8
Tirsdag 16. mars 2010
DEBATT
«Derfor er det heller et spørsmål om videreutvikle innholdet i tiltakssonen og sette det inn i Nordområdesatsingen, som har vært Stoltenberg-regjeringens credo.»
FINNMARK DAGBLAD
1970
1990
Nye produkter dukker stadig opp i Alta – noen blir suksesser og andre er mer ordinær. Ingeniør Eilif Emaus har konstruert og fått mønsterbeskyttet ei vedlikeholdsfri utetrapp i glassfiber med varmekabel. I tillegg er det mønsterbeskyttet en snøscooterslede som også kan brukes som båt og tilhenger.
Norskeksamen eller krigsrett! 40 elever ved videregående skoler i Alta hoppet i stolen da de tirsdag og onsdag fikk brev fra Krigskommisariatet. De var innkalt til sesjon samme dag de skulle opp til avsluttende norskeksamen. Forsvaret innrømmer at dette er en generaltabbe og har utsatt sesjonen.
Mandag 16. mars
Fredag 16. mars
20 år med tiltakssonen ■ Det har gått 20 år siden Anders Aune fikk loset tiltakssonen for NordTroms og Finnmark igjennom i Stortinget. Det startet i 1988 med konkurser i fiskeindustrien og endte med at Aune sendte en melding til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland, der han ba om omgående tiltak for å berge industrien i hjemfylket. «Det er med beklagelse jeg sier det. Men å være i Finnmark i dag er som å sitte i en båt, hvor de styrende verken har kart, kompass, radar eller ekkolodd, og at de i tillegg både er blinde og døve», skrev han. ■ Det endte med at Aune, etter 50 års Ap-medlemskap, meldte seg ut. Det var starten for Aune-lista, som ble til i kjølvannet Folkeaksjonen Framtid for Finnmark. Da valgresultatet forelå, hadde Aune fått en oppslutning på 21,5 prosent og et klart mandat fra Finnmark. Tiltakssonen ble etablert i 1990 som følge av år med en negativ utvikling i nord, både i forhold til folketall og næringsliv. Mens arbeidsgivere har fritak for arbeidsgiveravgift, har innbyggerne nedskriving av studielån, fritak for el-avgift, lavere personbeskatning og finnmarkstillegg gjennom økt barnetrygd. ■ Undersøkelser som har vært gjort, viser at disse virkemidlene har virket positivt inn på utviklingen i Finnmark og Nord-Troms. Vi vil imidlertid advare mot å vanne ut ordningen, slik mange politikere i andre deler av landet, ønsker. Under kuldeperioden i vinter kom kravet om fritak av elavgift, og fra før har vi hatt en lang debatt om fritak for arbeidsgiveravgift i flere områder av landet. Summen kan fort bli at ordningene som kom med tiltakssonen, blir verdiløse. Da har vi rykket tilbake til start. ■ I tillegg ser vi en annen utfordring. Fritaket for arbeidsgiveravgiften var et viktig argument for at flere selskap valgte å etablere seg i nord. Nå ser vi at flere har valgt å flagge ut til andre land. Et eksempel er Mirror Accounting, som i fjor la ned regnskapssenteret sitt i Hammerfest. ■ Det er et uttalt mål fra Regjeringen at Finnmark og Nord-Troms skal være en attraktiv region å bo i, arbeide og drive næringsvirksomhet i. Derfor er det heller et spørsmål om videreutvikle innholdet i tiltakssonen og sette det inn i Nordområdesatsingen, som har vært Stoltenberg-regjeringens credo.
Nei til friere ■ «Halve Nesseby» jobber i kommunen. Fylkets minste kommune er på topp nå det gjelder antall ansatte i forhold til antall innbyggere. Hvert kommunale årsverk betjener 7,8 innbyggere. ■ Kommunesammenslåing er imidlertid ikke noe alternativ for ordføreren fordi tilbudet kan bli svekket. Det kan i hvert fall umulig bli bedre.
Pulverisering
Ansvarlig redaktør: Eirik Palm Redaktør: Svein G. Jørstad Adm. dir.: Ola Finseth UTGITT AV AS FINNMARK DAGBLAD Pb. 293, 9615 Hammerfest Besøksadresse: Salsgata 16, Hammerfest Sentralbord: 78 42 86 00 - Faks redaksjon 78 42 86 39
Finnmark Dagblad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med ansvarlig redaktør eller redaktør. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presse-forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, 3. etg. Postboks 46, Sentrum, 0101 Oslo - Telefon: 22 40 50 40. Fax 22 40 50 55
Hermetikken Næringshage i Vadsø, spesielt for etablering av kulturarbeidsplasser.
