over_bekken_etter_vann

OVER BEKKEN ETTER VANN svømmehall i Kvinesdal

1

c+ 1

5,2 6,55

c+ 2

8,55

1,2

5,0 9,0 8,5

SER RAS TER

API-

ER IOT

FYS LIG MU ITUTT T INS

6,5

6,0

7,,55

7,5

PAR

KER

ING

BRO

HOD

E

8,2 9,0

8,5 9,2

9,2

c+ 1

IN DAK BAL

9,0

8,5 9,2 8,2

TRA

SITUASJONSPLAN 1:500

PPE

ANL

EGG

MO

T TO

RG

STEDET Vest for Lista blir sørlandet til vestland, og Fedafjorden hogger seg dramatisk inn i landet fra den åpne, barske Nordsjøen. Innenfor overtar dalføret, karakteristisk med en flat dalbunn omgitt av steile bergvegger. Der Kvina møter sideelva Litlåna, ligger kommunesenteret Liknes lunt og vakkert til på en landtunge mellom de to elveløpene. Kvina slynger seg videre rolig over flatene ut mot fjorden.

Liknes er et fortettet sentrum, med karakteristisk 1930-tallsbebyggelse. En ny gangbro, Nesbrua, forbinder sentrum med vestsiden av elva. Svømmehallen vil bli en sentral bygning - en generator for liv og aktivitet - i det nye vekstområdet, og være første utbygging av det som sammen med utvandrermuseum og aktivitetspark vil danne et opplevelses- og aktivitetsområde sentralt i Kvinesdal.

Tomta ligger noe opp fra elva, og er forholdsvis flat med et svakt fall mot nord. Tomtas fremste karakteristiska er elveløpet, fallet ned mot elva og nærheten til det nye torvet for enden av gangbroa. Tomta ligger med godt overblikk over elva, sentrum og åsene bakenfor.

OVER BEKKEN ETTER VANN svømmehall i Kvinesdal

OPPGAVEN Kvinesdal kommune ønsker å være den foretrukne bo-kommunen i regionen, og fører en aktiv politikk for befolkningsvekst. Den nye svømmehallen inngår i kommunens strategiske satsing på attraktiviteter som fremmer bolyst. Kommunen ønsker seg en svømmehall som gir et løft til sentrumsbildet, som bidrar til en aktivisering av det nye torvet ved Nesbrua og som er inkluderende for alle brukergrupper. Programmet omfatter eget stupbasseng i tillegg til hovedbassenget, og velferdsavdeling med mulig tilknytning til et framtidig fysioterapisenter.

KONSEPTET Svømmehallen er gitt en enkel og lettfattelig form som gir bygget tyngde og tydelighet i forhold til omgivelsene. En rektangulær plan danner et enkelt volum som er supplert med to oppstikkende volumer for henholdsvis stupeområde og klatresone.

Den entydige formen gir bygget en tydelig identitet i bygdesenteret, og reflekterer en rasjonell planløsning som et mer irregulært konstruktivt system og fasadeuttrykk spiller opp mot.

For planløsningen er det en essensiell forutsetning å legge til rette for god visuell kontakt mellom svømmehallens interiør og omgivelsene, både fra svømmehallen over elva mot sentrum, og fra svømmehallen via kaféen mot torvet - og vice versa.

Fra velværesonen er det fin sikt oppstrøms langs elva mot den karakteristiske, furubekledde Engleåsen og det bakenforliggende landskapet av åser og dalføre.

SITUASJONEN Vi har valgt å legge svømmehallen med hovedplanet på kote 9,2. Høydeforskjellen er ikke større enn at det er god visuell kontakt mellom torvet og svømmehallens interiør, samtidig som det oppnås en viss skjerming. Høydeforskjellen fanges opp av trapp og rampe som etablerer en overgang - en bevegelse - mot inngangen.Ved å legge svømmehallen på dette nivået vil bygget mot nord ligge på nivå med Gullestadveien.

