Kulturetaten 2017 2018

Oslo kommune Kulturetaten

2017-2018

KULTURETATEN

STØTTESPILLER Tilskudd og stipend side 6 Oslo kulturnatt side 11 ARENAER Arenabehov side 15 Historiske gårdsanlegg i Oslo side 18 KUNSTBYEN OSLO Atelier side 24 Guide til utendørskunst i Oslo side 28 Oslo får kunstbiennale side 30 ØKT BYLIV Offentlig rom som formidlingsrom side 32 Havnepromenaden side 36

2/3

8 Barnas Jazzorkester deltok på Kids in Jazz 2017, et arrangement som ble svært vellykket.

11 Kulturnatten er et stort samarbeid mellom Oslos kulturliv og Kulturetaten og trekker over 40.000 publikumere.

INNHOLD KULTURETATEN SOM STØTTESPILLER 6 Støttespiller for kulturfeltet 11 Oslo kulturnatt OMRÅDE- OG ARENAUTVIKLING 15 Hovindbyen 16 Kulturen trenger steder 18 Historiske gårdsanlegg 20 Tøyen – en kulturell oase KUNSTBYEN OSLO 22 Kunstbyen 24 Atelier 26 Oslo kommunes kunstordning 28 Utendørsskulpturer i Oslo 30 Oslo Biennale

ØKT BYLIV I SENTRUM 32 Byliv ute 34 Bilfritt Byliv 36 Havnepromenaden 37 Kultureiendommer i sentrum ANNET 3 Nytt magasin 4 Aktuelt 38 InnspillOslo

Virksomhetsoversikt som innstikk

Kulturetaten Kulturetaten tilrettelegger for, forvalter og formidler kunst og kultur, og sikrer kvalitet, mangfold og utvikling i kulturtilbudet i Oslo.

Kulturetaten har ansvaret for kulturhistoriske eiendommer, Oslo kommunes kunstsamling og kunstordning, stipend- og tilskuddsordninger, arenautvikling og Oslo kulturnatt. Virksomhetene i etaten er Oslo kulturskole , Vigeland-museet, Oslo byarkiv, Oslo ladegård, Popsenteret og Øvingshotellet. Kulturetaten er en fagetat for kultur under Byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet (KIF).

Magasinet Kulturetaten 2017-2018. Utgitt av: Kulturetaten, Oslo kommune. Besøksadresse: Storgata 25, Oslo. Postadresse: Postboks 1453 Vika, 0116 OSLO, e-post: postmottak@kul.oslo.kommune.no .

Direktør: Stein Slyngstad - Redaktør: Kjersti Tubaas, kommunikasjon@kul.oslo.kommune.no Redaksjon: Alv Hågård Gustavsen, Christin Lundevall og Marie Peyre.

Bidragsytere: Frank Michaelsen, Ingeborg Apall-Olsen, Per-Gunnar Eeg Tvedbakk, Birgitte Sandve, Ruth Hege Helgesen, Else Haavik, Inger Gogstad og Mari Sundet Fredriksen, Forside: Danseinstallasjonen «Origami» var Dansens Hus bidrag under Oslo kulturnatt 2017, og installasjonen var også en del av Ultimafestivalen. Danser og koreograf: Satchie Noro Forsidefoto: Richard Ashton. Design: Helge Thorstvedt. Trykk: Asker Print AS. Utgivelse: Mars 2018. Opplag: 2500.

16 Kulturen trenger sted for å utvikles og perfeksjoneres. Arealbehovet i Oslo er stort. Her fra øvelsen med Vestre Aker musikkorps på Tøyen skole.

28 Oslo kommunes kunstsamling har 500 skulpturer utendørs, blant annet Sverre Wyller: Miramachi #19 foran Vigeland-museet.

Oslo vokser. I 2040 forventes byen å ha opp mot en million innbyggere. Nye byrom og lokalmiljøer vil vokse frem og eksisterende miljøer vil endres. Kunst og kultur blir viktig i denne sammenheng. Det binder det gamle, eksisterende og nye sammen, skaper liv i form av opplevelser og møteplasser, og gjør byen attraktiv og pulserende. Kulturopplevelser og deltakelse gir folk inspirasjon til utvikling som menneske, kritisk samfunnsdeltaker, skaper tilhørighet og sosialt fellesskap.

Kultur skaper Oslo. Kulturetaten er den viktigste virksomheten når det gjelder å ta vare på og utvikle kunst og kultur med et Oslo-perspektiv. Det gjør vi gjennom et tett samspill og god dialog med offentlig forvaltning og aktører. Vi er til for at flere skal få ta del i Oslos kulturtilbud, og at kunst- og kulturtilbudet skal bli enda bedre.

Vi vet at vi må bli bedre på å kommunisere med dere som bruker tjenestene til Kulturetaten og de virksomheter og organisasjoner vi samarbeider med for god kulturutvikling av byen. Denne magasinutgivelsen «Kulturetaten 2017-2018» er et forsøk på å gi dere bedre innsikt i vårt arbeid, som igjen vi håper fører til godt engasjement for kulturens plass i hovedstaden vår.

FØLG OSS PÅ www.oslo.kommune.no Twitter @kulturetaten Instagram: Instagram @kulturetaten Facebook: @kulturetatenoslo My News Desk - kulturetaten

God lesning!

Mvh Kjersti Tubaas Kommunikasjonssjef Kulturetaten, Oslo kommune

Foto: Håvard Madsbakken

NYTT MAGASIN

Aktuelt

Foto: Urszula Tarasiewicz

4/5

Cosmopolite ble Årets jazzklubb Cosmopolite fylte 25 år i 2017 og ble kåret til Årets jazzklubb av Norsk jazzforum. Dette er den beste klubbscenen for kvalitetsmusikk fra hele verden, sies det. Cosmopolite gründer Miloud Guiderk (70 år) fikk i tillegg i 2017 Kulturrådets ærespris for sitt genuine engasjement og arbeid på konsertarrangørfeltet.

Cosmopolite får driftstilskudd av Oslo kommune.

Lettere å søke prosjektmidler Kulturetaten piloterer nå en ny søkeportal. Denne er tatt i bruk for løpende tilskuddsordning. Dette skal gjøre det enklere for søkere og gi god veiledning gjennom hele søknadsprosessen. Det skal også være enklere å ettersende informasjon hvis vi ber om det, og du vil kunne gjenbruke deler av tidligere års søknader og rapporter. www.oslo.kommune.no

Oslo kulturnatt 2018

mber

Fredag 14. septe

ør? med som arrang Lyst til å være ak . mai – kont t Påmeldingfrist 31 slo.kommune.no kulturnatt@kul.o

POP-senteret bedre enn noen gang!

Suksess utstillingen FUZZ blir stående ut 2018.

FUZZ-utstillingen er resultatet av møtet mellom musikk og teknologi som fortelles gjennom fortellerstemmene til artister som Jarle Bernhoft, Röyksopp, Fay Wildhagen, Karin Krog og mange flere.

– Selv mikrofonen var en gang gjenstand for diskusjon om hvorvidt det var juks å benytte den, sier Paal Ritter Schjerven, kunstnerisk leder på Popsenteret.

Fotos: Anne Marte Før

Foto: Paal Ritter Schjerven

Hva gjør du nå Kulturetaten?

Fotos: Vigeland-museet

Vi har spurt tre ansatte i Kulturetaten hva de jobber med akkurat nå.

