Plan- og designkonkurranse for ny svømmehall i Kvinesdal kommune
LØFTET Plasseringen av svømmehalltomten ved gangbroens vestre brohode er i seg selv et vikƟg byplanmessig grep. Torget på ”bysiden” vil bli revitalisert, og gangbroen som i flere år har vært et vikƟg Ɵlskudd Ɵl sentrum, vil for alvor komme i funksjon – både som miljøskapende gangforbindelse og signal i sentrum.
A IN KV
GT LA N A PL IG L BO
DH RÅ
US
Mye av denne kvaliteten ligger allerede i oppgavesƟllingen, og vi må nå spørre oss hvordan denne muligheten best kan utnyƩes. Er ikke deƩe nødt Ɵl å bli bra? …på den fineste tomten i sentrum? Noen vil kanskje tenke deƩe, men vi tror dessverre ikke at det er slik. Sjelden i en byggeoppgave ser man en så nådeløs, og kanskje truende sammenheng mellom de ulike faktorene i en byggesak: Økonomi, byggeteknikk, arkitektur og bykvalitet - svikter det ene leddet kan resten av prosjektet leƩ falle sammen, og man har mistet en mulighet som kanskje aldri vil komme Ɵlbake. La oss ta tyren ved hornene: -
-
P
RG TO
ET
-
-
72 millioner for en svømmehall av denne størrelse er et trangt budsjeƩ, nesten uanseƩ hvilke Ɵlsvarende prosjekter man sammenligner det med. Tomten med en flomgrense på inngangnivå er unektelig en byggeteknisk uƞordring som ikke i første omgang påkaller de rimeligste løsningene. Ønsket om et signalbygg i sentrum er forståelig, og denne tomten fortjener virkelig fremragende arkitektur, men vi må være åpne nok Ɵl si at signalbyggkvaliteter sjelden trekker tallene nedover i byggeregnskapet. Og Ɵl sluƩ: Plasseringen av svømmehallen er god, men vi vet også at deƩe kan være et følsomt område - det er aƩraksjoner på mer sentrale og befolkete tomter enn denne som har bukket under i mangel på besøkende og brukere.
Vi mener likevel at det er mulig å få full uƩelling på alle de fire punktene ovenfor. Her er vår idé:
G IN ER RK PA
KVINESDAL VGS
ARKITEKTONISK HOVEDGREP Svømmehallen er lagt nærmest mulig broen med hovedinngang mot plassen og parken. Man ledes naturlig inn langs fasaden enten man kommer fra bysiden eller vesƞra. Den nesten 30 meter brede vesƟbylen åpner seg mot syd.
LL HA ME ØM SV
NG GA
FO
R
A PL
SS
C.
BR
O
Bygningen er foreslåƩ i to etasjer der begge plan ligger over terreng og flomgrense (c +8,2). Hele badeavdelingen ligger i 2. etasje, mens vesƟbyle og tekniske rom ligger nede på terrrengnivå. VesƟbylen ligger som et dobbelthøyt rom mot plassen og forbinder de to etasjene. Nærmest elven og sentrum ligger kafé med uteservering - i vest den store trappen som fører opp Ɵl badeetasjen. Sammenlignet med en helt eller delvis nedsenket underetasje (som antydet i konkurranseprogrammet) har denne organiseringen store fordeler både med hensyn Ɵl byggeteknikk, byggeƟd, risiko, økonomi og driŌ. Vi mener også at denne løsningen har et suverent arkitektonisk potensiale - både ved at svømmehallen får vidt utsyn over elva og parken, og ved at bygningsvolumet får en størrelse som tar del i det store landskapsrommet i sentrum. Her vil takkonstruksjonens zink-tekkede og karakterisƟske profil spille sammen med stålbroens fagverk.
+8
Foreløpige esƟmater viser at en løsning over terreng er 10-12 mill. rimeligere enn en Ɵlsvarende nedsenket løsning. Vi vil komme Ɵlbake Ɵl deƩe.