Adkomsten er utformet som en bred trapp med en diagonalt gjennomskjærende adkomstrampe. Trappa vil være et godt sted å sitte i sola og tjener som publikumstribune ved arrangementer på torvet. Kaféens uteareal ligger som en terrasse på toppen

2

ALTERNATIV M/INTEGRERT STUPEBASSENG, 1:500

PLAN 1 1:200

PLAN U 1:500 LAGER

BOBLEBAD

KALDKULP

TERAPIBASSENG

ATRIUM

VARMKULP

DAMPBADSTU HCWC GARD/DUSJ

EVT. FRAMTIDIG FYSIOTERAPI

FLEXI/HC-GARDEROBE 8 PL.

HCWC / DUSJ

STUPBASSENG 4

3

2

1

GARDEROBE MENN 76 PL.

6,,55 6,5

SKITTEN SONE

BADSTU TØRR

4

3

2

1

1.ETG

SKITTEN SONE

ALTERNATIV M/VELVÆREAVD. I 2. ETG, 1:500

GARDEROBE KVINNER 76 PL.

FLEXI/HC-GARDEROBE 10 PL.

HCWC / DUSJ

PERSONALGARDEROBE

KAFÉ/ BILLETTSALG

KAFÉ

LAGER

PLASKEBASSENG

KLATREVEGG

2.ETG

av trappa, med godt overblikk over torvet.

Mot elva terrasseres terrenget i et spill av nivåer, med flater som innbyr til ulik bruk: sitteplasser, solterrasser, lekeplasser. Parkering er lagt langs byggets vestfasade mot Gullestadveien.

PLANLØSNINGEN Hovedgrep Badeanlegget er disponert med utgangspunkt i siktlinjer og lysinnfall. Hovedbasseng og stupbasseng er lagt i sonen ut mot elva, med god visuell kontakt fra basseng og tribuneanlegg mot elva og bygdesenteret på den andre siden. På langs av bygget er det gjennomsyn fra torvet, via kaféen og svømmehallen til velværesonen.

Barnebassenget er lagt i det sør-østre hjørnet, og annonserer aktivitetene i svømmehallen mot torvet og trafikken over gangbrua.Velværeavdelingen er lagt i den roligere sonen langs nordfasaden; fra spa-sonen i det nord-østre hjørnet er det fine siktlinjer oppover elva og dalføret.

Garderobeanlegget ligger som en rygg langs vestfasaden. Plandisponeringen gir en

OVER BEKKEN ETTER VANN svømmehall i Kvinesdal

TERAPIBASSENG

klar inndeling i tørr og våt sone, med et tydelig og håndterbart grensesnitt både med hensyn til logistikk, ventilasjonssoner og bygningsfysiske skiller.

Inngang/garderober Klatrerommet er byggets inngangshall, aktivitetene i klatreveggen oppleves av forbipasserende og besøkende. Kaféen ligger langs sørfasaden, med store åpningsfelt til overdekket utseservering i solveggen mot torvet. Den innerste delen av kaféen kan deles av og f.eks benyttes som møterom. Kaféen har glassvegger mot svømmehallen, der det er kaféservering i våt sone. All betjening av billett- og kafésalg skjer fra én posisjon, fra denne er det også visuell god kontakt med så vel svømmehallen som klatrehallen.

Garderobeanlegget er gitt en fleksibel utforming: i tillegg til de to hovedgarderobene er det to mindre garderober som tilfredsstiller krav til HC-garderober og som også tjener som garderobe for familier og mindre grupper. Dette gir fleksibilitet til størrelse på grupper og med hensyn til kjønnsmessig fordeling. Trafikk til/fra garderobene er skilt mellom tørr og våt sone. Badstuen er lagt sentralt mellom dusjrommene, slik

at det åpner for fleksibilitet i bruk.