Vi feirer Vigeland i 2019

Norge skal feire sin største skulptør i 2019. 5,8 millioner er satt av til jubileet. Gustav Vigeland (1869-1943) er Norges største billedhugger, best kjent som skaperen av Vigelandsparken i Oslo. I 2019 er det 150 år siden han ble født, og i den forbindelse skal det gjennomføres et stort, nasjonalt jubileum. Vigeland-jubileet skal feire mannen bak Norges største turistattraksjon. Samtidig skal jubileet løfte frem mangfoldet i Vigelands produksjon. Vigeland var blant annet en anerkjent portrett-kunstner, og det var som skaperen av noen av landets flotteste monumenter at han befestet sin stilling i norsk kunsthistorie. Jubileumsåret vil synliggjøre Vigelands posisjon i kunsthistorien, og gjennom ulike arrangementer vekke begeistring for hans kunst.

Ny KUL direktør I 2018 fikk Kulturetaten (KUL) ny direktør.

Stein Slyngstad har brukt 30 år av livet sitt til å legge til rette for gode tilbud innenfor kunst- og kulturlivet.

– Oslo er en skattkiste av kunst- og kulturaktiviteter. Selv jeg som er langt over middels orientert og interessert i hva som rører seg i byens kulturliv, oppdager stadig noe nytt; festivaler, visningssteder, møteplasser jeg aldri hadde hørt om. Det skjer så mye bra, sier Stein Slyngstad.

– Utfordringen for Kulturetaten blir å bygge opp under disse gode initiativene, skape stimulerende samspill mellom ulike sektorer og aktører, og bidra til at tilbudet når et stort og engasjert publikum.

Flest mulig til kulturskolen Olav Kjøk / Rektor på Oslo kulturskole Vi har som hovedmål å bidra til at flest mulig av spesielt barn og ungdom, men også de over 18 år, får mulighet til å få best mulig opplæring i ulike kunstfag. Flere kulturstasjoner og gode priser som ikke ekskluderer, er viktige virkemidler vi jobber med for å styrke.

Kulturskolen ble i 2017 en del av Kulturetaten, så mange nye rutiner og samarbeidsrelasjoner internt er det også å sette seg inn i.

Flere vil lage kultur for eldre Birgitte Sandve/ Spesialkonsulent Kulturutvikling Jeg jobber med den kulturelle spaserstokken (DKS), hvor vi støtter kulturtilbud for eldre.

Pågangen av søkere har økt de siste årene, og jeg får stadig henvendelser fra nye utøvere og institusjoner som ønsker å lage gode kulturopplevelser for eldre Osloborgere.

Skaper nytt visningssted Anne Olaisen/Leder for Kultureiendommer Nå jobber jeg med å etablere et «nytt visningssted» hos Villa Furulund fra 1878 i Hekkveien 5, som er leid av Norsk Billedhuggerforening. De har en skulpturpark på 5 mål og huset har vært et viktig tilskudd til atelierer og verksted for kunstnere siden 1979.

6/7

Kulturetaten som støttespiller

Kultur skaper Oslo Kultur er noe av det mest verdifulle samfunnet investerer i. Kommunen bidrar alene med over 200 millioner kroner til pengestøtte årlig.

Mangfold av festivaler, konserter, kunstutstillinger og lokalt kulturliv gjør byen levende og til en attraktiv hovedstad. Kulturetaten forvalter 16 tilskuddsordninger med en økonomisk ramme i 2017 på kr 275 048 mill. Blant de over 1000 innsendte søknadene, mottok 686 tilskudd til prosjekt, drift og stipend.

Tilskuddsordningene er ment å imøtekomme behov fra et bredt spekter av ulike kunst og kulturtiltak rettet både mot profesjonelle og frivillige aktører.

Foto: Eirik Slyngstad

Foto: Jhoeko

Tori Wrünes, Mom, don’t you miss the real me (2015)

Kulturetaten som støttespiller

“Et mirakel i samtidsmuseet” - Lars Elton, Dagsavisen

“Utstillingen er et frirom for vårt indre troll” - Kjetil Røed, Aftenposten

Hot på museet Tori Wrånes er performancekunstner, og mottok stipend fra Oslo kommune i 2017. Det resulterte i hennes første store utstilling på Nasjonalmuseet.

Tori Wrånes mottok i 2016 kr 60 000 diversestipendet for stipendåret 2017 i forbindelse med hennes første store utstilling i Oslo, «Hot Pocket» og tilhørende performance «Sirkling» ved Nasjonalmuseet. Utstillingen stod i perioden april til september 2017, og var siste utstilling ved Samtidsmuseet før nytt museum står klart på Vestbanen i 2020. Utstillingen ble svært godt mottatt av nasjonal og internasjonal presse.

Tori Wrånes er performancekunstner med omfattende nasjonal og internasjonal virksomhet. De siste årene har arbeidene hennes vært monumentale og «grandiose», ofte iscenesettelser der hun benytter seg av mennesker og bygninger til å skape egne drømmeaktige univers.

Foto: Margrethe Rosenlund/Barnas Jazzhus

8/9

Oslo kommunes kunst- og kulturstipend

Søk stipend før 15. mai Kunstnere, kulturarbeidere og forskere kan søke stipender til aktiviteter.

Søknadsfrist for 2019 er 15. mai.

Kommunen har disse stipendene: • Diversestipend • Kulturprofilstipend • Stipend til kunstnere i etablerings fasen • Stipend til unge kunstnertalent • Stipend til internasjonal kultur utveksling • Munch- og Vigelandsstipendet

Tilskuddsordninger for det profesjonelle feltet

Her kan profesjonelle søke: Oslo kommune har seks ordninger for det profesjonelle feltet; - Prosjekttiltak, løpende - Driftstilskudd - Kulturhus - Innovasjonsmidler - Stipendordninger

Årets Kids in Jazz ble vellykket, med helt bemerkelsesverdige prestasjoner fra barn spredt over store deler av kloden.

Tilskuddsordning for frivillighetsfeltet

Slik ble frivillig-pengene fordelt:

Oslo kommune har flere ordninger for det frivillige feltet. 37,5 mill. var avsatt i 2017, det er en styrking med 1,2 mill. sammenlignet med 2016. Dette ble fordelt slik: • 10,05 mill. til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner • 10,7 mill. er bevilget til skolekor, -korps og -orkestre, ungdomsorkestre, ung domskor og amatørkorps • 8,8 mill. er bevilget til ungdoms organisasjoner og prosjekter for ung dom, for eks UngOrg, Ung Medbestemmelse og Minoritets prosjektet • 6,3 mill. til lokale ungdomsråd og 1,3 mill. til Oslo musikkråd • I tillegg har bydelen ulike støtte ordninger for lokale tiltak

Barna jazzet seg opp Kor, korps og orkestre er ikke bare musikk etter noter.

Improvisasjon er like mye barnas verden. Lytte, spille og improvisere. Barnas Jazzorkester mottok kr 33 012 fra tilskuddsordningen kor, korps og orkestre for 2017. Orkesteret er tilsluttet Østnorsk Jazzsenter og har månedlige konserter ved Nasjonal Jazzscene Victoria, både under konsertserien Barnas Jazzscene, og som en del av Improbasens festival Kids in Jazz.

Kulturetaten som støttespiller

Den kulturelle spaserstokken Søknadsfrist 15. mars

Den kulturelle spaserstokken – kunst og kultur for seniorer Den kulturelle spaserstokken skal bidra til profesjonelle kunst- og kulturopplevelser for seniorer, ved at det tilrettelegges for ulike typer tilbud på ulike kulturarenaer, seniorsenter, sykehjem og andre arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet. Det kulturelle tilbudets innhold skal gjenspeile den mangfoldige gruppen seniorer som bor i byen. Tilskuddsordningens økonomiske ramme for 2017 var 3 millioner.

