Nordiske hovedstadenes kulturkonferanse i Oslo 23.-25. mai 2018

Oppsummering

NORDISKE HOVEDSTEDENES KULTURKONFERANSE I OSLO, 23.- 25. MAI 2018

Oppsummering

NORDISKE HOVEDSTEDENES KULTURKONFERANSE I OSLO, 23.- 25. MAI 2018 København - Stockholm - Mariehamn Helsinki - Torshavn - Reykjavik - Oslo OM DELTAKERNE Til konferansen møttes kulturpolitikere fra alle Nordens syv hovedsteder.

I tillegg deltok byenes kulturadministrative ledelse. Konferansens vert var Rina Mariann Hansen (Ap), Oslos byråd for kultur, idrett og frivillighet. Samlet antall deltakere var 53. Se deltakerliste på neste side for mer informasjon.

Ark1

DELTAKERLISTE NORDISK HOVEDSTADSKONFERANSE INNEN KULTUR, OSLO, MAI 2018 By HKI HKI HKI HKI HKI HKI HKI HKI HKI HKI HKI KBH KBH KBH KBH KBH KBH KBH MRH REY REY REY REY STHLM STHLM STHLM STHLM STHLM STHLM STHLM TOR TOR TOR OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL OSL

Deltaker Nasima Razmyar Arja Karhuvaara Sami Muttilainen Mika Ebeling Pauliina Lehtinen Hannu Oskala Timo Vuori Tuula Haavisto Stuba Nikula Veikko Kunnas Miska Nera Niko Grünfeld Maria Frej Kasandra Behrndt Eriksen Rune Dybvad Thomas Jakobsen Nanna Bugge Maria Witting Lund Barbro Sundback órgn r Thoroddsen Rakel Dögg Óskarsdóttir Inga Maria Leifsdóttir Sif Gunnarsdóttir Emilia Bjuggren Sofie Canderyd Micke Seid Ann Mari Engel Pelle Thörnberg Robert Olsson Patrik Liljegren Gunvør Balle Turi Horn Sigur Ó. Vang Rina Mariann Hansen Harald Nissen Eivor Evenrud Marianne Borgen Abdullah Alsabeehg Odd Einar Dørum Grete Horntvedt Saida Begum Lena Jensen Frode Kyvåg Elisabeth Storaas Heggen Cecilie Knudsen Ulla Bjørnsjø Jenny Wallheden Krohn Stein Slyngstad Karianne Kampevold Sætre Lise Mjøs Lars Inge Merok Olsen Olav Kjøk Kjersti Tubaas Henrik Svalheim Anna Aardalen Agnethe Kristin Mikkelsen Anders Nybø / Stein Stie

ROLLE/TITTEL PÅ NORSK, ORG./PARTI PÅ EGET SPRÅK Varaborgmester, leder, kultur og fritidsn., (SDP–Finl.Soc.dem.Parti) Nestleder, kultur och fritidsnämnden (Samlingspartiet) Medlem, kultur och fritidsnämnden (Vänsterförbundet) Medlem, kultur och fritidsnämnden (KD – Kristdemokraterna) Medlem, kultursektionen (De Gröna) Medlem, kultursektionen (De Gröna) Medlem, kultursektionen (Saml.)

