2
BERGENS TIDENDE SØNDAG 12. DESEMBER 2010
kultur og medier
Nyhetsleder kultur Guro Istad tlf. 55 21 45 72 – epost: kultur@bt.no
Profilerer bedriften med utsmyk
TELENOR-SATSING: Gunilla Bandolins kunstverk pryder Telenor-bygget på Kokstad. Markedsføring av bedriften er en av hovedmotivene for Telenors aktivitet på kunstmarkedet. ARKIVFOTO: ROAR CHRISTIANSEN
■ En av fem virksomheter
investerer i kunst Kunstkjøp er godt for mer enn å pynte opp på arbeidsplassen. Profesjonelle samlere mener det er en smart måte å markedsføre bedriften på. TONJE AURSLAND TOR HØVIK (foto) tonje.aursland@bt.no
Christen Sveaas, Stein Erik Hagen og Petter Stordalen er alle beinharde forretningsmenn. Men de investerer også en hel del i kunst, noe de også liker å fremheve. Kunstkjøp gir ikke bare signal om god økonomi, dannelse og smak, investeringene kan også benyttes aktivt til å profilere en hel virksomhet. En ny undersøkelse som Perduco har utført på oppdag fra Forum for Kultur og Næringsliv viser at én av fem bedrifter har kjøpt kunst de siste tre årene. – Det høres mye ut. Det er positive tall dersom det skaper en videre interesse blant de ansatte og bedriftens kundegruppe, sier Aslak Høyersten. Han er daglig leder for VISP, et kompetansesenter som arbeider for å bedre vilkårene for produksjon og formidling av visuell kunst i Hordaland.
tredje bedrift investert i kunst de siste ti årene, mens Hordaland ligger omtrent på landsgjennomsnittet sammen med hovedstaden. Grieg Group er en av de største investorene i Bergen. Grieg-samlingen er på ca. 300 kunstverk og flere av disse henger i GriegGaarden. – Vår samling gjenspeiler det jeg til ethvert tidspunkt har likt, sier Per Grieg sr. Han har selv stått for innkjøpene og karakteriserer samlingen som «trygg», i den forstand at det er lite moderne kunst representert i den.
De største kjøper mest Undersøkelsen fra Forum for Kultur og Næringsliv viser at det er de større bedriftene med over hundre ansatte som kjøper mest kunst. Hotell- og restaurantbransjen er mest aktiv. Motivet for kunstkjøpene er først og fremst å skape trivsel, ikke for å gjøre gode investeringer eller for å styrke bedriftens image eller rykte, PER GRIEG SR. ifølge undersøkelsen. Per Grieg sr. oppgir imidlertid flere av disse motivene for sin samlervirksomhet. – Det er ingen tvil om at kunstsamlingen har økt selvbevisstheten til medarbeiderne, sier han. Til nå har ikke Grieg-samlingen vært tilgjengelig for publikum. Men når det nye kulturhuset Oseana åpner i Os til sommeren, vil alle kunne se hvilke prioriteringer han har gjort gjennom tiår. – Å samle kunst har ikke vært den beste «businessen», men det er desidert den mest interessante jeg har gjort, sier Per Grieg sr.
Vår samling gjenspeiler det jeg til ethvert tidspunkt har likt
Grieg-samlingen Hvor mye disse bedriftene har investert i kroner og øre, sier ikke undersøkelsen noe om. Tallene er imidlertid relativt stabile. En tilsvarende undersøkelse utført i fjor, viste at 20 prosent av bedriftene hadde investert i kunst i løpet av de siste ti årene. På toppen av listen ligger nabofylket Rogaland. Her har hver
Kunst som merkevare Telenor er en av landets største
NYE TIDER NÅ: Mellom tysk industridesign hos Kverneland Bil henger norsk ekspresjonisme, her signert Kjell Pahr-Iversen. Ford-forhandleren GRIEG-SATSING: – Å samle kunst har ikke vært den beste «businessen», men det er desidert den mest interessante jeg har gjort, sier Per Grieg sr. I korridorene i Grieg-Gaarden henger blant annet bilder av Frida Rusti og Christian Krohg. FOTO: SEAN MELING MURRAY
kultur og medier
BERGENS TIDENDE SØNDAG 12. DESEMBER 2010
3
bt.no/bergenpuls: Les mer om kulturnyheter, film, musikk, litteratur, spill, tv, scene og utstilling
Regjeringen ville øke kunstsalget
kninger
I 2007 nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe som skulle arbeide for å øke innkjøp av samtidskunst i næringslivet. Så kom finanskrisen. I 2007 var den totale omsetningen av kunst i Norge på nesten 557 millioner kroner. Regjeringen satte da ned et utvalg som skulle stimulere bedriftene til å kjøpe mer samtidskunst. To år etter, i 2009, hadde det totale kunstsalget falt til 488 millioner kroner. Arbeidsgruppen foreslo blant annet følgende: ■ Mobilisere dagspressen til å skrive mer om kunst. ■ Øke kompetansen om hvordan en kjøper kunst. ■ Utvikle et nettgalleri. ■ Etablere en årlig kunstmesse. ■ Innføre skattefradrag ved kunstkjøp.
