i kriminallitteraturen og et i virkeligheten er at i det første tilfellet er det alt for få ledetråder, i det andre alt for mange.

Dashiel Hammet

Arrangeres av i samarbeid med

En mann jeg skygget dro ut på landet for å ta seg en søndagstur til fots, og gikk seg fullstendig vill. Jeg måtte vise ham veien tilbake til byen. Dashiel Hammet

Jeg gjør alt for en kvinne med kniv. James Bond

Mediepartner: KRIM M AGAS I N ET l e de r

intervju

kan kunsten Forfatterekteparet Kepler jobber symbiotisk, skriver så blodspruten står og fortviler sammen når deres kjæreste karakterer er på tynn is. tekst

b e r n t roa l d n i l s e n

Hva med å skrive en scene der du finner hodet i den ene enden av rommet og kroppen i den andre, begge godt marinert i en fersk blodpøl? Ekteparet Kepler vet ikke selv hvor mange som myrdes i bok nummer fire, bare at den sannsynligvis er den mest bestialske, voldelige, forjævlige i det Keplerske eventyret om Joona Linna. Hvordan blir disse helvetes scenene til? Først hjertet – så intrigen – Det begynner med at vi snakker sammen, diskuterer frem og tilbake, for å finne frem til hjertet i historien. Da er vi inne på hvilke tema det er aktuelt å kjøre kniven inn i. Svensk flyktningpolitikk, for eksempel. Eller kanskje maktmisbruk på rettspsykiatriske anstalter? Begge temaer tas opp i Sandmannen. Når hjertet er på plass, planlegger vi det som kalles intrigen. Sandmannen handler om møtet mellom Joona og Jurek, hvordan Jurek har blitt den han er, og undercoverhistorien med sirenen Saga Bauer i hovedrollen. Hver eneste scene skrives

KRIMMAG ASI N E T

k e pl e r k an k u nst e n

foto

anna-lena ahlström

lars kepler

Svensk forfatterpseudonym

Lars Kepler er et pseudonym for den svenske forfatterduoen Alexandra og Alexander Ahndoril, som står bak bestselgersuksessene Hypnotisøren, Paganinikontrakten og Ildvitnet. Interessen for hvem som skjulte seg bak psevdonymet var stor, og lenge trodde man at Henning Mankell, GW Persson eller Jan Guillou var forfatteren. Ekekteparet var etablerte individuelle forfattere før de begynte å samarbeide. Alexander (f. 1967) ble kjent for nordmenn med sin roman fra 2006, Regissøren, som omhandler Ingmar Bergman. Alexandra (f. 1966) debuterte i 2003 med romanen Stjärneborg, som skildrer vitenskapsmannen Tycho Brae.

på et ark, og innholdet er ikke statisk. Intrigen holdes levende til vi er i mål, sier Kepler. Så symbiotisk at vi bare er nødt til å tro på dem. På den tynneste is Alexandra hadde faktisk mareritt da det gikk en kule varmt i skrivingen av Sandmannen, så sterkt lever de med karakterene sine. De utsetter dem for umenneskelig motstand, og tvinger dem ut på den tynneste is, helt på grensen for hva et menneske kan tåle. Det må til for at redningen skal bli underbar. De vil alltid at det skal gå bra, men må en karakter dø, så må den det. Og de får sine yndlinger når intrigen skrider frem. Denne Reidar Frost, for eksempel. En livsnyter som hadde alt. Og mistet alt. Men kanskje han har en fremtid? Tempo, tempo, tempo! – Det er viktig at det er høyt tempo, det er vårt kjennetegn. Bøkene om Joona Linna skal være en bladvendare, leseren skal få følelsen av å fly fremover, derfor



intervju



OMTALE

vil det alltid være et tankekors hvor mye resonnement som kreves i den enkelte scene. Korte kapitler skaper en hurtig, jevn rytme, og vi legger ikke skjul på at vi henter mye inspirasjon fra filmer, sier Kepler. Vold er en annen viktig ingrediens, å beskrive den er en måte å forstå verden på. De har sett mange skrekkfilmer, lest mye om seriemordere, mye av Sandmannen er bygd på skrekkelige filmer og uhyggelige bøker. Det er uten tvil en styrke å være to når de skal beskrive så mye ondskap som Jurek har tilegnet seg. Halvparten av Kepler hadde ikke klart det alene. En dødskynisk psykopat De har lovt oss fire bøker til om Joona Linna. De utsetter ham for det verste vi kan tenke oss, bit for bit tas ifra ham når han må ta oppgjøret med den eneste han frykter. Joona viser seg å være et komplekst menneske, han våger ikke komme for nær Jurek, men sender en sirene, som skal lure Jurek med sin list og skjønnhet. Hun havner i et ubeskrivelig inferno, og vi får innsyn i hva som

skjer med et menneske som slipper en dødskynisk psykopat inn i hodet sitt. Hvordan pokker orker dere å plassere deres kjæreste karakterer i Sodoma og Gomorra, Kepler? Historien skal fortsette – Slutten på Sandmannen er et vendepunkt for Joona. Vel å merke hvis han kommer seg ut i andre enden. Han må kanskje begynne på noe nytt, ta veien et nytt sted, trene seg opp igjen. Det eneste som er sikkert, er at historien hans skal fortsette. Vi er på prate stadiet med bok nummer fem, men stresser ikke. Vi har en bra idé, og noen nye personer i ermet, sier Kepler entusiastisk. Godt nytt for Keplerfans, altså. Det kommer mer, men først skal du lese Sandmannen og bite ned noen negler, svi av noen netter og kave deg gjennom noen mareritt à la Alexandra Ahndorils. Mareritt om mord, vold og faenskap. Og om å bygge sitt liv på sandgrunn. Alt sammen skrevet som et voksent eventyr fra virkeligheten. Det er en kunst å levere krim i eliteserien. Kepler kan kunsten. 

Hvordan blir disse helvetes scenene til?

SANDMANNEN ISBN 978-82-02-38213-1 · Kr 379,Cappelen Damm · Også som lydbok Oversatt av Henning J. Gundersen Seriemorderen Jurek Walter har sittet totalt isolert på rettspsykiatrisk avdeling siden han ble tatt av Keplers krimhelt Joona Linna for tretten år siden. Jurek Walter er ingen vanlig morder, han er den eneste Linna frykter. I alle år har han vært overbevist om at Jurek har en medhjelper utenfor asylet, men ingen har trodd ham. Men en hutrende kald vinternatt i Stockholm kommer en ung, nedkjølt, dødssyk mann gående på en høy jernbanebro. Det viser seg at mannen og hans søster ble erklært døde for mange år siden, og var to av Jurek Walters siste ofre. Hvem har holdt den unge mannen innesperret i alle disse årene? Og lever søsteren? Joona Linna gjør alt for å finne henne, og den vakre politikvinnen Saga Bauer går undercover som pasient på Jureks avdeling. Det skal vise seg å få alvorlige konsekvenser, Jurek er en seriemorderpsykopat som manipulerer og dreper uten å nøle. For Linna og hans nærmeste handler det om en nervepirrende kamp på liv og død, ettersom Jurek er ute etter en lenge etterlengtet, privat hevn.

KRIMMAG A SI N E T

k e pl e r k an k u n st e n

HYPNOTISØREN

paganinikontrakten

ISBN 978-82-02-34194-7

ISBN 978-82-02-36087-0

Kr 149,- Også som lydbok

Cappelen Damm

Oversatt av Henning J. Gundersen

ildvitnet

ISBN 978-82-02-40542-7 Kr 149,- Også som lydbok Cappelen Damm Oversatt av Henning J. Gundersen

Val McDermid

– skaper arr i sjelen «Våknet i dag tidlig med hodet fullt av historier. Dessverre var klokka bare 03:48, så jeg måtte legge meg til å sove igjen.» tekst marian n fugelsø n i lssen

foto alan peebles

mere den med få ord gjør hun det slik: Sitater er fra Twitter. Val McDermid er «Det handler om kjærlighet, vennskap og nemlig utrolig aktiv på sosiale medier – også. Med 26 krimromaner på samvitsvik. Og dessuten plutselig, voldsom død». tigheten i tillegg til hørespill, noveller, Berømmelse har McDermid selv sakprosa og til i og med en barnebok, oppnådd på et plan de fleste krimforfatskjønner man at damen ikke lever noe tere kan drømme om, etter 26 romaner latmannsliv. Ikke minst er hun en raus og utgivelse på over 30 språk. Hun blir og stor formidler når det kommer til gjenkjent overalt, noe hun stadig andre krimforfatteres utgivelser. forbløffes over, siden hun selv opplever McDermid er en erfaren krimfestivaldelseg som en anonym observatør. Anonym taker- og arrangør, og har vært involvert i er hun nok ikke, men hun er en forbløfden legendariske krimfestivalen i fende kløktig iakttager av menneskelig Harrogate siden starten. Hun sier selv at psykologi, og skaper karakterer vi bryr utsiktene til å presentere omfanget og oss om, enten vi tiltrekkes eller frastøkvaliteten av moderne kriminallitteratur tes av dem. Av hennes mest avskyelige var det som fikk henne til å bli med karakterer skal Jacko Vance nevnes. programkomiteen til den første krimfesMcDermid har uttalt at han er basert tivalen som ble arrangert i Harrogate i på Jimmy Savile, og et møte hun hadde 2003. Val McDermid med ham for mange har rett og slett en år. BBC-stjernen, usedvanlig lidenskap Savile, som døde i fjor, for krimsjangeren, og ble avslørt å ha stått VAL McDERMID vi er sikre på at denne bak omfattende Skotsk forfatter, f. 1955 entusiasmen vil prege overgrep av et utall hennes deltakelse på barn. Val McDermid vokste opp i Kirkcaldy på Skottlands østkyst. Den neste boken årets krimfestival i Oslo. Hun studerte engelsk i Oxford. I McDermid skal skrive Val McDermid er seksten år arbeidet hun som handler om profileaktuell på norsk med journalist. Nå er hun forfatter ringsekspert og Forsvinningspunktet. på heltid og bor i Cheshire. psykolog Tony Hill og Boken starter med alle Hennes første bok på norsk var hans kollega Carol foreldres mareritt: En Retterstedet (2000). I tillegg til å Jordan, så gjenstår det skremmende bortføstorme bestselgerlistene har å se hvor hun henter ring av et barn. Når bøkene hennes vunnet en rekke inspirasjonen fra McDermid er blitt priser blant annet Gold Dagger. denne gangen!  spurt om å oppsum-

Stephanie Harker opplever sitt livs mareritt da hun står i sikkerhetskontrollen på O’Hare flyplass i Chicago. Hun blir tatt til side fordi hun har utløst metealldetektoren. Mens sikkerhetspersonalet oppholder henne, ser hun at Jimmy, 5-åringen hun har med seg, blir ført bort av en fremmed mann, Jimmy er og blir sporløst borte.

forsvinningspunktet ISBN 978-82-40-225-9 · Kr 369,Cappelen Damm Oversatt av Henning Kolstad

KRIM M AGAS I N ET val m c de rmi d

a n n o n s e b i la g

omtale

Mord i Stockholms skjærgård tekst marian n fugelsø n i lssen

foto: an na-lena ah lström

Mobbing – besettelse – hevn. Det finnes mange grunner til at et menneske blir en morder.

Klassisk krim = Hans olav lahlum

ISBN: 978-82-02-34619-5 Pris: Kr 149,00

ISBN: 978-82-02-37773-1 Pris: Kr 149,00

ISBN: 978-82-02-40839-8 Pris: Kr 149,00

ISBN: 978-82-02-39457-8 Pris: Kr 299,00

topps på bestselgerlista, og ble dermed Stens Viveca Sten har satt Stockholms skjærgård på krimkartet med sin serie fra Sandhamn. I bøkene gjennombrudd. Når studenten Marcus Nielsen blir funnet død i leiligheten sin, tyder sine ønsker hun å finne ut hva det er som får alt på at han begikk selvmord. Moren er et menneske til å gå til det skritt å drepe. imidlertid overbevist om at han er blitt tatt av Svenske Viveca Sten har solgt over 1 dage, og bønnfaller politiet om å etterforske millioner bøker i hjemlandet, og er solgt til 15 dødsfallet. Etterforskningen leder dem til land. Handlingen i bøkene hennes er lagt til Korsö militærleir utenfor Sandhamn. Nora idylliske Sandhamn, der forfatteren selv Linde forsøker å finne ut mer om basen hvor tilbrakte alle sine barndoms somre. Viveca kystjegerne har hatt tilhold i flere tiår. Kort Sten ble inspirert av Camilla Läckberg, Åsa Larsson, Marie Jungstedt og andre krimforfat- etter dør en annen mann som har forbindelser til Korsö. Det utvikler seg til en dramatisk tere som løfter fram ulike deler av Sverige. historie om hevn, mobbing og besettelse. Hun mente Stockholms skjærgård også Viveca Sten er både jurist og siviløkonom fortjente en plass i kriminallitteraturen. og har skrevet flere juridiske fagbøker. Hun Hovedpersonene i Sandhamn-serien er bor utenfor Stockholm med mann og tre barn kriminalinspektør Thomas Andreasson og i alderen 20, 16 og 13 år. Forfattergjerningen jurist Nora Linde, som er barndomsvenner. skjøtter hun etter arbeidstid. Hun skriver Sammen løser de forbrytelser i de idylliske etter klokka 22 på hverdaomgivelsene, der ondskapen gene og før klokka 9 i lurer under den perfekte helgene. Ifølge henne selv er overflaten. Hver bok tar viveca sten hun en mester i å utnytte utgangspunkt i ulike Svensk forfatter, f. 1959 alle ledige stunder som drivkrefter som kan få et dukker opp, for eksempel menneske til å begå drap. Viveca Sten er oppvokst i skriver hun gjerne på fly Selvoppholdelsesdrift, nag, Stockholm. Hun er utdannet eller tog. Ber du Viceca Sten økonomisk gevinst, fortvijurist og siviløkonom, og er nå beskrive seg selv med tre lelse og hevn er noen av bosatt utenfor Stockholm ord, vil hun sannsynligvis drivkreftene som kommer til sammen med mann og tre svare «driftig, sta og omtenksyne i bøkene. barn. Hun har tidligere gitt ut som». For øvrig var hun 36 I natt er du død er tittelen juridiske fagbøker, og debuterte år før hun leste sin første på romanen som nå kommer som skjønnlitterær forfatter kriminalroman – en bok av på norsk. Da den kom ut i med I de lugnaste vatten i 2008. Elizabeth George.  Sverige, gikk den rett til K RIM M AGAS I N ET

i natt er du død ISBN 978-82-0240858-9 · Kr 349,Cappelendamm · Også som lydbok Oversatt av Kari Engen Når studenten Marcus Nielsen blir funnet død i leiligheten sin, tyder alt på at han begikk selvmord. Men Marcus’ mor er overbevist om at han ble myrdet, og bønnfaller Nackapolitiet å etterforske dødsfallet. På politistasjonen er situasjonen anstrengt. Etterforsker Thomas Andreasson var døden nær seks måneder tidligere da han gikk gjennom isen utenfor Sandhamn. Politiets etterforskning av saken fører til Korsö militærleir utenfor Sandhamn. Kort tid etterpå dør en annen mann som har forbindelser til Korsö. Det utvikler seg til en dramatisk historie om hevn, mobbing og besettelse.

mo rd i sto c kho lms s kjæ rgård

omtale

intervju

Når bygdedyret våkner

Idylliske Värmland blir ikke det samme igjen etter at du har lest Ninni Schulmans gnistrende journalistkrim. t e k s t j o r i d m at h i a s s e n

foto

første romanen, nå var hun redd for hva leserne ville si. Men hun hadde ingenting å frykte, andreromanen hennes har høstet svært gode kritikker og har hatt tusenvis av fornøyde lesere. Melankoli og hverdagsrealisme I begge Schulmans bøker finnes en melankolsk grunnstemning, som mange mener er i ferd med å bli hennes litterære signatur. Hun er ikke skapt for å skrive romantiske komedier, men skriver heller om personer med hverdagslige problemer, akkurat som deg og meg. Og hun liker å beskrive bygdedyret, som våkner når noen prøver å stikke seg ut. Gjør du noe galt på et lite sted, er det ikke enkelt å kvitte seg med det mislykkede stempelet, ifølge Ninni.

Grobunn i virkeligheten Det gikk et halvt år før hun orket å begynne på nytt, og historien ble annerledes, kanskje bedre, ifølge Ninni. Underbevisstheten hadde jobbet ut nye hendelser, nye karakterer, og dermed var Ambisiøs og tungsindig det klart for pangdebut. Jenta med snø i Spør du henne hvilken av karakterene håret ble det som svenskene ofte kaller hun selv kjenner seg mest igjen i, er en kioskveltare, og Ninni Schulman ble svaret Christer Berglund, den ambisiøse umiddelbart utnevnt til Sveriges nye politimannen som av og krimdronning. Hun til lider av tungsinn. hadde funnet sin Leserne har trodd at sjanger, sine karakterer Magdalena er hennes og sitt miljø. Ninni Schulman alter ego, men det er Svensk forfatter, f. 1972 altså feil, selv om Ninni Ideen til Gutten som kjenner godt til den sluttet å gråte fikk hun Ninni Schulman er svensk journalist, med bred erfaring fra jobben Magdalena har i da en pyroman herjet i svensk media. Hun bor i lokalavisen i Hagfors. Og Sør-Sverige for noen år Stockholm, men er oppvokst på spør du henne om det siden. Ninni lurte på et lite sted i Värmland, hvor kommer flere romaner hvordan det ville være å debutromanen hennes, Jenta om karakterene i de to ligge i sin egen seng om med snø i håret (2012), utspiller første bøkene, er svaret natten og være redd for seg. Inspirasjon til romanens ja. Planen er å skrive en at det skulle begynne å handling har hun i stor grad eller to romaner til i brenne. Ninni hadde hentet gjennom sitt arbeid som samme serie, ifølge fryktet hva anmelderne nyhetsjournalist i Expressen. Ninni Schulman.  ville si da hun skrev den

KR IMMAG ASI N E T

n år bygde dy r e t våk n e r

til Tom Egeland t e kst k n u t g ø rv e l l

f o t o r ay m o n d m o s k e n

Er svensk krim bedre enn norsk? Er kjøtt bedre enn fisk? Er vin bedre enn øl? Eller for å holde oss til litteraturen: Er Borges bedre enn García Márquez? Sverige har mange strålende krimforfattere, men å sammeligne litteratur på så generell basis er umulig.

anna-lena ahlström

Ninni Schulman jobbet som journalist i Expressen, det var i 2007, drømmen var å skrive en roman. En dag åpenbarte karakteren Magdalena Hansson seg, og hun begynte å skrive i alle mulige ledige stunder. En historie ble til, og etter et par måneder hadde hun skrevet 125 000 tegn. Så satte teknikken en effektiv stopper for drømmen. Harddisken gikk rett vest, alt hun hadde skrevet forsvant, uten at hun hadde backup. Ja vel, tenkte hun. Så var det kanskje ikke meningen at hun skulle skrive bok likevel?

10 kjappe

gutten som sluttet å gråte ISBN 978-82-02-36678-0 · Kr 349,Cappelen Damm · Også som lydbok Oversatt av Kari Engen Magdalena er enslig mor og lokal journalist i lille värmlandske Hagfors. Hun befinner seg midt i livet med alt det medfører – ikke minst beslutninger om yrke og kjærlighet. I tillegg har hun en sønn med problemer på skolen. En pyroman slår til, ikke bare én gang, men tre, og et antall personer – tilsynelatende uten forbindelser – dør. Politiet er rådløse, Magdalena begynner å grave, og mordbrannene ligger som en skummel, konstant skygge over det lille lokalsamfunnet.

Hvor mye er historisk korrekte fakta i dine bøker og hvor mye er diktning? Alt det historiske og teologiske er basert på fakta. Men så dikter jeg videre, og dermed blir summen fiksjon. Folk ville blitt overrasket om de visste hvor mye som faktisk er sant i bøkene mine. Bjørn Beltø er ingen typisk krimhelt – hvorfor måtte han bli nettopp slik han er? Jeg ville gjerne skape en antihelt som ikke lignet på andre helter i krimbøker. Han er arkeolog og albino. Og nervesvak. Han er den evige outsider – samtidig som han er en som aldri gir seg. Vil du fortsette å skrive «kodekrim», eller har du helt andre planer? Både og! Jeg har slett ikke tenkt å legge kodekrimmen på hylla. Men jeg har lyst til å jobbe med helt andre typer bøker også. Så jeg skriver akkurat den boken jeg til enhver tid har lyst til å skrive. Samme hva det nå måtte være. Er karakteren eller plottet det viktigste i krimromaner? En god kombinasjon, vil jeg mene. Krim er styrt av handling og fremdrift, men uten en troverdig hovedperson som leseren bryr seg om, blir krim veldig

teknisk. Et genialt plot hjelper lite hvis det ikke befolkes av skikkelser som leserne tror på og bryr seg om. Hvor langt fra virkeligheten er norske krimromaner? Temmelig langt fra virkeligheten. Heldigvis. Hvis det er virkelighet folk vil ha, får de lese aviser.

– Vi må våge å utfordre sjangeren og oss selv.

Hvorfor blir krim både i bøker og på tv bare mer og mer groteskt voldelig? Jeg vet ikke. Kanskje et forsøk på å innhente virkeligheten? God krim trenger verken være voldelig eller bloddryppende. I hvert fall ikke detaljert og nærgående. Er krim litteraturens død eller redning? Ingen av delene. Krim er en populær del av et litterært mangfold og lever godt side om side med generell skjønnlitteratur, noveller og lyrikk. I økonomisk forstand bidrar krimmen til forlagenes økonomi. Og krimmen trekker lesere til litteraturen. Men alle vi som skriver krim, kunne med fordel hatt enda større ambisjoner om å gi krimmen større litterær dybde – både i språk og handling. Vi må våge å utfordre sjangeren og oss selv. Hvorfor er vi nordmenn så glad i krim? Sannsynligvis fordi krim er spennende og medrivende. Hvilken krim tv-serie har du likt best? De danske seriene Broen og Forbrytelsen.

KRIM M AGAS I N ET 1 0 kjappe ti l tom ege lan d

INTERVJU

Er du en person som liker store båter? Måtte du bruke mye tid på å undersøke temaet? Det er jeg virkelig ikke. Da jeg var ung, jobbet jeg en sommer på en ferge som seilte fra Island til Tyskland og England, og jeg var sjøsyk omtrent halvparten av tiden. Jeg måtte gjøre mye research på temaet, for denne opplevelsen var ikke nok til å bygge en historie på og jeg ville ikke gjøre noen dumme feil. Problemet mitt var at Island ikke lenger har noen luksusyachter, så jeg endte opp med å bli med på en tråler for å få en forståelse av kommunikasjonssystemet, som stort sett er det samme. Jeg fikk også hjelp fra en amerikaner som bor på Island og som har jobbet på en yacht. Dessuten har jeg sett på millioner av bilder på Internett for å få et inntrykk av hvordan slike båter faktisk ser ut.

– Jeg ville sikkert sove til lunsj og bli lat hvis jeg bare skulle skrive. Det ville bli for koselig for meg.

vulkansk krim Et spøkelsesskip hvor skipet er intakt, men mannskap og passasjerer er borte er utgangspunktet for Yrsa Sigurdardóttirs nye krim. t e k s t r ay m o n d v i k

foto sigu rjon ragnar

Din forrige bok, Jeg vet hvem du er, var vanskelig å kategorisere – krimroman versus thriller versus spøkelseshistorie. Hvordan vil du beskrive din nye roman, Dødsskipet? Er det mye som skiller de to romanene fra hverandre? Dødsskipet er et klassisk mysterium. Den største forskjellen mellom disse to bøkene er nok at Jeg vet hvem du er er en frittstående roman, som betydde at jeg ikke trengte å beholde alle karakterene. I Dødsskipet returnerer hovedpersonen (Tóra), derfor har jeg behandlet jeg henne pent og ikke drept henne. Hvorfor har du gått tilbake til hovedkarakteren din, Tóra Gudmundsdóttir? Den frittstående romanen var bare et pauseinnslag, og jeg hadde hele tiden tenkt å returnere til serien. Men det er utfordrende å skrive om de samme karakterene år etter år, så jeg trengte den pausen for å komme sterkere tilbake til serien. Jeg

KR IMMAG ASI N E T

v u l k ans k k r im

Er det mulig å skrive en roman fra Island i dag uten å ta for seg finanskrisen, og handler Dødsskipet i noen grad om dette temaet? En krimroman som skildrer samfunnet på en urealistisk måte, vil også bli urealistisk og miste den kunnskapsrike leseren tidlig i boken. Selv om de fleste krimromaner strekker sannheten når det kommer til kriminell oppførsel, kan de egentlig ikke tillate seg å strekke sannheten på andre måter. Herav realismen i alle andre aspekter enn den kriminelle handlingen. Island bearbeider fremdeles krisen, selv om mye har blitt bedre – snart kan man skrive en krimroman som ikke tar for seg temaet i det hele tatt.

Har du en favoritt-kriminalroman? Crooked House av Agatha Christie var en av de første bøkene jeg leste, og den forvandlet meg automatisk til en krimfan for livet. Det mest bemerkelsesverdige ved denne boken er den helt overraskende slutten med tanke på identiteten til morderen. Den blir holdt skjult på en så smart måte at man ikke kan annet enn å ta av seg hatten for det. Hvilke av dagens forfattere liker du selv å lese? Jeg leser krim og grøssere. Nå leser jeg Belinda Bauer fra England og synes hun er veldig god. Det beste er at det finnes så mange krimforfattere, så man behøver ikke lete lenge etter en god bok. Men jeg velger å ikke lese noe mens jeg skriver, så vinduet mitt for lesing er ikke så stort i løpet av et år. Dessverre. Hvem er din norske yndlingsforfatter? Thorbjørn Egner. Uten tvil. Jeg tror ikke det finnes én eneste person på Island over 2 år som ikke har sett teaterstykket Hakkebakkeskogen. Og det er også på grunn av ham at vi pusser tennene våre fra vi er så små. 

Bøkene dine er nå oversatt til flere språk enn de fleste kunne drømme om og de selges over hele verden, men du jobber fremdeles fulltid som sivilingeniør. Hva er motivasjonen din for å beholde denne jobben? Jeg vet ikke helt, men jeg elsker jobben. Det at jeg trives så godt i samspill med andre mennesker, er nok hovedmotivasjonen. Det ville jeg miste dersom jeg sluttet å jobbe. Jeg ville sikkert sove til lunsj og bli lat hvis jeg bare skulle skrive. Det ville bli for koselig for meg.

liker Tóra, hun er morsom å skrive om. Siden jeg er en entusiastisk leser av krim, vet jeg hvordan det er å ville lese om den samme hovedpersonen om og om igjen. Det betyr at man ikke trenger å bruke tid på å bli kjent med hovedkarakterene, og kan sette i gang med det som betyr noe nesten umiddelbart. Kan du kort beskrive historien i Dødsskipet? Dødsskipet handler om en savnet-sak, om hva som skjedde med et mannskap på tre og en familie på fire som forsvant mens de seilte fra Portugal til Island. Yachten ankommer kaia i Reykjavik, men det er ikke spor etter menneskene om bord. Slike maritime historier har alltid fascinert meg, som for eksempel mysteriet om Marie Celeste, og jeg har ønsket å skrive noe sånt med en moderne vri. Boken ble en bestselger på Island i 2011, så det er tydeligvis flere enn jeg som synes dette er spennende.

Har den internasjonale suksessen påvirket skrivingen din? Ikke egentlig. Jeg skriver bøker som jeg selv kan tenke meg å lese, og jeg forblir den samme, så bøkene gjenspeiler den samme stilen nå som tidligere.

dødsskipet

En yacht kommer drivende inn i Reykjaviks havnebasseng. Intet menneske er om bord. Alt synes dødt. Ægir og Lara gikk om bord i yachten i Lisboa, sammen med sine døtre – de åtte år gamle tvillingene Arna og Bylgja. Mannskapet på tre er også sporløst borte. Ingen av livbåtene er sjøsatt, og alt virker normalt om bord. Hva kan ha skjedd? Saken havner i hendene på advokat Tóra Gudmundsdóttir da Ægirs foreldre oppsøker henne for å få utbetalt livsforsikringen ekteparet hadde. Med seg har de også Ægir og Laras to år gamle datter som har begynt å ha merkelige drømmer: «Mamma min med vann i munnen ...»

ISBN 978-82-48-91267-5 · Kr 349,- · Kagge · Oversatt av Tiril Myklebost

yrsa sigurdardÓttir

Islandsk forfatter, f. 1963

Yrsa Sigurđardóttir er en bestselgende islandsk forfatter. Hun debuterte i 1998, og har skrevet både kriminalromaner og barnebøker. Hennes forrige bok, Jeg vet hvem du er ble nominert til Glassnøkkelen for beste nordiske krim i 2011, og er oversatt til en rekke språk, blant annet tysk, engelsk og amerikansk.

KRIM M AGAS I N ET

vu l kans k krim

INTERVJU

tekst sigmun d sørensen

operasjon føniks ISBN 978-82-40961-6 · Kr 369,Cappelen Damm

KR IMMAG ASI N E T

foto fredri k arff

Axel Th. Munthe og makkeren Tobben, spanere ved oslopolitiets Avdeling for spesielle operasjoner, har grå hverdager i tjenesten. Dette endrer seg raskt når de gamle kjenningene Tom Osperud og Kenneth Johansen, begge dømt for grovt ran, finner sammen igjen etter løslatelsen. Sammen med den mystiske Sjanten planlegger de et kupp som vil gjøre dem til millionærer for resten av livet, og som vil bli husket som et av de mest spektakulære i norsk kriminalhistorie. Ingenting skal stå i veien for ranet - heller ikke et drap. Axel og Tobben befinner seg snart i et heseblesende kappløp med tiden, men Axels fortid som spesialsoldat kan vise seg å være deres største hinder for å få stanset ranerne.

L ErEimk k CHame I L D r at e n e

KRIM M AGAS I N ET

krimkame rate n e

19 

OMTALE

INTERVJU



rer hva som har skjedd hittil i historien, og det som skal skje Handlingen i Operasjon Føniks foregår i kjølvannet av videre. Dessuten får jeg uvurderlige innspill til hvordan politiet terroraksjonen 22. juli. Hvordan har denne påvirket hovedjobber og hvordan de kriminelle tenker og handler. Slik vokser personene, Mostue? historien frem, og underveis må vi kanskje drive research og – Boka starter høsten etter, og Oslopolitiet er selvsagt rystet; kontakte andre kilder. Dette er en form for samarbeid som har ledelsen virker handlingslammet og engstelige for granskingsvist seg å passe oss begge godt. rapporten som er under oppseiling. Gjengkriminaliteten i byen øker, og når Axel og Tobben varsler om at et Hva slags krim foretrekker du selv å lese? stort ransmiljø kanskje er i ferd med å bygge – Som med annen litteratur, liker jeg forfattere seg opp, får de liten eller ingen oppbacking fra som klarer å skrive sanselig, og som suger meg høyere hold. En av personene vi møter jobber i sigbjørn mostue inn i et miljø og en handling med livaktige Delta, og han og kollegene er selvsagt preget av Norsk forfatter, f. 1969 personer som det nesten gjør vondt å forlate. sommerens hendelser. Jeg tror nok mange i Dessuten bør de ha noe å fortelle som blir politiet mener mye om den fatale dagen, og Sigbjørn Mostue (f. 1969) er idéhistoriker, tidligere redaktør værende i leseren etter at siste side i boka er bærer på både skyldfølelse og sinne over at det og prisbelønnet forfatter. vendt. Selvsagt bør romanen også være gikk som det gjorde. Det er imidlertid viktig å Aktuelle Operasjon Fønix er spennende. De siste årene er jeg blitt spesielt understreke at dette ikke er en roman om disse hans niende utgivelse. fascinert av amerikanske krimforfattere, som forferdelige hendelsene, men man kan ikke James Lee Burke og John Hart. Jeg liker også skrive realistisk om Oslopolitiet på denne tiden johnny brenna historiske krimromaner, hvor Rosens navn og uten å nevne det som skjedde. Norsk forfatter, f. 1964 Et skilt ved korsveien er forbilledlige i så måte. Boken beskriver et ransmiljø som bygges opp. Johnny Brenna er tidligere politiHva slags type er denne helten Axel Th. Har dere hatt Nokas-saken i bakhodet? spaner, krimpolitisk rådgiver og Munthe? – Ja og nei. Det slo oss da vi klekket ut plottet at reporter i TV 2/ALFA. Han er – Han er en tilsynelatende velfungerende enkelte fra Nokas-ranet ville begynne å slippe også hovedperson i dokumentarmann med en spennende bakgrunn, både fra ut fra fengsel i nær fremtid. Og det ga oss boken Politi & røver av Kjetil S. politiet, universitetet og som spesialsoldat i inspirasjon, helt klart. Men ingen av skikkelØstli. Tidligere har han skrevet krimboken Operasjon Helena Forsvaret. Axel er ingen brautende type, sene i boka har noe med Nokas å gjøre. Johnnys (2012) i samarbeid med Sigbjørn snarere tvert imot. Og selv om han liker erfaring med denne saken har derimot gitt et Mostue og Håndbok i selvforsvar. handling, er han samtidig både smart og spennende grunnlag for å skildre hvordan et analytisk. Axel er glad i å lage mat, han er ransmiljø kan bygges opp. Det kreves store litteraturinteressert, liker raske biler, kampressurser for å gjennomføre et stort kupp – ressport og jakt og fiske – kort sagt, en ganske så sammensatt og, surser som blir skaffet til veie gjennom annen kriminalitet i synes vi, spennende type. Denne gang letter han dessuten litt forkant. For enkelte av personene i boka skal dette bli helt fatalt på sløret rundt sin fortid i utenlandstjeneste, noe som selvsagt – både for dem selv og andre. har satt sine spor i ham. Og vi får se hvordan forholdet mellom ham og Noor, som han traff i forrige bok, utvikler seg. Tror du Toska og co. er ferdige med ran? – Det får vi da håpe. Men som vi ønsker å få frem, er det ikke Makkeren Tobben er mer old school? enkelt å komme ut etter endt soning, og å skulle begynne på et – Definitivt! Tobben er fremdeles Axels mentor, og kan gjennom helt nytt liv med en såpass tyngende ballast. Hvis valget står sin erfaring fortelle om hvordan både politiet og de kriminelle mellom NAV og drømmen om kjappe penger, er det lett å ty til har forandret seg de siste tiårene. Ifølge ham har ikke mye det man kan, nemlig kriminalitet. Og så er man havnet i utviklet seg i riktig retning, verken på gata eller i etaten, for å si klisteret igjen. det mildt, noe både Axel og kollegene får høre jevnlig. Tobben mener for eksempel at avdelingen for Spesielle operasjoner, som Du er jo en kjent ungdomsbokforfatter. Var det Johnny som han og Axel tilhører, er blitt en ren operativ avdeling som i fikk deg på tanken om å skrive krim? stedet for å være ute på gata og hente informasjon, heller blir – Nei, jeg hadde faktisk lekt med tanken før vi begynte å snakke sendt på aksjoner styrt fra oven som en slags Delta-light. Og de om å skrive krim sammen. Det morsomme var at vi var så på nye politirekruttene og den økende vektleggingen av akademia nett når det gjaldt hva slags krim vi ville skrive, og hvordan i etaten har han lite til overs for. Tobben lengter tilbake til hovedpersonen skulle være. Det er rart med det, men jeg tror gamledager – og i denne boka får han kanskje ønsket sitt begge følte at kjemien stemte og at dette ville fungere, allerede oppfylt, samtidig som han går på en alvorlig smell privat. før vi begynte med første bok. Hvordan foregår samarbeidet rent praktisk? – I korthet samarbeider vi slik at vi først klekker ut de grove linjene i plottet sammen. Med Operasjon Føniks skjedde det for øvrig på toget ned til Sandefjord, på vei til et foredrag vi skulle holde i en bokhandel om den første boka vår, Operasjon Helena. Deretter begynner jeg å skrive, med til tider daglig kontakt med Johnny pr. telefon. Da spiller vi ball med hverandre, og diskute-

KRIMMAG A SI N E T

k r imk ame r at e n e

Friluftsliv står sentralt i Axels liv. Er det en interesse du deler med ham? – Ja, jakt og fiske er nærmest hellige lommer jeg ikke kan være foruten – akkurat som Axel. Her er han for øvrig ganske typisk for mange i politiet. Det er få steder man kobler ut like godt som ute i naturen, og for Axel fungerer både trening og friluftsliv som en ventil når trykket i ham blir for høyt. 