Kulturdirektør, kultur och fritid Kulturtjenestesjef Sjef for partnerskap Komiteens sekretær, forvaltningskonsulent Kultur og fritidsborgmester, leder, Kultur og Fritidsudvalget (Alternativet) Medlem, Kultur og Fritidsudvalget (Socialistisk Folkeparti) Medlem, Kultur og Fritidsudvalget (Socialdemokratiet) Medlem, Kultur og Fritidsudvalget (Socialdemokratiet) Direktør, Kultur og Fritidsforvaltningen Kontorsjef, Kultur og Fritidsforvaltningen Ledelsesassistent, Kultur og Fritidsforvaltningen Leder, kultur og fritidsnämnden (Ålands Socialdemokrater) Nestleder, kultur og turismeudvalget (Piraterne) Vicemedlem, kultur og turismeudvalget (Fremskridtpartiet) Prosjektleder, Reykjavik kultur og turisme Avdelingssjef for kultur, Reykjavik kultur og turisme Kommunalråd (sv. kulturborgarråd, Socialdemokraterna) Kommunalrådssekretær (Socialdemokraterna) Gruppeleder, medlem kulturnämnden (Miljöpartiet) Gruppeleder, medlem kulturnämnden (Vänsterpartiet) Gruppeleder, varamedlem kulturnämnden (Centerpartiet) Kulturdirektør, kulturförvaltningen Assisterende kulturdirektør, kulturförvaltningen Viceborgmester og leder, kultur, skole og fritidsutvalget (Tjodveldi) Nestleder, kultur, skole og fritidsutvalget (Tjódveldi) Avdelingssjef, kultur, skole og fritidsavdelingen Byråd, byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet (Arbeiderpartiet) Leder, kultur- og utdanningskomitéen (Miljøpartiet De Grønne) Nestleder av kultur og utdanningskomitéen (Rødt) Medlem av kultur og utdanningskomitéen (SV) / Ordfører i Oslo Medlem av kultur og utdanningskomitéen (Arbeiderpartiet) Medlem av kultur og utdanningskomitéen (Venstre) Medlem av kultur og utdanningskomitéen (Høyre) Medlem av kultur og utdanningskomitéen (Høyre) Politisk rådgiver i Oslo SVs bystyregruppe (SV) Byrådssekretær (Arbeiderpartiet) Kommunaldirektør, byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet Seksjonssjef, byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet Spesialrådgiver, byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet Spesialkonsulent, byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet Direktør, Kulturetaten Avdelingsdirektør kulturutvikling, Kulturetaten Avdelingsdirektør kunst, Kulturetaten Avdelingsdirektør administrasjon og økonomi, Kulturetaten Rektor, Oslo kulturskole, Kulturetaten Konferansens prosjektleder, kommunikasjonssjef, Kulturetaten Avdelingssjef, Munchmuseet Tolk, co-produsent Frontrunner Fotograf Side 1

OM BYENE Konferansen startet med en liten introduksjon fra hver by. En økende vekst i antall innbyggere, og at det er mye aktivitet og satsinger innen kultur utskilte seg som fellestrekk for alle hovedstedene.

Mariehamn ser på sin lille størrelse som en styrke. Her skaper kulturfolk ikke kun for et ukjent publikum, men også for hverandre, noe som bidrar til et aktivt kulturliv. I tillegg preges den lille byen av et mangfold av festivaler og arrangement under sommermånedene.

Storsatsinger som Deichmanske biblioteket i Oslo, Oodi -biblioteket i Helsinki, Marshall -huset i Reykjavik og ny musikkskole og konsertsal i Torshavn ble presentert.

Reykjavik profilerer seg som en aktiv og attraktiv musikkby. Dessuten støttes filmstudiovirksomhet for både lokale og utenlandske filmskapere.

Samtidig ble det drøftet en del tanker om hvordan det gamle kan bevares og få et nytt løft. For eksempel vil København møte behovet av nye boliger ved å bygge oppå allerede eksisterende bygg og områder.

I Stockholm bevares og oppgraderes det gamle gjennom satsing på fire store byggeprosjekter, som alle er renoverings- og utviklingsarbeider av allerede eksisterende bygg. Disse er Stadsbiblioteket / Asplundhuset, Medborgarhuset, Stadsmuséet og Liljevalchs.

Som enda et godt bevaringsprosjekt presenterte Torshavn sitt bymuseum, der den aller eldste bebyggelsen i byen nå er blitt en populær møteplass.

Biblioteket er en gammel og kjent institusjon under fornyelse, og ble presentert av flere byer som et storsatsingsfelt. Digitaliseringen skaper nye muligheter til blant annet åpningstider, utlånsmetoder og -materiale, men samtidig blir det fremhevet at det moderne biblioteket skal være en naturlig og inkluderende møteplass.

Sunne idealer preger byenes identiteter. I Københavns bykjerne er vannet så rent at det egner seg for både svømming og fiske, noe som skaper muligheter for friluftsaktiviteter rett i sentrum. Ett av hovedmålene til Helsinki er å være en sunn by, med lettilgjengelige, helsefremmende aktiviteter. Stockholm presenterte trygghet som ett av sine overordnede nøkkelord.

KUNST RETT I FLEISEN Under konferansen introduserte årets vertsby Oslo sin kunstordning og filosofien «kunst rett i fleisen».

En halv prosent av kommunens investeringsbudsjett er øremerket til kunst, og i 2018 er avsetningen til kunstordningen 52 millioner kroner. Kunstordningen skal arbeide for at profesjonell samtidskunst preger og forbedrer Oslo kommunes offentlige bygg og uterom til glede for et allment publikum. Målet er basert på demokratiske idealer, og går ut på at alle innbyggerne skal få oppleve kunst, uavhengig av alder, bosted, utdanning og inntekt. Ordningen skal stimulere til økt interesse for kunst som beriker, engasjerer, skaper refleksjon og bidrar til nye arenaer for kunstopplevelse og samhandling, samt sikrer barn og unge tilgang til kunst av høy kvalitet.