PERSONALE
N RE LE PP SU DE ER RK PA G IN
T RE FA K R PA
PUBLIKUM
KONSTRUKSJONER OG MATERIALBRUK Bygget foreslås uƞørt uten kjeller, noe som vil forkorte byggeƟden betydelig, og dermed redusere kostnadene. SamƟdig reduserer man risikoen for flom i byggegropa og unngår kompliserte og kostbare løsninger som forankring Ɵl łell eller ballasƞundamenter (på grunn av oppdriŌ). Man slipper spuntvegger i byggefasen, samt graving og borƩransportering av masser. Kjellerveggene måƩe ha bliƩ prosjektert for jord- og vanntrykk (vannteƩ), noe som ville kreve mer betong og betydelig øket armeringsbehov. BortseƩ fra tak, søyler og veggskiver i limtre, uƞøres bærekonstruksjonen hovedsakelig i plasstøpt betong og består av plate på grunn og bærende betongvegger med tykkelse 20-30cm.
Situasjonsplan 1:500
LØFTET
Takkonstruksjonen bæres av 30x30cm limtresøyler. I badehallens langvegger former søylene trekanter som gir stor staƟsk sƟvhet. Mellom søylene har man felter med 10cm massive treelementer, glass og lydabsorbenter. Treplatene i taket har en tykkelse på 26cm og danner en sikk-sakk-formet platekonstruksjon for å oppnå sƟvhet og bæreevne. Platene bygges opp av langsgående limtrebjelker på 20m, tversniƩ på 26x60cm og med langsgående not og łær. I Ɵllegg legges det for hver tredje meter tversgående stag som spennes opp og trekker bjelkene sammen Ɵl sƟve tverrspente skiver. Det zik-zak-formete taket, søyler og veggfelter er foreløpig kostnadskalkulert Ɵl 8, 4mill. ekskl. mva., ferdig montert. Trekonstruksjonen vil kunne være et egnet utviklingsprosjekt i samarbeid med Agder Wood. Den avlange garderobeavdelingen i to etasjer er delvis plasstøpt og delvis oppmurt med vegger av leƩklinker e.l.. Tak og etasjeskillere er tenkt av prefabrikkerte dekke-elementer (leca-plank eller hulldekker.) Gulv og vegger kles med egnete overflatematerialer som keramiske fliser (dusjer), treverk (badstue), polyester (steambadstue) osv.. Alle konstruksjoner i betong, murverk og limtre er utvendig isolert. YƩervange i betjeningsfløy og sokkel kledd med murverk av standard betongstein (Nopsa e.l.) eller tynne prefabelementer i betong. Zik-zaktaket tekkes med Ɵtansink, mens det flate taket over betjeningsfløyen dekkes med sedum/sukkulentvegetasjon. Arkitektonisk seƩ har svømmehallens konstruksjon et enkelt, men spesielt materialkonsept. Det store gulvet i bassengavdelingen er vist som et sammenhengende ”landskap” av rusƞriƩ stål. Det er altså ikke bare bassengene som er tenkt i stål, men også det Ɵlstøtende gulvet. Stupetårn, sklie, startklosser osv. vokser opp av gulvet som skulpturelle former. Denne uƞormingen vil gi et uhyre enkelt og sammenhengende esteƟsk utrykk. Ståloverflatene kan ved preging eller ulike typer overflatebehandling gis nødvendig sklisikring og andre tekniske eller funksjonelle egenskaper.