Spenning fra Saudi-Arabia t e k s t j o r i d m at h i a s s e n

Zoë Ferraris kombinerer det beste fra tradisjonell krim med å skildre kvinneliv i en av de mest lukkede kulturene i verden. skumle kreftene som er involvert i menneskeFerraris debuterte med romanen Rød sand. Romanen ble raskt en bestselger, og er utgitt i handel i Saudi-Arabia. Det er en spennende historie om mord og bedrag i skyggefulle mer enn 30 land. Med denne boken åpnet hun døren inn til et land og en kultur som var bakgater og isolerte ørkener. Zoë Ferraris får alltid gode kritikker for sine fjern og fremmed for mange. bøker, og hylles både for sitt gode språk og Også i oppfølgeren, Slørets by, er det sine evner til å skape spenning. Den britiske kvinnene i Midtøsten som står i sentrum. Et avisen The Guardian skriver om En verden av mishandlet lik av en kvinne blir funnet på fremmede: «Ferraris’ skarpe psykologiske stranden i Jeddah, Saudi-Arabia. Etterforsker observasjoner gjør karakterene hennes Ibrahim frykter at han skal granske nok en levende, og hun har en sikker sans for tid og håpløs sak. Å finne døde kvinner er uhyggelig sted. Stappfull som den er av dårlige politivanlig i en by der kvinnenes slør gjør dem menn, falske ledetråder og uventede vendinanonyme, både som levende og som døde. ger, er dette ypperlig krim ispedd en forfrisMen Katya, en av de få kvinnene ved krimikende kulturanalyse.» nalteknisk avdeling, bestemmer seg for å Dette er en forfatter som har førstehånds finne identiteten til kvinnen og finne morderen. kjennskap til miljøet hun skriver fra. Som Ferrari har uttalt at hun skrev Slørets by fordi 19-åring ble hun gift med en hun ønsket å gi et bredere saudi-palestinsk beduin hun perspektiv på Jeddah, en by møtte i San Francisco. Hun hun omtaler som svært flyttet til Jeddah like etter kompleks og variert. zoë ferraris den første Golf-krigen for å To bøker var imidlertid ikke Amerikansk forfatter, f. 1970 bo sammen med ham og nok til å vise byens komplekhans familie. En av de sitet, og Ferraris er nå ute Zoë Ferraris flyttet til Saudierfaringene hun har gjort med sin tredje roman: En Arabia like etter den første Golfseg etter å ha bodd i Saudiverden av fremmede. Også krigen for å bo sammen med Arabia, er at det ikke bare er her treffer vi etterforskerpasin daværende ektemann og kvinnene som lider i ret Ibrahim og Katya. Denne hans familie, saudi-palestinske beduiner som aldri før hadde samfunn med kvinneundergangen er det Ibrahims møtt en amerikaner. Hun er nå trykking. Ifølge Zoë Ferrari er elskerinne, Maria, som blir skilt fra sin ektemann og bor i også mennene ofre, og ikke sporløst borte, og Katya San Francisco sammen med sin tyranner, slik vi i Vesten har avdekker et drap som datter. lett for å se dem.  forbinder Maria med de

en verden av fremmede ISBN 978-82-02-39526-1 · Kr 349,Cappelen Damm Oversatt av Eve-Marie Lund En verden av fremmede er en spennende historie om mord og bedrag i Saudi-Arabias skyggelagte bakgater og isolerte ørkener. Boken skildrer livet til kvinner i en av de mest lukkede kulturer i verden. Ikke minst vever prisbelønte Zoë Ferraris sammen en fortelling om psykologisk spenning rundt en utspekulert seriemorder og de skumle kreftene som er involvert i menneskehandel i Saudi-Arabia.

KRIM M AGAS I N ET s pe n n i ng fra sau di-arabia

essay

44 Barn

trilogien Tom Rob Smith er kalt «vår tids John le Carré». Her skriver han om det å konstruere en trilogi. tekst tom rob smith

tom rob smith

Engelsk forfatter, f. 1979 Etter endt utdannelse på Cambridge jobbet Tom Rob Smith som tekstforfatter for TV før han gav ut sin bestselgende debutroman Barn 44 i 2008. I sin siste bok, Agent 6, tar Smiths russiske helt, Leo Demidov, på seg sin mest personlige sak så langt.

KRIMMAG ASI N E T

bar n 4 4 -t r i l o gi e n

En av de mest spennende utfordringene med å skrive en trilogi, er å skape sammenhenger utover det gjentagende persongalleriet. Det er klart at det ikke finnes regler for hvordan man skal skrive, men det slår meg at om du har bestemt deg for tre bøker i stedet for én, så må du bruke den beslutningen kreativt. Som en som liker å rusle rundt i gamle kirker, i England eller på mine research-reiser til Russland, har jeg sett mange tredelte alterskap. Formatet på disse innbyr til å presentere tre bilder som kan sees i en hvilken som helst rekkefølge, bilder som kan stå på egne ben, men som er sterkest når de vurderes samlet. Tallet tre har sterk signaleffekt for en hvilken som helst forfatter. Det henviser til en tre-akts struktur og antyder at bøkene forteller én overbyggende historie som ender opp i en tilfredsstillende avslutning. Men en trilogi er ikke en enorm roman delt opp i tre. Leseren må bli tatt med på en reise i løpet av hver enkelt roman. Videre, siden mange lesere vil oppdage romanene i ulik rekkefølge, bør de få en mulighet til å få tilrettelagt opplevelsen på sin måte. Det må være like fascinerende for en leser som begynner med slutten å bygge sitt forhold til romanene, som for en som har fulgt dem fra begynnelsen. I bredeste forstand forteller ikke mine tre romaner bare historien om hovedpersonen Leo Demidov, men historien om det sovjetiske regimet. Det starter med den stalinistiske paranoiaen og frykten, etterfulgt av den moralske forvirringen som fulgte diktatorens død, som står i sentrum for min andre bok, Den hemmelige talen, og ender til slutt med Agent 6 og beskrivelsen av et helt imperium i forfall, uttrykt gjennom okkupasjonen og invasjonen av Afghanistan. Likevel, sett bort fra historisk og biografisk kronologi, så må bøker innen en fiksjonstrilogi spille på hverandre i en eller annen forstand. I Barn 44 ønsket jeg å bruke etterforskingen av en forbrytelse til å utforske samfunnet forbrytelsen fant sted i – ikke ved å konsentrere meg om det krimtekniske eller prosedyrer, men å se på måten det kommunistiske Russland prøvde å hevde at det ikke fantes noen kriminalitet i dets utopiske samfunn på et tidspunkt en rekke forferdelige mord fant sted. På en måte

handler det mer om reaksjonen på kriminalitet, enn kriminaliteten. Det handler om en mann som sloss mot et politisk system som nektet å gi ham adgang til sannheten. I Agent 6 speiler jeg dette, fascinert av den emosjonelle slagkraften i en briljant skarp og besluttsom etterforsker som forsøker å løse mordgåten om hvem som drepte en han elsker, i en tid hvor geopolitiske forhold gjør det umulig å få tilgang til åstedet for ugjerningen. Hvordan lever du med å vite at etterforskningen ikke har vært annet enn en dekkoperasjon – og uten å kunne stille noen til ansvar, ikke engang med mulighet til å sette en fot i landet der overtredelsen fant sted? Nok en gang møter etterforsker Leo Demidov politiske hindringer i sitt forsøk på å løse den viktigste saken i sitt liv. Videre benyttet jeg meg av paralleller og gjenklanger som strukturelle teknikker på tvers av de tre bøkene for å få ulike vinkler på lignende ideer. I Barn 44 er Leo Demidov en offiser i MGB, en del av det hemmelige politiapparatet. Leo er vitne til det hemmelige politiets brutalitet, han er en del av det og vender seg mot det. I Agent 6 blir han sendt som sovjetisk rådgiver til Afghanistan, hvor han beordres til å hjelpe til med å skape et afghansk hemmelig politi. Han ser med mismot og fortvilelse at en ung, idealistisk afghansk kvinne gjør de samme feilene som han selv gjorde ved å bli statlig sikkerhetsoffiser for, som hun tror, å bygge et bedre land. Det var fascinerende å snu om på den relasjonen jeg skapte i Barn 44. På samme måte kan man gjenkjenne kombinasjonen av Leos karaktertrekk som ung mann i Barn 44, i den amerikanske kommunisten Jesse Austin, en karakter basert på sanger og idrettsutøver Paul Robeson, i Agent 6. De to er et interessant par, like på mange nivåer, begge intenst troende, men der Leos idealisme slår sprekker, står Austin fast selv når hans karriere og rikdom tas fra ham, selv når han konfronteres med den forferdelige sannheten om det sovjetiske regime. Så, med trilogien ved veis ende håper jeg å ha skapt tre bøker som ikke bare står for seg selv, men også danser med hverandre. 

agent 6 ISBN 978-82-02-37531-7 · Kr 369,Cappelen Damm Oversatt av Pål F. Breivik Moskva, 1965. Leo Demidovs verste frykt blir virkelighet og et tragisk mord ødelegger alt han er glad i. Han ser ingen annen mulighet enn å ta saken i egne hender, selv om han er tusenvis av mil fra åstedet. Fra New Yorks bakgater, til fjellene i Afghanistan, Leo lar ingenting hindre ham i jakten på den ene personen som kjenner sannheten: Agent 6.

barn 44

den hemmelige talen

ISBN 978-82-02-29819-7

ISBN 978-82-02-34195-4

Kr 149,-

Cappelen Damm

Oversatt av Erik Johs. Krogstad

Oversatt av Pål F. Breivik

KRIM M AGAS I N ET

barn 44-tri lo gi e n

INTERVJU

skutt blir den som ...

For Bernt Rougthvedt er krigen en utømmelig kilde til både fakta og fiksjon. Årets bidrag er en vaskeekte maske-krim. tekst

Hva er det med krigen som fascinerer deg så voldsomt? – Kort og godt fordi vi fortsatt vet for lite om den. Dette gjelder ikke minst de nordmenn som havnet på den gale siden – etter krigen er det skrevet svært lite om dem, i alle fall når vi tar i betraktning at det faktisk var de som tyskerne satte til å styre landet i de fem okkupasjonsårene. Da jeg skrev biografiene Det ariske idol (medforfatter: Terje Emberland) og Med penn og pistol, hadde jeg derfor gleden av å avdekke nytt stoff om blant annet nordmenns krigsinnsats på Østfronten, om det norske politiets betydning for okkupasjonsregimet og om de indre konfliktene i nazistyret. Jeg hadde følelsen av å være med på å kartlegge et nyoppdaget kontinent. Hvor mye er diktning og hvor mye har du hentet fra virkeligheten i årets bok, Tårn? – Da jeg skrev Tårn, var jeg bare opptatt av at det skulle bli en mest mulig spennende og fartsfylt historie – den er altså ren

KR IMMAG A SI N E T

sigmund sørensen

foto

fredrik arff

diktning. Men samtidig har jeg holdt meg innenfor en temmelig rigid ramme; alt i boken skulle kunne ha hendt under krigen. Jeg har også vært på utkikk etter trekk fra okkupasjonstiden som i ettertid smaker av B-film og såkalt pulp fiction, som for eksempel at motstandsgrupper hadde maskemøter og brukte dekknavn på hverandre. Men den viktigste grunnen til at Tårn foregår under krigen er at 1940– 45 var en svært paranoid tid for de som var aktivt med i kampen, og følgelig en perfekt setting for en thriller. Gestapo hadde muldvarper i Hjemmefronten, på den annen side kunne NS-folk og frontkjempere bli rekruttert til hemmelig motstandsarbeid. Alle man møtte kunne være noe helt annet enn det de utga seg for. Fortell om researcharbeidet som ligger bak! – Researcharbeidet er en skikkelig bonus når du skal skrive en underholdningsroman lagt til krigsårene. Da jeg arbeidet med en biografi om politiminister Jonas Lie, strevde jeg nesten livet av meg med å

s k ut t b l i r de n s om …

få oversikt over alle deler av okkupasjonsregimet i Norge. Lie måtte jo forklares ut fra konteksten han handlet innenfor. Men da jeg skrev Tårn, kunne jeg drive research på mikronivå. Jeg måtte vite hvilke Oslorestauranter folk besøkte, når de var åpne og hva slags klientell som frekventerte de forskjellige utestedene. Jeg måtte vite hva slags julegaver som var tilgjengelige i Oslos butikker i 1944 – og det var ikke rare utvalget. Ja, Oslo virker ganske så spennende under krigen med uteliv, øl og schnaps. Jeg trodde det bare var rasjonering og elende? – Det var det, også. Men på tross av danseforbud, begrenset alkohol- og tobakktilbud og matrasjonering fortsatte forbløffende mange oslorestauranter å holde det gående under krigen. Og folk gikk på byen hvis de hadde råd. Jøssingene hadde ofte sine egne utesteder og nazistene sine, men det fantes også restauranter og kafeer hvor «de stridende parter» kamperte sammen.

Men hvordan kan Oslo-gutten Erik Fjeld gå rundt i byen i nazi-uniform uten å bli angrepet av rasende landsmenn? – Det er klart det var vågalt når en motstandsmann bar naziuniform – folk visste jo ikke at det var en forkledning. Så Fjeld måtte alltid regne meg at han kunne bli overfalt i en mørk bakgate eller rett og slett bli likvidert av andre motstandsgrupperinger. For å minimalisere sjansen for avsløring var det bare en håndfull innvidde som visste at han bar naziuniformen for å kunne infiltrere tyske miljøer. Var det hardere fronter mellom nordmenn og tyske soldater i Oslo enn andre steder i landet? – Gestapoagenter, statspolitifolk og ledende NS-menn syntes nok Oslo var et utrygt sted å oppholde seg – i alle fall mot slutten av krigen. Motstandsbevegelsen trappet opp sabotasjeaksjoner, attentater og likvidasjoner i denne perioden, og mye av dette fant sted i hovedstaden. Politiminister Jonas Lie og Stapo-general Karl A. Marthinsen mente at det foregikk en regulær krig mellom Hjemmefronten og okkupasjonsregimet i Oslo. Det er nok noe overdrevet, men likevel gikk det ikke mange dager mellom hver gang en person ble skutt på åpen gate eller et bygg gikk i luften. Jeg får litt Tarantino-følelsen av å lese denne boken. Det virker som om du har skrevet med et lurt smil i skjegget? Du leker litt med sjangeren? – Ja, det er hele poenget – krim skal være uhøytidelig og lekent. I Tårn har jeg for eksempel moret meg med å legge inn referanser til G. K. Chestertons The Man who was Thursday, Agatha Christies And then there was none, Edgar Wallaces The Crimson Circle og Ian Flemings James Bond-bøker. Dette er selvsagt helt uinteressant for leserne, som mest sannsynlig ikke har lest disse utgamle bøkene – men for meg er det viktig å pusle med sånt under skriveprosessen, rett og slett fordi jeg synes det er gøy. En krimforfatter bør helst ikke ha høyere ambisjoner enn det. Jeg synes det er misforstått når krimforfattere plutselig vil sidestilles med seriøse forfattere. Krim er underholdningslitteratur, og det eneste en krimforfatter bør ta seriøst er intrigen eller plottet. Hvis ikke ender man opp med enten å skrive en roman som ikke er krim eller så skriver man en krimroman som ikke er særlig spennende. Dessuten synes jeg vår tids krimforfattere burde være mer opptatt av klisjeer. Klisjeer har jo alltid vært et kjennetegn på sjangeren og må være med

for at boken skal bli gjenkjennelig som krimroman. Derfor foretrekker jeg å skrive om skurker med monokkel og mensur-arr fremfor skurker med oppveksttraumer. Ligner du andre norske krimforfattere i stilen? – Hvis spørsmålet er om jeg ligner stilmessig på noen moderne norske krimforfattere, så er svaret helt sikkert nei. Hver gang jeg prøver meg på en Nordic Noir, gir jeg opp før jeg kommer halvveis. Men jeg har til gjengjeld lest mye av de norske krim-pionerene, spesielt Stein Riverton (Sven Elvestad), Fridtjof Knutsen, Max Mauser (den senere politiminister Jonas Lie) og André Bjerke, og siden de er en stadig kilde til inspirasjon, så låner jeg nok innimellom fra disse fire. Favorittforfatterne innen sjangeren er imidlertid utenlandske. Arthur Conan Doyle, G. K. Chesterton og John Dickson Carr når det gjelder klassisk detection, Eric Ambler, Ian Fleming og Alistair MacLean når det gjelder thrillere. Av moderne krim leser jeg bare Fred Vargas og Paul Halters bøker – begge er for øvrig franske forfattere. Tilbake til norske krigshelter: Max Manus, Kjakan, Gregers Gram, Jan Baalsud … Hvem beundrer du mest? Svaret er helt klart Gregers Gram, uten forkleinelse for noen av de andre. Gram virker på meg å ha hatt enn mer solid og gjennomreflektert ideologisk forankring enn mange andre motstandshelter. Han advarte mot Hitler og nazismen i mange år før krigen kom til Norge, og han mente at den anti-nazistiske kampen var mye viktigere enn spørsmålet om han selv skulle overleve eller ikke. 

tårn

bernt rougthvedt Norsk forfatter, f. 1956

Bernt Rougthvedt (f. 1956) har sammen med Terje Emberland blant annet skrevet den Rivertonprisnominerte Stormlaget. Alene er han mest kjent for den Bragepris-nominerte biografien Riverton. Sven Elvestad og hans samtid og Med penn og pistol. En biografi om politiminister Jonas Lie.

Oslo, høsten 1944. Krigen går mot slutten, og motstandsbevegelsen har trappet opp kampen mot det tyske okkupasjonsregimet. Bygninger blir sprengt, ledende nazister blir bortført eller skutt på åpen gate. Erik Fjeld arbeider på grunnplanet i motstandsorganisasjonen H7, da han en dag blir valgt til å erstatte en av De fem i organisasjonens hemmelige ledelse. Fjeld oppdager snart at alt ikke er som det burde være i H7-ledelsen. En natt er han vitne til at en ung kvinne blir myrdet, og snart er han viklet inn i et komplott som først når sitt klimaks da kong Haakon 7. kommer tilbake til Norge etter krigen. Før den tid har H7 blitt rullet opp, og Fjeld må etterforske komplottet samtidig som han er på flukt fra Gestapo.

ISBN 978-82-02-40962-3 · Kr 369,- · Cappelen Damm

KRIM M AGAS I N ET

s ku tt bl i r de n s om …

essay

tekst

ch ris tvedt

foto

mehmet turgut/devianart

Seriemordere er motoren i mange moderne kriminalromaner, men det er intet moderne fenomen. Et aspekt ved det å være krimforfatter som jeg ikke hadde tenkt på før, er at det gir meg et profesjonelt alibi for å meske meg med historier om blod, vold, og drap. I mitt yrke kalles det nemlig research. I forbindelse med arbeidet på min siste roman Av jord er du kommet leste jeg for eksempel alt jeg kom over om seriemordere. Det synes å være forbløffende mange av dem der ute, selv etter den strenge definisjonen til FBI, som er minimum tre drap begått på forskjellige tidspunkt, og med en nedkjølingsperiode mellom drapene. På 90-tallet estimerte FBI at det fantes 125 aktive seriemordere bare i USA. (De må for all del ikke forveksles med massemordere, som altså dreper mange ofre på samme tid.) Et amerikansk mareritt Den moderne kriminallitteraturen elsker seriedrapsmenn. Ikke alle er fornøyd med den trenden, men forbryteren som dreper igjen og igjen, drevet av et patologisk behov, synes å utøve en uimotståelig tiltrekning på både krimforfattere og lesere. Selv om vi vanligvis tenker på seriemord som et amerikansk fenomen, så kan det godt hende at akkurat det helst er et resultat av amerikanernes unike evne til å popularisere sine mareritt, for bare et lite dykk i materien er nok til å slå fast at de finnes overalt og til alle tider. Det er i hvert fall sannsynlig at historiens første kjente seriemorder var kineseren Liu Pengli.

KRIMMAG A SI N E T

smak e n fo r b l o d

Han var fetter av keiser Jing fra Han-dynastiet. I år 144 før Kristus utnevnte keiseren sin fetter til konge av Jidong. Liu Pengli dro øyeblikkelig på en rundreise i sitt nye rike. På veien myrdet han en god del av sine undersåtter for moro skyld. I årene som fulgte dro han på slike drapsturneer med jevne mellomrom. Da keiseren omsider ble gjort oppmerksom på galskapen, hadde kongen drept minst hundre mennesker. Straffen sto selvsagt i forhold til forbrytelsenes alvor. Liu Pengli mistet nemlig sin status og alle sine titler, og endte opp som en vanlig mann! «Rekorder» i antall drap Den som har vært ansett som den mest aktive av alle seriedrapsmenn gjennom alle tider har vært Thug Behram, en leder i den indiske Thuggee-kulten som var beryktet for å overfalle og drepe reisende. Denne kulten, som ofte blir assosiert med hindugudinnen Kali, burde være velkjent for alle som har hatt gleden av å se Indiana Jones and the Temple of Doom. Det blir påstått at Thug Behram skal ha kvalt 931 mennesker i perioden fra 1790 og frem til 1830. Det hefter imidlertid noe usikkerhet ved dette tallet. Det gjør det også ved antallet ofre som tilskrives den ungarske aristokraten Elisabeth Bathory, men i hvert fall noen kilder hevder at hun torturerte og drepte så mange som 650 unge KR I MMAGAS I N ET

no e n blad fra s e ri emo rde re ns bo k

27 



1 Elisabeth Bathory

2 Johann Unterweger 3 Thug Behram 4 Liu Pengli

kvinner! Myten vil også ha det til at Elisabeth, som på dette tidspunktet hersket over Transylvania (hjemtraktene til Dracula!), begikk sine forbrytelser for å bade i jomfrublod. På den måten mente hun å kunne bevare sin ungdom og skjønnhet. Elisabeth Bathory ble aldri stilt for retten, da man mente at dette kunne virke negativt på aristokratiets omdømme. Det hadde de nok rett i, men i 1610 ble hun i det minste satt i husarrest, og der satt hun til hun døde. Mord og litteratur Den seriemorderhistorien som har gjort mest inntrykk på meg, er imidlertid av adskillig nyere dato. Historien om Johann Unterweger handler nemlig om både mord og litteratur, og jeg er interessert i begge deler. Han var østerriker, født i Wien 1950. Moren var prostituert, faren sannsynligvis en amerikansk soldat. I 1974 ble Johann Unterweger dømt til livsvarig fengsel for drapet på en atten år gammel prostituert. Han hadde kvalt piken med hennes egen bh. Så langt er hans historie trist, men ikke oppsiktsvekkende. Johan Unterweger burde ha forblitt i kriminalhistoriens underskog, nok en navnløs morder blant mange andre, og slik ville det nok også ha gått hvis det ikke var for litteraturens makt. Da han ble arrestert, var Unterweger i praksis analfabet, men i fengselet lærte han seg å lese og skrive, og han var en ivrig elev. Først pløyde han seg med stor appetitt gjennom hele verdenslitteraturen, deretter begynte han å skrive selv. Og han skrev godt, viste det seg. Noveller, dikt og skuespill strømmet fra hans penn. Han ble mer og mer kjent. Stykkene hans ble oppført, og hans selvbiografi Fegefeuer – eine Reise ins Zuchthaus, ble til og med filmet. Unterweger markedsførte seg selv som reformert, han var blitt et nytt og bedre menneske gjennom kunsten, og østerrikske intellektuelle bet på. Under ledelse av Elfriede Jelinek, som fikk Nobels litteraturpris i 2004, reiste det seg en opinionsstorm for å benåde Johan

KR IMMAG A SI N E T

smak e n fo r b l o d

Unterweger. Den 23. mai 1990 ble han endelig løslatt, etter sigende resosialisert og rehabilitert. For Wiens liberale kulturelite var det en triumf, et bevis på litteraturens legende kraft. Unterweger ble raskt en yndling i Wiens kulturliv. Han var sjarmerende og pen, hadde drag på damene, skrev litteratur, var aktiv i samfunnsdebatten, ledet tv-programmer, og jobbet som journalist. Dessverre fortsatte han også med å myrde kvinner, men det var det ingen som visste. Politiet fant senere ut at han drepte seks bare i løpet av det første året etter at han ble løslatt. Da han var i Los Angeles i 1991 for å skrive om forskjeller i den amerikanske og den europeiske holdningen til prostitusjon, drepte han tre chris tvedt prostituerte i løpet av turen. Norsk forfatter, f. 1954 Han ble tatt til slutt, i 1992, og siktet for tolv drap, men Bergenseren Chris Tvedt har absurd nok protesterte studert jus og litteraturfremdeles kultureliten i vitenskap og arbeidet heltid Østerrike og mente han var som advokat. Etter debuten i offer for et komplott! Det 2005 med Rimelig tvil, ble han forfatter på heltid. Siden hersker imidlertid liten tvil debuten har Tvedts til nå fem om at Johan Unterweger var bøker om forsvarsadvokaten skyldig. Bevisene var Michael Brenne blitt oversatt til overveldende, og han ble flere språk. I 2010 ble han tildelt dømt i første instans. Før Rivertonprisen for Dødens sirkel. ankesaken kom opp hengte Hans siste roman, Av jord er du den østerrikske litteraturens kommet, kom i 2012, og han «enfant terrible» seg i cellen. kommer med ny krim til høsten. 

essay

og en vanlig mann, og likevel en uvanlig mann. Han må være, for å bruke en forslitt frase, en mann av ære», som Raymond Chandler uttrykte det. Thrilleren, på sin side, handler ikke primært om etterforskere som oppklarer en forbrytelse som allerede er begått, men snarere om helter som må hindre en motstander i å gjennomføre sine onde planer. Thrilleren forteller nervepirrende historier om mennesker som står overfor et fatalt dilemma, en umulig klemme eller farefylt situasjon som følge av omstendigheter og tilfeldigheter de ikke har vært herre over, kanskje på grunn av noen feilgrep i fortiden de har vært uvitende om. Hverdagen er snudd på hodet, og det er ingen vei tilbake. Fiksjonen skaper på denne måten en følelse av utrygghet som leseren (eller filmseeren) deler med hovedpersonen. For å komme ut av situasjonen, må helten påta seg et farefylt oppdrag, det være seg å hente et gammelt manuskript, gjennomføre en flukt eller redningsaksjon eller løse et mysterium. Hovedvekten ligger på heltens opplevelser av konstant fare, av å bli forfulgt eller overvåket, og spenningen som skrus til mens boka eller filmen jager fram mot klimakset. Seriemorderens inntogsmarsj Mange moderne spenningsromaner er hybrider av hardkokte politiromaner og thrillere, og i særdeleshet seriemorderthrillere. Thrillerens onde skurk ble på 1990-tallet en seriemorder, jaget av politiet. Politietterforskeren kom i en thrillerlignende nærkontakt med morderen. Ingen seriemorder er mer mytisk enn kannibal-psykiateren Hannibal Lecter i Thomas Harris’ roman The Silence of the Lambs, gitt evig liv av Anthony Hopkins i filmversjonen. Fortsatt er seriemorderen en gjenganger i thrillerne, og de spektakulære og utspekulerte drapsmetodene og den sadistiske volden som har kommet inn i kriminallitteraturen de siste 20 årene, er kommet fra seriemord-thrilleren og 90-tallstrenden med splatterfilmer og gladvold à la Quentin Tarantino. Aschehoug forlag har i flere år vært kjent for sine sterke krimforfattere. Jo Nesbø, Unni Lindell og Tom Egeland beveger seg alle i sjangerfeltet mellom kriminalromanen og thrilleren. Blant høstens bøker 2012 var det særlig to som bemerket seg på thrillersiden av spenningssjangeren, Aslak Nore og Tom Kristensen, den første med romanen En norsk Øyvind PHARO spion, den andre med nok en Forlagsredaktør, f. 1949 spennende finansthriller, Øyvind Pharo er forlagsredaktør Korsbæreren. i Aschehoug, musikkjournalist Spionromanen blir ofte og aktiv bakmann i blueskalt en storpolitisk thriller, miljøet, ikke minst Notodden og deler kjennetegnene med Blues Festival. thrilleren gjennom at helten

Tom Kristensen og Aslak Nore er to viktige eksponenter for bredden i den moderne, norske thrilleren.

er plassert i en krisesituasjon som handler om liv og død, om nasjonens sikkerhet og i sin ytterste konsekvens om menneskehetens overlevelse, hvis man tenker i retning dommedagskatastrofethrillere. Spionthrillerens begynnelse regnes til Erskine Childers’ The Riddle of the Sands (1903) som handler om en ansatt i det engelske utenriksdepartement som blir med en venn på seiltur og finner ut at tyskerne planlegger invasjon av England. Planen var utarbeidet av en engelsk forræder. Invasjonen blir avslørt og avverget av de to. Boka ble en stor suksess og regnes som en forløper for de britiske etterretningsthrillerne. Ifølge Ken Follett er dette den første moderne thrilleren. Den etablerer formelen for spionromanen. Det er denne sjangeren Aslak Nore skriver seg opp mot med sin bok om Norge i verden, hvor den norske etterretningsoperatøren Peter Wessel må hindre angrep på norske interesser i Afghanistan. Da finansmannen Tom Kristensen brakdebuterte med romanen En kule (2002) var han nokså alene blant norske thrillerforfattere om å skrive fra aksje- og finansmiljøet i det nyrike Norge. Den gangen sa han, og det har han gjentatt, at det han skriver om, er «anledning skaper tyv». Anslaget i En kule hadde visse likhetstrekk med John Grishams amerikanske suksessroman The Firm (Firmaets mann), som skildret en nyutklekket jurists møte med advokatfirmaet som viste seg å være i mafiaens klør. Kristensen skildret hvordan en ung aksjemegler gjennom jobben blir fanget i et skjebnesvangert nett av svindeloperasjoner. Denne boka ble starten på et thrillerforfatterskap av internasjonalt format. I Korsbæreren tar han for seg forbindelser mellom norsk finans og den japanske jakuza-mafiaen. Selv om thrilleren bergtar stadig flere lesere, er det ingen moderne oppfinnelse at fortellinger skal dirre av liv og drives av et høyt tempo frem mot et actionfylt klimaks som – ja, får deg til å grøsse. Homers årtusener gamle heltedikt om Odyssevs’ ti år lange farefulle hjemferd i Odysseen, om hans kamp for å komme hjem til Penelope, er også en slik handlingsmettet, fartsfylt eventyrberetning. Odyssevs var en kriger, men hans fremste egenskap var snarrådigheten, slik som hos Jo Nesbø-figuren Harry Hole. Kanskje må vi regne Homer som den første thrillerforfatteren. 

Helten er den siste ærlige purk.

n e r e l l i r h T

Den snarrådige helt i kamp på liv og død

t e kst øy v i n d p h a ro

Tidligere var det her til lands vanlig å bruke uttrykket «grøsser» om en viss type bøker, filmer og TV-serier med spenning så intens at du følte det på hele kroppen, men i dag virker det som om ordet er blitt erstattet av «thriller», den engelske varianten av ordet. En thriller skal altså få oss til å grøsse. Det er hele dens eksistensberettigelse. Men OK, fra nå av sier vi thriller. Thrilleren er en raskt voksende undergruppe innenfor spenningssjangeren. Den grenser til det ubehagelige. De som leser thrillere eller ser thrillere på film og TV, oppsøker dette ubehaget, et slags sitrende lystgrøss.

KR IM MAG A SI N E T

thrilleren

Halvbroren til kriminalfortellingen Thrilleren kan billedlig talt kalles halvbroren til kriminalfortellingen. I sjangerkrim er det lovbruddet det handler om. Forbrytelsen – nesten alltid et drap – skal oppklares, og den skyldige skal pågripes. Drapet er utgangspunktet, og leseren skal være med etterforskeren i oppnøstingen av saken. Kriminalromanen kan være en klassisk whodunit-mordgåte eller en hardkokt fortelling som foregår i en nådeløs storby med korrupt politi og mafia som egentlige motstandere. Helten er den siste ærlige purk, eller en privatdetektiv som «må være en komplett mann,

KRIM M AGAS I N ET

th ri l l e re n

INTERVJU

Hvordan har du opplevd det å debutere som romanforfatter i så voksen alder? – Etter mer enn 30 år som journalist i forskjellige aviser, radio og tv har det vært helt fantastisk å kunne fantasere fritt. Jeg har for det meste jobbet som undersøkende journalist, og da kan man selvfølgelig aldri dikte, så det var en fin opplevelse. Og så er jeg naturligvis overrasket over at boken er blitt så godt mottatt av så mange lesere i Danmark. Du bodde selv på barnehjem de første årene av ditt liv. Hva har det betydd for skrivingen av denne romanen? – Det ga meg adgang til en verden jeg kjenner bedre enn de fleste og dermed en direkte inngang til et av bokens store temaer: Barns ensomhet, barn som blir sviktet, og forholdet mellom barn og foreldre. Er det mulig for neste generasjon å gjøre tingene bedre enn foreldrene gjorde – eller gjør vi de samme feilene i slektsledd etter slektsledd?

Har du lyst til å møte dine norske halvsøsken og din far nå, hvis han fortsatt lever? – Selvfølgelig ville det være spennende å møte faren min og ikke minst mine halvsøsken. Jeg har jo alltid vært enebarn, så det kunne vært morsomt å plutselig få søsken.

Hvorfor valgte du å gjøre historien om de syv barnehjemsbarna til en kriminalroman? – Jeg har alltid elsket krim. Og selv om Det syvende barnet er en stor fortelling om foreldre og barn og den tiden vi lever i, så ville jeg gjerne binde den sammen med spenning, mystikk og et gåtefullt dødsfall som ikke blir oppklart før helt til slutt.