Sunn aldring Teater på tvers av generasjoner mottok i 2017 kr 100 000 i støtte fra tilskuddsordningen Den kulturelle spaserstokken. Teatergruppen består av utøvere mellom 60 og 92 år, som utarbeider, øver inn og spiller forestillinger som vises på eldreinstitusjoner der barn fra lokale barnehager inviteres med som publikum.

Prosjektet har som målsetning å skape gode generasjonsmøter mellom seniorer og barn. Våren 2018 vil teatergruppa turnere med nyproduksjonen «Ferskvannsmatrosene» på seniorsentre og andre aktuelle spillesteder i Oslo.

Prosjektet et samarbeid mellom Teater Prospero og Bydel Sagene.

Foto: Teater Prospero

10/11

Foto: Richard Ashton

O S LO K U LT U R N AT T

Natten der Oslo oppdages på nytt Oslo bobler over av kulturelle tilbud. På en vanlig kveld kan du velge mellom alt fra debutkonserten til et punk-band, klassiske konserter, improteater eller galleribesøk. Den eneste fallgruben er at man kan bli så vant til dette at man glemmer at tilbudene finnes og plutselig går man hele det kulturelle fruktfatet forbi. ”Jeg ante ikke at det var et museum der” og ”jeg får sjelden tid til å gå på konsert” eller ”jeg har ikke vært inne på biblioteket siden jeg var barn” er replikker vi alle har hørt eller sagt mange ganger.

Noen ganger trengs et ektraordinært insentiv for å tre ut av den hverdagslige rutinen. Nettopp her finner éndagsfestivalen Oslo kulturnatt en av sine hovedoppgaver: å inspirere byens innbyggere til å gå inn noen nye dører og oppdage byen sin på nytt.

Som en bi-effekt får Kulturetaten en viktig mulighet til å løfte byens kulturaktørene og vise dem frem under en samlet ”paraply”. Som konsept står Oslo kulturnatt stadig sterkere og blir for hvert år bedre egnet til å fremhveve den samlede innsatsen som gjør Oslo til en unik kulturby.

Kulturetaten som støttespiller

«Oslos første kulturnatt hadde 150 arrangementer fordelt på 45 steder, noe man kan kalle en pangstart.»

Inspirert av Tyskland Kulturnatt-konseptet har sin opprinnelse i Berlin og deres ”Lange nacht der Museene”. Konseptet spredte seg fort til byer som Paris, Roma, Brussel, Barcelona, København og Reykjavik.

Oslos variant av kulturnatt tok sin inspirasjon direkte fra Københavns versjon. Oslos første kulturnatt hadde 150 arrangementer fordelt på 45 steder. Noe man kan kalle en pangstart for en helt ny festivaltype i Oslo. Det var tydelig at dette var noe kulturarrangørene i Oslo ønsket seg.

Allerede under disse første festivalene fikk man etablert noen faste ”flaggskiparrangementer” som har stått fast på programmet siden den gangen; Rådhuset, Stortinget, Akershus festning deltar fortsatt med innhold som trekker store deler av gruppen som benytter seg av Oslo kulturnatt.

En viktig del av modellen har vært at aktørene skulle bidra med et innhold som de selv syntes var meningsfullt og at Kulturetaten i liten grad skulle diktere hva bidraget skulle være. Slik ble kvelden også en ”snakkis” i miljøene og stadig flere ønsket å være med og oppsøkte Kulturetaten på eget initiativ for å komme med i programmet. Med den økte pågangen fikk man også spredt kulturnatten utover byen og osloborgere kunne nyte deler av programmet i nærmiljøet sitt utenfor sentrum.

Se byen i nytt lys I mange år åpnet kulturnattkvelden med et større show i sentrum. Et slags samlet potpurri med høydepunkt. Etterhvert nedskalerte Kulturetaten dette showet for å kunne plassere mer av ressursene i tilrettelegging for aktørene og generell markedsføring. Det var jo kulturlivet, slik det kunne oppleves i hverdagen, som skulle vies oppmerksomhet!

Samtidig får vi også noen av våre beste øyeblikk når Kulturnatt transformerer og endrer byrommet.

Eksempelvis når et par tusen mennesker samles for å se en utekinovisning av filmen Buddy på filmens åndelige hjemsted – nemlig Tøyen torg, der mye av handlingen utspiller seg. Filmen

Fakta om Oslo kulturnatt - Norges største éndagsfestival.

- Inspirert av ”Lange nacht der Museene” i Berlin.

- Ble arrangert for første gang i Oslo i 2005.

- Kulturnatten er et stort samarbeid mellom byens kulturliv og Kulturetaten.

- 43.163 natteranglere i 2017

Foto: Richard Ashton

12/13

Festivalplakater

Studenter lager plakatene - Illustrasjonene gjøres av elevene ved Westerdals School of Communication.

- Kulturetaten holder en årlig konkurranse der elevene leverer bidrag.

- Bidraget vi velger får god eksponering i alle flatene der Kulturnatt markedsfører seg.

VISSTE DU AT? Westerdals-studenter har laget Kulturnattens kunstneriske uttrykk siden 2011. Disse er: 2011: Martine Bongard 2012- 2014: Daniel Brox Nordmo 2015: Julie Wennesland 2016: Elise Ismar 2017: Fredrik Lien Bjørgmo

14

Kulturetaten som støttespiller

fra 2003 får en helt spesiell virkning når det blir opplevd av mange mennesker på samme sted som den er filmet. En tilsvarende unik opplevelse fikk vi da de gamle Oslofilmene (lokalhistoriske informasjonsfilmer om Oslo) ble vist på baksiden av Rådhuset bare noen steinkast fra der de opprinnelig ble filmet.

Foto: Richard Ashton

Vil ha kulturnatten ut i bydelene I likhet med kulturlivet selv skal Oslo kulturnatt alltid være i utvikling. Det er ønskelig å øke geografisk omfang i enda større grad. Slik kan kulturnatta også står sterkt ute i bydelene, både på øst og vestkanten. Rundt atelier-miljøet på Frysja har det samlet seg opptil flere arrangementer de siste årene som alle ”spiller hverandre gode”. Der kan man besøke kunstnerne, se utekino og teste glassblåsing. Bøler har også en sterk lokal profil med aktiviteter i kirken og på biblioteket som er iverksatt av bydelens lokale ildsjeler og kunstnere. På sikt skal de lokale kulturnettene styrkes og oppleves som ”selvforsynte” små kulturnetter under den store kulturnatt-fanen.

Et annet ønske for fremtiden er å videreutvikle det bilfrie ”torget” på Fridtjof Nansens plass.

Her har vi allerede gjort det til en tradisjon å samle byens foodtrucker. I tillegg viser det seg å være et svært godt egnet område for utekino. I samspill med arrangementer inne i Rådhuset som korsang og tårnklatring har ”kulturnatt-torget” vist seg å være egnet sted for å ha flere parallelle attraksjoner. Dessuten vil området med sin beliggenhet kunne fungere godt som en base for kulturnattvandreren, et sted man kan få seg mat, hente programmer og tenke over neste stopp på oppdagelsesferden.

Område- og arenautvikling

15

Foto: Transborder studio

Sikrer kulturen plass i bymiksen

Hovinbyen er det viktigste og største byutviklingsområdet i Oslo. Byen skal i løpet av de neste 20 årene forandres fra et bilbasert industriområde til en urban kjerne, hvor det er godt å bo. For at dette skal lykkes må man planlegge for kultur, både med arenaer og god infrastruktur.