Over ”stål-landskapet” sƟlles den enkle, men like spesielle trekonstruksjonen. Tak, vegger og bærekonstruksjon dannes her av store limtreplater som er sammenføyet Ɵl et sƟvt og selvbærende skall - som en treskammel eller en stor heƩe av treverk.
idreƩsbassenget seƩ fra garderobe velvære/ terapiavdeling
PLANLØSNING Bygningen har en enkel og rasjonell planløsning som samƟdig undeerstreker de verdifulle kvalitetene på tomten. De enkelte romsoner er giƩ en spesiell karakter: VesƟbylen mot plassen og parken, badene mot elven og garderobeavdeling og personalrom mot vest. VESTIBYLEN VesƟbylen som vender mot torget har en sentralt plassert betjeningsdisk på ca 15 m som vil ha kapasitet for både kaféservering, billeƩsalg, informasjon, småsalg o.l.. I rolige perioder kan vesƟbylen betjenes av en person. Foruten et nærlager ved disken har betjeningsarealet direkte adkomst Ɵl øvrige personal- og betjeningsrom mot vest. Langs den åpne glassfasaden mot torget er det vist en kafé med 8-12 bord, mens det i hjørnet mot broen er vist et eget gruppe-/møterom. Grupperommet har lavere takhøyde og kan både skjermes av eller åpnes mot resten av kaféarealet. På fine sommerdager kan sydfasaden åpnes for uteservering på plassen. I vesƟbylens vestre del fører en generøs trapp opp Ɵl badeetasjen. Her ligger også heisen, samt en Ɵlbaketrukket toaleƩavdeling. ToaleƩene kan stenges av mot svømmehallen når denne er stengt og vil da fungere som et universelt uƞormet toaleƩ for forplass og park (med adkomst fra utsiden) PERSONALROM Videre bakover mot vest ligger øvrige personalrom med personalinngang, skiŌegarderober, pauserom, wc og personaltrapp Ɵl bassengetasjen. Her ligger også rom for kildesortering, avfall og lager, samt teknisk hovedatkomst med kjøreport. FYSIOTERAPI E.L. I første etasjes hjørne mot nord-vest er det saƩ av ca 125m2 Ɵl utadreƩet nærings- eller terapivirksomhet. Ved behov kan denne avdelingen utvides med 50-100m2 mot vest og nord. Arealet står i direkte trappe- og heisforbindelse med terapi- og velværeavdelingen ovenfor.
SniƩ A-A 1:200/ 1:400
LØFTET
TEKNISKE ROM Hele arealet under bassengene er saƩ av for tekniske installasjoner ƟlknyƩet svømmehallen. Plantegningen i 1:200 viser en prinsipiell disposisjon av deƩe arealet, mens sirkulasjon og virkemåte fremgår av diagrammer under kapitlet om teknikk og driŌ. I hovedsak er alle installasjoner, tanker, filtre for vannbehandling samlet under bassengene, mens teknisk rom for luŌbehandling ligger under publikumsgarderobene. Langs fasaden mot øst ligger, foruten tekniske anlegg for småbassengene, en smal sone med plass for div. teknikkog driŌsrelaterte funksjoner som SD-anlegg, automaƟkk, klorproduksjon og mindre lagerrom. I denne sonen inngår også trappen fra svømmehallen Ɵl terreng, samt mulighet for en overdekket nisje mot parkdraget på utsiden. PUBLIKUMSFORDELING I HOVEDETASJEN Oppe i hovedetasjen samles trapp og heis ved et åpent galleri som vender ut mot vesƟbylen, forplassen og parken. En lang adkomstgang med glass fra gulv Ɵl tak fører Ɵl garderober og videre inn Ɵl terapiavdeling. Fra galleriet mot øst er det publikumsadkomst Ɵl svømmehall og tribuner. Ved denne inngangen ligger også en liten info- og kontrolldisk som står i forbindelse med personalavdelingen nede. PUBLIKUMSGARDEROBER Garderobene er organisert i svømmehallens lengderetning, med tørr sone mot vest og våt sone mot øst. I Ɵllegg Ɵl de vanlige garderobeplassene er det vist skiŌebås for funksjonshemmede og hc-wc. I den våte sonen mot bassengene ligger felles badstue, dusjer og wc. En verƟkal avtrekkssjakt fører Ɵl teknisk rom i 1. etasje. Lengst nord, i enden av den lange glassgangen, ligger en egen garderobe for funksjonshemmede med egen adkomst Ɵl terapibad. Avdelingen har trapp- og heisforbindelse Ɵl 1. etg. (fysioterapi) BASENGOMRÅDET Selve svømmehallen er delt i to sone. I hovedhallen ligger 25m-basseng med stupetårn, sklier og barnebasseng. Rommet har en storslagen utsikt mot elven og parken. Fra en friƩstående vaktkiosk i buet glass kan man overvåke startlinjen og bassenget generelt, uten problemer med lysrefleksjonser fra vinder etc..