Barnehjemsbarnas mystiske skjebner Det syvende barnet har tatt Danmark med storm. Erik Valeurs samfunnskritiske krimdebut fra barnehjemsmiljø gjør inntrykk. tekst an n e iversen

KR IMMAG ASI N E T

bar n e h j e ms bar nas myst i s ke s kj e b n e r

foto kissen møller hansen

Erik Valeur

Dansk forfatter, f. 1955 Erik Valeur (f. 1955) er en prisbelønnet dansk journalist og mediekommentator, som tidligere har skrevet flere debattbøker. Det syvende barnet er hans første roman. Med denne boken vant han Danske Banks Debutantpris 2011 og Glassnøkkelen 2012 for beste nordiske krim.

Hvordan har det preget deg å vokse opp uten en far? – Det vet jeg egentlig ikke. Det eneste jeg vet er at jeg var litt annerledes som barn fordi alle de andre familiene i nabolaget besto av barn med søsken og to foreldre. Men jeg kan ikke huske at jeg savnet å være som dem, jeg var bare litt spesiell. Hvorfor har du ikke «etterforsket» din egen sak og funnet frem til din norske familie tidligere? – Jeg har aldri vært nysgjerrig nok. Kanskje fordi moren min helt siden jeg var liten fortalte meg hvem min far var, hva han het og at han bodde i Bergen. Hun viste meg også et bilde av ham som hun hadde i lommeboken. Så han var ikke mystisk for meg. Jeg visste på en måte hvor jeg kom fra. Kanskje er det derfor jeg aldri følte noen overveldende trang til å oppsøke ham.

Og hva har din bakgrunn som journalist betydd? – Jeg forsøkte faktisk først å skrive historien som journalist. Jeg prøvde å finne syv barn fra mitt eget barnehjem og oppsøke dem som voksne, men det lot seg selvfølgelig ikke gjøre fordi bortadopterte barn i Danmark ikke er mulig å spore opp, verken av de biologiske foreldrene eller andre. Så det jeg gjorde da, var å bruke all min research om adoptivbarn og barnehjem som bakteppe, og så diktet jeg opp de syv barnas liv. Slik ble det en roman til slutt.

Det er en sterk historie du forteller – boken er både trist og tankevekkende. Tenker du mye på de virkelige barnehjemsbarnas skjebner?

– Ja. Særlig fordi jeg har hatt mulighet til å følge med på flere av de danske barnehjemsbarnas liv, og noen av dem har hatt en forferdelig skjebne. Men de har også hatt noen helt eventyrlige historier å fortelle. Noen av de mest fantastiske episodene i Det syvende barnet har skjedd i virkeligheten.

Har du noen favoritter eller forbilder blant de mange nordiske krimforfatterne? Jeg har lest alle bøkene til Jo Nesbø. Han skriver veldig godt og har fantastisk gode personbeskrivelser og plot. Blant svenske krimforfattere liker jeg Henning Mankell med sin litt langsomme stil, og blant danskene er debutanten Jesper Stein Larsen veldig god. Kommer du til å skrive flere krimromaner? – Ja. Jeg er allerede i gang.

Hva har de syv barna til felles? De kommer til verden på Rigshospitalets fødesal B, og de skal adopteres bort. I månedene som følger, finner det berømte spedbarnshjemmet Kongslund nye familier til dem over hele Danmark, og de vokser opp uten å ane noe som sin fortid. Ett av barna bærer på en hemmelighet som for enhver pris må holdes skjult. Når en eldre kvinne mange år senere blir funnet død like ved barnehjemmet, blir det opptakten til en sak som vil hjemsøke hele nasjonen. Fra Kongslund-sakens første dag involverer den landets største tv-stasjon, en idealistisk dagsavis og de mest innflytelsesrike politikerne i landet.

DET SYVENDE BARNET ISBN 978-82-51-65764-8 · Kr 349,Schibsted Oversatt av Marius Middelthon

KR I MMAG AS I N ET

barn e hjems barnas mystis ke s kje bn e r

Den lle e n i m i r n e k r å v k bo Det nærmer seg påsken, og det flommer over av krimbøker du kan kose deg med. I denne artikkelen og på egne omtaler på de neste sidene er et solid knippe av vårens utgivelser: Sigbjørn Moestue og johnny brenna skriver til troende i Operasjon Føniks. Han har en virkelighetsnær penn, assistert av tidligere politispaner Johnny Brenna. Vi følger politispanerne Alex Th. Munthe og «Tobben» dagene i kjølvannet av 22. juli. Et narkotikaspor, en gammel fange som slippes løs, planer om et ran landet knapt har sett maken til, og en spesialsoldat med andre grenser enn hva vi tror er mulig. En ytterst aktuell krim i året da Nokas-ranerne for første gang kan søke løslatelse. Thomas Enger er ute med sin tredje bok om Henning Juel. I Blodtåke er en drapsmann på hevntokt på et sykehjem i Oslo, en justisminister blir utsatt for en anonym trussel om å gå av, og justisministeren er søsteren til Henning Juel. Snart oppdager Henning sannheter som snur opp ned på alt han har trodd om sin familie, samtidig slår drapsmannen til igjen, og vi nærmer oss avsløringen av

KRIMMAG A SI N E T

Bokvåren står i krimmens tegn med et mylder av spennende romaner. t e kst b e r n t roa l d n i l s e n

hva som hendte den natten Hennings sønn døde.

dager senere blir Langes maltrakterte lik funnet flytende i en innsjø i nærheten.

Jørgen Brekkes kjennemerke i de to første bøkene om politiførstebetjent Odd Singsaker er intelligent og velplottet krim. Nå er tredje bok i serien ute, og den minner litt om Tom Egelands kodekrim. Menneskets natur er en roman om hva som skjedde med forloveden Felicia Stone, om store forbrytelser, seig kjærlighet og de fire temperamenter.

Arne Garvang debuterer som krimforfatter med En helt tilfeldig forbrytelse. Det hele begynner som et ganske vanlig biltyveri på Oslos vestkant. Det tyvene ikke aner er at bilen også inneholder to jenter som skulle gjemme seg for faren sin, og dermed ender dette opp i et fartsfylt og spennende kidnappingsdrama med et stilig persongalleri.

Bernt Rougthvedt har skrevet en rekke sakprosabøker, og var i høst ute med biografien om mostandsmannen Gergers Gramm. Tårn tar opp noe av tråden fra den, selv om Tårn er en thriller inspirert av forfattere som Ian Fleming og Alistair MacLean. Handlingen foregår i Oslo under den andre verdenskrigen. Hovedpersonen Erik Fjeld oppdager at alt ikke er som det skal være i ledelsen av motstandsorganisasjonen H/7 og vikles inn i et komplott mot Stat og Kongehus. Samtidig er han på flukt fra Gestapo. H. K. Fauskanger har med Skarlagenssalen skrevet et klassisk grøssende mysterium i tradisjonen etter André Bjerke og Arthur Conan Doyle. I 1897 vil rasjonalisten Fredrik Lange avlive myten om en djevelsk forbannelse på herregården Ugge i Østfold. Han og flere andre blir en natt låst inne i en forbannet sal. Den natten forsvinner Lange sporløst fra gården, og ingen spor er å se i nysnøen som omgir herregården. Noen

de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

SVENSK KRIMTSUNAMI Kanskje er behovet for Ordning & Reda årsaken til at blodet renner så voldsomt i litteraturen i vårt naboland. Det å drive heltene ut på den tynneste is, kanskje til og med legge dem i koma, før balansen til slutt gjenopprettes, er fellesnevneren for svenskene. Svært mange av vårens krim er skrevet av svenske, og mange av dem kommer til krimfestivalen. I Lars Keplers Sandmannen blir en mann funnet nedkjølt på en jernbanebro i Stockholm.

omtaler Han ble erklært død for sju år siden, og var en av seriemorderen Jurek Walters siste ofre før Jurek ble arrestert av Jonna Linna. Jurek ble dømt til total isolasjon, og nå må noen ta seg inn til ham og vinne hans tillit. Det er en kamp mellom det onde og det gode når Linna nå står ansikt til ansikt med djevelen i menneskets drakt. Ninni Schulman stikker hull på den svenske småbyidyllen. Gutten som sluttet å gråte er hennes andre bok med Magdalena Hansson, en sympatisk journalist, i hovedrollen. Når hus etter hus i Hagfors står i brann, står politiet overfor en av sine største oppgaver, og en seriepyroman er nærmere Magdalena enn du tror. Jenta med snø i håret var en kioskveltare i Sverige, og Schulman ble av mange utnevnt til Sveriges nye krimdronning. Jubelen er bare blitt enda større med denne romanen.

Mons Kallentoft er aktuell med Engler i vann. Politiinspektør Malin Fors er tilbake. Etter de fem årstidsbøkene er det nå elementene som blir tema; vann, ild, jord og luft. I Engler i vann er det like spennende å følge handlingen som karakterene. Kallentoft beskriver sine personer med psykologisk innsikt og fine nyanser. I årets bok er det utsatte barn som er tema, blant annet handler det om hvordan mange vietnamesiske barn er blitt kidnappet og adoptert bort.

DANSKENE DE NYE SVENSKENE Svensker og nordmenn har kjempet om hegemoniet innenfor skandinavisk krim, men nå kommer også danskene for fullt. Jussi Adler Olsen har i flere år vært

BRITISK KNALLVÅR

Håkan Nesser er her med bok nummer fem om Gunnar Barbarotti: De sørgende. Dette er Nesser på sitt beste, Barbarotti er tilbake på jobb etter å ha blitt enkemann, og sjefen gir ham en enkel sak for å holde ham sysselsatt. Dette fører oss til en eldre sak, som aldri ble oppklart. En sterk krim, intrikat plottet med en intens fremdrift. Viveca Sten er en godt bevart hemmelighet i Norge, men i Sverige har hun solgt over en million bøker. Vi møter jurist Nora Linde og kriminalinspektør Thomas Andreasson i idylliske Sandhamn ved Stockholm. I natt er du død åpner med at en student blir funnet død i leiligheten, og mye tyder på at det er selvmord. Kort tid etterpå dør en annen mann med forbindelse til Korsö militærleir ved Sandhamn, og en dramatisk fortelling om hevn, mobbing og besettelse er i gang. Åsa Larssons Et offer til Molok er hennes femte og mest kritikerroste av bøkene om Rebecka Martinsson. Åsa Larsson skriver uhyre godt om menneskets lyse og mørke sider. Den handler om et brutalt kvinnemord i nåtidens Kiruna og samtidig om et kjærlighetsforhold nesten hundre år tilbake i tid. Det blir en parallellhistorie om omsorg og svik, elskov og drap som får konsekvenser for flere generasjoner.

Natasjas ukrainske mann for tre år siden. Hvorfor stakk Natasja av? Hvorfor er hennes tidligere mann og tidligere forlovede myrdet? Og hvorfor prøver noen å bortføre hennes datter? A.J. Kazinski kan det med å frarøve oss søvn, og Søvnen og døden er ikke noe unntak. En berømt ballettdanser hopper i døden fra en jernbanebro i København, og blir funnet med bakhodet knust og en kryptisk beskjed på hånden. Obduksjonen viser at hun ble druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet.

John le Carré er tilbake 50 år etter Spionen som kom inn fra kulden. Hans nye roman En delikat sannhet er en tempofylt historie om moralske dilemmaer, modige handlinger og uventet kjærlighet. Det er bare å glede seg, det utrolige med Le Carré er at han på sine gamle dager skriver flere av sine beste romaner.

den som har solgt best internasjonalt. I vår kommer han med Marco-effekten på norsk. Igjen er det avdeling Q som skal forsøke å løse saken. Denne gang handler det om innviklede familieforhold, grotesk menneskebehandling, korrupsjon og organisert kriminalitet som strekker seg fra Justisdepartmentet til Afrika. I Kaaberbøl og Friis’ Nattergalens død har Natasja flyktet fra dommen hun fikk for mordforsøket på sin forlovede. Kort tid etter blir han funnet død i sin bil med knuste hender, akkurat som

Val McDermid – den skotske krimdronningen – legger ikke fingrene imellom når det gjelder sikkerhetshysteriet på amerikanske flyplasser og rike forsteder i London i sin nye roman Forsvinningspunktet. Når Stephanie Harker skal gjennom kontrollen på flyplassen i Chicago, blir hun tatt til side fordi hun har utløst metalldetektoren. Fem år gamle Jimmy venter på henne utenfor, og hun ser en mann føre ham bort. En fortelling om død, svindel og foreldres verste mareritt. Tom Rob Smith er blitt kalt «vår tids le Carré». Agent 6 er en troverdig thriller,

KRIM M AGAS I N ET

de n krimi n e l l e bo kvåre n

35 



seriemorder og skumle krefter involvert i menneskehandel i Saudi-Arabia.

som starter i Moskva i 1965, og går over tre tiår. Et mord ødelegger alt Leo Demidov er glad i. Han tar saken i egne hender i en fortelling som tar oss fra New Yorks bakgater på 60-tallet til fjellene i Afghanistan i 80-årene. Ingenting hindrer Demidov i jakten på den eneste som kjenner sannheten: Agent 6. Mary Higgins Clarks Hemmeligheter fra fortiden er en ny pageturner fra en av verdens mestselgende krimforfattere. Sentralt i romanen er et funn av noe som kan være det mest verdifulle dokumentet i menneskehetens historie. Dokumentet ble stjålet fra Vatikanet på 1500-tallet, og har siden vært sporløst borte. Ikke lenge etter blir han som fant det skutt, og kona blir funnet med mordvåpenet i hånden. Politiet mener det er et sjalusidrap, men hva med det verdifulle dokumentet?

Den lle ine n m i r k åre v k o b

Michael Connelly er krimforfatternes favoritt, og nå har L.A.advokat Mickey Haller det tøft. I Det femte vitnet består virksomheten hans av å hjelpe klienter med boliglån de

Gillian Flynn har fått sitt store gjennombrudd med Flink pike. Den skildrer et havarert ekteskap, der ingenting går verken som ektefellene eller leseren forventer. Flynn har et suverent fortellergrep, og er kjent for sin beksvarte humor, drivende spenning og dype innsikt i forkvaklede menneskesinn.

ikke kan betjene. Lisa Trammel er hovedmistenkt når en bankansatt blir funnet drept utenfor banken. Alle indisier peker mot henne, og Haller tar saken. Zoë Ferraris kombinerer det beste fra tradisjonell krim med et svært utradisjonelt miljø. En verden av fremmede er en ulidelig spennende fortelling om mord og bedrag i Saudi-Arabias skyggelagte bakgater og isolerte ørkener. En finurlig sammenvevd historie om en utspekulert

Chelsea Cain er tilbake med Døden to ganger – der USAs mest forførende seriemorder drar den sterkt prøvede etterforskeren, Archie Sheridan, ned i sin mørke fortid. Archie er i startfasen på en ny, grusom drapssak når seriemorderen Gretchen Lowell tar kontakt, og påstår at hun har førstehåndsinfo om drapet. Til slutt går han med på å stå ansikt til ansikt med sine demoner for å stoppe drapsmannen. Paul McEuens Virus er en urovekkende teknothriller om hvor nær undergang vår verden egentlig er. McEuen er en anerkjent nanoteknologi-forsker, som kjenner fakta og risiko ved vår teknologiske utvikling. Her leverer han en oppsiktsvekkende bra krimroman om det han kan mest: Hvordan vår verden kan gå under. 

Sophie Hannah Røyk uten ild

Tv-produsenten Fliss Benson mottar et postkort fra en anonym avsender. På kortet står 16 sifre oppstilt i fire sirlige rader. Tallene sier henne ingenting. Samme dag blir hun bedt om å lage en dokumentar om krybbedød og tre mødre som er blitt tiltalt for drap på spedbarna sine – for deretter å bli frifunnet. Legen som gjorde sitt ytterste for å sende dem i fengsel på livstid, er nå selv under etterforskning. Så blir en av de tre kvinnene funnet død i hjemmet sitt, og i lommen hennes finner man et postkort med 16 sifre fordelt på fire rader. «Hannah legger handlingen til den hjemlige sfære, tilsetter en dose uhygge og skrur opp spenningen helt til du begynner å lete etter mordere under sengen din.» Independent Sofie Hannah er født i Manchester i 1971. Foruten prisvinnende lyrikk, noveller og barnebøker har hun skrevet en rekke psykologiske thrillere, hvorav fire tidligere er utgitt på norsk: For du stjal min lille venn, Skyggenes time, Den som reddes kan og Verre enn døden. Romanene hennes er internasjonale bestselgere og foreløpig utgitt i 20 land. To av dem har også blitt filmatisert av det britiske tv-selskapet ITV.

ISBN 978-82-02-36664-3 · Kr 349,Cappelen Damm Oversatt av Linda Marie Vikaune

Krimforum Bazar januar 2013_trykk 24.01.13 09:27 Side 1

STEFAN TEGENFALK

Erik Valeur xxxxxxxx

Jan-Erik Fjell Skyggerom

Det er snart jul, og den småkriminelle Bernardas Mielkos fra Litauen kjører inn i Norge med en forseglet last, på oppdrag fra den russiske mafiaen. Kontakten som skal overta lasten, dukker aldri opp ved den avsidesliggende hytta på Skjærhalden. Når Bernardas oppdager hva slags «varer» han har smuglet, skjønner han at han selv er i fare og får panikk. Neste dag blir den eldre læreren Viggo Holm funnet død i sitt hjem i Sarpsborg, brutalt knivdrept. Det viser seg at Holm og Bernardas’ kontakt er samme mann. En motvillig Anton Brekke blir satt på saken. Skyggerom er en utsøkt beskrivelse av råskap, de vondeste overgrep, hevn, vennskap og sorg. Jan-Erik Fjell (1982) er født og oppvokst i Fredrikstad. Han debuterte i 2009. Hans første krimroman, Tysteren, kom i 2010. Samme år ble han, som tidenes yngste forfatter, tildelt Bokhandlerprisen. I 2011 mottok han Fredrikprisen, som deles ut til en ung og lovende kulturutøver. Jan-Erik Fjell arbeider nå med sin tredje bok om kriminaletterforskeren Anton Brekke, som utkommer høsten 2013.

ISBN 978-82-82-05240-5 · Kr 369,Juritzen Forlag · Også som lydbok

Vredens tid | OVERSATT AV ARVE TORKELSEN ISBN 978-82-8087-432-0 | KR 349,–

«Denne … plasserer jeg uten å nøle blant ÅRETS BESTE BØKER.» – SVENSKA DECKARAKADEMIN

Spennende ny svensk krim – møt forfatterne på Krimfestivalen GYLDENDAL «Dette er en virkelig f … god bok!»

Lee Child Uten svik

Secret Service har gitt Jack Reacher i oppdrag å drepe USAs visepresident. Det de ikke har fortalt ham, er at hensikten er å teste hvor effektivt sikkerhetsopplegget rundt visepresidenten er. Reacher kan dette gamet, han er rask, smart og anonym – den perfekte snikmorder. Det han heller ikke vet, er at en gruppe attentatmenn allerede har planlagt å ta visepresidenten av dage. De er superprofesjonelle, men de har oversett ett viktig element: Jack Reacher. Dette Lee Childs sjette bok om Jack Reacher, og er en av Childs sterkeste romaner. Den ble hyllet av amerikansk presse, og blant annet skrev The New York Times: «Hvis Uten svik ikke får deg hekta på Lee Child, gir jeg opp.»

kri Den bokmine vår lle en

– GOMORRON SVERIGE

C H R I STOFFE R C A RLSS ON

OVERSATT AV INGE U. GUNDERSEN

KR IMMAG A SI N E T

de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

– den gode leseopplevelsen

Tilfellet Vincent Franke |

ISBN

978-82-8087-406-1 |

199.–

W W W . B A Z A R F O R L AG . N O

LEE CHILD er en av verdens mestselgende og prisvinnende forfattere. Bøkene hans blir oversatt til 40 språk, og har toppet bestselgerlistene til bl. a. New York Times, Wall Street Journal og Washington Post. Thrilleren Ett skudd kom i vinter som film med Tom Cruise i rollen som Reacher.

ISBN 978-82-02-40978-4 · Kr 369,Cappelen Damm Oversatt av Kurt Hanssen

KRIM M AGAS I N ET de n krimi n e l l e bo kvåre n

37 

Christoffer Carlsson



Tana French

Tilfellet Vincent Franke

Utrygg havn

I sin debut leverer unge Christoffer Carlsson atypisk og moderne Stockholm noir. Menneskesmugling, narkotikamisbruk og sorte familiehemmeligheter forfølger våre hovedpersoner mens de flykter fra Stockholms underverden. Underveis avdekkes også deres forhistorier og hvor tilfeldig livets retninger kan tegne seg. Kriminologen Carlsson spiller på sin gode kunnskap og underholdningsteft i denne mørke Stockholmsthrilleren. Møt Vincent Franke, en forvirret morfinist. En dag havner en ung kvinne i leiligheten hans. Hun kaller seg Maria, og det eneste Vincent vet er at hun ikke under noen omstendigheter må rømme. Vincent har fått i oppdrag fra Pastor, den tyngste aktøren i Stockholms underverden, å holde henne innelåst. Vincent vet hvordan underverdenen virker, han kan spillereglene. Å falle for Maria er skjebnesvangert, og når hun forsvinner, blir Vincents tilværelse alt annet enn enkel.

To barn og deres far blir funnet døde i Broken Harbour, en spøkelsesaktig forstad til Dublin. Moren er hardt skadet og fraktes til intensivavdelingen. Ifølge drapsavdelingens stjernedetektiv, Scorcher Kennedy, bør saken være grei: Familiefaren var dypt nedbrutt på grunn av økonomiske problemer, så han drepte barna sine og forsøkte å drepe sin kone før han tok sitt eget liv. Men flere detaljer er uforenlige med dette hendelsesforløpet, og sporene peker i forskjellige retninger. Samtidig vekker hendelsene til live gamle minner hos Scorcher, og han sitter etter hvert i en floke av personlige utfordringer og vanskelig politiarbeid. «Hårreisende, overbevisende og ubehagelig troverdig.» Slik beskriver avisa Independent Tana Frenchs fjerde kriminalroman.

Christoffer Carlsson er født i 1986 og bor i Stockholm, der han tar doktorgrad og underviser i kriminologi. Tilfellet Vincent Franke er hans første bok, og den ga sammenligninger med Jens Lapidus og strålende anmeldelser da den kom ut. Hans neste bok, Den enøyde kaninen, kommer på norsk høsten 2013.

Tana French (f. 1973) vokste opp i Irland, Italia, USA og Malawi, og har siden 1990 bodd i Dublin. Hun er utdannet skuespiller fra Trinity College, og har arbeidet med teater og film. French debuterte med Skogen (2007), og markerte seg med en gang som en krimforfatter i toppklasse. Siden kom Lik (2009) og Flukt (2011) som hun også har vunnet en rekke priser for.

ISBN 978-82-8087406-1 · Kr 199,Bazar Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Den lle ine n m i r k åre v k o b

ISBN 978-82-02-34083-4 · Kr 369,Cappelen Damm Oversatt av Henning Kolstad

Sara Blædel De glemte pikene I en skog på Sjælland blir liket av en kvinne funnet. Ifølge rettsmedisinerne har hun vært død i et døgn, og et stort arr på den ene siden av ansiktet burde gjøre det lett å identifisere henne. Men ingen har meldt henne savnet, og kriminalassistent Louise Rick har ingen spor. Hvem kan hun være? Etter at et fotografi av kvinnen offentliggjøres, blir Louise kontaktet av et vitne som mener det må være Lisemette, som hun for mange år siden hadde som pasient på Eliselund, en anstalt for psykisk utviklingshemmede. På den nå nedlagte institusjonen venter en ny overraskelse blant de gamle journalene. Det som skjedde på Eliselund viser seg å ha klare forbindelser med drapet, og Louise får hastverk med å finne ut hvordan det henger sammen – før det er for sent. Etterforskningen ripper opp i gamle sår, også for Louise selv, som konfronteres med hendelser hun har gjort alt for å glemme. Sara Blædel debuterte som forfatter i 2004 med Grønt støv, den første i en rekke bestselgere om kriminalassistent Louise Rick fra Københavnpolitiets drapsavdeling. Hun er siden blitt kåret til danskenes yndlingsforfattere tre ganger. Louise Rick-serien er under utgivelse over hele verden, og er også solgt til ﬁlmatisering.

ISBN 978-82-10-05246-0 · Kr 349,Tiden Oversatt av Camilla Eikeland-Sundnes

KRIMMAG A SI N E T

de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

«Jeg er helt gal etter skandinavisk krim, og Blædel er en av de beste jeg har kommet over.» MICHAEL CONNELLY

kri Den bokmine vår lle en

Ørjan Nordhus Karlsson

Gerhardsens testamente Det finnes et annet Norge, et hemmelig Norge, og politietterforskerne Kyrre Kaupang og Cathrine Bodøgård skal snart få erfare hva det betyr å komme på kant med dette miljøet. Det hele starter når en tydelig redd riksadvokat ber Kyrre om å se nærmere på det mistenkelige dødsfallet til en av Norges rikeste menn, skipsreder Stein Jahrbøl. Samtidig gjør Thorbjørn Jagland seg klar til å annonsere årets mottager av Nobels fredspris. De som kjenner ham, ser at han er ekstra nervøs. Hva de ikke har kjennskap til, er at Jagland ble truet på livet av en maktperson kvelden før. Henger disse to sakene sammen? Før Kyrre og Cathrine vet ordet av det, slynges de inn i en skyggeverden av intriger, konspirasjoner og drap med forgreininger helt tilbake til femtitallet. Til en tid da Einar Gerhardsen og Haakon Lie planla noe de ikke innså rekkevidden av. I all hemmelighet tok de to arbeiderpartitoppene en avgjørelse som den dag i dag påvirker nordmenns liv.

Jørn Lier Horst

Undervannsgåten

Jørn Lier Horst kommer med sin tredje ungdomskrim den populære CLUE-serien. Clue står både for ledetråd og er sammensetningen av forbokstavene til hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon. Et filmteam er kommet til Skutebukta, og stedet kryr av skuespillere og kamerafolk, men også medlemmer fra to beryktede MC-klubber – og den mystiske Fuglemannen. Det viser seg at ikke alle som bor på pensjonat Perlen er den de utgir seg for å være, og ikke alle er like interessert i å bli fanget av kameralinsene. Også havbunnen skjuler hemmeligheter. Fra dypet flyter det opp en støvel. Inni den ligger det knokler og bein fra foten til et menneske. Kan det som skjer i kulissene under filminnspillingen ha en sammenheng med det som skjuler seg under vann? Jørn Lier Horst er politimann og forfatter. Han er ansatt som etterforskningsleder ved politiet i Vestfold og bor i Stavern. Horst er en av Norges fremste kriminalforfattere for voksne, og har også vunnet Bokhandlerprisen. Undervannsgåten er bok nummer tre i den populære CLUE-serien. Salamandergåten og Maltesergåten kom ut i 2012.

Ørjan Nordhus Karlsson (1970) er sosiolog. Han har befalsutdanning fra hæren, har jobbet tre år i Forsvarsdepartementet og er i dag avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. Han har tidligere gitt ut spenningsthrillerne Goliat, Sharba og Fredsmekleren på Juritzen forlag. Gerhardsens testamente er første del i en trilogi om det hemmelige Norge.

ISBN 978-82-82-05220-7 · Kr 349-

ISBN 978-82-48-91265-1 · Kr 279,-

Juritzen Forlag

Kagge · Også som lydbok

Aslak Nore

En norsk spion

Etterretningsoperatøren Peter Wessel arbeider undercover i verdens farligste områder. I Dubai kommer han over brennbar informasjon. Et parti missiler er på vei til Afghanistan. Om kort tid skal de rettes mot norske interesser. Wessel og makkeren reiser til Kabul, der de får ordre om å avverge angrepet med alle midler. Jakten på våpnene tar dem fra ambassademottakelser i den afghanske hovedstaden til moskeene i Herat, fra fjellene i Hindu Kush til smuglere i landets underverden. Mens angrepet rykker stadig nærmere, tvinges Wessel til å grave dypt i egen fortid som norsk spion – en fortelling som avdekker ubehagelige hemmeligheter i fredsnasjonen Norge og kaster nytt lys over oppdraget. Aslak Nore er journalist, skribent og forlagsredaktør. Han debuterte i 2007 med dokumentaren Gud er norsk. I 2009 kom Ekstremistan. En norsk spion (2012) er Nores første thriller, en spennende og aktuell innsidefortelling fra norsk etterretningstjeneste.

ISBN 978-82-03-19780-2· Kr 349,Aschehoug · Også som lydbok

KRIM M AGAS I N ET

de n krimi n e l l e bo kvåre n

39 



Carina Westberg og Tore Aurstad

Stefan Tegenfalk

Blodpenger

Carina Westberg og Tore Aurstad (begge f. 1972) er oppvokst på Kjeller og i Aurskog, men flyttet til Oslo for å studere og har bodd i byen siden. De bokdebuterte sammen i 2004 med spenningsserienTrettenkloa for barn. Blodpenger er deres felles debut som krimforfattere for voksne. Begge jobber også som oversettere, og Westberg mottok Bastianprisen for barn og ungdom i 2011.

Kristiania. Sommeren 1899. Oppdager Theodor Wulfsberg er omgitt av fordrukne og moralsk korrumperte polititjenestemenn i en hovedstad på randen av konkurs. Modernisering og forfall står side om side i en by preget av finanskrise, hvor rykter, hemmelighold og lysskye forbindelser fortetter spenningene i en allerede opphisset stemning. Og midt i dette – et drap på en anerkjent arkeologi-professor. Og det på et av byens dårligere losjihus på Vaterland. Det er som om Kristiania er i ferd med å gå i oppløsning på vei mot et nytt århundre. Blodpenger er en fandenivoldsk historie fra et skyggefullt Kristiania. En historisk krim om forsvunne skatter, døde professorer, finanskrise, fortielser, løgner og hemmeligheter. Om en mystisk gledespike ved navn Huldra. Og en politietterforsker med samvittighetskvaler. En rå og fascinerende historie fra Kristianias fin de siècle. ISBN 978-82-02-4891280-4 · Kr 349,Kagge

Gard Sveen

Erik Valeur

Den siste pilegrimen

Det syvende barnet Hva har de syv barna til felles? De kommer til verden på Rigshospitalets fødesal B, og de skal adopteres bort. I månedene som følger, finner frøknene på det berømte spedbarnshjemmet Kongslund nye familier til dem over hele Danmark, og de vokser opp uten å ane noe som sin fortid. Ett av barna bærer på en hemmelighet som for enhver pris må holdes skjult. Når en eldre kvinne mange år senere blir funnet død på en strand like ved barnehjemmet, blir det opptakten til en sak som vil hjemsøke hele nasjonen. Fra Kongslund-sakens første dag involverer den landets største tv-stasjon, en idealistisk dagsavis og de mest innflytelsesrike politikerne i landet. Erik Valeur (f. 1955) er en prisbelønnet dansk journalist og mediekommentator, som tidligere har skrevet flere debattbøker. Det syvende barnet er hans første roman. Med denne boken vant han Danske Banks Debutantpris 2011 og Glassnøkkelen 2012 for beste nordiske krim.

ISBN 978-82-51-65764-8 · Kr 349,Schibsted Oversatt av Marius Middelthon

KR IMMAG A SI N E T

de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

Hjemmehjelpen ser at noe er galt da hun ankommer villaen i Holmenkollen. Porten er åpen. Hunden bjeffer ikke. Carl Oscar Krogh svarer ikke. Hun finner både hunden og eieren død. Krogh, som var en av de store motstandskjemperne under krigen, er drept på bestialsk vis. Få uker tidligere er Tommy Bergmann på vakt da det kommer en melding om at noen medisinstudenter har funnet beinrester i Nordmarka. Politiet finner tre skjeletter. De er gamle, trolig fra krigens dager. Tommy Bergmann er en spesiell politietterforsker. Han er sta og egenrådig, noen ganger for mye for sitt eget beste. Han trosser politiledelsen og søker etter sammenheng mellom drapet på Krogh og skjelettfunnet. I en labyrint av myter og løgn ledes Tommy Bergmann tilbake til en krig der sporene snart er visket ut, til en tid da sannheten var det første offeret, kjærligheten en slagmark og overlevelse den eneste æren. Gard Sveen (f. 1969) debuterer med Den siste pilegrimen, den første boka i en serie om politietterforsker Tommy Bergmann. Sveen er statsviter fra Universitetet i Oslo. Han har arbeidet i regjeringskvartalet i en årrekke, og er i dag seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet, der han i første rekke arbeider med handel med forsvarsmateriell. Han skriver for tiden på den neste boka om Tommy Bergmann – Helvete åpent – som planlegges utgitt i 2014.

Antti Tuomainen

Vredens tid

Vredens tid er første bok i en serie på tre om den erfarne politietterforskeren Walter Gröhn og den unge og ambisiøse spesialetterforskeren Jonna de Brugge. De får i oppgave å etterforske et uforklarlig mord: Under en taxitur tar en velansett dommer og jusprofessor livet av sjåføren, uten at han kan forklare hvorfor. Like etter tar en mor livet av sin tenåringsdatter under en krangel. Heller ikke hun kan forklare hvordan hun ble så rasende at hun mistet kontrollen. Da et tredje like uforklarlig mord skjer, finner Walter og Jonna sammenhenger som både er uventede og skremmende. Saken har tråder tilbake til en bilulykke noen år tidligere og til det svenske rettsapparatet. Idet Walter og Jonna oppdager dette, blir de tatt av saken. Da kommer den helt ut av kontroll. Stefan Tegenfalk (f. 1965) var IT-mann og gründer før et skrivekurs resulterte en knalldebuten Vredens tid. Boken har blitt utgitt i Sverige, Norge, Finland, Danmark og Storbritannia og er svært godt mottatt. Den er første bok i en serie på tre, og har solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. SVT har kjøpt filmrettighetene.

Helbrederen

Verden sliter med dramatiske klimaforandringer. Havnivået har steget, store kystområder er oversvømt, forlatte kjøretøy brenner i gatene og myndighetene advarer mot spredning av pest. Millioner av mennesker er på flukt, og i Europa rømmer mange mot det høye nord, hvor forholdene ennå er levelige. I Finland er Helsinki er blitt en lovløs by hvor bortføringer og drap er hverdagskost. Poeten Tapani leter fortvilet etter sin forsvunne kone, journalisten Johanna. Hun skrev på en historie om en seriemorder som kaller seg Helbrederen da hun forsvant. Han dreper kjente forretningsmenn og deres familier, siden han holder dem ansvarlig for klimakrisen. Men så viser det seg at hemmeligheter i Johannas fortid knytter henne til seriemorderen hun etterforsker. En intens og velskrevet thriller om overlevelse, lojalitet og besluttsomhet mot et bakteppe av global undergangs-stemning. Kåret til Finlands beste kriminalroman i 2011. Antti Tuomainen (f. 1971) var en prisvinnende tekstforfatter i reklamebransjen før han debuterte som spenningsforfatter i 2007. Romanen Veljeni vartija (Min brors vokter) kom i 2009, og for sin tredje roman Helbrederen (2011) ble han tildelt prisen for beste finske krimroman.

