OSV. bibliotek 978-82-691597-3-8
# 8: Bærekraft og sirkulasjon
OSV. bibliotek
Freuchen / Major / T enningen osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE 2019 – 24
# 8: Bærekraft og sirkulasjon
Hvilke forbindelser finnes det mellom kunst og miljø, verk og infrastruktur?
4
Vind er en flytende bølge av luft som beveger hit og dit uten stopp. 6
8
I I I I
I I I V
Sol LeWitt, Inc omplete Open Cube (1974) Charlotte Posenenske, Vierkantrohre Serie DW (1967–2007) Franz West, Rrose / Drama (2001) Aase Texmon Rygh, Møbius liggende (2013)
Kalde vinder er ubehagelige, varme vinder plagsomme, fuktige vinder usunne. 10
12
I I I I
I I I V
Robert Smithson, Monuments of Passaic (The Great Pipes Monument) (1967) René Magritte, Ceci n’est pas une pipe (1929) Martin Kippenberger, METRO-Net Transp ortabler Lüftungsschacht (1997) Ormen Lange-f eltet i Norskehavet
Kanskje vil de som kjenner navnet pĂĽ mange vinder bli overrasket over at vi i denne fremstillingen kun regner med ĂĽtte. 14
15
For en sü sterk luftstrøm dannes i vannrørene at den til og med sprenger seg vei gjennom stein hvis ikke vannet fra kilden ledes forsiktig og litt av gangen, og hvis ikke vinkler og kurver holdes sammen av surringer eller vekten av sandballast.
16
I I I I
I I I V
Dolmen ved Anta da Cerqueira, 4–3000 f. Kr. Richard Serra, Two Plate Prop (1986) Constant Nieuwenhuys, frontispis til New Babylon (1963) Fishli & Weiss, Rock on Top of Another Rock (2012)
Denne luften, som driver fukten overalt, skaper vind og luftstrømmer gjennom kraftige kast. Fukten føres med vindene fra kilder, elver, sumper og hav, før den samler seg og blir sugd opp av varmen fra morgensolen og ledes oppover til skyer. Disse skyene drives fram av luftstrømmene til de når fjellene og brytes opp som følge av veldige sammenstøt og vind. Skyene blir tunge og løser seg opp i regn som spres over jorden. 18
20
I Friedrich FrĂśbel, Spielgaben, bokillustrasjon fra 1888 I I Superstudio, Monument o Continuo (1970) I I I Crystal Palace (1851) I V Ă˜kernsenteret, Oslo V Buckminster Fuller, Ge odesic Dome (1952)
I de tidligste tider levde menneskene som ville dyr i skoger og huler og livnærte seg på frukter og bær. Så skjedde det en gang på et sted at mange tettstående trær ble rammet av uvær og vind, og da grenene gnisset mot hverandre brøt det ut brann. Flammene skremte menneskene som befant seg i nærheten og drev dem på flukt. Da ilden ble roligere nærmet de seg igjen og merket at varmen var behagelig for kroppen. De la på mer ved for å holde liv i flammene, tilkalte andre mennesker og viste dem med gester og fakter hvilken nytte man kunne ha av ilden.
22
23
Menneskene som hadde samlet seg på denne måten utstøtte ulike lyder, som de gjentok dag etter dag, slik at lydene etter hvert ble til ord som kunne brukes for å navngi tingene. Og snart hadde de et språk som tillot dem å snakke sammen og forstå hverandre.
24
I I I I I I I V V
Borekrone fra Ocean Viking, 1968 Franz West, Schlieren (2010) Arkimedes-krateret, 1967 Herbert Bayer, World Ge ographic Atlas (1953) 16 mm hull boret på Mars’ overflate i 2018 av NASAs romfartøy Curiosity
Derfor var det oppdagelsen av ilden som førte menneskene sammen, fikk dem til ü samhandle og bosette seg pü samme sted. 26
28
I Herbert Bayer, The Fundamentals of Exhibition Design (1939) I I Flerplankryss I I I Imago mundi, Babylon, 4–3000 f. Kr. I V Ouroboros-symboler V Clas Oldenburg (1966)
Og slik fortsatte de ü samle seg i stadig større antall. Fra naturens side hadde de den fordel overfor andre levende vesener at de ikke gikk foroverbøyd med ansiktet vendt mot jorden, men oppreist og med utsyn til stjernehimmelens herlighet. Ved hjelp av hendene kunne de enkelt lage det de ønsket, slik at de snart gikk i gang med byggingen av hytter og skur. 30
32
I I I I
I I I V
Pablo Picasso, Constellations drawing (1924) Andy Warhol, Dance Diagram (the Charlest on) (1962) Danel Liebeskind, Chamberworks (1983) Guy Debord, The Naked City (1957)
Først kommer valget av et veldig sunt sted.
34
35
Senere, for å tjene penger, satte en av nybyggerne opp en velutrustet salgsbod i nærheten av kilden siden vannet var så godt. På den måten tiltrakk han seg barbarene, som begynte å komme ned, en av gangen, og møte samfunnet. Slik oppga de sin rå og ville væremåte til fordel for greske skikker. Følgelig var det ikke fordi vannet innlot til løssluppenhet at det fikk sitt merkelige ry, men fordi barbarene ble mildere stemt gjennom sivilisasjonens sødme.
