6
KULTUR
Hedret med journalistprisen
C Journalist Bernt Jakob Oksnes i Dagbladets Magasinet fikk i går Den store journalistprisen for reportasjen «Den Usynlige». Ideen fikk han da han leste en dødsannonse som var rykket inn «På vegne av venner». Tre måneder senere hadde Oksnes jobbet frem en ni sider lang reportasje om livet til ett enkelt menneske. – Denne reportasjen viser hvilken kraft som alltid vil finnes i det skrevne ord, sa redaktør Hans Kristian Amundsen i Nordlys da han overrakte prisen til Oksnes. Juryen fremhevet at Oksnes maktet å fortelle historien om Jan Erik Fosshaug på en respektfull og god måte. Prisen ble delt ut da Norsk Presseforbund feiret sitt 100årsjubileum i Operaen i Bjørvika. Prisen er på 100 000 kroner. (NTB)
Mer kultur
Kunstmuseene ANN CHRISTIANSEN KJERSTI NIPEN MARTIN GRAY SIGNE DONS (foto)
Bernt Jakob Oksnes ble hedret i Operaen i går. FOTO: BJØRN LANGSEM
og kulturkonsulent og konsertprodusent i Buskerud fylkeskommune. Han er utdannet musiker og musikkpedagog fra Østlandets Musikkonservatorium, og har tilleggsutdanning innen økonomi, administrasjon og ledelse fra BIs Senter for lederutdanning.
på side 30 og 31
Fellesskap Norsk Dusteforbund, som ble bestyrt av den uforutsigbare språk- og samfunnskritiker Fredrik Stabell, bød av og til på pusteøvelser. Vi skal ikke stile så høyt at vi vil forsøke oss i hans fotspor, men i dag kommer uansett en pusteøvelse i form av en pressemelding om en artikkel som ser interessant ut – tror vi: «Vaktbikkjen som ble selskapshund? AFI-forskerne Cathrine Egeland og Cecilie Basberg Neumann har nylig publisert artikkelen «Vaktbikkjen som ble selskapshund? En diskursanalyse av en hybrid organisasjon» i Nordiske Organisasjonsstudier basert på sin evaluering av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Artikkelen argumenterer for at ombudsinstitusjonen preges av en utfordrende hybriditet som kan forklares med at
kultur@aftenposten.no
Store, norske bedrifter har penger til kunstinnkjøp som offentlige museer bare kan drømme om.
C Selskapet blir en gigant i den norske bokhandlerbransjen, med totalt 178 butikker. Bokhandlerkjedene Libris og Norli får felles eierskap, men begge kjedene opprettholdes med tydelige profiler, ifølge Aschehoug. – Jeg har stor tro på at denne fusjonen vil bidra til å styrke både Libris og Norli, og at det nye selskapet vil være i stand til å sette agenda i bransjen i årene fremover, sier konsernsjef i NorgesGruppen, Sverre Leiro. Sammenslåingen er et resultat av at NorgesGruppen og Aschehoug & Co. har inngått avtale om å fusjonere de to selskapene Norli Gruppen og NorgesGruppen Bok og Papir. Selskapet blir eid med 51 prosent av Aschehoug og 49 prosent av NorgesGruppen, men partene er likeverdige. Kontorspar-kjeden og Thanke Engros inngår også i fusjonen. (NTB)
C Stiftelsen Det Norske Solistkor har ansatt Øystein Vidar Strand (41) som daglig leder i Solistkoret. Strand skal lede koret sammen med kunstnerisk leder Grete Pedersen. Øystein Vidar Strand er i dag kultursjef i Nes kommune i Akershus. Han har også vært administrerende direktør i Gamle Logen i Oslo,
Fredag 29. oktober 2010
C Bedrifter kjøper kunst for millioner
Libris og Norli slår seg sammen
Strand ny korleder
TIPS OSS:
Språket vårt
PER EGIL HEGGE
ombudet og dets virksomhet er kommet på diskursiv kollisjonskurs med den norske samhandlingsmodellen og det som kan kalles et statsfeministisk epistemisk fellesskap. Samtidig mangler ombudet et alternativt epistemisk fellesskap som kan gi dets virksomhet legitimitet og anerkjennelse blant relevante samfunnsaktører.» Så – trekk pusten. For ordens skyld: Epistemisk er et begrep fra filosofien og betyr det som angår den sikre viten. per.egil.hegge@aftenposten.no
Store selskaper som Statoil, DnB NOR, Telenor, Statkraft og Hydro har omfattende kunstsamlinger og egne innkjøpere som handler kunst til samlingene. For eksempel kjøpte Statkraft i fjor kunstverk for cirka 3,5 millioner kroner. Det er mer enn halvparten av hva hele Nasjonalmuseet kjøpte kunst for i fjor.