ISBN 978-82-80-87432-0 · Kr 349,-

ISBN 978-82-81-69156-8 · Kr 339,-

Bazar

Font

Oversatt av Arve Torkelsen

Oversatt av Merete Eidstø Kristiansen

krimDen bokvinelle åren

Asle Skredderberget Smertehimmel Milo Cavalli – Økokrim-etterforsker – er halvt italiensk, halvt norsk. Han setter seg ofte i skriftestolen i St. Olavs kirke for å klarne tankene sine. Men noen ganger er Gud til liten hjelp – da må han gå sine helt egne veier. Midt i oktober blir han sendt til Roma som norsk representant i etterforskningen av et drap. Ingrid Tollefsen, 31 år og forsker i legemiddelselskapet Forum Healthcare, er funnet drept på et hotellrom i Roma. To år tidligere ble hennes bror regelrett henrettet av gjengmedlemmer i en skolegård på Kolbotn. I jakten på en løsning på søskendrapene blir Cavalli viklet inn i en sak som tar ham fra organiserte kriminelle i Oslos underverden til hardkokte finanstopper på Wall Street i New York. Smertehimmel handler om familiehemmeligheter, makt og penger. Og om å miste den man elsker.

ISBN 978-82-41-90899-6 · Kr 389,-

ISBN 978-82-05-42202-5 · Kr 349,-

Vigmostad Bjørke

Gyldendal

Asle Skredderberget (f. 1972) er utdannet siviløkonom og arbeidet i en årrekke som journalist i aviser og TV. Smertehimmel er oppfølgeren til kriminalromanen Metallmyk (2010), som ble nominert til Rivertonprisen for årets beste krim.

KRIM M AGAS I N ET de n krimi n e l l e bo kvåre n

41 

Håkan Östlundh



Karin Wahlberg

Lovløst land

Fetterne Viktor og Rolf har snart nådd målet: to millioner kroner på en konto i et land langt borte, der ingen stiller spørsmål. Det er snart på tide å forlate Sverige og Gotland for alltid. Men når mannen som har hjulpet dem med å smugle inn det estiske amfetaminet, blir funnet drept, forvandles drømmen om et liv i solen til en kamp for å overleve på et novemberkaldt Gotland. Fredrik Broman og hans kolleger i Visbypolitiet er allerede opptatt med etterforskningen av en person som er funnet drept i kommunens vanntårn, og må nå etterforske to drap parallelt. Vil de finne de skyldige tidsnok, eller vil flere liv gå tapt? Lovløst land er en gripende og spennende kriminalroman om viljen til å bryte opp og begynne et nytt liv – koste hva det koste vil.

Håkan Östlundh (f. 1962) debuterte som krimforfatter i 2004 med Släke, den første i hans kritikerroste serie om den gotlandske politietterforskeren Fredrik Broman. Inntrengeren, som utkom i Sverige i 2011, er den femte boken i serien, mens Lovløst land er nummer seks. Bøkene hans er under utgivelse i en rekke europeiske land og i USA.

le Den l e in en m i kr kvår bo

ISBN 978-82-41-90874-3 · Kr 369,-

Førti år gamle Charlotte Eriksson er på vei hjem i den fredelige lille byen Oskarshamn etter en natt med gode venninner. Plutselig hører hun stønn inne i skyggene på kirkegården. Idet hun tar opp mobiltelefonen for å ringe etter hjelp, dukker en ruvende skikkelse opp foran henne, og hun føler en brennende smerte i magen. Så blir alt mørkt. Veronika Lundborg er vakthavende lege når Charlotte kommer inn på sykehuset, og opererer henne med vellykket resultat. Da pasienten senere dør, anklages Lundborg for å ha sviktet i sin legegjerning. Senere viser det seg at Eriksson døde av en overdose insulin, og etterforskningen tar en ny vending: Hvem ga henne den dødelige dosen? Samtidig legger noen et lite barn på trappen til politistasjonen. Hvem er barnets mor? Finnes det en forbindelse mellom de to sakene? Karin Wahlberg (1950) er født i Kalmar i Sverige, og er lege og krimforfatter. Hun debuterte som kriminalforfatter i en alder av 51 år, har siden skrevet syv kriminalromaner og solgt over 2 millioner bøker. Det har foreløpig utkommet to kriminalromaner på norsk, Innenfor og Trøsteren.

Jens Lapidus

Hjorth og Rosenfeldt

Trøsteren

Mamma forsøkte

Fjellgraven

To venninner på fottur i Jämtland gjør et makabert funn. En skjeletthånd kommer til syne ved et elveleie, og det viser seg at skrenten skjuler seks lik. Rikspolitikommisjonen blir tilkalt, og Sebastian Bergman og resten av teamet begir seg til Jämtland. To av de døde er et nederlandsk par, de fire andre er en ukjent familie som ingen har meldt savnet. Alt tyder på at alle er blitt drept og begravet samtidig. Og hva med den amerikanske kvinnen i leiebil som forsvant på samme tid? Spørsmålene er mange, det er mye som ikke stemmer, etterforskningen står i stampe. Säpo tar over, det er snakk om «rikets sikkerhet». Men Sebastian Bergman nekter å pakke sammen og dra. Han har tenkt å finne fjellgravens hemmelighet. Koste hva det koste vil. Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt Hjorth og Rosenfeldt (mannen bak Tv-serien Broen) har slått igjennom internasjonalt med sine kriminalromaner. Mannen som ikke var morder (2011) og Dødens disippel (2012) har ligget høyt på bestselgerlistene i Sverige, Finland, Danmark og Tyskland. Bøkene er solgt for utgivelse i 20 land. Fjellgraven (2013) er deres tredje bok sammen.

I tolv noveller møter vi karakterer fra Jens Lapidus Stockholm Noir-verden, én og én i sine egne fortellinger: Javier, Jorge, Ratko, Radovan, Natalie. I Mamma forsøkte viser Jens Lapidus også nye sider av sitt forfatterskap, der den enkeltstående hendelsen, det utbroderte minnet, den fortettede hendelsen får sin helt spesielle betydning. Ikke minst står det moralske aspektet av forbrytelsen i fokus. Hvordan forklarer en forsvars-advokat at man må yte sitt ytterste hver gang man forsvarer en forbryter under tiltale, samme hvor motbydelig forbrytelsen er? Hvordan ser livet ut etter ti år i fengsel og med et tilskitnet rulleblad? Hvordan lever man som pårørende med en bror eller sønn innenfor murene? Om formen er ny, så er Lapidus’ stemme den samme, det skarpe blikket for løgn og selvbedrag, og følelsen for både det tragiske og det komiske i denne verden av store ego, for mange våpen og et uuttømmelig behov for cash. Jens Lapidus (f. 1974) er svensk advokat og forfatter. Han debuterte i 2006 med Cash, som er en av 2000-tallets mest solgte og omtalte bøker i Sverige. Boken er hittil solgt til over 30 land. I 2008 kom oppfølgeren Aldri fucke opp, før Lapidus avsluttet trilogien om Stockholm Noir med Livet de Luxe.

Vigmostad & Bjørke

ISBN 978-82-82-05127-9· Kr 349,-

Oversatt av Sissel Busk

Juritzen

ISBN 978-82-03-21871-2 · Kr 299,-

ISBN 978-82-02-40230 · Kr349,-

Oversatt av Bodil Engen

Aschehoug

Cappelen Damm

Oversatt av Håvard Syvertsen

Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Lars Petterson Kautokeino, en blodig knivLovløst land

Bilen krenger på den isete veien og treffer reinen med voldsom kraft. Anna Magnussen stopper og henter frem kniven fra bagasjerommet. Det er mer enn 30 kuldegrader ute en februarnatt et sted mellom Luleå og Pajala i Nord-Sverige. Anna er på vei mot Kautokeino for første gang på mange år. Hun er jurist og assisterende statsadvokat ved tingretten i Stockholm. Nå har mormoren ringt og bedt henne komme. Fetteren er anklaget for voldtekt, og familien trenger hjelp for å renvaske ham. Men politieterforskningen gjør Anna betenkt. Og hun fornemmer at det hele tiden ligger noe uutsagt under når hun snakker med de involverte. Her er konflikter hun ikke forstår. Det samiske samfunnet – hennes egen mors bakgrunn – er fremmed for henne. Da to personer blir drept, og hun selv havner i livsfare, må Anna gå dypere inn i kulturen – og samtidig holde sitt juridiske hode kaldt. Lars Pettersson er svensk filmskaper. Han har laget spillefilmer, TV-serier, dokumentarer og reportasje. Han bor i Kautokeino i vinterhalvåret og i Sverige om sommeren. Kautokeino, en blodig kniv er hans første roman. Den utkom i Sverige i 2012 og ble tildelt Debutprisen av Svenska Deckarakademin.

KR IMMAG A SI N E T

de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

ISBN 978-82-495-1160-0 · Kr 379Oktober Oversatt av Kyrre Haugen Bakke

Cilla og Rolf Börjlind Springflo

krimDen bokvinelle åren

En sen kveld i 1987 begås et mord på en ung gravid kvinne. Hun graves ned i en grop på en strand på Nord-Koster rett før springfloen kommer. Bare hodet er synlig, og vannet stiger raskt. De tre skyldige iakttas av en liten gutt som løper hjem og varsler foreldrene sine, men kvinnens liv lar seg ikke redde. I 2011 får Olivia, student ved Politihøyskolen, i oppgave å skrive om den uløste saken. Som politistudent vikles hun inn i farlige situasjoner.

Cilla og Rolf Börjlind har skrevet manus til bl.a. 26 Beck-filmer, og de har samme forlegger som Stieg Larsson. Rettighetene på denne nye serien er allerede solgt til 18 land.

ISBN 978-82-05-42979-6 · Kr 379,Gyldendal

KRIM M AGAS I N ET

de n krimi n e l l e bo kvåre n

43 



Elsebeth Engholm

Helene Tursten

Skjulte feil og mangler

I dødens skygge

Et pizzabud kjører seg bort i Gøteborgs havnekvarter. Han ser et sterkt lys i et av vinduene på det mørklagte lagerhuset, og tror at han har funnet riktig adresse. Men da døren til huset åpnes og et brennende menneske velter ut, får han panikk og kjører bort så fort han kan. Den organiserte kriminaliteten i Gøteborg er blitt et stort problem. Rivaliserende gjenger slåss om makten. Kriminalinspektør Irene Huss og hennes kolleger havner midt i kryssilden når de etterforsker den ihjelbrente mannens død. Har mc-gjengen myrdet en av sine egne, eller står Gøteborg overfor en ny gjengkrig? Hjemme hos familien Huss feires det at Krister har blitt restauranteier. Men gleden er kortvarig. Det detoneres en bombe under familiens bil, og det viser seg at bomben er av sammen type som de kriminelle gjengene benytter. Irene skjønner at det er en advarsel, og at hele familien Huss befinner seg i livsfare.

Dictes førtiårsdag får ikke forbigås i stillhet. Venninnene har invitert henne med på utendørskafé ved Århus Å, og både fødselsdag, skilsmisse og nytt hus skal feires. Men elvens mudrete vann gjemmer noe som avbryter feiringen. Det er Dicte som hører lyden først. Den ubehagelige lyden av plast som skraper mot stein. Dicte som får øye på den blå baljen som ligger og vugger i vannkanten, Dicte som svømmer ut og henter den opp. Baljen med det døde spedbarnet. Sammen med den rufsete og kjekke fotografen Bo blir Dicte motvillig satt til å dekke saken – en sak som vekker vonde minner fra fortiden. Dette er første bok i den kritikerroste danske krimserien om journalisten Dicte Svendsen. Serien er dramatisert for TV 2 i Danmark.

Helene Tursten er født og oppvokst i Gøteborg, men bor nå i Sunne. Før hun ble forfatter, arbeidet hun som tannlege. Helene Turstens bøker om kriminalinspektør Irene Huss er oversatt til elleve språk og er blitt filmatisert og har blant annet gått på TV2.

Elsebeth Egholm (f. 1960) er utdannet journalist og debuterte som forfatter i 1999. Hun er i dag en av Danmarks mest leste forfattere, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. Elsebeth Egholm har også skrevet manus til tv-serien Den som dræber, som er en av dansk TV2s største suksesser.

ISBN 978-82-41-90918-4 · Kr 369,-

ISBN 978-82-97-51-65891-1 · Kr 199,-

Vigmostad & Bjørke

Schibsted

Oversatt av Jørn Roeim

Oversatt av Lene Stokseth

Arnaldur Indridason Tvekampen Sommeren 1972 er det en urolig stemning i Reykjavík. Verdensmesterskapet i sjakk skal gå av stabelen, og byen er full av fremmede. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst og vest følger sine menn, Spasskij og Fischer, til sjakkbordet. Med denne spente situasjonen som bakteppe utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall i en av byens kinosaler. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men Marion Briem, som leder etterforskningen, er fast bestemt på å komme til kjernen i et livsfarlig spill som finner sted i Reykjavik. I denne romanen bruker Arnaldur Indridason historiske hendelser som ramme for en fengslende historie om tragiske menneskeskjebner.

ISBN 978-82-02-40467-3 · Kr 379Cappelen Damm · Også som lydbok

KR IMMAG A SI N E T

de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

Arnaldur IndriDason er den mest populære nålevende islandske forfatter. Bøkene hans er blitt oversatt til over tjue språk, de har solgt millioner av eksemplarer og fått gode anmeldelser verden over. I 2005 ble han hedret med den engelske krimprisen Golden Dagger, og han er også dobbeltvinner av Glassnøkkelen – prisen for Nordens beste krimroman.

kr Den bo imine kv år lle en

1 million

svensker tar ikke feil! Prøv

viveca sten du også!

INTERVJU

Kjendisforfatter – i Tyskland

Thomas Enger var en arbeidsledig journalist. Nå har krimromanene hans solgt over 230 000 i 23 land. tekst

t r u d e r ø n n e s ta d

foto

rolf m. aagard

Hvem er Henning Juul? Henning Juul er en dyktig krimjournalist som har opplevd alle foreldres mareritt, han har mistet sin sønn i en husbrann. Hjemsøkt av skyld og traumer som han er, klarer han likevel ikke å bli kvitt et helt grunnleggende spørsmål: Hvorfor brant det hjemme hos meg i utgangspunktet? Spørsmålet er drivkraften og motivasjonen hans for i det hele tatt å holde seg i live. Han ønsker å finne svaret på hvem som var ansvarlig for at sønnen døde. Hva handler Juul-serien om? Den handler om Juuls kamp for å komme til bunns i mysteriet rundt sin sønns død. Det er utgangspunktet, og så er det enkeltstående, avsluttede krimhistorier i hver bok. Hvordan fikk du ideen til serien? Den dukket opp i en periode av livet mitt da jeg var arbeidsledig og ikke helt visste hva jeg skulle ta meg til. Men jeg visste at jeg ville skrive, og siden jeg hadde

thomas enger

Norsk forfatter, f. 1973 Thomas Enger har tidligere jobbet som journalist. Blodtåke er den tredje romanen i den kritikerroste serien om Henning Juul. Serien er nå solgt til 23 land, og bøkene har fått strålende kritikker i alle land. I tillegg til å skrive bøker komponerer han musikk. Thomas Enger bor på Grünerløkka i Oslo

KRIMMAG A SI N E T

k j e n dis fo r fat t e r – i t ys kl a n d

forsøkt så mange ganger uten å lykkes, bestemte jeg meg for å skrive om noe jeg hadde kjennskap til. Derfor gjorde jeg hovedpersonen min til journalist, og jeg ville også at han skulle ha et indre jag etter å komme til bunns i et mysterium. Da de to tingene var på plass, handlet det mer om å fylle ut tomrommene, og jeg brukte cirka et halvt år på å planlegge alt jeg ville skulle skje med serien og med Henning Juul. Det tror jeg kanskje er det smarteste jeg noen gang har gjort. Nøyaktig hvor ideene mine kommer fra, har jeg ingen god forklaring på. Ofte bare kommer de, helt ut av det blå. Jeg kan være ute på joggetur, og så ser jeg plutselig en scene for meg. Det kan både være en god og en dårlig scene, men trikset er å være åpen for nye ideer hele tiden, enten det er plotelementer, tvister eller tablåer. Før jeg vet ordet av det, sitter jeg med en åpning eller en scene midt i, eller en slutt. Du har planlagt seks bøker om Henning Juul, er nå i ferd med å lansere den tredje. Vet du hvordan det skal ende, eller kan det dukke opp overraskelser på veien? Jeg har en plan for hvordan alt skal ende, men jeg utelukker ikke at ting kan forandre seg underveis. Det er noe av det som gjør hele denne prosessen så spennende for meg selv også. Men jeg er veldig glad for at jeg planla alt jeg ville skulle skje med Henning før jeg begynte å skrive på den første boken. Dermed vet jeg til enhver tid hvilke konsekvenser en endring vil få, både for den lange historien og den korte. Er karakterene dine basert på noen du kjenner? Ja og nei. Det er mange elementer i Henning Juuls liv som stemmer overens med mitt eget. Han er journalist, som jeg selv har vært. Han liker å se på fotball, spille piano, komponere noen sanger i ny og ne – akkurat som jeg. Han bor i en leilighet som er nokså lik min egen, og han har også en dragning mot de litt mørkere sidene i livet, noe jeg fint kan kjenne meg igjen i. Trist musikk, for eksempel, gjør meg glad. Ikke spør meg hvorfor. Men Henning er samtidig veldig forskjellig fra meg på en rekke punkter. For det første er han en mye smartere og bedre journalist enn jeg var. Og jeg har heldigvis ikke, bank i bordet, opplevd

noen av de traumene han har. Mens han har et elendig forhold til sin mor og søster, er situasjonen motsatt for mitt vedkommende. Det er uunngåelig, tror jeg, at mennesker jeg har møtt, erfaringer jeg har gjort meg, på et gitt tidspunkt vil dukke opp i bøkene mine. Men ingen karakter er helt og holdent basert på noen jeg kjenner. Jeg plukker noen karaktertrekk her og der fra folk jeg har møtt, og så blander jeg dem sammen. Eller så dikter jeg dem opp fra bunnen av. Du er nå solgt til 23 land, og i Tyskland har du solgt over 100 000 bøker og er kjendis. Har det vært vanskelig å finne ro og konsentrasjon i all suksessen? Ikke i det hele tatt, faktisk, hvor rart det enn måtte høres. Turene ut i verden har vært krydder i hverdagen, men til dags dato har jeg ikke hatt problemer med å finne ro selv på en flyplass eller et hotellrom til å fortsette arbeidet. Jeg lar ikke suksessen gå til hodet på meg, og jeg er i grunnen mer sulten nå enn noen gang etter å skrive bedre og bedre bøker. Ser du deg selv som del av den skandinaviske krimbølgen? Jeg tror de fleste som skriver krim nå for tiden, og som tilfeldigvis er fra Skandinavia, automatisk blir inkludert i det fellesskapet. Sånn sett har vi mye å takke forfattere som Henning Mankell, Jo Nesbø og Stieg Larsson for, de har brøytet vei for mange av oss. Samtidig mener jeg det til dels er ganske store forskjeller mellom forfattere fra Skandinavia i 2013, selv om flere fremdeles passer inn i den sosialrealistiske tradisjonen der det gjerne handler om å sette fokus på problemer i samfunnet. Det gjør til en viss grad mine bøker også, men mitt mandat er først og fremst å underholde. Jeg har ingen politisk agenda når jeg skriver, det er historien som er viktigst for meg, karakterene og dramaene dem imellom, ikke at jeg på død og liv skal være samfunnskritisk. Det kan fort bli en tvangstrøye. Har du noen litterære forbilder? Hvis jeg skal tenke krim først og fremst, er det John Hart og Harlan Coben som står øverst på listen min. Mens den første er

en språklig mester, er det ingen som slår Coben på plot. Men jeg er vilt begeistret for Per Petterson. I mine øyne er det ingen som skriver bedre i Norge enn ham. Hvorfor har du valgt å skrive krim? Det var krim som vekket interessen min for litteratur da jeg vokste opp, og da trangen til å skrive selv dukket opp, var ikke veien til krim lang. Når det er sagt, så har jeg lyst til og planer om å teste ut andre sjangere også etter hvert, både fordi jeg ønsker å utvikle meg som forfatter, men også fordi jeg tror jeg har noe å fortelle. En ting er i hvert fall sikkert: Jeg skal skrive bøker til fingrene mine og hodet mitt ikke fungerer lenger. 

blodtåke ISBN 978-82-05-42931-4 · Kr 379,Gyldendal · Også som lydbok En drapsmann på hevntokt: En eldre kvinne blir funnet drept og brutalt skjendet på et sykehjem i Oslo. Alt tyder på at gjerningsmannen bar på et voldsomt raseri, og at han har flere ofre i tankene. En anonym trussel: Justisminister Trine Juul-Osmundsen blir anklaget for å ha seksuelt trakassert en yngre, mannlig politiker. Saken utløser et mediehysteri, og hun mottar samtidig en trussel: Gå av, eller så vil den egentlige sannheten komme for en dag. Journalisten Henning Juul blir satt på sykehjemsaken, men klarer ikke å la være å engasjere seg i mediestormen rundt sin egen søster, justisministeren. Snart oppdager han sannheter som ikke tåler dagens lys og som snur opp ned på alt han har trodd om sin egen familie. Så slår drapsmannen til igjen. Han har fremdeles noe å hevne.

norli universitetsgata Vi har bredden av norsk krim, i tillegg til et stort utvalg på svensk, dansk og engelsk!

Følg oss på Facebook.

Universitetsgata KRIM M AGAS I N ET kje n dis fo rfatte r – i tys klan d

essay

Når sant skal sies All krim handler om å finne svar på en gåte, men hvordan kommer egentlig sannheten fram i en virkelig kriminalsak? tekst

jørn lier horst

Vi har alle lest dårlige kriminalromaner som får sin løsning i siste kapittel, der morderen tilstår og helten samler alle de løse trådene, gjerne framfor de andre mistenkte i et bibliotek eller med en annen egnet kulisse som bakgrunn. Jeg mener at en moderne kriminalroman bør avsløre den skyldige på mer snedig vis; som et resultat av heltens deduksjon, intuisjon og analytiske evner – der en grundig etterforskning har utelukket andre mistenkelige personer og sporene har ført fram til den skyldige. Om forbryterens tilståelse oppleves som en billig utvei i kriminalromanen, er det nettopp den vi ønsker oss i den virkelige verden. Den kan gi helt andre svar enn et fingeravtrykk eller DNA-spor. Bare gjennom en uforbeholden tilståelse fra gjerningsmannen kan jeg som politimann fortelle de fornærmede, de etterlatte, de pårørende, hva som egentlig skjedde. Hva gjerningsmannen tenkte og hvorfor han handlet slik han gjorde. Som etterforsker har jeg mottatt hundrevis av tilståelser, ofte fra mennesker som har hatt alt å tape og lite å vinne på å snakke om sine ugjerninger. Og ofte får jeg det samme spørsmålet, både fra kolleger og journalister: Hvordan gjør du det? Mange har en forestilling om en spesiell teknikk eller en metode som kan få selv den mest hardbarkede kriminelle til å bryte sammen og tilstå. Men det finnes ikke noe entydig svar. Jeg kan i alle fall ikke gi et.

foto

morten rakke

hadde fått et gjennombrudd i saken. Ni mann var pågrepet, og jeg fikk beskjed om å gå inn i avhørsrommet og snakke med hovedmannen. Etterforskningslederen var en av landets mest kompetente og erfarne avhørsledere fra Kripos. Før jeg gikk inn i rommet, måtte jeg spørre ham: Hvordan gjør jeg det? Hvordan får jeg en brutal ransmann til å snakke? Svaret var at det ikke er noe man kan lære seg. Man må finne sin egen måte å gjøre det på. Jeg gjorde mitt beste for å skjule min egen usikkerhet da jeg lukket døren til avhørsrommet etter meg. Jeg kunne føle uviljen til mannen på andre siden av bordet. Uroen og engstelsen hans. Jeg var rådvill, men bestemte meg for å følge intuisjonen. Jeg lente meg fram mot ham, over bordet. Ikke for langt, men såpass nær at jeg klarte å etablere en form for intimitet. Så begynte jeg å snakke. Først om hverdagslige ting, som når to bekjente møter hverandre etter lang tid, så om saken. Direkte og åpent, uten å pakke situasjonen inn eller legge skjul på noe. Men viktigst, jeg bestemte meg for å lytte. Jeg lyttet uten å la mine egne følelser stå i veien. Jeg fordømte ham ikke, hverken med ord eller med ansiktsuttrykk. Jeg klarte å bygge et tillitsforhold, omtrent som man bygger en bro fra to sider over en stri elv. Vi møttes på midten, og sakte men sikkert kom sannheten fram.

Mange har en forestilling om en spesiell teknikk eller en metode som kan få selv den mest hardbarkede kriminelle til å bryte sammen og tilstå.

Følg intuisjonen Høsten 1997. Jeg hadde arbeidet som politimann i to år, de siste seks månedene med en serie grove ran over hele Østlandet. Vi

KRIMMAG A SI N E T j ø r n l i e r h o r st

En elendig bordkavaler Jeg synes det kan være vanskelig å kommunisere med barna mine, og snakker altfor lite med kona. Småprat på forlagsfester er jeg dårlig på, og jeg er en elendig bordkavaler når det gjelder å holde en samtale i gang. Men med kriminelle har jeg alltid

kunnet la samtalen flyte godt. Jeg fant min egen måte å gjøre det på den gangen innenfor de fire glatte veggene. Jeg fant ut at jeg evnet å snakke med, ikke til de kriminelle. Siden har jeg gjentatte ganger sittet overfor mennesker jeg i bunn og grunn har foraktet. Som har begått brutale handlinger og forårsaket voldsomme menneskelige lidelser. Men som etterforsker har jeg alltid klart å bevare evnen til innlevelse. Jeg har klart å flytte oppmerksomheten vekk fra meg selv og mine egne fordømmende følelser, noe som har vært en forutsetning for å få de andre i tale. Jeg har vært tett på flere drapsmenn, voldtektsmenn og ranere. Tilbragt timevis sammen med dem. De erfaringer jeg har gjort meg og den innsikt jeg har fått i hvorfor forbrytere gjør det de gjør, er selvsagt verdifull for meg som forfatter. Det har lært meg mye om det å være menneske. Jeg har blant annet oppdaget hvor sterk frykten for å være alene er, også hos drapsmenn. Vi er alle redd for ensomheten. Vi vil gjerne ses. Vi har behov for å bli hørt. Derfor tilstår selv de verste drapsmenn. Å komme den siktede i møte Det er vanskelig for et menneske å være alene med en stor hemmelighet. Vi har behov for å dele våre innerste tanker med andre. For de fleste av oss betyr det at vi har behov for å snakke med noen om problemer på jobben, skilsmissen vår, om utroskap eller om sykdom. For en gjerningsmann betyr det til syvende og sist at han er villig til å si ting som kan skade ham selv, villig til å erkjenne forhold som vil sende ham mange år i fengsel, simpelthen fordi behovet for å bli hørt overskygger frykten for konsekvensene av å snakke. Det irriterer meg når erfarne politimenn blir sitert i media på at den siktede ikke vil snakke med politiet. Jeg har selv hørt mange gjerningsmenn, eller advokatene deres, si det samme.

Men det handler om hvilke premisser som legges til grunn, man må komme den siktede i møte for å få ham i tale. Den som sitter varetektsfengslet sitter med tusen tanker i hodet, og trenger noen å snakke med. Det er ikke sikkert de vil snakke så mye om saken, men generelt pissprat fører ofte noe mer med seg. Og for den som er villig til å lytte, åpner de seg. På film står etterforskeren og roper til gjerningsmannen og truer med det ene og det andre hvis den tiltalte ikke snakker. Det gjør seg godt på skjermen, men det fungerer dårlig i den virkelige verden. Som etterforsker blir jeg oppgitt og frustrert over åpenbare løgner og benektelser, men jeg vet at jeg ikke kommer langt med truende adferd. Press avler motpress og er drepende for tillitsforholdet. Hvis kjemien mellom gjerningsmann og avhører ikke stemmer, får man sjelden en tilståelse. Et glimt av noe menneskelig Gjennom alle disse nære møtene har jeg oppdaget – selv om det kan være vanskelig å forstå – at det i nesten alle mennesker, selv i de verste forbrytere som har begått uhyrligheter og skapt fortvilelse og ødeleggelse, finnes noe godt. Jeg bruker jørn lier horst ordet godt i mangel av noe Norsk forfatter, f. 1970 bedre. Et glimt av noe menneskelig, kan man Jørn Lier Horst anses med sine romaner om politiførstebetjent kanskje si. Og min intensjon William Wisting som en av både som etterforsker og landets fremste kriminalforfatter har alltid vært å forfattere. Han arbeider selv utforske den dobbeltheten, som etterforskningsleder i hvordan det onde og det gode politiet og som foreleser ved kan leve side om side i et Politihøgskolen. menneske.  KRIM M AGAS I N ET

jørn l i e r ho rst

ARRANGEMENT

Mord på Centralteatret På Centralteatret vil publikum oppleve de største krimforfatterne, mordmysterium og kanskje møte teatrets eget spøkelse. t e kst k n u t g ø rv e l l

Oslo Nye Centralteatret har en lang tradisjon for å være med på det meste, og har også vært en arena for krim, grøss og gru. De siste tiårene har teatret hatt oppsetninger som De dødes tjern (2012), Blind hevn (2013) Dickie Dick Dickens (2011), Mysteriet Myrna Vep (2011/ 1996), Dracula (2000) og Rocky Horror Show. Centralteatret er det ideelle åsted for en krimfestival fordi Oslo Nyes biscene er byens eldste teater i drift og ikke minst fordi bygget også huser vaskeekte spøkelser fra forgangen tid – sett og opplevd av både ansatte, besøkende og innleide medier. Kjelleren under teatersalen har også en liten scene i kombinasjon med bar og restaurant, Teaterkjeller`n, som er ideell for cabareter og intimforestillinger. Den vil også bli flittig brukt under Krimfestivalen. 

lars kepler

DEN KRIMINELT GODE FAMILIEMUSIKALEN

Tekst og musikk

Spilles tirsdag - fredag kl. 18 lørdag kl. 14

KR IMMAG A SI N E T

mo r d på c e n t r alt e at e r e t

Val McDermid

Gratis adgang

LIONEL BART

arrangementer

program

Anders Hatlo og Johannes Joner, her fra Arsenikk og gamle kniplinger, er verter på «Mord i teatret».

Rosenkrantzgt. 10 22 34 86 80/815 33 133 www.oslonye.no

forfattere

815 52 400

Gunnar Staalesen

Anne Holt

scener

Tom Egeland

Jørn Lier Horst

a n n o n s e b i la g

Klokkeslett

12.30

14.00 15.30

16.00

16.30

18.00

Fredag 8. mars

Åsted

PROGRAM

Cappelen Damm Halvbroren

FESTIVALÅPNING med forfattere, presse, arrangører og publikum Prolog ved: Gunnar Staalesen

Cappelen Damm Halvbroren

Krimåret 2012 ved Rivertonklubbens president Hans H. Skei De nominerte kandidatene til Rivertonprisen i samtale med Fredrik Wandrup

Cappelen Damm Halvbroren

Blodbad: Møte med Val McDermid og Zoë Ferraris Programleder: Fredrik Wandrup

Cappelen Damm Halvbroren

Anledning skaper tyv Christoffer Carlsson, Odd Harald Hauge, Tom Kristensen, Asle Skredderberget

Cappelen Damm Halvbroren

De beste detektivene – politiet eller journalistene? Stefan Tegenfalk, Ninni Schulman og Jørn Lier Horst Programleder: Sarah Natasja Melbye

Norli Universitetsgaten

Krimkafé Val McDermid, Cilla & Rolf Börjlind og Zoë Ferraris

Klokkeslett

11.45

13.15 14.30

Narvesen Continental

Møte med Lars Kepler

Cappelen Damm Halvbroren

Krim – litteraturens død eller redning? Ketil Bjørnstad, Aslak Nore og Gunnar Staalesen

Tanum Karl Johan

Krimkafé Val McDermid, Hjorth & Rosenfeldt og Viveca Sten

ARK Egertorget

Krimkafé Jørgen Brekke, Tom Rob Smith og Ninni Schulman

teaterkjeller'n i centralteatret

Den moderne agentroman Tom Rob Smith og Aslak Nore i samtale med Asbjørn Slettemark

teaterkjeller'n i centralteatret

SVENSK KRIM – BEST I VERDEN? Cilla & Rolf Börjlind, Christoffer Carlsson, Hjorth & Rosenfeldt, Ninni Schulman, Viveca Sten, Stefan Tegenfalk og Karin Wahlberg KRIMTEATERSPORT med Harald Eia, Torbjørn Harr og Helén Vikstvedt

Centralteatret Hovedscenen

MORD I TEATRET – Kriminell rundtur med spøkelser, mord og forfattere. Jørgen Brekke, Zoë Ferraris, Lars Kepler, Val McDermid, Tom Rob Smith og Øystein Wiik Programleder: Asbjørn Slettemark

15.00 Lars Kepler

15.30

16.00

18.00

KRIMKAFÉ i Cappelen Damm-huset: Seierherrene Bistro

Hver dag fra kl 17.00 – 23.00 serveres det mat og drikke i vår kriminelt gode restaurant.

20.00

Program på web-tv

Flere av programmene vil bli streamet og sendt direkte på www.dagbladet.no, www.forlagsliv.no, og www.krimfestivalen.no. Der vil det også komme en rekke intervjuer og stemningsrapporter fra festivalen. Forbehold om programendringer. Oppdatert program, se www.krimfestivalen.no.