36
I I I I I I I V V
Sklie med form som Arkimedes’ skrue, Scientific American (1904) Anish Kapoor, ArcelorMittal Orbit (2012) Vladimir Tatlin, Monument t o the Third International (1919–20) Arkimedes’ skrue, fra en utgave av Vitruvius’ De architectura (1522) Athanasius Kircher, Turris Babel (1679)
Kanskje vil lesere av Arkimedes si at man det ikke kan foreta en nøyaktig nivellering ved hjelp av vann, siden han hevder at vannet ikke har en rett overflate men en sfÌrisk form og at dets sentrum befinner seg i jordens midte. 38
39
For når morgenbrisen blåser mot byen ved soloppgang fører den med seg tåke fra sumpområdene. Denne tåken er blandet med usunne og giftige åndedrag fra dyr som lever i sumpene. Vinden sprer åndedragene og fører dem inn i innbyggernes kropper, noe som gjør stedet usunt.
40
I I I I
I I I V
Oddvar I . N. Daren, Lars Paalgard and Terje Munthe, Kile (1985) Charles Ray, Plank Piece (1973) Bruce Nauman, Setting a go od c orner (2000) Marco Tirelli
Først slo de ned påler i bakken og flettet dem sammen ved hjelp av greiner og dekket dem med leire. Andre bygde vegger av tørre leirklumper og dekket dem med siv og blader for å stenge ute regnet og varmen. Da de oppdaget at slike tak ikke kunne motstå regnet og vinterstormene, bygde de skråtak som de dekket med leire for å lede bort vannet.
42
43
Når man etter disse prinsippene har avklart spørsmålet om den kommende byens sunnhet, og man har valgt et sted som er fruktbart og kan brødfø byen, med gode veier og nyttige elver eller havner som sikrer muligheten for tilførsler av oversjøiske varer, så skal fundamentene for tårn og murer legges. Grav ned til fast grunn dersom det er mulig, og derfra videre så dypt som størrelsen på det kommende byggverket krever.
44
I Fossile trilobittspor I I Hjulspor I I I Trafikkmaskin I V Veiovergang med bomberom (1955) V Louis Kahn, Plan for Midt own, Philadelphia (1952–53)
Da naturen ikke bare hadde forsynt menneskeslekten med sanser som hos andre levende vesener, men ogsĂĽ utrustet deres sinn med tankevirksomhet og forstand og gjort dem til herrer over alt som finnes i naturen, gikk de gradvis videre fra husbygging til andre kunstarter og vitenskaper, og gjennomgikk dermed utviklingen fra en vill og barbarisk tilstand til et sivilisert og fredfullt liv. 46
48
I Felle I I BĂĽrd Breivik (1970) I I I Aleksander Calder, Flamingo (1973) I V Martin Kippenberger, Untitled (1992) V Brekkstang
I dag har vi veggmalerier av misfostre heller enn trofaste gjengivelser av virkelige ting. I stedet for søyler maler man strå, i stedet for gavler og frontoner har vi innrammede fasader med volutter og sammenrullede blader, kandelabre som bærer oppe små temper og helligdommer, og på toppen av gavlene et utall tynne stilker som later til å ha slått rot i dem, der det mot all fornuft sitter små figurer. Iblant har disse stilkene blomster som det stikker halvfigurer opp av, noen med menneskehoder, andre med dyrehoder. 50
52
I Nancy Holt, Sun Tunnels (1973–76) I I Akvedukt ved Roquefort I I I Betongrør I V Rørpostsystem V 55 000 år gammel fløyte fra Divje Babe-utgravingene
Men slike ting eksisterer ikke, kan ikke eksistere og har aldri eksistert. Den nye smaken gjør seg i dag så gjeldende at det knapt finnes noen som lenger er i stand til å bedømme ekte kunstverk og verdsette dem slik de fortjener. For hvordan er det mulig at et strå kan holde oppe et tak, eller en kandelaber en fronton, eller at noe såpass spinkelt og bøyelig som et siv skal kunne bære en figur som sitter på toppen av det, eller at det fra røtter og stengler kan vokse både blomster og menneskeskikkelser?
54
56
I Babylonsk avløpssystem I I Matbeholdere i styrofoam I I I Joseph Beuys, Fettecke (1968) I V Fettberg i avløpsrør i New York V Michelangelo, The Atlas (1520–23)
Sannheten er at øyet ikke alltid gir et sannferdig inntrykk, men ofte leder sinnet til uriktige oppfatninger.
58
59 For jo høyere øyet sikter desto vanskeligere har det for å ta seg gjennom de tykke lagene med luft. Slik svekkes synet og kan ikke lenger gi sinnet en nøyaktig oppfatning av de virkelige dimensjonene.
60
I I I I
I I I V
Fragmenter av Forma Urbis Romae (203–221) Illustrasjon fra Andrea Palladio, I quattro libri dell’architettura (1570) Joseph Beuys, Das ist das Ende des 20. Jahrhunderts (1983) Gustave Brion, bokillustrasjon til Victor Hugos De elendige (1870)
[…] månen er en kule, der den ene halvparten lyser klart mens resten er mørk blå. 62
OSV. er et kunstprosjekt av Jan Freuchen, Jonas Høgli Major og Sigurd Tenningen. Prosjektet er utformet etter en invitasjon til å delta på osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE 2019–2024, kuratert av Eva González-Sancho Bodero and Per Gunnar Eeg-Tverbakk. OSV. består av en serie med pamfletter og en gradvis utviklende utstilling i en skulpturpaviljong på Økern i Oslo. Publikasjonene utgjør til sammen en fullstendig beskrivelse av kunstverkene i Oslos offentlige rom. www.oslobiennalen.no
OSV. # 8 Bærekraft og sirkulasjon 2019 © OSV. ISBN: 978-82-691597-3-8 All tekstfragmenter er oversatt fra Vitruvius’ De architectura libri decem, Berlin/New York: De Gruyter, 1912. Omslag og seriedesign: Andreas Töpfer Papir: Munken Lynx rough 120 Skrifttype: Grotesque MT Trykk: Steinmeier, Deiningen Printed in Germany Opplag: 1000