Kunststafett Forum for Kultur og Næringsliv fikk oppgaven med å sette noen av disse forslagene ut i livet. Senior prosjektleder Margit Klingen Daams sitter nå å fullfører sluttrapporten. – Vi har blant annet laget heftet «Kunst på jobb», en håndbok for bedrifter som ønsker å gå til innkjøp av kunst, forteller hun. Heftet er distribuert til 3900 bedrifter og personer rundt om i landet. I tillegg har Forum for Kultur og Næringsliv fått i gang et samarbeid med Ukeavisen Ledelse, der det siden desember 2009 har pågått en kunststafett. – Her blir ansatte i bedrifter intervjuet om deres favorittkunstverk. Målet med stafetten er å bevisstgjøre kunstens
positive effekt på arbeidsplassen. Alt i alt er det vel publisert ca. 40 saker, sier Daams. Det er også blitt arrangert kurs for kunstsamlere i samarbeid med Blomqvist Kunsthandel. Det ble også opprettet en pris som i 2009 gikk til Kverneland bil i Stavanger. Eierne har sørget for at det i dag henger malerier av Håkon Gullvåg og Kjell Nupen mellom bilene som er til salgs hos Kverneland i Fjøsangerveien i Bergen.
Skattefradrag for kunst – Hva med skattefradrag på kunstkjøp? – Det er ett av forslagene vi har gått bort fra. Vi ser derimot med større interesse på ordningen «own art» som er innført i Storbritannia. Staten betaler her rentene for kunstlån fra 100 til 2000 pund. Dette ligger imidlertid litt lenger frem i tid. – Summa summarum, har forslagene fra utvalget og deres iverksettelse av noen av disse, ført til at bedrifter faktisk kjøper mer samtidskunst? – Det tar tid å påvirke markedet gjennom tiltak som dette, men vi har fått meget positive tilbakemeldinger på at de forskjellige aktivitetene er virkningsfulle. – Men det totale kunstsalget har falt i løpet av denne perioden. Hvordan forklarer du det? – Dette er vanskelig å svare på, men en helt ny undersøkelse viser at 19 prosent av bedriftene har kjøpt inn kunst på til arbeidsplassen i løpet av de siste tre årene. Tallene holder seg med andre ord stabile og det viser at en stor del av Bedrifts-Norge fokuserer på investering i norsk samtidskunst.
2 av 3 kunstnere har hatt oppdrag fra næringslivet
viser også frem kunstnere som Håkon Gullvåg og Kjell Nupen.
private samlere av kunst. I motsetning til Grieg, investerer de i norsk og internasjonal samtidskunst. Samlingen er i dag på ca. 1600 verk av rundt 450 ulike kunstnere. Markedsføring av bedriften er en av hovedmotivene for Telenors aktivitet på kunstmarkedet. – Jeg tror ikke Telenor selger flere mobiltelefoner fordi vi investerer i kunst. Det er ikke kjernevirksomheten som profileres, men det viser at bedriften tenker kvalitet i alle ledd, sier Anne Wiland, som er leder for Telenors kunstsatsing. Tidligere denne uken holdt hun foredrag i regi av Bergens Næringsråd. – Dersom vi foretar kontroversielle kunstkjøp, signaliserer det at bedriften tør å satse på for eksempel mobiltelefoni i fattige
land. Våre konservative kunstkjøp signaliserer stabilitet, sier hun. Ifølge Wiland handler mange bedrifter i det samme norske kunstmarkedet og benytter de samme rådgiverne. Hun mener bedriftene har fått et økt fokus på hva de vil ha i kunstsamlingene sine og hvorfor. – Ambisjonen vår er å ha en samling på et internasjonalt høyt nivå. Fordi Telenor er et internasjonalt selskap, opererer også vi på den internasjonale kunstscenen, forteller Wiland.
STORE KUNSTSAMLERE: DnB Sparebankstiftelsen Astrup Fearnley Museet Statoil Hydro Telenor Storebrand Nordea Canica (Stein Erik Hagen) Kistefos (Christen Sveaas) MINDRE KUNSTSAMLERE: Kongehuset Erling Neby Gjensidige Kommunal Landspensjonskasse Per Grieg Sr. Rolf A. Hoff Christian Ringnes Christian Bjelland Petter Stordalen Per Grieg sr.
66 prosent av kunstnerne har erfaring med kunstneriske- eller kulturelle oppdrag for private bedrifter, viser den nye undersøkelsen som Perduco Kultur har utført. 76 prosent av skuespillerne, 80 prosent av musikerne og 55 prosent blant kunsthåndverkere og billedkunstnere har hatt oppdrag for næringslivet. Når det gjelder type oppdrag har skuespillere først og fremst erfaring med underholdning, kreative prosesser og reklame. Også musikere har hovedsakelig erfaring med underholdning og kreative prosesser i tillegg til å være musikkfaglige konsulenter. Kunsthåndverkere og billedkunstnere har ikke uventet mest erfaring med utsmykningsoppdrag, men gjennomfører også foredrag, konsulentoppdrag og workshops.
Husk å bruke BTkortet BTkortet sendes til alle privatpersoner som har betalt abonnementet og/eller har vært 7-dagersabonnent i minst 6 måneder.