Val McDermid

Torsdag

Cappelen Damm Halvbroren kl. 13.30 Norli kl. 15.30 Tanum kl. 16.00 Centralteatret kl. 20.00

KRI M M AG A S I N E T

p rogr a m

Zoë Ferraris

Cappelen Damm Halvbroren kl. 13.30 Norli kl. 15.30 Centralteatret kl. 20.00

mord i teatret

Centralteatret Hver kveld kl. 20.00 Verter: anders hatlo og johannes joner

Åsted

PROGRAM

Cappelen Damm Halvbroren

Finnes kvinnekrim? Ninni Schulman, Trude Teige, Karin Wahlberg, Eystein Hanssen og Elsebeth Egholm

Cappelen Damm Halvbroren

norges beste krimforfatter – Stein Riverton? Bernt Rougthvedt og Hans H. Skei

Cappelen Damm Halvbroren

God gammel årgang Knut Faldbakken, John Harvey, Jørgen Gunnerud og Gunnar Staalesen Programleder: Nils Nordberg

Cappelen Damm Halvbroren

Er det galskapen som dreper? Torkil Damhaug, Thomas Enger, Sophie Hannah og Val McDermid

Cappelen Damm Halvbroren

Advokater og krimforfattere Jens Lapidus og Chris Tvedt

Cappelen Damm Halvbroren

Hardkokt eller godt gammeldags mordmysterium Hans Olav Lahlum, Jan Mehlum, Bernt Rougthvedt og Gunnar Staalesen

Tanum Karl Johan

Svensk krimkafé Lars Kepler, Håkan Östlundh og Jens Lapidus

Cappelen Damm Halvbroren

Hvor langt fra virkeligheten er norske kriminalromaner? Sigbjørn Mostue & Johnny Brenna, Eystein Hanssen, Jørn Lier Horst, Lars Petterson og Chris Tvedt Programleder: Aslak Nore

ARK Egertorget

Krimkafé Lars Kepler, Helene Tursten og Erik Valeur

Narvesen Continental

Møte med Val McDermid

Norli Universitetsgaten

Nordisk krimkafé Sara Blædel, Yrsa Sigurðardóttir og Annti Tuomainen

teaterkjeller'n i centralteatret

Fredagspils med Tom Egeland og ny norsk krim Tore Aurstad & Carina Westberg, Helge Fauskanger, Arne Garvang, Ørjan N. Karlsson, Asle Skredderberget og Gard Sveen. Programleder: Tom Egeland

Centralteatret hovedscenen

Scener fra et ekteskap – forfatterpar Rolf & Cilla Børjlind, Hjort & Rosenfeld, Lars Kepler og Sigbjørn Mostue & Johnny Brenna Programleder: Fredrik Wandrup

teaterkjeller'n i centralteatret

KRIMKAFÉ Danskene de nye svenskene – Sara Blædel, Elsebeth Egholm og Erik Valeur Karakter eller plot: Jørgen Brekke, Torkil Damhaug, Jan-Erik Fjell og Arne Garvang

Cappelen Damm Halvbroren

Forfatter og helt Annti Tuomainen, Birger Baug, Tom Egeland, Ninni Schulman, og Øystein Wiik

Centralteatret Hovedscenen

MORD I TEATRET – Kriminell rundtur med spøkelser, mord og forfattere. Anne Holt, Thomas Enger, Sophie Hannah, John Harvey, Sara Blædel og Helene Tursten Programleder: Nils Nordberg

Cappelen Damm Halvbroren

Dagbladets krimquiz ved Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup

lars kepler

TOM EGELAND

GUNNAR STAALESEN

Tom Egeland

Halvbroren kl. 12.30

Torsdag Narvesen kl. 15.30

Fredagspils med

Fredag Tanum kl. 15.00

Teaterkjeller’n kl 1600

Centralteatret kl. 20.00 Ark kl. 15.30

Val McDermid

Cappelen Damm og kl. 14.30

KRIM M AGAS I N ET

pro gram

fredag

torsdag 7. mars

a n n o n s e b i la g

LØrdag 9. mars

Klokkeslett

14.00

14.30 16.00

18.30

22.15

Åsted

PROGRAM

Cappelen Damm Halvbroren

Hvorfor er Norden så opphengt i krim? Sara Blædel, Knut Faldbakken, Jan Mehlum, Gunnar Staalesen og Chris Tvedt

ARK Egertorget

Krimkafé Annti Tuomainen, Hans Olav Lahlum og Thomas Enger

Cappelen Damm Halvbroren

Handler krim om mord eller mennesker? Tom Egeland, Jørgen Brekke, Tom Kristensen, Trude Teige og Jan-Erik Fjell Programleder: Fredrik Wandrup

Narvesen Continental

Møte med Yrsa SigurĐardóttir

teaterkjeller'n i centralteatret

Former tv-seriene krimlitteraturen: Thomas Enger, Håkan Östlundh, Lars Petterson og Jørn Lier Horst. Programleder: Nils Nordberg

teaterkjeller'n i centralteatret

Klassisk krimmatinÉ Klassisk krim: Nils Nordberg Kriminallitteraturhistorien på 15 minutter: Knut Nærum Oslo som åsted: Bernt Rougthvedt, Ørjan Karlsson, H.K. Fauskanger og Hans Olav Lahlum

Cappelen Damm Halvbroren

Krim som renselse Eystein Hanssen, Thomas Enger, Torkil Damhaug og Tom Kristensen

teaterkjeller'n i centralteatret

Op-5 timen Krimbloggerne Aslak Nore og Asbjørn Slettemark m/gjester

Centralteatret Hovedscenen

MORD I TEATRET – Kriminell rundtur med spøkelser, mord og forfattere. Gunnar Staalesen, Yrsa Sigurðardóttir, Jørn Lier Horst, Tom Egeland, Hans Olav Lahlum, Proramleder: Guttorm Andreassen

Cappelen Damm Halvbroren

Krimnachspiel med forfattere, konkurranser og overraskelser

Arrangeres av

lørdag

i samarbeid med

Mediepartner:

K RI M M AG AS I N E T

p rogr a m

omtale jan mehlum

Sosiologen som kom inn fra kulden

Verden er urettferdig. Jan Mehlum vil gjøre noe med det, og det er tross alt lettere i hans eget krimunivers enn i virkeligheten. Fortellingene om Tønsberg advokaten Svend Foyn, til nå gjennom 13 romaner og fem noveller, føyer seg inn i den nordiske varianten av sosialrealistisk, hardkokt krim med de amerikanske klassikerne som forbilder. Det er beretninger som store deler av det norske krimlesende publikum har lært seg å kjenne. Helten er den ensomme, sannhetssøkende outsideren, skolert, intelligent, men ikke helt veltilpasset. Selvsagt har han også sans for livets sanselige gleder, som kvinner, god konjakk og vakre, klassiske biler. Han er en mann med stort hjerte, men begrenset suksess, så vel som i kjærlighet som i forretninger. I Foyns liv er det hunden og datteren som utgjør de to fyrtårnene i hans tilværelse. Sven Foyn er en mann som betrakter verden nedenfra, som konsekvent tar de svakes parti og misliker vårt offisielle maktapparat, med noen få utvalgte unntak. Han skal ha uttalt til sin venn, politimannen Wilhelm Mørk at å ha rett ikke er det samme som å få rett.. En mann etter vårt hjerte. Jan Mehlum fikk allerede ved debuten kritikerne til å juble og allerede for den andre boken i Foyn-serien ble han tildelt Rivertonprisen. Sosiologen Jan Mehlum er alltid dagsaktuell og har mye på hjertet. Og ennå er det ikke over, for verden der ute er grunnleggende urettferdig.

Å fortelle noe vesentlig om virkeligheten Å skrive en krimroman er å fortelle noe vesentlig om virkeligheten på en slik måte at leseren både blir underholdt og sitter igjen med en følelse av å ha vært med på en meningsfylt reise. Meta teksten har en sentral funksjon i den sosialrealistiske fortellingens verden, visualisert gjennom Tønsberg advokaten Svend Foyns opplevelser. Etter et yrkesliv med helt andre typer virksomhet enn produksjon av skjønnlitteratur, debuterte sosiologen, læreren, kinogründeren og u-lands eksperten Jan Mehlum sent, men godt. Deretter ble det krim i høyt tempo. Varierte erfaringer er ingen ulempe for en forteller som har forsøkt å utvikle språk og dramaturgi på en slik måte at leseren får et personlig forhold til gjennomgangsfigurene. Selv om de tretten romanene så langt tar utgangspunkt i vestfoldbyen, handler de om det moderne Norge, det samfunnet vi alle i varierende grad er en del av og som vi alle på hvert vårt vis forholder oss til. En krimfortelling blir mest skummel når leseren tenker ja, akkurat sånn kan det være. Det meste har allerede skjedd. Det som ikke har hendt, vil kunne komme til å skje.

Vellykkede investorer med skjulte interesser, et fargerikt hippiepar, besatt av David Bowie. Og store penger i fritt omløp. En angrende synder, et gedigent boligprosjekt med mørke sider – og to livsfarlige kvinner. Noen må betale prisen, Foyn. Tønsbergadvokaten Svend Foyn blir viklet inn i sin vanskeligste sak noensinne, også denne gang med et skremmende realistisk bakteppe. Og i kulissene opererer politimannen Wilhelm Mørk og kriposetterforsker Alice Anderson. Å ha rett er ikke det samme som å få rett, Foyn. Et mørkt drama om rett og galt, fortalt med distansert ironi og blodig alvor.

en god sak ISBN 978-82-92-52661-3 · Kr 379,- · Publicom

KR IMMAG A SI N E T

s o s io l o ge n s om kom i n n f r a ku l d e n

Norsk forfatter, f. 1945 Jan Mehlum er førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold. Han har vært lærer og samfunnsforsker. Mehlum debuterte litterært i 1996 med kriminalromanen Gylne tider. Bøkene er oversatt til svensk, nederlandsk og tysk.

ESSAY

«Long and winding roads» for skomakere som ikke blir ved lesten, men heller vil dø med støvlene på. tekst

øyst e i n w i i k

foto

studio vest as

Jeg har alltid trodd på rastløshet og misnøye. Misnøye med egne bedrifter. For misnøyen driver deg videre, pisket frem av rastløsheten. Den dagen man slår seg på brystet og sier, nå holder det, har man tapt. Jeg har alltid trodd på lysten. Lysten til å følge impulsene for et kunstnerisk uttrykk på tvers av sjangere og sunn fornuft, gjøre det man føler for, uten altfor store tanker på konsekvensene. Slik gikk jeg fra å være gitarist til å bli skuespiller, fra å være skuespiller til å bli danser, fra å være danser til å bli sanger, og fra å være sanger til å bli motivator. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for gangstere. Mennesker som har kraften og motet til å gjennomføre en forbrytelse, er fascinerende, ganske enkelt. Nederlaget på Operaen Som scenekunstner har jeg levd med mange skurker, og det er som regel skurkene som er spillemessig enklest å få til. Da jeg etter en omfattende sangerkarriere begynte å skrive libretti til musikal og opera, var det alltid «the bad boys» jeg tok sterkest i forsvar. Lå det allerede her en gryende krimforfatter? Sannsynligvis. Men den konkrete foranledning til at jeg begynte å skrive krim, var et nederlag på Den Norske Opera og Ballett. Til åpningsforestillingen «Jorden Rundt» i Bjørvika var jeg engasjert for å skrive librettoen. Det brukte jeg tre år på. Den dagen prøvene skulle begynne, kom sjokkmeldingen: Verket er utsatt på ubestemt tid!! På grunn av leverandørsvikt når det gjaldt scenetekniske fasiliteter.

Et par turbulente dager senere ble det klart at ny premiere tidligst kunne finne sted etter ytterligere to år. Jeg hadde med andre ord plutselig svært mye fritid, og en drøm om å prøve meg innen romanformatet. Mitt temperament blir ofte karakterisert som høyeksplosivt, men nå fremsto det som tilnærmet morderisk. Min kone sa: Drep, men bare med pennen, vennen min. Jeg satte meg ned, la nederlaget på hylla, og lot all min edder og galle øses ut over word-dokumentet på macen. Klusterklanger av raseri mot operaen i Bjørvika ble kapitler i et krimmysterium som starter med et anslag, nettopp mot DNOB. Jeg satte fyr på det hele! Jeg hogg ned for fote! Udugelige operasjefer, overvektige tenorer, selvsentrerte dirigenter, ubegavede regissører, managere og annet pakk. Jeg hentet frem eksentriske trekk og egenskaper fra divaer jeg hadde møtt gjennom mange år på scenen. Tok det verste fra hver og en av dem, tilspisset, overdrev, og fargela. Resultatet ble en slags opera-verdenens svar på Knausgård. Og en mulig seriekrim. Bygget rundt hovedpersonen i Dødelig applaus, kulturjournalisten Tom Hartmann. Hans vaklende vei fra anti- til actionhelt appellerte, og ønsket om en oppfølger eller ni meldte seg.

Som scenekunstner har jeg levd med mange skurker.

KR IMMAG A SI N E T

r ast l ø s h e t o g mis nø y e

Hvem er Tom Hartmann Mange har spurt meg: Er du Tom Hartmann? Svaret er både ja og nei. Tom er et produkt av sin tid. En gutt vokst opp med den myke mannens vekst og fall. Som mange i sin generasjon faller han mellom samtlige stoler. Han er kunnskapsrik, men utilpass. Han er unnvikende, men råsterk. Konfliktsky, men

med evnen til å skyte fra hoften. Han er flørtete og forelsker seg til stadighet i de gale damene, men blir rasende når ekskonen forelsker seg. Finnes det en mann i vår tid som ikke kjenner seg igjen i dette? Tom er mitt forankringspunkt og synsvinkel som forfatter. Han var ikke noe jeg skapte. Han var bare der. Som en slektning, innen min bransje, men med kritikerens og ikke utøverens ståsted. Slik har vi en naturlig distanse, men felles plattform og tenkesett. Jeg har innsett at jeg ikke blir kvitt ham så lett. Men det er i orden, for det er han som til stadighet fôrer meg med nye plott. Antakelig er det Toms ufattelige selvoppholdelsesdrift som forårsaker dette. Han er en romanfigur som nekter å dø.

side om side, og side for side med leseren. Av alle uttrykks-former og skapelsesprosesser jeg har prøvd er dette den mest til fredsstillende jeg har opplevd. Det sies at forfatteryrket er ensomt. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Etter hvert som det fiktive universet bygges opp, vrimler det av et typegalleri rundt macen min. Og de unnlater sjelden å ytre seg, disse rolleskikkelsene. De kommer med innspill og innsigelser, og er i høyeste grad med på å forme historien og løse mysteriet. Slik inntreffer det fenomenet som de fleste forfattere opplever: På ett tidspunkt tar historien roret, og boken skriver seg selv. Det minner om det man på idrettsspråket kaller for «flow». Tingene faller på plass og det nærmest uten at forfatteren blander seg inn. Men hvorfor krim, thrillere og ikke kjærlighetsromaner? Kanskje fordi jeg har min læretid ved teatret, hvor kravet til spenning og fortettet handling, dramatiskebuer og oppløsning/katarsis er slående likt det man finner i et vellykket krimmysterium? Kanskje fordi de mest spenningsmettede leseropplevelser man selv har hatt er knyttet til sjangeren? Kanskje fordi krimromanen er en plattform som kan romme samtlige andre litterære uttrykk? Eller kanskje det simpelthen skyldes lyst? Lysten til å underholde? Jeg har alltid definert meg selv som en entertainer/ a song and dance man. Skal jeg være ett hundre prosent ærlig, så er det nok her både hunden og mysteriet ligger begravet. 

Bestige fjelltopper, drikke de dyreste viner, elske de vakreste kvinner.

Etter Dødelig applaus var jeg solgt. Det rent litterære univers hadde fanget meg. Hvor ukomplisert det forekom meg i forhold til librettistens begrensede tilværelse. Ikke at det å skrive krim er enkelt, men i en libretto er man underlagt en rekke kriterier som begrenser historien og forfatterens handlefrihet. Først og fremst er det et spørsmål om økonomi. Ja, den største fienden til en god libretto er økonomisjefen i et operahus. Han som bare ser utgifter der librettisten ser muligheter for spennende sceniske uttrykk. I krimuniverset slipper man også å bli utsatt for en doven og pottesur instruktør, som mer eller mindre radbrekker stoffet ditt fordi han selv er gått ut på dato. Innen et operahus finnes det mange som kan og mange som vil drepe drømmene dine. I det litterære univers, derimot, kan du ha så mange statister du vil, erobre land, bestige fjelltopper, drikke de dyreste viner, elske de vakreste kvinner, sette byer i brann, og det koster aldri mer enn trykksverten og papiret. Ja, selv operaen med sitt overdådige uttrykk kan ikke måle seg med de scenarier som utspiller seg på leserens mentale skjerm fra kapittel til kapittel i en forrykende triller eller krim.

øystein wiik

Norsk forfatter, 1956

Et mysterium på hjernen Enhver forfatter har sin metode. Det finnes ingen fasit. Jeg tilhører dem som tror at våre historier lever rundt oss i en slags kollektiv underbevissthet, eller et åndelig internett. Å skrive historier er å koble seg på dette nettet og tappe ned det som melder seg. I mitt tilfelle arter det seg slik at jeg får et mysterium på hjernen. Dersom dette mysteriet tar tak i meg og nekter å forlate meg, har jeg ikke noe valg. Jeg må finne ut av det. Slik var det med Slakteren og kunstdrapene. Slik var det også med Hvit panter og torturredskapet Somalisk jomfru. Og min skriveprosess består derved i å løse disse mysteriene,

Øystein Wiik er skuespiller, sanger og forfatter. Krimromanen Dødelig applaus (2010) var hans første bok. Den ble solgt til Nederland, Tyskland og Danmark og nominert til Rivertonprisen. Slakteren kom i 2011 og Hvit panter i 2012. For alle bøkene har han fått strålende anmeldelser.

KRIM M AGAS I N ET

rastløs h et o g mis nøye

INTERVJU

Eystein Hanssens politihelt er kvinne – halvt norsk og thai. Hun gjenspeiler forfatterens fascinasjon for de som er litt annerledes. t e k s t a n ja r å l m

foto fredri k arff

Hva gjorde du før du ble forfatter? Jeg startet yrkeskarrieren som frilansjournalist i lokalavisen på Gjøvik, ble senere fotojournalist i NTB og etter det jobbet jeg med tv- og filmproduksjon, hovedsakelig dokumentarfilmproduksjon. Jeg var blant de første ansatte i TV2, og jobbet med nyheter og dokumentarproduksjoner der i noen år, før jeg brøt ut og startet et produksjonsselskap. Jeg har vel vært involvert i rundt 30 dokumentarfilmproduksjoner som fotograf, regissør eller produsent. På midten av 2000-tallet følte jeg for å prøve noe annet, og takket ja til å være med på å bygge opp en teknologibedrift. Det var interessant, samtidig som det i denne perioden ble klart for meg at dna-et mitt er programmert til å fortelle historier. Det var i denne perioden jeg bestemte meg for å gjøre et seriøst forsøk på å skrive en spenningsroman.

Outsider og Fighter

konstruere plott, mane fram stemninger, finne opp karakterer, og så, et år eller tre etterpå kan en leser ligge på en strand på andre siden av verden og oppleve akkurat denne stemningen. Hva er din største interesse? Vi har to aktive sønner på fire og åtte år, så tilværelsen kretser naturlig rundt dem. I tillegg til litteraturen har jeg fortsatt en stor interesse og lidenskap for film. Akkurat nå er jeg involvert på manusnivå i et dokumentar-filmprosjekt, og slike prosjekter ser jeg for meg vil fortsette videre parallelt med bøkene. Ellers er jeg samfunnsinteressert. Dette smitter forhåpentlig over på det jeg skriver.

Hva inspirerer deg mest? Den største inspirasjonskilden er god litteratur. Om jeg leser noe jeg virkelig får frysninger på ryggen av, er det nærmest Hvorfor begynte du å skrive krim? som en refleks at jeg forsøker å lære og strekke meg etter det Tanken om å skrive krim går helt tilbake til tenårene, som for samme. Jeg har også et prinsipp om at annenhver bok jeg mitt vedkommende gikk fra 1978 til 1985. Minnene fra denne leser skal være noe annet enn krim, slik at inspirasjonen tiden er at jeg lå på senga og leste forfattere som Alistair kommer fra flere sjangrer. Samtidig er en viktig inspirasjon til MacLean, Desmond Bagley, Ken Follett, Jack Higgins og forfatterskapet en generell trang til å belyse og formidle noe Frederick Forsyth, til et soundtrack av britisk rock på Radio om samfunnet vi lever i. Krimsjangeren, spesielt slik den har Luxembourg. Vi var en gjeng gutter som leste mye og faktisk utviklet seg i de nordiske landene, tar pulsen på samfunnets diskuterte universene vi leste om ganske inngående. Best var skyggeside. På sitt beste er dette en slags løpende samfunnsdet hvis bøkene ble filmer, slik som Nålen, Sjakalen og Styrke kommentar – i en underholdende form. Rutinen med å holde 10 fra Navarone. Dette førte også til en betydelig fascinasjon meg oppdatert på nyheter ligger der som en refleks fra tiden for film, som faktisk var det jeg endte opp med å forfølge som jeg selv jobbet med nyheter. Slik sett er jeg et researchdrevet karriere først. Men det var i denne perioden av livet at dyr, som også finner mye inspirasjon i de utfordringene vi har drømmen om en dag å bli en av dem som skrev noe andre rundt oss til daglig. syntes var spennende vokste fram. Det er en fascinerende Internasjonale sammenhenger er også noe som fascinerer tanke at forfatteren kan sitte i sin lille skrivebordsboble og meg. Min første bok, De ingen savner, handler jo om trafficking, mens kjernehistorien i bok nummer to, Giftstrøm, er oljekorrupsjon og norsk Politietterforskeren Elli Rathke har permisjon og får grådighetskultur. I Triangel er hard, endelig tid og mulighet til å etterforske drapet på internasjonal narkotikakriminalitet et søsteren sin, som skjedde for 15 år siden. Morderen element. ble aldri tatt. Samtidig får Oslo-politiet og Ellis makker Jan Nereng flere doprelaterte drap i hendene. Dess dypere Elli graver i søsterens sak, åpenbarer flere lumske likhetstrekk seg med Nerengs etterforsking.

triangel ISBN 978-82-02-40962-3 · Kr 369,Cappelen Damm · Også som lydbok

Hvilke krimforbilder har du? Jeg er i stor grad formet av de engelske og amerikanske krimforfatterne, ikke minst Michael Connelly. Med sin etterforskningshelt Harry Bosch makter han å gi et troverdig bilde av moderne politiarbeid, samtidig som han tegner et realistisk portrett både av sin helt, men også av kriminalitetsbildet og samfunnet rundt Bosch i Los Angeles. En KRIM M AGAS I N ET

o u ts i de r o g fighte r

61 



annen forfatter jeg gjerne trekker fram er Peter Temple. Han er svært variert, og skriver krim fra australske storbyer like godt som thrillere fra etterretningsmiljøer i Afrika eller Europa. Av de gamle, store har jeg sans for Jim Thompson. Med sitt korthugde språk og effektive historier på femtitallet var han sentral i å forme den gatesmarte krimlitteraturen. En annen amerikaner jeg gjerne trekker fram er Carl Hiaasen. Hans sarkastiske univers og humoristiske stil med korrupte og skakkjørte karakterer i Florida er, på sitt beste, en fryd å lese. Og selvsagt James Lee Burke, som litterært sett kanskje er den beste av alle. For øvrig er det mange dyktige jeg gjerne leser og strekker meg etter … Val McDermid, Harlan Coben, Roger John Ellory, Ian Rankin, Henning Mankell, Jo Nesbø, Robert Harris. Hovedpersonen din Elli er kvinne, halvt norsk og halvt thai. Det er et uvanlig valg av hovedperson i krimsjangeren. Kan du utdype valget av hovedperson? Elli, hennes fulle navn er Elisabeth Sunee Rathke, ble til som en konsekvens av at jeg ønsket en sterk og annerledes karakter som hovedperson i mine bøker. At jeg skriver om en kvinne har jeg egentlig ikke noe godt svar på, det var noe som bare vokste fram. Men jeg liker outsidere og fightere, og Elli er begge deler. At Elli er halvt thai har flere forklaringer. For det første ønsket jeg å speile det nye Norge, der befolknings-sammensetningen er i endring. Mange nordmenn har en flerkulturell bakgrunn. Slik er det også i politiet. Et annet moment er at jeg gjennom hyppige reiser til Thailand har kommet

KRIMMAG A SI N E T

o ut s i de r o g figh t e r

tettere inn på thaikulturen og buddhismen. Her er det mange og interessante forskjeller fra det typisk norske jeg kan spille på. Ikke minst synes jeg buddhismen er interessant – jeg opplever den som en blanding av en filosofi og religion som er til stor nytte for enkeltmennesker ved vanskelige veivalg. Selv om Elli er vokst opp i Oslo, har hun hatt en thailandsk mor, som snakket thai i et liberalt, buddhistisk hjem. Dette gir Elli andre perspektiver enn hun ville hatt som etnisk nordmann.

Kommer det flere bøker om Elli og Nereng? Ja. Jeg skriver nå på nummer fire, og har skisser til 8–10 bøker liggende. Om høsten tar jeg gjerne en diskusjon med redaktøren om hvilken av historieskissene det nå er riktig å gå videre med. Det er et bevisst valg fra min side å lage en serie, fordi det både gir leserne og meg mulighet til å bli bedre kjent med karakterene. De lever jo et liv der ute i krimlitteraturen parallelt med oss andre. Eystein hanssen Norsk forfatter, f. 1965 Hva er den hyggeligste tilbakemeldingen du har fått fra leserne dine? Eystein Hanssen startet som Det at lesere sier de har glede av å lese frilansjournalist og fotograf i Oppland Arbeiderblad på bøkene mine er den beste tilbakemeldingen Gjøvik. I tillegg har han jobbet man kan få. Det er da man har lykkes som som blant annet vaktsjef i NTB forfatter, tenker jeg. Spesielt hyggelig er det før han begynte i TV 2 i 1992. når lesere også sier at de lærer noe i tillegg Han debuterte med De ingen til en spennende leseopplevelse. Men skal savner i 2010. Boken fikk svært jeg trekke fram én enkelt tilbakemelding må gode kritikker, og ble nominert det være den fra en thailandsk mor som til Bokhandlerprisen. Det ble hadde giftet seg med en nordmann. De også bok nummer to, Giftstrøm. hadde nemlig en datter på 13 som gjerne Høsten 2012 kom hans siste ville bli politi, og i Elli hadde hun fått et bok, Triangel, ut. forbilde. 

INTERVJU

tekst

t r u d e r ø n n e s ta d

foto

elin iversen

Ny bok, den tredje på tre år – har du det travelt? – Personlig har jeg det ikke så travelt. Men de tre bøkene jeg har skrevet til nå, ser jeg egentlig på som en sammenhengende fortelling, en fortelling som ikke stanser selv om det kommer ut en ny bok. Det blir naturlig for meg å fortelle videre. En dag stanser kanskje historien om Odd Singsaker og Felicia Stone, men det blir ikke på en stund. Inni hodet mitt har de alt kommet mye lenger enn hendelsene i årets roman, og jeg har tenkt å fortelle hele historien om dem. Det blir flere bøker.

et slags femte element befinner Odd Singsaker seg midt oppi det hele. Han er på jakt etter Felicia som forsvant på slutten av den forrige boka, Drømmeløs. Det blir tidlig klart at han er i store vanskeligheter. Han etterforskes for noe som har skjedd ute på Hitra, og som blant annet involverer en avsagd hagle. Opplegget med de fire kroppsvæskene gir en ganske klar struktur til fortellingen, med fire adskilte deler. Men det er rart hvordan ting er, man kan ha et aldri så skjematisk utgangspunkt for en roman, men idet man begynner å skrive, idet det blir liv i fortellingen, skjer det alltid noe uventet. I Menneskets natur skjedde det ganske raskt at karakterene fikk egne liv og brøt med temperamentene eller personlighetene jeg hadde utstyrt dem med. De ble noe mer enn bærere av et temperament. Men dette sier kanskje også mye om menneskets natur.

Selv har jeg skrevet min minst makabre roman så langt.

Årets bok heter Menneskets natur. Det er vel en kriminalroman og ikke en filosofisk avhandling? – Jeg lover at det er en kriminalroman. Ideen til boken er ganske enkelt å fortelle en historie der du følger fire ulike karakterer. Hver av karakterene representerer ett av de fire temperamentene fra antikkens lære om kroppsvæskene. Vi møter en flegmatiker, en melankoliker, en sangviniker og opptil flere kolerikere. For hver gang en karakters historie blir fortalt, forstår leseren mer av den bakenforliggende sammenhengen. Og som

Så vi forstår at dine faste karakterer Odd Singsaker og Felicia Stone får følge av en rekke nye karakterer i denne boken. Betyr karakterene mye for deg?

Menneskets natur

KR IMMAG A SI N E T

fe l ic ia fo r svant

Jørgen Jæger

Norsk forfatter, f. 1968

r ig

jur

Politiførstebetjent Odd Singsaker befinner seg i et hus på Hitra. Det ligger et lik på gulvet ved siden av ham. Singsaker retter en hagle mot en person i en utbrent sofa. Det har åpenbart skjedd mye siden forloveden Felicia Stone reiste fra ham og forsvant. Altfor mye. En utro og svært kald politimann, en festglad student i plutselig trøbbel, en hustru som slår tilbake mot sin ektemann og en torpedo med et eksplosivt tilslag i balltreet. Alle spiller viktige roller i fortellingen om hvordan Odd Singsaker havnet i dette uføret. Den tredje boken om Odd Singsaker er en fortelling om hva som skjedde med Felicia Stone, om store forbrytelser, seig kjærlighet og de fire temperamenter. Og om alt det andre som preger menneskets natur.

jørgen brekke

Spennende bestselgere fra

Jørgen Brekke har vokst opp i Horten. Etter fullførte studier ved NTNU bosatte han seg i Trondheim der han i dag bor med kone og tre barn. Brekke har lektorutdannelse, men har de siste årene jobbet som frilansjournalist ved siden av deltidsjobb i omsorgsyrket. Han debuterte med Nådens omkrets i 2011. Den var hovedbok i to bokklubber og ble solgt til 15 land.

Nominert til Bokhandlerprisen 2012!

i n a l e på s k e

en imm fra

Gyldendal · Også som lydbok

Ja, hva tror du selv? – Jeg aner ikke. Og det er heller ikke det jeg fokuserer på. Det som betyr noe for meg er hvordan det har vært å fortelle historien. Og dette har vært den beste skriveopplevelsen til nå. Det har vært veldig lærerikt å skrive Menneskets natur og veldig moro. Jeg har sett til andre forbilder enn før og samtidig lagt mer av meg selv i denne boken. Kanskje kan den beskrives som noe i retning av Cormac McCarthy møter Quentin Tarantino møter meg. Eller kanskje ikke. Om det er en god bok får andre avgjøre. 

ISBN 978-82-05-44576-5 Kr 349,-

Så en god krim behøver ikke å være realistisk? – All krim er oppdiktet. For noen krimbøker, som reine politiromaner, er det et viktig poeng at de ligner mest mulig på virkeligheten. Men det behøver ikke å gjelde for all krim. For meg er de utpreget litterære aspektene ved krim vel så viktige. Det å lese og skrive krim er en lek, og jeg oppfatter ikke den virkelighetsflukten som ligger i dette som noe negativt. Freud sa vel noe sånt som at det motsatte av lek ikke var alvor, men virkelighet. Poenget er at det finnes et alvor også i leken, men det er en

Blir det for mye blod og gørr i kriminallitteraturen? – Blod og gørr er en del av krimlitteraturen og har vært det siden Edgar Allan Poes dager. Men som forfatter er jeg mer opptatt av hvordan fortellingen fortelles enn hva den handler om. Derfor blir spørsmålet om hvor mye blod som skal være med i historien sekundært. Forteller du godt om blodige drap, blir det bra, forteller du dårlig om det samme, blir det ikke bra. I det hele tatt er jeg skeptisk til en litteraturkritikk som går direkte på enkelte innholdskomponenter i en roman. Det minner meg mer om sensur enn seriøs litteraturkritikk. Det blir som å kritisere kokken for kvaliteten på bacalaoen, når sannheten er at man ikke liker fisk. Når det er sagt, skrives det mye god krim med minimalt med blodsprut. Selv har jeg skrevet min minst makabre roman så langt. Så får leserne avgjøre om den er bedre enn de to første.

I forrige roman lot Jørgen Brekke den ene hovedpersonen forsvinne, denne gangen er også den andre i hardt vær.

annen form for alvor. Som forfatter er det viktigste for meg å ta min egen fortelling på alvor og gi sammenheng og mening til den historien jeg skal fortelle. At den skal fremstå som virkelighet betyr lite. Når de fungerer, kan gode fiksjoner gi oss en muligheten til å se virkeligheten fra et annet ståsted.

De n

Felicia forsvant

– Stadig mer. Da jeg skrev den første boken min, oppfattet jeg dem ikke som så viktige. Jeg var mer opptatt av plottet og å lage en spennende og underholdende historie. Men i løpet av den andre boken min, Drømmeløs, skjedde det noe. Jeg fikk en annen tilnærming til det å lage karakterer. Jeg fant ut at det var viktig for meg å bli kjent med Odd Singsaker og Felicia Stone og de andre, og for å gjøre det, måtte jeg slippe tak i dem og slutte å styre dem etter en ferdig uttenkt plan. I Menneskets natur er jeg helt bevisst på dette. En kriminalroman vil til en viss grad alltid være plotdrevet, men jeg har forsøkt å komme så nær en karakterdrevet fortelling som man kan i en krim. Det betyr at jeg ikke helt kan forklare karakterene mine fullt ut. De kan foreta seg ting som jeg som forteller av historien skulle ønsket at de ikke gjorde. Det kan bli vanskeligere å få alt til å gå opp til slutt, men det gjør dem på en måte mer menneskelige. Samtidig vil jeg ikke at karakterene mine skal være realistiske i betydningen vanlige eller forutsigbare. Jeg vil at de skal være fiktive og tydelig litterære karakterer. De er barn av det vi kan kalle et allment krimunivers, slik vi kjenner det fra bøker, tv-serier og film.

e n forla g

NORGES MEST SOLGTE PÅSKEKRIM FIRE ÅR PÅ RAD!

Innbundet

kun kr

179,-

Kun kr 139,-

Pocket, kr 149,-

KRIM M AGAS I N ET

fe l ic ia fo rsvant

mini-novelle

Denne novellen ble skrevet i 1994 og har tidligere bare vært på trykk i BT. Den har, som leseren vil se, dessverre beholdt sin aktualitet.