For velværesonen er det egen HC-garderobe. I tillegg kan den ene av fleksi/HCgarderobene også tjene som garderobe for denne funksjonen.

Publikum til konkurranser når tribuneanlegget fra begge sider, uten å krysse våt trafikk. Det er avsatt garderobeareal for publikum i gangsonen langs garderobene, som for øvrig rommer ventebenker og plasser for hårføning og sminke.

En toalettkjerne i inngangssonen betjener besøkende til kaféen og publikum til svømmehallen. Toalettkjernen nås også utenfra via egen inngang, og tjener som toalett for brukere av torvet og fritidsparken.Ved avstengning med skyvedører kan adkomsten sikres slik at toalettene kan brukes utenom anleggets stengetid, og slik at kafégjestene kan benytte toalettet uten å måtte gå inn i betalsonen.

Personalgarderoben er, som publikumsgarderobene, lagt med tilkomst fra både tørr og våt sone.

3

Svømmehallen Hovedbassenget er lagt parallelt med elva. Stupbassenget, med sikkerhetssoner i henhold til anvisninger fra Norsk Svømmeforbund, er lagt for enden av hovedbassenget, med god oversikt fra tribunen.

Hovedvekten av aktiviteten i hallen vil ikke være knyttet til konkurranser, tribunen er derfor gitt en utforming som legger til rette for flere bruksmåter: hvile, uformelle treff, undervisning av større eller mindre grupper, et sted å legge fra seg utstyr - og som tribune for ca 180 publikummere ved arrangementer.

Barnebassenget er lagt i en egen, rolig sone i umiddelbar nærhet til kaféens våtsone der (beste-) foreldre kan slå seg ned med en kaffekopp mens de iakttar podens bekymringsløse lek. Rutsjebanene representerer aktiviteter av mer støyende karakter og er derfor lagt i motsatt ende av hovedbassenget, med trappeadkomst felles med stupeanlegget.

BOBLEBAD

langs nordfasaden, og åpnes/lukkes mot svømmehallens øvrige areal med skyve- og pivothengslede glassfelt.

Velværesonen består av varmtvannsbasseng og boblebad, kaldkulp og dampbadstue som omkranser et atrium - en “japansk hage” under åpen himmel; et rolig, kontemplativt uteareal, i kontrast til de øvrige uterommene rundt bygget. Atriet skiller de to aktvitetene, og åpner for større fleksibilitet ved bruk. Boblebad og kaldkulp er lagt i byggets nord-østre hjørnet, med fin utsikt oppstrøms mot den karakteristiske Engleåsen.

KALDKULP

VARMKULP

ATRIUM

Velværesonen Velværesonen inngår som en del av det samlede opplevelsestilbudet i svømmehallen, men skal også kunne skilles av ved behov. Den er derfor lagt som en egen, rolig sone

Tekniske rom Teknisk rom for tørr sone er lagt som en innskutt teknisk etasje over garderobeanlegget. Tekniske rom for våt sone - ventilasjonsanlegg, utjevningsbasseng og renseanlegg - er lagt i underetasje, med adkomst via nedre nivå i klatrehallen. Inntransport av utstyr skjer ved hjelp av løpekatt montert i klatrehallen.

DAMPBADSTU

UTVIDELSE Et eventuell framtidig fysioterapiinstitutt skal knyttes til velværeavdelingen, og fores-

lås lagt langs byggets vestfasade, alternativt som en 2. etasje over garderobesonen, med egen inngang.

REGULERINGSPLANEN Programmets ambisjoner og krav utfordrer reguleringsplanens strenge avgrensning.

Eksempelvis representerer et eget stupbasseng med nødvendige sikkerhetssoner et betydelig areal. Sammenholdt med at krav om oversiktlighet og universell utforming tilsier hovedfunksjonene lagt på ett plan, gir dette et samlet gulvareal som vanskelig - på en god måte - lar seg passe inn innenfor reguleringsplanens formålslinje. Med utgangspunkt i arkitektkonkurransen bør kommunen revurdere reguleringsplanen med hensyn til formålsgrenser samt plassering og utforming av boligbebyggelsen nord for tomta.