2016 fikk Norsk Scenekunstbruk innovasjonsmidler til en mulighetsstudie for å etablere Kloden -et sted for scenekunsten og de unge i Oslo. De vurderer Hovinbyen som en spennende beliggenhet og har allerede inngått et samarbeid med Oxer Eiendom som forvalter store deler av Kabelgata på Økern. Kanskje kommer Kloden tvers over veien for Kuben?

Deltakelse i plan- og strategiarbeid sikrer at smart kulturell infrastruktur er en selvfølgelig del av utviklingsprosessene i Hovinbyen. Det arbeidet prioriteres høyt.

På den måten kan gode, varierte og tilgjengelige kunst- og kulturtilbud på sikt etableres i de ulike delområdene.

Kunst- og kulturprosjekter når det bygges Allerede nå tilrettelegger vi for temporære kunst- og kulturprosjekter som kan bidra til å bevisstgjøre byens befolkning om hva som er i ferd med å skje i Hovinbyen og hvilke muligheter som ligger i området.

Kulturhistorie i en moderne by Eksisterende bygningsmasse er kartlagt av Byantikvaren, og i dialog med dem undersøker vi om bygninger med kulturhistorisk verdi kan transformeres til kulturformål og på den måten bli viktige identitetsskapende arenaer i den nye byen.

Plan- og Bygningsetaten og Bymiljøetaten er gode samarbeidspartnere i Oslo kommune for dette arbeidet.

Har du en idé – eller et innovasjonsprosjekt du vil realisere?

Kultur- og næringsaktører kan søke om tilskudd fra Oslo kommune til initiativ og prosjekter som bidrar til innovasjon og nyskaping på kulturfeltet og i kulturnæringene. I 2017 ble det gitt støtte 18 prosjekter, fordelt på 3 millioner kroner.

Kulturell infrastruktur er egnede utearealer, lokaler, bygninger og møteplasser som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Dette inkluderer bibliotek, museer, fritidsklubber, kulturhus, flerbrukslokaler, kulturminner og produksjons- og formidlingslokaler for teater, dans, musikk og visuell kunst.

Område- og arenautvikling

Trommer skal tidlig læres.

Her fra Schous kulturstasjon ved Oslo kulturskole.

Foto: Lars O. Flydal

16/17

Kulturetaten har siden 2012 rehabilitert Holstsgate 3, Sagene festivitetshus, og ble ferdig i 2016. Dette er nå blitt en lokal kultursal i bydel Sagene, hvor blant annet Torshovkorpset og Sagene Janitsjar bruker bygget.

I 2016 satte Oslo kommune i gang arbeidet med en tverrsektoriell arealbehovskartlegging.

Kartleggingen danner grunnlag for en felles kommunal eiendomsstrategi og vurdering av strategisk oppkjøp av tomter og eiendom til ulike kommunale formål.

Kartleggingen viser kulturfeltets arealbehov knyttet til: • Lokale kulturhus og møteplasser som bibliotek, fritidsklubber, skoler og kulturstasjoner • Byomfattende produks jons,- øvings og for midlingslokaler for pro fesjonelle kunst- og kulturaktører • Utvidelse av Byarkivet

Kulturen trenger steder Oslo er en av Europas raskest voksende storbyer. I 2040 forventes Oslo å ha opp mot en million innbyggere. Nye byrom og lokalmiljøer vokser frem og eksisterende miljøer endres. Egnede arenaer for produksjon, øvelser og formidling må finne plass, men krever en ny og smart kulturell infrastruktur, på lik linje med annen infrastruktur, som parker, veier og idrettsanlegg.

Foto: Espen Jakobsen

Arealbehov Kulturetaten er involvert i ulike planprosesser og jobber aktivt med å kartlegge kulturfeltets arealbehov. Arealbehovskartlegging gjort i 2017 viser et stort og udekket behov for egnede lokaler til å utøve og formidle kunst og kultur. Kulturetatens oppgave er å ivareta de profesjonelle kulturaktørenes behov og samtidig sikre byens kulturelle grunnmur stabile forhold. Å ta i bruk kommunens tomme lokaler som midlertidige produksjonslokaler for profesjonelle kunstnere, er et viktig supplement til den eksisterende atelierordningen. Satsningen på meråpent bibliotek og etablering av flere kulturstasjoner er viktige virkemidler for å støtte opp under et levende lokalt kulturliv.

Byens arkiv Byarkivet er blant etatens egne virksomheter som trenger mer plass, og det er satt i gang en stor utredning for å finne et nytt sted som kan huse byens historie, arkiv og hukommelse.

Et av Oslos aller beste korps, Vestre Aker Musikkorps med 54 musikere, øver her i musikkrommet på Tøyen skole.

Grefsen Flerbrukshall og Kultursal, som er en del av Grefsen skole, er et godt eksempel på samhandling mellom skole, nærmiljø og kulturell fritidsaktivitet. Her har korps, kor m.m. en arena som også fungerer akustisk, og ikke bare tilpasset idrettens behov.

18/19

Område- og arenautvikling

Vil ha liv i gårdene Oslos historiske bygningsmasse er mer enn husene i kvadraturen.

Da landkommunen Aker ble slått sammen med Oslo i 1948 ble flere gamle gårdsanlegg en del av Oslo.

Kulturetaten ønsker liv i gårdene. Gårdene Trosterud og Tveten er to gode eksempler.

I 2017 etablerte Kulturetaten et forprosjekt for Tveten gård. Vi ønsker både lokale og regionale aktører, publikum og befolkning i fremtiden. Sambruk og mangfold er sentrale stikkord.

Tveten gård ble i 2017 gjenåpnet for publikum, etter flere år med omfattende restaurering. Siden åpningen har Kulturetaten ledet arbeidet med utforming av innholdskonsept for gården, i nært samarbeid med Bydel Alna og lokale kulturaktører. På Tveten ønsker vi å skape en levende lokal møteplass hvor hele byen inviteres inn.

Kulturetaten har avtale med to andre etater om midlertidig leie av Nordre Trosterud gård.

Lokalene vi disponerer leies ut til profesjonelle kunstnere og lånes ut til lokale kulturaktiviteter.

Aktivisering av Nordre Trosterud gård har hatt en positiv effekt for nærmiljøet og samtidig bidratt til flere produksjonslokaler for kunstnere.

Gårdsanlegg som Kulturetaten forvalter: Bånkall gård De første skriftlige kilder om gården er fra 1396, men dagens bebyggelse stammer fra 1700-tallet og fremover. I dag leier Bydel Grorud ut gården til aktiviteter.

Frogner hovedgård Den tidligere storgården i det gamle Aker var en av de første gårdene i Oslo med røtter tilbake til eldre jernalder.

I dag holder Oslo museum til i gården.

Etter andre verdenskrig vokste Oslo inn i den gamle landkommunen Aker, med sine gårdsanlegg.

Her eksempel fra Bånkall gård, stabburet.

Nordre Lindeberg gård Nordre Lindeberg gård er en besøksgård som er åpen for alle. Gården er fra middelalderen og var tidligere både kirkegods og krongods.

Nordre Trosterud gård Kulturetaten leier ut deler av låven på Nordre Trosterud gård. Fra 2017 har sju kunstnere fått produksjonslokaler på Trosterudlåven.

Tveten gård Tveten gård er det best bevarte gårdstunet i Oslo.

Gården er ryddet før vikingetid. Deler av gårdens hovedhus er trolig fra så tidlig som 1400-tallet. I dag foregår det et utall av aktiviteter i kommunal regi på gården.

