Kunst fra Vika til Grønland – utvalgte verk i Oslo sentrum
Kunstbyen Oslo Oslo er en by rik på kunst, og her presenteres et utvalg verk plassert i et område fra Vika i vest til Grønland i øst. Kunsten kan oppleves som en rute igjennom byen, eller enkeltvis. Hoveddelen av kunstverkene tilhører Oslo kommunes kunstsamling og er en permanent del av bybildet. Noen av verkene som presenteres er av midlertidig art og kun på besøk i byen. Verket i Myntgata og et av verkene på Grønland er en del av osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE 2019-2024 – et femårig skiftende program for kunst i offentlig rom, initiert av Kulturetaten. Et verk på kontraskjæret og skulptursonen i Øvre Slottsgate ble til som en del av Oslo kommunes satsning på økt byliv i sentrum, og er et samarbeid mellom Kulturetaten, Bymiljøetaten og utvalgte aktører fra det frie kunstfeltet. Vi håper utvalget gir en liten smakebit på kunsten som befinner seg i byen vår. God fornøyelse!
7. juniplassen
Nils Aas (1933 – 2004) Haakon VII (1872 – 1957) 1971 Nils Aas’ fremstilling av Håkon VII på 7. juniplassen har en sterk kunstnerisk tilstedeværelse. Her framstår kongen som et i vid betydning høyreist menneske, samtidig som gesten med uniformsluen mot brystet antyder noe av mennesket bak monarken. Vindblaffet i de stiliserte frakkeskjøtene gir assosiasjoner til kongens ensomme og utsatte posisjon – som da han med sin rakryggede holdning ved invasjonen i 1940 foretok et vanskelig valg for landet. Samtidig kan fremstillingen forbindes med scenen ved hans hjemkomst i 1945. Nils Aas var en allsidig kunstner som jobbet i mange materialer. Monumentet over Haakon VII regnes som et av hans hovedverk.
Foto: Per Berntsen
1
Johan Svendsens plass
Harald Oredam (1941) Jordmusikk 1985 I 1977 – 78 ble det arrangert en konkurranse om utsmykning av Johan Svendsens plass foran den nyåpnede konsertbygningen. To verk ble valgt. Jordmusikk av Harald Oredam og Heptakord av Turid Eng. Avgjørelsen førte til en debatt om figurativ og nonfigurativ skulptur, og det ble hevdet at det var problematisk å plassere to så ulike skulpturer på plassen. Jordmusikk er en nonfigurativ skulptur som med sine enorme dimensjoner, syv ganger 14 meter, tar området i besittelse – både visuelt og fysisk. Det fornemmes stadig sterkere etter hvert som man nærmer seg og passerer under dens kraftige, men følsomme bue.
Foto: Per Berntsen
2
Johan Svendsens plass
Turid Eng (1937) Heptakord 1983 Skulpturen Heptakord av Turid Eng viser en gruppe stiliserte sangere. Tittelen Heptakord er hentet fra musikkteori og betegner en skala med sju toner innenfor en oktav. Bronseskulpturen er omtrent tre meter høy. Figurene er litt hevet over bakken. Det ser ut som om sangerne svever. De står tett sammen, strekker seg oppover. Selv om de synger ut i alle himmelretninger så utgjør sangerne en tett gruppe i dyp konsentrasjon, som ikke enser omgivelsene. Skulpturen tar likevel rommet i besittelse, men på en annen måte enn Oredams Jordmusikk som inviterer betrakteren inn i verket. Det er den imaginære sangen som, hvis man vil, fyller plassen.
Foto: Trond A. Isaksen
3
Oslo Konserthus
Stinius Fredriksen (1902 – 1977) Johan Svendsen-monumentet 1940 Johan Svendsen var en av Norges viktigste 1800talls komponister. Monumentet viser en sittende kvinne med fiolin, laurbærkrans og noteblad. Sokkelen er av granitt, og prydet med et portrett av Svendsen. Skulpturen er hugget i marmor som er en bergart med høyt innhold av kalkmineraler. Dette gir lyse fargenyanser og egenskaper som er egnet til skulpturarbeid. Det høye innholdet av kalk gjør samtidig steinen mer utsatt for skader ved variasjoner i temperatur og luftfuktighet. Det barske nordiske klimaet er derfor hovedgrunnen til at det finnes svært få skulpturer av marmor utendørs i Norge. Andre kjente verk av Fredriksen er monumentet av Roosevelt i Pipervika og skulpturen av P. A. Munch på Universitetsplassen i sentrum.