30-50˚C
34˚C
Svømmehallen seƩ fra elvebredden i sentrum
10˚C 38˚C 27˚C 34˚C 70-90˚C 27˚C 30˚C 20˚C Mot nord ligger terapi-/velværeavdeling, med varmtvannsbasseng, boblebad, kaldkulp og steambadstue. Denne avdelingen kan lukkes av som sƟllesone. UNIVERSELL UTFORMING Prosjektet er generelt ƟlreƩelagt for universell Ɵlgjengelighet og bruk. Utendørs har gangsƟen på nordog østsiden sƟgning <1:20. PublikumstoaleƩ rund hjørnet fra hovedinngangen er ƟlreƩelagt for rullestolbrukere. Innendørs er det heisforbindelse nær hovedtrappen. Det er også vist mulig heisforbindelse mellom fysioterapi og terapibad, men denne heisen kan evt. monteres senere. Garderober og bassengområdet er også ƟlreƩelagt for funksjonshemmede med bl.a. egne dusjer, skiŌegarderober og rampe i terapibasseng. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Både når det gjelder valg av teknisk utstyr og ruƟner for friŌ og bedlikehold bør det legges opp Ɵl koordinasjon med andre svømmehaller og badeanlegg i landsdelen. DriŌ og vedlikehold av tekniske anlegg er behandlet i avsniƩ om konstruksjon og planløsning der det spesielt er påpekt fordelene ved på legge den tekniske etasjen på bakkeplan, over flomgrensen.
SniƩ A-A målestokk 1:200/1:400
LØFTET
AREALER OG AVVIK Bygningen har et samlet areal på 2.517 m2 BRA inkl. de viste arealer for fysioterapi i 1. etg.. Det er da ikke regnet dobbelt areal for ves bylen. Arealet fordeler seg med 1.322 m2 i 1. etasje og 1.195 m2 i 2. etasje. Se også plantegninger for ne oarealer i de enkelte rom. Det er foreslå en mindre justering av byggets plassering i . formålsgrensen, men utkastet er ikke avhengig av en slik justering. Inngangsfasaden mot syd foreslås lagt ca 2,5m lenger mot plassen og 3m nærmere elven enn angi grense. Vi mener de e gir en bedre lknytning l broen, og dessuten et mer avslappet forhold l de planlagte boligene i nord. Denne plasseringen gir også bedre plass l parkering vest for svømmehallen. BRANN Bygningen defineres i risikoklasse 5 (forsamlingslokale/idre shall) og har to tellende etasjer som lsier brannklasse 2. Bygningen skal u ormes og lre elegges for rask og sikker rømning og det er vist fire rømningsveier fra 2. etg. l det fri (se diagram). Bæreverk forutse es u ørt med brannmotstand R 60. Bæreevne og stabilitet ved brann vil ivaretas ved dimensjonering av limtreelementer i tak og vegg, samt bærende betong- og murverkskonstruksjoner. Det kan bli aktuelt å vurdere egne ltak for stålkonstruksjoner, bl.a. i bassenggulv..
TERAPI
BASSENG
ÅPENT NED 2 ETG.
TEKN.
VESTIBYLE 1 ETG.