Øvre Fossum gård De eldste kildene for Øvre Fossum gård er fra 1369. Da Stovner ble bygget ut i 1972, ønsket kommunen å rive alt gammelt for å bygge nytt, men lokalbefolkningen satte i gang en aksjon for å bevare bygningene. I dag er det både ridesenter og kunstnerkollektiv på gården.

Lambertseter gård Lambertseter gård har gitt navnet til bydelen Lambertseter. Hovedbygningen er fra 1825. Tidlig på 50-tallet ble gårdsdriften avviklet.

20/21

Område- og arenautvikling

Tøyen Orkester er et tett samarbeid mellom Oslo kulturskole og Tøyen skole

Tøyen – en kulturell oase

Foto: Sissel Lrsen

Fra Oslos største kunstnerhus til en av byens mest populære festivaler, fra gatekunst i verdensklasse til Norges kuleste bibliotek. Kunst og kultur har blomstret på Tøyen. Her kommer en oversikt over hva du finner i området.

Tøyen trafo Trafo er Oslos største kunstnerhus. 35 kunstnere bosatt i Oslo arbeider her. Huset, som eies og drives av Kulturetaten, representerer alle visuelle teknikker, inkludert tekstil, glass og keramikk. Atelier tildeles ut fra søknad, og flere er under utvikling.

Tøyen Orkester Kulturkompetanse er viktig for å kunne forstå og bli inkludert i samfunnet man bor i. Tøyen Orkester er et unikt musikk- og kulturprogram og et tett samarbeid mellom Oslo kulturskole og Tøyen skole, en barneskole med 260 elever, hvorav 97 % har minoritetsbakgrunn. Leder og kulturskolelærer Sissel Larsen startet orkesterprosjektet på skolen høsten 2009. Alle elevene fra 2. til 7. klasse får instrumentopplæring i musikktimene på skolen. Gjennom Oslo kulturskole får elevene også tilbud om spilletimer og orkestersamspill etter skoletid.

Det siste året har orkesteret hatt et samarbeid med Ellayali orkester, noe som er viktig for disse unge musikerne. Det å få delta på konserter i samspill med profesjonelle musikere er inspirerende og sprer stolthet og glede.

«Tøyen Orkester er et unikt musikk- og kulturprogram og tett samarbeid mellom Oslo kulturskole og Tøyen barneskole, hvor 97 prosent har minoritetsbakgrunn.»

Foto: Marco Heyda

Deichman Biblo Tøyen ble kåret til Årets bibliotek 2017

Gatekunst Gatekunst har blitt populært, og på Tøyen har flere husvegger de siste årene blitt dekket med spennende og fargerike kunstverk, malt av både norske og internasjonale gatekunstnere. Blant disse er Steffen Kverneland med sitt lett gjenkjennelige Munchmotiv og den russiske kunstneren Rustam Qbic, som har malt flere veggmalerier på Tøyen, blant annet «My House is Your Home» og det trolske fantasymaleriet «Water of Life».

I 2016 ble også kunstneren Fadlabi ferdig med hans store veggmaleri «The Sky’s the Limit».

Foto: kulturetaten

Bibliotek for de mellom 10 og 15 år I slutten av mars 2016 åpnet Deichman Biblo Tøyen på Tøyen torg, Norges første bibliotek hvor bare barn og ungdom mellom 10 og 15 år slipper inn. Biblioteket har begeistret mange, både store og små, og fått mye omtale i norske medier, samt internasjonal oppmerksomhet. I januar i år ble Deichman Biblo Tøyen kåret til Årets bibliotek 2017.

The Sky´s the Limit, av kunstner Fadlabi

Øyafestivalen Siden 2014 har Øyafestivalen vært arrangert hver august i Tøyenparken. Festivalen får hvert år støtte med driftstilskudd fra Kulturetaten. Kulturetaten samarbeider også med Øya om kulturscenen Biblioteket, som tilbyr et variert kulturprogram med litteratur, musikkprat osv. Datoene for i år er 7.-11. august 2018.

Pressevisning for ‘Mot skogen - Knausgård om Munch’ på Munchmuseet våren 2017

Foto: kulturetaten

Munchmuseet Sist, men ikke minst. Tøyen har en av Norges fremste internasjonale museum – Munchmuseet, som åpner dørene i 1963. Høydepunktet på Munchmuseet i 2017 var sommerutstillingen ‘Mot skogen - Knausgård om Munch’. Den ble kuratert av forfatter Karl Ove Knausgård, som fikk plukke fritt fra museets samling på 28 000 verk. Utstillingen viste flere malerier, grafiske trykk og skulpturer som aldri før hadde vært utstilt for publikum. Dette var den mest besøkte og mest populære utstillingen i 2017. Den fikk mye positiv kritikk og ble sett av omkring 120 000 personer.

Den store sommerutstillingen i 2018 blir ‘Mellom Klokken og Sengen’. Utstillingen, som har hatt stor suksess i både San Fransisco og på the MET i New York City, viser mange av Munchs ubestridte mesterverk, med utgangspunkt i et av hans aller siste og mest bevegende selvportretter. I 2019 flytter Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika.

22/23

Kunstbyen

Kunstbyen Oslo er Norges hovedstad og er derfor vertskap for Nasjonalmuseet. Vigeland-museet og Munchmuseet er byens egne kunstmuseer av bĂĽde nasjonal og internasjonal betydning.

Vigelandsparken er Norges største turistattraksjon.

Oslo har et rikt kunstliv med gallerier og aktive kunstnere. Oslo kommunes satsning pĂĽ kunst gjennom egen kunstordning og ulike tilskuddsordninger er betydelig og bidrar til byens yrende tilbud av utstillinger og kunst i byens offentlige rom.

Foto: Birk Thomassen

SOPPEN, en to-dagers musikk- og performancefestival i Ekebergparken sommeren 2016. Kunstner Tyler Mathew Oyer.

24/25

Kunstbyen

Kulturetaten forvalter lokaler over hele byen Bispegata 16, Lokomotivverkstiedet Dr. Dedichens vei 24, Norde Trosterud gård Dr. Dedichens vei 26, Trosterudlåven Dr. Dedichensvei 28, Trosterudvillaen Dronningens gate 27, Kirkeristen

Andre kultureiendommer

I 1975 ble Tøyen kulturhus etablert i den gamle transformatorstasjonen på Tøyen. I dag er Tøyen trafo en kultureiendom som huser atelier og annen kulturvirksomhet.

Hekkveien 5, Norsk Billedhoggerforening Toftes gate 69, Musikkens hus Våren 2018 begynner Kulturetaten oppussingen av Toftes gate 69. Prosjektet legger vekt på nøktern standard, bærekraftig arkitektur og utstrakt brukermedvirkning, slik at huset beholder sin sjel.

Disse eiendommene er også Kultureiendommer, men disse må kontaktes direkte for atelier.

Frognerveien 67, Frogner hovedgård, kuskebolig og paviljong Grorudveien 3 og 5, arbeiderboliger Holmenkollveien 119, Folkeobservatoriet Hovinveien 1, Tøyen trafo Hovinveien 10, lille tøyen sykehjem, Vaktmesterbolig Kjelsåsveien 145 Frysja Ljansbrukveien 2, 4 og 6 Nedre Slottsgate 1, Gamle Rådhus Odvar Solbergsvei 83, Villa Romsli Olaf Ryes plass 2, Hauges Minde Rådhusgata 19, Rådmannsgården Saxegårdgata 17, Saxegården Fossumveien 81, Øvre Fossum gård

På Oslo kommunes nettsider kan du registrere deg som interessert i atelier i Kultureiendommene. Ca. én gang i året lyser vi ut ledige atelier i eiendommene våre.