Foto: OKK
4
Rådhuset, Kronprinsesse Märthas plass Per Palle Storm (1910 – 1994) Gutt som drikker av et muslingskall 1960 Per Palle Storm karakteriserte seg som «naturalist – innbitt og forbannet naturalist», noe skulpturen Gutt som drikker av et muslingskall er et godt eksempel på. Den sluttede formen eksponerer kroppens konstruksjon og musklene under huden. Storm fant inspirasjon både i den klassiske kunsten og i naturen. Naturen var for Storm en kilde til stadige utfordringer og han var fremragende på anatomiske fremstillinger av menneskekroppen. Det var samspillet mellom muskler og skjelett som fanget hans interesse, mer enn å fremstille en karakters personlighet. Han har også laget de seks skulpturene som står foran Rådhuset på sjøsiden som viser arbeiderne som bygget Rådhuset.
Foto: Trond A. Isaksen
5
Kontraskjæret
Anneke von der Fehr (1964) og Tona Gulpinar (1966) Be Extended: Oslo 2019 Anneke von der Fehr og Tona Gulpinars sosiale skulptur Be Extended: Oslo er et temporært kunstverk som inviterer til aktivitet og lek. Skulpturen kan derfor balanseres, klatres og sklis på av både voksne og barn. Kunstnernes mål med prosjektet er å lage objekter som kan sees som en forlengelse av kroppen, og som kan gi publikum nye fysiske opplevelser. Inspirasjonen er slitte tøydukker som blir reparert gjentatte ganger, en sterk kontrast til dagens forbrukskultur. Skulpturen er produsert i samarbeid med Bymiljøetaten og er en del av Oslo kommunes satsning på økt byliv i sentrum.
Foto: Line Lyngstadaas
6
Myntgata 2
Gaylen Gerber (1955, US) Support 2019 Den amerikanske kunstneren Gaylen Gerbers inkorporerer andres kunstverk, historiske gjenstander eller hverdagsgjenstander i sitt pågående kunstprosjekt Support. Gjenstandene maler han grå eller hvite. For osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE 2019-2024 malte han blant annet Tyskerbrakka i Myntgata 2 grå. Den totale tildekkingen av bygget er et forsøk på å endre vår oppfattelse av huset, dets funksjon og historie. Kanskje blir vi nå oppmerksomme på bygget på en ny måte? Gerber er opptatt av hvordan vi kategoriserer tingene rundt oss, som verdifulle eller verdiløse. Gråfargen han tilfører uniformerer gjenstandene og likestiller dem, om enn midlertidig.
Foto: G. Gerber og P. Levack
7
Christiania torv
Foto: Trond A. Isaksen
8
Wenche Gulbrandsen (1947) Hansken 1997 Wenche Gulbrandsens fonteneskulptur pü Christiania torv er en referanse til Carl Ludvig Jacobsens skulptur av Christian IV, som ble reist pü Stortorvet i 1878. Plasseringen av Gulbrandsens verk angir stedet der kongen bestemte at byen skulle gjenoppbygges etter brannen i 1624, nord for Akershus festning. Christiania torv er slik en mer passende plassering for et monument som hyller byens grunnlegger da torvet er en del av den opprinnelige byplanen Christian IV grunnla. Gulbransens fonteneskulptur rammes inn av en kvadratisk komposisjon som kan vise til Kvadraturens planstruktur og vannet som overrisler skulpturen og fosser i bassenget kan assosieres med byens sjøfartstradisjoner.
Skulptursone i Øvre Slottsgate
G. Harbitz, G. J. Kvendseth, M. van Geest, C. M. Hansen og W. Gulbransen 2019 Skulptursonen i Øvre Slottsgate ble realisert gjennom Oslo kommunes satsning på økt byliv i sentrum i 2019, og er et samarbeid mellom Norsk billedhoggerforening, Kulturetaten og Bymiljøetaten. Bymiljøetaten oppgraderte gaten og la til rette for en skulptursone i gatens nye møbleringsfelt. Prosjektet har to faser der første fase er realisert med de over nevnte kunstnerne. Mer informasjon om kunstverkene finnes på stedet. For fase 2 har fem nye kunstnere fått i oppdrag å produsere hver sin skulptur til kunstsonen. De utvalgte kunstnerne er Bjørn Bjarre, Karin Blomgren, Farhad Kalantary og Linn Lervik, Jone Kvie og Elna Hagemann. Fase 2 ferdigstilles våren 2020.