Han var jo broren hennes – Av Gunnar Staalesen Mannen fra flyktningeasylet så inntrengende på meg. «Vi kan ikke blande politiet inn i dette, Veum! Det er derfor vi kommer til deg. Foreldrene til de to barna er allerede sendt hjem igjen, til Kosovo. Det var derfor Albulena og Ardian rømte. Får myndighetene tak i dem, blir de uten tvil sendt etter. Men nå er vi selvfølgelig bekymret for om det kan ha tilstøtt dem noe.» «Hvor gamle er de?» «Albulena, piken, er tolv. Broren er seks.» «Hvor lenge har de vært i Norge?» «Åtte måneder. Avslaget på asylsøknaden kom for tre uker siden. I forrige uke ble anken avvist. Du skulle sett ansiktene deres da vi fulgte dem til Flesland. Vi gråt, alle sammen.» Med beisk røst sa han: «Alle vet hvilken skjebne som venter dem der nede. Bare ikke de som sitter i departementet og flytter papirbunker!» «Men barna...» «De ble igjen. De har en tante og onkel her som ennå ikke har fått svar på søknaden. Foreldrene...» Han svelget. «De foretrakk at barna ble hos dem, i stedet for å ta dem med tilbake til – et liv uten menneskeverd, Veum. Et liv som pariakaste, utsatt for vold og trakassering av mennesker som skulle vært deres naboer, et liv som kasteball for skjebnens tilfeldigheter...» «Merket dere noe på dem? På barna, mener jeg?» «Hva tror du? Albulena er en svært voksen pike for alderen. Alt hun har sett og opplevd har gjort henne bråmoden. Vesle Ardian har det alvorligste blikket jeg noensinne har sett hos en seksåring.» «Har dere noen ideer om hvor de kan oppholde seg?» «Nei, vi... Vi har lett, selvsagt, overalt i nærheten, men... Vi tenkte, en privat etterforsker har kanskje andre måter å gjøre slikt på... Vi skal bet-» «Neinei. Det koster ingenting. Enkelte oppdrag bare påtar man seg.» Så vanskelig å finne dem var det da heller ikke. Øygarden er en relativt oversiktlig kommune. Etter

KRIMMAG A SI N E T

h an var j o b r o r e n h e n n e s

å ha snakket med de familiene Albulena og Ardian hadde hatt kontakt med og kartlagt hvor de hadde tatt dem med, for eksempel på helgeturer, de månedene de hadde oppholdt seg der ute, begrenset alternativene seg til en liten håndfull. Da jeg nærmet meg det vesle naustet ved Osundet, gikk sjøen grå og gretten, med hvite skumrester i munnvikene, og oktobervinden som knistret rundt hushjørnene var like varm og gjestfri som det landet den var kommet til. I fem år hadde jeg vært i Barnevernet. I nitten år hadde jeg drevet min egen praksis, som privat etterforsker. Men i alle de årene kunne jeg ikke huske å ha opplevd noe mer rystende enn det som møtte meg da jeg åpnet døren til naustet. De to barna hadde klatret opp på en tverrbjelke tett oppunder taket i naustet. Albulena hadde bundet de to tauene fast rundt bjelken og lagt løkkene rundt halsen, først på broren, deretter på seg selv. Ardian måtte ha hoppet først, hvis ikke søsteren hadde skubbet ham. Jeg var iallfall sikker på at hun hadde forsikret seg om at broren var død, før hun selv hoppet etter. Det var bare hun som hadde striper etter tårer på kinnene. Nå hang de der, under nausttaket, som to altfor tidlig modne epler, frukter av avmakt og desperasjon, rammet fatalt av de første frostnettene. Jeg kunne ikke la være å tenke på den vesle historien fra Vietnamkrigen; møtet med den lille piken som hadde båret veslebroren sin på ryggen de mange milene fra hjemstedet. – Hvordan hadde hun klart å bære ham så langt? ble hun spurt. – Det var lett. Han er jo broren min, lød svaret. Da jeg stod der i det kaldslige vesle naustet ved Osundet, ute av stand til å røre på meg, tenkte jeg at det var akkurat det Albulena hadde gjort også. Båret Ardian så langt bort at han endelig var kommet hjem. Kanskje hadde det ikke vært så vanskelig heller, når alt kom til alt. Han var jo broren hennes.

Stein Riverton – Norges største krimforfatter? Krimmagasinet har fått en forfatter og en litteraturprofessor til å se nærmere på Norges første internasjonalt kjente krimforfatter KRIM M AGAS I N ET

han var jo bro re n h e n n es

67 

Fenomenet Stein Riverton

Stein Riverton alias Sven Elvestad var Norges første stjernereporter og Norges første internasjonalt kjente kriminalforfatter med et stort publikum i Sverige, Danmark og Tyskland tekst bernt rougthvedt

Det er fullt mulig at han fortsatt er vår største krimforfatter, men denne påstanden er ikke lenger hevet over enhver tvil. Hans mesterverk fra 1909, Jernvognen, rangeres fortsatt høyt på lister over de beste norske krimromaner – men den har ikke lenger noe selvfølgelig krav på førsteplassen. Både Jo Nesbø og Karin Fossum har skrevet bøker som i våre moderne øyne er bedre enn Elvestads Hamsun-inspirerte gotiske thriller. Det er kanskje ikke så rart. På den annen side er det intet mindre enn bemerkelsesverdig at Jernvognen fortsatt blir lest. For romanen er unektelig utdatert på flere punker, for eksempel viser den mystiske jernvognen seg å være et monoplan – altså et ganske alminnelig fly. Noe slikt fantes ikke i Norge da Elvestad skrev sin krim-klassiker, og derfor ble forklaringen oppfattet som oppfinnsom, ja, nesten sensasjonell av datidens lesere. I dag er det selvsagt omvendt. Når vi leser om den «raslende Metallyd» ute fra sletten, er vel flypropell noe av det første vi tenker på. Og dermed beskylder vi med urette Elvestad for å ha grepet til den mest lettvinte forklaringen på spøkelsesvognen. Ikke så å forstå at Sven Elvestad alltid hevet seg over lettvintheter. Tvert imot. Ved siden av at han skrev for en annen tid enn vår, er ujevnheten den viktigste grunn til at hans posisjon i norsk kriminallitteratur ikke lenger er urokkelig. Han gjorde nemlig aldri noe forsøk på å opprettholde nivået han nådde med Jernvognen – og det hjalp ikke at den kjente kritikeren (og svirebroren) Nils Kjær slo fast at Elvestad var «noe mer end en almindelig Detektivromancier. Han er en lovende Digter – han har et omraade for sig selv». For Elvestad var det å skrive krim i beste fall et pliktarbeide, som oftest var det en sann plage. Avisene (som trykket romanene som føljetonger) og leserne «brøler på manuskripter og tampen brenner i alle ender og kanter!» klager han mer enn en gang. For å etterkomme etterspørselen ble han nødt til «å masseskrive seg i stykker» – i stedet for å videreutvikle og perfeksjonere sitt krimtalent. Årsaken var selvsagt økonomisk. Uten detektivromanene kunne han ikke tjene sine nødvendigste penger, påsto han. Uttrykket kan lett misforstås. Elvestad bodde

foto

c a p p e l e n da m m

stort sett på hoteller, og han elsket god mat, godt drikke og et «godt selskap» (dvs. snyltegjester som han også måtte betale for). De nødvendigste penger var i Elvestads vokabular synonymt med en formue. Ødeleggende for omdømme En god venn av Elvestad presenterte ham som «forfatteren av en hundretalls detektivromaner av meget varierende kvalitet – men han er en utsøkt stilist når han vil». Det var i grunnen pent sagt. I virkeligheten var de fleste av Elvestads detektivromaner direkte ødeleggende for hans litterære omdømme. Sven Elvestad er «minimal sinnrik i sina historier, aldri originell, en föga stilist», fastlo en svensk kritiker, «och [han] generar sig icke för att, när det ibland kör stopp i mekanismen i en bok, låna nödiga igångsättingsattiraljer ur tidligara volymer». Men Elvestad ga blaffen så lenge bøkene solgte i store opplag. Som alle andre i sin samtid regnet han ikke krim som seriøs litteratur – hvorfor skulle han så ødsle bort sitt talent på det? Han var jo først og fremst journalist (som mange andre i sin samtid regnet han journalistikken som en fullverdig litterær sjanger), dessuten hadde han med Angsten og De fortaptes hus bevist at han kunne skrive seriøse romaner. Elvestad brukte ikke engang uttrykket «å skrive» i forbindelse med sine krimbøker – han «rev dem av seg», sa han. Det gikk nemlig faderlig fort når han først fikk en idé. Krimreporter og krimforfatter Fridtjof Knutsen forteller at Elvestad hadde skrytt overfor Oslopolitiet at han skulle løse det legendariske Rustadmordet. Knutsen spurte ham noen uker senere om han hadde oppklart mysteriet. Elvestad ristet dystert på hodet og sa at det ikke var lett – Rustadsaken var mer innviklet enn han hadde trodd. – Jeg får visst skrive en bok om saken, sa han. – Men du kan da ikke la politifolkene gå og vente mens du skriver bok! – Å, det skal være fort gjort. Det skal gudene vite: Elvestad skrev som regel en 120–130 siders

Elvestad skrev som regel en 120–130 siders kriminalroman på fjorten dager.

KRIMMAG A SI N E T

fe nome n e t st e i n r iv e r t o n

kriminalroman på fjorten dager, av og til var han enda raskere. Han var jo journalist og vant til å arbeide under tidspress. Dessuten skrev han mye på restauranter, noe som var praktisk siden han likevel satt der. Venner har fortalt om hvordan Elvestad kom jagende inn på Blom for å rive av seg et kapittel til den Riverton-føljetongen som han for tiden holdt på med. Men først måtte han ha en fire–fem halvlitere – for å få sving på «den hjernestorm som skulle viske ut gårsdagens og nattens opplevelser og samtidig inspirere til litterær virksomhet». Når han først kom i gang, skrev han åtti linjer i minuttet: «Men linjene består riktignok bare av noen få ord. Som hvad – hm – nå, og så videre. Jeg skriver jo disse detektivhistoriene for linjebetaling.»

som «kapteinen», «apotekeren», «lensmannen» og så videre. Personene er plassert i et landskap preget av kulde og isolasjon: Terrenget er flatt og karakterløst, veiene er hardfrosne og de hvitmalte husene ligger spredt og uten røyk fra skorsteinene – de skinte «liksom likstene utover den rommelige slette.»

Å kapitle Elvestad kalte føljetongskrivingen for å «katiple» (en vri på den vanligere betegnelsen «å kapitle»). Det hendte at han ble oppringt på restauranten av en avisredaktør som etterlyste dagens kapittel. Elvestad hadde drukket og kost seg i mange timer, og føljetongen hadde han helt glemt. Heldigvis for ham var han fortsatt i stand til å diktere et helt kapittel på stående – om enn noe ustø – fot. Elvestad kunne «sitte og kapitle hvor som helst», forteller vennen Herman Wildenvey. «Han kunne stige opp fra et pjolterbord eller fra et pokerlag og forsvinne. Noen sa at han kunne skrive et kapittel på en roman mens hans makker i bridge hadde spillet, og det var hans tur til å sitte over.» Når vennene kommenterte denne usedvanlige arbeidsfliden, unnskyldte han seg med at han hadde den i perioder – som enkelte andre drukkenbolter. Som man vel kan ane, var ikke Elvestads krimromaner preget av en solid, gjennomarbeidet intrige. En avisredaktør forteller: «Til å begynne med blev han revet med av spenningen, også publikums spenning blev vakt, konflikt fulgte konflikt, men når konfliktene skulde begynne å løses, innfant mester Urian [Elvestad] sig sjeldnere og sjeldnere på kontoret.» Og bøkene ble som oftest deretter. Ikke akkurat stor krim, men smekkfulle av barokke innfall. Et godt eksempel er Manden i Maanen, den første romanen om forbrytergeniet ingeniør Barra. Han var en moderne kriminell som visste å benytte seg av «Vor Tids store Hjælpemidler», fastslår Elvestad. Og Barra lever så men opp til denne beskrivelsen. Blant annet er han i stand til å mørklegge hele Kristiania ved å stjele strømforsyningen direkte fra elverket. Senere i boken fjerner han ubemerket den nestsiste godsvognen (som er lastet med gullbarrer) på et tog underveis fra Kristiania til Moss. Morderen i mørket Innimellom hastverksarbeidene dukket det imidlertid opp krimbøker som nesten kan måle seg med Jernvognen. I 1913 ble Stein Riverton hentet til Stockholm av Olof Dahlberg, som ville at han skulle være lokomotivet på hans nystartede forlag. Elvestad hadde tydeligvis bestemt seg for å legge seg i selen da han skrev sin krimdebut for Dahlberg & Co. Resultatet ble Morderen fra mørket, som er inspirert av det gåtefulle og ennå uoppklarte Hammarbymordet. Også dette er en bok som hører hjemme i den norske krim-kanon. Oppslaget er riktignok en vri på Jernvognen, men stemningen er om mulig enda mer angstfull og uhyggepreget. Det er Elvestads egen følelse av avstand til andre mennesker som kommer til uttrykk i Morderen fra mørket. Persongalleriet er lite og nærmest anonymt, fordi forfatteren som oftest velger betegnelser KRIM M AGAS I N ET

fe nome n et ste i n rive rto n

69 

ti år etter Morderen fra mørket utga Elvestad en tredje  Snautt krimroman som fortsatt fortjener oppmerksomhet. Fænomenet

Robert Robertson het den, og Robertson var en ny og uvanlig detektivtype i 1922: Et fullstendig asosialt menneske, som lever av å skygge forbrytere for så å stjele byttet fra dem. Intrigen i Fænomenet Robert Robertson er adskillig mer avansert enn i andre krimbøker signert Stein Riverton. Det skyldes antagelig at han fikk hjelp med skrivingen av to venner; forfatter- og journalistkollega Harald Wägner og Christian Haugen, som tidligere hadde vært Elvestads «ghost writer» på Dahlberg & Co. Resultatet ble en «trick story» a la G. K. Chesterton og John Dickson Carr. En dr. Gravenhaug blir nemlig myrdet – ikke bare én, men to ganger med ti ukers mellomrom. Og som om ikke det var nok: Siste gang blir dr. Gravenhaugs lik funnet myrdet i et låst hotellværelse etter at han selv har levert nøkkelen i resepsjonen! Typisk nok presterte Elvestad å skrive Fænomenet Robert Robertson uten å få øye på hvor god den var. Først da han fikk boken fra forlaget, gikk det et lys opp for ham. «Jeg har nu lest den selv [sic!] og er overrasket over dens styrke», skrev han til en venn. «Det er faen pine meg den bedste jeg har revet av mig!» «Den neste beste», burde han vel ha sagt. Men Elvestad var unnskyldt: Hvordan skulle han kunne huske at han hadde revet

av seg en bok som het Jernvognen tretten år tidligere? Det er vel knapt nødvendig å understreke at Sven Elvestad ikke tok seg selv høytidelig som krimforfatter. Han hevdet flere ganger at det bare var forleggernes voksende honorarer og den store leseskaren som holdt liv i «Stein Riverton». Og da etterspørselen sank dramatisk på det svenske og tyske bokmarkedet mot slutten av 1920-årene, la han krimforfatterskapet mer eller mindre på hyllen. Dette høres unektelig nedslående ut, vi får inntrykk av at mannen skrev krim fullstendig mot sin vilje. Men på den annen side er kanskje mangelen på ambisjoner som gjør at Stein Rivertons bøker fortsatt er leseverdige? Han holdt seg strengt til konseptet, og lot ikke kriminalintrigen skrumpe inn for å gi plass til lange, trettende beskrivelser av heltens problematiske privatliv eller skurkens forferdelige oppvekst. Dessuten: Du merker fort på en Riverton-roman at han i alle fall hadde det morsomt da han skrev akkurat denne – ganske enkelt fordi det gjør at boken fortsatt er morsom å lese. Da snakker vi enkelt og greit om stor underholdning. Og som vi alle vet, er det den viktigste garanti for at litteratur skal bli tidløs. Vi skal ikke se bort fra at Stein Riverton fortsatt vil være på listen over de beste norske krimbøker lenge etter at Jo Nesbø og Karin Fossum har falt ut. 

Det er kanskje mangelen på ambisjoner som gjør at Stein Rivertons bøker fortsatt er leseverdige.

bernt rougthvedt Norsk forfatter, f. 1956

Bernt Rougthvedt (f. 1956) har sammen med Terje Emberland blant annet skrevet den Rivertonpris-nominerte Stormlaget. Alene er han mest kjent for den Bragepris-nominerte biografien Riverton. Sven Elvestad og hans samtid og Med penn og pistol. En biografi om politiminister Jonas Lie. Nå i vinter utga han krimromanen Tårn

KRIMMAG A SI N E T

fe n ome n e t st e i n r iv e r t o n

Mesterskap eller myte

Sven Elvestad skrev bortimot 100 kriminalromaner og fortellinger, de fleste i løpet av tiårsperioden mellom 1905 og 1915. tekst hans h. skei

f o t o c a p p e l e n da m m

Sven Elvestad skrev bortimot 100 kriminalromaner og fortellinger; de fleste i løpet av tiårsperioden mellom 1905 og 1915. Han skapte tidlig mesterdetektivene Asbjørn Krag og Knut Gribb, hvorav den første minst er to helt forskjellige personer, og hvor den andre i og for seg kunne bytte navn og utnyttes som Krag i en nyutgivelse av en tidligere Gribb-fortelling. Han publiserte føljetonger anonymt til å begynne med – de første kom i 1904, og deretter som Kristian F. Biller som forfatternavn for Gribb-fortellingene i Lys og skygge i 1908–09. Da de første bøkene ble gitt ut med Asbjørn Krag som detektiv – Manden i Maanen og Den lille blaa i 1907 – var det første gang med Stein Riverton som forfatternavn. Rimeligvis ville forlaget (Aschehoug) ha et engelskklingende navn for å hjelpe på salget, og så skal forfattervenner ha foreslått det som altså nærmest er en oversettelse av Elvestad til Riverton. Stein Riverton ble forfatterens alter ego, reservert for kriminalromaner og -fortellinger. I overveiende grad, men ikke helt, ble navnet reservert for kriminallitterære frembringelser, mens «seriøse» romaner, artikler og essays hadde Sven Elvestad som forfatter.

vanskelig å slutte seg til Bjørn Carlings antagelse om at Elvestad må ha ansett denne boken som særlig verdifull nettopp fordi den er en av få kriminalromaner utgitt under eget navn. Føljetongene og novellene, fascinasjonen med mesterdetektivene og deres like dyktige motstandere på forbrytersiden, skal jeg her ikke beskjeftige meg med. La det bare være sagt at Stein Riverton skapte legendariske og nesten mytiske detektivhelter og skurker – der skurken eller forbryteren i utgangspunktet kanskje var viktigere enn etterforskeren – Thomas Ryer kom så å si før Knut Gribb, og med føljetonger og gjenbruk i bøker som etter hvert ble oversatt til mange språk. Visst hadde noen prøvd seg før, litt spredt og tilfeldig, men Sven Elvestad etablerte på mange måter den seriøse og den underholdende norske krimlitteratur, med klare forutsetninger i så vel Edgar Allan Poe som Conan Doyle. Noe av mesterskapet består i at han klarte å skrive seg fri fra innflytelsen fra forgjengerne, mens han bevarte de grunnleggende trekk av en formellitteratur, også når han overdrev dem i en slik grad at det kan virke parodisk på en moderne leser.

Kriminalforfatter av tilfeldigheter Det er mulig at Elvestad var blitt kriminalforfatter av tilfeldigheter og nærmest mot sin vilje, og at det var «voksende honorarer og den store leserskaren» som hadde holdt ham i gang lenge etter at han egentlig gikk lei – slik Bernt Rougthvedt antyder i sin biografi. Det er også mulig, men vanskelig å føre bevis for, at han til tider så litt ned på kriminallitteraturen som masselitteratur, produsert på løpende bånd etter faste mønstre og på mange måter «høist uoriginal» som han selv sa. Det er ikke alt som er like gjennomtenkt av det Elvestad sier eller gjør, men det ser faktisk ut som han skilte klart mellom detektivfortellingene og kriminalromanene på den ene siden og sin øvrige journalistiske og litterære virksomhet på den andre. Det er nok likevel slik at Elvestad var klar over at han var på et helt annet nivå og nesten et annet sted i litteraturens verden når han skrev en kriminalroman som Jernvognen, likevel var Stein Riverton forfatteren. Derimot var Sven Elvestad forfatternavnet da Morderen fra mørket kom ut i 1914 – og det er

Høyt internasjonalt nivå Jeg skal i stedet se på et lite utvalg egentlige kriminalromaner, og ha som utgangspunkt og målestokk den nesten grenseløse beundring som kan spores i mye av det som er skrevet om Elvestad/Riverton og krimbøkene – med et hederlig unntak for nøytral beskrivelse av krimlitteraturen i biografien som lett misvisende er kalt Riverton. Ved siden av å spekulere over hvem eller hva Stein Riverton er, skal jeg trekke frem noen utvalgte romaner og se om de virkelig holder det høye internasjonale nivå entusiaster som Bjørn Carling og Odd Magnar Syversen, for bare å nevne to, påstår de gjør. Med bøker som Jernvognen, Morderen uten ansikt, Hvorledes Dr. Wrangel kom, Storhertuginnen av speilsalen, samt et utall bøker som bygde på seriefortellingene om Asbjørn Krag, med den ekstremt populære Knut Gribb tilskrevet ham til tross for annet pennenavn, ble forfatternavnet Stein Riverton et varemerke. Bøkene ble så å si branded, og på et så tidlig tidspunkt som rundt 1910 kan vi gå ut fra at det ble bøkene med Stein Riverton

Med overdådige selskaper i Speilsalen der dansen går vilt mens døden står på lur.

KRIM M AGAS I N ET

fe nome n et ste i n rive rto n

71 

forfatternavn som definerte, bestemte og til slutt skapte  som Riverton. Navnet betegnet ikke lenger forfatteren bak bøkene,

men pekte heller på den forfatterstørrelse som bøkene skapte. Riverton ble en funksjon av bøkene med navnet på. Heretter – og det gjelder den dag i dag – har det vært bøkene som skapte og definerte Riverton; et velkjent fenomen i litteraturhistorien og et litteraturteoretisk problem behørig behandlet bl.a. av Michel Foucault. Godtar vi en slik måte å tenke på, blir det klart at Riverton i større grad enn hva som er vanlig ikke bare er et pennenavn og fristilt fra den biografiske person som skrev bøkene, men at tilknytningen til den biografiske forfatter er blitt enda fjernere fordi vår forståelse av Riverton først og sist er som et produkt av det han skrev. Jeg har lest noen av romanene på nytt – og det har vært en blandet fornøyelse. Mesterverket – det eneste, og i særklasse den beste kriminalromanen vi har med Rivertons navn på, er Jernvognen. Den fanger på ekstremt vellykket vis inn «vor Tid, vor larmende, støiende, rastløse Tid, Maskinernes og Luftskibenes Tid, de skrigende Disharmoniers Tid». Den er en angstfylt psykologisk thriller med flere nyskapende grep både hva fortellemåte og psykologisk forståelse angår. Med opplagt gjeld til Poe og Conan Doyle setter Riverton seg likevel suverent ut over grensene for hva forgjengere gjorde og presser sjangergrensene til det ytterste. Det er god underholdning i mange av de andre bøkene – og deres betydning i vår krimlitterære tradisjon skal ikke underkjennes. Men flere av bøkene jeg nå har nylest, er preget av ekstremt hastverk og er nokså slumsete utført. Det glimter til med stemningsskapende effekter og levende landskapsskildringer, men tilløpene til skrivekunst kan ikke oppveie svakheter i intrige og behov for utfyllende og

hans h. skei

Professor i allmenn litt.vit. Hans H. Skei er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, president i Rivertonklubben. Han har skrevet en rekke artikler om kriminallitteratur, mange av dem samlet i boken Blodig alvor (2008).

KR IMMAG ASI N E T

fe nome n e t st e i n r iv e r t o n

likegyldig stoff som ikke tjener kriminalhistorien. Til og med Morderen fra mørket – som bygger på et virkelig mord – har så mange opplagte svakheter at den faller igjennom hvis vi ikke er villig til å lese den mot den tid den ble til i og er et uttrykk for. Vurdert positivt er den et eksempel på mange bøker om mordere fra mørket, med gardinløse vinduer mot nattemørket og mystiske skikkelser i det som skulle være lukkede rom. Bjørn Carling mener at bøker som denne – sammen med f.eks. Hvorledes Dr. Wrangel kom, Morderen uten ansikt, Storhertuginnen av Speilsalen – har en særegen styrke som psykologiske thrillere som gjør Riverton «til Norges største kriminalforfatter, ja, til en av verdens fremste på dette felt». Jeg ville kanskje heller ha fremhevet bøker fra Elvestads «danske periode» – f.eks. Rosa Montanas diamanter (1925) og – ikke minst – Manden med tusen jern i ilden (utgitt på norsk første gang i 1925) – med den merkelige og hemmelighetsfulle Enevold Rist som etterforsker om ikke hovedperson. Dette er bøker fra sent i forfatterskapet, faktisk fra en periode da Riverton holder på å miste grepet og Elvestad gå lei av krimlitteraturen, slik lesernes fascinasjon også er på hell. Derfor er det kanskje uventet at en roman som Storhertuginnen av Speilsalen kom ut så sent som i 1931 og ofte regnes blant forfatterens 8–10 beste, selv om den har sin sjarm både i det miljø den skildrer og de merkverdige intriger den skal ha oss til å tro på og som en vanlig politimann som etterforskningsleder (Kjeldsen) må forsøke å komme til bunns i. Som vanlig beveger den seg i de øvre lag av samfunnet hvor handlingen i en rivertonroman gjerne utspiller seg – her altså ikke minst med overdådige selskaper i Speilsalen der dansen går vilt mens døden står på lur. Jeg skal gå tettere inn på flere av bøkene som er nevnt ovenfor i et Riverton-program under Krimfestivalen 2013. 

INTERVJU

Tidenes kriminalroman? En historie om en gjeng lurvete individer som kjemper om en gammel skatt, er blitt fremhevet som en av det 20. århundrets viktigste romaner. tekst n i ls nordberg

I begynnelsen av 1920-årene flyttet Samuel Dashiell Hammett fra kone og barn og tok inn på et hotell i San Francisco med en skrivemaskin, for å se hva som først tok knekken på ham, tæring eller whisky. Tæringen hadde han pådratt seg som soldat under 1. verdenskrig; skrivemaskinen brukte han til å produsere kriminalhistorier for populære detektivmagasiner. Den første kom på trykk i desember 1922. Og i motsetning til de fleste som skrev krim på den tid hadde Hammett en relevant bakgrunn: Han hadde vært agent i Pinkertons detektivbyrå og kjente en virkelighet fjernt fra Agatha Christies tesalonger – det moderne urbaniserte forbudstidens USA, med sine hemmelige brennevinsbuler og mektige gangsterbander. Han skildret det i et språk som var hardt og skåret inn til beinet, som den norrøne sagalitteraturen. Og han tok inspirasjon fra Amerikas eget bidrag til populærlitteraturen: western-historien, sagaen om den ensomme rytter fra præriene, med pistolen fylt av hevn. Med Hammett startet det amerikanske opprøret i krimlitteraturen. Det kom noe nytt og hardtslående, som fort fikk navn av «hardkokt». «Han tok mordet opp av den venetianske vasen og kastet det ut i smuget hvor det hører hjemme,» knurret Raymond Chandler. Han,

KRIMMAG A SI N E T

nils nordberg

Norsk dramaturg, f. 1942 Nils Nordberg er kjent som Norges fremste spesialist på kriminallitteratur. Nordberg arbeidet i mange år som dramaturg, produsent og regissør i Radioteatret på NRK. Her satte han opp over 100 hørespillproduksjoner, et flertall innen krim- og spenningsgenren. Nordberg har vært president i Rivertonklubben og oversatt en rekke bøker, blant annet romanene og novellene om Sherlock Holmes. Sistnevnte var også tema da Nordberg vant Kvitt eller dobbelt på 60-tallet, en bragd han ble landskjent for.

t i de n e s k r imi n al r om a n

som mange andre, betraktet Hammet som sin mester. Selv om det er stor forskjell på Hammetts spartanske prosa og Chandlers egen viltvoksende, bilderike, som gjorde ham til kriminallitteraturens Hamsun, en man ikke kan lese uten at det setter stilistiske avtrykk. Urban noir, den mørke, voldsomme, skjebnetunge kriminalhistorien, som har fått en så dominerende plass i genren i vår tid, går altså nitti år tilbake. Enten utøverne heter Ellroy eller Nesbø, så er de ætlinger av Dashiell Hammett. Med hornhud over sjelen Strengt tatt var han ikke den første krimforfatter som fortjener navn av hardkokt. Den æren tilhører en kinomaskinist ved navn Carroll John Daly som lanserte privatdetektiven Race Williams, «en mann i midten – halvveis mellom spanser og skurk», som sov med to skarpladde Colt’er på nattbordet, men aldri «kverka en fyr som ikke fortjente det». Men Hammett var kunstneren av dem; om han lærte av Hemingway eller omvendt er et åpent spørsmål. Kaptein Joseph T. Shaw som i 1926 tok over som redaktør i Black Mask, magasinet Hammett skrev for, holdt Hammett opp som selve kroneksemplet og det store forbildet. Med Shaw i redaktørstolen og Hammett på

innholdslisten ble Black Mask en revolusjo-nerende kraft i kriminallitteraturens utvikling. Hammetts gjennomgangsfigur skilte seg også radikalt fra det krimleserne var vant til å møte. Han kalles bare «the Continental Op (for ’Operative’)» – agenten fra Continental detektivbyrå; han er fet, førti, småvokst og har «hornhud over det lille som er igjen av hans sjel», og han nøler ikke med å skyte en dame i kneet for å stanse henne. Han slipper aldri taket når han først er i gang med en sak, men har ingen illusjoner om å gjøre verden til et bedre sted. Hammett skrev over tredve historier om agenten fra Continental. Noen av dem utgjorde suiter som ble til bøkene The Dain Curse og Red Harvest. Den sistnevnte, hvor agenten rensker en by for gangstere ved å spille dem ut mot hverandre, har fått en underlig skjebne på film: Den japanske regissøren Akira Kurosawa brukte den som basis for sin samurai-saga Yojimbo, som igjen inspirerte Sergio Leones western For en neve dollar, som med tiden ble filmet pånytt som Last Man Standing – ironisk nok lagt til den tid da Hammetts historie foregår; ironisk ikke minst fordi ingen av filmene bekjenner sin gjeld til Hammett. Jakten på lykken Noen mener at Red Harvest er Hammetts beste bok. Andre sverger til The Glass Key, en skildring av gangstere og politisk korrupsjon, men egentlig en historie om vennskap og lojalitet. Den er årsaken til at prisen for årets beste nordiske krim er en glassnøkkel. Men den som gjerne havner på topp når tidenes beste kriminalroman skal kåres, er The Maltese Falcon – Malteserfalken. Noen vil også påstå at det er en av det 20. århundrets viktigste amerikanske romaner. I det ytre handler Malteserfalken om en gjeng lurvete individer som kjemper om en gammel skatt, en uhyre verdifull statuett som i sin tid ble gitt av ridderordenen på Malta til kongen av Spania. Det kan virke romantisk, men det er en historie om hvordan grådighet og jakten på falsk lykke skaper et klima hvor man ikke kan stole på noen eller noe, selv ikke kjærligheten. Selv om den ikke har noe uttalt politisk budskap kan den godt leses som (og er trolig ment som) en kritikk av den rådende samfunnsånd i Hammetts Amerika. Hovedpersonen, privatdetektiven Sam Spade, er smart og kladblodig, men først og fremst egennyttig; ja, i hele boken er det egentlig bare ett helstøpt menneske, sekretæren Effie Perrine – men hun er også den eneste Spade uten forbehold respekterer. Da hun på slutten av boken avviser ham, med en tydelig undertekst om at hun mener han har Humphrey Bogart og Mary Astor fra filmplakaten til The Maltese Falcon fra 1941. KRIM M AGAS I N ET

ti de n es krimi nal roman

75 



handlet forkastelig mot den kvinnen han egentlig elsker, blir «Spades ansikt like hvitt som snippen hans». Hammett skrev også tre noveller om Spade, men for øvrig gav han ut bare én roman til, ganske ulik de andre. The Thin Man – Den tynne mann – er en whiskyfuktig krimkomedie med det tørste og ekteparet Nick og Nora Charles – basert på Hammett selv og hans venninne forfatteren Lillian Hellman – i hovedrollene. Den kom i 1933, og etter det leverte han bare de første episodene til tegneserien Hemmelig Agent X-9 og et par synopsis til Hollywood-filmer basert på hans egne karakterer, og hjalp Hellman med hennes skuespill, som The Children's Hour, for å nevne det mest kjente. Et langt farvel Hammett hadde ventet å dø tidlig og kanskje hadde han tømt seg på de ti årene som nå var gått. Resten av hans liv var et slags langt farvel, for å låne fra en Raymond Chandler-tittel. Økonomisk var han sorgløs; han levde av å selge rettigheter til film og radio – Sam Spade opplevde hundrevis av eventyr i eteren, en annen radiodetektiv, «The Fat Man», var basert på

KRIMMAG A SI N E T

t i de n e s k r imi nal r om a n

agenten fra Continental, Nick og Nora Charles ble gjenskapt i en lang rekke populære filmer med William Powell og Myrna Loy, samt nok en radioserie. Og Malteserfalken ble filmet tre ganger; den siste versjonen med regi av debutanten John Houston og Humphrey Bogart som Spade, har fått like høy klassikerstatus i sin genre som boken har i krimlitteraturen. Bogart ligner overhodet ikke på bokens Spade, som er beskrevet som høy og kraftig, «en godslig, blond Mefisto», men med sitt ulveaktige grin og sin raspende stemme er han perfekt i rollen. Hammett døde først i 1961, 67 år gammel. Men opp gjennom årene hadde hans politiske sympatier utviklet seg i mer og mer radikal retning, og i 1950 nektet han å forklare seg for senatskomiteen for uamerikansk virksomhet som nå var i gang med den beryktede heksejakten på kommunister i USA. Han ble dømt til et halvt års fengsel og nærmest på dagen forsvant alle inntektskilder fra bøker og radio. De siste elleve årene levde han i fattigdom og på venners bistand. Siden er hans renommé stadig vokst. Er Malteserfalken, over åtti år og titusenvis av krimromaner senere, fortsatt tidenes beste kriminalroman? 

Til venstre: The Maltese Falcon. Publisert av Alfred A. Knopf i 1930. Over: Humphrey Bogart og Mary Astor i filmatiseringen av Malteserfalken. Distributør: Warner Bros, 1941) KRIM M AGAS I N ET

ti de n es krimi nal roman

intervju

Hvorfor valgte du thrillersjangeren? – Jeg ville skrive thrillere fordi jeg selv elsker thrillere. Siden min far var krigsveteran, ville jeg at hovedpersonen skulle være i militæret – men at han også hadde fått sparken, slik jeg selv hadde. Leser du mye? – Som barn og ungdom leste jeg ustanselig, og jeg leser fortsatt 4–6 bøker i uken. Jeg tror at den beste måten å forstå vår nære historie på, er ved å lese fiction, ikke faktabøker. Hvem er Jack Reacher? – Han er en rotløs vandrer som beveger seg planløst fra sted til sted, og som mer eller mindre uskyldig havnet i trøbbel. Han er den edle ridder, den mystiske fremmede. Romanene om Jack Reacher handler først og fremst om rettferdighet. Folk flest syns at det er for lite av den slags i verden. Det er fortrøstningsfullt å lese en roman der det skjer grusomme ting, men der rettferdigheten seirer til slutt. Hvorfor har du lagt handlingen til USA? – Fordi Jack er en vandrer. I USA finner man fortsatt ødemark og villmark. Jack kan vandre i dagevis uten å se et menneske. Hva vet du om slutten når du begynner på en ny bok? – Ingenting, ellers er det ikke noe morsomt å skrive. Jeg planlegger ikke noe, derfor er handlingen stadig frisk og levende for meg. Selv på side 100 aner jeg ikke hvordan slutten kan bli, så når leserne sier at de «avslørte» plotet på for eksempel side 83, må jeg trekke på smilebåndet. Hvordan holder du styr på handlingen i de foregående bøkene? – Jeg har ikke noe kartotek; jeg regner med å huske det meste, men av og til glemmer jeg noe. Da er leserne raske med å minne meg på det.