Bra tilbud til kunstnere Kulturetaten leier ut 250 atelier, til en sterkt subsidiert husleie, dvs. langt under markedsleie. Fra 2006 til i dag har det vært 45 prosent øking i antall subsidierte kommunale produksjonslokaler til kunst.

En gang i året annonserer vi ledige lokaler. Det er et tildelingsutvalg som velger ut hvem som får produksjonslokale. Tildelingene blir gitt etter en samlet vurdering av kvalitet på kunstnerisk produksjon og dokumentert behov for arbeidsplass. Tildelingsutvalget består av representanter fra Norske brukskunstnere, Billedkunstnere i Oslo og Akershus, Norske kunsthåndverkere og representanter fra Kulturetaten.

Lokalene våre befinner seg i den kulturhistoriske bygningsmassen vi disponerer og er fordelt over hele byen.

Frysja kunstsenter ved Brekke er et landemerke.

Her har Kulturetaten flere atelier.

Kunstner Matias Härenstam trives på Tøyen trafo.

- Det er viktig at det finnes gode arbeidsrom tilgjengelig. Jeg har leid her i to et halvt år nå. Det som er viktig for meg er det langsiktige perspektivet. Man er avhengig av tid når man skal lage seg et arbeidsrom, sier Mattias Härenstam.

Det er 33 atelierer og 40 leietakere på trafo i dag. Kontraktene er på fem år, med en opsjon nye fem år.

- Det er gode rom på Tøyen trafo, godt miljø med andre kunstnere og ikke minst veldig sentralt. Det er ganske lytt her så jeg kan ikke holde på med større maskineri her. Da hadde nok naboene blitt sprø, sier Härenstam.

- Det eneste vi mangler er fellesareal, et pauserom, men på den andre siden, man er på jobb når man er her.

Kunstbyen

Gjør kunst tilgjengelig for alle

Samtidskunst skal prege offentlige bygg og uterom, til glede for alle. Kommunens kunstordning sørger for at det skjer. Kulturetaten er en stor oppdragsgiver for kunstnere og kunstkonsulenter.

Foto: Christine Aspelund

26/27

For hvert kunstprosjekt hyres det inn en kunstkonsulent, oftest med kunstnerbakgrunn, som leder et kunstutvalg bestående av arkitekt, byggherre og brukerrepresentant.

Siden 2013 er 63 kunstprosjekter ferdigstilt, mens 25 kunstutvalg er i gang med nye kunstproduksjoner, både permanente og temporære. Når kunstverk er ferdigstilte, blir de permanente kunstverkene en del av Oslo kommunes kunstsamling.

Oslo kommunes kunstordning har rådgivere med kunsthistorisk bakgrunn og bred erfaring fra ulike kunstutvalg. En av prosjektlederne er Else Haavik.

- Rådgiverne fra Oslo kommunes kunstsamling har opparbeidet seg spesialisert kompetanse på produksjon og forvaltning av kunst til det offentlige rom og blir stadig utfordret av spennende kunstproduksjoner. Både opparbeidet nettverk og spesialisert kompetanse er vårt bidrag til kunstutvalgene, sier Haavik.

Kunstner Ellen Reksterberg var kunstkonsulent for ny kunst på Voksen skole, deriblant verket Meles Meles.

- Erfaringen som kunstner gir en forståelse av den kunstneriske prosessen, av materialer og teknikker. Det blir lettere å vurdere om et prosjekt lar seg gjennomføre, sier Reksterberg.

Kunstverket Meles Meles av Christine Aspelund viser hverdagslivet til en grevlingfamilie. Verket er en kolle i granitt med et tverrsnitt som gjør at vi får et innblikk i livene til familien støpt i bronse. Grevlingene er i forskjellig alder og har hver sin personlighet.

- Et kunstprosjekt involverer mange mennesker med ulike ansvarsområder og faglig bakgrunn. For en kunstkonsulent er det viktig å forstå dette.

Det handler om gjensidig respekt for hverandres arbeidsoppgaver, og skape løsninger sammen.

Oslo kommunes kunstsamling forvalter ny og historisk kunst plassert på tusen steder. Samlingen befinner seg både inne og utendørs i byen. Rundt om i byen finnes 500 skulpturer som forvaltes av Oslo kommunes kunstsamling.

Oslo kommunes kunstsamling konserverer, produserer, kjøper inn, kuraterer og reaktiverer kunst. Hvert år avsettes 0,5 % av Oslo kommunes årlige investeringsbudsjett til kunst.

Foto: Christine Aspelund

Meles Meles er grevling på latin, men også navnet på et kunstverk av Christine Aspelund ved Voksen skole. Aspelunds grevlingfamilie har både blitt kjeledegge, maskott og samlingspunkt for barna på Voksen skole.

Voksen

er

28/29

Holmenkollen

Vettakollen Arne Vinje

Kunstbyen

Oslos flotte skulpturer Hovseter Holmen

GunnerudMusikanter (1970): Skulpturen ble tilbakeført til original fargesetting, og instrumentene ble forgylt med bladgull.

Sogn

Slemdal

Berg

Gaustad

Fem hundre skulpturer fra kommunen står rundt om i byen. Vi tar vare på dem, gjennom konservering og jevnlig Huseby tilsyn, som den årlige sommervasken.

Vinderen

I 2017 vedlikeholdt og konserverte vi over 40 skulpturer, blant annet Dyre Vaas eventyrskulpturer på Ankerbrua, Sverre Wyllers M19 ved Vigeland-museet og Arne Vinje Gunneruds Musikanter på St. Hanshaugen.

Volvat

Ullevål

Smestad

Ullernåsen

Ullern Sverre Wyller, Miramachi #19 (2011): #19 ble kjøpt inn gjennom kunstordningen i 2016. Skulpturen har blitt restaurert og fått en permanent plassering foran Vigeland-museet.

Bestum

Heggeli

Skøyen Sjølyst

Adamstuen Fagerborg Bislett

Frogner Gimle

Vækerø

Skillebekk Bygdøy

Filipstad Henry Moore, Torso- The Great Arch, (1963-69): Skulpturen har blitt renset og overflatebehandlet med beskyttende vokslag.

Meyerløkk Vika

Korsvoll

Nydalen

Disen

Bjølsen Torshov

Økern

Grønland

Kampen Galgeberg

Sørenga

Helsfyr Etterstad

Teisen

Hau

Dyre Vaa, Per Gynt knuger reinsdyret (1933): Alle de fire bronseskulpturene på Ankerbrua ble konservert i løpet av 2016 og 2017.

Skader ble utbedret, skulpturene ble renset og overflatebehandlet.

Tveita

Heller

Bryn

Godlia

Skøyenåsen Gunnar Utsond,

Kværner Ekeberg

E6

Ulven Valle

Tøyen

ka

Al

Alnabru

Hasle

Grünerløkka

Pomona (1858): Fonteneskulpturen er i sink, den er konservert og tilbakeført til original tiltenkt fargesetting.

Risløkka

Sinsen

B

Veitvet

Bjerke

Rosenhoff

Ila

Tonsenhagen

Lofthus

Storo

Kart: Open Vector Maps

Asbjørg Borgfelt, Oksefontene (1926): Oksefontenen er totalrehabilitert.

Rekonstruksjoner av alle øglehodene er ferdigstilt og montert i 2017.

Manglerud

Helhesten (1914): Skulpturen har blitt grundig renset og har fått en beskyttende overflatebehandling.

Oppsal

Jomfrubråten Brattlikollen

Abildsø

30/31

Kunstbyen

Kunstløftet

Oslo lanserer en ny kunstbiennale i 2019.