Det er ta hensyn l spredning av brann og røyk. Avstand l planlagt boligbebyggelse i nord er 14m. Svømmehall med lhørende arealer (ves byle, garderobe og kafé) prosjekteres som en branncelle. Teknisk rom og areal for fysioterapi skilles ut som egne brannceller EI 60. De forslå e overflater og kledninger har lfredss llende brannegenskaper mht. antennelse, brann- og røykspredning. Det er sannsynligvis ikke behov for at svømmehallen sprinkles dersom bygget utstyres med nødvendig slokkeutstyr, brannslange og alarmanlegg. Gangveier og kjøreareal ivaretar lgang for rednings- og slokkemannskap rundt hele bygningen. VVS-ANLEGG Det er lagt l re e for at alle tekniske anlegg prosjekteres for mest mulig effek v utny else av energien. SANITÆRANLEGG Sanitæranlegg er planlagt e er normal god standard (- dusjanlegget u øres med ltak mot legionella.)
Sni A-A målestokk 1:200/1:400
VARMEANLEGG Det er lagt l grunn et varmeanlegg med vannbåren varme basert på ernvarmeanlegg og det er sa av rom for vekslere og fordelingsstokk. Det er tenkt gulvvarme i garderober og andre tørrsoner, mens svømmehall og dusjanlegg oppvarmes av lu en i svømmehallen. VENTILASJONSANLEGG For svømmehall og dusjanlegg skal det være et avfukteraggregat som er spesialbygget for badeanlegg. For resten av bygget skal det været ven lasjonsaggregat med kammergjenvinner. De e bør velges på grunn av svært høy virkningsgrad. Inntaks- og avkastrister tenkes på nordfasaden, over hodehøyde for forbipasserende. RENSEANLEGG Renseanlegget baseres på desinfisering med klor produsert på stedet fra tørrklor og nøytralisert med CO2. De e vil gjøre at vannet i bassengene blir så lite aggressivt som mulig. Filtrering foretas med sandfiltre og vannet skal passere gjennom et UV-aggregat. De e spalter kloraminer - det som skaper klorlukt i svømmehaller. Vannet som ernes iht. forskri ene (30 liter pr døgn pr badegjest) ledes l en egen tank, og brukes på ny ved renspyling av sandfiltrene.
Situasjonssni målestokk 1:500/1:1000
LØFTET
TRYKKUTJEVNING
( )
PUMPE OG SANDFILTER
( )
EVT. EGEN RENSEANLEGG FOR KALDKULP RENSEANLEGG BOBLEBAD
AVTREKK
TILLUFT
PUMPE SANDFILTER
BYGNINGSFYSIKK OG TEKNISKE LØSNINGER I badeanlegget skal det være sommer hele året og tropisk inneklima med temperaturer på 30 °C og høyere. Av økonomiske og komfortmessige hensyn skal det også vare høy rela v fuk ghet (45 – 60 %). I et norsk klima gir de e ekstreme klimaforskjeller over bygningens y erflater, klimaskallet, og i stor grad også mellom ulike klimasoner inne i bygningen.
Lu sirkulasjon
Plan 1. etasje, inngang, ves byle, teknisk rom 1:200/ 1/400
Innelu en i badeanlegget vil normalt kondensere ved ca + 20 °C, og for å hindre omfa ende kondensskader må klimaskallet være "te som en ballong". Store temperaturforskjeller mellom ute og inne vil gi en stor "skorsteinseffekt" med høyt lu overtrykk øverst i hallen. De e bør kompenseres med et lu behandlingsanlegg med et visst undertrykk. Svømmehallen skal ha et lekkasjetall på maks 0,3-0,4 per me ved prøvetrykk på 50 Pa. KLIMASKALLET Y ervegger og tak må ha stor egente het for at ikke et tynt lu - og dampsperresjikt alene skal motstå de store lu - og damptrykkforskjellene, særlig oppunder takflatene. En slik egente het oppnås ved bruk av de foreslå e limtre-/massivtre-skiver, montert med te e fuger. Glassfasader vil også ha god egente het ved rik g u ørelse av fugekryss og pakninger. Y ervegger, vinduer og tak bør isoleres bedre enn minstekravene i teknisk forskri fordi innetemperaturen og varmetapet er mye høyere. Varmeisolasjonen er gjennomgående plassert på utsiden av bærekonstruksjonene slik at disse får et stabilt inneklima og for at gjennomføringer kan elimineres. Før isolasjonen plasseres må y ervegger og tak kles inn med en kon nuerlig dampsperre av asfalt takbelegg eller tykk helsveiset folie for å etablere den nødvendige "ballonghuden" rundt bygningen. De store takflatene isoleres med ubrennbar trykkfast isolasjon av steinull og/eller skumglass, og det legges en solid membran over hele flaten. En membran av f. eks tolags asfalt takbelegg vil i seg selv være en bestandig værhud. Det er imidler d ikke tvil om at den nye svømmehallen vil få en større og "gildere" lstedeværelse i sentrum ved bruk av et mer u rykksfullt og robust tekking, som f.eks. falsede sinkplater. En slik tekking kan legges på underliggende folietekking og forankres l underlag av skumglassisolasjon og videre ned i konstruksjonen.