Ca halvparten av Norges kunstnere bor i Oslo. Tilstedeværelsen av små institusjoner og kunstnerdrevne visningssteder bidrar til mangfold og en levende by. Kulturetatens ansvar fra sin side er å ivareta en kulturell infrastruktur i byutviklingen, der det bygges raskt og mye. Som konkrete prosjekter i tråd med dette, presenterte Kulturetaten blant annet målet om et bilfritt byliv i sentrum, Havnepromenaden og Hovinbyen, en ny bydel under utvikling.

På lik linje med ovenstående opererer også Oslobiennalen som åpner i mai 2019. Biennalen representerer et nytt trinn i Oslos lange tradisjon for store kunstprosjekter i offentlige rom, der for eksempel Vigelandsparken er et godt eksempel. Kunst i det offentlige rom har et mindre dedikert, men større publikum enn kunstinstitusjonene. Samtidig skaper offentlig kunst møteplasser og miljøer for byens innbyggere, selv når de er forbipasserende.

BEFARINGER Konferansens befaringer var lagt opp til å omfatte spennvidden fra aktivitet og engasjement på grasrotnivå til storsatsinger.

Første befaringen fant sted på Øvingshotellet, et lavterskeltilbud til både profesjonelle og amatører som driver med musikk. Øvingshotellet er åpent 355 dager i året, med åpningstider fra morgen til sent på kveld. Modellen bygger på tilsvarende fasiliteter i New York og London, og går ut på at øving bookes per time og at musikerne kun betaler for booket tid. Dette har vist seg som et fungerende konsept også i Oslo, der daglig leder Lars-Martin Torp kunne vise til doblet omsetning på 5 år.

Under seminarene på Popsenteret ble også Vega Scene presentert, som et eksempel på hvordan engasjement på grasrotnivå leder til resultater. Drømmen om en uavhengig møteplass for film, teater og debatt blir virkelighet med byggingen av Vega Scene.

Kulturetatens direktør Stein Slyngstad fortalte, med hjelp av Google Maps, om Oslos historie i området rundt Akerselva og Schous bryggeri, og viste samtidig til hvorfor det er naturlig at det gamle industri- og mølleområdet nå er blitt et kulturelt aktivt sentrum. Området presentasjonen gjaldt var også samme område der deltakerne overnattet.

I regi av daglig leder Inger Berthelsen og kunstnerlig leder Paal Ritter Schjerven fra Popsenteret, fikk deltakerne gå igjennom Popsenterets utstilling for å så selv være med på en kreativ skapelsesprosess i forbindelse med middag i øverste etasje, der husets dyktige publikumsverter avholdt et pan-nordisk låtskriverworkshop.

Besøket til Tøyen, en av Oslos mest belastede bydeler, engasjerte. Kjersti

Grut, programleder for områdeløft Tøyen og Grønland i bydel Gamle Oslo fortalte om fremgangsmåtene for å oppnå en trygg og inkluderende bydel med aktive og nyskapende innbyggere. Deltakerne besøkte Biblo Tøyen, et konkret eksempel på prosjekter innen områdeløft. Seksjonsleder Reinert Mithassel fortalte om biblioteket der kun 10-15 -åringer er velkomne, og som er skapt etter barnas premisser og ønskemål. Kunstner og kurator Victor Gjengaar fra Urban Samtidskunst tok deltakerne på en omvisning i bydelen og presenterte gatekunst i lokalmiljøet.

Fra gatekunstomvisningen, der også selveste Edvard Munch er avbildet på en hel husvegg i en samtidstro gjenskapning av «Skrik», besøkte deltakerne Munchmuseet som også ligger på Tøyen - enn så lenge. Økonomisjef Henrik Svalheim presenterte det nye Munchmuseet som bygges i Bjørvikas havnområde og som etter åpning i 2019 kommer til å ha kapasitet til å ta imot 500,000 besøkere per år.

Fra Tøyen fortsatte ferden til Ekeberg forbi Middelalderbyen, området der de første innbyggerne i Oslo bosatte seg på 1000-tallet. Etter seminarer og lunsj på Ekebergrestauranten, fikk deltakerne en omvisning i Ekebergparken i skogene rundt Ekeberg. Skulpturparken, som per idag omfatter 36 verker av internasjonalt kjente navn som blant annet Auguste Rodin, Louise Bourgeois og Damien Hirst, ble etablert av Christian Ringnes i 2013. C. Ludens Ringnes stiftelse vedlikeholder og drifter parken som eies av Kulturetaten.