Biennalen, som er del av Oslo kommunes kunstordning, viser kommunens omfattende satsning på kunst i offentlige rom.

Biennalen blir en satsning som har potensiale til å løfte hele kunstmiljøet i Oslo. Denne mønstringen vil dra til seg internasjonale krefter parallelt med at den eksporterer kunnskap og erfaringer som Oslos kunstscene besitter. Det åpner for vekselvirkninger av uante dimensjoner.

Det er innledet samarbeid med virksomheter på kunst- og utdanningsfeltet som hver for seg inntar ulike roller i byens kunstliv, små kunstnerdrevne initiativ med et utpreget ungt nettverk, mellomstore og store institusjoner med en sentral posisjon, festivaler samt høyskoler og universitet. Slik vil hele kunstfeltet og publikum kunne dra nytte av mønstringen.

Oslo kan gjennom denne satsningen bli en base for faglig nytenkning og utprøving av kunstneriske strategier som har offentlige rom som åsted, materiale og tema. En løpende kunnskapsutveksling vil skje mellom samarbeidspartnere og de involverte institusjonene som bidrar lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Forprosjektet Oslo Pilot har vist at dette er mulig.

Biennalen byr på mange og varierte kunstopplevelser i byens offentlige rom. Kunstnere, innbyggere og tilreisende vil inviteres til deltakelse i prosjektene, noe som vil medføre nye inntrykk og økt kunnskap om byen og øke medvirkningen i prosesser som former byen og bylivet. Det skal utformes kunstformidlingsprogrammer som rettes mot ulike aldersgrupper i tett dialog med skoler og utdanningsinstitusjoner.

Biennalens konsept, rammeverk og format presenteres i løpet av 2018.

Et bredt spekter av kunstopplevelser Marianne Heskes House of Commons var OSLO PILOTs første kunstpilot i byrommet. Et lite, forlatt hus fra Østfold ble flyttet til plassen foran Stortinget i Oslo. Det lille, værbitte huset, hvor flere generasjoner en gang levde sine liv, sto ved foten av den ærverdige Stortingsbygningen, som i sin tur raget over huset og omfavnet det med sine to ytterfløyer. Prosjektet ble kåret til årets beste enkeltstående kunstverk i 2015 av Aftenposten og Dagsavisen.

Prosjektet Den Omrokerte Byen var en to-årlig undersøkelse av viktige historiske bygninger som forlates når sammenslåtte institusjoner flytter inn i nye bygninger. Undersøkelsen omfattet Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Deichmanske Hovedbibliotek, Munchmuseet og Kunstindustrimuseet.

Symposiet Giveren, gjesten og gjenferdet tok for seg spørsmål om hvordan kunst er til stede i offentlige rom og diskuterte skiftende betingelser, posisjoner og potensialer for kunstverk i disse rommene.

Noen av kunstnerne som deltok i det to-årige forprosjektet OSLO PILOT var Siri Anker Aurdal, Marianne Heske, Seamus Harahan, Francesc Ruiz og Trollkrem.

«Biennalen byr på kunstopplevelser i byens offentlige rom, hvor kunstnere, innbyggere og tilreisende blir invitert til å delta.»

Siri Aurdals skulptur Bølgelengder – rekomponert i Vigelandsparken.

I 2016 ble et lite forlatt hus fra Østfold flyttet foran Stortinget. «House of commons» av Marianne Heske ble omtalt som årets kunstverk i Norge det året.

VISSTE DU AT? • Biennalen og forprosjektet OSLO PILOT (okt . 2015-nov. 2016) er initiert, finansiert og eid av Kulturetaten.

• Forprosjektet OSLO PILOT knyttet nettverk til 20 land.

• Forprosjektet i samarbeid med Office for Contemporary Art Norway (OCA) arrangerte i 2017 den første store internasjonale kuratorkonferansen i Norge.

• Forprosjektet OSLO PILOT la grunnlaget for en kunstbiennale i det offentlige rom i hovedstaden.

• Til sammen ble det 40 kunstprosjekter og kunst relaterte arrangementer. Aktivitetene omfattet produksjon av enkeltstående kunstverk i offentlig rom, kunstnerpresentasjoner, artists-in-residence, dybdeseminarer, publikasjoner m.m.

• 100 kunstnere, poeter, arkitekter, musikere og fag personer fra ulike områder og disipliner deltok.

• Forprosjektet OSLO PILOT nådde mellom 150.000 – 200.000 publikummere.

32/33

Økt byliv i sentrum

Oslo Jazz Festival: En uke i august, hvert år, er jazz det du hører i alle byens krinkler og kroker. Oslo Jazz Festival har preget byen i over 30 år.

Liv i byen Havnepromenaden, VIPPA, festivaler og kulturaktiviteter utendørs er med på å utvikle bylivet.

Foto: CF Wesenberg

Gjennom programmet Bilfritt byliv og satsingen på økt byliv, ønsker kommunen å gi mer rom for kunst og kultur der mennesker og byliv prioriteres. Flere spennende initiativer er tatt og tas fra kunst- og kulturaktører. Kommunens jobb er å tilrettelegge for dette, både rent infrastrukturmessig, men også gjennom bistand med midler gjennom tilskuddsordningene.

Økt byliv i sentrum

Offentlig rom som formidlingsrom Vi snakket med kollega Mari Fredriksen Sundet om satsingen Bilfritt Byliv, og hva det betyr for kulturaktører i Oslo.

Hva er Bilfritt byliv?

Bilfritt byliv er en politisk satsing i Oslo der målet er å erstatte forurensende biltrafikk med menneskeskapt bylivsaktivitet.

Med andre ord skal menneskene inn der bilene kastes ut. Sentrum skal være et sted folk har lyst til å oppholde seg og virke i.

Kommunen starter prosessen, men de faktiske resultatene må skapes sammen med aktører. For meg er byen et mål i seg selv, ikke et sted man kjører gjennom for å komme seg fra A til Å.

Bilfritt byliv handler derfor først og fremst om byens fremtid og borgerens livskvalitet.

Hva betyr Bilfritt byliv for kunst- og kulturaktører i Oslo?

Tusenvis av mennesker ferdes til daglig i Oslos gater og uterommet er derfor et viktig og lite utnyttet formidlingsrom med et enormt potensial for å rekruttere nytt publikum. Oslo kommune vil gjøre det enklere for kunst- og kulturaktørene å ta i bruk offentlig rom. Forenkling av søknadsprosesser og bedring av kulturell infrastruktur er noen av kommunens nøkkeloppgaver i dette arbeidet. Ved å gripe dette rommet gir aktørene samtidig mange flere mennesker muligheten til å oppleve Oslos svært varierte og profesjonelle kunst- og kulturtilbud.

Hva er Kulturetatens rolle i Bilfritt byliv?

Kulturetaten har flere roller. Vi skal først og fremst gi økonomisk støtte til uteromsprosjekter som søker tilskudd fra kommunen.

Kulturetaten samarbeider samtidig tett med Bymiljøetaten (BYM) og Plan og bygningsetaten (PBE) for å imøtekomme aktørenes spørsmål og lette gjennomføringen av uteromsprosjekter. Kunsten og kulturens rolle i byutviklingen er et sentralt moment i arbeidet for Bilfritt byliv og Kulturetaten arbeider for at aktørene får muligheten til å bidra i utviklingen av byen vår.

Hvordan kan kunst-og kulturaktører i Oslo søke om tilskudd i forbindelse med Bilfritt byliv?