Plan 2. hovedetasje, Svømmehall 1:200/ 1/400
En lsvarende konstruksjon som i taket kan også beny es på øvre del av fasadene. Konstruksjonen u øres kompakt damp- og lu te utenpå massivtreskivene, og gir et bestandig klimaskall og værhud. STEAMBADSTU
VELVÆRE/ TERAPIBASSENG
KALDKULP BOBLEBAD VANNSKLIE
PLASKEBASSENG STUPESONE 1+3M TØRRBADSTU SVØMMEBANER
OPPLÆRING (HEV-SENK BUNN)
Betongveggene i underetasjen forsynes med utenpåliggende varmeisolasjon og vindsperre, og en utlektet solid kledning med gode klimaegenskaper. Det kan også beny es en kompakt konstruksjon som for de høytliggende y erveggene. Y erveggene i de tekniske rommene kan isoleres med ca 10cm isolasjon for å gi en god kondenssikring. Her er det varmeoverskudd, og isoleringen kan derfor reduseres i forhold l de fullt oppvarmede lokalene. VINDUER OG GLASSFASADER Av hensyn l energi- og effektbruk, kondensrisiko og blending/ overopphe ng sommers d bør også glassarealene i badeanlegg være moderate. Selv moderne glassfasader med lavemisjonsruter, gassfylling og isolerende kantlister vil få kondens ved lave utetemperaturer og utstråling mot himmelen. Det er derfor ikke brukt overlys eller store høytsi ende glassarealer i den varme klimasonen. Lysåpningene bestrykes med oppvarmet tørr lu langs hele svømmehallens periferi (se diagram). De e er en utmerket metode for å lføre lu l en badehall, og man må sikre at lu en fordeles meget godt i bredde og høyde, slik at det ikke opptrer lommer med s llestående lu Overlys, glasstak og dype horisontalsprosser bør unngås i badeanlegg fordi de gir kondens og krever komplisert lu lførsel for bestrykning av varmlu .