Etter å ha skuet ut over Oslofjorden fra Ekebergs høyder, ble deltakerne med på en seilas langs kystlinjen til Fjordbyen Oslo, der nye og gamle bygg som Astrup Fearnley -museet, Akershus festning, Operaen med nytt selskap av Deichmanske biblioteket og Munchmuseet under oppføring og den nye bydelen Sørenga med sin stappfulle badebrygge, ble presentert av Stein Kolstø fra Plan- og bygningsetaten.

Paneldiskusjon og workshop Tema: Arrangement

Etter at kommunaldirektør for kultur, idrett og frivillighet i Oslo Elisabeth Storaas Heggen introduserte Oslos kommende arrangementsstrategi, ble det avholdt en paneldiskusjon med byenes kulturdirektører og en workshop.

Paneldiskusjon

Arrangement som begrep er veldig omfattende. Men det vi vet, er at både det å være vertskap, ivareta vertskapsrollen som kommune og tilrettelegge godt for at det blir arrangert møter og arrangement gir byer identitet og gjør byer attraktivt å besøke, bo og arbeide i. Både de store og små, lokale som internasjonale arenaer. Møteleder Kjersti Tubaas utfordret paneldeltakerne på deres erfaringer med å være arrangements by, hvilke tiltak de har gode erfaringer med som fungerer og hvordan ivaretas sikkerhet og beredskap rundt de store arrangementer.

Workshop

Metoden var World café, der deltakerne roterte mellom stasjoner med forskjellige tilnærminger til diskusjon rundt arrangement. Disse temaene ble diskutert: 1) brukervennlige løsninger 2) byens tilretteleggelse for arrangementer og aktiviteter 3) arenautvikling samt 4) profilering og arrangementsåret.

1) Brukervennlige løsninger Fra flertallet av stasjonene kom det frem et ønske om at alt som har med arrangement å gjøre, er samlet under en instans. Begrep som «one door», «one stop shop», «service og knowhow -senter» og «arrangementkontor» ble brukt for å beskrive behovet for et samlet kompetansesenter for det praktiske rundt arrangement. Dette koordinerende punktet bør i tillegg ha oversikt over alle tjenester som kommunen trenger utenfra, men også kunne tilby for eksempel et tydelig kart over gjeldende områder, informasjon til naboer samt sikkerhet og kontakt med politiet.

Dagens teknologi er et godt hjelpemiddel for en god kommunikasjon, for eksempel gjennom at alle på ett og samme område kan nås via applikasjoner på mobiltelefon. Kommunikasjon er også viktig i den forstand at hvis det på forhånd meldes inn forventet antall publikum, så blir det mindre negativ respons og politianmeldelser. Det er i tillegg viktig å på etterskudd kunne gi feedback direkte til arrangøren.

2) Byens tilretteleggelse for arrangement og aktiviteter Hva som også kan forventes av kommunen i henhold til tilrettelegging er tydelige regelverk og kriterier. Regelverkene gjelder for blant annet støy, sikkerhet, og infrastruktur. Kriteriene i henhold til arrangementene kan være en pakke med sosiale, økonomiske, miljøvennlige og kulturelle aspekter. Det er ønskelig at både regelverket og kriteriene er tydelige og universelle. Samtidig ble det poengtert at forskjellige størrelser av arrangement innebærer ulike prosesser.

Angående byens tilretteleggelse ble det også pekt på behovet for en kompleks

Fra venstre: Møteleder Kjersti Tubaas, Barbro Sundback, Mariehamn, Elisabeth Storaas Heggen, Oslo, Tuula Haavisto, Helsingfors, Patrik Liljegren, Stockholm, Sif Gunnarsdóttir, Reykjavik, Thomas Jakobsen, København og Sigurd Vang, Torshavn

Rina Mariann Hansen (Ap), Oslos byråd for kultur, idrett og frivillighet innleder på Ekebergrestauranten.

Alle foto: Anna Aardalen, Anders Nybø, Agnethe Kristin Mikkelsen og Kjersti Tubaas.

oversikt over kommunen med sine områder og bydeler. Oversikten skal vise hva slags arrangement egner seg og hvor, og hvordan infrastrukturen rundt disse arenaene ser ut med tanke på ankomst og avreise. Faktorer som nattero, støy og lydnivå bør også være med, samt hvilken størrelse på arrangement som egner seg og hvor.

av dem. Det er blitt mer og mer vanlig med portaler, der forskjellige aktører og organisasjoner kan booke tid til aktiviteter, blant annet så skjer dette i forbindelse med skoler i Stockholm. Øvingshotellet ble nevnt som en arena som blir brukt på en mest mulig effektiv måte.