Profesjonelle kunst- og kulturaktører kan søke støtte gjennom Oslo kommunes løpende tilskuddsordning til kunst- og kulturtiltak. Jeg vil samtidig oppfordre alle som har spørsmål om satsningen, eller som trenger hjelp til å knekke «uteromskoden» om å ta kontakt. Vi lærer mens vi går og kommunen er helt avhengig av innspill fra kunst- og kulturaktørene for at satsningen Bilfritt byliv skal ha mulighet til å føre Oslo by inn i en menneske- og miljøvennlig fremtid.

Mari Fredriksen Sundet er spesialkonsulent tilskudd og Bilfritt byliv, Kulturetaten.

Foto: Kulturetaten

34/35

«Uteromsprosjekt på gang? Vi hjelper deg.»

Mari Fredriksen Sundet, Kulturetaten

Oslofilmer.no ble for første gang vist på Rådhusplassen under Oslo kulturnatt 2017.

© Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten 2016

I 2017 ble det tildelt midler til 40 svært ulike uteromprosjekter innen sjangrene scenekunst, visuell kunst, kulturarv og musikk. Performancen Urban Shelter av Andreas Medbøe Thoresen og Ingunn Svane på Christiania torg, kunstprosjektet Making a plate av kunstnerne Anna Ferm og Maria Jonsson, Oslo Jazzfestival og Passion for Ocean festivalen er noen av prosjektene som har fått støtte.

«Making a plate» var et av utendørs prosjektene som fikk støtte i 2017.

Foto: Richard Ashton

Foto: CF Wesenberg

Økt byliv i sentrum

Hyller havet Foto: @kulturetaten

36/37

Foto: CF Wesenberg

Fjordbyvedtaket, fra 2000, frigjorde sentrale havneområder til byutvikling, med bolig, næring, rekreasjon og kultur. Fjordbyplanen fra 2008 fremhever Havnepromenaden som et element viktig i utviklingen av Fjordbyen.

Fra og med da har bylivet gradvis vokst langs med vannet. Gatematmekkaet Vippa er et eksempel på nettopp dette.

Havnepromenaden skal legge til rette for kunst og ulike kulturuttrykk av temporær og permanent karakter. Havnepromenaden er en viktig del når det kommer til å realisere Oslo som en levende kunst- og kulturby. Kulturetaten er en sentral del av dette arbeidet.

Blant kunstverkene Kulturetaten har fått på plass på Havnepromenaden er Ola Enstads «Dykkar», temporære «Evergreen», av Christian Bermudez og «Vippetangen gledessymfoni» av Cesco Soggiu, Kim André Hagen og Eric Næss, på veggene av Skur 40.

Både i 2016 og 2017 var Kulturetaten med å støtte holdningsbevegelsen Passion for Ocean.

Passion for Ocean er en årlig hyllest til havet som retter søkelyset mot miljøutfordringer.

Kulturetaten støtter også det nomadiske kunstprosjektet Salt som fortiden befinner seg ved Havnelageret i Oslo.

Konsulentselskapet SWECO overtok arbeidet med aktivisering og omdømmebygging for Havnepromenaden i juni 2017.

«Dykkar», Ola Enstad

w

I 1937 ble fredete Kirkeristen vedtatt revet, men dette ble heldigvis omgjort i 1949.

Bygg som forteller historier Fyrhuset Kuba Bygningen ble oppført i 1924 som fyrhus for gassklokken. Det er tegnet i nyklassisisme av arkitekt Thorvald Astrup. Området var tidligere Lysverkets lagerområde.

I dag er det kafédrift i det gamle fyrhuset.

Hauges Minde Leder for Kristiania Indremisjonsforening, pastor Johan Cordt Harmens Storjohann, initierte bygging av bedehuset i 1875. Gården fikk sitt navn etter legpredikanten Hans Nielsen Hauge.

Kristiania kommune overtok eiendommen i 1917. Under andre verdenskrig ble bygningen tatt i bruk avokkupasjonsmakten. I dag er det atelier i Hauges Minde.

Lokomotivverkstedet Bispegata 16 ble oppført 1893 for

Norges statsbaner. Lokomotivverkstedet ligger i dag i Middelalderparken.

Byggingen av hallen som var den første i sitt slag i Norge, begynte i 1890. Deler av kongsgårdruinen ligger under bygningen og ble ødelagt under oppføringen av lokomotivverkstedet.

Kirkeristen Kirkeristen ble oppført i årene 1840-1859 og ble tegnet av Christian H. Grosch.

Opprinnelig lå det slakterboder på stedet, men bygde basarene for å forbedre forholdene.

Navnet «Kirkeristen» kommer av at på 1700-tallet lå det rister i bakken her, som hindret husdyr å ta seg inn på kirkegården. Kirkeristen ble fredet i 1927.

Kirkeristen ligger kritisk til og det er hengt opp nett for å sikre mot

evt. nedfall, slik at det skal være trygt å ferdes for publikum der. I 2018 har vi på budsjettet 18. millioner til brann- og sikkerhetstiltak og en million til tilstandsvurdering.

Gamle Rådhus Gamle rådhus ble oppført i 1641.

Bygningen var Christianias rådhus mellom 1641 og 1733.

I dag er holder restauranten Gamle Raadhus til i første etasje, mens Opera til folket holder til i lokalene i andre etasje.

Hauges Minde, Olaf Ryes plass 2

Økt byliv i sentrum

«Aldri før har så mange kulturaktører vært samlet under ett tak! 400 var påmeldt til møte om byens kulturliv.»

Andre pågående planer og strategier • Oslo kommunes kunstplan legges frem i løpet av 2018 • Ny biblioteksplan for Oslo kommune for årene 2019-2023 • Kommunal arrangementsstrategi

• Om kulturskolen, sak for bystyret høsten 2018

38/39

w

Opptak av innspillsmøtet 8. januar ligger på Facebook-siden til Kulturetaten

Ny nasjonal kulturmelding lanseres i 2019. Kulturetaten holdt, på vegne av Kulturdepartementet, et møte på Sentrum Scene 8. januar i år, hvor over 50 deltakere kom med innspill fra Oslo.

Aldri før har så mange kulturaktører vært samlet under et tak. 400 var påmeldt. Over 50 deltakere ga direkte innspill til Kulturdepartementet. Vi snakket om Oslos særskilte utfordringer som arenaer, lokaler og infrastruktur; og om spennet mellom det lokale og nasjonale. Og vi diskuterte hva vi vil at norsk kulturliv skal være om 20 år.

Det var kulturinnslag, paneldebatt, mingling med gamle kjente og nye ansikter. Til sammen utallige gode øyeblikk!

Høyt engasjement på sosiale medier Det var ikke bare på Sentrum Scene at kulturaktører viste engasjement. For første gang på flere år tok Kulturetaten Twitter i bruk under innspillsmøtet. Hvordan gikk det? Over alle forventninger!

Kvelden 8. januar trendet #innspilloslo på Twitter – med andre ord hadde #innspilloslo vært et av de mest omtalte temaene på Twitter denne dagen – i hele Norge! Tenk at vi sammen klarte å sette Oslo-kultur på kartet.

Foto: CF Wesenberg

Suksess med Innspill Oslo

KULTURETATEN 275 millioner kroner til kunstog kulturtiltak – 16 tilskuddsordninger – en kunstsamling på 19 000 verk, på tusen steder i byen – 22 000 hyllemeter historisk arkivmateriale – 95 kulturhistoriske bygninger – 240 atelier – et øvingshotell med 50.000 øvingstimer – 200 dedikerte kulturskolelærere, 8 000 forventningsfulle elever – Popsenteret, Ladegården, Vigeland-museet. www.oslo.kommune.no