Må bøkene leses i sammenheng? – Nei. Selv om Reacher lee child gradvis utvikler seg som Engelsk forfatter, f. 1954 person, kan man begynne med en hvilken som helst James Grant (f. 1954), med bok. Alle bøkene har forfatternavnet Lee Child, var i enkeltstående handling. Men 18 år ansatt i det engelske TV-selskapet Granada Televipass opp; man kan bli sion. Da selskapet fikk nye eiere, avhengig! sparket de Lee Child fordi han Hvor mye av deg er det i var en «brysom» klubbformann. Jack Reacher? Harmdirrende bestemte han seg – Det er uunngåelig at stoffet for å bli sin egen sjef, og begynte til en viss grad er å skrive. Han hadde ingen PC, og selvbiografisk. Jack og jeg har satt i et år hjemme ved for eksempel samme spisestuebordet og skrev for fødselsdato. Reacher er meg i hånd. Resultatet ble romanen mine drømmer. Syndebukk (Killing Floor), som Hva er det viktigste med ble en enorm suksess. bøkene dine? – At det er en god historie, og at den er vel fortalt. Jeg baserer alt det jeg skriver på det jeg selv liker å lese. Jeg vil at historien skal gi oss det vi søker i livet – rettferdighet, ridderlighet, at de onde får sin straff, og at historien får en skikkelig avslutning. Forfattere skriver ofte sine egne ønsker og drømmer inn i bøkene. 

ETT SKUDD på kino!

Med Tom Cruise i hovedrollen som Jack Reacher. Filmfotos: United International Pictures

De onde får sin straff tekst an n-louis n erem

f o t o j o n at h a n r i n g

uten svik

ett skudd

ISBN 978-82-02-40978-4 · Kr 369,-

ISBN 978-82-02-40575-5 · Kr 149,-

Cappelen Damm

Cappelen Damm · Filmpocket

Oversatt av Kurt Hanssen

Dette er sjette bok om Jack Reacher, men den kan leses som en enkeltstående roman. Mange har etterlyst den, og det er med glede vi endelig kan presentere en av Lee Childs sterkeste bøker. Secret Service har gitt Jack Reacher i oppdrag å drepe USAs visepresident. Det de ikke har fortalt ham, er at hensikten er å teste hvor effektivt sikkerhetsopplegget rundt visepresidenten er. Reacher kan dette gamet, han er rask, smart og anonym – den perfekte snikmorder. Det han ikke vet, er at en gruppe attentatmenn allerede har planlagt å ta visepresidenten av dage. De er super-profesjonelle, men de har oversett ett viktig element: Jack Reacher.

Seks skudd. Fem døde. En by i terrorens grep – men etter bare noen timer har politiet tatt gjerningsmannen. Bortsett fra at morderen hevder at de har tatt feil mann.

«Ett skudd gir oss en hardkokt, handlekraftig helt, plassert i et nær sagt klassisk mysterium, med realisme og eskapisme i høvelige doser.» Ola Hegdal , Dagens Næringsliv

«Denne boken gir deg abstinens.» Berit Kobro, VG

KR I MM AGAS I N ET

l e e c h i l d – de o n de får s i n straff

INTERVJU

10 kjappe til Anne Holt t e kst k n u t g ø rv e l l

foto lars eivi n d bon es

Er svensk krim bedre enn norsk? Nei. Det utgis god og dårlig krim i begge land. Skyggedød skal ha vært siste bok med Inger Johanne Vik og Yngvar Stubø, så hva skriver du på nå? Andre bok i serien om hjertelegen Sara Zuckerman, en oppfølger til romanen Flimmer som kom i 2010. Hvor selger du flest bøker i Norge eller utlandet? Jeg selger svært mye mer i utlandet enn i Norge. Er det forskjell på mannlige og kvinnelige krimforfattere og finnes det noe som kan kalles kvinnekrim? Nei til begge deler. Er karakteren eller plottet det viktigste i krimromaner? Plottet. Men et godt plott kan bli ødelagt av dårlige karakterer. Hvor langt fra virkeligheten er norske krimromaner? Det varierer voldsomt!

KR IMMAG A SI N E T

Hvorfor blir krim både i bøker og på tv bare mer og mer groteskt voldelig? Jeg mener at dette er en uriktig og svært unyansert påstand. Også når det gjelder beskrivelse av vold varierer det mye både forfattere og bøker i mellom. Det har det gjort i flere tiår. Er krim litteraturens død eller redning? Ingen av delene. Kriminallitteraturen er en viktig del av et samlet, variert litteraturtilfang. Hvorfor er vi nordmenn så glad i krim? Vi er ikke spesielle. I hele den vestlige verden er kriminallitteraturen det mest leste. Hvilken krim tv-serie har du likt best? Interpol, seksjon S! Britisk detektime fra 1969 som jeg fikk lov til å se. Jason King kunne nesten ha vippa meg over til de heterofile, om ikke for annet, så for den fantastiske barten.

10 k jappe t i l an n e h o lt

– Kriminallitteraturen er en viktig del av et samlet, variert litteraturtilfang.

essay

Krim som renselse tekst eystei n hanssen

i l l u s t r a s j o n r u n e k å r s ta d - h æ r n e s

Spenning og frykt, i kontrollerte doser, er sunt. Krimlitteraturen tilfredsstiller grunnleggende behov og gir leseren etterlengtet renselse i en skremmende samtid.

vi gjemte oss bak stolryggene da selveste Alien seg ned bak Drapsscenen. Mørk, blodig, skremmende. Helten, en ekspert Sigourney Weavers skikkelse Sgt. Ripley, er et minne om to på menneskets ondeste, nedrigste sider, skanner detaljene. unggutters behov for å utfordre seg selv. Motorsagmassakren er Observasjonene hun – eller han – gjør formidles til leseren, og vi for øvrig vidt tolket av filmvitere som en amerikansk samfunnsreiser sammen med helten inn i voldens og skrekkens univers. kommentar, også sett som en fortsettelse av stemningene og Virkemidlene i moderne krimlitteratur er sterke, ofte kritisert tomheten i samfunnet Alfred Hitchcock pirket borti med Psycho for å være for sterke. Påstandene om at krim ikke engang er å regne som litteratur og heller passer hjemme i kategorien serier, og Birds, og den er, for å sitere en kjent spenningsforfatter, Stephen King: «[…] a work of ’cataclysmic terror’ [and] I would eller gjemt bort sammen med pornoen, gjentas med jevne happily testify to its redeeming social merit in any court in the mellomrom. Like ofte anklages krimforfatteren for å være country.» spekulativ i sin bruk av vold som dramaturgisk virkemiddel. Mon det. Det fins nemlig gode argumenter for at spenningsFascinert av det morbide litteratur fyller et psykologisk tomrom hos mennesket, og Film og litteratur er nært beslektede kulturuttrykk. Spenning og avhjelper menneskesinnets behov for å ventilere ut og møte vold i begge disipliner henger sammen i en verden der bok blir sine frykter. film og film noen ganger bok. Skandinavisk krim bygger i Om jeg graver litt i min egen historie, husker jeg den sitrende vesentlig grad på den amerikanske, hardkokte, formsatt av blant spenningen spenningsromaner for voksne ga meg som tolvandre Dashiell Hammett, Raymond Chandler og Jim Thompson, trettenåring. For ikke å snakke om skrekkfilmer. Sammen med der samfunnskritikken lå tykk mellom korthugde beskrivelser en god kamerat snek jeg meg inn under aldersgrensen i 1979 for av formfagre kvinner, whisky, sterke sigaretter å se Alien. Ingen av oss sov særlig godt den og skitne drap i regntunge bakgater. Det vil nok natta. Men neste fredag var vi der igjen, på glede mang en krimhater at flere av disse kinoen. Shining, Halloween, til og med forfatternes titler ikke engang kom ut på Motorsagmassakren. På VHS vel og merke, Eystein hanssen etablerte forlag, men som serier i datidens med merkelappen «videovold». Ga det oss Norsk forfatter, f. 1965 krimmagasiner, der nærbildene av ekte drapsnoe? Ble vi bedre mennesker? Jeg kan i scener preget forsiden. Personverndiskusjonen hvert fall slå fast at ingen av oss har Eystein Hanssen er journalist og rundt en slik presseetikk til side; det er grunn til utviklet noen hang til å drepe kvinner forfatter. I høst utga han sin tredje å hevde at går vi dypere inn i menneskesinnet, med motorsag. Og vi konfronterte våre krimroman: Triangel, se side 56 så har vi alltid vært fascinert av det morbide. Er frykter. Minnet av kompisen min og jeg da

KR IMMAG A SI N E T

k r im s om r e ns e l s e

det galt? Er det usunt? Er det uetisk å la seg underholde av vold og spenning? Fins det en grense? Hvor går den? I vår samtidskultur mangler det ikke på dommedagsprofetier (bare les forsiden i Dagbladet og VG), seksuelle avvik, vold og religiøs og politisk fanatisme. En engelskprofessor ved Wake Forest University i USA, Eric G. Wilson, har i denne sammenhengen gjort noen interessante observasjoner. I en humoristisk tone argumenterer han for at det er en innebygget menneskelig forsvarsmekanisme å la seg fascinere av det farlige, det umoralske, det grusomme. Men hvordan skal vi fortolke, forstå og leve med menneskers grusomme handlinger mot hverandre? Slike spørsmål opptok allerede de kjente filosofer i antikkens Hellas. Aristoteles innførte begrepet katarsis om følelsesregisteret vi gjennomgår når vi ser en tragisk teaterforestilling. Handlingen i et teaterstykke – eller bok, film konsert, cupfinalen – framkaller følelser som sorg, angst, frykt, empati. Det følelsesmessige klimaks som etterfølger disse vonde, overveldende sinnsstemningene er en renselse av sinnet. Katarsis av sinnets mørke kroker Ved å ikke skumlese eller hoppe over de mest skremmende sidene i en roman, konfronterer vi våre innerste frykter, vi bearbeider våre redsler og får samtidig bekreftet vår egen trygghet der vi sitter foran peisen med den siste boka til favorittkrimforfatteren. Wilsons tilnærming, som jeg tror har mye for seg, henter forklaringer bredt fra filosofien, psykologien, psykiatrien, antropologien, litteraturen og sosiologien. Hans hovedteori er at i stedet for å gjemme bort fascinasjonen for det onde, grusomme og voldelige, kan det å konsumere kulturinntrykk som litteratur og film gi en katarsis av sinnets mørke kroker og irrganger være en god idé. Vi blir bedre kjent med oss selv gjennom å utsette oss for skumle saker. Slike inntrykk kan dermed gjøre oss tryggere og gi sinnet ro til å «bremse ned» og finne retning og referanser i en verden der vold og ondskap ikke synes å

være mangelvare. Det er så enkelt som at virkelighetsflukt er nyttig for å bekrefte vår egen trygghet. Og vi synes nærmest mentalt programmert til å gjøre nettopp det, noe også Sigmund Freud var inne på med sin teori om et «dødsinstinkt» (organismens endelige mål er å opphøre og returnere til det uorganiske) hos mennesket. Endelig blir det derfor også nærliggende å tenke – hva er det den øvrige litteraturen gjør, som skiller seg fra krimlitteraturen? Kjærlighetsromanen stiller oss overfor frykten for å miste eller ikke få den vi elsker, familiedramaet maner fram fryktbilder om familiens endelikt, reiseskildringen er ofte en dannelsesreise der hovedpersonen endres som følge av erfaringene underveis, gjerne de han eller hun frykter mest. Det er like mange gode og dårlige forfattere i krim-sjangeren som det er i alle andre skjønnlitterære sjangrer. De beste er på høyde med de beste, uansett sjanger. Og vi bygger alle på de gamle, greske modellene for dramaturgi. Et litterært talent er ikke mindre verdt om han eller hun skriver krim, enn om vedkommende befatter seg med en annen sjanger. Spørsmålet om kvalitet og moral er nok heller et spørsmål om forfatterens litterære og sjangermessige finesse. Jeg møter hvem som helst, når som helst, til debatt om den litterære kvaliteten i forfatterskapet til James Lee Burke eller Peter Temple. For et virkelig godt grøss, hvorfor ikke ta en kikk på bildene til den for lengst avdøde hollandske maleren Hieronymus Bosch (1450–1516) med alle sine fantasirike skildringer av synd, seksuelle fristelser og vold, i samtiden ansett som ren underholdning, i ettertid også tolket som en kritikk av datidens dobbeltmoral hos det katolske presteskap. I en verden der bevisene på at denne dobbeltmoralen langt fra er forsvunnet, er det ikke mer enn på sin plass at en av verdens mest kjente krimkarakterer, den eminente Michael Connellys Harry Bosch, egentlig heter Hieronymus Bosch. Rens sinnet. Les en god krim!  KRIM M AGAS I N ET

krim s om re ns e ls e

pocketslipp fra cappelen damm

essay

Jakken med kulehullet På mørkeloftet hang en saueskinnsjakke. Den hadde et kulehull i den ene skulderen.

OPPLAND ARBEIDERBLAD

«SIGBJØRN MOSTUE OG JOHNNY BRENNA

IMPONERER» TORBJØRN EKELUND, DAGBLADET

tekst trude teige

ISBN 978-82-02-40815-2 Kr 149,00

ISBN 978-82-02-40844-2 Kr 149,00

ISBN 978-82-02-40888-6 Kr 149,00

Sophie Hannah

kommer til krimfestivalen

ISBN 978-82-02-40846-6 Kr 149,00 Oversatt av André Savik

ISBN 978-82-02-40893-0 Kr 149,00 Oversatt av Kari Engen

Krimcafè på ARK EGERTORGET Torsdag 7. mars, kl. 16.30-17.10:

En jente på åtte–ni år sitter på gulvet på et mørkeloft med en stor saueskinnsjakke i fanget. En lampe i taket lyser opp stedet der hun sitter, og litt lys siver også opp fra etasjen under, for hun er like ved trappeluken, men det er mørkt i krokene. Langs veggene henger klær, på gulvet står en barneseng, litt lenger borte noen kjøkkenredskaper, og fra spikere i taket henger pinnekjøtt og fenalår. Det er iskaldt; vinduene i begge endene av loftet er åpne for at det skal være gjennomtrekk slik at kjøttet blir tørt til jul. Hun har sett jakken mange ganger før, hver gang hun har vært på mørkeloftet, men hun har aldri tatt på den. Den har et kulehull i den ene skulderen. Det er skummelt, men denne dagen stikker hun likevel fingeren inn i kulehullet, og mens hun kjenner kantene av det spjærede skinnet skrape mot huden, og innenfor den myke, varme ullen, er det som om mørket borte i krokene rører på seg, kryper framover mot lyset, mot henne. Hun legger fort jakken fra seg, stiger ned i åpningen i gulvet og slamrer loftsluken hardt igjen etter seg. Den lille jenta er meg. Saueskinnsjakken er fars, og kulehullet er det synlige beviset på at han kunne vært død. Lenge før jeg ble født. Og da hadde ikke jeg levd. Jeg kan ikke erindre at min far fortalte hvordan jakken fikk dette kulehullet. Han likte ikke å snakke om krigen, det var for mange vonde minner, tror jeg. Men litt fikk jeg vite, og det han ikke fortalte, har jeg i årenes løp hørt fra andre eller lest om i bøker der han har vært nevnt. Han var los på engelske motortorpedobåter med utallige oppdrag over Nordsjøen og ble etter krigen høyt dekorert for sin innsats.

Jeg tror det var på mørkeloftet det hele begynte; denne sterke interesse jeg alltid har hatt for krigshistorien. Der, i barndomshjemmet mitt, med en jakke som fortalte en dramatisk historie og skapte en sanselig fornemmelse av den frykten krigen avlet. Det blir sagt at vi nordmenn aldri blir mette på bøker som har med krigen å gjøre. Sånn sett er det jo ikke dumt å la nettopp krigen være en viktig del av plottet i en krimbok. Men for meg er det ikke bare noe jeg leste om i historiebøkene på skolen. Det er dramatiske fortellinger om mennesker som stod meg nær, de som selv var der da det skjedde. For noen år siden møtte jeg Ragnar Ulstein, forfatteren av blant annet Englandsfarten. Han kjente faren min godt og var selv med i Kompani Linge under krigen. Jeg hadde lest hans bok Småsamfunn i storkrig: Historia om Giske 1940–1945 og ble overrasket over hans beretninger om de såkalte tyskerjentene. Ikke bare de skandaliserte, skamklipte, fordømte og dømte, men de som – til min overraskelse – skyndet seg å gifte seg med tyskere da krigen gikk mot slutten for å flytte med dem til Tyskland. Det er sterke historier om kvinner som ofret mye for kjærligheten, men også om tyske menn som elsket kvinnene de møtte som fiender i et fremmed land. Men hva med de som ikke fikk hverandre? Klarte de å glemme, eller fortsatte de å elske fienden resten av livet? Kan det tenkes at noen av dem til og med møttes i hemmelighet etter krigen? Det var disse spørsmålene som ga meg ideen til handlingen i Svik. Men den kunne ikke blitt til uten erfaring med hvordan mennesker er i stand til å svike sine nærmeste dersom de har et sterkt nok egennyttig motiv. 

trude teige

Jørgen Brekke, Tom Rob Smith og Ninni Schulman

Norsk forfatter, f. 1960

Fredag 8. mars, kl. 15.30-16.10:

Lars Kepler, Helene Tursten og Erik Valeur

Lørdag 9. mars, kl. 14.00-14.40:

Hans Olav Lahlum, Thomas Enger og Antti Tuomainen

f o t o m a r i t h o m m e da l / s c a n p i x

Hans Olav Lahlum

Tom Rob

Smith

Hold deg oppdatert på facebook og ark.no

FLERE BØKER FOR PENGENE ARK.NO

Trude Teige er oversetter og journalist. Hun har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2 siden starten i 1992. De to første krimromanene om TV-journalisten Kajsa Coren – Noen vet (2009) og En hjelpende hånd (2010) – fikk en flott mottakelse. Svik (2012) var nominert til Bokhandlerprisen 2012.

SVIK ISBN 978-82-83-35261-4 · Kr 349,-

En idyllisk bygd på Sunnmøre blir åsted for drap. Liket av en eldre mann blir funnet i en båt som driver på fjorden. Mannen viser seg å være en tysk turist som har feriert i bygda i mange år. Svik er Teiges tredje bok med Kajsa Coren. Kajsa er tilbake i Losvika på Sunnmørskysten og arbeider med en bok om kvinnene under krigen. Etter hvert oppdager hun at mennesker fra bygda bærer på mørke hemmeligheter fra både nær og fjern fortid. Svik er en kriminalroman som handler om hvordan mørke hemmeligheter fra både nær og fjern fortid, løgner og fortielse kan få uhyggelige konsekvenser.

Aschehoug · Også som lydbok

KRIM M AGAS I N ET

jakke n me d ku l e hu l l et

kuriosa

Psssst!

Visste du at ...

Odd Harald Hauge mener Oljefondet jukser, og at ingen på Stortinget har oversikt eller kompetanse til å vite bedre?

Eystein Hanssen har blått belte i karate og har både vært på ekspedisjon til Sydpolen og Mount Everest?

Tom Kristensen er utdannet både siviløkonom og ingeniør?

Hans Rosenfeldt har bakgrunn som programleder, manusforfatter og skuespiller?

(Se bilde s. 75)

KRIMMAG A SI N E T

Thomas Enger deler en lidenskap med Fabian Stang når det gjelder morgenbading i Stavern?

Jan Mehlum har operert som guide på Reeperbahn i Hamburg og har løpt halvmaraton på 1.27?

Lee Child bare stilte én betingelse da Jack Reacherfilmen skulle spilles inn – at han måtte få en liten birolle? Han spiller politimann bak en pult i én scene.

Hans Olav Lahlum tenkte ut hele første krimroman i løpet av en to timers togtur?

Sara Blædel er ordblind og var på skiferie i Norge da ideen til hennes første roman ble unnfanget.

Aslak Nore har reist flere ganger til Dubai og Afghanistan for å gjøre research til En norsk spion?

Yrsa SigurdardÓttir jobber som sivilingeniør og er avdelingsleder for et stort ingeniørfirma på Island og elsker å snakke om geothermal power og hydropower utilisation?

Jussi Adler-Olsens evne til å skildre selv det mørkeste menneskesinn tilskriver han sin oppvekst ved et sinnssykehus, hvor hans far arbeidet.

Birger Baug er informasjonssjef i bistandsorganisasjonen Plan Norge?

Gunnar Staalesen debuterte som krimforfatter på barnesiden i Haugesunds Dagblad 23. januar 1960, 12 år gammel, med novellen Det spøker ved Ulvevann!, illustrert av forfatteren?

v is st e du at . . .

Jørgen Brekke har laget historier for det legendariske rumpehumorbladet Pyton.

Arne Garvang er identisk med Pelle Parafin og fikk en stappfull heis til å synge Sex Pistols’ «God save the queen, the fascist regime, God save the queen, she ain’t no human being» på vei ned fra fasjonable restauranten Oxo i London?

Erik Valeur tilbrakte sine første leveår på barnehjem i Danmark, og at han har norsk far og tre norske halvsøsken som han aldri har møtt?

Trude Teige ble tildelt Kringkastingsprisen i 2008?

H.K. Fauskanger er Tolkien-ekspert og driver internettsiden Ardalambion som regnes som verdens beste på informasjon om de slaviske språkene i Tolkiens litterære univers?

Gunnar Staalesen har en personlig rekord på maraton på 3.12.11?

... krimforfattere har en svakhet for rumpe-humor, løper maraton i smug, er ordblinde og innerst inne er motorsportnerder og hovmestere på mafiaklubber?

Chris Tvedt en gang i en fjern fortid studerte arkitektur i England (og var utrolig dårlig til det)?

Jan-Erik Fjell er hypokonder og tror stadig han skal dø?

Annti Tuomainen var postmann som ung uten verken å bli forfulgt av hunder eller forført av husmødre?

Øystein Wiik er utdannet sanger og skuespiller?

Debutsuksessen Vredens tid til Stefan Tegenfalk er produktet av et skrivekurs han fikk til 40-årsdagen sin og som han motvillig gikk til?

Christoffer Carlsson kan liste opp samtlige verdensmestere i motorsporten Formel 1 fra 1990 frem til i dag?

Stefan Tegenfalk er egentlig IT-utvikler og startet i sin tid Sveriges største bredbåndsleverandør Bredbandsbolaget?

Odd Harald Hauge gikk til Sydpolen med Cato Zahl Pedersen allerede i 1994.

Asle Skredderberget var så bitter da han ble nødt til å takke nei til et vikariat som spesialetterforsker i Økokrim at han sporenstreks skapte karakteren Milo Cavalli?

Håkan Östlundh tidligere har vært hovmester på en mafiaeid nattklubb i New York?

Elsebeth Egeholm var gift med den engelske thrillerforfatter Philip Nicholson fra 1994 til hans død i 2005.

Chris Tvedt har utgitt en plate med bandet Chris Tvedt & Gjengangerne.

Ørjan N. Karlsson er medlem av et av EUs katastrofeteam og har vært på oppdrag i forbindelse med jordskjelv i Indonesia og tsunamien i Japan?

Michael Hjorth er regissør og manusforfatter?

Karin Wahlberg hadde en drøm om å bli ballettdanser og først debuterte som forfatter i en alder av 51 år etter å ha jobbet som lærer og 10 år som lege?

Carina Westberg en gang fant en pistol i kjelleren på advokatkontoret der hun jobbet som vikar?

Tom Egeland var vært nyhetssjef i TV2-nyhetenes Osloredaksjon i perioden 2000 - 2006?

KRIM M AGAS I N ET

Gard Sveen spilte bass i post-grungebandet Moys på 90-tallet?

vis ste du at . . .

INTERVJU

Under etterforskning

Som romanhelten William Wisting har politimannen Jørn Lier Horst selv opplevd å være under intern etterforskning. t e k s t c at h r i n e g r a m

foto morten rakke

– Å sitte på den andre siden av bordet i avhørsrommet og kjenne på usikkerheten og frykten som mange av de menneskene jeg møter i jobben blir grepet av, har gjort meg til en bedre etterforsker, og antakelig en bedre forfatter, mener Jørn Lier Horst. – Da jeg for snart ti år siden skulle skape en ny, norsk krimhelt, var jeg veldig bevisst på hvordan han skulle være. Jeg var lei av å lese om etterforskere som egenhendig løste drapssaker i fylla. Som våknet om morgenen med tre dager gammelt skjegg og whiskyflaska stående klar på nattbordet. Jeg ville ha en krimhelt som var mer lik den politimannen som jeg kjenner fra min arbeidsdag. Det ble William Wisting. Han er en rettsindig og god politimann, men først og fremst et godt og inderlig menneske. Du er selv politimann av yrke. Hvordan påvirker dette historiene du forteller? – En del av jobben min foregår inne bak sperrebåndene blant rester og spor etter alvorlige forbrytelser. En annen del av jobben er samtaler med de mennesker som har utført forbrytelsen og menneskene som har vært utsatt for den. Noen ganger bare med pårørende og etterlatte. Det bidrar til å skape en autentisk nerve i bøkene mine.

Hvordan ser du på det å blande virkelighet og fiksjon? – Debutboken min, Nøkkelvitnet, var basert på det som har vært omtalt som et av de mest bisarre og brutale drapene i nyere norsk kriminalhistorie, nemlig drapet på Ronald Ramm i 1995. Å skrive en kriminalroman basert på en virkelig drapssak var en balansegang der det måtte tas hensyn både til pårørende og etterlatte og ettermælet til drapsofferet. Senere bøker er også basert på erfaring og opplevelser fra jobben som etterforsker, men ikke knyttet til virkelige saker.

KRIMMAG A SI N E T

u n de r e t t e r fo r s k n i n g

Hvordan er det å skrive krim i Norge etter 22. juli? – Jeg har ofte spurt meg selv hvordan pårørende og etterlatte i straffesaker jeg arbeider med oppfatter og reagerer på at jeg skriver krim, at jeg lager underholdning av det som har rammet dem som en dyp og personlig tragedie. Flere ganger har jeg fått svar, i form av tilbakemeldinger fra nettopp denne lesergruppen, som overraskende nok finner glede i mine krimbøker. – Det samme har jeg fått høre i samtaler med mennesker som ble rammet 22. juli. De forteller hvordan kriminallitteraturen har en særegen vitalitet som drar dem med inn i noe spennende og gjør dem i stand til å glemme alt omkring seg. I en kaotisk virkelighet er det godt å kunne støtte seg til litteratur der man vet at en etterforsker vil gjenopprette den orden som har blitt forstyrret. Der det gode seirer og rettferdighet vil skje fyldest. Slike tilbakemeldinger fra mennesker som har vært direkte berørt av alvorlig kriminalitet, gjør det lettere å skrive krimbøker.

jørn lier horst

Norsk forfatter, f. 1970 Med sine spenningsromaner om politimannen William Wisting anses Jørn Lier Horst som en av Norges fremste krimforfattere. Horst arbeider som etterforskningsleder ved politiet i Vestfold, og kjenner godt til både miljøet og metodene han skriver om. I tillegg til spesialutdannelsen fra politiet har han studert kriminologi, filosofi og psykologi. Handlingen i bøkene hans er som hentet rett ut av en politimanns hverdag, både når det gjelder rutinene og dramatikken. Jørn Lier Horst er født 1970 i Bamble, og debuterte i 2004 med Nøkkelvitnet. Han fikk Bokhandlerprisen for Vinterstengt i 2011.

Politiromanen er en egen sjanger innen krimlitteraturen. Noen av dem går det tolv av på dusinet, og de oppnår aldri noe stort publikum. Hvorfor tror du dine bøker skiller seg fra massene?

– Dette er jeg antakelig ikke den rette til å svare på, men jeg tror det handler om det autentiske preget bøkene mine har. Leserne får et større innblikk i hvordan politiarbeid foregår. Jobben som etterforsker har på mange måter formet meg som menneske. Det bærer også bøkene mine preg av. Det litt udefinerbare som sitter i veggene på politihuset, tar jeg med meg inn mellom bokpermene. Bøkene mine handler ikke bare om hvordan etterforskerne løser en sak, men hva saken gjør med dem.



Hvordan fikk du ideen til Jakthundene? – I Jakthundene er rollene byttet om. William Wisting er vant til å jakte på forbrytere. Nå blir han selv etterforsket, beskyldt for å ha plantet bevis. Noen vil kanskje forstå at deler av handlingen er basert på egne opplevelser. Høsten 2010 ble jeg anklaget for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med den såkalte Hamre-saken. Først halvannet år senere ble jeg frikjent for alle anklager og fikk ros for handlemåte og engasjement. Det å selv bli etterforsket ga meg imidlertid en ny og annerledes erfaring. Å sitte på andre siden av bordet i avhørsrommet og selv få kjenne litt på den usikkerheten og frykten som mange av de menneskene jeg møter i jobben blir grepet av, har gjort meg til en bedre etterforsker – og antakelig en bedre forfatter. Svaret er i så fall å finne i Jakthundene. Kan du beskrive forholdet mellom Wisting og datteren Line? – De som har fulgt bøkene om Wisting, har også blitt kjent med datteren Line, fra hun jobbet som vikar i lokalavisen til hun i dag arbeider som krimjournalist i VG. Det gjør at Wistings og datterens veier av og til krysses på det profesjonelle og faglige plan. Det hender at begge arbeider med samme sak, men taushetsplikt, personvern og kildevern gjør at de ikke kan snakke sammen. Det åpner for et spennende far-datter-forhold. Line har et utenfrablikk på politiet og politiets rolle i samfunnet som er med på å skape større dybde både i karakteren William Wisting og et helhetlig blikk på kriminaliteten rundt oss. Hvor går veien videre for William og datteren? – Wisting er født i 1958, og jeg er smertelig klar over at han snart må pensjoneres om han skal følge politiets særordninger som tvinger ham ut av arbeidslivet når han fyller 60. Jeg har imidlertid minst tre saker han må løse før den tid, antakelig rekker han flere. Samtidig er ikke Line uegnet som selvstendig romanfigur dersom faren trekker seg tilbake. Dessuten er jo Jakthundene et eksempel på hvordan Wisting kan stå utenfor politiet og likevel løse en sak. I fjor kom din første ungdomskrim ut, og nå i vår kommer allerede den tredje. Hva handler CLUE-serien om? – Clue er engelsk og betyr ledetråd, spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon, som holder til i Skutebukta der foreldrene deres driver pensjonatet Perlen. Undervannsgåten er den tredje boken i serien, men jeg har planlagt i alt tolv bøker. En for hver kalendermåned, slik at leserne skal møte Cecilia, Leo, Une og Egon til skiftende årstider. Hvordan har responsen vært hos de yngre leserne? – Clue-serien har vært en stille suksess, litt i skyggen av Jakthundene. Den første boken, Salamandergåten, kom i begynnelsen av 2012 og var en av fjorårets mest solgte skjønn-

KR IMMAG A SI N E T

u n de r e t t e r fo r s k n i n g

litterære bøker for barn. Nå er det akkurat trykket et syvende opplag. Da runder den 32 000 bøker. Bakgrunnen for suksessen tror jeg ligger i den ekte spenningen i historiene. Da jeg var i målgruppen for CLUE-serien, leste jeg bøker om Hardyguttene, Frøken Detektiv, De fem og om Tordivler som fløy i skumringen. I mine bøker har jeg forsøkt å gjenskape noen av den samme spenningen og barnlige lesegleden jeg selv opplevde. I CLUE-serien blander du krim og filosofi. Hvorfor det? – I tillegg til å fortelle spennende historier vil jeg gi de unge leserne noe mer. Jeg liker å tenke på voksenbøkene mine som mer enn bare krim og underholdning. Det handler om det sosiale engasjementet som ligger i bunnen, og jeg ville at CLUE-bøkene også skulle ha en tilleggsdimensjon. Hver bok har derfor et pedagogisk bakteppe som ligger skjult i historien slik at leserne knapt aner det. I hver bok presenterer jeg en kjent filosof og filosofiske tema, og for at ungdommene i bøkene skal klare å løse saken må de lære seg å tenke i samme baner som noen av Vestens store tenkere har tenkt før dem – og forhåpentligvis kan noe av tankemåten smitte over på de unge leserne. Ikke nok med at du har skrevet tre romaner for ungdom det siste året, men nå har du også akkurat sluppet to detektivbøker for barn. Hva slags bøker er det? – Bøkene om Detektivbyrå nr. 2 er beregnet for barn fra 6 år. Akkurat som i bøkene for andre målgrupper er handlingen som hentet rett ut fra virkeligheten. Leserne møter Tiril og Oliver, og hunden deres Åtto. Sammen løser de mysterier i den fredelige lille byen Elvestad. Der flyr humlene fra blomst til blomst bak hvite stakittgjerder, og du skulle kanskje tro at store ting ikke hendte der. Men det gjør det. For Elvestad er en by for mysterier. Og mysterier er som kjent til for å løses. Bøkene er gjennomillustrert av Hans Jørgen Sandes, som blant annet har laget tegnefilmene til Alf Prøysens barnesanger for NRK. 

i m fav

t • min

tt ri

rit

• Mi n

Min krimfavoritt

i m favo Eystein Hanssen

Gunnar Staalesen

Peter Temple

Raymond Chandler

Sannhet

Peter Temple skildrer kriminaliteten i Melbourne nådeløst, og med et språk så knapt at han maner fram en nerve i underteksten der karakterene synes både og gråte og blø fra boksidene.

Jørn Lier Horst

Det lange farvel Som krimforfatternes Shakespeare var Raymond Chandler en språklig mester. I hans beste bok får Philip Marlowe utfordringer innenfor vennskap og lojalitet - og han møter en kvinne som får en viktig rolle i resten av hans liv.

Hans Olav Lahlum

Stein Riverton

Gunnar Staalesen

Jernvognen

En av tidenes ypperste kriminalgrøssere. Med en snedig oppbygd historie, mesterlige naturskildringer og helt spesielle rammer rundt handlingen, skapes en psykologisk stemning som lar uhyggen snike seg inn under huden på leseren.

I mørket er alle ulver grå og Der hvor roser aldri dør Varg Veum-bøkene til Gunnar Staalesen er norgeshistoriens lengste og beste krimromanserie. De fire-fem beste er alle kandidater til min historiske topp ti-liste på norske krimromaner.

Knut Faldbakken Robert Wilsons

Et lite drap i Lisboa Dette er en roman som for meg har overlevd alle krimsjangerens nyere trender og kanoniseringer. En krim som har alt, en intelligent og snedig gjennomført intrige, interessant historisk perspektiv, suverent behandlet, og ikke minst, høy litterær kvalitet på teksten.

Krimmagasinet har spurt en rekke ledende krimforfattere om hvilken som er deres favoritt.

Birger Baug Dennis Lehane

I blodet

Tre gutter som egentlig er venner, slåss på en gate. To «politifolk» kommer og tar en av dem med seg. Guttene kommer tilbake, men opplevelsen forandrer dem og vennskapet for alltid. En sår, nær, varm og ytterst spennende bok som aldri burde tatt slutt.

Torkil Damhaug

Thomas Enger

Seks tusen kalde

I den skogen

James Ellroy

Glimrende spenningsroman om USA på 1960-tallet. Den organiserte forbryterkulturen som kulminerte med drapene på Kennedyene og Martin Luther King, blottlegges i all sin kyniske uhygge. Selvsagt fortalt i forfatterens karakteristiske knappe og suggererende stil.