Det ble poengtert at kommunen skal bidra med kunnskap, men er ikke arrangør selv.

4) Profilering og arrangementsåret Når det gjelder arrangements-året, så ble det nordiske været nevnt som en felles utfordring for alle byene. Forslag som kom frem var å snu det til noe positivt, å bruke den mørkeste tiden på året. Som et godt eksempel viste Helsinki til sin lysfestival som settes opp hvert år i begynnelsen av januar. Det ble foreslått at vinteren kan selges som «Nordic cool», og blant annet julemarked, matfestival, vinterbad og utekino ble nevnt som gode eksempler på off-season -arrangement.

3) Arenautvikling For å kunne utvikle robuste og egnede arenaer for arrangement, må arenaene kunne vise til fleksibilitet. De er ofte skapte til kun ett format, noe som skaper utfordringer med tanke på holdbarhet, økonomi og tilgjengelighet. Det er nødvendig å tenke flerbruk for å gjennomføre en viss størrelse.

Det ble stilt spørsmålstegn ved om alle slags arenaer skal kunne egne seg til flerbruk. Det finnes eksempel på flerbruksarenaer, der verken det ene eller det andre fungerer helt. Som et slikt eksempel ble det nevnt klatrevegg i forbindelse med innebandyhall, og at dette var utviklet uten å helt ha forståelse for at klatring er en aktivitet som krever en spesialisert arena. I forbindelse med flerbruk ble det også nevnt at det som regel oppstår utfordringer når kultur og teknikk skal snakke sammen.

Det ble etterlyst gode arenaer til mellomstore arrangement, for 500-3000 deltakere.

Kommunene sitter på mange tomme lokaler, eller lokaler som står tomme en stor del av tiden, og det hadde vært fint å få tilgang til dem på en mer effektiv måte. En ryddig oversikt over lokalene hadde bidratt til et mer effektivt bruk

For å oppnå en god profilering, bør kommunene være inkluderende og imøtekommende for lokale forslag. Det er viktig at lokale behov og kommunens føringer møtes på en god måte. Dessuten er det ønskelig at festivaler og arrangører sprer sin kompetanse, og dette kan skje gjennom konferanser og møter med deltakere fra både arrangørsiden og kommunens side.

TAKK til OSLO Oslo takket for seg, og alle hovedstedene oppsummerte sin opplevelse av konferansen. Det ble under konferansen avklart at stafettpinnen går videre til Helsinki i år 2020. Også påfølgende gang ble avklart, år 2022 skal konferansen avholdes i Mariehamn, der det samme år feires at Åland har hatt selvstyre i 100 år.

Konferansen i sin helhet, sett med Frontrunners blikk, fra sin iPhone; mammarazzi

PS! Viktig med rett guide OG at alle hører

Å delta på Nordisk hovedstedskonferanse kan være så mangt. Alle møter med forskjellig innstilling og mange med hastverk i livet.

POP senteret. Middag med egenprodusert låt

Plutselig er vi sammen i samme rom og skal finne roen. Det blir mye informasjon og fine presentasjoner.

På vei mot Ekeberg

Så gis mulighetene for de ekte personlige opplevelsene som kultur-Oslo ønsker å dele med dere som deltok på konferansen

Ditt inntrykk og mening er viktig

Omvisningsmuligheter fra Sjøsiden

På vei til middag i Oslo Rådhus

Barnas eget sted – Biblio Tøyen for deg mellom 10 – 15 år. Vi måtte pent ta av oss i sokkelesten, og gå varsomt.

Frontrunner er et must

Nå kan du selv kjenne på: Ble jeg forundret?

Ble jeg inspirert?

Vi håper denne deltagelsen kan gjøre at du kan finne en bane gjennom ditt arbeid for å få frem at: Kultur er ikke selvskryt men et ønske om å dele noe med andre!

Takk for at akkurat du tok deg tid til å selv la deg i større eller mindre grad hengi til våre ønsker om å gjøre tanker og følelser hos mennesket til en mulighet!

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet

Ønsker du mer info?

Kontakt Kjersti Tubaas: + 47 92442884 eller kjersti.tubaas@kul.oslo.kommune.no / www.oslokommune.no Rapporten ble sammenstilt av konferansens prosjektleder Kjersti Tubaas, co-produsent og tolk Anna Aardalen samt frontrunner Agnethe Kristin Mikkelsen. Design og layout: Ellen Lorenzen. Foto: Anders Nybø, Anna Aardalen, Agnethe Kristin Mikkelsen og Kjersti Tubaas