G. Harbitz, Kapsel. Foto: NBF
9
Stortorvet
Carl Ludvig Jacobsen (1835 – 1923) Christian IV (1577 – 1648) 1880 Bystyret vedtok i 1874 å markere byens 250-årsjubileum ved å sette opp et monument over byens grunnlegger, Christian IV. Vedtaket skapte debatt, fordi mange mente at en slik hylling av en dansk eneveldskonge understreket Norges fornedrelse under dansk styre. Monumentet, som ble utformet av Carl Ludvig Jacobsen, ble likevel gjennomført og avduket i 1880 med stor seremoniell og kongelig tilstedeværelse. Jacobsen var utdannet ved Kunstakademiet i København. Han ble skolert innen senklassisismens idealer og kunsten hans preges av påvirkningen fra antikk skulptur. Monumentet er en av de første skulpturene i offentlig rom i Norge.
Foto: Per Berntsen
10
Sonja Henies plass
Guttorm Guttormsgaard (1938 – 2019) Oslo Spektrum, fasaden 1990 Fasaden på Oslo Spektrum er utført av Guttorm Guttormsgaard i samarbeid med keramiker Søren Ubisch. LPO Arkitektkontor AS var ansvarlig arkitekt. Fasaden er et av de største utsmykningsoppdragene etter krigen. Den er på 6000 kvadratmeter og består av 400 000 teglstein som alle er unike. 70 000 av dem er håndmalt. Trykkfragmenter av Rolf Nesch ble benyttet til preging av en del av teglsteinene. Utsmykningen består av ulike motiver som en fabrikk, masker, timeglass, en knyttet neve og flettverksmotiver. For å se alle detaljene må man gå nært på bygget. Oslo spektrum ble initiert av Oslo kommune, men eies i dag av en privat stiftelse.
Foto: LPO arkitekter
11
Vaterland
Ola Enstad (1942 – 2013) Dykkarar 1990 Verket Dykkarar består av seks identiske froskemenn som stuper ned mot Akerselva. Innkapslet i froskemannsdrakter blir figurene anonyme vesener. Dykkerne befinner seg på feil sted, de skal ikke befinne seg i luften. Som publikum kan vi med gru se ned på brosteinene som retningen deres tilsier at de vil treffe. Figurene har samme formasjon som trekkfugler. Kanskje flyr de. Kanskje opererer de etter andre normer enn resten av oss. Og kanskje sier verket noe om den ene i forhold til gruppen eller om ulike grupper i forhold til samfunnet. Dykkeren er en gjennomgangsfigur i Enstad sin produksjon. Det finnes en enslig dykker på Honnørbrygga foran Rådhuset også.
Foto: Per Berntsen
12
Olafiagangen, Grønland
Marcelo Cidade (1979, BR) a round around a round around a round around a round around a round around, 2019 Marcelo Cidades gitterport i Olafiagangen på Grønland minner om en svingdør som styres med håndkraft. Området, som er beryktet for lyssky aktiviteter, er det som i praksis avgrenser Grønland fra resten av byen. Grønland har alltid vært et område for seg selv og den kulturelle grensa mellom Grønland og resten av byen har lange tradisjoner. Cidades verk minner oss om at politikere har makt til å sette opp gjerder og porter mellom ønskede og uønskede områder. Porter som kan stenge folk ute – eller inne. Samtidig er akkurat denne porten en man lett kan gå rundt, eller leke med. Verket er temporært og ble produsert til osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE 2019 – 2024.
Foto: P. Blümlein/Visual Curry
13
Kunst fra Vika til Grønland – utvalgte verk i Oslo sentrum er en digital brosjyre laget av Oslo kommunes kunstsamling, Kulturetaten (2020) Kunstnerne som presenteres ved utvalgte verk er Nils Aas/BONO, Harald Oredam/BONO, Turid Eng/BONO, Stinius Fredriksen/BONO, Per Palle Storm/BONO, Anneke von der Fehr/BONO og Tona Gulpinar/ BONO, Gaylen Gerber/BONO, Wenche Gulbrandsen/BONO, Gunn Harbitz/BONO, Gabriel Johann Kvendseth/BONO, Mathijs van Geest/ BONO, Carl Martin Hansen/BONO, Carl Ludvig Jacobsen, Guttorm Guttormsgaard/BONO, Ola Enstad/BONO, Marcelo Cidade/BONO Foto av ©Per Berntsen, ©Trond A. Isaksen, ©Line Lyngstadaas, ©Gaylen Gerber og P. Levack, ©Norsk Billedhoggerforening, ©LPO Arkitekter, ©Peder Blümlein / Visual Curry, ©Oslo kommunes kunstsamling, Kulturetaten. Redigert av Kristine Fresvig og Mari F. Sundet (Oslo kommunes kunstsamling, Kulturetaten) Design: Marte Velde Koslung (Kulturetaten) © Oslo kommunes kunstsamling, Kulturetaten