Vannak viteter
AKUSTIKK Akus sk behandling i bassengarealet er meget vik g, og lydabsorbenter må plasseres fri fra innvendige overflater på y ervegger og tak slik at
LØFTET
de ikke bidrar l uønsket varmeisolering. Slik varmeisolering vil senke overflatetemperaturen på innerflatene slik at de kan nå duggpunktet for innelu en og avgi kondens. Allerede ved 80 % RF kan det utvikles mugg. Innelu må derfor fri kunne sirkulere rundt absorbentene. Det er tenkt lydabsorbenter med høy virkningsgrad (tykkelse 1015cm) montert som ”fyllinger” i konstruksjonssjiktet i svømmehallens langvegger. I terapi-/velværeavdeling (s llesone) er tverrveggene både mot nord og syd tenkt som lydabsorberende flater. GULV, MEMBRANER OG FUGER I SVØMMEHALLEN Gulvet i svømmehallen er planlagt u ørt av rus ri stål på lvarende måte som bassengene. Detalju orming av de e vil bli u ørt i samarbeid med leverandøren. Dusjer og andre våtrom er planlagt med keramiske fliser og underliggende vannfast membran. Deler av arealene bør ha epoxyfuger pga. strenge krav l renhold og hygiene. KORROSJONSSIKRING Korrosjon er et problem i mange nye badeanlegg. De e skyldes en kombinasjon av klorbruk, mye sprut, høye temperaturer, omlu skjøring av ven lasjon og underspesifiserte materialer. Redusert ferskvannsspyling kan også være en årsak. De e har bidra l at moderne badeanlegg må prosjekteres og u øres i henhold l korrosivitetskategori C5 (NS-EN 12944) for selve bassengarealene. Tilstøtende lokaler som er atskilt fra klorholdig atmosfære kan u øres med noe lavere korrosivitetskategori. ”Syrefast stål” kan være et problem fordi det har mindre bestandighet mot spalte- og spenningskorrosjon i klorholdig atmosfære. Man må vurdere om noe av det syrefaste stålet bør ersta es av varmforsinket og pulverlakkert stål i utsa e områder. Stålkvalitet i bassengene, stupetårn, sklier, gulv etc. vil bli utredet i prosjekteringsfasen i samarbeid med leverandør.
Fasade øst 1:200
FLEKSIBILITET OG ØKONOMI Det er vik g at svømmehallen har en nødvendig fleksibilitet på flere nivåer: Både mht. plassering, utstrekning, konstruksjonsprinsipp, materialbruk osv. må prosjektet kunne justeres uten at hovedidé og karakter blir svekket. Mest interessant i første omgang er kanskje den fleksibiliteten som finnes i forhold l kostnadsvurderinger og evt. behov for kostnadsreduksjoner. Det er her vist to mulige hovedprinsipper (se diagram). ”Arealreduksjon 1” innebærer en utse else av terapiavdelingen i to etasjer og kan evt. gjøres som et andre byggetrinn. ”Arealreduksjon 2” er et spare ltak som primært kan gjennomføres i planleggingsfasen. På diagrammet l venstre er det vist hvordan man kan redusere kostnadene i prosjektet og hvilke konsekvenser de e vil gi. Fullversjonen som er vist som hovedutkast sikrer alle kvaliteter og funksjoner som er lagt l grunn i konkurranseprogrammet. Det er imidler d ikke l på komme bort fra at de e er en op mis sk målse ng, og at relevante referanseprosjekter i de siste år peker mot en noe høyere kostnadsramme.
MULIG AREALREDUKSJON 1 EVT. BYGGETRINN 2 NOK 15 MILL 390 M² (1+2 ETG.)
MULIG AREALREDUKSION 2 NOK 20 MILL 540 M² (1+2 ETG.)
Ved siden av rene arealreduskjoner kan man vurdere andre spare ltak, som utvikling av nye løsninger og bruk av enklere og rimeligere materialer. Det er vik g å erkjenne at slike løsninger ikke nødvendigvis innebærer en reduksjon av svømmehallens kvalitet som helhet, men at det like mye handler om å være åpen for utradisjonelle løsninger. En slik prosess vil være en naturlig del av en videre prosjekteringsprosess. Flere av ltakene i svømmehallen kvalifiserer l ppemidler, noe som vil kunne være en avgjørende post i et ellers stramt budsje (se diagram). Det er lagt l re e for at hovedbassenget kan brukes l opplæringsbasseng (90cm) ved et heve/senke-gulv i den grunneste delen av bassenget. Det vil også kunne gis ppemidler for treningsog stupebasseng. Totalt må man kunne regne med en stø e på ca 13 mill..
KJERNEFUNKSJONER NOK 70 MILL 1700 M² (1+2 ETG.)
Fasade vest 1:200
TIPPEMIDLER OPPLERINGSFUNKSJON TRENINGSBASSENG 25X12,5 STUP 1+3 CA 13 MILL
LØFTET