Prolog
«Dette er ingen krimgåte,» lød det fra den utbrente sofaen. «En thriller har det vært. Jeg vet ikke, har det ikke det? Jeg ser ikke på thrillere. Krimgåter liker jeg. De har en ettertenksom ro. Men dette har vært for mye av en thriller. Er du ikke enig?» Resten av rommet var fullstendig ødelagt etter eksplosjonen. Alle vinduene var blåst ut. Vinden som kom fra sjøen, var stinn av fuktighet og salt, det luktet svidd overalt. Bak pistolen som pekte på ham, så førstebetjent Odd Singsaker et smil, det virket fjernt, som om ikke noe av det som hadde skjedd, var virkelighet. «For meg er det en gåte,» svarte Singsaker. Pistolen pekte først ikke direkte mot ham, men bare i hans retning. På gulvet mellom dem lå haglen og menneskekroppen. Singsaker undret seg. Det å presentere det som hadde skjedd som om det var bilder i en film. Hvordan kunne det være mulig å distansere seg på den måten? «Jeg vet du har lyst til å skyte meg, men at du som politimann har prinsipper du ikke kan bryte. La meg gjøre det enkelt for deg: Plukk opp haglen!» Singsaker ble stående rolig. Nå kunne han nesten se rett gjennom løpet på pistolen, som var seks, sju meter fra ham. «Plukk opp haglen eller så skyter jeg deg.» Stemmen skalv ikke. Tonefallet var flatt. 9
Singsaker tok to skritt framover, fortsatt usikker på hva han skulle gjøre. Nå sto han med haglgeværet mellom føttene. Hjertet pumpet.
To uker etter at det skjedde … Odd Singsaker åpnet øynene som han hadde hatt lukket i et forsøk på å se det hele for seg. Det var som om tiden hadde stått stille siden han sto i det huset med haglgeværet ved føttene. Nå satt han i et avhørsrom sammen med Kurt Melhus, etterforsker ved Spesialenheten for politisaker, avdeling Midt-Norge, og ble spurt ut om det som hadde skjedd. «Kan du beskrive følelsene dine da du sto der?» sa Melhus og så på ham med kloke øyne. «Jeg vet ikke hva jeg følte,» svarte Singsaker. «Var det hat?» «Jeg vet ikke hva hat er, skal jeg være ærlig. Det blir for abstrakt for meg.» «Har du aldri hatet noen?» «Vet ikke.» «Men kjærlighet, da? Du har fortalt meg i dette avhøret om din kjærlighet til Felicia Stone.» «Ja,» sa Singsaker og fikk en akutt klaustrofobisk følelse i det trange avhørsrommet. «Hat er det motsatte av kjærlighet, er det ikke?» Melhus virket oppriktig interessert i dette temaet. «Ingenting er det motsatte av kjærlighet. Når du elsker, finnes det ingen motsats til det. Jo, sorg, kanskje,» sa Singsaker og så ned i bordplaten mellom dem. «Mener du virkelig det? Vel, det sies at kjærligheten ikke kjenner sin motstander,» sa Melhus. 10
«Jeg vet ikke om hat finnes. Men la gå. Jeg var sint, rasende, tror jeg.» «Så du plukker opp geværet?» «Ja, jeg plukket det opp og siktet,» sa Singsaker. «Og så, hva skjedde så?» «Så sa jeg: Du vet jeg aldri kommer til å drepe deg. Ikke så lenge du ikke har fortalt hvor Felicia er og hva du har gjort med henne.»