Referanseverk koster. Ved Nasjonalmuseet har innkjøpspotten de siste to årene ligget på det laveste nivået siden sammenslåingen i 2003. I fjor ble det kjøpt kunst for 6,7 millioner kroner, og beløpet ligger på samme nivå i år. – Vi har imidlertid anledning til å ta av andre midler, slik at vi i realiteten kan kjøpe inn for 11 millioner kroner, sier direktør Audun Eckhoff. Innkjøpsbudsjettene er ikke så romslige som han kunne ønske. – Særlige dyre, utenlandske kunstverk som vi ønsker som referanseverk, krever høyere summer enn vi disponerer, sier Eckhoff, som uansett er positiv til store bedrifters innkjøp av kunst. Avhengig av hjelp. Bergen Kunstmuseum har én million kroner til innkjøp i året, men samarbeider med blant andre Sparebankstiftelsen DnB NOR. – Det er virkelig avgjørende for at vi kan utvikle oss. De har midler til å kjøpe inn verker i en prisklasse vi ikke har. Vi er ikke i nærheten av de store aktørene, sier direktør Erlend Høyersten. I høst har museet fått et maleri av Lena Cronqvist, Mor og barn, kjøpt inn av stiftelsen. Høyersten kan ikke opplyse beløpet. – Men det tilsvarer mange av våre årsbudsjetter, sier Høyersten. Ny gullaldere. Direktøren mener det er bra, ikke minst for kunstnerne, at det finnes pengesterke aktører i markedet. – Problemet er ikke at store bedrifter kjøper kunst, men at norske museer har så lite å kjøpe for. Norsk samtidskunst er på god vei inn i en gullalder. Det er viktig at norske museer kan ta vare på denne kunsten for ettertiden, påpeker Høyersten. Trondheim Kunstmuseum kjøper inn kunst for cirka en halv million kroner i året, men ønsker seg minst det firedobbelte. Nordnorsk Kunstmuseum har satt av 800 000 kroner til innkjøp i år, men øker til 1,2 millioner kroner neste år. Direktør Knut Ljøgodt synes det i ut-
Hydro
Har siden 1905 samlet norsk moderne kunst. De siste årene har det ikke vært bevilget «nye» penger, men Hydro har solgt noen verk på auksjon og brukt noe av inntektene til å kjøpe nye kunstverk. Har i år kjøpt et verk av Mathias Faldbakken og en skulptur av Ida Ekblad. Det ble ikke foretatt innkjøp i fjor. Kunsten vises frem i Hydros lokaler, i møte- og oppholdsrom. Stilles også ut offentlig, sist på Henie Onstad Kunstsenter i 2008. Hydro er åpen for å låne ut verk til offentlige utstillinger.
Telenor
Budsjettet for kunstkjøp er ikke offentlig. Samlingen i Norge består av 2600 verk av internasjonal samtidskunst. Ca. 40 av dem er integrerte kunstverk (kan ikke flyttes). Telenor har ikke kjøpt kunst i år.
DnB NOR
Har ingen fast sum til kunstkjøp, men kjøper for å komplettere samlingen. Samlingen består av 12 000 verk fra 1822 frem til i dag. Har ikke foretatt større innkjøp i år. Samlingen brukes i DnB NORs lokaler både i og utenfor Norge. Endel verk lånes til utstillinger.
Norsk Tipping
Innkjøpsbudsjettet varierer opp til 200 000 kr fra år til år. Har i år kjøpt tre bilder av Ann Avranden for i alt 60 000 kroner.
Statkraft
Har ikke eget budsjett for kunstkjøp. Hvert enkelt kjøp blir behandlet av konsernledelsen. Ingen nye innkjøp i år. Brukte 3,5 mill kroner i fjor på bilder av Kurt Zwitters og Håkon Bleken, til kontoret i Brussel.
fakta gangspunktet er positivt at også næringslivet kjøper kunst. – Men de må være sitt ansvar bevisst. Hvis det blir for mange pengesterke aktører, kan prisene bli presset opp.
Ingen oversikt. Det er ingen oversikt over hvor mye kunst som totalt sett eies av næringslivet. – Men det er åpenbart at det er betydelig. Mange av dem driver også veldig profesjonell formidling av sin kunst, sier Øyvind Stålsett, fungerende direktør i Forum for kultur og næringsliv. Her har man det siste året hatt et prosjekt der hensikten har vært å stimulere bedrifter i Norge til å se mulighetene i å kjøpe kunst, både i et samlerperspektiv, men også i et HR-perspektiv. – Kan det være prisdrivende og ødeleggende for museene når rike bedrifter kjøper kunst? – Det har jeg vel aldri hørt noen som har hevdet, og jeg tror personlig ikke det. Dette er et marked, og prinsippet om tilbud og etterspørsel fungerer jo også her til en viss grad. Og når de store bedriftene kjøper inn kunst, sørger de for i størst mulig grad å
vite hva de gjør hva gjelder pris, sier han.
Rivalisering. Johan Fredrik Urnes mener derimot at det foregår et kulturelt rustningskappløp. – Det er en rivalisering mellom politisk og økonomisk makt i kunstmarkedet, mener høyskolelektoren og forfatteren av boken Kunst i storforetakenes tid. Han sammenligner de store selskapenes etablering av kulturell kapital, gjennom store kunstsamlinger, stipender og stiftelse av kunst- og kulturpriser, med hvordan nasjonalstaten i sin tid etablerte nasjonale museer og støtteordninger for nasjonens kunstliv. – Da de moderne nasjonalstatene ble etablert, var kunsten et viktig tegn på nasjonens felles kultur, og et verktøy for legitimitet. Den offentlige kunsten befestet en aksept for nasjonalstatens dominans. Siden slutten av 1980-tallet ser vi at de store foretakene bygger opp samme form for kulturell kapital over hele verden. De etablerer legitimeringssymboler, mener Urnes. kjersti.nipen@aftenposten.no ann.christiansen@aftenposten.no
«Siden slutten av 1980-tallet ser vi at de store foretakene bygger opp samme form for kulturell kapital over hele verden»
Johan Fredrik Urnes, høyskolelektor