Harlan Coben En bok jeg stadig vender tilbake til, er I den skogen. Grunnen til det er Harlan Cobens eventyrlige evne til å skremme vannet av oss, samtidig som han serverer et plot fullt av hakesleppfremkallende overraskelser. I den skogen er Cobens beste i så måte.

Bernt Rougthvedt

Jan Erik Fjell

Den hule mann

Et kyss før døden

John Dickson Carr

Den beste romanen innenfor sjangeren «impossible crime» med bl.a. mord i et lukket rom. Dickson Carr krydrer historien med graver som åpner seg og vampyrer som svever gjennom luften. Men alt får selvsagt sin naturlige forklaring til slutt.

Odd Harald Hauge

Ikke et land for gamle menn

Dance, dance, dance

Tidenes ekleste og mest fascinerende skurk, leiemorderen Anton Chigurh. Sheriffen Ed Tom Bell, lakoniker som sliter med å ta inn over seg brutaliteten i forbrytelsene han etterforsker. Mer enn en krim. Brutalt, poetisk og velskrevet.

Dette er ikke en klassisk krim, mange vil ikke oppfatte det som en krimbok engang, og mysteriet får ikke heller en løsning. Det er imidlertid noe av det mest elegante med denne perlen, som er en klassisk Murakami (han får snart Nobelprisen), og også hans egen favorittbok.

Cormac McCarthys

Aslak Nore

Trude Teige

Sigbjørn Mostue

Lars Kepler

Fuglemannen

I nasjonens interesse

Elskede Poona

Glassregnbuen

Vi leser mye krim, og må vel si at vi ble veldig inspirert av Stieg Larsson. Han innførte et thriller-element og et tempo i svensk krim, som løftet den delen av vår litteratur opp på et nytt plan.

Jan Guillou

Mo Hayder er det desidert råeste av det rå Grotesk underholdning som griper tak i og utfordrer det mørkeste i deg som leser. En Hayder roman gjør deg enten kvalm eller avhengig. Definitivt ikke for sarte sjeler. Et godt råd til alle: Les denne boken med lyset på!

KR IMMAG ASI N E T

mi n k r imfavo r it t

Hamilton skal frakte en avhopper med sensasjonell info til Sverige. Ting skjærer seg og Hamilton er nødt til å kapre samme fly to (!) ganger, før han banker russerne. Interessant moralsk spørsmål også: er nasjonale interesser hevet over loven?

Karin Fossum Karin Fossum er min favoritt. Først og fremst på grunn av hennes store psykologiske innsikt og måten hun går inn i forbryternes følelsesliv for å lete etter årsakene til forbrytelsene. I tillegg beskriver hun mennesker, miljø og stemninger med en sjelden språklig eleganse

James Lee Burke På den ene side en hardkokt sørstatskrim. Samtidig: dvelende fremdrift, sanselig og nært. Man blir dypt berørt av skjebnene en møter, men mest imponerende er kanskje forfatterens miljøskildringer og metaforbruk. Virkelig i verdensklasse, til tider ren poesi – det skrives knapt bedre krim i våre dager.

En klassiker som kan minne om en absurd variant av Askeladden, som prøver å få prinsessen og halve kongeriket. Her får man tre spenningsromaner i ett, hvor den ene er en mysteriekrim, og de to andre er thrillere. Utrolig bra språklig og psykologisk spennende. Anbefales!

Jørgen Brekke

Øystein Wiik

Mo Hayder

Ira Levin

Stieg Larsson

Haruki Murakami

Yrsa Sigurdardottir

Agatha Christie

Crooked House

Crooked House av Agatha Christie var en av de første bøkene jeg leste, og den forvandlet meg automatisk til en krimfan for livet. Det mest bemerkelsesverdige ved denne boken er den helt overraskende slutten med tanke på identiteten til morderen. Så imponerende at man må ta av seg hatten for det.

KRIM M AGAS I N ET

mi n krimfavo ritt

omtale

John Harvey

– en godt bevart hemmelighet

«Hvis Harvey blir bedre enn dette, bør landets øvrige krimforfattere slå seg sammen og sørge for at han blir drept.» t e k s t o l av g u l d b r a n s e n

John Harvey er en av Storbritannias mest elskede forfattere. Det at ingen av hans bøker har kommet på norsk tidligere, er en av de merkeligste forbigåelser innen oversatt krimlitteratur. Han fikk sitt store gjennombrudd med krimserien om Charlie Resnick, som kom i 1989. Gjennombruddsboken het Lonely Hearts. Ved tusenårsskiftet ble den av The Times kåret til en av de 100 beste krimromanene utgitt i det forrige århundre. Etter flere år som lærer i engelsk og drama debuterte John Harvey som romanforfatter i 1975. Siden da har han skrevet over 100 bøker – inkludert flere diktsamlinger. Han har også skrevet for radio, tv og film. Men først og fremst er Harvey en av Englands ledende krimforfattere. Etter det voldsomme gjennombruddet med Lonely Hearts i 1989 har han cruiset fra suksess til suksess. Serien om Charlie Resnick fikk sin avslutning i 2008, (selv om det ryktes at forfatteren sitter og finsliper på en Resnick-historie til). Etter det har han startet to nye krimserier og skrevet fire frittstående romaner. Den nyeste serien handler om Frank Elder, og den har fått engelske kritikere til å juble hemningsløst. Realistisk og velskrevet britisk krim Når nå Harvey endelig kommer ut på norsk, er det med denne serien om Frank Elder. Ved begynnelsen av serien møter vi Elder som er en nylig pensjonert politimann fra Nottingham. Han har flyttet så langt ut i ødemarken

En ung gutt er på vei ut av fengsel etter å ha sonet for voldtekt og drap på en ung jente. En politietterforsker klarer ikke glemme jenta som forsvant for femten år siden. Når Shane Donald stikker av under prøveløslatelsen og sekstenårige Emma Harrison brutalt blir myrdet, bestemmer Frank Elder seg for å gjenoppta en gammel, uløstforsvinningssak. Frank gjør nye oppdagelser, og blir involvert langt utover sin rolle som etterforsker. Særlig etter at han mottar postkort fra morderen.

av kjøtt og blod

man kan komme i England uten å bli våt på beina, og bor i et lite forblåst hus i Cornwall. En dag kommer datteren Kate på besøk, og hun har med seg nyheter fra den store verden. En morder og voldtektsmann som Elder fikk fengslet for femten år siden, skal løslates på prøve. Men det er en rekke elementer ved denne saken som Elder aldri har slått seg til ro med. Det gjelder forholdet mellom den dømte Shane Donald og partneren hans, Alan McKeirnan, det gjelder den unge piken som ble voldtatt og drept, og hennes forhold til sin familie. Frank Elder begynner å interessere seg for saken igjen, og ikke lenge etter Shane Donalds løslatelse dukker det opp et nytt offer: Enda en ung pike er voldtatt og myrdet. Frank Elder-romanene er et must for elskere av realistisk og velskrevet britisk krim. Den første boka i Elder-serien vant prisen for beste krim i Storbritannia da den kom ut, og den andre fikk Polar-prisen for beste europeiske krim. Etter den tredje romanen spøkte forfatteren Reginald Hill, som også er en av Harveys hovedrivaler innenfor krimsjangeren med at: «Hvis Harvey blir bedre enn dette, bør landets øvrige krimforfattere slå seg sammen og sørge for at han blir drept.« Heldigvis har ikke «forfattermafiaen» klart å kvitte seg med John Harvey ennå, så derfor vil du nå få god anledning til å bli kjente med et av de beste forfatterskapene i Storbritannia. 

john harvey

Engelsk forfatter, f. 1938 John Harvey (f. 1938) er en av Storbritannias fremste krimforfattere, med en rekke bestselgere, serier og priser bak seg. Kjent for serien om den jazzelskende Charles Resnick. Flere av disse romanene har blitt filmatisert, og den nyere Frank Elder-trilogien har fått strålende kritikker. Romanen Lonely Hearts har blitt kåret til «En av århundrets 100 beste krimromaner». Vinner av Diamond Daggerprisen: hederspris for langt og godt forfatterskap

KRIMKAFÉ ke k i å G v! a p p gli

Torsdag 7. mars, kl 16.00 - 16.40: Møt Val McDermid, Hjorth & Rosenfeldt og Viveca Sten Fredag 8. mars, kl 15.00 - 15.40: Møt Lars Kepler, Håkan Östhlund og Jens Lapidus

ISBN 978-82-02-40419-2 · Kr 89,Cappelen Damm Oversatt av Aleksander Melli

KR IMMAG A SI N E T

j o h n h arv e y

Tanum Karl Johan har arrangementer og signeringer hele året, følg oss på tanumbokhandel.no eller facebook! KRIM M AGAS I N ET

jo h n harvey

novelle

– En novelle av Chris Tvedt

un står på terrassen i det bløte lyset mot slutten av dagen. Jeg stiller meg ved siden av henne og legger en arm rundt skuldrene hennes. Hun lener hodet mot skulderen min, holder seg i rekkverket. Jeg legger min hånd over hennes, og ser forskjellen. Hånden hennes er smal og elegant, med glatt hud og velpleide negler, min er stor og grov, med brune leverflekker og strie svarte hår mot den bleke håndbaken. Knokene ser hovne ut, huden slapp og rynket. Det er en gammel manns hånd. «Fryser du?» spør jeg. «Litt,» svarer hun. «Men det er så vakkert her ute.» Det er vakkert. Vakkert og kaldt. Himmelen i vest har striper av fersken og fiolett. Under oss funkler

KRIMMAG A SI N E T de n s ist e h ist o r i e n

den store byen. Funklende neonskilt og røde baklykter lyser med hemmelighetsfull glød i det svinnende dagslyset, i bunnen av de dype gatene tetter mørket seg langsomt til mens vi ser på. «La oss gå inn og ta en konjakk,» sier jeg etter en stund, og stemmen min er helt vanlig, uten antydning til skjelving. «Ok,» sier hun og smiler, som om jeg har kommet med et helt vanlig forslag, en alminnelighet, en ubetydelig hverdagshendelse. Som om de to små stavelsene ikke er det mest skjebnesvangre hun noen gang kommer til å si. Vi går sammen inn i stuen, inn til to glass konjakk som står og venter. To glass som jeg har skjenket opp på forhånd. Vi setter oss, som vi ofte gjør på denne tiden, i hver vår skinnstol foran

Fire måneder senere var vi gift. peisen hvor jeg allerede har tent på. Jeg tar det ene Den dagen vi giftet oss, sto jeg tidlig opp og runde, tulipanformede glasset, passer nøye på at vekket henne. Jeg tok henne med ut i hagen, det jeg tar rett glass, det venstre, og gir det til henne. var en deilig vårdag, og fikk henne til å sette seg «Vær så god, kjære.» på benken under epletreet. «Takk, Georg.» «Jeg trenger å vite en ting, Anita,» sa jeg til Jeg griper det andre glasset og løfter det mot henne. «Jeg trenger å vite at du aldri vil forlate henne. Hun er vakker der hun sitter, med lyst skulderlangt hår og rene, kanskje litt skarpe trekk, meg.» Hun smilte og åpnet munnen for å svare, men muligens er hun litt for mager, men hun er flott jeg holdt opp hånden. «Vent, ikke si noe. Jeg vil at allikevel, en kvinne i sin beste alder. «Skål,» sier jeg. «For årene vi har hatt sammen.» du skal tenke alvorlig igjennom det. Det er viktig … for oss begge.» Hun så alvoret mitt og nikket. Det var gode år, i hvert fall i begynnelsen. Vi var forelsket, mer forelsket enn jeg hadde trodd at «Jeg har vært gift før, det vet du. Det gikk ikke så bra. Jeg ble forlatt, mine to siste koner forlot jeg var i stand til å bli etter tre tidligere ekteskap. meg. Det var tungt, men jeg hadde lært meg å leve Jeg hadde mistet troen på kvinner, eller i hvert med det, og å leve for meg selv. Så kom du. Jeg vil fall på kjærligheten. I mange år hadde jeg ikke hatt annet enn flyktige og forbigående forhold, og ikke bli forlatt igjen. Jeg vil ikke at vi skal gifte oss hvis du ikke kan love meg, ja, sverge på at du ikke jeg hadde ingen planer om å slippe en ny kvinne forlater meg.» inn i livet mitt. Ikke før jeg satt i bokhandelen og Hun sverget på det, og kysset meg. løftet blikket mitt fra den blanke førstesiden på På bryllupsbildene ser hun glad ut, glad og min nyeste bok, hvor jeg allerede hadde skrevet: bekymringsløs. Når jeg ser på de bildene i dag, «Mange hilsener til …», og spurte: «Hvem skal tror jeg ikke at hun forsto alvoret i det løftet hun jeg hilse til?» og møtte et blått blikk og en myk ga meg. Selv ser jeg mer alvorlig ut på de samme stemme som sa: «Til meg. Til Anita», og det var bildene, litt innbitt, men fremdeles ganske flott å noe med stemmen eller blikket, noe udefinerbart se på. Håret er riktignok grått, men holdningen er som fikk meg til å stanse opp i min mekaniske rank og kroppen har fremdeles tyngde og kraft. rutine, for så, til min egen forbauselse, å skrive: I dag er håret hvitt, og når jeg sitter, er lårene «…til Anita. Vil du spise middag med meg i slunkne, knærne spisse og kantete i bukser som kveld?» er blitt for vide i bena og for trange rundt magen. Det var slik det begynte. Når jeg ser meg i speilet, ser jeg en gammel manns Det var først noen måneder etterpå at hun fortalte meg hvor usikker hun hadde følt seg, hvor kropp, og jeg hater det. Det er umulig for meg ikke å tenke på hvordan jeg må se ut i hennes mange ganger hun hadde ombestemt seg før hun øyne. Jeg føler avsky for min egen avfeldighet, endelig gikk inn i restauranten. og vet at hun må føle det samme, bare sterkere. «Hvorfor det?» spurte jeg. «Hva var så Hvordan kan hun føle noe annet? skummelt med det?» Men det første året var vi lykkelige. Det første «Jeg beundret deg slik,» sa hun. «Du var så året skrev jeg Sirenenes siste sang og ble hyllet av feiret og berømt, jeg hadde lest alt du hadde skrevet og elsket det, men …» et samstemt kritikerkorps. De sa det var et verk «Men hva?» av en kunstner på høyden «Jeg var redd for å ikke … strekke til. Redd for av sin skaperkraft, et vitalt intellektet ditt, for at du ville synes jeg var dum og mesterverk, og de hadde … og ung.» rett. Om dagen skrev jeg, «Ikke for at jeg var for gammel?» spurte jeg, om natten elsket jeg med og hun så overrasket på meg, som om jeg hadde Anita, og det var kraft kastet frem en helt ny og revolusjonerende idé, en både i pennen min og i hun aldri hadde tenkt på. I det øyeblikket visste lendene mine. Jeg nøt jeg at jeg elsket henne. henne i fulle drag, jeg KRIM M AGAS I N ET

de n s iste h isto ri e n

men det er alt. En dag var det bare tomt. Kilden følte meg ung igjen, og på tross av alderen så jeg fremover og ikke bakover. Det kunne ikke vare, og i meg hadde tørket ut. Det var som om alle ideene var brukt opp. Kanskje en forfatter bare innerst inne visste jeg det. får utlevert et bestemt antall historier å fortelle i Det er mulig det begynte med sykdommen min. sitt liv, et begrenset antall bøker å skrive. Kanskje Jeg ble plutselig dårlig, fikk hodepine og hyppige jeg hadde skrevet mine. Det var fortvilende, jeg svimmelhetsanfall. Legen anbefalte meg å ta en visste ikke lenger hva jeg skulle gjøre med dagene. erotisk «time out», han mente det var tryggest å Jeg tenkte at hvis jeg bare kunne hente frem vente med å ha sex til de fant ut hva som feilte meg. De fant det aldri ut, jeg fikk aldri noen diagnose, og én historie til fra min inntørkede gamle hjerne, så ville jeg fremdeles være i stand til å skrive etter noen måneder gikk symptomene over, men vi den, for jeg hadde verken mistet språket eller fant heller aldri tilbake til nærheten og intensiteten formuleringsevnen, men ingen historie kom. i kjærlighetslivet vårt. Noen kvelder når jeg tok Jeg fortalte ikke til noen hvordan jeg hadde det. initiativet til å elske, følte jeg en motvilje hos henne, men da jeg konfronterte henne med det, nektet hun. Skrivesperren gjorde meg impotent også. Enten «Det er ikke slik, Georg,» sa hun, «det er noe du det, eller så var det omvendt, jeg visste ikke. Men innbiller deg.» jeg visste at impotens var det bitreste av alle nederlag, og det ensomste. Anita sa at det ikke Kanskje det, men det jeg ikke innbilte meg, var gjorde noe, at det ville gå over, at det bare var et blikkene fra naboen når hun lå i hagen og solte mentalt problem. I neste øyeblikk ba hun meg seg. Anita har en flott kropp. Jeg kan fremdeles skaffe en resept på Viagra. huske forbauselsen min over hvor frodig hun var Jeg ville ikke det. Det var noe uendelig første gang jeg så henne naken, så jeg kunne ikke egentlig si noe på at han kikket, men jeg ble lei av nedverdigende ved tanken på å gå til min lege, en mann jeg hadde kjent i en halv mannsalder, og hans stadige ærender bort til hagegjerdet, eller ut på altanen hvor han hadde god utsikt – over både fortelle at jeg ikke fikk reisning. Kanskje jeg burde ha gjort det, men jeg greide det ikke. min hage og min kone. Det burde derfor ikke forbauset meg at hun Hun fnøs av meg. «Herregud, Georg, alle menn kikker da på kvinner,» sa hun. «Naboen vår er vel begynte å interessere seg for andre menn. Første gang jeg oppdaget det var jeg allikevel sjokkert, ikke verre enn andre.» Det er mulig hun hadde rett, men hun insisterte men da jeg fikk tenkt gjennom det, skjønte jeg at det var uunngåelig. Hun var en seksuelt aktiv og på å sole seg toppløs, kun iført en stringtruse. attraktiv kvinne. Hun hadde normale behov, og Jeg satt i skyggen, tåler ikke lenger varmen så jeg kunne ikke tilfredsstille dem lenger. Kan hende godt. Men jeg så henne, og jeg så naboen. Brun, burde jeg lært meg å leve med det, men det kunne og med bar overkropp hadde han gjort seg et jeg ikke. Vi hadde fremdeles en ganske utstrakt ærend i hagen, løftet tunge ting, det spilte i unge muskler. Han kastet raske øyekast mot Anita, og selskapelighet, vi inviterte ofte gjester og vi ble hun må ha visst at han var der, må ha følt øynene invitert ut forholdsvis hyppig. Det kunne umulig bare være meg som så blikkene Anita vekslet med hans mot huden, kroet seg i varmen, snudde seg ofte for å få solen jevnt fordelt over hele kroppen, andre menn, yngre menn, måten de så på henne det glinset i svett hud da hun strakte seg for å nå med dårlig skjult begjær, og hvordan hun tok imot det, nøt det, og spilte opp til det. I øyenkroken den kalde drinken som sto i skyggen. Strakte seg så jeg av og til hvordan de liksom tilfeldig rørte som en katt. ved henne, strøk hånden over huden hennes, og Jeg kunne plutselig ikke skrive lenger. Hver jeg brant. Av sjalusi, ja vel, men mest over at min eneste dag har jeg gått inn i mitt bibliotek for skam ble stilt offentlig til skue. Hvis hun måtte å skrive, i en mannsalder har jeg gått dit til ha dem, kunne hun ikke gjøre det i skjul? Jeg sa samme tidspunkt hver eneste dag, og jeg gjør det det til henne, appellerte til hennes medynk og fremdeles. Jeg lukker døren bak meg, setter meg til maskinen, slår den på, åpner skriveprogrammet, forståelse. Hun brøt bare ut i gråt og nektet for alt.

KRIMMAG A SI N E T de n s ist e h ist o r i e n

Men alt dette kunne jeg levd med, om det var aldri så slitsomt. Det jeg ikke kunne leve med, var at hun ville bryte løftet sitt, bryte eden hun sverget da vi giftet oss. Jeg ville ikke bli forlatt. Ikke en gang til. Jeg ville ikke bli alene. Jeg var blitt for gammel, hadde ikke engang skrivingen. Hadde bare Anita. Men det kom til å skje. Langsomt gikk det opp for meg at det var uunngåelig. I begynnelsen var det ingen ting konkret, bare vage hint, blikket hennes når hun ikke visste at jeg så henne, tonefallet hennes, slike ting. Jeg hadde lært, og spurte henne ikke rett ut, visste av bitter erfaring at hun bare kom til å blånekte, men jeg fulgte med. Allikevel var det bare flaks og tilfeldigheter som førte til at jeg fikk det første beviset på hva hun planla. Hun så meg rett og slett ikke der jeg lå og hvilte middag under et pledd i halvmørket i tv-stuen, og hun svinset inn mens hun snakket i telefonen med en eller annen venninne. «Herregud, nei,» sa hun. «Det er snart slutt på tålmodigheten min. Jeg kaster ikke bort livet mitt på noe som det ikke er noen fremtid i.» Da så hun meg, og rykket til. «Jeg må legge på nå,» sa hun. «Vi snakkes.» «Hva var det du snakket om?» spurte jeg, og øynene hennes skled unna, møtte ikke mine. «Ingenting,» mumlet hun, og i det øyeblikket visste jeg at hun planla å forlate meg. «Jeg lurer på å bytte jobb,» la hun til etter en stund, men da var det for sent. Da hadde jeg sett tvers gjennom henne. Hun kom til å gå. Enda hun hadde sverget å bli. Deretter var tegnene tydelige. Avisen som lå oppslått på boligannonser. Unnvikende svar. Skyldbetynget mine. Telefonrør som blir lagt hastig på når jeg kom inn i rommet. Jeg sa ingenting, men jeg visste. En kveld satt vi og så på tv-nyhetene. Hovedoppslaget var et drap. En mann hadde slått i hjel sin kone med hammer, for deretter å senke liket ned i et lite tjern bak deres felles hus. «Så forferdelig,» sa Anita. «Ja,» sa jeg og så på tinningen hennes, på en liten blodåre som banket under den hvite huden, og jeg tenkte på hvor tynt tinningbenet var, hvor

liten kraft som skulle til før det knuste. «Det er godt han ble tatt, «sa hun. Morderens advokat kom på skjermen, en av de nye stjernene, han het Mikael Brenne og så ut til å trives godt på tv. Han pratet i vei på selvgodt bergensk om hvordan hans klient hadde vært gal av sjalusi og derfor ikke kunne dømmes. Det hørtes ut som et syltynt forsvar for meg. Hele saken var plump og patetisk, en primitiv mann med en primitiv og blodig plan, som selvsagt måtte gå galt. Jeg tenkte at jeg kunne gjort det bedre selv. Jeg var forfatter, vant til å pønske ut innfløkte handlingsmønstre. Da Anita reiste seg og spurte om vi skulle gå til ro, ristet jeg på hodet. «Bare gå til sengs, vennen min,» sa jeg. «Jeg sitter oppe litt til.» «Går det greit opp trappene?» Jeg hadde falt i kjellertrappen for noen dager siden, og haltet fremdeles stygt. «Det går fint. Jeg må bare tenke litt.» Hun nikket. «Er det boken din?» «Ja,» sa jeg. «Jeg må få orden på plotet.» Den natten diktet jeg min siste historie. Endelig kunne jeg igjen ta i bruk hele min kreativitet og skaperkraft. Det føltes som å få livet i gave på nytt, noe som var ganske paradoksalt siden historien handlet om det helt motsatte. Dagen etter gikk jeg inn på biblioteket til vanlig tid. For første gang på det jeg kunne huske løp fingrene mine over tastaturet. Jeg skrev ikke en roman eller en novelle, men et brev. Jeg brukte alle mine evner og all den kunnskap jeg hadde ervervet meg gjennom et langt liv for å få det helt riktig. Følsomt, men ikke overspent. Fortvilet, men ikke KRIM M AGAS I N ET

de n s iste h isto ri e n

irrasjonell. Etter mange timer var jeg fornøyd, da var brevet så autentisk og overbevisende som jeg var i stand til å gjøre det. Jeg skrev det ut og la det i en konvolutt. Etter lunsj dagen etter spaserte jeg til postkontoret, frankerte og sendte det. Da jeg gikk hjemover, følte jeg meg plutselig lett til sinns. Det var som om den uskyldige handlingen det var å poste brevet, hadde fått alt det som hittil bare hadde levd sitt liv i mine tanker og min fantasi til å bli virkelig for meg. «Du ser så fornøyd ut,» sa Anita da jeg kom hjem. «Er du ferdig med boken?» «Nesten,» sa jeg. «Har bare ett kapittel igjen.» «Skål,» sier jeg til henne og løfter glasset. «For årene vi har hatt sammen.» Det lyser gyllenbrunt i brennevinet, med glimt av rødt når peisflammen speiler seg i det slepne krystallet. Rødt og gull. Kongelige farger. Festfarger. «Vi har mange flere foran oss, Georg,» sier hun med varme i stemmen, og jeg føler et streif av tvil. Kan jeg ta feil? Er det mulig at jeg har mistolket tegnene? «Har vi?» sier jeg, og følger med henne, vokter henne, ser hver trekning i ansiktsmusklene hennes. Og jeg ser det jeg trenger å se, et lite kast med øynene, et glimt av usikkerhet som hun straks skjuler med et smil, men denne gangen lar jeg meg ikke lure, jeg ser hvor anstrengt og utenpåklistret smilet hennes er, og jeg nøler ikke lenger. «Skål,» sier jeg på nytt, og tar en slurk av glasset. Jeg må ta meg sammen for ikke å stirre for intenst, må senke blikket litt, men jeg følger med. Ser at hun løfter sitt glass. Ser henne bøye hodet bakover. Ser halsmusklene hennes bevege seg da hun svelger. Jeg tar en ny slurk. «Hva er det, Georg,» sier hun. «Du ser så … Jeg vet ikke … er det noe galt?» Jeg rister på hodet. «Nei, pus, ingenting. Det er god konjakk, er det ikke?»

100

KR IMMAG A SI N E T de n s ist e h ist o r i e n

Til min egen forbløffelse er stemmen min fremdeles helt rolig og normal. Ingen heshet eller skjelving. Helt som vanlig. «Deilig,» sier hun og tar en ny slurk. En ganske stor slurk. «Bånnski,» sier jeg og ler. Så tømmer jeg resten av glasset i en slurk. «Kom igjen, Anita, lev litt farlig!» Hun ser litt forvirret på meg, så ler hun også. Og tømmer glasset sitt. Alt som gjenstår er å vente på at giften skal virke. Vi sitter i taushet foran peisen noen minutter uten å snakke. Anita ser tenksom og litt fraværende ut. Jeg er konsentrert, årvåken, jeg venter på det første tegnet. På det første lille varselet om at døden har kommet for å holde oss med selskap. Hjertet dunker i brystet mitt med slag så tunge som marsjerende jernstøvler. Plutselig er jeg tørr i munnen. Ytterst i fingertuppene kjenner jeg en svak og kriblende fornemmelse som langsomt, langsomt kryper oppover hånden, håndleddet, underarmen. Jeg svelger, tungt og seigt, har en klump i halsen som ikke vil ned. Jeg har bare noen minutter igjen å leve.

Anita har oppdaget at noe er galt nå, omsider går det opp for henne. Hun lener seg over meg, og jeg ser at hun er vakker. Selv nå, med øynene vidt oppsperret og munnen åpen i sjokk, er hun vakker, og jeg vet at jeg elsker henne fremdeles. Ville jeg gjort dette hvis jeg ikke brydde meg? Jeg forlater henne nå, men om noen dager skal jeg vende tilbake, jeg skal stå opp igjen, om ikke i kropp så i hvert fall i ånd. Da vil brevet nå min advokat, han vil åpne det, og jeg vil snakke til ham fra hinsides graven. Gjennom ordene på papiret vil jeg snakke til ham, og det er som det skal være, jeg er tross alt forfatter. «Det er ikke lett for meg å skrive dette brevet,» vil han lese, og jeg tenker at han vil høre stemmen min for sitt indre øre da, den karakteristiske, litt messende tonen som jeg alltid har brukt ved høytlesninger. Så vil han lese videre. Om min tvil og min tro. Om hvordan jeg i det siste har begynt å mistenke min kone for å ønske livet av meg. Om at jeg er overbevist om at hun dyttet meg ned kjellertrappen for en uke siden, og at jeg er redd for at hun vil forsøke på nytt. Om hvor vanskelig

det er for meg å tro så vondt om henne, henne som jeg elsker så høyt, og hvor mye det koster meg å skrive dette brevet, men at jeg frykter for mitt liv. «Jeg ber til min Gud om at jeg tar feil,» avslutter jeg, «men frykter at jeg har rett.» De vil obdusere, selvsagt, og finne giften i blodet mitt. Hun vil bli dømt for drapet. Det er ingen måte hun kan slippe unna på, og når hun en gang slipper ut av fengselet, vil hun være en gammel, ensom kvinne med livet bak seg. Det blir mørkt nå, og alt jeg ser er Anitas ansikt, som i enden av en tunnel. Jeg ser tårene renne nedover kinnet hennes, og fjernt hører jeg stemmen hennes trygle meg om ikke å dø, ikke forlate henne. Hun hulker at hun elsker meg, og jeg blir sint. Gjennom frykten trenger raseriet seg frem, raseriet over krokodilletårene hennes, over at hun fremdeles hykler for meg, like inn i døden. Jeg vet at hun ville forlatt meg. Jeg er helt sikker på det. Helt … 

Selvsagt har jeg vurdert å drepe henne, å gi henne glasset med gift. Intet ville være lettere, og jeg har fantasert om det i mange, lange netter etter at jeg forsto at hun kom til å forlate meg. For mitt indre øye har jeg for øvrig også kvalt henne, knust hodet hennes, slaktet henne ned så blodet sprutet, natt etter natt har jeg fablet slik, men egentlig har jeg alltid visst at det var meningsløse fantasier. Hva skulle poenget være med å drepe henne? Det eneste jeg ville oppnådd er det jeg frykter aller mest – jeg ville blitt gammel og ensom og alene. Selv om hun hadde lovet å aldri forlate meg. Selv om hun hadde sverget. Nå forlater jeg henne i stedet. Jeg kan ikke lenger røre armene. Bena er også blitt følelsesløse, og en fornemmelse av kulde kryper oppover kroppen min. Redselen hugger tak i meg, frykten for det ukjente, men det er greit, jeg er forberedt på det, tar imot angsten som en gammel venn. Angsten er det eneste som fortsatt holder meg fast i verden.

kr 129,-

ISBN 978-82-02-37907-0

KRIM M AGAS I N ET

de n s iste h isto ri e n

101

KrimQUIZ

Val McDermid har skrevet en sterk fortelling om død, svindel og hvor uendelig langt en forelder kan gå for å beskytte sitt barn.

1. Hva heter Jo Nesbøs neste krim som kommer i juni?

2. Hvem spilte hovedrollen i filmatiseringen av Ken Follets Nålen?

3. Hvilken kjent seriemorder går også under tilnavnet The Whitechapel Murderer? 4. Hvilket år herjet Jack The Ripper som verst?

5. Hvilken skuespiller har rollen som hypnotisør i filmatiseringen av Lars Keplers suksessdebut, Hypnotisøren? 6. Ved hvilket politikammer jobber William Wisting, helten i Jørn Lier Horsts krimromaner?

7. Hva drev den skotske krimforfatteren Val McDermid med før hun begynte å skrive bøker? 8. Hva heter profileringseksperten i Val McDermids bøker? 9. Hva var Agatha Christies egentlige yrke?

1 0. Hvilken engelsk forfatter er kalt «vår tids John le Carré»? 1 1. Hvilket yrke har Jens Lapidus – annet enn å være forfatter? 1 2. Hvem vant Rivertonprisen for beste kriminalroman i 2011? 13. Hva får Rivertonprisvinneren? 1 4. Hva heter helten i Lee Childs bøker? 15. Hvilket britisk ektepar står bak forfatterpseudonymet Nicci French? 16. Hvem spiller helten i filmatiseringen av Lee Childs kriminalroman Ett skudd? 1 7. Hvilken amerikansk novelle regnes som historiens første kriminalnovelle? 18. Hva heter den norske forfatteren som krimekspertene mener var tidligere ute med krim enn Edgar Allan Poe – altså verdens virkelig første kriminalnovelle?

1 9. Hvilken amerikansk forfatter har skrevet ti romaner om psykologen og politimannen Alex Cross? 20. Hvilket land er handlingen lagt til i serien Damenes Detektivbyrå? Svar: 1. Politi 2. Donald Sutherland 3. Jack the Ripper 4. 1888 5. Mikael Persbrandt 6. Larvik politikammer 7. Journalist 8. Tony Hill 9. Sykepleier 10. Tom Rob Smith 11. Advokat 12. Torkil Damhaug for romanen Ildmannen 13. Prisen er en forgylt Nagantrevolver 14. Jack Reacher 15. Nicci Gerrard og Sean French 16. Tom Cruise 17. Edgar Allen Poe: Mordene i Rue Morgue 1841 18. Mauritz Hansen i 1839 19. James Patterson 20. Botswana

De beste krimopplevelsene

Val

McDermid Forsvinningspunktet

ISBN 978-82-81-69156-8 · Kr 339,Font Oversatt av Merete Eidstø Kristiansen

ISBN 978-82-495-1160-0 · Kr 379Oktober Oversatt av Kyrre Haugen Bakke

ISBN 978-82-10-05246-0 · Kr 349,Tiden Oversatt av Camilla Eikeland-Sundnes

K R I M M AGAS I N E T k ri m qu i z

102

Lanseres 1. mars

Val Mcdermid (uk) Lars Kepler (S) Zoë Ferraris (uS) Tom Rob Smith (uk) jens lapidus (S) Yrsa SigurDardÓttir (ISL)

Anne Holt - Gunnar Staalesen Jørn Lier Horst - Tom Egeland Tom Kristensen - Chris Tvedt Knut Faldbakken - Torkil Damhaug Hans Olav Lahlum - Sophie Hannah (UK)

John Harvey (UK) - Viveca Sten (S) - Helene Tursten (S) Ninni Schulman (S) - Sara Blædel (DK) - Hjorth og Rosenfeldt (S) Elsebeth Egholm (DK) - Cilla og Rolf Björlind (S) Annti Toumianen (Fin) - Karin Wahlberg (S) - Håkan Östlundh (S) Lars Petterson (S) - Christoffer Carlsson (S) - Erik Valeur (DK) Stefan Tegenfalk (S) - Jan Mehlum - Knut Nærum - trude Teige Eystein Hanssen - Jan-Erik Fjell - ØYstein Wiik - Mostue & Brenna Bernt Rougthvedt - jørgen guNNerud - Thomas Enger - Jørgen Brekke Aslak Nore - Birger Baug - Helge Fauskanger - Arne Garvang Odd Harald Hauge - Asle Skredderberget - Ørjan N. Karlsson Gard Sveen - Tore Aurstad & CarinA Westberg

GRATIS ADGANG