Alternativt kan det vurderes å integrere stupfunksjonen i hovedbassenget, og en utvidelse av hovedbassenget med én bane slik at to baner kan benyttes i full lengde mens stupsonen er i bruk. Dette gir en reduksjon i byggets areal og lengde, som lar seg innpasse innenfor delområdegrensene uten vesentlige endringer av reguleringsplanen.

c+21,2 SNITT AA, 1:200

c15,2

c+9,2

c+19,2 c15,2

c+9,2 SNITT BB, 1:200

SNITT DD, 1:200

OVER BEKKEN ETTER VANN svømmehall i Kvinesdal

c+21,2

c+21,2

c15,2

c15,2

c+9,2 9,2

c+9,2

SNITT CC, 1:200

4

Det kan også vurderes å legge velværeavdelingen i sonen over garderobeanlegget, der romhøyden over garderobene utnyttes til bassenger i tillegg til teknisk areal.Ved denne løsningen beholdes stupbassenget adskilt fra hovedbassenget.

UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming inngår som et grunnleggende integrert premiss i konsept og planløsning av svømmehallen. Alle funksjoner er lagt på ett plan, med en lettfattelig orientering. Adkomstrampen fra torvet er lagt med fall 1:20.

BYGNINGSFYSIKK Svømmehaller har et svært krevende klima både med hensyn til temperatur og fuktforhold. Dette gir særskilte utfordringer og krav om bygningsmessige løsninger som avviker fra “vanlige” bygninger. Konkurranseforslaget fokuserer generelt på bruk av utprøvde robuste løsninger som vi vet fungerer i svømmehaller. Bærekonstruksjoner for tak og akustisk kledning på vegg og i himling utføres i treverk, med løsninger som er forenlig med belastningen fra svømmehallsklima.

Klimaskallet utformes slik at dampsperresjikt, isolasjon, kledning og tekking i sin helhet plasseres utenfor hovedbæresystemet.Yttervegger utføres i plasstøpt betong som isoleres utvendig, taket utformes som et kompakt isolert tak med basis i korrugerte stålplater som hviler på et bæresystem av limtre. Konstruksjonsvalgene gjør det enkelt å trekke en robust dampsperre ubrutt på varm side av klimaskallet.

Klimaskillende konstruksjoner og vegger i garderober, dusjer og badstuer utføres i murte konstruksjoner som flislegges.

Svømmehallen vil bli oppdelt i tørr og våt sone som skilles fysisk med tette vegger og dører.Våtsonen omfatter hovedrommet med bassenger samt velværeavdelingen.

Tørr sone omfatter garderober og inngangssone med kafé og klatrerom.Våtsonen innreguleres til undertrykk i driftssituasjonen for å unngå spredning av varm fuktig luft ut i klimaskallet samt til tørr sone.

På grunnlag av soneinndelingen vil det bli definert egnede miljøklasser som gir relevante krav til korrosjonsmotstand.

For å sikre gode energimessige forhold vil svømmehallen ha et godt isolert klimaskall med begrenset vindusareal og vinduer med 3-lags glass.Vinduer vil generelt

FASADE SØRØST 1:200

ha bestrykning med ventilasjonsluft for å unngå kondensproblemer. Det er aktuelt å legge til grunn U-verdier for bygningskomponenter som ligger på nivå med lavenergieller passivhuskrav.

TEKNISKE ANLEGG Bygget er fordelt på to ventilasjonssystemer, henholdsvis for tørr og våt sone. Tekniske anlegg for tørr sone er plassert i mellometasje over garderobeanlegget. Tekniske anlegg for våt sone er plassert i underetasje, og omfatter ventilasjonsaggregat, renseanlegg med sandfiltersystemer og utjevningsbassenger for hvert av svømmebassengene, samt spylebasseng. Overskuddsvarme benyttes til forvarming av bassenger.