Kulturnæring Av siviløkonom og gründer Anne Jorun Kjær
Alle som bor i Finnmark har mye unik kunnskap, som man kanskje ikke er bevisst selv. Vi har spesialkunnskap for å overleve ekstreme omgivelser. Vi må også ha mangfoldskunnskap, siden det ofte ikke er spesialisthjelp å få lokalt. Markedene er små, og vi som driver næring må ha flere ben å bygge på. Alle som driver med en ting de er gode på, har også slik kunnskap de kanskje ikke er bevisst at de har. Dette gjelder også utøvere av kulturnæring, verdens raskest voksende næring. Fremsynte politikere i Finnmark, med Fylkesordfører Helga Pedersen i spissen, definerte for mange år siden et mål om 500 kulturarbeidsplasser i fylket innen 2014. De avsatte til og med en stor pott av fellesskapets midler for å oppnå det. Dessverre ble de forledet av såkalte «fagfolk» som ikke hadde den nødvendige respekten for andres kunnskap. «Fagfolkene» hadde dessuten ikke gjort hjemmeleksen sin. Origo Kultur som skulle forvalte fellesskapets kulturnæringsmidler, krevde 10 % avkastning for å investere. For kulturnæring er det et svært ambisiøst krav. Adm.dir. i forlagskonsernet Gyldendal ASA jublet da han i år la fram tidenes beste resultat – på 9,6 %. Gyldendal har eksistert som norsk forlag siden 1925, og har i
«Origo Kulturs representant latterliggjorde både deltakerne og representantene fra departementet, da han sa de ikke var kommersielle nok.» tiår vært på børs, eid av finansmagnater som Erik Must og Trygve Hegnar. Fra gründere i Finnmark krever Origo Kultur 10 % som mål innen få år. Det er ikke rart at Origo ikke har funnet mange bedrifter å investere i. Sommeren 2008 var det et seminar i Vadsø om hva som skal til for å lykkes med kulturnæring. Origo Kulturs representant latterliggjorde både deltakerne og representantene fra departementet, da han sa de ikke var kommersielle nok. Det som skal til for å lykkes med kulturnæring handler ikke om å kunne lese regnskaper eller sette opp fancy budsjetter og urealistiske måltall. Utøverne av kulturnæring trenger oftest mest hjelp til å fokusere på sin kjernevirksomhet og til å organisere salg og markedsføring på en god måte. Kulturnæringenes regnskaper er relativt enkle, og en seriøs utøver skaffer seg enkelt kontroll over disse. Det som skal til er noen som ser helheten og som kan bidra med det vi ikke får her i
Nord: finansiering og hjelp til å komme i gang. Bankene gir ikke engang lån til bolighus, langt mindre til utradisjonell næring, og politikerne vet dette. Tross vanskelig finansiering vokser kulturnæringen I Finnmark. Tenk hva fylkets midler kunne skapt av arbeidsplasser dersom de var forvaltet av noen som forsto og respekterte kulturnæringenes egenart. Hittil har fylkets kultunæringsmidler har skapt flest kontorarbeidsplasser i pressområdet Alta. Origo Kultur krever at de som støttes er fokusert på mål. Selv er de langt fra å ha skapt de resultatene av fellesskapets midler som de påtok seg å gjøre.
ANNE JORUN KJÆR bor i Berlevåg. ■ Hun er siviløkonom og har vært markedsdirektør i Dagbladet og markedssjef i Bokklubbene (Nye Bøker og Krim og Spenning). Siden 1995 har hun drevet eget firma innen strategiutvikling og markedsorientering. ■ Hun har hatt flere store bedrifter innen kulturnæring på kundelisten. Hun er i dag nestleder i styrene i forlagene Det Norske Samlaget og Davvi Girji, og hun er utnevnt av Kulturdept til styret I Preus Museum, Norges nasjonale museum for fotografi. ■ Siden 2004 har hun bodd i Finnmark. Hun investerer nå i Villa Borealis i Berlevåg til kurs og konferansesenter.