Luftfordeling for våt sone skjer via kanaler langs yttervegg i underetasje, tillufta bestryker glassfeltene i fasade. Sentralt avtrekk legges øverst i oppbygget over stupeanlegget, og føres tilbake til ventilasjonsrommet i underetasjen, til avfuktingsanlegg.

Luftinntak og -avkast skjer over tak.

KONSTRUKSJONER Hoveddekket utføres i plasstøpt betong, garderobesonen legges som gulv på grunn.

Ytterveggene utføres i plasstøpt betong. Betong er valgt for å oppnå en stabil konstruksjon som ikke påvirker fuktsperren, og legger til rette for dampsperre ubrutt på varm side av klimaskallet.

Taket bæres av primær- og sekundærdragere av limtre båret på betongsøyler; taket i korrugerte stålplater. Konstruksjoner under terreng utføres i vanntett betong, med nødvendig masse for å motvirke oppdrift ved 200-årsflom.

MATERIALER Det foreslås omfattende bruk av stedegne materialer. Som utvendig kledning foreslås luftet, ubehandlet treverk i osp og/eller furu kjerneved, som over tid antar en naturlig, fin gråfarge, i spill mot beslag i natureloksert aluminium. Interiørene tenkes som varme skogsinteriører; vegger og himlinger utføres med spilekledning som ivaretar akustisk demping, i osp eller tilsvarende. Gulv og vegger i våte arealer kles med keramisk flis, i tørre soner benyttes slipt betonggulv. Soner utføres med tregulv.

FASADE NORDVEST 1:200

FASADE NORDØST 1:200

FASADE SØRVEST 1:200

OVER BEKKEN ETTER VANN svømmehall i Kvinesdal

5

Utomhusanlegget ned mot gangstien langs elva utføres med betong i samspill med treverk og naturstein. For tredekker benyttes sukkerimpregnert trevirke som for eksempel lønn. Som vegetasjon velges en miks som gir variasjon i blomstring og farger; tregruppene sammensettes av løvtrær (bjørk, or) og bartre (furu).

MILJØ/ENERGI Kompakt bygningskropp med få sprang danner grunnlag for gode miljøløsninger, sammen med vektlegging av bruk av lavemitterende materialer. I så stor grad som mulig benyttes kortreiste materialer. Et godt isolert klimaskall med begrenset vindusareal og vinduer med 3-lags glass sikrer gode energimessige løsninger. Det legges til grunn U-verdier for bygningskomponenter som ligger på nivå med lavenergi- eller passivhuskrav. Geovarme bør vurderes for å dekke energibehovet.

KOSTNAD/UTBYGGINGSTAKT Kostnadsrammen synes trang i forhold til ambisjonene for svømmehallen. Forslaget legger til rette for en gradvis utbygging, tilpasset en finansiering over tid. Eksempelvis

OVER BEKKEN ETTER VANN svømmehall i Kvinesdal

legges det konstruksjons- og planløsningsmessig til rette for at velværesonen kan realiseres som et senere byggetrinn.

Ved at klatrevegg og boblebad/kaldvannskulp/dampbadstu er lagt til to av byggets hjørner, kan disse elementene realiseres i senere byggetrinn. Kostnadsmessig er det relevant å vurdere disse elementene sammen med tilhørende bygningsmasse. Kostnad for klatrerom med klatrevegg estimeres til ca kr 1.600.000,- ekskl mva. Kostnad for boblebad, kaldtvannskulp og dampbadstu inklusive tilhørende bygningsmasse estimeres til kr 4.000.000,- ekskl mva.

AREAL OG VOLUM

Plan 1 Plan U Total

m2

m3

1831 831 2662

11500 2987 14487

6